Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Stulen

2013-04-12T16:26:14Z

Johan123: /* Bruksnr. 6, Nymo */

'''8 Stulen '''

''Navnet'' uttales stu'eln og går tilbake på gno. Stoðull, i bestemt form stoðulinn, som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.

Gården hadde tidligere Li til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.

Stulen er en av Andebus største gårder.

'''Oldtidsminner'''. Ved befaring i 1932 fant Oldsaksamlingens representant flere gravhauger: 1. Ca. 150 m nord for gårdens hus en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 1 ½ høy, rund og bevokst med løvtrær; urørt. 2. Ca. 8 m nord for foregående en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål, beliggende i dyrket mark, ganske lav og utjevnet ved pløying; ellers urørt. 3. Ca. 20 m nord for nr. 1 en gravhaug ca. 12 m i tverrmål, i utkanten av et skogholt. Muligens ytterligere et par gravhauger.

'''Bålag''': Gran- og Skatvedt-gårdene.

'''Skylden'''. Stulen var fullgård, og skylden på hovedgården fra gammelt 15 lispd. mel og 1 kalvskinn, i 1667 forhøyd til 1 skpd. 6 lispd. tunge. Den gamle skyld på underbruket Li var ½ bpd. smør, i 1667 økt til 1 bpd. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 23 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold

|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 10
| | 5
| | 11
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 4
| | 10
| |  
| | 34 16
| | Sår 10 t, trær 6 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 13
| |
| | 8
| |
| | 40
| | 3 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 13 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 2
| | 9
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 3
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 12 t havre, 6 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 4
| | 17
| |
| | 3
| | 2
| | 164 spd. 
| | 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ⅜t bygg, 22 ½ t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 7 4 5
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 3
| | 11
| | 6
| | 7
| | 2
| |
| | 1 t hvete, 2 t rug, 3 t bygg. 22 t havre, 14 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 3
* 1950: 6

'''Antall personer'''.
* 1711: 6
* 1801: 15
* 1845: 25
* 1865: 16
* 1891: 18

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, litt tømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, men skarp til eng.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skarp jord, havn god, en god del skog til salg. I god drift.
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.

==Sag og kvern==

Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.

==Seter==

Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).

== Eiere ==

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ « øres-bol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.

== Brukere ==

Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.

Bruksnr. 1.

''Even'' heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er Tor bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen
*10 lispd. tunge

i Li
*½ bpd. smør

i Askjem
*3 bpd. smør

i Hundestuen
*18 mk. smør

i Huflåtten
*1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem
*9 lispd. tunge

Og i 1650 var han blitt eier av hele Stulen med Li. Etter Tors død får Stulen en tid to brukere, idet hans stesønn ''Lars Larssøn'' får 2/3 og Tors sønn ''Jens Torssønn'' 1/3. Og nå er eierforholdet blitt mindre gunstig, for i 1661 ser det slik ut:

Anders Madsen
*6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne
*5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens
*3 ¼ lispd.

Og i Li:

Anders Madsen
*9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens
*3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; nan døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

''Lars Larssøn'' 1691—1735. F. 1653, d. 1735. G. 1) m. Kari Jonsdatter, d. 1689; 3 barn: 1. Gunhild, f. 1683, d. 1752, ug. 2. Even, f. 1684, se ndfr. 3. Kari d.e., f. 1686, d. 1761, ug. G. 2) m. Berte Halvorsdatter, d. 1731; 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 4. Kari d.y., f. 1692, d. 1749, ug., sinnssyk. 5. Lars, f. 1697, se ndfr.

Eiendomsretten til hovedbølet var i 1699 slik:

Lars Larssøn
*13 1/3 lispd.

Madseslekten
*7 2/3 lispd.

Ole Haugan
*3 lispd.

Andebu prestebord
*2 lispd.

I Li:

Madseslekten
*12 mk. smør

Forskjellige bønder
*12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemenn på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

''Even og Lars Larssønner'' 1735—68. Even Larsen var f. 1684, d. 1773, g. 1736 m. Else Larsdatter Hanedalen, f. 1700, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1737, d. 1773, ug. 2. Lars, f. 1743, se ndfr. Evens halvbror Lars Larsen, f. 1697, d. 1768, var ugift.

Even og Lars lånte i 1743 120 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg, s.å. 100 rdl. av Halvor Rømminga og Mikkel Nedre Møkkenes, i 1747 138 rdl. av Jacob Andersen Skatvedt og i 1750 150 rdl. av kommandør Mohrsen i Tønsberg. De solgte i 1765 halve Stulen med Li for 260 rdl. til sønn og brorsønn Lars Evensen, og i 1771 solgte Even, som nå var eneeier etter halvbroren Lars Larsens død, resten for 290 rdl. til sin sønn.

''Lars Evensen'' 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av Gran (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn ''Even Larsen''. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

''Aksel Larsen'' 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen Herre-Skjelbred (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833.7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen

''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til O. ''Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 4 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se Nedre Skjelland, gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

''Aadne Aasland'' 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til

''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og Skarsholt, bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se Ruelsrød, bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se Skjeau, bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på Ruelsrød (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr, 80 000 til

Stulen. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Harald Rød'' 1924—63. F. 1899 på Vestre Brekke i Sem (sønn av Kristian Rød og sønnesønn av Anders Iversen Rød, Andebu), d. 1963, g. 1935 m. Astrid Birgitte Moskvil, f. Kjærran, f. 1900 på Kjærran i Borre, d. 1979. Barn: 1. Kristian, f. 1936, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1941, g.m. elektriker Johan Gran, f. 1940. I 1925 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Etter Harald Røds død satt enken Astrid Rød med gården til 1971, da hun solgte den til sønnen

''Kristian Rød'' 1971—. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Endel av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Thv. Berg og Det norske Skogselskap (se Skatvedt, bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygdt i 1970.

Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.

Marknavn: Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rastplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen.

Besetning (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. Avling: 12 tonn havre, 100 t poteter.

=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===

Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under Skatvedt, avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».

Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til ''O. Holt'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til ''Anton Nilsen Skjelland'', som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til ''Thv. Berg.'' Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder ''Thorvald Matheson''.

På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).

''Marknavn'': Storemyr, Rølpebrumyræ, Søndre og Nørdre Tørje, Kjøkkene.

''Antikviteter'': 1 glt. rosemalt hjørneskap, merket O.K.S.A.K.A.D.A. 1837.

=== Bruksnr. 3, Stulstuen ===
(skyld 98 øre).

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1894 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1897 fra Hans Olsen for kr. 2600 solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1897—1913. F. 1842 på Stulen-pl., skredder og småbr., g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt, d. 1888. De kom hit fra Skatvedt (bnr. 2, s.d.). Barn: 1. Julie Andrine, f. 1870 på Skatvedt. 2. Ingvald Kristian, f. 1873 i Slagen, sjømann, senere slakter, drev deretter spiseforretning i Tønsberg; g.m. Anne Lovise Mathiasdatter, f. 1872 i Grimstad. 3. Mina Olava, f. 1879. Jakobsen, som flyttet til Sem, solgte i 1913bnr. 3 for kr. 3500 til byggmester ''Nils Vennerød'', som året etter for kr. 5675 solgte videre til

''Kristian Andersen'' 1914—18. F. 1887 på Vestre Høyjord, sjømann, hvalf., d. 1931 på Østre Høyjord (se d.g., bnr. 11, hvorhen familien deretter flyttet og hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1918 solgte Andersen bruket for kr. 13 000 til ''Ludvig Larsen'' (kalte seg senere Ludvig Skytøen, flyttet til Myra av V. Berg i Ramnes, personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 346); han solgte i 1925 videre til

''Johan Klausen Gran'' 1925—31. F. 1896 på Myre, hvalf., d. 1931, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre (Dimle), f. 1902, d. 1965. Barn: 1. Reidar, f. 1923, sliper på Kalnes, g.m. Annie Olsen, f. 1933 i Stokke, bor på Kverne i Arnadal. 2. Bjarne, f. 1926, skomaker, g.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu; bopel og verksted i Lia (Gravdal, bnr. 8, s.d.). 3. Torbjørn, f. 1928, verkstedsarb., g.m. Aud Siljan, f. 1932 i Tønsberg; bopel Gravdal. 4. Johan, f. 1931, se ndfr. Etter Johan Klausens død ble uskiftebevilling gitt enken

''Margit Klausen'' 1931—65. I 1941 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Etter hennes død ble bnr. 3 overtatt av yngste sønn ''Johan Klausen'', f. 1931, ug.han solgte i 2001 gården til

''Lorents Gran f.1968 se brn.9. og Eva Myrvollen'' f.1967 på Nordre Sønseth datter av Synnøve og Alf Myrvollen.

Stulstuen er på 30 mål innmark og 60 mål skog. Hovedbygning, rest., uthus bygd ca. 1928. Vann innlagt ca. 1936. På eiendommen ei stor gammel bjørk.

Oppdatering 2013:

=== Bruksnr. 4, Bergslia ===
(skyld 3 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg. I 1931 innføyd i Thv. Bergs eiendom, Skatvedt, gnr. 7, bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

=== Bruksnr. 5, Fossheim ===
(skyld 21 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til ''Trygve Ravndal'' fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 1926, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se Skarsholt, bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til ''Abraham Eriksen'' (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til ''Elise Flaatten'', lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til ''Anton T. Gran'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til ''Georg Johansen'', f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.

Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.

=== Bruksnr. 6, Nymo ===
(skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og solgt til ''Edvard Gran'' (personalia, se Gran, bnr. 5). I 1959 solgt til ''Kristoffer Gjennestad'', f. 1917 i Stokke, sjømann, g.m. Olga Marie Hansen fra Stokke, f. 1921. 3 barn: 1. Britt, f. 1943. 2. Gerd, f. 1945. 3. Svein, f. 1958.

I 1995 ble eiendommen solgt til ''Knut Johan Gran'' f.1972 personalia se brn.9. I 1998 ble det solgt videre til

''Kenneth Holte'' f.1970?

==Husmenn==

Helt fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-åra finner vi husmenn på Stulen. Plassene var ''Stulstua og Stulesetra''; den siste har nok en gang i tiden vært seter, som navnet viser. Det er til dels litt vanskelig å lokalisere de enkelte husmenn til en bestemt plass, da det mangen gang bare står at de er på Stulen-eie eller på ''Stulenplassen''. Vi nevner derfor husmennene i én kronologisk rekke, men slik at hvor det uttrykkelig heter at de er i Stulstua eller i Stulesetra, blir dette angitt.

I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får ''Arve'' Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales ''Jon'' Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.

''Kristen Svendsen'' finner vi i ''Stulstua'' ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari datteren Sibille, f. 1753. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 ''Svend Sivertsen'' Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt ''Kristian Olsen'' Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.

''Søren Kristensen'' Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter Ødegården. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. i Kvelde. — Husmann ''Lars Hansen'' Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann ''Halvor Pedersen'' Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann ''Jørgen Hansen'' Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.

Husmann ''Lars Olsen'' Stulesetra var f. 1796 på Gran, d. som em. i 1884, g.m. Marte Mattisdatter. Av barn nevnes Ole, f. 1824, Anne Katrine, f. 1827, Maren Dorthea, f. 1830 (g. 1) 1856 m. Hans Gundersen Stulesetra, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1856, g. 2) 1859 m. em. snekker Antoni Andersen, Rolighet u. Ramnes pgd., de kom senere til Gran-Sætra, se Gran, gnr. 9, bnr. 13), Gunhild Andrine, f. 1834, Karen Sofie, f. 1837, Lovise Marie, f. 1839 (g. 1859 m. gbr. Kristoffer Kristensen Søndre Venås i Ramnes), Kristoffer, f. 1842, skipsfører, bopel Tønsberg, senere Nøtterøy, d. der 1893, g. 1874 m. Anne Pedersdatter Landsrød, Nøtterøy.

Husmann ''Erik Evensen'' Stulen-pl., g.m. Anne Malene Kittilsdatter, hadde tidligere vært husmann i Enga u. Slettingdalen (s.d., hvor personalia finnes). Her på Stulen-pl. ble sønnen Gullik f. 1828 («Gullik Skott»). Erik kom visstnok senere til «Skotteplassen» (se Lille-Dal). — Husmann ''Jakob Andersen'', g.m. Olea Kristensdtr., fikk 1840 på Stulen-pl. sønnen Anders, 1842 sønnen Mathias (kom til Skatvedt, bnr. 2 (s.d.), g.m. Hella Andrine Andersdatter Lerskall), 1844 datteren Maren Helene (g.m. husmann Andreas Jonsen, se ndfr.), Johan, f. 1847, se ndfr. — Husmann ''Anders Abrahamsen'' Stulstua, f. ca. 1815, g.m. Gunhild A. Ellefsdatter, f. ca. 1817 i Ramnes; av barn nevnes Johan, f. ca. 1853, Gunhild Marie, f. ca. 1856, Kristian, f. ca. 1860 (alle f. i Ramnes), og Berte Sofie, f. her i Stulstua i 1863.

Husmann ''Preben Hansen'', murer, omtales under Stulesetra 1873—76. F. ca. 1821 på Balsrød i Skjee, d. 1892 på Island, g. 1) 1851 m. Karen Andrea Johannesdatter, f. ca. 1825 på Sjue i Høyjord, g. 2) 1870 m. Mathilde Hansdatter, f. 1848 i Båhuslen, d. 1942 på Herre-Skjelbred. Preben skal ha hatt 17 eller 18 barn. Flyttet herfra til Karlshus av Vestre Jerpekjønn; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 747.

''Mathias Jakobsen'' var husmann i Stulstua ca. 1875—80. Kjøpte Stulstua i 1897 (se ovfr., bnr. 3, hvor personalia finnes). — Husmann ''Andreas Jonsen'', f. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 (dtr. av ovennevnte husmann Jakob Andersen) fikk 1876 sønnen Jakob Julius, 1878 datteren Olette Marie. Andreas ble senere husmann i Kullerød (s.d.). — ''Johan Jakobsen'', f. 1847, sønn av ovennevnte husmann Jakob Andersen, var husmann i Stulesetra ca. 1879—85, g.m. Karen Johanne Kristensdatter, f. 1848 i Stokke. De fikk 1879 sønnen Hans Olaf, 1881 datteren Inga Marie, 1883 sønnen Olaus, 1885 sønnen Karl. Jakobsen, som ble kalt «Sæter'n», kom siden til Kullerød (gnr. 16, bnr. 13, s.d.), deretter til Lia (gnr. 2, bnr. 8 på Gravdal, s.d.). — Husmann ''Anders Jakobsen'', f. 1845, g.m. Mina Eriksdatter, f. 1852, fikk 1881 sønnen Anton, 1883 sønnen Hans Kristian. — I folketellingen av 1891 står oppført som «husmann med jord» ''Jørgen Olsen'', f. 1824 i Stokke, g.m. Otilie Gustava Olsdatter, f. 1851 i Ramnes; sønnen Ole Ludvig f. 1887 i Ramnes.

Stulen

2013-04-12T15:58:31Z

Johan123: /* Bruksnr. 3, Stulstuen */

'''8 Stulen '''

''Navnet'' uttales stu'eln og går tilbake på gno. Stoðull, i bestemt form stoðulinn, som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.

Gården hadde tidligere Li til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.

Stulen er en av Andebus største gårder.

'''Oldtidsminner'''. Ved befaring i 1932 fant Oldsaksamlingens representant flere gravhauger: 1. Ca. 150 m nord for gårdens hus en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 1 ½ høy, rund og bevokst med løvtrær; urørt. 2. Ca. 8 m nord for foregående en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål, beliggende i dyrket mark, ganske lav og utjevnet ved pløying; ellers urørt. 3. Ca. 20 m nord for nr. 1 en gravhaug ca. 12 m i tverrmål, i utkanten av et skogholt. Muligens ytterligere et par gravhauger.

'''Bålag''': Gran- og Skatvedt-gårdene.

'''Skylden'''. Stulen var fullgård, og skylden på hovedgården fra gammelt 15 lispd. mel og 1 kalvskinn, i 1667 forhøyd til 1 skpd. 6 lispd. tunge. Den gamle skyld på underbruket Li var ½ bpd. smør, i 1667 økt til 1 bpd. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 23 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold

|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 10
| | 5
| | 11
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 4
| | 10
| |  
| | 34 16
| | Sår 10 t, trær 6 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 13
| |
| | 8
| |
| | 40
| | 3 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 13 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 2
| | 9
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 3
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 12 t havre, 6 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 4
| | 17
| |
| | 3
| | 2
| | 164 spd. 
| | 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ⅜t bygg, 22 ½ t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 7 4 5
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 3
| | 11
| | 6
| | 7
| | 2
| |
| | 1 t hvete, 2 t rug, 3 t bygg. 22 t havre, 14 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 3
* 1950: 6

'''Antall personer'''.
* 1711: 6
* 1801: 15
* 1845: 25
* 1865: 16
* 1891: 18

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, litt tømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, men skarp til eng.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skarp jord, havn god, en god del skog til salg. I god drift.
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.

==Sag og kvern==

Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.

==Seter==

Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).

== Eiere ==

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ « øres-bol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.

== Brukere ==

Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.

Bruksnr. 1.

''Even'' heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er Tor bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen
*10 lispd. tunge

i Li
*½ bpd. smør

i Askjem
*3 bpd. smør

i Hundestuen
*18 mk. smør

i Huflåtten
*1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem
*9 lispd. tunge

Og i 1650 var han blitt eier av hele Stulen med Li. Etter Tors død får Stulen en tid to brukere, idet hans stesønn ''Lars Larssøn'' får 2/3 og Tors sønn ''Jens Torssønn'' 1/3. Og nå er eierforholdet blitt mindre gunstig, for i 1661 ser det slik ut:

Anders Madsen
*6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne
*5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens
*3 ¼ lispd.

Og i Li:

Anders Madsen
*9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens
*3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; nan døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

''Lars Larssøn'' 1691—1735. F. 1653, d. 1735. G. 1) m. Kari Jonsdatter, d. 1689; 3 barn: 1. Gunhild, f. 1683, d. 1752, ug. 2. Even, f. 1684, se ndfr. 3. Kari d.e., f. 1686, d. 1761, ug. G. 2) m. Berte Halvorsdatter, d. 1731; 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 4. Kari d.y., f. 1692, d. 1749, ug., sinnssyk. 5. Lars, f. 1697, se ndfr.

Eiendomsretten til hovedbølet var i 1699 slik:

Lars Larssøn
*13 1/3 lispd.

Madseslekten
*7 2/3 lispd.

Ole Haugan
*3 lispd.

Andebu prestebord
*2 lispd.

I Li:

Madseslekten
*12 mk. smør

Forskjellige bønder
*12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemenn på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

''Even og Lars Larssønner'' 1735—68. Even Larsen var f. 1684, d. 1773, g. 1736 m. Else Larsdatter Hanedalen, f. 1700, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1737, d. 1773, ug. 2. Lars, f. 1743, se ndfr. Evens halvbror Lars Larsen, f. 1697, d. 1768, var ugift.

Even og Lars lånte i 1743 120 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg, s.å. 100 rdl. av Halvor Rømminga og Mikkel Nedre Møkkenes, i 1747 138 rdl. av Jacob Andersen Skatvedt og i 1750 150 rdl. av kommandør Mohrsen i Tønsberg. De solgte i 1765 halve Stulen med Li for 260 rdl. til sønn og brorsønn Lars Evensen, og i 1771 solgte Even, som nå var eneeier etter halvbroren Lars Larsens død, resten for 290 rdl. til sin sønn.

''Lars Evensen'' 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av Gran (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn ''Even Larsen''. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

''Aksel Larsen'' 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen Herre-Skjelbred (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833.7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen

''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til O. ''Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 4 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se Nedre Skjelland, gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

''Aadne Aasland'' 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til

''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og Skarsholt, bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se Ruelsrød, bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se Skjeau, bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på Ruelsrød (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr, 80 000 til

Stulen. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Harald Rød'' 1924—63. F. 1899 på Vestre Brekke i Sem (sønn av Kristian Rød og sønnesønn av Anders Iversen Rød, Andebu), d. 1963, g. 1935 m. Astrid Birgitte Moskvil, f. Kjærran, f. 1900 på Kjærran i Borre, d. 1979. Barn: 1. Kristian, f. 1936, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1941, g.m. elektriker Johan Gran, f. 1940. I 1925 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Etter Harald Røds død satt enken Astrid Rød med gården til 1971, da hun solgte den til sønnen

''Kristian Rød'' 1971—. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Endel av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Thv. Berg og Det norske Skogselskap (se Skatvedt, bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygdt i 1970.

Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.

Marknavn: Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rastplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen.

Besetning (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. Avling: 12 tonn havre, 100 t poteter.

=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===

Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under Skatvedt, avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».

Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til ''O. Holt'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til ''Anton Nilsen Skjelland'', som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til ''Thv. Berg.'' Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder ''Thorvald Matheson''.

På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).

''Marknavn'': Storemyr, Rølpebrumyræ, Søndre og Nørdre Tørje, Kjøkkene.

''Antikviteter'': 1 glt. rosemalt hjørneskap, merket O.K.S.A.K.A.D.A. 1837.

=== Bruksnr. 3, Stulstuen ===
(skyld 98 øre).

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1894 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1897 fra Hans Olsen for kr. 2600 solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1897—1913. F. 1842 på Stulen-pl., skredder og småbr., g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt, d. 1888. De kom hit fra Skatvedt (bnr. 2, s.d.). Barn: 1. Julie Andrine, f. 1870 på Skatvedt. 2. Ingvald Kristian, f. 1873 i Slagen, sjømann, senere slakter, drev deretter spiseforretning i Tønsberg; g.m. Anne Lovise Mathiasdatter, f. 1872 i Grimstad. 3. Mina Olava, f. 1879. Jakobsen, som flyttet til Sem, solgte i 1913bnr. 3 for kr. 3500 til byggmester ''Nils Vennerød'', som året etter for kr. 5675 solgte videre til

''Kristian Andersen'' 1914—18. F. 1887 på Vestre Høyjord, sjømann, hvalf., d. 1931 på Østre Høyjord (se d.g., bnr. 11, hvorhen familien deretter flyttet og hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1918 solgte Andersen bruket for kr. 13 000 til ''Ludvig Larsen'' (kalte seg senere Ludvig Skytøen, flyttet til Myra av V. Berg i Ramnes, personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 346); han solgte i 1925 videre til

''Johan Klausen Gran'' 1925—31. F. 1896 på Myre, hvalf., d. 1931, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre (Dimle), f. 1902, d. 1965. Barn: 1. Reidar, f. 1923, sliper på Kalnes, g.m. Annie Olsen, f. 1933 i Stokke, bor på Kverne i Arnadal. 2. Bjarne, f. 1926, skomaker, g.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu; bopel og verksted i Lia (Gravdal, bnr. 8, s.d.). 3. Torbjørn, f. 1928, verkstedsarb., g.m. Aud Siljan, f. 1932 i Tønsberg; bopel Gravdal. 4. Johan, f. 1931, se ndfr. Etter Johan Klausens død ble uskiftebevilling gitt enken

''Margit Klausen'' 1931—65. I 1941 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Etter hennes død ble bnr. 3 overtatt av yngste sønn ''Johan Klausen'', f. 1931, ug.han solgte i 2001 gården til

''Lorents Gran f.1968 se brn.9. og Eva Myrvollen'' f.1967 på Nordre Sønseth datter av Synnøve og Alf Myrvollen.

Stulstuen er på 30 mål innmark og 60 mål skog. Hovedbygning, rest., uthus bygd ca. 1928. Vann innlagt ca. 1936. På eiendommen ei stor gammel bjørk.

Oppdatering 2013:

=== Bruksnr. 4, Bergslia ===
(skyld 3 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg. I 1931 innføyd i Thv. Bergs eiendom, Skatvedt, gnr. 7, bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

=== Bruksnr. 5, Fossheim ===
(skyld 21 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til ''Trygve Ravndal'' fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 1926, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se Skarsholt, bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til ''Abraham Eriksen'' (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til ''Elise Flaatten'', lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til ''Anton T. Gran'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til ''Georg Johansen'', f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.

Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.

=== Bruksnr. 6, Nymo ===
(skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og solgt til ''Edvard Gran'' (personalia, se Gran, bnr. 5). I 1959 solgt til ''Kristoffer Gjennestad'', f. 1917 i Stokke, sjømann, g.m. Olga Marie Hansen fra Stokke, f. 1921. 3 barn: 1. Britt, f. 1943. 2. Gerd, f. 1945. 3. Svein, f. 1958.

==Husmenn==

Helt fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-åra finner vi husmenn på Stulen. Plassene var ''Stulstua og Stulesetra''; den siste har nok en gang i tiden vært seter, som navnet viser. Det er til dels litt vanskelig å lokalisere de enkelte husmenn til en bestemt plass, da det mangen gang bare står at de er på Stulen-eie eller på ''Stulenplassen''. Vi nevner derfor husmennene i én kronologisk rekke, men slik at hvor det uttrykkelig heter at de er i Stulstua eller i Stulesetra, blir dette angitt.

I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får ''Arve'' Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales ''Jon'' Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.

''Kristen Svendsen'' finner vi i ''Stulstua'' ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari datteren Sibille, f. 1753. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 ''Svend Sivertsen'' Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt ''Kristian Olsen'' Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.

''Søren Kristensen'' Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter Ødegården. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. i Kvelde. — Husmann ''Lars Hansen'' Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann ''Halvor Pedersen'' Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann ''Jørgen Hansen'' Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.

Husmann ''Lars Olsen'' Stulesetra var f. 1796 på Gran, d. som em. i 1884, g.m. Marte Mattisdatter. Av barn nevnes Ole, f. 1824, Anne Katrine, f. 1827, Maren Dorthea, f. 1830 (g. 1) 1856 m. Hans Gundersen Stulesetra, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1856, g. 2) 1859 m. em. snekker Antoni Andersen, Rolighet u. Ramnes pgd., de kom senere til Gran-Sætra, se Gran, gnr. 9, bnr. 13), Gunhild Andrine, f. 1834, Karen Sofie, f. 1837, Lovise Marie, f. 1839 (g. 1859 m. gbr. Kristoffer Kristensen Søndre Venås i Ramnes), Kristoffer, f. 1842, skipsfører, bopel Tønsberg, senere Nøtterøy, d. der 1893, g. 1874 m. Anne Pedersdatter Landsrød, Nøtterøy.

Husmann ''Erik Evensen'' Stulen-pl., g.m. Anne Malene Kittilsdatter, hadde tidligere vært husmann i Enga u. Slettingdalen (s.d., hvor personalia finnes). Her på Stulen-pl. ble sønnen Gullik f. 1828 («Gullik Skott»). Erik kom visstnok senere til «Skotteplassen» (se Lille-Dal). — Husmann ''Jakob Andersen'', g.m. Olea Kristensdtr., fikk 1840 på Stulen-pl. sønnen Anders, 1842 sønnen Mathias (kom til Skatvedt, bnr. 2 (s.d.), g.m. Hella Andrine Andersdatter Lerskall), 1844 datteren Maren Helene (g.m. husmann Andreas Jonsen, se ndfr.), Johan, f. 1847, se ndfr. — Husmann ''Anders Abrahamsen'' Stulstua, f. ca. 1815, g.m. Gunhild A. Ellefsdatter, f. ca. 1817 i Ramnes; av barn nevnes Johan, f. ca. 1853, Gunhild Marie, f. ca. 1856, Kristian, f. ca. 1860 (alle f. i Ramnes), og Berte Sofie, f. her i Stulstua i 1863.

Husmann ''Preben Hansen'', murer, omtales under Stulesetra 1873—76. F. ca. 1821 på Balsrød i Skjee, d. 1892 på Island, g. 1) 1851 m. Karen Andrea Johannesdatter, f. ca. 1825 på Sjue i Høyjord, g. 2) 1870 m. Mathilde Hansdatter, f. 1848 i Båhuslen, d. 1942 på Herre-Skjelbred. Preben skal ha hatt 17 eller 18 barn. Flyttet herfra til Karlshus av Vestre Jerpekjønn; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 747.

''Mathias Jakobsen'' var husmann i Stulstua ca. 1875—80. Kjøpte Stulstua i 1897 (se ovfr., bnr. 3, hvor personalia finnes). — Husmann ''Andreas Jonsen'', f. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 (dtr. av ovennevnte husmann Jakob Andersen) fikk 1876 sønnen Jakob Julius, 1878 datteren Olette Marie. Andreas ble senere husmann i Kullerød (s.d.). — ''Johan Jakobsen'', f. 1847, sønn av ovennevnte husmann Jakob Andersen, var husmann i Stulesetra ca. 1879—85, g.m. Karen Johanne Kristensdatter, f. 1848 i Stokke. De fikk 1879 sønnen Hans Olaf, 1881 datteren Inga Marie, 1883 sønnen Olaus, 1885 sønnen Karl. Jakobsen, som ble kalt «Sæter'n», kom siden til Kullerød (gnr. 16, bnr. 13, s.d.), deretter til Lia (gnr. 2, bnr. 8 på Gravdal, s.d.). — Husmann ''Anders Jakobsen'', f. 1845, g.m. Mina Eriksdatter, f. 1852, fikk 1881 sønnen Anton, 1883 sønnen Hans Kristian. — I folketellingen av 1891 står oppført som «husmann med jord» ''Jørgen Olsen'', f. 1824 i Stokke, g.m. Otilie Gustava Olsdatter, f. 1851 i Ramnes; sønnen Ole Ludvig f. 1887 i Ramnes.

Stulen

2013-04-12T15:30:25Z

Johan123: /* Bruksnr. 3, Stulstuen */

'''8 Stulen '''

''Navnet'' uttales stu'eln og går tilbake på gno. Stoðull, i bestemt form stoðulinn, som betyr «stølen» eller «setra». Skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) i Stodlinum, 1499 Stodolen, 1575 Støfflenn, 1667 og 1723 Stullen, 1801 og senere Stulen. Det er tradisjon i bygda om at Stulen i eldgammel tid skal ha vært seter under Andebu prestegård.

Gården hadde tidligere Li til underbruk. Det er forlengst gått helt inn under gården, og man vet ikke i dag lenger hvor det har ligget.

Stulen er en av Andebus største gårder.

'''Oldtidsminner'''. Ved befaring i 1932 fant Oldsaksamlingens representant flere gravhauger: 1. Ca. 150 m nord for gårdens hus en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 1 ½ høy, rund og bevokst med løvtrær; urørt. 2. Ca. 8 m nord for foregående en gravhaug, ca. 6 m i tverrmål, beliggende i dyrket mark, ganske lav og utjevnet ved pløying; ellers urørt. 3. Ca. 20 m nord for nr. 1 en gravhaug ca. 12 m i tverrmål, i utkanten av et skogholt. Muligens ytterligere et par gravhauger.

'''Bålag''': Gran- og Skatvedt-gårdene.

'''Skylden'''. Stulen var fullgård, og skylden på hovedgården fra gammelt 15 lispd. mel og 1 kalvskinn, i 1667 forhøyd til 1 skpd. 6 lispd. tunge. Den gamle skyld på underbruket Li var ½ bpd. smør, i 1667 økt til 1 bpd. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 23 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold

|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 10
| | 5
| | 11
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 4
| | 10
| |  
| | 34 16
| | Sår 10 t, trær 6 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 13
| |
| | 8
| |
| | 40
| | 3 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 13 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 2
| | 9
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1
| | 3
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ¼ t hvete, ¼ t rug, 1 t bygg, 12 t havre, 6 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1
| | 4
| | 17
| |
| | 3
| | 2
| | 164 spd. 
| | 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 ⅜t bygg, 22 ½ t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 7 4 5
|- valign="top"
!1875
| 1
| | 3
| | 11
| | 6
| | 7
| | 2
| |
| | 1 t hvete, 2 t rug, 3 t bygg. 22 t havre, 14 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 1
* 1888: 1
* 1904: 3
* 1950: 6

'''Antall personer'''.
* 1711: 6
* 1801: 15
* 1845: 25
* 1865: 16
* 1891: 18

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til noe sagtømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, litt tømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jord til åker, men skarp til eng.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skarp jord, havn god, en god del skog til salg. I god drift.
*1865: Jorda litt over middels beskaffenhet, alminnelig dyrket, noe tungbrukt. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 168 spd. Havn noe knapp til gårdens besetning. Meget tung adkomst til vei.

==Sag og kvern==

Stulen hadde sag på underbruket Li, som helt fra først på 1600-tallet hadde betydelig skur, således i 1612 600 bord, i 1630 300 bord, i 1635 og 36 hvert år 600 bord, i 1643 endog 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2260 bord. Skatvedtgården fikk snart rett til skur på Li-saga, og denne retten beholdt de helt til slutten av 1800-tallet (jfr. Skatvedt). Saga ble ikke privilegert i 1688. Men i 1741 fikk Even og Lars Stulen bevilling på 1200 bords årlig skur.

I 1816 ble det holdt besiktelse på Stulen-saga; det heter der bl.a.: «Sagen er i god stand og har ett blad. Vassdraget er ikke ubetydelig med fullt vann, unntagen vinter og sommer, da det er utilstrekkelig p.g.a. det lave fall. Skogen er ei meget stor, men en av de beste i sognet. Gården Skatvedt har eiendel i sagen og leverer tømmer. Denne gårds skog er av større vidde, men ikke fullt så god. Hvis skogen ei skal ruineres, kan skjæres årlig 12 tylfter.» Saga var i drift til først på 1900-tallet. Den lå ved «Sagdammen», ca. 350 m fra gården; ved hjelp av wire brukte de også en tid saga til tresking. I 1661 heter det at Stulen har ei lita kvern, av malning til husbehov, og i 1723 nevnes at gården har part i flomsag og kvern med Østre Flåtten (i Merkedamselva). Likeså hører vi i 1820 at Stulen har maling i Flåtten kvernebruk. Også senere har Stulen hatt rett til skur på Flåtten (Saga) og fri maling på Flåtten-mølla.

==Seter==

Stulesetra lå nesten 1 times gange fra gården. Den var også en tid husmannsplass og senere et lite småbruk (se ndfr.). Tuftene etter den ligger på «Sameien» (bnr. 2, s.d.). Husene er nå flyttett til Kullerød. Seterskogen er solgt fra (se ndfr. bnr. 2, «Sameien»).

== Eiere ==

Ca. 1400 eier Andebu prestebord ½ laupsbol og Hvarnes prestebord ½ « øres-bol i Stulen. I løpet av første halvdel av 1600-tallet ble oppsitteren etter hvert eier av både selve gården og underbruket (bortsett fra den lille parten som eides av Andebu prestebord, 1 kalvskinn, senere 2 lispd. tunge). Men ca. 1660 har Anders Madsen fått kjøpt betydelige parter både i hovedbølet og i Li og fikk også bygselen, da resten var splittet opp i flere lodder. Senere i århundret greide oppsitterne igjen å erverve størsteparten av hovedbølet, men Madseslekten beholdt sine parter til ca. 1725, da brukeren er blitt eier av både hele hovedbølet (unntatt presteparten) og av Li. Senere er oppsitterne på Stulen selveiere.

== Brukere ==

Stulen var ett bruk til forbi 1650, deretter to til ca. 1690, senere igjen samlet.

Bruksnr. 1.

''Even'' heter oppsitteren i 1593 og 1604, i 1605 Lars. Fra 1611 og helt til 1658, da han døde, er Tor bruker på Stulen; ble visst gift med enken etter Lars. Tor, som visst var utenbygdsfra, ble en rik mann. I 1643 eide han:

i Stulen
*10 lispd. tunge

i Li
*½ bpd. smør

i Askjem
*3 bpd. smør

i Hundestuen
*18 mk. smør

i Huflåtten
*1 ½ bpd. smør

i Brekke, Sem
*9 lispd. tunge

Og i 1650 var han blitt eier av hele Stulen med Li. Etter Tors død får Stulen en tid to brukere, idet hans stesønn ''Lars Larssøn'' får 2/3 og Tors sønn ''Jens Torssønn'' 1/3. Og nå er eierforholdet blitt mindre gunstig, for i 1661 ser det slik ut:

Anders Madsen
*6 ¾ lispd.

Knut Kvån i Botne
*5 lispd.

Oppsitterne Lars og Jens
*3 ¼ lispd.

Og i Li:

Anders Madsen
*9 mk. Smør

Oppsitterne Lars og Jens
*3 mk. smør

Midt i 1660-åra har dog Lars løst inn Knut Kvåns part, og både han og Jens har fortsatt småparter i Brekke i Sem. Lars fikk 1649 datteren Jøran, i 1653 sønnen Lars. Gamle Lars var en aktet mann i bygda, han var kirkeverge 1664— 66, og lagrettesmann 1666—79; nan døde i 1691, 92 år gl. Ca. 1680 hadde Jens, som var g.m. enken etter Peder Stokke i Ramnes, overtatt som bruker av hele gården, men etter Lars' død flyttet Jens vekk og overlot driften til Lars' sønn

''Lars Larssøn'' 1691—1735. F. 1653, d. 1735. G. 1) m. Kari Jonsdatter, d. 1689; 3 barn: 1. Gunhild, f. 1683, d. 1752, ug. 2. Even, f. 1684, se ndfr. 3. Kari d.e., f. 1686, d. 1761, ug. G. 2) m. Berte Halvorsdatter, d. 1731; 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 4. Kari d.y., f. 1692, d. 1749, ug., sinnssyk. 5. Lars, f. 1697, se ndfr.

Eiendomsretten til hovedbølet var i 1699 slik:

Lars Larssøn
*13 1/3 lispd.

Madseslekten
*7 2/3 lispd.

Ole Haugan
*3 lispd.

Andebu prestebord
*2 lispd.

I Li:

Madseslekten
*12 mk. smør

Forskjellige bønder
*12 mk. smør

Ved skifte etter Lars Larssøns annen hustru Berte i 1731 krevde barna av første ekteskap lønn for den tid de hadde tjent sin gamle far og stemor og gått dem til hånde i deres alderdom og svakhet. Selvom den gamle enkemenn på grunn av sin svakhet var blitt «betaget den rette eftertanke og samling», lot han seg dog merke med at han ville unne sine første barn deres påstand, «om boet det tålede». Skifteretten ga dem medhold, de fikk lønn fra deres 31. år, da de alle (av begge kull) hadde vært hjemme og hjulpet foreldrene, således: Even for 16 år (à 3 rdl.), Gunhild for 18 år (à 1 ½ rdl.) og Kari d.e. for 15 år (à 1 ½ rdl.). Sønnen Even påpekte at han i bortimot 27 år, under foreldrenes svakhet, hadde forestått gårdens hele drift. I 1720 fikk han bygselseddel på halvparten av underbruket Li. Lars Larssøn ble etter hvert eier av hele Stulen med Li. Etter Lars Larssøns død ble Stulen drevet i fellesskap av

''Even og Lars Larssønner'' 1735—68. Even Larsen var f. 1684, d. 1773, g. 1736 m. Else Larsdatter Hanedalen, f. 1700, d. 1773. Barn: 1. Kari, f. 1737, d. 1773, ug. 2. Lars, f. 1743, se ndfr. Evens halvbror Lars Larsen, f. 1697, d. 1768, var ugift.

Even og Lars lånte i 1743 120 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg, s.å. 100 rdl. av Halvor Rømminga og Mikkel Nedre Møkkenes, i 1747 138 rdl. av Jacob Andersen Skatvedt og i 1750 150 rdl. av kommandør Mohrsen i Tønsberg. De solgte i 1765 halve Stulen med Li for 260 rdl. til sønn og brorsønn Lars Evensen, og i 1771 solgte Even, som nå var eneeier etter halvbroren Lars Larsens død, resten for 290 rdl. til sin sønn.

''Lars Evensen'' 1765—1805. F. 1743, d. 1805, g. 1771 m. Edel Akselsdatter Nordre Haugan, f. 1746, d. 1824. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Even, f. 1773, d. 1809, ug. 2. Anne, f. 1779, d. 1799, ug. 3. Aksel, f. 1786, se ndfr. Lars eide i 1780-åra også parter av Gran (s. d.). Han hadde i 1802 2 gårdsgutter og 3 tjenestepiker. Enken Edel solgte i 1805 halve Stulen for 1000 rdl. til eldste sønn ''Even Larsen''. Denne døde ugift i 1809, og gården gikk over til yngste sønn

''Aksel Larsen'' 1809—54. F. 1786, d. 1856, g. 1813 m. Olea Andersdatter Nordre Berg i Våle, f. 1795, d. 1865. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1817, g. 1836 m. Paul Martin Torsen Vinnelrød, f. ca. 1814. 2. Elen Marie, f. 1819, g. 1) 1838 m. em. Nils Nilsen Østre Flåtten, f. 1801, 2) 1857 m. Gullik Kristoffersen Herre-Skjelbred (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). 3. Karen Andrea, f. 1823, g. 1847 m. Kristian Hansen Mellom Holt, f. 1819. 4. Lars, f. 1826, d. 1853, ug. 5. Maren Andrea, f. 1829, g. 1851 m. Nils Jørgensen Øvre Skjelland, f. ca. 1817. 6. Lovise Marie, f. 1831, g. 1855, m. Mathias Nilsen Østre Flåtten, f. 1833.7. Andreas, f. 1834, overtok gården, se ndfr.

Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen

''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til O. ''Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til

''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 4 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se Nedre Skjelland, gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til

''Aadne Aasland'' 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til

''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og Skarsholt, bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se Ruelsrød, bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se Skjeau, bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på Ruelsrød (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr, 80 000 til

Stulen. Foto Widerøe's Flyveselskap.

''Harald Rød'' 1924—63. F. 1899 på Vestre Brekke i Sem (sønn av Kristian Rød og sønnesønn av Anders Iversen Rød, Andebu), d. 1963, g. 1935 m. Astrid Birgitte Moskvil, f. Kjærran, f. 1900 på Kjærran i Borre, d. 1979. Barn: 1. Kristian, f. 1936, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1941, g.m. elektriker Johan Gran, f. 1940. I 1925 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Etter Harald Røds død satt enken Astrid Rød med gården til 1971, da hun solgte den til sønnen

''Kristian Rød'' 1971—. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Endel av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Thv. Berg og Det norske Skogselskap (se Skatvedt, bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygdt i 1970.

Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.

Marknavn: Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rastplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen.

Besetning (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. Avling: 12 tonn havre, 100 t poteter.

=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===

Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under Skatvedt, avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».

Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til ''O. Holt'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til ''Anton Nilsen Skjelland'', som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til ''Thv. Berg.'' Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder ''Thorvald Matheson''.

På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).

''Marknavn'': Storemyr, Rølpebrumyræ, Søndre og Nørdre Tørje, Kjøkkene.

''Antikviteter'': 1 glt. rosemalt hjørneskap, merket O.K.S.A.K.A.D.A. 1837.

=== Bruksnr. 3, Stulstuen ===
(skyld 98 øre).

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1894 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1897 fra Hans Olsen for kr. 2600 solgt til

''Mathias Jakobsen'' 1897—1913. F. 1842 på Stulen-pl., skredder og småbr., g. 1870 m. Hella Andrine Andreasdatter, f. 1849 på Skatvedt, d. 1888. De kom hit fra Skatvedt (bnr. 2, s.d.). Barn: 1. Julie Andrine, f. 1870 på Skatvedt. 2. Ingvald Kristian, f. 1873 i Slagen, sjømann, senere slakter, drev deretter spiseforretning i Tønsberg; g.m. Anne Lovise Mathiasdatter, f. 1872 i Grimstad. 3. Mina Olava, f. 1879. Jakobsen, som flyttet til Sem, solgte i 1913bnr. 3 for kr. 3500 til byggmester ''Nils Vennerød'', som året etter for kr. 5675 solgte videre til

''Kristian Andersen'' 1914—18. F. 1887 på Vestre Høyjord, sjømann, hvalf., d. 1931 på Østre Høyjord (se d.g., bnr. 11, hvorhen familien deretter flyttet og hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1918 solgte Andersen bruket for kr. 13 000 til ''Ludvig Larsen'' (kalte seg senere Ludvig Skytøen, flyttet til Myra av V. Berg i Ramnes, personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 346); han solgte i 1925 videre til

''Johan Klausen Gran'' 1925—31. F. 1896 på Myre, hvalf., d. 1931, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre (Dimle), f. 1902, d. 1965. Barn: 1. Reidar, f. 1923, sliper på Kalnes, g.m. Annie Olsen, f. 1933 i Stokke, bor på Kverne i Arnadal. 2. Bjarne, f. 1926, skomaker, g.m. Gudrun Eriksen, f. 1925 på Haugerød i Andebu; bopel og verksted i Lia (Gravdal, bnr. 8, s.d.). 3. Torbjørn, f. 1928, verkstedsarb., g.m. Aud Siljan, f. 1932 i Tønsberg; bopel Gravdal. 4. Johan, f. 1931, se ndfr. Etter Johan Klausens død ble uskiftebevilling gitt enken

''Margit Klausen'' 1931—65. I 1941 ble utskilt bnr. 6 (s.d.). Etter hennes død ble bnr. 3 overtatt av yngste sønn ''Johan Klausen'', f. 1931, ug.han solgte i 2001 gården til
Lorents Gran f.1968 og Eva Myrvollen f.1967

Stulstuen er på 30 mål innmark og 60 mål skog. Hovedbygning, rest., uthus bygd ca. 1928. Vann innlagt ca. 1936. På eiendommen ei stor gammel bjørk.

=== Bruksnr. 4, Bergslia ===
(skyld 3 øre).

Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til skipsreder ''Thorvald Berg'', Tønsberg. I 1931 innføyd i Thv. Bergs eiendom, Skatvedt, gnr. 7, bnr. 1 (nytt nr.), s.d.

=== Bruksnr. 5, Fossheim ===
(skyld 21 øre).

Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til ''Trygve Ravndal'' fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 1926, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se Skarsholt, bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til ''Abraham Eriksen'' (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til ''Elise Flaatten'', lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til ''Anton T. Gran'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til ''Georg Johansen'', f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.

Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.

=== Bruksnr. 6, Nymo ===
(skyld 2 øre).

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og solgt til ''Edvard Gran'' (personalia, se Gran, bnr. 5). I 1959 solgt til ''Kristoffer Gjennestad'', f. 1917 i Stokke, sjømann, g.m. Olga Marie Hansen fra Stokke, f. 1921. 3 barn: 1. Britt, f. 1943. 2. Gerd, f. 1945. 3. Svein, f. 1958.

==Husmenn==

Helt fra 1600-tallet og fram til slutten av 1800-åra finner vi husmenn på Stulen. Plassene var ''Stulstua og Stulesetra''; den siste har nok en gang i tiden vært seter, som navnet viser. Det er til dels litt vanskelig å lokalisere de enkelte husmenn til en bestemt plass, da det mangen gang bare står at de er på Stulen-eie eller på ''Stulenplassen''. Vi nevner derfor husmennene i én kronologisk rekke, men slik at hvor det uttrykkelig heter at de er i Stulstua eller i Stulesetra, blir dette angitt.

I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får ''Arve'' Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales ''Jon'' Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.

''Kristen Svendsen'' finner vi i ''Stulstua'' ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari datteren Sibille, f. 1753. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 ''Svend Sivertsen'' Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt ''Kristian Olsen'' Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.

''Søren Kristensen'' Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter Ødegården. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. i Kvelde. — Husmann ''Lars Hansen'' Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann ''Halvor Pedersen'' Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann ''Jørgen Hansen'' Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.

Husmann ''Lars Olsen'' Stulesetra var f. 1796 på Gran, d. som em. i 1884, g.m. Marte Mattisdatter. Av barn nevnes Ole, f. 1824, Anne Katrine, f. 1827, Maren Dorthea, f. 1830 (g. 1) 1856 m. Hans Gundersen Stulesetra, f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1856, g. 2) 1859 m. em. snekker Antoni Andersen, Rolighet u. Ramnes pgd., de kom senere til Gran-Sætra, se Gran, gnr. 9, bnr. 13), Gunhild Andrine, f. 1834, Karen Sofie, f. 1837, Lovise Marie, f. 1839 (g. 1859 m. gbr. Kristoffer Kristensen Søndre Venås i Ramnes), Kristoffer, f. 1842, skipsfører, bopel Tønsberg, senere Nøtterøy, d. der 1893, g. 1874 m. Anne Pedersdatter Landsrød, Nøtterøy.

Husmann ''Erik Evensen'' Stulen-pl., g.m. Anne Malene Kittilsdatter, hadde tidligere vært husmann i Enga u. Slettingdalen (s.d., hvor personalia finnes). Her på Stulen-pl. ble sønnen Gullik f. 1828 («Gullik Skott»). Erik kom visstnok senere til «Skotteplassen» (se Lille-Dal). — Husmann ''Jakob Andersen'', g.m. Olea Kristensdtr., fikk 1840 på Stulen-pl. sønnen Anders, 1842 sønnen Mathias (kom til Skatvedt, bnr. 2 (s.d.), g.m. Hella Andrine Andersdatter Lerskall), 1844 datteren Maren Helene (g.m. husmann Andreas Jonsen, se ndfr.), Johan, f. 1847, se ndfr. — Husmann ''Anders Abrahamsen'' Stulstua, f. ca. 1815, g.m. Gunhild A. Ellefsdatter, f. ca. 1817 i Ramnes; av barn nevnes Johan, f. ca. 1853, Gunhild Marie, f. ca. 1856, Kristian, f. ca. 1860 (alle f. i Ramnes), og Berte Sofie, f. her i Stulstua i 1863.

Husmann ''Preben Hansen'', murer, omtales under Stulesetra 1873—76. F. ca. 1821 på Balsrød i Skjee, d. 1892 på Island, g. 1) 1851 m. Karen Andrea Johannesdatter, f. ca. 1825 på Sjue i Høyjord, g. 2) 1870 m. Mathilde Hansdatter, f. 1848 i Båhuslen, d. 1942 på Herre-Skjelbred. Preben skal ha hatt 17 eller 18 barn. Flyttet herfra til Karlshus av Vestre Jerpekjønn; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 747.

''Mathias Jakobsen'' var husmann i Stulstua ca. 1875—80. Kjøpte Stulstua i 1897 (se ovfr., bnr. 3, hvor personalia finnes). — Husmann ''Andreas Jonsen'', f. 1845, g.m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 (dtr. av ovennevnte husmann Jakob Andersen) fikk 1876 sønnen Jakob Julius, 1878 datteren Olette Marie. Andreas ble senere husmann i Kullerød (s.d.). — ''Johan Jakobsen'', f. 1847, sønn av ovennevnte husmann Jakob Andersen, var husmann i Stulesetra ca. 1879—85, g.m. Karen Johanne Kristensdatter, f. 1848 i Stokke. De fikk 1879 sønnen Hans Olaf, 1881 datteren Inga Marie, 1883 sønnen Olaus, 1885 sønnen Karl. Jakobsen, som ble kalt «Sæter'n», kom siden til Kullerød (gnr. 16, bnr. 13, s.d.), deretter til Lia (gnr. 2, bnr. 8 på Gravdal, s.d.). — Husmann ''Anders Jakobsen'', f. 1845, g.m. Mina Eriksdatter, f. 1852, fikk 1881 sønnen Anton, 1883 sønnen Hans Kristian. — I folketellingen av 1891 står oppført som «husmann med jord» ''Jørgen Olsen'', f. 1824 i Stokke, g.m. Otilie Gustava Olsdatter, f. 1851 i Ramnes; sønnen Ole Ludvig f. 1887 i Ramnes.

Gran

2013-03-14T08:41:13Z

Johan123: /* Oppdatering 2012 */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part ( 1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
''' Ole Hansen solgte denne part ( 1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn

Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005, 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

==== Oppdatering 2012 ====

Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tillegsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Rivelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. Bruket har nå ca.390 mål fulldyrket jord, 1280 mål skog .Se gårdskart til høyre.

Bebyggelse: Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver.Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

Investering i jordbruk:Steinsetting av Merkedamselvaa i en lengde av 500 m ble utført i 2012.

Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite.

I 2011 brandt nybygget med tørke og verksted helt ned til grunn, men ble bygget opp igjen i 2012.

I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på
hele arealet.Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til co 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har idag ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tilleg til egen gård ca.1600 mål jord av naboer og andre i Andebu,som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for dal 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården'''(skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F- 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—1990. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg.Barn 1. Anna-Thorhild f.1965 2.Ole Jonas f.1966. Nils Gran solgte gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild f.1965 og Helge Gran f.1964 '' i 1990-.
Barn:1. Mathias f. 1990, 2. Kristine f. 1992

Bnr. 4 har 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransødegården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr.''' 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (Ve av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på

Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran.

Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården. Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset glt., nylig restaurert, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.

Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog.

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tv.auksj. for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-Ødegården (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Hnalvorse'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug. Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen

''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.

Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».
Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine

Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,

Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy.

I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian'' Johansen 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917.

Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen). 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der. 8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker, se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—- F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5).

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950.

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Gran

2013-03-14T08:27:10Z

Johan123: /* Oppdatering 2012 */

'''9 Gran'''

'''Navnet''', som uttales gran (med lang a), skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Gron, 1575 og 1604 Grann, 1667 Gran, 1672 Gron, 1723 og 1755 Grann, 1801 og senere Gran. Er det samme som trenavnet gran, som i gno. het gron. Uttalen grå`nnæbar («granbar») skal ha holdt seg i dialekten til langt ut i forrige århundre. Gårdsnavnet Gran finnes også i Sande og i Hof.

'''Granerød''' (uttales gra`nnære) var i gammel tid underbruk under Gran og må før det igjen ha vært utskilt som eget bruk. Slått sammen med hovedgården på 1600-tallet.

'''Oldtidsminner'''. En tykknakket flintøks fra steinalderen er funnet på gården; den oppbevares i Universitetets oldsaksamling. — Ved Oldsaksamlingens befaring i 1932 fantes ca. 50 m nordvest for husene på bnr. 4 seks gravhauger av forskjellig størrelse. Den største var ca. 10 m i tverrmål og forholdsvis høy, de øvrige ganske lave. Samtlige hauger ligger i en bakke, som skråner mot nordvest. Omtrent 250 m nordøst for husene ligger en stor gravhaug, ca. 25 m i tverrmål og ca. 3 m høy. Noen gutter fra nabogården gravde i haugen i 1931, men gravingen ble stanset av gårdens eier. Det ble ikke gjort noe funn i haugen ved denne anledning.

'''Bålag''': De andre Gransgårdene, 3 Myregårder, Bångunnerød, Ruelsrød med Elta, Ødegården og Gåserød.

'''Skylden''' Gran og Granerød var regnet for fullgård til 1667, senere tredingsgård. Gammel skyld for de to bruk var tils. 1 skpd. 10 ½ lispd. mel og 3 høns. I 1667 ble skylden senket litt og satt til 1 ½ kpd. tunge. 1838: 10 daler 1 ort. 1888 og 1904: 29 mark 20 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 7
| | 4
| | 8
| |
| |
| | 36
| | Sår 10 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2 ½
| | 12 husm.:1
| |
| | 8
| |
| |
| | 38
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre (Husmannen:  2 skj. havre)
| |
|- valign="top"
!1803
| 5
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10-12 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 7
| | 6
| | 19
| |
| | 22
| |
| |
| |
| | ⅛t hvete, ⅜t rug, 1 ½ t bygg, 27 t havre, 15 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 6
| | 8
| | 26
| |
| | 16
| |
| |
| | 282 kpd.
| | 2 ⅛ t hvete, ¼ t rug, 2 ¾ t bygg, 23 t havre, 17 t poteter
| | 5 à 6 8 6 3 à 5 3 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 8
| | 21
| | 12
| | 16
| |
| |
| |
| | 1 ¼ t hvete, 1¼ t rug, 3 ½ t bygg, 27 ½ t havre, 18 t poteter, 30 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.

* 1838: 7
* 1888: 15
* 1904: 17
* 1950: 24

'''Antall personer.'''

* 1711: 10
* 1801: 44
* 1845: 36
* 1865: 39
* 1891: 45.

'''Andre opplysninger'''.
*1667: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som besitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast; god voksterskog. Fehavn hjemme. Noe skarplendt jord.
*1803: Skog til husbehov; havn for de oppgitte kreaturer, men skral.
*1820: Skog noe til salg, tilstrekkelig havn. Godt jordslag, gårdene i god drift.
*1865: Jorda dels av middels, dels noe over middels beskaffenhet, på ett av brukene dårlig. Tre av brukene alminnelig godt dyrket, tre dårlig. Tung og vanskelig adgang til vei. Skog til husbruk, og av skogprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 156 spd. Havn tilstrekkelig for besetningene.

==Sag og kvern==

Gran hadde en betydelig sag samt kvern, skyldsatt for tils. 2 ½ lispd. tunge. Fossen ble brukt sammen med Ruelsrød, i senere tid også med Ødegården. Allerede i 1612 hadde saga en skur på 600 bord, de følgende åra fram til 1630 omtrent det halve, eller noe under det. I 1635 var det ingen skur, da gårdens husbygninger var brent. Men i 1643 ble det igjen skåret 600 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Gran-saga hørende til de privilegerte sager og fikk bevilling på en årlig skur av 720 bord. Anders Madsen og senere hans etterkommere eide den til godt ut på 1700-tallet. I 1718 var skuren 720 bord, i 1720 hele 1740 bord, i 1721 740, i 1722 960 og i 1724 igjen nede i 720 bord, som egentlig var det bevilgede kvantum, men dette ble altså ofte overskredet. Det heter i 1723 at vassdraget er temmelig bra, men fallet er «slapt».

I 1816 var det ''besiktelse'' på Gran-saga. Det sies at saga er i stand og har ett blad. Vassdraget er godt, men det kan ikke skjæres om vinteren, for det er slett fall, og mangel på tømmer gjør slik skur overflødig. Skogen er særdeles forhugget i de senere år, men den er av betydelig vidde. Intet tømmer leveres hit fra andre skoger. Hvis skogen ikke skal forhugges videre, kan det årlige kvantum ikke overstige 6 tylfter tømmer. — Både i 1820 og 1865 heter det at Gran har vannfall sammen med Ruelsrød. '''Kverna''' nevnes både i 1723 og i 1820.

==Seter==

Gran har hatt seter i østre del av skogen, kalt Seterskogen, ca. 4 km fra gårdene; nedlagt ca. 1885. — Også det nåværende ''Gran-sætra'' må sannsynligvis engang ha vært seter, slik navnet tyder på.

Gran var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' ( ¾ ) sammen med Bråvoll ( ¼ ).

==Eiere==

Vi vet lite om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren 9 lispd. tunge i Gran (henved 1/3 av gården), mens Gjerrik Nedre Gjermundrød eier vel 3 lispd. og Tjøstel Bakke på Øvre Kjæran i Nykirke 8 lispd. Oppsitteren har imidlertid etter hvert betydelige parter i utenbygds gårder, og i 1650 står han også som eier av hele Gran. Men i 1656 ble Anders Madsen eier av hovedlodden i Gran med sag og kvern, og i 1659 kjøpte han også kronens lille lodd i Granerød, 3 høns. Fra eldgammel tid hadde Andebu prestebord en liten part i Gran, 1 lispd. tunge. Madse-slekten beholdt hovedparten av Gran til 1723, da de to brukere fikk kjøpt hver sin halvdel av gården. Senere er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1604 er ''Ole'' oppsitter på Gran. Deretter ''Lars'' fram til 1624, da han døde her. Etterfølges fra 1625 av ''Anders Kristenssøn'', antagelig en innflytter. Av barn nevnes Kristen, Ingeborg (g.m. Lars Nilssøn Vermeli i Sem), Marte (g.m. Jørgen Nordre Reva i Sande), Per, Hans og Gro; et av barna døde liten. I 1630 eide han
i Gran
9 lispd. tunge

i Solum, Arnadal
1 bpd. 14 mk. smør

i Jonstang, Ramnes
1 lispd. tunge

i Meum, Nøtterøy
18 lispd. tunge

I 1643 har han solgt Meum-parten, men eier nå 17 lispd. i Gran og 2 bpd. 17 mk. smør i Solum. Og i 1650 eier han hele Gran. Anders døde i 1651, et fryktelig uår og sotteår. Eldste sønn Kristen døde året etter, sønnen Per flyttet vekk, og den yngste, Hans, overtok etter noen år gården. Noen år før sin død hadde Anders, uvisst av hvilken grunn, måttet pantsette Gran for 150 rdl. til rådmann i Tønsberg Henrik Claussøn. Enken og barna klarte imidlertid ikke å betale renter av gjelden. Anders Madsen innløste så i 1652 Claussøns pantebrev, og i 1656 solgte arvingene Gran til Anders Madsen og hustru Karen Olufsdatter (det originale pergamentbrev er i Riksarkivet, innlånt fra den Arnamagnæanske Samling i København).

''Hans Andersen'' ca. 1660—ca. 1715; var altså leilending. F. 1634, d. ca. 1718 på Nordre O i Vivestad. Hans' første hustru het Berte Andersdatter, d. 1693, 69 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne, f. 1658, g.m. Sebjørn Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 2. Kari, f. 1661, g.m. Ole Syvertssøn Aulesjord (se d.g.). 3. Anders d.e., f. 1663, se ndfr. 4. Anders d.y., f. 1668, kom først til Øvre Vivestad, så til Søndre Sønset (s. d., hvor personalia finnes) og til slutt til Aulesjord (s. d.). Hans ble g. 2. gang m. Ingeborg, datter av Kristoffer Hanssøn Hem, Nordre O; hun d. 1741, 72 år gl. De fikk sammen 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 5. Hans, f. 1694, se ndfr. 6. Ole, f. 1696, bodde visst på Granerød. 7. Kristoffer, f. 1699, fikk gård på Nordre O i Vivestad. 8. Edel, f. 1702, g. 1737 m. Hans Andersen Nordre O. — I 1662 opplyses på tinge at Plans Gran av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 13 rdl. Men etter hvert ble han bedre situert, sannsynligvis ved arv. I 1684 kjøpte han hele Aulesjord, og senere i to omganger det meste av svigerfarens tidligere gård på Nordre O; dit flyttet han først ca. 1715. Etter sin første hustrus død i 1693 hadde Hans skiftet med sine barn, og også svigersønnene fikk da lodder i Aulesjord, men fortsatt beholdt han halvparten av denne gård. Om hans kontroverser med sønnene i anledning Aulesjord, se d.g., Bruk i. Etter Hans Andersens død ca. 1718 ble Gran delt i to bruk mellom eldste sønn Anders Hansen og en sønn av 2. ekteskap, Hans Hansen; de ble begge snart selveiere. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Hansen d.e''. 1719—35. Var først leilending noen år, til han i 1723 av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg fikk kjøpt bruket. F. 1663, d. 1739, g. 1686 m. Anne Reiersdatter Nes, f. 1663, d. 1739. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1686, må være død tidlig. 2. Anders, f. 1688, overtok gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1697, g.m. Kirsti Jørgensdatter, kom til Bals-Borge i Skjee og eide samtidig et bruk på Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a), kom senere til Skarpe-Borge i samme bygd; var lensmann i Stokke. 4. Jøran, f. 1702. 5. Berte, f. 1704, g. 1734 m. Anders Hansen Ødegården (se d.g.). 6. Anne, f. 1707. Om Anders' rettssak med broren Anders Hansen d.y. vedr. eierretten til halve Aulesjord, se d.g., Bruk 1. Ved skjøte av 1735 solgte Anders Hansen d.e. gården for 300 rdl. til eldste gjenlevende sønn

''Anders Andersen d.e''. 1735—56. F. 1688, d. 1756. G. 1) m. Sibille Guttormsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1699, d. 1735. Anders hadde 1720—35 bygslet farens bruk på Aulesjord (se også d.g.), og hans og Sibilles barn er født der. 4 av 7 barn vokste opp: 1. Sibille, f. 1722, g.m. korporal Erik Madsen Huflåtten i Arnadal, f. 1722, d. 1774. 2. Kristen, f. 1724, se ndfr., Bruk 1 a. 3. Kari, f. 1727, må være død tidlig. 4. Guttorm, f. 1733, kom til Mørken i Ramnes, deretter til Myre (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). G. 2) 1736 m. Anne Jensdatter fra Husum i Stokke, d. 1775, 74 år gl.; Anders og Anne hadde sammen sønnen Anders, f. ca. 1740, se ndfr., Bruk 1 b. Lånte 1736 av prost Thomas Gerner i Tønsberg 190 rdl. mot pant i gården; betalt 1746. Ved skiftet etter Anders i 1757 sto boet i den betydelige nettosum på nær 700 rdl. Av løsøre nevnes 1 sølvstøp 2 rdl., 4 sølv-skjeer 4 ½ rdl.; bøker: Gerners huspostill, Arndts «Sande Christendom», «Catechismus i Sang», «Den himmelske Herredag». Enken fikk utlagt 5 lispd. 6 mk. tunge ( 1/6 av hele Gran), Anders' tre sønner hver det halve; datteren hadde alt tidligere fått sin farsarv. Eldste sønn Kristen innløste straks broren Guttorms og søsteren Sibilles lodder og i 1761 halvbroren Anders' lodd og ble dermed eier av 1/3 av Gran, se Bruk 1 a. S.å. solgte Kristen halvparten derav til sin halvbror Anders Andersen d.y.; se Bruk 1 b. Enken Anne beholdt ifølge tidligere avtale sin part til sin død 1775; se Bruk 1 c.

====BRUK 1 a====
''Kristen Andersen'' 1757—70. F. 1724, d. 1770. G. 1) 1756 ni. Live Kristoffersdatter Vestre Høyjord, d. 1766, 38 år gl. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1757, d. 1783, ug. 2. Anders, f. 1759, d. 1783, ug. 3. Karen Sofie, f. 1761. G. 2) 1768 m. Anne Kristoffersdatter (fra Moland?), d. 1783, 44 gl. 2 barn: 4. Live, f. 1768. 5. Marie, f. 1769. Som nevnt ovfr., solgte Kristen 1761 halvdelen av sin eiendom til halvbroren Anders og hadde da igjen 1/6 av hele Gran. Skiftet etter Kristen viste jevn velstand; boet sto i 298 rdl. netto. Av løsøret nevnes: 1 sølvstøp 3 ½ rdl., 2 sølvskjeer 2 rdl., 2 tinnfat 3 rdl., andre tinnsaker, 1 kobberkjele 8 rdl., 1/3 i sagredskap 6 rdl., 1 slagklokke m. kasse 16 rd., 1 blå kledeskjole m. blanke knapper 3 rdl., 1 blå kledes vest 1 ½ rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1771 med

''Torkel Hansen'' 1771—83. Var fra Deie-Borge i Skjee. Torkel og Anne fikk på Gran 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1774. 2. Hans, f. 1776. 3. Kristoffer, f. 1783. Annes stesønner fra forrige ekteskap, Kristoffer og Anders Kristenssønner, døde begge i 1783, samme år som Anne. De hadde oppholdt seg på Gran hos Torkel og Anne. Ved skiftet etter Kristoffer innleverte Torkel en regning, hvoretter han for "avdødes forpleining og underhold i 11 ½ år, samt for likkisten til ham, reiser m.m., krevde i alt 98 rdl. Skifteforvalteren fant at regningen var overdrevent ansatt «for en bondedreng». Riktignok hadde han etter vergenes erklæring vært skrøpelig av helbred, men dog i mellomstunder kunnet arbeide og gjøre Torkel Gran tjeneste. Skifteretten anså derfor at boet ikke burde betale Torkel mere enn 4 rdl. årlig, dvs. for 11 ½ år 46 rdl., og for hans umake med reiser og for Kristoffers likkiste samt likklær 4 rdl., tils. 50 rdl. Etter hustruens død i 1783 flyttet Torkel Hansen vekk, og bruket ble solgt til

''Fredrik Kristian Larsen'' ca. 1783—1812. F. 1754 på Hundsrød (sønn av sersjant Lars Kristensen Berg), d. 1829. G. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1836, 77 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1782 på Ruelsrød, g. 1806 m. Kristen Nilsen Langebrekke (se d.g.). 2. Lisbet, f. 1786, g. 1810 m. Nils Madsen Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes); de kom senere til Østre Berg i Ramnes. 3. Guttorm, f. 1792, overtok etter faren, se ndfr. 4. Andreas, f. 1796. 5. Hans, f. 1805. Fredrik solgte i 1812 bruket for 200 rdl. til eldste sønn ''Guttorm Fredriksen''. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 b ( 1/6 av Gran)====
''Anders Andersen d.y.'' 1761—75. F. ca. 1740, g. 1764 m. Marie Trondsdatter. 6 barn på Gran, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1767. 2. Dorte, f. 1769. 3. Tor, f. 1774. Det later til at Anders har fått økonomiske vanskeligheter, for i 1779 finner vi ham på underbruket Granerød, hvor han selger et jordstykke for 50 rdl. til Tor Gåserød. Og gården hans var i 1775 for 185 rdl. ved auksjonsskjøte blitt solgt til samme ''Tor Olsen Gåserød''. Denne flyttet snart vekk, og i 1783 ble gården ved auksjonsskjøte for 266 rdl. solgt til

''Jens Guttormsen'' 1783—1814. F. 1753 på Ruelsrød, d. 1826. G. 1) 1784 m. Kari Enersdatter, f. 1762, d. 1794. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1807 m. Nils Hansen Myre (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Gunhild, f. 1788, g. 1811 m. Anders Evensen fra Sukke i Høyjord; de fikk gård på Nedre Sukke i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1014). 3. Anne, f. 1792, g. 1821 m. Kristoffer Olsen Gran, se ndfr. 4. Guttorm, f. 1794, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) m. Katrine Olsdatter, d. 1839, 85 år gl.; ingen barn i dette ekteskap. Ved skjøte av 1814 solgte Jens gården for 500 rbd. n.v. til sønnen

''Guttorm Jensen'' 1814—51. F. 1794, d. 1867 på Søby i Våle, g. 1820 m. Ingeborg Marie Torstensdatter fra Bångunnerød, f. 1792 i Trolldalen, d. 1878 på Haugan i Våle. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1821, overtok etter faren, se ndfr. 2. Tor, f. 1824, g. 1861 m. Karoline Amalie Kristensdatter, f. 1836 på Bø i Ramnes; de hadde gård på Mellom Sørby i Våle. 3. Karen Johanne, f. 1826, g. 1855 m. Kristian Pedersen, Søndre Haugan i Våle. 4. Kirsten Lovise, f. 1832, g. 1868 m. Kristian Guttormsen Ruelsrød, f. 1830; de bodde på Sørby i Våle. 5. Hans, f. 1837, overtok farens gård på Søby i Våle; personalia, se Våle Bygdebok, s. 641. Guttorm Jensen og naboen Guttorm Fredriksen skilte i 1819 ut et jord- og skogstykke, «Søndre Sætra», se bnr. 2. Guttorm Jensen kjøpte i 1837av svogeren Nirild (Niri) Torstensen en part av Dimle unna Myre (nærmere om dette Dimle og beboerne der, se Myre, Bruk 1 b.a). I 1851 kjøpte han gård på Søndre Søby i Våle og flyttet dit; s.å. solgte han Gran-bruket og Dimle-parten til eldste sønn Johan Guttormsen. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 c ( 1/6 av Gran)====
Enken etter Anders Andersen d.e. (se ovfr.), ''Anne Jensdatter,'' beholdt denne part til sin død i 1775. Den ble så solgt til klokker ''Lars Olsen Gåserød'', f. 1745 på Kolkinn, d. 1788, som i 1786 for 330 rdl. solgte videre til

''Hans Kristensen'' 1786—1810. Visst f. 1747 på Søndre Holt, d. 1810, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758, d. 1833 på Jerpekjønn i Ramnes. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Helvig, f. 1799, g. 1817 m. Johan Kristiansen, Rønningen u. Mellom Jerpekjønn, f. 1791. Ved skiftet etter Hans sto boet i 572 rdl. netto; jordegodset taksert til 400 rdl. Bruket gikk over til enken

''Live Hansdatter'' 1810—18. I 1818 flyttet hun til svigersønnen Johan Kristiansen på Lislebø i Ramnes; i 1824 kjøpte hun et bruk på Rønningen u. Mellom Jerpekjønn. Gran-bruket solgte hun i 1818 for 600 spd. til ''Paul Kristiansen'', Nordre Tufte i Ramnes, som året etter solgte det videre for samme pris til ''Kristen Larsen'' på nabobruket (om ham, se Bruk 2 f). Denne avhendet heromhandlede part til bror Kristoffer Larsen; se videre bnr. y.

===Bruk 2===

''Hans Hansen'' 1719—65. Halvbror av Anders Hansen d.e. på Bruk 1. F. 1694, d. 1769. Var først leilending noen år, til han i 1723 fikk kjøpt gården av konferenseråd Wilhelm de Tonsberg; lånte i den forbindelse s.å. 140 rdl. av oberst Just Friderich von Kraft, og i 1727 200 rdl. av Jacob Bull i Tønsberg. — G. 1) 1723 m. Live Hansdatter Tem i Sem, d. 1730. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Hans, f. 1723, d. 1751. 2. Ole, f. 1725, overtok etter faren, se ndfr. 3. Anne, f. 1726, g. 1753 m. Ole Torstensen, som først drev svigerfarens eiendom på Nes (se d.g., Bruk 1), deretter kom til Myre-pl. (se Myre, Husmenn). 4. Ingeborg, f. 1730, g. 1755 m. Ditman Hansen på Tori-pl. i Skjee. G. 2) 1732 m. Mari Hansdatter fra Askjerød i Arnadal, d. 1777, 89 år gl. 2 barn i dette ekteskap; de døde begge små. Hans eide 1754—61 også en gård på Nes (se d.g., Bruk 1); kjøpesummen, 520 rdl., lånte han av madame Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg. Hans solgte i 1756 halve gården for 160 rdl. til sønnen Ole Hansen, og den annen halvdel til samme i 1765 for 200 rdl. Ved skiftet etter Hans sto boet i 176. rdl. netto.

''Ole Hansen'' 1756—91. F. 1725, d. 1793 på Myre. Hadde tidligere hatt gård på Sukke i Høyjord (s.d.) og på Nordre Myre (s.d.). G. 1) 1748 m. Eline (Helene) Evensdatter Sukke, f. 1723, d. 1783. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1, Anne, f. 1751 på Sukke, g. 1775 m. Jakob Ellefsen (se ndfr., Bruk 2 c). 2. Live, f. 1754 på Myre, g. 1777 m. Ole Kristoffersen (se ndfr., Bruk 2 a). 3. Mari, f. 1756, g. 1791 m. Levor Eriksen (se ndfr., Bruk 2 e). 4. Edel, f. 1762, g. 1821 m. Peder Mathiassen Hynne (se d.g.), i dennes 4. ekteskap. 5. Else, f. 1765, g. 1786 m. Lars Olsen (se ndfr., Bruk 3). G. 2) 1792 m. enke Sibille Guttormsdatter Myre, d. 1819, 65 år gl. (se Myre, Bruk 1 a.b); ingen barn. — I 1762 skjøt Ole Hansen to bjørneunger på snøen om våren. I løpet av åra 1778—91 stykket Ole sin gård opp i 5 mindre bruk, som dels straks, dels noe senere ble overtatt av fire av hans fem svigersønner, se ndfr., Bruk 2 a, 2 b, 2 c, 2 d og 2 e.

====BRUK 2 a====
Ole Kristoffersen 1778—1812. F. ca. 1748 på Store Guåker i Botne, d. 1812 på Gran. G. 1) 1777 m. Live Olsdatter, f. 1754, d. 1794. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1778, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, g. 1823 m. Else Kristoffersdatter Skatvedt; de kom til Aulesjord (se d.g., Bruk 2 a.b, hvor personalia finnes). G. 2) m. Gunhild Larsdatter, d. 1856, 83 år gl. Ole og Gunhild fikk 7 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 3. Lars, f. 1796, ble husmann i Stulesetra; se Stulen, Husmenn, hvor personalia finnes. 4. Hans, f. 1807, g. 1851 m. Elen Elisabet Kristoffersdatter Myre, f. 1821; de kom til Gislerød i Ramnes (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 700). 5. Halvor, f. 1811, g. 1840 m. Karen Olea Paulsdatter Lofstad i Våle, f. 1813. — Oles part utgjorde 1/6 av hele Gran; halvdelen eides fra 1797 noen år av Stulenfolket, men ble 1807 overtatt av Oles eldste sønn Kristoffer Olsen for 600 rdl. og opphold; Oles enke solgte så i 1815 resten til Kristoffer. Ved skiftet etter Ole sto boet i 574 rdl. netto. Se videre bnr. 11.

====BRUK 2 b====
Denne part ( 1/12 av hele Gran) ble ca. 1780 kjøpt av ''Nils Kristensen Langebrekke'', som i 1791 solgte videre til en av Ole Hansens svigersønner, Lars Olsen. Denne kjøpte også litt senere s.å. av svigerfaren Bruk 2 d ( 1/12 av Gran). Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 c====
''Lars Evensen Stulen'' (om ham, se Stulen) kjøpte denne part ( 1/12 av Gran) ca. 1780 og solgte den videre i 1791 for 180 rdl. til en av Ole Hansens svigersønner,

''Jakob Ellefsen'' 1791—1809. Kom hit fra Haugan. D. 1819, 79 år. Til dekning av kjøpesummen lånte han mot pant i bruket penger av naboene Nils Langebrekke og Lars Stulen, 90 rdl. av hver. G. 1775 m. Anne Olsdatter, f. 1750, d. 1833 på Ilestad. Barn: 1. Isak, f. 1775, overtok etter faren, se ndfr. 2. Hans, f. 1778, g. 1808 m. enke Anne Larsdatter Prestegården; personalia, se d.g., Bruk 1. 3. Edel, f. 1781, g. 1) 1801 m. Augustinus Hansen, Vestre Bakke i Ramnes, 2) 1810 m. Nils Olsen V. Bakke; personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 307. 4. Helene, f. 1784, g.m. Ellef Villumsen Eikeberg u. Valmestad i Vivestad. 5. Olea, f. 1788, g.1) 1819 m. em. Gullik Abrahamsen Ilestad (personalia, se d.g., bnr. 3), 2) 1833 m. Hans Kristensen Kile i Ramnes, f. 1806 på Sollerød i Undrumsdal. Jakob Ellefsen solgte parten i 1809 for 250 rdl. til sønnen ''Isak Jakobsen'', som fra før eide Bruk 2 e (s.d.)

====BRUK 2 d====
Ole Hansen solgte denne part ( 1/12 av Gran) i 1791 for 160 rdl. til en av sine svigersønner, ''Lars Olsen''. Denne hadde s.å. kjøpt også Bruk 2 b. Se videre Bruk 2 f, hvor Lars Olsens personalia finnes.

====BRUK 2 e====
''' Ole Hansen solgte denne part ( 1/12 av Gran) i 1791 for 170 rdl. til en av sine svigersønner,

''Levor Eriksen'' 1791—1801. D. 1812 på Mellom Sønset, 49 år gl. G. 1791 m. Mari Olsdatter, f. 1756, d. 1829 på Sønset. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Erik, f. 1792, hadde bnr. 2 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1795, hadde bnr. 4 på Mellom Sønset (s.d., hvor personalia finnes). Levor flyttet til Mellom Sønset (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Bruk 2 e i 1801 for 290 rdl. til ''Isak Jakobsen'', som i 1809 også kjøpte Bruk 2 c (se ovfr.). Se videre bnr. 15.

====BRUK 2 f ( = Bruk 2 b + 2 d; 1/6 av hele Gran)====
''Lars Olsen'' 1791—1812. F. 1763 på Møyland, d. 1853, 90 år gl., g. 1786 m. Else Olsdatter, f. 1765, d. 1851, 86 år gl. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1816 m. Kristoffer Kristoffersen Myre (se d.g., Bruk 1 a.b, hvor personalie finnes); sønnene Kristoffer og Lars ble senere brukere på Gran, se ndfr. 3. Ole, f. 1797, g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug; de fikk gård på Sjue (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 4. Hans, f. 1800. 5. Anders, f. 1803, hadde gård i Lien (se d.g., Bruk 2 b) og deretter på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 6. Kristoffer, f. 1805, bruker, først på Moland, deretter på Gran, bnr. 5 (s.d., hvor personalia finnes). Lars Olsen solgte i 1812 Bruk 2 for 600 rdl. og opphold for foreldrene til eldste sønn

''Kristen Larsen'' 1812—51. F. 1788, d. 1851. G. 1) m. enke etter Halvor Hansen Rømminga i Skjee, Mari Mikkelsdatter, d. 1824, 62 år gl.; ingen barn sammen. G. 2) 1825 m. Olea Kjeldsdatter, d. 1852, 82 år gl.; ingen barn. Kristen kjøpte i 1819 også Bruk 1 c (s.d.) og eide dermed tils. 1/3 av Gran til 1844, da han for 800 spd. og overtagelse av opphold til foreldrene solgte den ene halvdel, Bruk 1 c, til broren Kristoffer Larsen Moland (se videre bnr. 5) og beholdt resten selv til sin død i 1851. Bruk 2 f gikk så over til to søstersønner av Kristen,

''Kristoffer og Lars Kristofferssønner Myre'' 1851—68. Kristoffer var f. 1818 på Myre, d. 1868 på Gran, ugift. Lars f. 1827 på Myre, d. 1904. I 1853 ble utskilt bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Etter 1868 hadde da Lars gården alene ( skjøtet først tgl. 1878). Han inngikk i 1868 et makeskifte med naboen Johan Guttormsen Gran: Lars skilte ut en part som han overdro til Johan mot at Lars til gjengjeld fikk Dimleparten (jfr. ovfr., Bruk i b) samt en fra Johans gård utskilt part. Disse to parter, sammen med Lars' tidligere eiendom, Bruk 2 f, kom da til å utgjøre bnr. 3 (se videre dette bnr., hvor Lars Kristoffersens personalia er inntatt).

===Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05)===

Guttorm Jensen (se ovfr., Bruk 1 b) solgte 1851 sin gård, sammen med Dimleparten, til eldste sønn

''Johan Guttormsen'' 1851—-81. F. 1821, d. 1881. G. 1) 1848 m. Maren Andrea Andersdatter (enke etter Hans Kristensen Taranrød), f. 1815 på Lunde i Vivestad, d. 1856. 3 barn: 1. Hans, f. 1849 på Taranrød, d. 1921 på Husvik i Slagen; g. 1903 m. Hanna Marthine Våle, f. 1871 i Andebu. 2. Jørgine Mathilde, f. 1851, g. 1892 m. Olaf Kristiansen Nordre Haugan, f. 1868. 3. Anton, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1906, g. 1887 m. Maren Dorthea Poulsen, f. 1863 på Ormelet, Tjøme, d. 1945 i Oslo. G. 2) 1858 m. Hella Dorthea Andersdatter Lunde (søster av første hustru), f. 1829, d. 1909. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 4. Maren Andrea, f. 1858, g. 1885 m. Even Eriksen Rivelsrød, f. 1846. 5. Guttorm, f. 1860, kjøpmann, d. 1912 i Sandefjord, g. 1896 m. Ingeborg Sofie Hem, f. 1876 i Sandefjord. 6. Lorents, f. 1863, overtok gården, se ndfr. 7. Thorvald, f. 1866, grosserer, d. 1929 i Tønsberg, g. 1903 m. Olise Berg, f. 1869 i Tønsberg, d. 1939. 8. Anne Dorthea, f. 1873, d. 1953, ug.; hushjelp på Gran. — Ang. makeskiftet med naboen Lars Kristoffersen i 1868, se ovfr., Bruk 2 f. Johan Guttormsen hadde fått læreropplæring av Ole Olsen Struten og var skolelærer i Østre Andebu distrikt i slutten av 1840-åra. Han deltok meget aktivt i det kommunale liv. Var ordfører 1864—65, 1868—69, 1878—79 og 1880, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—70, av bankens styre 1863—64 og 1867—68, viseformann der 1875, formann 1876—81, kasserer 1868—70; medlem av Andebu Landboforenings første styre (stiftet 1867). — Etter hans død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Dorthea Andersdatter'' 1881—1900. Ved skjøte tgl. 1900 solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 1 for kr. 9000 til yngste sønn

''Lorents Gran'' 1900—37. F. 1863, d. 1939. G. 1898 m. Gunhild Marie Eriksdatter Kjærås, f. 1874, d. 1937. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johan, f. 1899, overtok gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1900, d. 1971 på Gran, ug., bestyrte Høyjord sentral i endel år. 3. Hella Lovise, f. 1902, d. 1936, ug.; lærerinne på Bøen skole og bodde der. 4. Einar, f. 1905, d. 1944, ug., var 1935—39 forpakter på Andebu prestegård. 5. Martha, f. 1909, g. 1936 m. Hilmar Hansen Myhre, f. 1906. 6. Gudrun, f. 1912, g. 1945 m. Halvor Furuheim, f. 1903; personalia, se Solli (Myre, bnr. 18). 7. Anton, f. 1917, d. 1970 i Åsgårdstrand, kontormann ved Marinens hovedverft i Horten; g.m. Maren Kristine Lunde fra Brunlanes, f. 1916. Lorents var meget virksom i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1923—28, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1915—39 (derav som formann 1917 og som viseformann 1915—16 og 1918—22), medlem av kontrollkomiteen 1915—18, medlem av bankens styre 1927 og (som formann) 1934—38. Ved skjøte av 1937 (tgl. 57) solgte Lorents Gran bnr. 1 for kr. 48 000 (derav for løsøre kr. 12 000) til eldste sønn

Lorents Gran og h. Gunhild Marie Gran, f. Kjærås.

''Johan Gran'' 1937—75. F. 1899, d. 1977, g. 1930 m. Ruth Klavenes, Sandar, f. 1902 (dtr. av Karen og Martin Klavenes). 5 barn: 1. Lorents, f. 1930, dr. med., 1973 overlege ved Haukeland sykehus, Bergen, 1974 dosent II i anestesiologi ved Universitetet i Bergen. Tidligere arb. bl.a. ved sykehusene i Tønsberg og Horten, ved Rikshospitalet og i Kongo for Røde Kors. G.m. sykepleiesjef Marit Døvle fra Sem, f. 1934; bopel Nesttun, Bergen. 2. Martin, f. 1933, rådmann i Trysil, g.m. Liv Eide fra Hammerfest, f. 1935. 3. Marie Lovise, f. 1937, avdelingsleder ved helsesenter i Alta, g.m. hotellinspektør Hans Petter Theisen fra Svolvær, f. 1929; bopel Alta. 4. Johan, f. 1940, elektriker, g.m. Anne-Marie Rød, Stulen, f. 1941; bopel Stuli, Andebu. 5. Kjell, f. 1943, se ndfr. — Johan Gran var gårdsbestyrer på Hundstok i Sandar fram til 1930. Medlem av formannskapet 1946— 51 og 1960—67 og var ordfører i Andebu 1960—61 og 1964—65. Han var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1940—61, viseformann i bankens styre 1940—42, formann i styret 1943—70. — Johan Gran kjøpte i 1940 også bnr. 10 og i 1949 bnr. 9 (se disse nr.), som begge siden følger bnr. 1 og ble sammenføyd med dette i 1975. Bnr. 1, 9 og 10 ble 1975 overtatt av yngste sønn

''Kjell Gran'' 1973—2001. F. 1943, bankassistent, g.m. Gerd Torunn Myhre, f. 1948 på Øvre Lindsholm i Lardal. Barn: 1. Ole Jacob f.1970, personalia se bruksnr. 32, 2. Bjørn Erik f. 1975, se nedenfor. Bnr. 1, 9 og 10 ble i 2001 overtatt av sønnen

''Bjørn Erik Gran'' 2001—. F 1975, han er gift med Tone Skadsem f. 1977 i Ramnes, datter av Odd Skadsem fra Jæren f. 1946 og hustru Bjørg Eva Dahl fra Ramnes f. 1947. Barn 1: Martin f. 2005, 2. Maren f. 2006.

Gården har en samlet matrikkelskyld på mark 5,65. Gården har 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, blanding av lauvskog og barskog, beliggende østover fra gården. Grangårdene har nå felles skogsbilvei. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø brukt fra ca. 1900, avles senere på gården. Merker etter tjærebrenning på Furrumoa. Utveien gikk før over elva til Ødegården og vestover Ødegårdsskogen til storveien ved Gåserød. Med tomredskap brukte de veien sydover til Stulen og Skatvedt.

Framhuset bygd 1898, uthuset 1912, bryggerhus 1921, sag 1928; ellers has hønsehus og potetkjeller. Vannanlegg med selvvirkende pumpe fra 1912; elektrisk pumpeanlegg anskaffet 1926. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor til gårdsdriften kjøpt 1921. Treskeverk sammen med bnr. 11 fra 1945; tidligere treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Grannærejordet, Roæ, Løkkæ, Sommærfjøsekræ, Setuæ, Langvennæ, Vølvæne, Sa'vennæ, Ringen, Hølmen, Rønningen, (i utmarken:) Hagæn, Ru'rønningen, Furrumoæ, Åsen, Ælmedæl, Seterskauen, Ragneflau.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, 1 sabel, 2 gl. revolvere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2000 kg hvete, 5000 kg havre, ca. 100 t poteter, litt kålrot.

==== Oppdatering 2012 ====

Bjørn Erik og Tone har kjøpt som tillegsjord Ødegården gnr. 12 bruksnr. 1 i 2001 og to skogstykker på Håsken gnr. 92 bnr. 11 og 17. Her har de revet uthuset og restaurert hovedbygning som har blitt utleiebolig. I 2007 kjøpte de også Rivelsrød, gnr. 10 bnr. 4. Denne var da fraskilt husene på gården. Bruket har nå ca.390 mål fulldyrket jord, 1280 mål skog .Se gårdskart til høyre.

Bebyggelse: Det gamle uthuset har blitt ominnredet til grisehus, i 1997 ble det bygd nytt kaldtfjøs til storfe, i 2002 ble det bygd korntørkeanlegg med varmluftstørke, plantørke og verksted. I 2009 ble det bygd nytt grisehus til kombinert produksjon.I 2011 ble ammefjøset utvidet 440 m2 til framforing av kalver.Samme år ble det satt opp fyringsanlegg som varmer opp alle bygg på gården og korntørkeanlegg.

Investering i jordbruk:Steinsetting av Merkedamselvaa i en lengde av 500 m ble utført i 2012.

Nydyrking: 24 mål skog ble gjort om til beite.

I slutten av 1950 årene ble det slutt på dyrehold og det ble dyrket korn på
hele arealet.Når nåverende eier overtok driften i 1994 startet han med 2 kalver som har utviklet seg til co 50 ammekuer.I 1999 startet han med svineproduksjon og har idag ca.100 purker i produksjon.

Bjørn Erik og Tone forpakter i tilleg til egen gård ca.1600 mål jord av naboer og andre i Andebu,som blir brukt til grass og kornproduksjon.

===Bruksnr. 2 (skyld 50 øre)===

Utskilt 1819 fra Guttorm Fredriksens og Guttorm Jensens eiendommer (se bnr. 4 og Bruk 1 b); parten, som fikk 1 lispd. tunge i skyld, kalles da «jord- og skogstykket Søndre Sæteren». Solgt s.å. for dal 100 spd. til ''Nils Eriksen Stange ''i Ramnes, som i 1835 for 170 spd. solgte bnr. 2 videre til ''Lars Sandersen Gravdal''(se d.g., bnr. 1). Parten, som i dag består av skog (ca. 80 mål), har senere fulgt Gravdal, bnr. 1; nåv. eier ''Samuel Gravdal''.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,21)===

Om dette bruks oppståen, se ovfr., Bruk 2 f.

''Lars Kristoffersen'' 1868—81. F. 1827 på Myre, d. 1904 på Bjønnes, Nøtterøy. G. 1868 m. Anne Marie Olsdatter Mørken i Ramnes, f. 1844. Barn f. på Gran: 1. Hanna Sofie, f. 1869. 2. Olette Elise, f. 1871. 3. Karoline Amalie, f. 1874, g. 1907 m. Hans Edvard Larsen Nordre Hegg i Botne, f. 1866. Lars eide 1868—78 også bnr. 13 (s.d.). — I 1895 kjøpte han et bruk på Bjønnes på Nøtterøy, etter at han i 1881 hadde solgt bnr. 3 til ''Mathias Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1893 sammenføyd med bnr. 4 og utgikk som eget bruk. Se videre bnr. 4.

I folketellingen av 1891 er oppgitt som boende på bnr. 3, to familier: 1) snekker og «havedyrker» Kristen Nilsen, f. 1836, hans h. Helene Kristoffersdatter, f. 1842 i Stokke, og sønnen Nils Kristian, styrmann, f. 1863 i Tønsberg. 2) skipstømmermann Anders Magnus Johannessen, f. 1849 i Sverige, hans h. Elen Sofie Bentsdatter, f. 1846, og deres 5 barn.

===Bruksnr. 4, Nordigården'''(skyld mark 4,05)===

Etter Fredrik Kristian Larsen (se ovfr., Bruk 1 a) overtok i 1812 eldste sønn

''Guttorm Fredriksen'' 1812—54. F- 1792, d. 1881 på Firing i Ramnes. G. 1818 m. Ingeborg Marie Andersdatter Fjerklepp i Ramnes, f. 1798, d. 1860. 3 barn: 1. Kristian, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Andreas, f. 1824, hadde bnr. 2 på Mellom Firing i Ramnes, d. der 1883, ug. 3. Hans, f. 1827, g. 1856 m. Lise Karine Klemetsdatter, f. 1824 på Østre Jerpekjønn i Ramnes; hadde bnr. 1 på Mellom Firing, d. der 1885 (øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 275). Guttorm flyttet til Mellom Firing i Ramnes og solgte Gran-gården ved skjøte tgl. 1854 til eldste sønn

''Kristian Guttormsen'' 1854—70. F. 1822, d. 1890 på Sukke. G. 1854 m. Ingeborg (Inger) Andersdatter Sukke, f. 1826, d. 1887. 3 barn: 1. Guttorm, f. 1857, g. 1895 m. Klara Anette Andreasdatter Dyrsø, f. 1870; overtok bnr. 2 på Sukke etter faren (se d.g., hvor videre personalia finnes). 2. Anders, f. 1859, g. 1889 m. Hella Andrea Hansdatter Sjue, f. 1864; hadde et par år bnr. 2 på Sukke (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1862, g. 1883 m. Olaus Johansen Prestegården, f. 1857 (personalia, se Prestegården, bnr. 1). — Kristian Guttormsen kjøpte i 1870 bnr. 2 på Sukke av svogeren Abraham Andersen og flyttet dit; Gran-gården solgte han s.å. til

''Mathias Nilsen'' 1870—93. F. 1843 i Lien (Rolighet), d. 1893 på Gran. G. 1870 m. Inger Sofie Nilsdatter Sjulstad i Lardal, f. 1836, d. 1917. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp (3 døtre d. 1885 av difteri): Nils, f. 1871, se ndfr. Mathias kjøpte i 1881 også bnr. 3 (s.d.), og i 1893 ble dette sammenføyd med bnr. 4, som dermed fikk en samlet skyld på mark 7,26. Etter Mathias' død gikk gården over til enken

''Inger Sofie Nilsdatter'' 1893—1906. I 1897 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 16 og i 1906 bnr. 18 (se disse nr.). Resten av bnr. 4 ble deretter overtatt av eneste arving, sønnen

''Nils Mathiassen'' 1906—33. Hadde alt før endel år drevet gården for sin mor. F. 1871, d. 1933. G. 1899 m. Anna Dorthea Mathiasdatter Mellom Fadum i Sem, f. 1874, d. 1960. 6 barn: 1. Margit Sofie, f. 1900, g. 1933 m. Trygve Levang Berg, Skjee, f. 1895 i Horten. 2. Alvilde Margrethe, f. 1902, se ndfr. 3. Nanny Kristine, f. 1905, g. 1931 m. smed Sverre Foss, Lundteigen i Ramnes, f. 1903. 4. Annette Amalie, f. 1906, g. 1931 m. småbruker Arthur Willy Berg, f. 1904 i Horten. 5. Inger Helene, f. 1909, g. 1933 m. gbr. Hans Kristian Ødegården, f. 1903. 6. Aslaug Marie, f. 1913, g.m. bygningssnekker Ole Olsen Gran, se ndfr. P.g.a. den økonomiske krise ble gården i 1933 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 12 000 og etter oppnådd gjeldsordning ved auksjonsskjøte tgl. 1936 for kr. 14 000 solgt til Nils Mathiassens datter

''Margrethe Gran'' 1936—47. F. 1902, d. 1980, ug. Bestyrer på Pleiehjemmet noen år. Flyttet til Tolvsrød i Slagen. Hun solgte i 1947 gården for kr. 25 000 (herav for løsøre kr. 6 000) + fritt hus og kost for livstid for moren Anna Dorthea Gran (verdi kr. 5 000 for 5 år) til svogeren

''Ole Olsen Gran'' 1947—77. F. 1912, bygningssnekker, g. 1938 m. Aslaug Marie Gran, f. 1913. Barn: 1. Nils, f. 1939, se ndfr. 2. Ove, f. 1941, kommuneingeniør i Ramnes, g. 1962 m. Liv Synnøve Hundstuen fra Ås i Ramnes, f. 1941. Ole Olsen solgte i 1977 gården til eldste sønn

''Nils Gran'' 1977—1990. F. 1939, g.m. Harriet Rossland fra Nøtterøy, f. 1941; f.t. bosatt og arbeider i Tønsberg.Barn 1. Anna-Thorhild f.1965 2.Ole Jonas f.1966. Nils Gran solgte gården til datter og svigersønn

''Anna-Thorhild f.1965 og Helge Gran f.1964 '' i 1990-.
Barn:1. Mathias f. 1990, 2. Kristine f. 1992

Bnr. 4 har 82 mål innmark og ca. 500 mål skog, mest barskog, men også adskillig lauvskog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Humlehage i eldre tid. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. Våningshus glt., uthus glt., ombygd, bryggerhus og vedskjul. Nytt vannanlegg ved boring i 1951. Har hatt hestevandring, brukt bl.a. til treskemaskin og rensemaskin. Fra 1921 elektrisk motor; treskeverk sammen med naboer.

I forrige århundre (1800-tallet) var det omgangsskole på gården.

'''Marknavn''': Et fjellstup kalles «Ragneflau»; sagnet forteller at ei jente som het Ragna ble skremt av bjørn og sprang utover der. — I «Ulebærje» skulle bakerovnen til «ulæ» (huldra) være.

'''Antikviteter''': 1 glt. skap, kjøpt på auksjon etter Jens Gransødegården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 20 høns.

===Bruksnr.''' 5 (skyld mark 4,30)===

Visst tidligere kalt ''Nedistua''.

Kristen Larsen (om ham, se Bruk 2 f) solgte i 1844 denne part (Ve av hele Gran) til bror

''Kristoffer Larsen'' (Moland) 1844—88. F. 1805, d. 1888, g. 1834 m. Kirsten Kristensdatter fra Berg i Våle, f. 1803, d. 1889. Hadde tidligere bodd på Nedre Moland (se Østre Flåtten, bnr. 5). Barn: 1. Elen Lovise, f. 1834 på Moland, d. 1855 på Gran. 2. Kristian, f. 1842 på Moland, se ndfr. Etter Kristoffers død gikk gården over til eneste arving, sønnen

''Kristian Kristoffersen'' 1888—92. F. 1842, d. 1892. G.m. ''Andrea Jensdatter'', f. 1844 i Skjee, d. 1912. 3 barn; alle døde som spebarn. Etter Kristians død gikk gården over til enken Andrea Jensdatter. Ved skifteskjøte av 1913 ble gården solgt til ''C. M. Christiansen'' (personalia, se Ø. Nøklegård, bnr. 1) og ''O. Akselsen Dyrsø''. I 1917 ble utskilt bnr. 20, Sæterskogen (s.d.). Christiansen og Akselsen solgte igjen 1918 for kr. 33 000 til

''Thorvald Edvardsen'' 1918—54. Kom hit fra Myre (Dimle, gnr. 69, bnr. 9, s.d.). F. 1887 i Lardal, d. 1954. G. 1911 m. Karoline Annette Klausdatter Myhre, f. 1886, d. 1973. 6 barn: 1. Edvard, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Maren Mathilde, f. 1914, g. 1938 m. Anders Solheim, f. 1912; bopel Solheim (Østre Høyjord, bnr. 29, s.d.). 3. Kristian, f. 1916, g. 1950 m. Gerda Bakke, Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1922; bopel Langenga (Låne) i Vivestad. 4. Anton, f. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923 i Tønsberg; bopel Kullerød. 5. Trygve, f. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928; bopel Lykkebo (Gran). 6. Astrid Kamilla, f. 1923, g. 1948 m. rutebilsjåfør Nils Mørken, f. 1916 på

Gislerød i Ramnes, d. 1977; bopel Skoglund (Sukke, bnr. 16, s.d.). — Thorvald E. Gran var 33 sesonger på hvalfangst. Han brøt opp 10 mål ny jord og var kjent for sine kjempekrefter. Faren, Edvard Thorsen (Dimle), hadde også vært hvalf. og var med på oppsettingen av landstasjonen på Syd-Georgia (Leith Harbour). I 1953 kjøpte Thorvald E. Gran tilbake bnr. 20 (s.d.). Etter hans død solgte enken Karoline Gran i 1955 bnr. 5 og 20 for tils. kr. 47 500 (herav for løsøre kr. 7 500), fritt hus m.v. for selgersken for livstid (verdi kr. 5 000 for 5 år) til sønn

''Edvard Gran'' 1955—. F. 1912, g. 1939 m. Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 på Holmene (Ås) i Fon. I mange år rutebilsjåfør. Som sin far og farfar har også Edvard Gran vært hvalf. Barn: 1. Bjørg Elisabeth, f. 1940, g.m. gbr. Hans Myhre, som 1977 overtok Myre, gnr. 69, bnr. 4. 2. Trygve, f. 1944, bilmekaniker, g.m. Thove Kristiansen, fra Ramnes, f. 1947; bosatt Gran. 3. Thorbjørn Barth, fabrikkarb., f. 1954, g.m. Hilda Karoline (Lille) Evensen, f. 1957; bopel Gran.

Bnr. 5 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,66. Gården har 90 mål jord (og med Sæterskogen) ca. 600 mål skog, beliggende nordøst for gården. Fellesbeite i skogen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården fra ca. 1900. Den gamle roteveien gikk over eiendommen.

Våningshuset glt., nylig restaurert, uthus bygd ca. 1870, restaurert, vedskjul, tidligere smie. Nytt vannanlegg ved boring 1951. Nåv. eier har drenert en stor del av eiendommen. Gården har hatt hestevandring, fra 1921 elektrisk motor sammen med naboer til tresking og vedkapping. Hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med naboer. Tidligere var dugnad («dunning») meget i bruk.

'''Marknavn''': Smørløkkæ, Hestehamnæ, Sa`bakken, Langvennæ (i utmarken:) Kaste, Svartorknipæ, Brånædælen, Brånæn, Påstmyræ.

'''Antikviteter''': 1 gl. treplog.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 2 okser, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns.

===Bruksnr. 6, Almedalen (skyld 44 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra Bruk 2 f (se ovfr.) og s.å. solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. I 1853 ble herfra utskilt bnr. 8 (s.d.). Johan solgte snart etter videre til ''Lars Olsen Søndre Ramnes''. Ved auksjonsskjøte av 1856 ble parten igjen kjøpt av ''Johan Olsen Ramnes'' (som samtidig også kjøpte bnr. 7, s.d.); i 1856 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). I 1898 fikk sønnen ''Ole Johansen Ramnes'', Søndre Jare, hjemmel på bnr. 6 (og bnr. 7). Ole solgte igjen i 1900 bnr. 6 og 7 for tils. kr. 1500 til søsteren ''Julie Johansdatter'' (Johansen). Hun avhendet i 1910 (nå g.m. Alv Chr. Andersen) de to skogparter for tils. kr. 2500 til ''Lars Bringaker'', Fossan i Våle. De to partene gikk nå en tid i handelen. Partene fulgte videre eierne av Fossan, først ''Jonas T. Aase og Ommund Garborg'' fra Jæren, fra 1912— 16, dernest ''Johannes Lothe og Tollef Stangeland ''fra Haugesund 1916—17, så ''Søren Søyland'' 1917—42 og deretter sønnen ''Oskar Søyland'' siden 1942. Fossan-eiernes personalia, se Våle Bygdebok, s. 737—39.

Bnr. 6 og 7 omfatter tils. ca. 150 mål skog.

===Bruksnr. 7, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble, likesom bnr. 6, utskilt 1853 fra Bruk 2 f og solgt til ''Johan Olsen Nordre Ramnes''. Parten følger deretter bnr. 6 og har samme eiere som dette.

===Bruksnr. 8, Almedalen (skyld 32 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1853 fra bnr. 6 og av Johan Olsen Nordre Ramnes i 1856 solgt til ''Lars Olsen'' Søndre Ramnes (fra Sandar). Etter Lars' død 1866 eides parten til 1867 av enken ''Berte Marie Olsdatter'', som i 1877 solgte bnr. 8 til sønn ''Ole Larsen'' Søndre Ramnes. I 1894 gikk parten over til svigersønnen ''Hans Anton Henriksen'', S. Ranmes, som i 1917 solgte den til ''Lars Skjeggestad'' på Ramnes. Denne avhendet parten i 1929 for kr. 4500 til ''Thorvald Marthinsen'', Solvang. Eiendommen ble i 1933 ved tv.auksj. for kr. 1200 solgt til konsul ''H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg. Etter dennes og hans hustrus død solgte deres arvinger i 1947 bnr. 8 for kr. 2500 til medarvingen ''Ragnhild Mellbye''. I 1974 ble parten overtatt av ''Jan Mellbye''.

===Bruksnr. 9, Sæterstykket (skyld 17 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 7 i 1853. Johan Olsen Nordre Ramnes solgte i 1856 bnr. 9 og 10 (s.d.) til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Denne solgte i 1892 de to skogstykkene til yngste sønn ''Mathias Edv. Kristensen'', som i 1903 solgte videre til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen'' Nedre Riis, begge fra Gjerpen. Nils Hansen Øvre Riis, som snart ble eneeier, avhendet bnr. 9 i 1935 for kr. 1500 til ''Karl Høysether'', som i 1942 solgte videre for kr. 2200 ''til G. Jansens legat''. Ved skjøte av 1949 solgte ''Det Norske Skogselskap'' og G. Jansens legat parten for samme pris til ''Johan Gran'', eieren av bnr. 1 (s. d.). Følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 10, Almedalen (skyld 44 øre)===

Skogstykket ble utskilt 1856 fra bnr. 6 og ved skjøte av s.å. solgt til ''Kristen Hansen'' Søndre Ramnes. Parten følger deretter en tid bnr. 9: I 1892 solgt til ''Mathias Edv. Kristensen'' og i 1903 til ''Nils Hansen'' Øvre Riis og ''Nils Hansen Nedre Riis''. Nils Hansen Øvre Riis solgte så i 1925 bnr. 10 til ''Thorvald Marthinsen'', som i 1933 for kr. 1500 avhendet den til sønn ''Hans Marthinsen'' (personalia, se Bjerke, Myre bnr. 16). Denne solgte så igjen 1940 for kr. 4000 til ''Johan Gran''. Parten følger senere bnr. 1.

===Bruksnr. 11, Grans-Ødegården (skyld mark 4,55)===

Ole Kristoffersen (se ovfr., Bruk 2 a) solgte i 1807 halvparten av dette bruk til sønnen Kristoffer, og i 1815 overdro Oles enke Gunhild Larsdatter dertil den annen halvpart til ham.

''Kristoffer Olsen'' 1807—40. F. 1778, d. 1840. G. 1) 1821 m. Anne Jensdatter, f. 1792 (dtr. av Jens Guttormsen Gran, se ovfr., Bruk 1 b), d. 1834. G. 2) 1839 m. Anne Tonette (Tonetta) Hansdatter, f. 1805 i Ødegården, d. 1880. 1 barn, d. liten. — I 1819 skilte Kristoffer Olsen ut en part, kalt «Kringlevannsholmene», som han s.å. for 100 spd. solgte til sin stemor Gunhild Larsdatter; se videre bnr. 12. Ved Kristoffers død viste boet en betydelig netto: 633 spd. Kristoffers enke giftet seg igjen i 1840 med

''Jens Hnalvorse'' 1840—69. F. 1804 på Mellom Firing i Ramnes, d. 1880. Jens og Tonette fikk sønnen Hans Kristian, f. 1841, se ndfr. Sammen med sin bror Mathias eide Jens 1829—37 Bjørkeskog i Våle; han solgte i 1837 sin halvpart i d.g. til broren for 750 spd. I 1856 overtok han også bnr. 12 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1869 solgte Jens Halvorsen bnr. 11 og 12 til sønnen

''Hans Kristian Jensen'' 1869—85. F. 1841, d. 1888, ugift. Solgte 1885 de to bruk for tils. kr. 9000 til

''Kristoffer Abrahamsen'' 1885—1914. F. 1855 i Vegger, d. 1914, ugift. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv. Var medlem av formannskapet i 7 perioder i åra 1890—97, 1899—1901 og 1908—13, derav som viseordfører 1890—91, 1894—95 °g 1896—97; medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1886—1914 (formann i 1914, viseformann 1893—1913) og av bankens kontrollkomité 1895—1914. — Kristoffer Abrahamsen hadde altså skjøte på gården, men han og broren Hans drev den sammen hele tiden. I 1914 solgte Kristoffer bnr. 11 og 12 for tils. kr. 12 000 til sin bror

''Hans Abrahamsen'' 1914. F. 1862 i Vegger, d. 1914. G. 1886 m. Anne Sofie Andreasdatter Østre Hallenstvedt, f. 1857, d. 1925. 7. barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Anton, f. 1887, d. 1915, ug. 2. Andreas, f. 1888, g. 1918 m. Elen Marie Edvardsdatter Ødegården, f. 1897; de hadde gård på Stange i Ramnes. 3. Kristian, f. 1890, se ndfr. 4. Henrik, f. 1893, se ndfr., bnr. 18. 5. Karen Marie, f. 1896, g. 1919 m. Mathias Olsen Myhre, f. 1896. 6. Helene, f. 1901, d. 1977 på Gran; ug. Etter Hans Abrahamsens død satt enken Anne Sofie Andreasdatter i uskifte til sin død, hvoretter arvingene for kr. 35 000 solgte bnr. 11 og 12 til medarvingen

''Kristian Hansen'' 1925—76. F. 1890, d. 1976, ug. Etter hans død ble gården kjøpt av brorsønn

''Gunnar Gran'' 1976—. Eier også bnr. 16 og 18 (s.d.); personalia, se bnr. 18.

Bnr. 11 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,67. Gården har 116 mål jord og ca. 500 mål skog, mest barskog (derav heimeskogen ca. 100 mål og Seterskogen, som ligger ca. 4 km øst for gården, ca. 400 mål). Hage med bærbusker. Merker etter kullbrenning i skogen. Grasfrø avlet på gården siden ca. 1900. I senere tid nyoppdyrket 16 mål og drenert 30 mål. Fram til 1886 gikk utveien om Ødegården og Gåserød.

Bebyggelsen består av hovedbygning, uthus, bryggerhus og redskapsskur. Vann vært innlagt siden langt tilbake, naturlig trykk. Gården har hatt hestevandring; fra 1921 elektrisk motor. Tidligere egen treskemaskin og rensemaskin; treskeverk anskaffet sammen med bnr. 1. Det står flere gamle aksetrær på tunet.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt kiste fra 1777.

===Bruksnr. 12 (skyld 12 øre)===
Oppr. kalt «Kringlevannsholmene», senere «Rønningen».
Utskilt 1819 fra bnr. 11 og av Kristoffer Olsen for 100 spd. solgt til hans stemor ''Gunhild Larsdatter'' (personalia, se ovfr., Bruk 2 a). Etter hennes død 1856 ble parten lagt inntil bnr. 11, som den siden har fulgt. Fra bnr. 12 ble i 1868 utskilt bnr. 13 («Gran-Sætra»), i 1878 bnr. 14 (Holmen) og i 1946 bnr. 22 (Granås); se disse nr.

Bnr. 12 oppgis i 1863 å ha foruten skog 29 mål jord; det ble holdt 1 ku og sådd 1 t havre og 1 t poteter.

===Bruksnr. 13, Gran-Sætra (skyld 22 øre)===

Utskilt 1868 fra bnr. 12 og av Jens Halvorsen solgt til ''Lars Kristoffersen'', eieren av bnr. 3 (s.d.), som i 1878 avhendet eiendommen til

''Antoni (Anton) Andersen'' 1878—86. F. 1823 på en av plassene u. Ramnes pgd., snekker, d. 1902 på Bollerød i Slagen. Hadde tidligere vært husmann på Mellom Rolighet u. Ramnes pgd. og senere bodd på Skytøya. Personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 647; foruten de der nevnte barn har han i 1867 fått datteren Annette Marie. Antoni kjøpte i 1878 også bnr. 14 (s.d.). I 1886 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 1500 til ''Anders Johansen''. I 1891 og noen år utover eies Gran-Sætra av ''Gustav Andersen'', f. 1863 i Dalsland, Sverige, murer, g.m. Bredine Amalie Larsdatter, f. 1852 i Ramnes. Barn: 1. Lina Karense (stedatter), f. 1883 i Ramnes. 2. Julie Alvilde, f. 1887. 3. Karen Andrea, f. 1889. 4. Jørgen, f. 1891, overtok senere bruket, se ndfr. 5. Gunvor Lovise, f. 1894. Gustav Andersen flytter vekk og eiendommen selges 1903 ved auksjonsskjøte for kr. 650 til ''Abraham Olsen Berg'', som i 1907 selger videre til

''Søren Ditlef Sørensen'' 1907—48. F. 1871 i Danmark, d. 1956. G.m. Mina Katrine

Abrahamsdatter, f. 1871 i Myra u. Vestre Berg i Ramnes, d. 1940. Barn: 1. Holger, f. 1894 i Danmark. 2. Klara Amalie, f. 1898 i Skjeve i Danmark, g. 1922 m. Olaf Andersen, Tinghaugen u. Jonstang i Ramnes. 3. Valdemar, f. 1901 i Ramnes, g. 1926 m. Magnhild Alvilde Horntvedt, f. 1906 i Ramnes. 4. Arnold, f. 1904, snekker, g.m. Gurine Andersen Godvik, Bergen; bopel Råel, Slagen. 5. Dagny Marie, f. 1908, g. 1925 m. snekker og hvalf. Ludvig Skytøen, f. 1895; de kom til Myra (Vestre Berg) i Ramnes. 6. Sverre Johan, f. 1912, byggmester, g.m. Hella Andrine Horn, f. 1912 i Fon; de bor på Granum (Østre Berg) i Ramnes. 7. Marie Alvilde, f. 1916, g. 1935 m. sagarb. Johan Magnus Johannessen, f. 1902 i Vang i Hedmark; bopel Stusrød i Ramnes, deretter Solvang (Stange) i samme bygd. — Ditlef Sørensen ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 13 og 14 ble i 1934 ved tv.auskj. solgt til Hypotekbanken for kr. 1500, men han fikk i 1936 kjøpt de to parter tilbake for kr. 1800. I 1948 solgte han bnr. 13 og 14 for tils. kr. 3000 til

''Jørgen Gustavsen Gran'' 1948—70. F. 1891 (sønn av ovennevnte Gustav Andersen), d. 1970; hustruen Amanda var f. 1889, d. 1974. Deres bopel var Fjellhamar,

Lørenskog. Arvingene overtok i 1974; de solgte 1981 videre til ''Kjell Riis'' fra Nøtterøy.

I 1875 fødde de i Gran-Sætra 1 hest, 1 ku og 1 ungdyr, og de sådde ¼ t rug, ¼ t bygg, 1 ½ havre og 2 t poteter.

===Bruksnr. 14, Holmen (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1878 og av Hans Kristian Jensen solgt til ''Antoni Andersen'', eieren av bnr. 13. Bnr. 14 har senere fulgt bnr. 13, hvortil henvises.

===Bruksnr. 15;, Østigården (skyld mark 4,73)===

Utgjør de tidligere Bruk 2 e og 2 c (se disse nr.) — tils. 1/6 av Gran —, som i henholdsvis 1801 og 1809 ble kjøpt av

''Isak Jakobsen'' 1801—54. F- I775 (sønn av Jakob Ellefsen, se Bruk 2 c), d. 1869, 94 år gl. G. 1809 m. Mari Madsdatter Mellom Sønset, f. 1785, d. 1848. 5 barn: 1. Anne Marie, f. 1810, g. 1838 m. Hans Torsen Vestre Bjune i Ramnes, f. 1801. 2. Else Marie, f. 1812, d. 1861 på Gran, ug. 3. Inger Olea, f. 1815, d. 1895 på Gran, ug. 4. Johan, f. 1819, overtok etter faren, se ndfr. 5. Ole, f. 1825, d. 1905 på Gran, g. 1855 m. Anne Sofie Eliasdatter, Lunde i Vivestad; bodde i Rønningen u. Lunde og i Rolighet u. Ramnes pgd. (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 646). Ved skjøte tgl. 1854 overdro Isak gården til eldste sønn

''Johan Isaksen'' 1854—1900. F. 1819, d. 1900, ug. I 1861 ble det holdt utskiftning mellom bnr. 15 og 19. S.å. inngikk Johan Isaksen m.fl. eiere av Gran og Ruelsrød kontrakt ang. oppdemming av Ilestadvannet. Ved auksjonsskjøte tgl. 1900 ble gården solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1900—04. Flyttet 1904 til Store-Dal (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). I 1902 ble utskilt bnr. 17 (s.d.). Ved auksjon 1904 ble Gran-gården solgt til

''Ingvald Kristian'' Johansen 1904—52. Kom hit fra Tønsberg. Drev også en tid som tømmerhugger i Amerika. F. 1873, d. 1954, g.m. Inanda Olette Olsen, f. 1878, d. 1949. Barn: 1. Signe Ingerta, f. 1901 i Tønsberg, g. 1934 m. sjåfør Nils Opthun, f. 1909 i Leikanger i Sogn; bor på Revetal. 2. Olga Gjertine, f. 1904 i Tønsberg, g. 1926 m. Ole Olsen Myhre, f. 1902. d. 1981 (pers., se Myre, bnr. 6). 3. Thora Marie, f. 1907, g.m. sølvsmedarb. Kåre Tangen fra Veierland, f. 1905; bopel Nes i Slagen. 4. Ingeborg Kristine, f. 1909, g. 1939 m. em. veivokter Jørgen Skaug, f. 1907 i Høyjord; bodd flere steder, nåv. bopel Persrønningen (Solberg) i Ramnes (personalia, se Skaug, bnr. 8 og Ramnes Bygdebok, s. 1029). 5. Ole Johan, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 6. Hans Edvard, f. 1914, d. 1952 i flyulykke på hjemreise fra hvalfangst. 7. Einar Kristian, se ndfr., bnr. 24. 8. Ivar Henry, f. 1920, verkstedarb., g.m. Kirsten Fevang fra Eik, f. 1923; bopel Eik i Slagen. Ingvald Johansen kjøpte også bnr. 17 (s.d.). Har hatt kommunale tillitsverv. I 1931 ble utskilt bnr. 21, i 1950 bnr. 24 og 25 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Ingvald J. Gran bnr. 15 og 17 for tils. kr. 55 000 (hvorav kr. 5000 for løsøre) + opphold, verdsatt til kr. 5000 for 5 år, til eldste sønn

''Ole J. Gran'' 1952—62. F. 1911, d. 1962, g. 1953 m. Karen Ødegården. Etter Ole J. Grans død gikk gården over til enken

''Karen Gran'' 1962—. F. 1917.

Bnr. 15 og 17 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,97. Gården har 90 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav Seterskogen ligger ca. 500 m fra hjemmeskogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900.

Bygninger: Våningshus glt., uthus bygd 1932, bryggerhus, ved- og vognskjul. Boret etter vann 1951. Gården har hatt hestevandring; elektrisk kraft siden 1921. Tidligere treskemaskin og rensemaskin sammen med naboene; senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Smørløkkæ, Kromåkern (p.g.a. en krokete bekk), Bøllæne, Hauen, Grannærehauen, Savknatten, Jensebrønn, (i skogen:) Hestehamnæ, Harræståkken.

'''Antikviteter''': 1 rosemalt kiste fra 1858; noen gl. skaper i uthuset.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

===Bruksnr. 16 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 4 og solgt til styrmann ''Nils Kristian Nilsen'', f. 1863 i Tønsberg, g. 1895 m. Betty Nancy Askeløf, f. 1861 i Sem. Datteren Hildur Kamilla Askeløf f. 1895. Parten ble snart overtatt av Mathias Nilsens enke ''Inger Sofie Nilsdatter'' (personalia, se bnr. 4), som i 1906 sammen med sin da myndige sønn ''Nils Mathiassen'' solgte bnr. 16 og bnr. 18 til ''Klaus Jakobsen''. Parten følger så videre bnr. 18 (s.d.).

===Bruksnr. 17, Sæterskogen (skyld 24 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 15 og s.å. av Thorvald Tidemansen for kr. 1000 solgt til ''Nils Anton Olsen Borge''. Snart etter overtatt av ''Ingvald J. Gran'', eieren av bnr. 15 (s.d.), som bnr. 17 senere følger.

===Bruksnr. 18, Oppistua (skyld mark 2,91)===

Fradelt fra bnr. 4 (s.d.) i 1906 og av Inger Sofie Nilsdatter og sønn Nils M. Gran sammen med bnr. 16 for tils. kr. 8000 solgt til ''Klaus Jakobsen Myhre'', d. 1913 på Gran (personalia, se Myre, bnr. 4). I 1910 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Jakobsen solgte i 1912 for kr. 11 000 videre til ''Anton Kristoffersen Reva'' (personalia, se Mellom Sønset, bnr. 3). Denne avhendet igjen 1916 bnr. 16 og 18 for kr. 15 000 til

''Henrik Hansen Gran'' 1916—33. F. 1893 (sønn av Hans Abrahamsen på bnr. n), d. 1933. G. 1916 m. Milda Elise Rivelsrød, f. 1893 på V. Hallenstvedt, d. 1976. 5. barn: 1. Mathilde, f. 1917, g. 1938 m. Thoralf Erling Evensen, f. 1912 i Oslo, d. 1964. Var først forpakter i Slagen, kjøpte så gård i Stokke. 2. Hans, f. 1919, d. 1959, sjømann, g.m. Ellen Grete Evensen fra Arnadal, f. 1930; bopel Sandefjord. 3. Olav, f. 1922, d. 1939. 4. Sofie, f. 1924, g. 1943 m. Arthur Theobald Bergan, lastebileier på Sem, f. 1921 i U.S.A. 5. Gunnar, f. 1930, se ndfr. — Etter Henrik H. Grans død ble uskiftebevilling gitt enken

''Milda Gran'' 1933—53. I I949 ble utskilt bnr. 23 (s.d.). Milda Gran solgte i 1953 bnr. 16 og 18 for kr. 19 000 + husvær for seg for livstid (5-årlig verdi kr. 1000) til yngste sønn

''Gunnar Gran'' 1953—. F. 1930, g.m. Liv Kverne fra Arnadal, f. 1932. Kjøpte i 1976 også bnr. 11 og 12 (se disse nr.).

Bnr. 18 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,96. Gården har 75 mål jord og ca. 3 00 mål skog, beliggende øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Merker etter kullbrenning. Grasfrø vært avlet på gården siden ca. 1900. Den gamle utveien gikk gjennom gården.

Bygninger: Våningshus (restaurert), uthus nybygd 1950, redskapsbygning med vedskjul. Nåv. eier har drenert hele gården. Boret etter vann i 1951. Tidligere hestevandring til treskemaskin og rensemaskin; siden 1920 elektrisk motor til treskeverk og vedkapping.

'''Antikviteter''': 1 mangletre fra 1726.

===Bruksnr. 19, Holm (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1910 og s.å. for kr. 2000 solgt til

''Ole Kristian Olsen'' 1910—47. F. 1872 i Innlaget i Ramnes, byggmester, d. 1949 i Andebu, g. 1904 i Høyjord m. Elise Mathilde Edvardsdatter Lien, f. 1882 i Heia (hennes far, Edvard Olausen, kom senere til Hotvedt), d. 1957. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1904, g.m. Sigurd Sørensen fra Nøtterøy, formann på Kaldnes, f. 1901, d. 1966; bopel Tønsberg. 2. Johan, f. 1907, verkstedsarb., g.m. Klara Olaf sen fra Foynland, f. 1914; bopel Foynland. 3. Inga Otilde, f. 1910, g.m. byggmester Arthur Liverød fra Undrumsdal, f. 1901; bopel Undrumsdal. 4. Ole, f. 1912, se bnr. 4. 5. Otmar Kristian (tvilling), f. 1914, d. 1957, maskinist, g.m. Kate Paulsen fra Tønsberg, f. 1917; bopel Gårdbo, Slagen. 6. Einar Martin, f. 1914, sjømann, pensjonert krigsseiler i Brooklyn, New York, ug. Fikk i 1980 krigsmedaljen og krigsinvalidepensjon (kaller seg Einar Gran Olsen). 7. Hilda Annette, f. 1917, g. 1940 m. Jon Sivertsen Myran, f. 1908 i Oppdal, Sør-Trøndelag; nå overtatt farsgården der. 8. Magnhild, f. 1918, g. 1948 m. bygningssnekker Jakob Kornelius Evensen, f. 1912 i Vardø; bopel Sandvika. 9. Linda Mathilde, f. 1920, g. 1946 m. sjømann Nils Karinius Hansen, f. 1916; bor i Stokke. 10. Borghild, f. 1922, g. 1947 m. Kaare Reidar Bringaker, se ndfr. 11. Hans, f. 1923, bygningssnekker, g. 1952 m. Solveig Jonassen, Dalen i Vivestad, f. 1935; bodde først på Fyllpå i Sem, deretter på Oserød i Ramnes, se også ndfr. 12. Monrad, f. 1925, bygningssnekker, g. 1955 m. Lillian Elfrida Håvet, f. 1936; bopel Søndre Holt i Ramnes.

''Kaare Bringaker'' 1947—77. Fra Vestre Kile i Ramnes, f. 1911, d. 1977, verkstedsarb. G. 1947 m. Borghild Gran, f. 1922, hjelpepleier på Pleiehjemmet. Gården ble overtatt av sønnen

''Ole Johnny Bringaker'' 1977—- F. 1953, montør, g.m. Jorun Sætre fra Nøtterøy, f. 1953.

Bnr. 19 har ca. 17 mål jord og 5 mål skog, beliggende øst for husene. Hage med bærbusker. Bygninger: Våningshus og uthus. Tidligere innlagt vann med pumpe fra oppkomme; i 1951 boret etter vann. Har hatt treskemaskin og rensemaskin. Elektrisk kraft siden 1921.

===Bruksnr. 20, Sæterskogen (skyld 33 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 5, som C. M. Christiansen og O. Akselsen Dyrsø hadde kjøpt i fellesskap. I 1918 ble Akselsen eneeier til bnr. 20, idet Christiansen for kr. 750 solgte ham sin halvpart heri.

''O. Akselsen Dyrsø'' 1918—53. Ved skjøte av 1953 solgte han bnr. 20 for kr. 6000 til ''Thorvald E. Gran'', eieren av bnr. 5, og Sæterskogen følger senere bnr. 5 (s.d.).

Sæterskogen er på ca. 100 mål.

===Bruksnr. 21, Elverhøy (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1931 og av Ingvald Gran ved skjøte s.å. for kr. 600 solgt til ''Johan Ødegården'' (f. 1882), som samtidig kjøpte gnr. 10, bnr. 7. Eiendommen ble i 1941 ved tv.auksj. for kr. 950 solgt til ''Medusa Waterproofing A/S,'' som s.å. for kr. 1200 solgte bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 videre til ''W. Butler Wang''. I 1943 ble de to partene for kr. 1200 kjøpt av ''Johan Nilsen''. Ved skjøte av 1959 for kr. 900 solgt til ''Gunhild Ødegården''. I 1962 solgt videre til dennes datter ''Margit Ødegården'' (jfr. Ødegården, gnr. 12, bnr. 3).

===Bruksnr. 22, Granås (skyld 12 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og av Kristian Gran i 1947 for kr. 2500 solgt til søstersønn

''Hans Myhre'' 1947—. F. 1919 (far Mathias Olsen Myhre, jfr. Myre, bnr. 6), bygningssnekker, g. 1944 m. Ella Skjelland, Nordre Haugan, f. 1922. Barn: 1. Helge Mathias, f. 1945, sekretær i kommunerevisjonen. 2. Sigbjørn, f. 1954, ingeniør, f.t. ansatt på Hønefoss.

===Bruksnr. 23, Nordvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 18 og av Milda Gran for kr. 500 solgt til ''Trygve Gran'' 1949—68. F. 1921, matros, g.m. Ruth Skatvedt, f. 1928. De flyttet til Lykkebo og solgte bnr. 23 i 1968 til ''Anton Myhre'' (personalia, se Myre, gnr. 69, bnr. 5).

===Bruksnr. 24, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15 og solgt til

''Einar Gran'' 1950—79. F. 1917, rutebilsjåfør, d. 1979, g. 1946 m. Borghild Marie Horn, f. 1923 i Fon. 4. barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Henry, f. 1946, snekker, g.m. Marit Svartangen fra Kvelde, f. 1945; bopel Sundet, Hedrum. 2. Hans Ragnar, f. 1952, se ndfr., bnr. 25. 3. Rune, f. 1953, støperiarb., bor på Granly.

===Bruksnr. 25, Nordli (skyld 2 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 15. ''Ingvald J. Gran'' (personalia, se bnr. 15) hadde den til sin død 1954, deretter arvingene til 1976, da parten ble solgt til

''Hans Ragnar Gran'' 1976—. F. 1952, montør, g.m. Ingjerd Gundersen fra Sem, f. 1950.

==Husmenn==

De bosteder på Gran som i kildene uttrykkelig benevnes «plasser», er ''Granerød, Fuglesang'' (senere kalt ''Rønningen'') og ''Gran-Sætra''. Ofte står det imidlertid bare «Grans-eie» eller «Gran-plassen», og det er da uklart hvilken plass som menes. I det følgende oppføres derfor husmennene i stort sett kronologisk rekkefølge, men slik at navnet på plassen alltid angis hvor det står i kildene.

«Granerød» er i dag navnet på bnr. 1, men var altså i eldre tid benevnelse, først på et underbruk, så på en plass. Dette er kanskje en lignende utvikling som vi finner i Lien i Høyjord, hvor «Rolighet» opprinnelig var navn på husmannsplassen, men senere gikk over til å bli navn på selve vedk. Lien-gård.

Et barn dør på Grans-eie i 1688, og ''Paul'' i 1690. Den Helge «Pålsen»(?) som året etter får datteren Pernille, er formodentlig hans sønn. I 1711 heter det at det på Gran er «en huskvinne» (vel en husmannsenke). I 1718 og 1720 betaler husmannen ''Svend Syversen'' Grans-eie 1 ort i krigsskatt, og i 1718 husmannen ''Tosten på Granerød'' likeså 1 ort. ''Svend'' nevnes igjen 1725, da er han rettsvitne; det heter at han er 38 år, f. på en plass under Bjuerød og nå bor på «en plass kalt ''Granerød''».

''Hans Andersen Granerød'' og h. Sidsel Jonsdatter får 1734 og 1736 to sønner som begge dør som spebarn, og i 1736 dør også Sidsel, antagelig i barselseng. Hans giftet seg igjen året etter med Edel Hansdatter Nordre O i Vivestad og flyttet dit. — Ole, g.m. Margrete Larsdatter, får 1736 i ''Granerød'' datteren Mari. Og i 1742 får ''Kristen Granerød'' og h. Anne Kristensdatter sønnen Kristen.

''Kristen Andersen,'' f. ca. 1694 på Øvre Vivestad, og h. Mari fikk 1750 på Grans-eie en sønn som døde s.å.

''Else Jakobsdatter'' Fuglesang d. .1766, 38 år gl. ''Halvor Grans-eie'' og h. Sidsel fikk 1769 sønnen Anders, og ''Knut Grans-eie'' og h. Else 1772 en sønn som døde året etter. ''Kristoffer Fuglesang'' og h. Live får 1777 datteren Marte og 1780 en sønn som dør straks etter. ''Idde Hansdatter Grans-eie'' d. 1789, 41 år gl. I 1794 hører vi om ''Even Olsen Grans-eie'' at hans h. Gro Pedersdatter er død, 67 år gl. Daniel ''Halvorsen Grans-eie'' d. 1800, 70 år gl.

'''Folketellingen''' i 1801 oppgi 3 «husmenn med jord» på Gran: ''Ole Iversen'' er da husmann i ''Gran-Sætra''; d. 1817, 74 år gl. De hadde sønnen Ole Olsen, f. ca. 1783; han ble i 1805 g.m. Karen Marie Gulbrandsdatter på Rove (Solberg) i Fon; ektesk. ble oppløst. — ''Mathias Johannessen'' (f. 1770 i Lauvås u. Haugberg) på plassen ''Rønningen'' står i 1801 oppført som «jeger og husmann»; han er 29 år gl. og hans kone Guri Danielsdatter (vel dtr. av ovennevnte Daniel Halvorsen), 31 år, og de har to barn, Johannes, 4 år, og Peder, 2 år. En datter, Else Marie, f. 1804. Mathias ble i 1804 stevnet for retten for å ha nektet å utføre bestemte arbeidsoppdrag og unnlatt å betale avgift for to år. Han ble frikjent på første punkt, men dømt for det siste og pålagt å flytte fra plassen første faredag, 3. mai 1805 samt betale 11 daler i skyldig avgift. Familien flyttet til Stokke; i 1865 finner vi datteren Else Marie som enke på Natvall i Sandar, hvor hun har et hus og et stykke jord. — Som tredje husmann i 1801 nevnes ''Gullik Kristoffersen'' Gran-''plassen'', g.m. Fransine Hansdatter; de fikk her i åra 1795 til 1802 tre barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ole Gulliksen, f. 1802. Fra før hadde de datteren Live, f. ca. 1790, g.m. Henrik Kristensen, husm. i Kullerød (se Andebu prestegård, Husmenn). Etter et par år i Øvre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 3), hvor de fikk en datter, som d. straks, kjøpte Gullik i 1811 for 2700 rdl. bnr. 5 på Østre Kile i Ramnes og flyttet dit ( flere barn f. der); han lånte i anledning kjøpet 2400 rdl. av kaptein Anders Riddervold i Åsgårdstrand. Gullik var f. 1771 på Hallenstvedt, Fransine f. 1772 i Ødegården. Sønnen Ole overtok etter Gullik på Kile; videre personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257—58. — ''Ole Olsen'', sønn av ovennevnte Ole Iversen, d. i ''Gran-Setra'' i 1852, 70 år gl. Senere hører vi ikke om husmenn på Gran.

Skatvedt

2013-01-31T13:18:10Z

Johan123: /* Oppdatering 2013 */

Skatvedt

2013-01-31T12:58:58Z

Johan123: /* Oppdatering 2013 */

Skatvedt

2013-01-29T10:35:41Z

Johan123: /* Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården */

Skatvedt

2013-01-24T19:22:03Z

Johan123: /* Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården */

Skatvedt

2013-01-24T19:20:50Z

Johan123: /* Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården */

Skatvedt

2013-01-24T17:40:39Z

Johan123: /* Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården */

Skatvedt

2013-01-22T19:51:17Z

Johan123: /* Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården */

Skatvedt

2013-01-22T14:07:26Z

Johan123: /* Bruksnr. 1 (nytt nr.), kalt Sø'igården */

Gran

2013-01-16T18:13:12Z

Johan123: /* Oppdatering 2012 */

Gran

2013-01-16T18:10:43Z

Johan123: /* Oppdatering 2012 */

Gran

2013-01-16T16:31:35Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Gran

2013-01-16T11:12:22Z

Johan123: /* Bruksnr. 4, Nordigården(skyld mark 4,05) */

Gran

2013-01-16T10:54:42Z

Johan123: /* Bruksnr. 4, Nordigården(skyld mark 4,05) */

Gran

2013-01-16T10:33:19Z

Johan123: /* Bruksnr. 4, Nordigården(skyld mark 4,05) */

Gran

2013-01-16T09:17:05Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Gran

2013-01-16T09:11:21Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Gran

2013-01-16T09:03:27Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Gran

2013-01-15T20:01:19Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Gran

2013-01-15T18:22:18Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Gran

2013-01-15T18:03:33Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Gran

2013-01-15T17:46:34Z

Johan123: /* Bruksnr. 1, Granerød (skyld mark 5,05) */

Sukke

2012-04-26T11:43:18Z

Johan123:

Nordre Haugan

2012-04-26T11:26:06Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T19:45:55Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T19:42:10Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T19:37:07Z

Johan123: /* Bruksnr. 2 og 3, Elta(skyld tils. mark 1,23) */

Ruelsrød

2012-04-18T17:53:54Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T17:51:16Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T17:48:32Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T17:44:30Z

Johan123: /* Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23) */

Ruelsrød

2012-04-18T13:17:52Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T13:14:07Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T13:11:28Z

Johan123: /* Bruksnr. 2 og 3, Elta (skyld tils. mark 1,23) */

Ruelsrød

2012-04-18T13:09:58Z

Johan123:

Ruelsrød

2012-04-18T12:59:16Z

Johan123:

Ødegården

2012-04-18T12:52:54Z

Johan123:

Ødegården

2012-04-18T12:45:04Z

Johan123:

Ødegården

2012-04-18T12:39:03Z

Johan123:

Ødegården

2012-04-18T12:32:57Z

Johan123:

Ødegården

2012-04-18T12:24:28Z

Johan123:

Gåserød

2012-04-18T11:58:43Z

Johan123:

Gåserød

2012-04-18T11:55:23Z

Johan123:

Gåserød

2012-04-18T11:52:21Z

Johan123:

Gåserød

2012-04-18T11:46:34Z

Johan123:

Gåserød

2012-04-18T11:44:00Z

Johan123: