ANNEN OPPLÆRING I BYGDA
Kveldskoler og privatundervisning.
Det vitner om stor kunnskapstrang hos ungdommen i 1870- og 1880-åra, når vi hører at skolelærere og seminarister i denne tiden ga ekstra undervisning privat og i form av kveldsskoler. Vi nevner følgende fra Andebu hovedsogn:
Kristoffer Abrahamsen Vegger (senere Gran), som hadde fått opplæring av seminarist Ole Olsen, holdt mot betaling kveldskole to vintrer på Bråvoll, med mange unggutter som deltakere.
Seminarist Ole Olsen Bråvoll d. e. holdt privatskole på Bråvoll for unge gutter og drev også kveldskole for voksne.
Skolelærer Kristian A. Hvidsten holdt i 1880-åra, mens han virket i Berg/ Skjelland-kretsen, kveldskole i de leide skolelokalene.
Også i Andebu ble det noen ganger holdt amtskole — ettårige videregående kurs etter folkeskolen, med almen undervisning og eksamen. Denne skolen flyttet fra bygd til bygd. Amtskolene var det nok meningen skulle være et slags motvekt mot folkehøyskolene med deres utpregede grundtvigianisme.
I 1881—82 ble det holdt amtskole i Vestre Flåtten. Amtskolebestyrer O. C. Bærøe tok nettopp det året teologisk embetseksamen, derfor ble skolen bestyrt av annenlærer Godal (senere prest), mens Rasmus Ringdal fungerte som annenlærer. Dette kurset satte tydelige spor hos de guttene som gikk der. Blant elevene den gangen var Kristoffer A. Vegger (Gran), Abraham A. Tolsrød, Kristian O. Hotvedt.
I 1894—95 var det amtskole i Østigården på Kjærås. Bestyrer var cand. theol. Pål Dypsjord fra Hol i Hallingdal, annenlærer Olav Syvertsen fra Krødsherad. Frk. Ramton fra Røyken underviste i håndarbeid for jentene, som hadde 3 måneders lesetid og håndarbeidet om sommeren. Samtidig med vinterskolen ble det gitt forberedende undervisning for noen gutter som ville inn på lærerskolen.
Også i åra 1920—21 og 1921—22 ble det holdt amtskole i Andebu. Undervisningen foregikk på Solhaug ungdomslokale.
Lærere og elever på folkehøyskolen på Trevland 1886-87.
Folkehøyskolen på Trevland 1886—88.
Oddmund Vik fra Hardanger holdt folkehøyskole for gutter i en av stuene hos Søren Trevland i vinterhalvåret 1886—87. Vik var en glødende tilhenger av folkehøyskoletanken, som bygde på Grundtvigs ideer om det nasjonale, «det levende ord» og «den glade kristendom». Men dette året fikk han ikke offentlig støtte til sitt arbeid, slik han hadde fått året før, da skolen var på Jåberg. Og etter to vintrer måtte han gi opp.
Det første året betalte hver elev 10 kroner måneden, og skolen varte i 6 måneder. Vik var selv lærer i historie og norsk, arkitekt Haldor Børve hadde regning, tegning, nivellering, fysikk og geografi. Han ledet også et blandet kor. Hver torsdag var det offentlig møte på skolen. Som regel holdt Vik et foredrag fra historien eller om et aktuelt emne, ofte med diskusjon etterpå. På disse møtene var det alltid fullt hus. Det var interessert ungdom i Kodal, og folkehøyskolen gjorde sitt til å løse de bundne åndskrefter. En gang om måneden var det stort møte for elever og bygdefolk, med sang og god underholdning. Det hendte at Vik fikk kjente menn som talere, blant dem var Erik Vullum, Albert Jacobsen og Svend Foyn. Elever den første vinteren var Rikard G. Odberg, Bernhard Virgenes (Odberg), Kristian Kolkinn, Anton A. Hvitstein, Karl A. Hagenes, Bernt K. Bjørndal, Anders O. Skorge, Edvard H. Trevland. Hartvig N. Vaggestad, Helge L. Holand, Johan G. Lefsrød, Rikard P. Holmen, Søren P. Trevland, Martin A. Prestbøen, Olav Martin Larsen Hagenes, Gullik O. Kamfjord, Gustav A. Skorge, Mattias N. Lysterød og Ivar L. Myhre.
Sommeren 1887 holdt Vik et lærerkurs på Trevland. Det deltok omkring 30 lærere og lærerinner. Lærerne på kurset foruten Vik var folkeminnesamleren Johannes Skar og språkforskeren Hans Ross.
Vinteren 1887—88 ble det så igjen holdt folkehøyskole på Trevland. Vik fikk ikke pengestøtte det året heller. Istedenfor Børve var Ingvald Skorge fra Kodal lærer (han ble senere bankkasserer og ordfører i Stokke). Vik stred fælt for å greie utgiftene. Folk i bygda var snille og hjelpsomme, de kom med mat og hjalp til på mange måter. De holdt basar og fikk inn ca. 200 kroner. Elever dette andre året var: Ole Bråvoll, Daniel Sti, Nils Liverød, Ditlev Høie (brorsønn til fru Vik), Brita Johnsdatter Laupsa (fra Hardanger), Sofie Nilsen, Føynland, og Karl Hasås.
Det var altså atskillig færre elever det siste året. Noe av grunnen var nok det at Kodal og Andebu var nokså små bygder. Endel skyldtes det nok også at de mere pietistiske og konservative av bygdefolket i det hele var mot folkehøyskolen og Grundtvigs frilyndte ideer. Presten H. K. Hansen var således en innbitt motstander av Oddmund Vik og skolen hans. Mens Vik var i Andebu, ble det spørsmål om å bytte salmebok i bygda. Vik talte for Landstads salmebok, mens de strengere religiøse gikk inn for Hauges, og det ble den siste som gikk av med seiren den gangen.
Men også dette siste kurset på Trevland bar rik frukt hos dem som var med. Lærer Ole Bråvoll sa engang at det var Oddmund Vik og skolen hans som formet hele hans senere livssyn. Og Vik selv og kona hans tenkte begge med glede tilbake på åra i Kodal. Oddmund Vik kom senere til å gjøre en stor innsats i det offentlige liv. Han ble redaktør og ordfører i Stavanger, var statsråd under første verdenskrig og ble så fylkesmann i Møre.
Lærer O. Bråvoll arbeidet med stor interesse for en komm. arbeidsskole for ungdom i Andebu og utarbeidet et forslag til plan for skolen. Skolestyret nedsatte da en komité som skulle arbeide videre med saken. På et senere møte fattet skolestyret følgende vedtak: «Under forutsetning av at herredsstyret bevilger de nødvendige midler, beslutter skolestyret å opprette en komm. arbeidsskole i Andebu. Skolen tenkes satt i gang fra høsten 1935.»
Som tilsynsnemnd for skolen ble valgt: O. Bråvoll, Ole Bøen og O. Strandskog.
Skolens første kurs ble holdt på Berg i Andebu med 11 elever. Jarle Sætrumsmoen, Oppdal, var skolens lærer. Kurset ble avsluttet i mai med utstilling av elevarbeider. Neste kurs ble lagt til Kodal — hos gårdbruker Ivar Bjørndal. Det deltok da 12 elever, fordelt på Kodal og Andebu samt 2 fra Hedrum. Året etter hadde skolen 11 elever med en gjennomsnittsalder på 16 år. Så flyttet den igjen til Andebu. Kommunen leide i 1939 lokale på Gulli, hos kjøpmann Ludvig Gallis, og her fikk den tilhold i åra framover.
I 1948 vedtok skolestyret en utviding av undervisningsplanen for «Andebu praktiske framhaldsskole» — som nå ble det offisielle navnet på arbeidsskolen — med slik timefordeling:
Gjennomgåing av modellrekken 40 t., møbel- og redskapssnekring 350 t., tegning og konstruksjon 80 t., overflatebehandling 70 t., møbelstopp 38 t., kroppsøving 34 t.
I 1952 ble det holdt 2 kurs â 12 uker i steden for som tidligere, ett kurs på 17 uker.
Det ble etter hvert vanskelig å få nok elever til den praktiske framhaldsskolen, og i 1955 bestemte skolestyret å nedlegge den.
Arbeidsskolen hadde da vært i virksomhet i 20 år og satte betydelige spor etter seg i bygdas håndverksliv. Den ble fra høsten 1959 etterfulgt av den obligatoriske framhaldsskole (8. skoleår).