Endringer

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor ''Kristen Sørenssøn '' (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av ''Jon Olssøn'', antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også ''Torger Hanssøn'', som siden kom til [[Stålerød ]] og [[Haugberg ]] (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av ''Kristen Rollefssøn'', som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

''Jakob Hansen '' ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også [[Gusland ]] (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var ''Kristen Kristensen '' (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

''Kristen Torsen '' 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på [[Langebrekke]], deretter på [[Kolkinn ]] (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok [[Langebrekke ]] (s. d.) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen [[Bråvoll ]] (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på [[Kolkinn ]] (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på [[Kolkinn ]] (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården [[Kolkinn ]] (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til ''Elen Sørensdatter'', enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

''Kristen Gulbrandsen '' 1757—80. Kom hit fra Ø. [[Østre Hallenstvedt ]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

''Kristoffer Kristensen '' 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

''Rasmus Larsen '' 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til ''Bakke '' (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein ''Fredrik Kristian Heidemark '' 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til ''Ellef '' og ''Abraham Pederssønner Ådne''. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

''Halvor Paulsen '' 1798—1829.'' Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

''Jakob Andersen '' 1829—59.'' F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

 ''Anders Abrahamsen 1859—91.'' F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, fA. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til V. Hallenstvedt, bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til Ruelsrød, bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til Gjelstad, bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se Skarsholt, bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn Tolsrød''Abraham A. Tolsrød 1891—1921.'' F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, M. [[Mellom Holt ]] (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se [[Gravdal]], bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman [[Kjærås ]] (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se [[Bråvoll]], bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se Bråvoll, bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn ''Anton Hynne '' 1921—55.'' F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se [[Nes]], bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

 ====Oppdatering 2016==== * '''Areal:''' I følge jordregisteret hadde eiendommen i 2009 et totalareal på 352,9 mål, herav 70,7 mål jord, 267,5 mål skog og 11,8 annet areal. 

''Jan Erik Gran'' 2002—2015.Jan Erik Gran , f. 1954 , har bygd hus her. ''Kine Elise Gran'' og ''Fredrik Andre Soltvedt'' 2015-.

''Asgaut Pedersen '' 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra Ø. [[Østre Hallenstvedt ]] (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken ''Tonette Åsmundsdatter'', og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn ''Johan Jakobsen V. '' [[Vestre Hallenstvedt ]] (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken ''Karen Andrea Jakobsdatter '' i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn Edvard Johansen V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til Anton Hynne, eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til ''Kristoffer Kristensen Torp''; personalia, se [[Torp]], bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

''Abraham Jensen'' 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til lærer Ole Bråvoll 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet. Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. [[Torp]], bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se [[Torp]], bnr. 2).

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til ''Hilda Marie Solum'', f. 1877, sydame, d. 1966. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame [[Bertha Solum]], f. 1908; ug.  Hilda Solum.

Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til Edvard H. Torp, eieren av [[Torp]], bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til Henrik Stålerød (personalia, se Ø. [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. ''Gustav KjarasKjærås'', i. 1888, g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke). Hun er nå disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

''Hans Dalen'' 1832—81. F. 1904 i Dalen (Trolldalen), d. 1981, hvalf. og skomaker på [[Bråvoll]], se bnr.5, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944, ekteskapet siden oppløst; bosatt Tønsberg.

''Anne Marit Fjeld'' , f.1974 på Nøtterøy,- barnehageassistent og ''Knut Øystein Løberg'', f. 1973 på Nøtterøy , 1997—2009. 2 barn: 1. Snorre, f. 2000 og 2. Andrine, f. 2003. Ekteskapet oppløst, Anne-Marit solgte andelen sin til tidligere ektemann

Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av ''Anton Hynne''. Eies fra 1955 av sønn ''Bjarne Hynne''.

Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av ''Andebu kommune''.

Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av ''Ole Bråvoll'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til ''Anton Hynne''. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn ''Bjarne Hynne''.

Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Agnes Beckmann''. Senere eiere:

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til ''Bergljot Bøen''. Senere eiere: ''Harald Håkonsen'', og etter hans død hustruen ''Hjørdis Håkonsen''. I 1961 skjøtet over til ''Anton Hynne''. Han hadde lager for butikken her.

Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til ''Alfhild Skaug'', enke etter Henrik Skaug (personalia, se [[Berg ]] i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: ''Kristian M. Larsen '' 1959—66, ''Gudrun Sandland '' 1966—71, ''Gunnar Brynjulf Hansen '' 1971—75, ''Alf Kr. Holm '' fra 1975.

Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 ''Lars Tolsrød '' (personalia, se bnr. 5).

Utskilt fra bnr. 10 i 1955 og overdratt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.

Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og overdratt til ''Jakob Holtan''. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

Utskilt fra bnr. 15 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Det ble utarbeidet reguleringsplan for et mindre boligområde her. Kommunen stod for opparbeidelsen av boligområdet og salg av tomter. Fra denne eiendom er det solgt 13 boligtomter. Areal i 2009: 10,4 mål.

"''Martin Gustav Horntvedt" '' 2014-. Personal se bnr. 6. 

Utskilt fra bnr. 30 og solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 33 Tolsrødfeltet.

''Irene Hansen '' og ''Torbjørn Bentzen '' 1988—. Irene og Torbjørn bygde hus her. Irene f. 1967, teknisk tegner. Hun er datter av Rigmor og Magnar Hansen begge f. 1942.