Fær å få klåkkæ åpp igjen nå, var de' bare én ting å gjøræ. De' nyttæ nåkk ikkje fæ' vem som hælst å prøve her, kan du vettæ, Di fækk få tak i tre brøre, å di mått' ikkje si e' ord så længe di hølt på. Di fækk jammen tak i klåkkæ au, å bynte å dra åpp. Men da di hadd' o heilt åppi vass-skørpæ, tokk dæn eine tak i 'o å sa: Ja, nå har vi 'o! Men da sakk klåkkæ ne' igjen me' én gong, å di fækk 'o ældri åpp meire.

Men hver gong nå' de' blei ringt i Koddæl kjørke å følk sto å lydde etter, tøtte di tydeli' ætte di hørte klåkkæ sang:

 

Kling, kling, klakke klang,

makæn ligger i Gælisvann.»

 

Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein fra middelalderen Kuadals kirkja, til dels også Kvadal eller Kvadadal. Omkring 1500 har kirkeskipets nordvegg og endevegg mot vest ramlet ned, derimot sto sørveggen, mellomveggen mot koret og koret selv igjen. De nedramlede vegger ble erstattet med trevegger.

Ennå i 1629 hadde kirken klokketårn, men da det forfalt, ble det tatt vekk, og klokkene ble hengt i sperrene. Klokketauet hang sikkert ned i kirken, så de sto der og ringte. Takene var spontekt. De ble tjærebredd, likeså gavler og vindskier, mens bordveggene var ubehandlet. Etter tjærebreding og kalking måtte det mørke taket og de hvite murene gi den lille kirken et livlig utseende sydover. På den andre siden lignet den, da tårnet kom vekk, et alminnelig bygdehus.

Kirken ble dårlig vedlikeholdt på denne tiden. Sin største påkostning fikk den i begynnelsen av 1620-åra. Koret var da blitt så skrøpelig at murene måtte repareres, nytt tregulv innlegges og et nytt alter oppsettes. I 1630-åra ble kirketaket rettet på, og det var vel i den forbindelse tårnet ble tatt vekk, de hadde antagelig ikke midler til et nytt. Koret ble spontekt i 1650. Kirken hadde lite jordegods og små inntekter. Det ble da ikke nok til ordentlig vedlikehold. Omkring 1660 ble vanstyret enda verre, og kirken ble stående og råtne ned. Ved skjønnet i 1664 takseres «brøstfeldigheten» til 282 3/4 rdl., i 1673 er summen steget til 392 rdl. Og ennå gikk det nesten 20 år før noe ble gjort. I 1670- og 80-åra må det ha vært utrygt å holde gudstjeneste der.

Kirkens indre utstyr var tarvelig (se ornamentlistene nedenfor). Enken Kari Hvitstein forærte i 1651 kirken to alterstaker av messing. Den gamle kirken manglet galleri. Av gaver ellers hører vi at Lars Prestbyen og Ola Hvitstein i 1650-åra etterga kirken beløp de som kirkeverger hadde fått til gode.

 

Kodal kirkes ornamenter (utstyr).

År 1629.	1 gl. tjærekjedel.
1 forgylt kalk og disk av sølv, foden	1 gl. trosse.
af kobber.
1 liiden messingstake.	År 1673.
1 gl. udslit messehagel.	1 kalk og disk, kalken øverst af kobber, underst af messing, disken af messing.
1 gl. aroskes alterklæde.	2 messing lysestaker.
1 alterbog, kjøbt 1615.	2 do.
1 lidet døbefad af messing.	1 gl. messehagel af silke, ubrugelig.
1 lysekrone av bly, ubrugelig.	2 gl. messeserker.
2 små klokker i tårnet.	1 liden tinflaske til at have vin i.
2 små håndklokker.	1 lidet døbefad af messing.
1 gl. udslit alterklæde.	2 små klokker, henger under taget.
1 gl. alterdug.	1 liden håndklokke.
1 tørklæde til at have om kalk og disk.	1 gl. kobberkjedel, veier 1 ½ bpd.
1 gl. alterbog.
1 gl. salmebog.

 

Kirken hadde av jordegods:

År 1575.			År 1624 og 1664.
i Gjerstad	1 pd. smør		i Østre Torrestad	½ pd. smør
i Sletholt	2 skill.		i Sletholt	4 skill.
i Gåsnes (under Trevland)	1 skinn		i Gåsnes (under Trevland)	1 skinn
i Hanedalen	1 album		i Hanedalen	1 skill.
			i Lindereb eller Korsane (underbr. under Stokke prestegård)	4 skill.

 

Dette var jo svært beskjedne inntekter, særlig når en hører detaljene fra besiktelsen av 1673:

Kirken mangler fremdeles klokketårn, og klokkene henger også nu i sperreværket under kirketaget. Et nytt klokkehus vil med træverk og arbeidsløn koste 30 rdl. Kirketaget er dækket med spon, som er ganske fordærvet og ikke kan repareres. Da spon nu ikke er at få, må kjøbes 4000 tagsten, 40 rdl., 3 læster kalk til at lægge 3 rader sten i kanten, 9 rdl., tilsammen 49 rdl.

Sperreværket er ganske råddent og må nyt. Hertil behøves 2 tylvter furutømmer, 8 rdl., 1 tylvt tømmer til bånd, 4 rdl., tils. 12 rdl. Troet er råddent og må ny. Hertil trænges 400 bord, 32 rdl., 2000 spiger, 5 rdl., 200 gode furulegter, 4 rdl., 1000 dobbelte midtnagler, 5 rdl., tils. 46 rdl. Den østre gavl må syes, 100 bord, 8 rdl. Den vestre gavl må forbedres med 5 tylvter bord, 4 rdl. Torvvoler og vindskier er rådne og for det meste nedfaldne, til nye behøves en tylvt godt furutømmer, 6 rdl.

Sanghustaget, oplagt for omkring 26 år siden af spon, trænger, ligesom gavler, vindskier og torvvoler at bebrædes, hertil vil medgå 3 læster (36 tdr.) tjære, 72 rdl. Nordre side af kirken samt hvælvingen mellem sanghuset og kirken er af mur. Men muren er skrøbelig, og en del af den står på fald. Til pinding og dynking af kirkemuren og sanghuset, indvendig og udvendig, trænges 10 læster kalk, 30 rdl., tømmermænd i arbeidsløn, 60 rdl.

Loftet er flere steder rådnet formedelst dryp, til forbedring vil gå med 5 tylvter bord, spiger og arbeidsløn, tils. 8 rdl. Kirkedøren må ny, vil koste 3 rdl. 2 klokkestrenger 1 ½ rdl.

Tilsammen 392 rdl. Dette viser hvor omfattende reparasjoner som måtte til.

Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1673, ble de fleste kirker i Vestfold innlemmet i grevskapet. Greven ble kirkenes eier eller «patron». Med denne eiendomsrett fulgte eiendomsretten til alt det jordegods som fra gammelt tilhørte kirkene, videre retten til den del av tienden som falt på kirkene og en del andre inntekter. Men kirkeeieren hadde plikten til å holde kirkebygningene vedlike — ihvertfall de mindre reparasjoner. Større ombygninger og nybygg måtte bygdefolket være med på.

I 1689 ble det så på grevens ordre holdt en ny besiktelse over Kodal kirke, som gjengis nedenfor i sin helhet og med den gamle rettskrivning:

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

«Efter wooris naadige Høye Herschab Derris Høy Greffl. Excell^t H^r Genneral Feltmarschals Naadige Befahling till Kirke Inspecteuren Jørgen Oluffsen Mandahl, haffuer wi under bekreftede Sognemænd aff Kodals Annex Anneboe Præstegield underhørrende, effter Opkrauf och Tilnæffn, udi beneffnde Kirke Inspecteurs, sampt i Sognepræstens H^r Peder Jørgensens Upasseligheds Forfald, hans Stiffsøn Mons^r Are Jensens Hosswærelse, tillige med Byg- och MureMesteren Hans Martin Heintz, flidvendigst besigted og taged udi Syfn for^ne Kodals slet forfaldne mured Kirkes store Brøstfeldighed, och taxerit efter Forstand och Kiendelse, hvad Materialer och Tilfang til samme Kirkes høyfornøden Reparation, paa det Nermeste will behøffuis, og befindes da for^ne Beschaffenhed som følger.

Kirken i sig selff, huor af de 2^de Parter er for lang Tid siden nedfalden, och dend vestre Gaffl och Ende sampt Hælfften aff dend nørdre Side gandsche fra Jorden op, med gl. Bord Klædning i stæden for Muren som weret fembten Allen lang, sytten Allen bred, to Allen tych, huis endnu i gienstaaende slet faldfærdige Mur, will aldsammen nedriffuis, saa och for Bebindnings schyld noget af Muren udi Sanghuset, som ellers formodelig for det øffrige bliffuer gandsche bestaaende.

Till forsch^ne Kirkes nedfaldne och slet borte vehrende Muur, will behøffuis half andet Tusind Læs god bequem Graasten.

Kalch offer alt, baade til Kirkemurens och Tagets Forfærdigelse, will udkræffuis halff andet Hundrede Læster.

Groff Muur Sand behøffuis vel sex Hundrede Tønder i det Ringeste.

Taget och Træverket paa Kirken i sig selff, som weret tægt med Spaan, huilcke Største Deelen er aff falden, befinde aldelis udøgtig och at maa aldelis ned riffuis, och igien af nye opsættes, huortill behøffuis først fire Muur Rimmer huer sexten Allen lang, och 8^te Tommer i Toppen, tholff Bielcher huer atten Allen lang och thi Tommer i Toppen, tou Tylter Sperwerchs Tømmer fiortten Allen lang, syff Thommer i Toppen; trei Bielcher under Tornet, femten Allen lang, ti Thommer thych i Toppen; en Mast 26 Allen lang och otte Thommer i Thoppen, huilchet forsch^ne største Thømmerfang her udi dette gandsche Sogn iche er Schoug at bekomme det. Noch behøffuis ydermere till Tornet, otte Spirer tholff Allen lang, trei Thommer i Toppen, otte Opstænders, fiorten Allen lang, fire Thommer i Toppen, sex Tylter Stillings Spirer, fiorten Allen lang, fire Thommer i Toppen, otte Tylter dobbelte och enchelte Jufferter; halfftredje Hundrede firskaarne Lægter 12 Fod lang, huilche forsch^ne alt er Sællandsche Alne Maal forstaaet.

Till Kirkens Loft och Gulff (sampt dend westre Gaffl og dend østre saawit dend er høgere end Sanghuset, Item og til Stillinger, behøffuis it Tusind Bord, till Tornets Beklædning halfandet Hundrede gode Furrebord, som er thorre.

Till Taget paa Kirken will behøffuis fire Tusind Thagsteen, och Sanghus Thaget at vill derforuden hielphis med Spaan huor det er brøstfældig. Till Mur Ancher, och Taarnets Bebindelse will behøffuis it Schippund Stangjern, trediffue store Hachelbolter, en ny Spir, med Knap, Wæyrhane, och behørrige Ringer, fem Tusind dobbelte Nagels Spiger, fem Tusind enchelte ditto, fire Hundred sex Tom Spiger, to Hundred otte Thommer ditto, it Hundrede thi Thommer Bolter, thou Hundrede fem Thommer Spiger.

Till Taarnets, Gafflins, Windscheedernes, saavelsom Thaget paa Sanghuset at bebræde, will medgaa Tiære sex Tønder, till Murens Staffning trediffue Suerte Bøsser.

Ellers er udi Kirken inted Altartafl, och Gulffued med Stohlerne altsammen brøstfældige, och Winduerne baade udi Kirken och Coret erre ude och slet borte, som af Nye at bekoste med dertil hørende will udi det billigste komme till fem Rdr.

Dette forschreffne alt saaledes sandferdig befindes, och efter yderste Forstand af os taxerit er, sampte straxen udi Pennen forfatted och bekrefted paa Præstbyen udi bemelte Kodals Sogn dend 31 Ianuarii A° 1689.

 

H. W. Heintz (sign) Steinmetzer (segl)

 

Peder Jørgensen Chnst.l.p. (sign) (segl)

Jørgen Prestbyen (segl)

 

Lars Hafsaas (segl)

Hans Hoeland (segl)

Anders Thorp (segl)

 

Peder Gallis (segl)

Iffuer Iffuersen Gierstad (sign!)

 

Storreparasjon og delvis fornyelse av kirken i 1691.

En minnetavle av tre som ennå henger i kirken, har følgende inskripsjon, som forteller om denne reparasjonen:

«Allerhøistbemelte Kongelig Mayestedts Feltmarschall, Obrist til Hæst og Foed Stadtsholder udi Oldenborg och Delmenhorst etc, Hr. Gustaf Wilhelm, Grefve til Jarlsberg, Friherre af Wedel, til Evenburg, Rædtz och Norringberg Arfueherre, Rider etc. Af høyberømmelig Omsorg for Gudtz Æris och Tienistis Forfremmelse hafuer ladet denne Kierche-Huis — forrig muuret Bygning — Var slet faldfærdig — I stæden gansche af Nye ladet opbygge och fuldferdige 1691.

Huortil da werende Sognepræst Hr. Peder Jørgensen Christianstads Tilhørere og menige Sognemænd hafuer ochsaa deris lovlige Pligt med Hielpearbeide och i andre Maader Christeligen efterkommit.

Som saaledes efter naadig Tilladelse er foretagen och bestilt wed deris Høygrefuelige Excellencis underdanigste Tienner, Amtsforvalter och Kierche-inspecteur

Jørgen Ollufsen Mandal.»

 

Kirkeinspektør Jørgen Mandal hadde altså hatt ansvaret for byggingen. Folk i bygda hjalp til, slik deres plikt var, og i 1691 sto kirken ferdig. Da var kirkeskipet bygd opp igjen av tømmer. Koret av stein fikk stå. Kirken fikk galleri og klokketårn, og det ble lagt takstein istedenfor spon på takene. Til dekning av utgiftene betalte greven ut 367 rdl.

Ti år senere heter det: «Søndre og vestre væg samt tårnet at thiærebrede, samt kirkens gulv at forferdige, 11 daler.» Deretter vet vi ingenting mere før 1726. Da måtte greven ut med 67 daler, men hva som da ble gjort er noe uklart.

Kodal kirke kom på auksjon i 1769. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var på bare 10 daler, og taksten på 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, Peder Crøger, bød 80. Han fikk tilslaget for denne sum. Greven godtok budet på betingelse av at «nogle eller alle av almuen» ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Hr. Crøger for almuen 70 daler, og 16. april 1771 betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedt.

Antagelig noe senere ble sakristiet bygd for midler som menigheten samlet inn.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER

 

Restaurering av kirken 1917.

I 1917 ble kirken restaurert etter planer av arkitekt H. Børve. Helvig og Karl Nilsen Bærevar, Bjørndal, ga et større pengebeløp til restaureringen, og de kostet også nytt pipeorgel til galleriet. Tidligere hadde kirken bare hatt et husorgel, anskaffet 1893, som sto nede på kirkegulvet. De samme givere skjenket også nye kirkeklokker. På den store klokken er støpt følgende inskripsjon: «Kall med malmens sterke tunge. Kall på gamle, kall på unge. Skjenket av Karl Nilsen Berevahr, Bjørndal 1919.» Dens diameter er 73 cm, vekt 220 kg. På den minste klokken står det: «Ring til helg i livets sommer. Ring oss hjem når døden kommer. Nauen klokkestøperi.» Denne har en diameter på 60 cm og vekt 120 kg.

Det ble lagt nytt tregulv oppå mursteinsgulvet under benkene. Galleriet ble senket, og kirken ble malt innvendig. I taket ble det malt en ring med engler, med et stort øye, forestillende Herrens altseende øye, plasert i vestre ende av taket. På den gamle eikemalte prekestolen sto det: «Salige ere de som hører Guds ord og bevarer det.» Prekestolen ble nå malt om. Maleriet viste englene som bringer det glade budskap til hyrdene, og følgende skriftsted kom isteden: «Oss er idag en frelser født.» Dekorasjonene i taket og på prekestolen ble malt av den kjente maler og billedhugger Hans Holmen fra Hedrum. Han malte også et bilde av Helvig og Karl Nilsen, som nå henger i sakristiet.

 

 

Ny restaurering i 1953.

Ved den nye restaurering i 1953 ble det bygd likkjeller under gulvet i skipet. Under rivningen av gulvet i skipet og koret fant man gamle gravsteder. Man fikk også se de gamle murene i kirkeskipet. Gulvet ble lagt om, og de gamle gulvflisene lagt i midtgangen. Foran prekestolen er lagt gamle, glasserte gulvfliser i stjerneform. Det var riksantikvaren som sto for restaureringen, arkitekt var Ragnar Nilsen. Finn Krafft og assistent Helland har malt om prekestolen. Hans Holmens malerier er fjernet. Nytt sakristi med avdelt dåpssakristi er bygd. De gamle ovnene fra 1870—80-åra ble erstattet med nytt elektrisk oppvarmningsanlegg. I tidligere tider hadde kirken vært helt uten oppvarmning.

 

Kodal kirkes nåværende inventar.

Altertavlen er et maleri av korsfestelsen. Maleren er ukjent. På hver side av den utskårne ramme (fargerestaurert av assistent Helland) er et ovalt felt med følgende påskrift (på venstre side): «Bekostet saaledes Udziiret af et Offer, som en Samling baade af Sognets egne og nærgrændsende Almue af Sandeherreds, Hedrums, Stokkes og Anneboe Præstegielde ... (fortsetter på høyre side): ... Gav frivillig hertil efter Prædiken paa Alteret Den anden Juuledag i Aaret 1781 ved Omsorg af Kirkens værende Forstander And_^s Hasaas og Medhielper Helge Stie.»

På nordre korvegg henger et maleri av Otto Valstad, forestillende Jesus som åpenbarer seg for de to disiplene på vei til Emmaus. Bildet er malt i 1899 og er en kopi etter maleren Dorph.

På alteret står det to gamle messinglysestaker, gitt av Kari Hvitstein i 1631. Kalken er av sølv; foten og stammen skal være fra 1500— 1600-tallet, begeret er av nyere dato. Kalken har vært på utstilling på Folkemuseet i 1901. Disken er fra først på 1800-tallet.

Prekestolen er sylinderformet og var før 1917 eikemalt. Før denne var det en eldre prekestol, men den er nå borte; oppgangen skal være på Otto Valstads museum i Asker. To gamle kirkebøsser av tre står ved inngangen til kirken. Den ene av dem ble gitt i 1770 av Anders Nilsen Hasås og Jørgen Olsen Prestbyen. Døpefonten er også av tre, og det gamle dåpsfatet av messing. Lysekronene er likeledes av messing. Den ene er gammel med vredne stenger og antagelig fra 1600-tallet. Menigheten har gitt en dåpsmugge som gave, og fra en anonym giver har kirken fått alterduk og døpefontduk. Disse gaver er formidlet av sjømannsprest Johan Nilsen, Hong Kong. Begge dukene er håndarbeider utført på et barnehjem i Hong Kong.

Inventar som har tilhørt Kodal kirke, nå oppbevart annetsteds.

Munkekappe. Ifølge bygdetradisjonen skal det ha ligget en gammel munkekappe på loftet i Kodal kirke, iallfall så sent som i 1880-åra. Sogneprest Peder Crøger sier i sine opptegnelser fra 1774: «I Kodals annekskirke finnes en gammel munkekappe etter munkene.» Og presten Faye nevner den i en inventarliste fra 1808. Han beskriver den slik: «En gammel munkekappe, 2 alen lang, grønn og hvit og innrettet til å trekke over hodet.» B. Svendsen skriver i sine «Efterretninger om Geistligheden etc.» ca. 1860 at det «i Kodal kirke i lang tid og kanskje ennå ligger en munkekappe». Ivar Bjørndal i Kodal, som bor ikke langt fra kirken, opplyser imidlertid at den nå ikke lenger finnes i Kodal kirke. Noen mener at Otto Valstad i sin tid skulle ha fått den utlånt og at den ikke er blitt levert tilbake. Om dette skriver signaturen M. M. (for M. Moer?) i Tønsbergs Blad's julenummer for 1960. Hun forteller at hun har besøkt Valstads museum i Asker og museene i Oslo for å finne spor etter kappen, men har ikke funnet den.

Nøkkel fra middelalderen, av jern. I Universitets Oldsakssamling.

 

 

Et rødt alterklede, gitt av Lars Hønsvald til kirken år 1700. Nå på Norsk Folkemuseum.

Tavle. Norsk Folkemuseum har en tavle fra Kodal kirke med følgende innskrift: «Denne taulle Har Peder Olsen a Anna Peders datt.: til Kierken shengt Anno 1717.»

Oppgangen til den eldre prekestol skal, som før nevnt, være i Asker museum.

Kiste. Norsk Folkemuseum har også en kiste fra samme kirke, hvorpå er malt: «Erik Jørgensen [klokkeren] haver bekaastet Denne Kiste og givet den til Kodal Kircke ... 1720.»

En gammel messehagel. Norsk Folkemuseum har en gammel messehagel fra Kodal kirke, som etter museumsdirektør Thor Kiellands mening er omsydd etter en kavellér-kappe fra førstningen eller midten av 1600-åra. Etter de rike broderiene å dømme må kappen være kommet fra en framstående slekt. Omsyingen er antagelig utført i slutten av 1600-tallet eller i begynnelsen av 1700-tallet. Nå er det slik at Jarlsberg-greven i 1705 skjenket nye messeklær til alle tre kirkene i Andebu. Det er sannsynlig at greven, for å spare penger, har skjenket den praktfulle kappen, som så er blitt omsydd til messehagel av noen i bygda. Forsiden av denne kappen er nå på Folkemuseet blitt restaurert tilbake til den opprinnelige form.

INNHOLD

GÅRDSREGISTER