INNHOLD

GÅRDSREGISTER

En bygds kulturhistorie er, som vi har sett, så mangt: nedarvede truer og skikker, eventyr og sagn, rosemaling, gamle bygninger som vitner om tidligere tiders byggeskikk, arbeidslivet i gammel tid, og mye mere. I senere tid har vi fått et nytt og betydningsfullt innslag i kulturlivet i bygdene, foreningslivet, som også i Andebu har hatt og fortsatt har en rik blomstring. Foreninger og lag kan ha så mange slags formål, det kan være sammenslutninger for i første rekke å fremme en bestemt næringsvirksomhet og dyktiggjøre medlemmene i et bestemt yrke, slik som f. eks. landboforeningen (bondelagene), som for Andebus vedkommende er behandlet av Ragnar Berg i boken «Fra landboforening til bondelag». Men meget av lagsvirksomheten er viet kulturelle og sosiale oppgaver eller den alminnelige opplysningsvirksomhet. Det arbeide som nå i flere generasjoner er nedlagt på disse felter har vært av uvurderlig betydning for bygdas framvekst. Dette ikke bare på grunn av den innsikt og de kunnskaper det har skaffet medlemmene, men enda mere ved den spore til egen aktiv innsats og utvikling lagene har vært for den enkelte. Deltakelse i foreningslivet er også, særlig for ungdommen, en velegnet måte å bli kjent med hverandre på.

Plassen tillater oss ikke å behandle alle bygdas foreninger og lag. Misjonsforeningene, som vel er de eldste foreninger i Andebu, er allerede omtalt ovenfor i kapitlet «Trekk av det religiøse liv». Ellers må vi her nøye oss med å gi riss av virksomheten til noen av de viktigste lag.

 

Østre Andebu Avholdslag.

Bakgrunnen for avholdsbevegelsen, som både her og i andre land for alvor skjøt fart i slutten av forrige århundre, var den stigende alkoholisme utover i 1800-åra og de ulykker den brakte befolkningen, særlig de lavere lag, både i by og på land. Avholdsbevegelsen ble en virkelig folkebevegelse og en samfunnsmakt, som med sine høye etiske mål bidro sterkt til å heve det kulturelle nivå i våre byer og bygder. Også i Andebu ble det stiftet avdelinger både av Det norske Totalavholdsselskap (D. N. T.) og av I. O. G. T., som i lengere tid hadde betydelig tilslutning.

Østre Andebu Totalafholdsforening (senere Østre Andebu Avholdslag) ble stiftet 1. desember 1883 av K. K. Hinderli med 12 medlemmer. Medlemstallet økte raskt, og foreningen utfoldet i de følgende 40—50 år en rik virksomhet, båret av stor og ekte entusiasme.

Foreningens aktivitet, som hele tiden fulgte stort sett de samme hovedlinjer, besto vesentlig i medlemsmøter og fester, samt basarer til å skaffe penger i foreningens kasse. Om sommeren arrangertes undertiden også utflukter. Styret sendte regelmessig utsendinger til D. N. T.s fylkesmøter og landsmøter.

Medlemsmøter ble holdt 7—8 ganger i året. På disse møtene var det gjerne avholdsforedrag ved egne eller tilkalte krefter, opplesning (en meget benyttet oppleser var lenge R. Gundersen, senere Ludvig Gallis), kanskje en andakt, og salg av traktater om avholdssaken. Dessuten ble det foretatt eventuelle valg. Noen møter var kombinert med «brevkveld», dvs. det ble lest opp brev og kort fra medlemmer av andre avholdslag med opplysninger om deres virksomhet. På disse møtene var vanligvis 20—40 medlemmer til stede. Vi refererer et par møter fra protokollen:

«27. april 1890. Møde på Grans skole. Ca. 25 mødte. N. Møiland oplæste smaastykker af «Menneskevennen» [D.N.T.s organ. Red.] og fortalte litt om «Det første korstog». Et kort foredrag tilslut. Endel abonnenter paa «Menneskevennen» tegnedes.»

«21. juni 1890 var «demonstrationsdag», med deltagelse af saavel Østre og Vestre Andebus afholdsforeninger som af Kodals afholdsforening. Man togede fra Skjelland til Vetan, hvor Lorens Berg, Kodal, holdt foredrag. Paa grund af regn maatte man ta ind paa H. C. H. Kjæraas's laave. Der holdt lærer Ljosnæs foredrag. R. Gundersen underholdt med endel morsomme stubber. Tilslut talte formanden, K. Hotvedt, for Aarrestad, og der blev udbragt et leve for ham og et 3-dobbelt hurra. — Den nye fane som kom istand til den 21. juni, skal tilhøre Østre Andebu Afholdsforening.»

«28. mars 1915. Medlemsmøte paa Gulli skole. Møtet var avertert som brevkveld. Der kom 3 kort og 3 brever, hvorav et brev fra lærer Dyrhaug, Skoger, var særdeles indholdsrikt, morosamt og godt. De andre kort- og brevskrivere: E. Sveingar, «Samhold», Geilo; landssekretær Høgevold; M. A. Kjørvik, «Vaarvon», Rokke, Smaalenene; fylkesformand Hustad, Haalogaland og Sverre S. Amundsen, Tønsberg, skaffet oss varme og opmuntrende hilsener, som var til glæde for oss alle.

Ludvig Holt holdt et meget godt indledningsforedrag om «Luksus», hvorefter diskusionen gik særdeles kvikt og livlig en times tid. Dessuten var det oplæsning av Mathilde Kjæraas, kaffe og samtale.

Møtet var besøkt av 40 medlemmer. 1 nyt medlem indtegnedes.»

 

Fester holdtes 2—3 ganger i året, opprinnelig rundt hos styremedlemmene, senere på Solhaug ungdomslokale eller på Gulli skole. Deres formål var å drive propaganda for avholdssaken og vinne nye medlemmer. De var hele tiden meget godt besøkt, med fra ca. 100 til oppimot 200 deltakere; spesielt mange var det på juletrefestene. Til festene ble det lagt an på å skaffe særlig godt og vekslende program. Vi gir et par prøver fra protokollen:

«Søndag den 25. februar 1894 holdtes afholdsfest paa Gulli skole. Bogtrykker Andersen, Horten, holdt efter indbydelse festtalen. Han fremhævede at det sikreste middel mod drikken var totalafhold. Man havde ment at det ikke vilde gaa, men nu ser man at det gaar, thi vi har foreninger rundt hele landet.

Amtskolebestyrer Dybsjord holdt derefter en tale, der dreiede sig om de store opfindelser og fremskridt i vort aarhundrede. Sin tale knyttede han til den gamle græske myte om Prometheus, der stjal den himmelske ild.

Alt imellem gaves et sangnummer af amtsskolens elever, ledet af amtsskolelærer Syvertsen.

Beværtningen syntes nu at smage godt.

Derefter retted lærer Kr. Hvidsten nogle ord til børnene.

Efterat Dybsjord havde holdt andagt og bankkasserer O. Sørensen med nogle indtrængende ord takket de tilstedeværende (ca 180), skiltes man med følelsen af at have tilbragt en hyggelig aften.»

«Aar 1904 den 12. mars afholdtes fest paa Gulli skole. Endskjønt dette var lørdag, var der fremmødt over 100 mennesker. Festen aabnedes med, at man sang «Ja, vi elsker». Hr. K. M. Helgerød fra Horten holdt derpaa et indtrængende og varmt afholdsforedrag, der blev paahørt med interesse. Saa sang man «Norske mand i hus og hytte».

Efter beværtningen oplæste foredragsholderen en del morsomme stykker, der blev modtagne med stærkt bifald. I pausene blev der sunget enstemmige sange.

Lærer Grønmyhr oplæste et digt og knyttet en del bemærkninger hertil. Derefter havde Kr. Kolkinn ordet. Han fremholdt stærkt, at der burde være mere alvor over afholdsarbeidet i bygden. Tilslut talte dr. Frenning om afholdssagens store betydning, seet fra en læges standpunkt. Festen sluttedes med et par bemærkninger af formanden og afsyngelsen af «Gud signe vaart dyre fedreland.»

 

Etter århundreskiftet økte avholdslagets virksomhet. Dette var til dels begrunnet i at drikkfeldigheten fortsatt var stigende, men i sin alminnelighet stimulerte dessuten unionsoppløsningen til økt innsats på alle felter. På medlemsmøtet 3. desember 1905 minnet da også formannen, I. Grønmyhr, om årets begivenheter og oppfordret til alvorlig arbeide for landets framgang.

I styremøte 28. april 1907 ble det påpekt at det var sterk mistanke om at «ølvognene fra Tønsberg medførte alkoholholdig vare (bayersk øl)», og det ble foretatt henvendelse til lensmannen i saken.

I disse år var det også et visst samarbeid med avholdslaget i Vestre Andebu, og i 1912 hører vi at Østre Andebu Avholdslag og Losje «Vetan» (av I. O. G. T.) hadde felles utflukt og felles basar.

I 1909 ble det stiftet 2 barneavholdslag, «Vaarblomsten» (i Møyland krets) og «Tor Foleson» (i Gulli krets). De hadde i noen år stor tilslutning. I 1912 hadde således «Vaarblomsten» 32 medlemmer, og «Tor Foleson» 51 medlemmer. Barnebladet «Magne» ble utdelt blant barna. Men i 1919 hører vi at disse lagene ligger nede, «av mangel på ledere». «Vaarblomsten» var i gang igjen et par år på 1920-tallet.

Spørsmålet om å få gjennomført alkoholforbud i Norge ble tatt opp av foreningen i 1912, og særlig fra 1916 av var dette gjenstand for stor diskusjon. I årsberetningen for 1917 heter det: «Edruelighetsforholdene i bygden er nu meget bra. Hovedgrunden dertil er visstnok rusdrikforbudet [det midlertidige forbud, innført 1916 p. g. a. krigssituasjonen. Red.], et forbud, som vi ønsker maa bli stedsevarende.» Og da forbudsavstemningen i 1919 endte med stort flertall for tilhengerne av forbud, omtales dette i årsberetningen som «den største seier vor sak nogensinde har feiret».

Under og like etter første verdenskrig var det i det hele stor aktivitet i avholdslaget. Således fikk man i 1919 også en håndskreven avis, hvis første nummer hadde titelen «Namnlaus», men som etter en lengre avstemningsrunde fikk navnet «Kvikk». Avisen fortsatte å utkomme med flere numre hvert år sålenge laget besto.

Lagets virksomhet fortsatte i omtrent samme spor, og midt i 1920-åra hadde laget økende tilslutning. På en juletrefest i 1924, hvor sogneprest Riddervold talte, var det over 300 tilstede (derav 150 barn). «Magne» utdeltes hvert år i 20—40 ekspl. til skolebarna. Forbudets opphevelse i 1927 og andre faktorer bevirket imidlertid at det ble vanskeligere å arbeide for avholdssaken, medlemstallet gikk i midten av 1930-åra ned til under 50, og i styremøte 30. mars 1939 ble det vedtatt å nedlegge laget.

De foredrag og taler som ble holdt i avholdslaget, hadde selvsagt i første rekke tilknytning til avholdssaken, men det var også foredrag av alment opplysende karakter, således om norske diktere, om viktige samtidige begivenheter i den store verden, reiseskildringer osv. Således holdtes i 1916, foruten avholdstaler av L. Garnaas, I. Grønmyhr, Kr. Laug og John Ytterbø, følgende foredrag:

 

«Om Henrik Ibsen» av Hans Kjærås.

«Om skyttersaken» av Ludvig Gallis.

«Om Trøndelagen» av Hj. Trolldalen.

«Før og nu» av I. Grønmyhr.

«Barmhjertige samaritaner» av K. Løndal.

«Er krig en naturnødvendighet?» av Hans Kjærås.

«Om husflid» av I. Grønmyhr.

«Om tobak» av Edv. O. Hotvedt.

 

I mars 1922 begynte formannen, Hj. Trolldalen, på medlemsmøtene opplesning av scener av «Peer Gynt» og fortsatte med dette i de følgende møter.

Medlemstallet steg, som alt nevnt, raskt etter stiftelsen og var i 1891 nådd opp i 189, visstnok det høyeste medlemstall laget noengang hadde. Også i de følgende år holdt det seg over 100; i 1904 hadde laget således 118 medlemmer. Deretter var det en viss nedgang, og tallet lå i endel år mellom 70 og 80. Fra 1915 og utover var det igjen stigning, fra 103 i 1915 til 120 i 1917 og noe mindre igjen først på 1920-tallet. I 1925 hadde laget enda 105 medlemmer, men fra 1928 finner vi en nedgang til nesten det halve, og i 1934 var tallet 47.

Det er interessant at tallet på kvinnelige medlemmer hele tiden var betydelig større enn antallet mannlige. I 1903 var det således 61 kvinner og 35 menn, i 1910 50 kvinner og 24 menn, i 1916 74 kvinner og 37 menn, og i 1919 76 kvinner og 26 menn.

 

Foreningens formenn gjennom årene:

O. Sørensen 1883, 84, 85, 86, 87, 88,		Kr. Gjermundrød 1900, 01.
89, 94, 97, 98		Kr. Gallis 1904.
(han ba seg så strøket som medlem, «da et par af bestyrelsen tillige var medlemmer af styreti skytterlaget»).		I. Grønmyhr 1905, 06, 10, 11, 12, 13,14, 18.
N. Møiland 1890, 91, 92.		Sigv. Haugan 1907.
H. C. H. Kjæraas 1893, 99, 1903.		Hj. Trolldalen 1915, 16, 17, 19, 20,21, 22, 23, 24, 25.
K. Hvidsten 1895.		Ludvig Gallis 1926, 27, 28, 29, 30, 31,32, 33, 34, 35, 36, 37, 38, 39 (1.kv.).
K. Hotvedt, Aasgaard 1896, 1902, 08, 09.

 

Losje «Vetan».

Andebu har også hatt en avdeling av I. O. G. T., Losje «Vetan». Losjene har samme formål som D. N. T.-lagene, men har en annen organisasjonsform, med et ganske omfattende ritual. Losje «Vetan» ble stiftet 7. mars 1912, med Abr. A. Tolsrød som den drivende kraft. Losjens virksomhet nådde høydepunktet i 1917, da den hadde 60—70 medlemmer. Også her var de kvinnelige medlemmer i flertall. Det var til tider ganske mye samarbeid mellom losjen og avholdslaget, således hadde de flere ganger felles arrangementer og utflukter. En del medlemmer var samtidig medlemmer også i den annen forening; Ludvig Gallis var f. eks. storfullmektig i «Vetan», samtidig som han var formann i avholdslaget. Meget virksom i losjen var i senere år Anton Hynne. Det ble etter hvert vanskeligere å drive også for Losje «Vetan», medlemstallet kom ned i under 20, og i 1941 ble det besluttet å nedlegge losjen.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Andebu Ungdomslag.

Den nasjonale reisning i slutten av forrige århundre og de nye tanker i samfunnsdebatten som da gjorde seg gjeldende, var det som skapte grobunnen for den frilyndte ungdomsbevegelsen. Tanken om ungdomslag slo også rot i vår bygd. I 1894 var en flokk ungdom i vestre Andebu kalt sammen for å drøfte mulighetene for å stifte en ungdomsforening. De ble enige om å opprette en slik forening, og protokollen for møtet hadde følgende innledning: «Søndagen den 25. februar 1894 kom man sammen paa Tolsrød hos Ole Braavold for at gjøre moro og samtale om at danne en ungdomsforening af baade totalister og ikke-totalister i vestre Andebu. Der var ca. 30 personer tilstede.»

Foreningens navn ble «Vestre Andebu Ungdomsforening». Formålsparagrafen lød slik: «Vestre Andebu Ungdomsforenings formaal er: Ved foredrag, disskussion, læsning og oplæsning at vække høiere interesser, og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.»

Den første formann ble lærer Ole Bråvoll, med Nils C. Jacobsen som nestformann. Foreningen ble drevet et par år, men måtte så p. g. a. forskjellige vanskeligheter nedlegges. Imidlertid var det et sterkt ønske om å fortsette virksomheten etter samme retningslinjer, og den 28. mars 1897 ble det innkalt til møte hos Anders J. Bråvold for å prøve igjen å få i stand et ungdomslag. Abr. A. Tolsrød redegjorde for planene, foreningen ble stiftet og fikk navnet «Andebu Liberale Ungdomsforening». Der tegnet seg ved starten 49 medlemmer. Formålsparagrafen inneholdt nå også et punkt om at foreningen skulle «vække interessen for Norges fulde frihed og selvstændighed efter vor grundlovs bestemmelser og en tidsmæssig udvikling af de indre forhold», altså en klar understrekning av de nasjonale og sosiale siktemål. I paragraf 2 het det: «Ved sammenkomstene maa berusende drikke og berusede personer ikke være tilstede, ligeledes maa spil om penge eller penges værdi være forbudt.»

Foreningen ble drevet på liknende måte som vi hørte om avholdslaget ovenfor, altså med medlemsmøter, fester, stevner, utflukter, basarer osv. Flest foredrag har i tidens løp vært holdt av Hj. Trolldalen (17), Helge Wåle (14), Leif Anfinnsen (13) og Ole Kleppan (9). Dessuten kunne det være opplesning, sang, musikk, skuespill, diskusjoner o. a. Som avslutning på en tilstelning: var det oftest dans og leik. I den første tiden dannet medlemmene etter hvert møte alltid broderkjede og sang Bjørnsons «Ja, vi elsker dette landet».

Fra protokollen gjengir vi referatet fra avskjedfesten for Lorens Berg den 12. mars 1899:

«Ungdomsforeningen havde, sammen med Kodals Ungdomsforening, fest i Slettingdalen søndag den 12. marts kl. 5. Entré 40 øre for mænd og 30 for kvinder. Ca 150 mennesker tilstede.

Abr. Kjæraas ønskede forsamlingen velkommen til festen og gav ordet til hr. skolebestyrer Risting, der holdt et udmærket foredrag om aarhundredets litteratur.

Sang, oplæsning og beværtning med kaffe og smørebrød. Hr. klokker Berg blev overrakt gaver fra foreningen, fra Kodal sølvsager og fra Andebu et utmærket billede af Bjørnstjerne Bjørnson, tegnet af Gustaf Lærum. Gaverne ledsagedes av tak for virksomheden af henholdsvis P. Nomme og Abr. A. Tolsrød. Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt dessuden en tale om ungdomssagen og manede til arbeid for alt godt og ædelt. Han nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blitt her i Andebu, som f. ex. adgangen til læsestof, foreningsvirksomhed m.v. Mange græd under Bergs tale.

Vor forenings haandskrevne avis, «Andebusokningen», udkom med sit første nummer, der for anledningen havde forsøgt sig med et billede af klokker Berg.

Festen slutted ved 11-12 tiden. Efterpaa dans.»

Det var året før, i 1898, at man hadde vedtatt å gå i gang med den håndskrevne avisen «Andebusokningen». Den skulle såvidt mulig komme ut med et nummer til hvert møte i foreningen. Den første redaktør var Abr. Kjæraas. Etter hvert kom den ut i 50 dupliserte eksemplarer og hadde abonnenter rundt om i bygda. Avisen, som en tid også hadde karikaturtegninger fra bygdelivet, vakte stor interesse.

I 1899 gikk laget i gang med en diskusjonsklubb, som hadde mange møter de åra den var i virksomhet. Her er noen av emnene: «Nasjonalt kongedømme», «Bygdeskikker», «Kvinnesaken», «Luksus», «Kausjonssaken», «Avholdssaken», «Oppdragelse», «Folkeforsikring», «Målsaken», «Overgangsalderen fra barn til voksen», «Skyttersaken», «Omstreiferspørsmålet», «Fri kjærlighet», «Hvilken alder er det best å gifte seg i?», «Ringeakten for det kroppslige arbeide og botemidler», «Navneskikken», «Sladder», «Moter».

I denne første tiden hadde man også en lesesirkel med opptil 40—50 medlemmer. Mange bøker ble innkjøpt, og disse gikk på omgang blant medlemmene. Dette var et betydningsfullt tiltak, da det dengang enda var lite bøker og lesestoff og heller ikke noe bibliotek i bygda. De innkjøpte bøkene kom siden til å danne grunnstammen i bygdas folkeboksamling.

I åra 1903—04 gikk virksomheten i laget i stå, men høsten 1905 kom foreningen i gang igjen, med nye lover, og nå under navnet Andebu Ungdomslag.

Skuespill og annen underholdning har vært og er en viktig del av lagets virksomhet. I åra 1894—1964 ble det gitt 69 forestillinger. Lagets amatører har gjort godt arbeide og hatt mange vellykte framføringer. Laget har hele tiden deltatt i de kunnskapstevlinger som Vestfold Ungdomsfylking i sin tid satte i gang. Kinoforestillingene på Solhaug må også nevnes. De tok til før siste krig med V. U. F.s kino og fortsatte en tid ved andre selskaper. I senere år hadde Norsk Bygdekino forestillinger her.

 

Av annen virksomhet av forskjellig art som har vært drevet i laget, kan nevnes:

Sangkor	1910—11	ved I. Grønmyhr
	1930	ved Asbjørn Lie
Aftenskoler	1910	ved I, Grønmyhr
	1941-42	ved Asbjørn Lie
Rosemalingkurs	1939	ved Ragnar Nordby
Sykurs	1941-42	ved Jenny Lerskall
	1948	ved Gunlaug Kjærås
Leikkurs	1946	ved Torkjell Mandt
	1957	ved Hulda Moe
	1967	ved Elsa Bø
Vevkurs	1948	ved Solveig Kjærås
Kurs i lagsarbeid	1948	ved Torbjørn Frøland
Hobbykvelder	1969
for de yngre

 

Andebu Ungdomslag har flere ganger arrangert V. U. F.s årsmøter og sommerstevner. Ved sommerstevnet i 1963 deltok 5000 besøkende, og laget hadde kr. 10 000,— i netto.

Fra 1942 til ut i 1945 var lagsvirksomheten innstilt, men medlemmene samlet seg til sykkelturer om sommeren. På årsmøtet 18. august 1945 ble Ole Bråvoll og frue utnevnt til æresmedlemmer i laget. I 1946 samlet laget inn kr. 4000,— til gjenreisinga av Finnmark.

Lagets medlemstall har vært skiftende gjennom tidene, men har for det meste ligget ganske høyt. Størst var det i 1954, da byggesaken samlet hele 253 medlemmer til møte.

En viktig sak gjennom det meste av lagets historie har vært husspørsmålet. I lagets første år måtte møtene holdes på gårdene i bygda, noe som jo var svært utilfredsstillende. Det ble snart på det rene at laget måtte få bygd sitt eget hus, og i 1901 ble det nedsatt en byggekomité, bestående av Hj. Trolldalen, Andreas Kleppan, Elise Kolkinn, Hella Møiland og Abr. A. Tolsrød (formann). Etter iherdig innsats og stor velvilje i bygda sto lagets nye hus, «Solhaug», ferdig i 1908 på Berg i Andebu, som et av de første ungdomslokaler i fylket. De samlede utgifter beløp seg til ca. kr. 5300,—. I 1924 ble bordkledning påsatt.

Etter siste krig var Solhaug i dårlig forfatning og trengte omfattende reparasjoner. I 1950 tok man opp tanken om modernisering og utvidelse, og det ble vedtatt å utvide bygningen i den søndre ende. Til byggekomité valgtes: Torgeir Mathisen (formann), Asbjørn Lie (sekretær), Anton Hynne, Lars Kjærås, Tidemand Hillestad, Anton Hillestad og Oddmund Kjærås. Også denne gang sluttet bygdefolket mannjamnt opp om ungdomslaget, støttet tiltaket med gaver og hjalp til med dugnadsarbeidet. Olaf Kolkinn ytet en større pengegave til byggearbeidet. I 1959 ble lokalet tatt i bruk etter utvidelsen. Senere er også vannspørsmålet løst ved boring, og man har fått ny parkeringsplass østenfor lokalet.

Ytterligere detaljer om Andebu Ungdomslags historie finnes i Oddmund Kjærås`s stensilerte beretning til 75-årsjubileet i 1969, som også danner grunnlaget for denne korte oversikten.

 

Ungdomslagets formenn 1894—1975:

Ole Bråvoll 1894			Anton Hotvedt 1927
Johan Aasen 1895			Andreas Askjem 1928
Nils C. Jacobsen 1896, 98, 99			Hans Wåle 1929, 30
Abraham Kjæraas 1897			Lars Kjærås 1931
Kristian Gallis 1900, 05, 06, 08, 09			Arnt Wegger 1932, 33
Hans Wegger 1901			Jakob Kjærås 1934
Hjalmar Trolldalen 1902, 07, 10, 11			Leif Kolkinn 1935, 36
Hans Kjæraas 1912, 13			Oddmund Kjærås 1937, 38, 40
Hjalmar Bakke 1914			Nils Kjæraas 1939
Karen Gulli 1915			Edvard Gravdal 1941
Ludvig Gallis 1916,17			Ragnar Bakkeland 1942, 45, 46
Hans Rød 1918			Samuel Gravdal 1947,48
Anton Hynne 19I9			Johan Hotvedt (flyttet) 1948
Kristian Torp 1920			Sverre Hynne 1949
Olav Hynne 1921			Ludvig M. Wegger 1950
Henrik Torp 1922			Gunnar Hotvedt 1951
Bredo Sommerstad 1923, 24			Håkon Pettersen 1952
Abraham Wegger 1925, 26			Kjell Hallenstvedt 1953, 57, 58
Johan Sommerstad 1954		Egil Ådne 1974
Ivar Mathisen 1955, 56		Tom Moland 1975
Knut Stålerød 1959,67, 68
Ole Aadne 1960, 61, 62, 63		Følgende har fungert som formenn en lengere periode av et år:
64, 65, 66
Harald Skatvedt 1969		Lars L. Haugberg 1941
Hogne Kjærås 1970, 71		Magnar Stålerød 1950
Anna-Gina Løverød 1972, 73		Krf. H. Skjelland 1951

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Kodal Ungdomslag.

Kodal Ungdomslag er stiftet i 1900 og var altså noen år senere ute enn laget i Andebu. Men grunnlaget var lagt allerede tidligere, bl. a. ved Oddmund Viks folkehøyskole på Trevland i åra 1886—88 og ved Lorens Bergs virke i 1890-åra i den avholdsforening og den sangforening som han sammen med flere andre tok initiativet til. Berg flyttet til Kristiania i 1899, men deltok også senere i laget med foredrag, opplesning og diskusjonsinnledninger.

Kodal Ungdomslag ble stiftet ved et møte på Prestbyen den 8. april 1900. Lærer Hans Sukke var den første formann. Formålsparagrafen ble omtrent som i Andebu. Laget måtte de første åra føre en omflakkende tilværelse, da man ikke hadde eget hus, men man hadde iallfall et organisert ungdomsarbeid og ledere som kunne styre det hele. Selv om det ikke alltid var lett å leve helt opp til formålsparagrafen, så ble det, ikke minst i de første åra, drevet en iherdig opplysningsvirksomhet ved siden av den lettere underholdning.

Tanken om å få bygd eget lokale ble snart tatt opp for alvor. I 1902 ble det nedsatt en byggekomité med Hans Sukke som formann, og det ble bestemt at byggesummen ikke måtte overstige kr. 2000,—. Alt 4. mars 1904 kunne ungdomslokalet innvies, altså fire år før «Solhaug» i Andebu sto ferdig. 300 mennesker var tilstede ved innvielsen.

Når det gjaldt opplysningsarbeidet, så ble det i åra etter århundreskiftet lagt vekt på en allsidig og god orientering i livssynsspørsmål og litterære og politiske spørsmål. Litt sjokkerende kan det ha virket på noen da Fredrik Enge i 1903 talte om Marcus Thrane og hans bevegelse. Ellers var selvsagt det nasjonale spørsmål sterkt framme i disse åra. Interessant er det at i 1910 vakte Sigurd Risting stor interesse ved sin opplesning fra «Peer Gynt» — 10 år tidligere hadde den samme opplesning bare kjedet forsamlingen. Lagets virksomhet gikk ellers mye i samme spor som i Andebu. I 1905 begynte man med skuespill. Det året ble den første forestillingen, «Rationelt fjøsstel» gitt og gjorde stor lykke. I 1913 fikk laget eget scenehus; også nå var Hans Sukke formann i byggekomitéen, og han ble deretter utnevnt til æresmedlem. I 1908 ble laget innmeldt i Vestfold Ungdomsfylking.

I tillegg til egne krefter begynte laget etter hvert å skaffe seg foredragsholdere utenfra, bl. a. gjennom Vestfold Folkeakademi. Derved ble emnevalget rikere, laget ble selv så å si et folkeakademi, og samfunnsproblemene kunne få en allsidigere behandling. Under første verdenskrig ser vi at laget er sterkt opptatt av de kritiske tilstander krigen skapte og de nye sosiale problemer som gjorde seg gjeldende.

Boksamlingen. I 1919 ble det besluttet å opprette boksamling for laget, og et par år etter hadde den over 100 bind. I 1922 overdro kommunen den kommunale boksamling til laget, slik at den samlede bestand snart var oppe i 250 bind. Ved brannen i 1927 og eksplosjonen i 1951 ble hver gang boksamlingen ødelagt, men begge ganger ble den snart bygd opp igjen. Under okkupasjonen beslagla lensmannen to ganger bøker i boksamlingen, bl. a. Nordahl Griegs «Ung må verden ennå være».

I 1925 feiret laget sitt 25-årsjubileum. Festtaler var Hj. Trolldalen, og Hans Sukke ga en oversikt over virksomheten i de forløpne år. Han fremhevet alt det positive som var gjort, men nevnte også at det først i 20-åra hadde vært atskillig fyll og spetakkel på møtene, bl. a. fordi lokalet til dels var blitt leid bort til andre foreninger. Dette siste ble det nå slutt på, og forholdene bedret seg etter hvert.

3. juledag 1927 brant lokalet ned, og for annen gang fikk Hans Sukke jobben som formann i byggekomitéen. Alt i november 1928 sto det nye lokalet ferdig til å tas i bruk. Også pedellbolig ble innredet, og året etter ble Ragnvald Myhre ansatt som vaktmester ved lokalet. I de følgende år ble det så satt opp uthus, lokalet ble malt osv.

I nedgangstidene i 30-åra hadde laget betydelige vanskeligheter, men det var også positive trekk. I 1934 meldte laget seg inn i Vestfold Husflidslag, og det ble holdt kurs i søm, salmakerarbeide o. a. Forskjellige slike kurs har også vært holdt i senere år.

Musikklivet ble heller ikke forsømt. I 1935 hadde laget besøk av Erling Bøe med den gamle Vestfold-musikken, og av og til opptrådte Kodal Sangforening under ledelse av lærer Hans Kleive; denne foreningen hadde ellers hatt forgjengere i de sangforeningene som Lorens Berg, lærer Hans Berge og lærer Helge Brunborg hadde drevet i tidligere år.

I 1937 avslørte laget sin nye fane, sydd etter utkast av Hans Holmen.

Da den andre verdenskrigen kom, ble virksomheten selvsagt snart betydelig hemmet, men man greide likevel å f å i gang kveldsskolekurs og forskjellige praktiske kurs. Ungdomslaget hadde den første tiden etter stiftelsen hatt sin egen avis, «Kodølingen», og i 1942 ble det igjen startet en avis med samme navn. Men både dette forsøket og et par nye forsøk i 1952 og 1953 strandet snart. I 1943 bestemte styret at ungdomslaget skulle nedlegges, da det fra «høyere hold» var utgått forordning om at formennene skulle oppnevnes gjennom fylkeslagene og styremedlemmene bare være rådgivende.

Etterkrigstiden. Arbeidet i laget ble tatt opp igjen straks etter frigjøringa. Det ble holdt en stor fest 17. mai 1945, og en ny fest 21. mai med foredrag av lærer Strandskog og underholdning av russiske krigsfanger. Laget satte også i gang innsamling til inntekt for Nord-Norgehjelpen.

Lokalet trengte nå i høy grad til reparasjon og modernisering. En byggekomité ble nedsatt med Knut Tveitan som formann, laget lånte penger i Andebu Sparebank, og i desember 1948 var alt klart til åpningsfest. Lokalet hadde bl. a. fått ny garderobe og badstue i kjelleren og hadde nå en meget høy standard. I 1950 feiret laget 50-årsjubileum med en stor fest, hvor Johnny Liverød var hovedtaler. Knut Tveitan ble utnevnt til æresmedlem for sin innsats i laget gjennom 40 år. En god økonomi gjorde at man nå kunne satse mere på kulturelle tiltak.

1951 ble et ulykkesår for laget og for hele bygda. Den 29. desember hadde heimevernet hatt øvelser på lokalet. Ved 12.30-tiden skjedde det en voldsom eksplosjon, et ammunisjonslager gikk i luften, og det oppsto en brann som la lokalet i ruiner. Tre menneskeliv kostet ulykken, deriblant lagets medlem Kjell Trevland. Vaktmester Oddvar Myhre mistet sitt hjem og sine eiendeler, og datteren Turid ble hardt såret.

Men laget ga ikke opp etter dette harde slaget. Snart var en ny byggekomité i virksomhet, og igjen med Knut Tveitan som formann. Det ble bestemt å bygge på den gamle tomten. Etter lange forhandlinger med staten om erstatningssummen kom byggingen i gang i 1953, og 25. september 1954 kunne det nye ungdomshuset innvies, med 334 m² grunnflate, hvorav en festsal på 150 m², kjeller, en mindre sal og en rekke andre rom, tidsmessig scene, moderne sanitæranlegg, garderobe og badstue, samt vaktmesterbolig i 2. etasje.

Nye oppgaver. I åra som fulgte satte laget i gang flere nye tiltak. Således ble det holdt vellykte politiske orienteringskvelder foran kommune- og stortingsvalgene. Laget kom med i V. U. F.s kunnskapstevlinger, diskusjonskvelder ble holdt, kurs i førstehjelp o. a. I 1957 hadde laget besøk av Riksgalleriet. Samme år hadde man innsamling til Ungarn-flyktningene. Det ble også ordnet med kinodrift i samarbeid først med Kinosentralen, deretter med Norsk Bygdekino og sl med Filmcentralen, Trondheim. Med idrettslaget har det vært samarbeid om arrangementer.

Laget arrangerte i 1957 V. U. F.s årsmøte og samme år V. U. F.s store sommerstevne, med Helge Seip som hovedtaler; over 3000 mennesker var tilstede. Og 8. juni 1975 arrangerte ungdomslaget igjen et tilsvarende sommerstevne på Holand, hvor statsråd Gro Harlem Brundtland talte for 4000 deltakere.

60-årsjubileet ble feiret 13. april 1960 med Johan Liverød som hovedtaler. Ivar Bjørndal overrakte laget en formannsklubbe med de ord: «Bruk den med varsomhet!»

I 1960- og 70-åra har virksomheten gått sin jevne gang, uten de store begivenheter. Men det har vært mange slags aktiviteter, og noe av det som har holdt seg best er teatervirksomheten. Mange skuespill har vært oppført, til glede både for tilskuerne og ikke minst for aktørene selv. Og man har også spilt revy med betydelig suksess, kjente forfattere og musikere har opptrådt i laget, volleyball og bingo har vært prøvd, og man har engasjert seg i slike store humanitære tiltak som Røde-Kors-aksjonen i 1961, Røde Fjær i 1966 og Flyktning -71 og -74. Og i en årrekke ble det utvekslet besøk mellom ungdomslaget i Kodal og lag i Uldum og Grejs i Danmark.

Men det er ikke billig i våre dager å holde møter og fester med et høyt kulturelt og kunstnerisk nivå. Og i den fyldige beretning som laget la fram til 75-årsjubileet i 1975 og som denne oversikt bygger på, pekes det til slutt på hvor vanskelig det er å samle ungdommen til møter i en tid da det ikke lenger er så klart definerte saker å kjempe for, og at det derfor gjerne blir dansefestene som må berge økonomien. Men det gjelder å aktivisere ungdommen også på den kulturelle side, få den til å hige etter det verdifulle i den felles kulturarv, samtidig som en verner om det gode i det gamle bygdemiljøet.

For å gi et inntrykk av en del av den virksomhet som har vært drevet, hitsettes lister over foredrag som har vært holdt i laget i visse år:

 

1904:

Dr. Frenning: «De sykelige anlegg der overføres ved arv.»

Lorens Berg: «Våre mest brukte nærings- og nytelsesmidler.»

Lorens Berg: «Kodals historie fra det 15. århundre.»

Sigurd Risting: «Norge i nedgangstiden.»

Lorens Berg: «Vår verdensoppfatning».

Lorens Berg: «Bjørnsons nye bok, Daglannet.»

Fredrik Enge: «En ungdom som er sterk og sund.»

Niels Steen: «Frihet.»

Niels Steen: «Ungdommen og litteraturen.»

 

1909:

Joh. von der Lippe: «Johan Nordahl Bruun.»

Gårdbruker Weltzin: «Jord- og husdyrbruk i Jylland.»

Abr. Holtan: «Benjamin Franklin.»

Sigurd Risting: «Fedrelandssangen, Ja, vi elsker.»

Kirkesanger Midtvik: «Våre fedres idrettsliv.»

Kirkesanger Midtvik: «Grekeren Demostenes.»

Lorens Berg: «Georgismen.»

Amtsagronom Skaar: «Hva du evner, kast av i de nærmeste krav.»

Lars Hørven: «Er det norske folk på heimveg?»

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

1925:

Helge Wåle: «Aasmund Olavson Vinje.»

Ivar Bjørndal: «Olav Haraldson, den hellige.»

Hj. Trolldalen: «Jeg velger meg april.»

Hans Sukke: «Lagets historie i 25 år.»

Hans Skorge: «Tale for dagen» (25-årsjubileet).

Hans Kleive: «Ole Bull.»

Hans Næss: «Om de nasjonale strømninger.»

Henrik Midttun: «Ungdommens oppgaver.»

 

1938:

Olav Strandskog: «Situasjonen ute i verden.»

Knut Versvik: «Fra menneske til soldat.»

Arne Gaasholt: «Næringsveier i Norge» (med lysbilder).

Hans Fjeld: Filmfremvisning. (2 ganger.)

Lærer Thoresen: Festtale.

Lærer Dilland: «Moderne ungdom.»

 

1949:

Direktør Lindboe: «Hstorie og friluftsliv i Vestfold.»

Gisle Johnson: «Fra de døves verden.»

Knut Tveitan: «Takketale til vaktmester Gudrun Trevland.»

 

1952:

Lærer Jølstad: «Fra en liten landsby i Tsjekkoslovakia.»

Kåre Tjomsland: «På haiketur i Italia.»

 

1957:

Ragnar Kvam: «Raseproblemer.»

V.U.F.s sommerstevne:

Helge Seip: «Albert Schweitzer og Helen Keller.»

Finn Amundsen: «Opplevelser som radioreporter.»

 

1968:

Ebba Haslund: «Eget forfatterskap og forfatterens funksjon i samfunnet.»

 

1971:

Bjørn Gaasholt: «Helsesportsenteret på Beitostølen.»

Vilhelm Møller: «Fra en fjelltur» (med lysbilder).

 

Lagets formenn 1900—75.

Hans Sukke 1900, 02, 03, 04, 05, 08		Lagsarbeidet nedlagt 1943 og 44
Hartvig Trollsås 1901		Bjørn Skjeggerud 1946
Olav Prestbøen 1906		Ragnar Trollsås 1946/47
Aksel Hasås 1907, 09, 12		Harald Skoli 1947/48
Kristian Hasås 1910		Oddmund Rolstad 1948/49
Anders Bjørndal 1911		Nils H. Hvitstein 1949/50
Martin Brekke 1913		Torbjørn Askevold 1950/51
Johan Nomme 1914		Arne Sti 1951/52,52/53
Peder Trevland 1915		Oddvar Mhyre 1953/54, 54/55
Peder Trollsås 1916		Edmund Edvardsen 1955/56
Bjarne Prestbøen 1917, 19		Reidar Hasås 1956/57
Ivar Bjørndal 1918		Bjørn Thorsen 1957/58
Asbjørn Trollsås 1920		Per Gjerstad 1958/59, 59/60
Arnt Osmundsen 1921, 24		Bjørn Vestly 1960/61
Anders Skorge 1922, 25		Sverre Skogshagen 1961/62, 62/63 63/64, 64/65
Knut Tveitan 1923, 34, 35
Erling Prestbøen 1926		Birger Edvardsen 1965/66
Aasvald Myhre 1927, 28		Turid Riis 1966/67
Sverre Gaasholt 1929, 30		Bjørn Gaasholt 1967/68, 68/69 72/73
Abraham Trollsås 1931
Tolf Trevland 1932, 33, 40, 41		Synnøve Thorsen 1969/70
Martin Thorsen 1936, 37		Roar Trevland 1970/71
Kolbjørn Hasås 1938		Reidun Drægebø 1971/72
Anders Hønsvall 1939		Ove Jonassen 1973/74
Arvid Hvitstein 1942, 45		Gunnar Hvitstein 1974/75

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Høyjord Ungdomslag.

Laget har gitt følgende beretning om virksomheten i åra 1918—75:

Høyjord Ungdomslag ble stiftet 17. juli 1918. Som initiativtager bør nevnes Olaf Skilbred som var den som sammenkalte en del av ungdommen til et friluftsmøte, hvor det ble besluttet å få et ungdomslag i gang. Han ble da også valgt til lagets første formann og sammen med fire andre medlemmer dannet disse det første styre. Ved imøtekommenhet fra Andebu skolestyre fikk laget anledning til å holde sine møter i sløydlokalet på Bøen skole.

Underholdningen på møtene var sang, opplesning, diskusjon om forskjellige emner, med innledning av et av medlemmene. Dette var vel et av møtenes beste innslag, idet deltagelse i debattene sikkert kom mange til gode når de eventuelt senere kom med i bygdens og kommunens styre og stell. En avis hadde man også, «Høyjordingen», hvor en rekke aktuelle emner ble debattert. På slutten av møtene var det gjerne leik til klokken 23 — da skulle møtet være slutt.

Gjennom alle år var det tanken om å skaffe seg eget hus som lå bak meget av arbeidet innen laget. Penger til dette formål søktes samlet inn på forskjellige måter, og da man hadde nådd en sum på 6000 kroner, mente laget å kunne gå til bygging. Byggekomité ble valgt, tomt ble kjøpt og anbud på byggingen ble innhentet. Det som ble antatt, lød på 12 800 kroner. Hertil kom garderobe som tillegg med 500 kroner.

Den 12. november 1933 kunne lokalet innvies i nærvær av over 600 mennesker. I og med at lokalet var et faktum, opprant en ny tid for ungdomslaget, med aktiviteter som før ikke hadde vært mulige, f. eks. oppførelse av skuespill. De to siste årene under krigen måtte virksomheten legges helt ned, men den var i full gang igjen fra 9. mai 1945.

I samarbeide med Idrettslaget ble i 1945 innkjøpt et jordstykke til idrettsplass. Senere ble også innkjøpt et større område til stevneplass og til bruk ved andre anledninger. De vakre omgivelser har sikkert ført til at mange har kunnet glede seg over denne investeringen. Her blir også Høyjord-dagene avviklet — med gode underholdningsprogrammer av kjente kunstnere, men også av lokale krefter. Dagene kunne i år feire 10-årsjubileum og det er å håpe at dette årvisse foretagende vil kunne avvikles også i kommende tider.

For øvrig omfatter lagets virksomhet så mange ting, særlig i vinterhalvåret, da lokalet er opptatt hver kveld. Vi kan nevne studiesirkler, leikarringer, én for voksne og én for barn, hobbykvelder for ungdom, kino, drevet av laget med eget utstyr, medlemsmøter og tilstelninger for bygdefolket — og dertil festene som er nødvendige for å skaffe penger til driften — og dette løper opp i ganske store summer.

Andebu kommune yter nå hvert år bidrag til driften — noe laget er meget takknemlig for. Nå, etter over 50 års virksomhet, er nok laget glidd slik inn i bygdefolkets bevissthet at neppe noen kan tenke seg å være det foruten. Et bevis på dette må være, at medlemstallet er blant de største innen Vestfold Ungdomsfylking (240 medlemmer i 1975), til tross for at Høyjord er en liten bygd. Laget har en plass å fylle og hittil har den fylt den.

 

Lagets formenn 1918- 75.

Olaf Skilbred 1918		Laget nedlagt 1943, 44
Ingebret Bergan 19I9		Kåre Kjærås 1945
Ole Sukke 1920		Nils Grytnes 1946
Wilh. Bergh 1921, 22, 28, 37		Ivar Næss 1947, 48, 51
Ole Kleppan 1923		Kr. Nordby 1949, 50
Lorents Berg 1924		Johan Næss 1952, 53, 54
Jacob Næss 1925		Karl Horntvedt 1955, 56
Andrine Sønseth 1926		Arne Sundseth 1957, 58
Andr. S. Næss 1927		Arne Næss 1959, 60
Einar SkjaufF 1929		Gunnar Skjauff 1961, 62
Andr. J. Næss 1930		Kjell Møyland 1963
Jakob Skjauff 1931, 32, 33, 34, 35		Harald Myhre 1964
Lars Jørgensen 1936		Marit Solberg 1965, 66, 67, 68 69, 70, 71
Einar Moe 1938, 39
Olaf Høyjord 1940		Grethe Næss 1972, 73
Andr. Honerød 1941		Anne Næss 1974
Sverre Bøen 1942		Marit Knudsen 1975

 

Andebu Skytterlag.

Andebu Skytterlag regnes å være stiftet den 8. august 1893, den dag det ifølge foreningsprotokollen gikk over til den nye skytterorganisasjon «Det Frivillige Skyttervæsen». Imidlertid har nok laget hatt en forløper, for i en notis i «Tønsbergs Blad» for 18. juni 1884 omtales en vådeskuddsulykke på skytebanen i Andebu, hvorved formannen i det nylig opprettede «Andebu Folkevæbningssamlag», Christopher Hansen Haugan, omkom.

Skytterlagets første formann var Abraham Hansen Kjærås. På styremøtet den 28. januar 1894 ble lagets lover vedtatt. Formålsparagrafen kom til å lyde: «Andebu Skytterlags formaal er at styrke vort fædrelands forsvarsevne ved at vække interesse for skyttersagen samt virke for udbredelse af tidsmæssige vaaben og folkets oplæring i vaabenbrug. Det slutter sig derfor til Vestfold Skytter-samlag i Jarlsberg og Lauerviks amt.»

17. mai 1894 arrangerte laget en fest, hvor hovedtalen ble holdt av Julius From; Hoff talte for fedrelandet, Ole Bråvoll for Stortinget og fru From for kvinnesaken.

 

 

Skytebaner. De første åra hadde laget sin skytebane i Møylandhagen, hvor det også ble lagt dansegulv. I 1900—01 var banen i Moen, 1901—03 på K. Hotvedts eiendom Aasgaard (omtrent hvor herredshuset nå ligger). Fra 1904 til 1962 lå banen på Døvlejordet. Antallet skiver ble utvidet etter hvert. I 1962 ble det opprettet kontrakt på 20 år med grunneieren om bygging av ny bane på Døvle, med 10 skiver på 100 m og 12 skiver på 300 m. Så å si alt arbeide ble utført gratis av medlemmene, og den første skyting på den nye banen foregikk på «Skytingens Dag» våren 1963.

Skytterhus. Det første skytterhuset ble bygd på Døvle i 1904. Johan G. Skarsholt, som satte det opp, hadde 40 kroner for arbeidet. Dette huset sto til 1945. Etter frigjøringa ble det bestemt å bygge nytt hus, og alt 15. oktober samme år kunne laget ta i bruk et nytt prektig skytterhus, satt opp av Tidemand Hillestad. Fra Heimevernet fikk laget i 1963 gratis overta en tidligere tyskerbrakke som hadde stått i Stavern. Den ble transportert til Døvle og satt opp der; den brukes nå som innendørs bane for miniatyrgruppen, dessuten inneholder den kontor, kjøkken m. v.

Økonomien. Lagets økonomi har aldri vært særlig god, og når påtrengende oppgaver skulle løses, måtte nok lagets egen medlemmer bidra med arbeid eller penger. Laget har også flere ganger fått økonomisk støtte fra offentlige instanser og fra privatfolk. Til byggingen av den nåværende bane fikk laget således tilskudd på tilsammen kr. 60 000,—. I 1950 mottok laget en gave på kr. 10 000,— i aksjer fra Olaf Kolkinn. Rentene av kapitalen skal hvert år brukes til innkjøp av geværer. Kolkinn er utnevnt til æresmedlem i laget.

Medlemstallet har svinget noe opp og ned. I 1894 hadde laget 60 medlemmer, derav 22 aktive. Ved 25-årsjubileet i 1918 var tallet 37, og omtrent på samme nivå lå det fram til siste verdenskrig. Etter krigen steg det til ca. 90 i 1953. Ved «Skytingens Dag» i 1954 økte antallet 30-skuddskyttere til 165 og har siden holdt seg mellom 150 og 190.

Skyteresultater. Andebu Skytterlag har gjennom åra hatt mange fremragende skyttere, som har deltatt aktivt i landsskytterstevner, samlagsstevner m. v. rundt i landet. Skyttere fra vårt lag har også deltatt i skytinger utenlands og vært med på landslaget for Norge i utlandet. I 1920-åra var det noen Andebu-skyttere som gjorde seg særlig bemerket. Det var Herman Kjærås, Kristoffer Skjelland, Nils Møyland, Henrik Kolkinn og Erik Rivelsrød. I 1930-åra kom flere nye til, og også etter siste krig har laget hatt skyttere som har vært blant landets beste. Her blir det bare plass til å nevne noen få av de beste skyttere og deres ypperste resultater.

Ved landsskytterstevnet i Steinkjer i 1927 oppnådde Herman Kjærås 89 pt. av 90 mulige i mesterskapet. Han fikk dermed kongepokalen og ble «skytterkonge». I 1926 vant han oberst Stangs gullmedalje. Herman Kjærås er den eneste i landet som har vunnet «Offiserspokalen» til odel og eie, idet han oppnådde 3 aksjer i pokalen. Han vant ellers en mengde andre medaljer og premier. I 1954, et år før sin død, ble han utnevnt til æresmedlem i laget.

Ellers må blant de mange andre gode Andebu-skyttere særlig nevnes Kristoffer Skjelland. Han var 2 ganger «skytterprins». Første gang på Steinkjer i 1927 med bare 1 pt. mindre enn lagkameraten og svogeren Herman Kjærås. Andre gangen var i Molde i 1932. I 1925 vant han oberst Stangs gullmedalje, og 11 ganger vant han Vestfoldmesterskapet. Ellers fikk han ca. 150 medaljer og en mengde pokaler og andre premier. Også hans sønner Arne, Harald, Torbjørn og Knut ble skyttere og er blant landets beste. Således vant Harald Skjelland mesterskapsmedalje i 1931 og ble i 1947 «skytterprins». I senere år har særlig Knut Skjelland gjort seg bemerket; han vant i 1958 «Aftenposten»s sølvfat. Alle sønnene og sønnesønnen Ragnar er blitt Vestfoldmestere, og i en årrekke vant Kristoffer Skjelland sammen med sønnen Arne og sønnesønnen Ragnar de uoffisielle 3-generasjonsskytinger. Kristoffer Skjelland døde i 1974, 87 år gammel.

Av andre utmerkede resultater må nevnes at Nils Møyland i 1926 vant Forsvarsforeningens sølvbolle, og han har også mesterskapsmedalje fra landsskytterstevne. Det samme har Erik Rivelsrød og Henrik Kolkinn.

Større skytterstevner. I 1947 arrangerte laget Samlagets vinterstevne. Der deltok 317 skyttere, rekorddeltakelse for noe stevne som er holdt i Vestfold. Ved 60-årsjubileet i 1953 var det et to-dagers stevne med 175 deltakere. Av de 4 oppsatte jubileumsmedaljer gikk de 3 til Andebu ved Harald Skjelland, Tor Kandal og Arne Skjelland. I 1959 hadde laget arrangementet av Viken I vinterstevne, og det deltok 209 skyttere fra 9 samlag. Stevnet ble vunnet av Torbjørn Skjelland. Da den nåværende bane var ferdig, ble Samlagets sommerstevne overlatt Andebu for første gang. Det ble holdt 7. og 8. august 1965, og det deltok 164 skyttere. Mesterskapet ble en stor seier for Knut Skjelland med hele 14 pt. foran nr. 2. Han skjøt 100 pt. på Omgangen (10 skudd på 1 minutt) og endte på 336 pt. I 75-årsjubileumsåret 1968 hadde laget jubileumsstevne, åpent for skyttere fra hele Østlandet. Det deltok ca. 150 skyttere, og mesterskapet ble vunnet av Finn Amundsen, Oslo Ø., med 329 pt. Den ene av de 4 jubileumsmedaljer ble vunnet av Ragnar Skjelland.

Det kan også nevnes at laget har en egen miniatyrgruppe, som ble startet i 1955.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Lagets formenn 1893-1975.

Abr. Hansen Kjærås 1893, 96, 97	Georg Christiansen 1926
Mathias H. Kjærås 1895	Johan Christiansen 1927
Kristian Hotvedt 1894, 98 1901, 02, 03	Hans Mathisen 1930
Kristian Gallis 1899, 1900	Tidemand Hillestad 1932, 33, 34, 35,36, 37,38, 39, 40, 45, 46, 47
Olaf Kolkinn 1904, 05
Sigv. Haugan 1906	Ingen virksomhet 1941—44
Nils Skjelland 1907, 08	Johan Haugerød 1948
Olaf Kjærås 1909	Sverre Gulli 1949
Hermann Kjærås 1910, 11,19, 25	Trygve Bakkeland 1950, 51, 52, 53, 56, 57, 58, 59, 60,61, 62, 63, 64, 65, 66
Erik Rivelsrød 1912, 31
Krf. Skjelland 1913, 18	Håkon Skjelland 1954
Henrik Kolkinn 1914, 15, 16	Håkon Moen 1955
Nils Møyland 1917, 21, 28, 29	Anders Skarsholt 1967
Gustav Gulli 1920	Bjørn Vestly 1968
Kristian O. Berg 1922, 23	Edgar Davidsen 1969, 70, 71, 72, 73, 74, 75
Hans Wåle 1924

 

De som har lengst tid som formenn i laget er Tidemand Hillestad og Trygve Bakkeland. Begge disse to ble hedret av laget da de sluttet som formenn, og de har begge Vestfold Skyttersamlags fortjenstmedalje. De har også fått «Det frivillige norske skyttervesen»s diplom. Tidemand Hillestad var formann i Vestfold Skyttersamlag i 17 år. For sitt fortjenstfulle arbeide for skyttersaken gjennom mange år ble han på Skyttertinget i 1967 tildelt Skytterorganisasjonens medalje i gull. Han er den eneste i Vestfold som har fått denne høye utmerkelse. Ved 75-årsjubileet ble Tidemand Hillestad og Trygve Bakkeland utnevnt til æresmedlemmer i laget. Sistnevnte hadde til jubileet skrevet en fyldig 7 5-årsberetning, som nærværende oversikt i det vesentlige bygger på.

 

Høyjord Skytterlag.

Høyjord Skytterlag ble stiftet 9. oktober 1910. «Høyjordslemmen» ble bygd 1911 på Wilhelm Berghs eiendom og et års tid senere flyttet til Sønset. I 1914 ble bane bygd på Berg. Laget leide ut gulvet til andre foreninger for kr. 15 pr. kveld; det ble revet i 1933. I åra 1951—52 ble ny bane bygd på Ilestadmyra; den ble sammen med nytt skytterhus åpnet 1953. Av økonomiske grunner skyter laget i 1975 på Kjønnerød.

Laget startet i 1953 også en miniatyrgruppe, som ble drevet til 1973.

Høyjord Skytterlag startet med 25 medlemmer, og har hatt 193 medlemmer. I dag er medlemstallet 147.

Laget har i tidens løp holdt ca. 60 fester, 260 møter, 45 terrengskytinger, 22 skiskytinger, 3 basarer og 89 premieskytinger.

 

Foreningens formenn 1910- 75

Olaf Bakkeland 1910, 11	Lars Sønseth 1946, 47
Jakob Sønseth 1912, 13, 14,15, 16, 17,18, 19, 26	Halvor Furuheim 1948, 49, 52,55, 56
Andreas L. Næss 1920, 21, 22	Johan Prestegården 1950, 51
Jørgen Sønseth 1923	Toralf Jørgensen 1953, 54
Tidemand Hillestad 1924, 25	Håvald Kihle 1957, 70, 71, 72, 73, 74, 75
Einar Moe 1927, 34, 37, 45
Wilhelm Bergh 1928, 29, 30	Finn Trevland 1958, 59, 60
Aksel Berg 1931	Ragnar Sønset 1961, 62, 67, 68, 69
Lorents Berg 1932, 33	Anders Skjeggerød 1963, 64
Olaf Høyjord 1935, 36, 38, 39	Ole Svinsholt 1965, 66
Nils Bøe 1940, 41, 42, 43, 44

 

Kodal Skytterlag.

Man vet ikke lenger hvem som stiftet Kodal Skytterlag og heller ikke når stiftelsen fant sted. Men det har formodentlig vært før 1890, for i 1893 heter det at laget ble nedlagt en tid.

Den 4. september 1901 ble det holdt et møte på Trevland for å gjenopprette Kodal Skytterlag. 25 frammøtte tegnet seg som medlemmer, og lover for laget ble vedtatt. Laget hadde da en bane på Bjørndal med 100 m og 400 m. Senere fikk man også 200 m og 600 m. Laget drev godt i tiden som fulgte og med økende medlemstall til 1924, da virksomheten ble liggende nede i 2 år. Deretter kom laget i gang igjen og fortsatte på Bjørndal til 1938. Da var baneforholdene der blitt for dårlige, og medlemmene fikk anledning til å trene på Sandar Skytterlags bane. I okkupasjonsåra 1941—45 hadde laget p. g. a. forholdene ingen virksomhet.

I 1946 ble det opprettet kontrakt med eieren av Skuggen, Anders Tveitan, om ny bane, som ble tatt i bruk i mai 1947. I førstningen var det bare 4 skiver på 100 m, senere fikk man også 300 m. Nytt skytterhus ble også satt opp. Nå er bare 100 m i bruk, 300 m forfalt med åra. Laget har i 1975, 115 medlemmer. I senere år har det også vært drevet miniatyrskyting i kjelleren på ungdomslokalet.

 

Foreningens formenn 1901- 75

M. A. Skoli 1901, 02, 03	Tolf Trevland 1930, 46, 47, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67, 68
Kristian Gallis 1904, 05
Johan Rismyhr 1906, 07
Gunnar Gjerstad 1908, 09, 12	Martin Gaasholt 1933, 34
Peder Trevland 1910, 11	Nils Tveitan 1935
Ottar Gaasholt 1913, 19, 20	Arne Gaasholt 1936, 37
Kolbjørn Trevland 1914, 15	Einar Berge 1938
Ivar Bjørndal 1916	Kolbjørn Hasås 1939, 40, 45
Harald Trollsås 1917, 18	Ingen virksomhet 1941, 42, 43, 44
Anders Skorge 1921	Alf Rismyhr 1948, 49
Asbjørn Trollsås 1922, 26	Paul Gaasholt 1950
Georg Mørk 1923	Sverre Gaasholt 1951
Nedlagt 1924, 25	Kjell Rismyhr 1952, 53
Ole Skorge 1927, 28	Anders Tveitan 1969, 70
Ragnvald Myhre 1929	Gunnar Slettingdalen 1971, 72
Tor Hvitstein 1931, 32	Yngve Trollsås 1973, 74, 75

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Kodal Idrettslag.

Laget ble stiftet 28. januar 1915 under navnet Vestre Kodal Idrettsforening. De som deltok i opprettelsen av laget var: Knut Tveitan, Johan Askevold, Anders Iversen Nomme, Tor Hvitstein, Anton Moa og Anton Sevrinsen. Den første formann ble Knut Tveitan. Navnet ble på første årsmøte forandret til Kodal Idrettslag, da det viste seg at foreningen fikk tilslutning fra hele bygda.

Naturlig nok ble skisporten lagets første og viktigste oppgave gjennom mange år. Lagets første bakke var Holmenebakken, hvor det ble hoppet 20—25 m. Ovarennet var stupende bratt, med sving på hoppet, som var 3—4 m høyt. Det første hopprennet ble arrangert alt i 1915 med bl. a. stor deltakelse fra Sandefjord. To sandefjordinger ble best, Knut Tveitan ble nr. 3. Om dette rennet forteller Knut Tveitan selv bl. a.: «Under hoppet, som var kledd med det norske flagg, satt Peder Tveitan og spilte trekkspill, og han fikk en kald dusj for hver hopper som satte utfor. Like ute på sletta lå en tømmerlunne, og den stiftet de fleste løperne bekjentskap med. På festen om kvelden kunne en lett se hvem som hadde deltatt i hopprennet, men det var bare uskyldige skrammer, og intet alvorlig uhell var skjedd.»

Alt samme vinter ble også det første langrennet arrangert, med start fra Nomme. I 1916 holdtes et kombinert hopprenn med skyting, som ble vunnet av Tor Hvitstein. Fra 1917 og utover ble det også drevet litt friidrett og fotball. Betydelig interesse for friidrett var det også i åra like før siste krig.

I 1920 fikk laget en ny og større bakke, Lefsrødbakken, som var i bruk helt til 1952. I denne bakken ble det avviklet en lang rekke renn, ofte med stor deltakelse fra hele Vestfold. Bakkerekorden der var 44,5 m. Denne bakken var imidlertid for stor for de yngste årsklassene, og man gikk da inn for å få bygd en ny og mindre bakke. Og i 1954 kunne Trollsåsbakken innvies etter iherdig innsats. I åra 1966—71 gjennomgikk bakken en gjennomgripende reparasjon og utbedring. I 1969 ble ny lysløype innviet.

Et ønskemål var lenge å få en egen idrettsplass. Løkka syd for ungdomslokalet «Vonheim» ble funnet å være et egnet sted, og man fikk kommunen til å ekspropriere området. Laget fikk et kommunebidrag på kr. 10 000,—, dekket ved egne midler kr. 6000,— og lånte de resterende kr. 11 000,—. I 1958 begynte opparbeidinga av plassen, og til 50-årsjubileet i 1965 sto idrettsplassen ferdig. Opparbeidinga kom på kr. 38000,—, hvorav kr. 15 000,— ble dekket ved tippemidler. I 1968 ble fotballbanen sådd med gress.

Etter krigen kom nye idrettsgrener inn i bildet. I 1946 begynte man medorienteringsløp, og laget har her oppnådd gode resultater. Det ble også betydelig aktivitet i friidrett, og laget var i en årrekke med i f riidrettsligaen. I de seneste åra har vel håndball vært lagets sterkeste idrettsgren, særlig må damelaget fremheves. Også fotball ble det etter hvert interesse for, og i 1964 ble laget innmeldt i Norges Fotballforbund og påmeldt i kretsserien.

Laget har også drevet instruksjonskurs for skiløpere og orienteringsløpere, hatt gymnastikk og innetrening på Vonheim, arrangert prøver til svømmeknappen i Goksjø og holdt skøyteløp på Gallisvannet. Siden 1948 har laget gått sammen med ungdomslaget om 17. mai-arrangementet i bygda. Ellers har man deltatt i flere innsamlingsaksjoner til sosiale formål, og etter siste verdenskrig reiste laget et monument over krigens falne på Kodal kirkegård.

Hvis en skal fremheve noen lagsmedlemmer med gode idrettsresultater, så er det naturlig fra skisportens første tid å nevne Johan Askevold og Knut Tveitan, noe senere Alf Rismyhr. Blant de mange gode skiløpere etter krigen peker Øivind Hvitstein seg ut. Han har bl. a. deltatt i 5 norgesmesterskap og 2 Holmenkollrenn og er blitt utnevnt til kretsinstruktør i langrenn. Ellers bør fra etterkrigstiden nevnes Harry Trollsås, som har vært blant Vestfolds beste skihoppere. Av orienteringsløpere må nevnes Gerd Hasås, og av håndballspillerne har følgende vært representert på Vestfolds kretslag: Astrid Askevold, Maren Larsen, Lille-mor Torp, Vigdis Myhre, Kari Trevland, Eva Halvorsen, Sverre Rolstad, Rolf Petter Halvorsen og Ernst Halvorsen. Laget har 3 K.M. i håndball.

Til 20-årsjubileet i 1935 ble Johan Askevold og Knut Tveitan utnevnt til æresmedlemmer, og i 1968 fikk Kristian Stampa samme ærestittel. Senere er også Alf Rismyhr og Tolf Trevland utnevnt til æresmedlemmer.

Til 50-årsjubileet i 1965 utga laget en stensilert beretning, som i det vesentlige har dannet grunnlaget for denne oversikt.

 

Lagets formenn 1915- 75

Knut Tveitan 1915, 16, 17, 18, 20				Tor Hvitstein 1929
Oskar Liverød 1919				Sverre Gaasholt 1930
Anton Rambo 1921				Olav Strandskog 1931
Kristian Stampa 1922				Jacob Dalen 1932
Intet liv i laget 1923				Einar Rolstad 1933, 34
Kristian Hilsen 1924				Magnus Hvitstein 1935
Intet liv i laget 1915				Tolf Trevland 1936, 37, 61, 71,72, 73, 74
Olav Brekke 1926, 27
Intet liv i laget 1928				Odd Clementz 1938
Arne Gaasholt 1938, 40, 45			Gunnar Brudal 1954
Ingen virksomhet 1941, 42, 43, 44			Bjørn Thorsen 1955, 56
Alf Rismyhr 1946			Sverre Skogshagen 1958, 59
Ole Gaasholt 1947			Einar Trevland 1962, 63, 64, 65
Oddvar Myhre 1948, 49, 50, 51,57,			Øyvind Liverød 1966, 70
Sverre Rolstad 1952, 60			Birger Edvardsen 1967, 68, 69
Arvid Hvitstein 1953			Jan Einar Rolstad 1975

 

Andebu Idrettslag.

Initiativtakere til stiftelsen av laget var Knut Tveitan, Helge Wåle og Kristian T. Møyland. På et møte som ble holdt 6. februar 1919 ble det vedtatt å stifte Andebu Skiklubb, og det ble fastsatt lover, hvoretter det skulle drives både med langrenn og skihopping. Knut Tveitan, som tidligere hadde ledet Kodal Idrettslag, ble første formann, og øvrige styremedlemmer ble Helge Wåle, Henrik Wegger og Abraham Møyland. Laget hadde i 1919, 58 medlemmer.

De første hopprennene ble holdt i Vålebakken, hvor det ble bygd stillas alt i 1919. I førstningen fikk svært mange av deltakerne premie; ved et av de første rennene var det 42 deltakere, hvorav 27 fikk premie! Det var gjerne 4 hopp, et prøvehopp, så to «ordinære» og til slutt «lengst stående». Det siste var særlig populært, der gjaldt det å strekke seg så langt som mulig uten hensyn til stil, bare en holdt seg på bena. Publikumstilslutningen var også stor, ved et renn i Vålebakken var det 2—300 tilskuere. I 1920 ble det bygd nytt stillas og hoppet flyttet og gjort høyere. Det ble hoppet opptil 24 m i Vålebakken, men man fant snart ut at bakken var for liten. I 1921 ble hopprennene flyttet til Møyland-bakken, hvor Thorvald Møyland hadde gitt fri grunn. I 1923 ble det også bygd stillas, og hopplengden økte til over 30 meter. Som en kuriositet kan nevnes at i 1927 og 1930 ble det arrangert sparkstøttingsløp på Askjemvannet. I 1932 ble det bygd nytt stillas i Møylandbakken, og i de følgende år ble bakken ytterligere utbedret.

Omkring 1930 hadde skiklubben en vanskelig periode, bl. a. fordi det en rekke år var lite snø, og dessuten var mange ungdommer ute på hvalfangst. Men interessen tok seg opp igjen fra midt på 30-tallet.

Skiklubben hadde mange fester i forbindelse med skirenn og premieutdelinger. Senere ble det også arrangert dansefester, basarer, markeder o. a. for å styrke finansene.

Etter hvert ble interessen vakt også for andre idrettsgrener, og i 1934 gikk skiklubben inn i det nyopprettede Andebu Idrettslag. Man fikk nå en sommeridrettsgruppe og en vinteridrettsgruppe, og i 1936 ble det kjøpt grunn til idrettsplass på sletta nedunder Møylandbakken. Samme år fikk laget egen friidrettsgruppe og egen fotballgruppe, som i 1939 ble innmeldt i fotballkretsen. Prøver til svømmeknappen ble boldt i Askjemvannet, og svømme- og livredningskurs ble arrangert samme sted.

Fra slutten av 1939 til frigjøringa var arbeidet i laget innstilt. Men i juni 1945 var virksomheten i gang igjen. Arbeidet med å få i stand en tidsmessig idrettsplass ble forsert, en håndballgruppe ble opprettet, og Fredsmarsjen arrangert med 300 deltakere. Meget arbeid ble nedlagt både i skibakken og på Møylandsletta.

Etter en svak periode i 50-åra økte aktiviteten igjen fra ca. 1960. I 1962 satte man i gang svømmekurs i Stålerødvannet; på det første kurset var det 54 påmeldte. Året etter ble det startet en orienteringsgruppe. Det ble tatt et krafttak så idrettsbanen kom i skikkelig stand, og det ble reist omkledningsskur. Nye tiltak er gjennomført i de seneste åra.

Når det gjelder gode idrettsprestasjoner av lagsmedlemmene, kan vi selvsagt ikke gå særlig mye i detalj. Fra den første tiden huskes bl. a. skihoppere som Knut Tveitan, Hans Wåle, Arthur Torp og Henrik Wegger. Men Andebus læremestre i skisporten var brødrene Oskar og Alfred Smedsrød (opprinnelig fra Toten). Senere overtok i skibakken Erling E. Askjem, Ole Holt, Helge Gravdal og Leif Gjermundrød. I langrennsløypa utmerket seg før krigen bl. a. Rolf Borgen og Eilif Randa, og etter krigen Jon Sommerstad, Nils Møyland og Torbjørn Holt. Og ikke å forglemme Solveig Trolldalen (Bjørnstad), som åpnet mange kretsrenn i Møylandbakken. En gang var det til og med parhopp av Solveig Trolldalen og Kolbjørn Hotvedt.

Etter krigen hadde laget også dyktige friidrettsfolk. Blant dem kan nevnes Jon Hotvedt, Arne Hotvedt, Alfhild Hotvedt, Kristian Lakskjønn og Irene Skaug. Håndballjentene hevdet seg også godt i en årrekke. Fotball har likeledes vært en populær idrettsgren i laget.

Denne oversikten er stort sett laget på grunnlag av den beretning som ble utgitt til 50-årsjubileet i 1969.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Formenn i laget 1919- 75

Knut Tveitan 1919		Ellef Gravdal 1924, 25
Henrik Wegger 1920		Kristoffer Siljan 1926, 27, 28, 29, 35
Matias Torp 1921		Hans Gravdal 1930
Ole Bergan 1922		Hans Wåle 1930, 31, 32
Alf Sørensen 1923		Kolbjørn Hotvedt 1933, 34
Erling E. Askjem 1936, 37, 38		Fridtjov Møyland 1958, 59
Eystein Bonnevie Svendsen 1939, 45, 46		Lars Holm 1960, 61, 62, 63, 64, 65
		Ingolf Wegger 1966
Ingen virksomhet 1940, 41, 42, 43, 44		Eivind Mailund 1967
Hartvig Hogstad 1947, 48, 51		Hogne Kjærås 1968
Håkon Pettersen 1949		Harald Brynjulfsen 1969, 70, 71
Kristian Lakskjønn 1950		Arvid Løberg 1972, 73
Anker Eskedal 1952, 56, 57		Gunbjørn Tangen 1974
Bjarne Sølversen 1953, 54, 55		Henry Bråvold 1975

 

Høyjord Idrettslag.

Høyjord Idrettslag ble stiftet ved et møte på Nes 10. juni 1934 og med Anton Wegger som første formann.

Også før den offisielle opprettelse av laget hadde det sporadisk vært drevet idrett i Høyjord eller ved at høyjordinger deltok i utenbygds arrangementer, særlig i skisporten. Her bør nevnes brødrene Johan og Anton Svartangen og særlig Oskar Smedsrød, som ca. 1915 var kommet til bygda fra Toten og ble skogsarbeider hos Treschow. Han ble litt av en læremester i skiidrett. Alt i 1912 var han, 17 år gammel, blitt nr. 2 i Hovedlandsrennet på Gjøvik med hopp på 42 meter, og i 1913 deltok han i Holmenkollen. 51 år gammel fikk han 1. premie ved et renn i Kodal. En artig sportsprestasjon var Gustav Borgs og Einar Rolstads uventede resultater som nr. 1 og 2 i en stor sparkstøttingskonkurranse på Byfjorden i Tønsberg først i 1920-åra.

De aktiviteter det nystiftede laget først gikk i gang med var fotball, skogsløp, langrenn, skøyteløp og friidrett, alt i løpet av de to første åra, 1934 og 1935. Det første langrenn ble holdt i 1935, det første friidrettstevne i 1937. Når det gjaldt idrettsbane, så leide laget Nes-sletta fra 1935 for kr. 80,— pr. år; den ble også brukt til fotballbane. Men det viste seg snart at denne banen ikke var tilfredsstillende. Skitreningen ble drevet i bakken ved Dal, hvor det første hopprennet ble holdt i mars 1936. Laget ble i 1938 innmeldt i Vestfold Skikrets, og det første kretslangrennet gikk fra Dalsroa turisthytte i januar 1939.

Foranlediget av skriv fra departementet vedtok styret på møte 29. juni 1941 å trekke seg tilbake, og fra da og fram til frigjøringa var det ingen aktivitet i laget. Etter krigen ble lagets virksomhet tatt opp igjen i juni 1945. Et av de første arrangementer var Fredsmarsjen som ble holdt 1. og 14. oktober med 213 deltakere. Ellers var både fotball, friidretten og skisporten snart i full sving, og også orientering kom til.

Banespørsmålet meldte seg nå påny. Man brukte først Nes-sletta, så et felt på Sukkeskauen. I 1947 lyktes det å få plass på Haugar, opparbeidet ved tilskudd fra stat og kommune og ved stor dugnadsinnsats fra laget. Banen ble åpnet 6. august 1960 ved en festlig tilstelning, hvor det var ca. 500 mennesker til stede. Også skibakkespørsmålet var brennende. I 1948 eksproprierte kommunen Halumbakken, og laget fikk overdratt retten til denne. Den nye bakken ble innviet 4. mars 1950.

Laget ble innmeldt i Vestfold Fotballkrets høsten 1945, men kom først fra 1953 for alvor med i seriefotballen. I 1958 rykket laget opp i 4. divisjon, men måtte snart ned i 5. igjen. I senere år har laget hevdet seg jevnt bra i fotball. Det første friidrettstevne etter krigen ble holdt i 1947. I 1967 ble det opprettet en egen friidrettsgruppe mot at den nystiftede «Høyjord og Vivestad Friidrettsklubb» gikk inn i gruppen. I og med opprettelsen av friidrettsgruppen kom også jentene for alvor med på lik linje med guttene.

Skibakken trengte etter hvert nytt stillas m. v., og 28. februar 1967 kunne laget innvie den fine nyreiste bakken. I 1972 ble det med stor dugnadsinnsats åpnet en ny lysløype.

Om vi så skal fremheve noen gode idrettslige prestasjoner, så falt for skisportens vedkommende den sterkeste innsats utvilsomt i åra like etter siste krig. Laget hadde da mange gode guttehoppere, som deltok både i norgesmesterskap og i «Guttenes Holmenkollrenn». Langrennsporten har vært drevet iherdig helt siden stiftelsen. Av gode prestasjoner må her nevnes Johannes Foss's kretsmesterskap på 30 km i 1946, videre Johan Skarsholts kretsmesterskap på 15 km i 1959 og dennes deltakelse i Holmenkollen samme år. Ellers er trimløypa til Bergsvannet blitt meget populær. Laget har arrangert en rekke kretsrenn.

På fotball-laget må blant spillerne særlig fremheves Gunnar Hoel og topp-scoreren Tore Berg.

I friidrett har laget hatt mange gode enkeltresultater. De første åra etter gruppen ble opprettet, var det jentene som dominerte. Alt i 1967 ble Erna Helene Dahl kretsmester i lengde uten tilløp. De følgende år ble hun kretsmester i en rekke forskjellige øvelser, og hun har også deltatt bl. a. i de store Tyrvinglekene med meget gode resultater. I den siste tiden er det blant jentene Heidi Berg som har pekt seg ut som den ubestridt beste; i landskampen mot Danmark i Odense i 1972 hoppet hun f. eks. 1,60 i høyde og ble nr. 3. Arven fra Erna og Heidi er tatt opp av Trine Nordby. I 1973 vant jentelaget ligaen for Vestfold.

Også guttene kom etter hvert med i friidretten. Blant dem må nevnes Gunnar Hallenstvedt i lengde, Gunnar Lakskjønn (mellomdistanseløper), Gunnar Stokke (hekkeløp), Gunnar Jansberg (tikjemper) og Einar Langved. En meget god mellomdistanseløper er også Øystein Lakskjønn.

Blant stafettløperne i orientering bør nevnes Magnar Svendsrød, Johan Skarsholt og Kåre Brattestå.

I 1950 ble den mangeårige formann Jørgen Ness utnevnt til lagets første æresmedlem og tildelt en sølvpokal med blomster. Også Andreas Honerød ble tildelt sølvpokal med blomster for sin innsats i skibakkespørsmålet.

Laget har til sine anlegg mottatt betydelige bidrag av Andebu kommune, av tippemidler og av Andebu Sparebank. Men medlemmene selv har gjort en vesentlig innsats, særlig ved de tusenvis av dugnadstimer som i tidens løp er nedlagt. For å bedre økonomien er det holdt en lang rekke dansefester, basarer, utlodninger m. v. Laget har også deltatt i innsamlingsaksjoner, således i «Røde Fjær» 1966 og «Flyktningaksjonen 1971», begge ganger sammen med Høyjord Ungdomslag.

Et av ønskemålene for fremtiden er utvidelse av idrettsplassen.

Til 40-årsjubileet i 1974 ble utarbeidet en meget fyldig beretning, som denne oversikt i alt vesentlig bygger på.

 

Lagets formenn 1934- 75

Anton Wegger 1934/35, 36/37		Kristian Bøe 1956/57
Jørgen Ness 1935/36, 38/39, 40/41, 45/46		Ragnar Skjelbred 1957/58
Knut Hynne 1937/38		Gunnar Hoel 1958/59
Anders Skarsholt 1939/40		Thorleif Marthinsen 1959/60
Ingen virksomhet 1941—44		Arne Hoel 1960/61, 61/62, 64/65, 65/66, 66/67, 67/68, 68/69, 69/70, 73/74, 75/76
Anton Hillestad 1946/47		Egil Brattestå 1962/63, 63/64
Knut Sommerstad 1947/48, 49/50		Ivar Sommerstad 1970/71, 72/73, 74/75
Nils Grytnes 1948/49		Martin Nordby 1971/72
Johan Berg 1950/51,51/52
Trygve Skjelbred 1952/53
Nils Berg 1953/54
Sverre Berg 1954/55, 55/56

INNHOLD

GÅRDSREGISTER