Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Ellefsrød

2026-07-15T13:09:49Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass) */

'''60 Ellefsrød'''

'''Navnet''', som uttales ''ele'ffsere'' (altså med trykk på 2. stavelse), kommer av mannsnavnet ''Eilifr'', Ellef. Skrives 1320 Eliffsrud, 1667 Elluftsrød, 1801 og 1865 Ellefsrød, 1904 Ellevsrød, 1950 Ellefsrød.

'''Bålag:''' Ådne, Bakke, Torp, Tolsrød, Bråvoll, Kolkinn og Nøklegård.

'''Skylden.''' Ellefsrød var i gammel tid ødegård med skyld 1 bpd. smør og 7 kalvskinn. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, og skylden ble økt til 1 bpd. smør og 8 lispd. tunge. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 6 mark 39 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 7
| | 5
| | 10
| | 4
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 3
| | 6
| |
| |
| | 28
| | Sår 7 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 1
| | 8
| |
| | 5
| |
| |
| | 20
| | ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 6 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 à 6t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 1 plass)
| | 2
| | 6
| |
| | 5
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ½ t bygg, 7 t havre, 3 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2
| | 1
| | 7
| |
| | 3
| |
| |
| | 93 skpd.
| | ⅜ t hvete, ⅜ t rug, ⅝ t bygg, 4 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| | 6 à 8 6 6 à 8 3 à 4 2 ½ à 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 6
| | 4
| |
| | 1
| |
| | ½ t hvete, 1 t bygg, 6 ½ t havre, 6 ¼ t poteter
| |
|}

'''Antall personer.'''
* 1711: 3
* 1801: 8
* 1845: 11
* 1865: 15
* 1891: 6

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skogen mest av vådeild oppbrent, bare nok til brenne og gjerdefang.
* 1667: Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenne og litt til husreparasjon; fehavn hjemme, mager jordart.
* 1820: Skog til husbehov og tilstrekkelig havn; jordarten skarp.
* 1865: Jorda dels av middels beskaffenhet, dels noe over eller noe under. Bortimot nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 12 spd.

'''Sag og kvern.'''

En ringe ''bekkesag'' nevnes 1661 (på den skåret 360 bord tils. i 1661—62), likeså en liten ''bekkekvern'' til husbehov. Det har visstnok vært sag (oppgangssag) her til ut på 1800-tallet.

__TOC__

== Eiere og brukere ==

Iflg. et diplom av 1320 (DN II, 120) eide da St. Stephans Hospital i Tønsberg 6 øresbol i Ellefsrød. Oslo Hospital eide senere en lodd på 3 skinn (etter 1667 3 ½ lispd. tunge). I 1617 tilhørte resten Ole Kolkinn. Fra uti 1630-åra blir Ellefsrød selveiergods og har vært det alltid siden, bortsett fra en kortere tid omkr. 1700 og en periode i 1800-åra, da en oppsitter på Hallenstvedt eide en av gårdene her. Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød ble i 1736 kjøpt av oppsitteren. Se ellers under Brukere.

Ellefsrød oppføres ikke i de eldste skattelistene, og det nevnes ikke oppsittere her før godt ut i 1630-åra. Dette må skyldes at gården i denne tid har vært underbruk under Kolkinn, hvis bruker eide hovedlodden.

''Hans Kristenssøn Kolkinn'' nevnes som eier og bruker fra 1634; var g.m. Kari Knutsdtr. V. Skorge. 3 sønner, Kristen, Helge og Ivar. Hans d. alt 1643, og Kari giftet seg igjen straks etter m. Ivar Olssøn fra Hvitstein. Kari og Ivar fikk på Ellefsrød 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (personalia, se Gjerstad, Bruk 2). Ivar Olssøn eide også halve V. Haugan (s. d.). Ca. 1660 flyttet han hjem til Hvitstein (se d.g.), hvor han d. 1665, enken Kari og sønnen Ivar Ivarssøn flyttet da til Gjerstad. Ellefsrød ble overtatt av stesønnene.

''Helge Hanssøn'' d. alt 1661. I 1664 har ''Kristen og Ivar Hanssønner'' gården sammen, men Ivar flyttet snart vekk, og Kristen Hanssøn har så gården alene til han døde i 1704, 73 år gl.; de siste år av sitt liv var han helt blind. Var g.m. Mari Olsdtr., som overlevde sin mann i mange år. Hadde visstnok 11 barn, hvorav 6 vokste opp, sønnen Hans, f. 1679 (se ndfr.) og 5 døtre: Marte, f. 1662, d. 1711, g.m. Ole Vennerød i Arnadal, d. før 1720; Barbro, f. 1664, g.m. husm. Sebjørn Larssøn, Bjørke i Våle, som deretter var husm. på Bø i Ramnes, hvor han d. 1735, 90 år gl.; Anne, f. 1674, g.m. Peder Andersen, se ndfr.; Kari, f. 1678, tjente 1723 på Kolkinn; Dorte, f. 1685, g.m. Sakarias Tjøstelsen, se ndfr. Kristen synes på slutten å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Parter i V. Haugan og Bakke som han eide, solgte han, og i 1691 måtte han pantsette Ellefsrød for 55 rdl. til lensmannen i Andebu, Peder Jenssøn Fossane, som s.å. overdro obligasjonen til sin stefar, presten Christianstad, fra hvis arvinger den gikk over til Nils Evenssøn Skarsholt (Bråvoll) og Ivar Gjerstad. Nils løste ut Ivar Gjerstad og betalte Kristens gjeld etter hans død, hvorved han ble den faktiske eier av Ellefsrød. Han overdro i 1713 gården for 125 rdl. til ''Kristens sønn Hans'' og dennes svoger ''Peder Andersen.'' De synes å ha drevet gården sammen.

''Hans Kristensen'', som var f. 1679, fikk 1714 sønnen Kristen (se ndfr.). Ser ut til å ha flyttet vekk ca. 1720, og i hans sted kommer inn svogeren Sakarias Tjøstelsen, d. 1745, 80 år gl., g.m. Dorte Kristensdtr., f. 1685, d. 1750; visstnok barnløse. — Peder Andersen (d. 1720) var g.m. Anne Kristensdtr., f. 1674, d. 1757; 2 barn: 1. Marte, f. 1714. 2. Hans, f. 1719. Etter Peders død overtok enken Anne Kristensdatter. I 172.1 pantsatte Sakarias og Anne sammen Ellefsrød for 126 rdl. til Kristen Jakobsen Skjeau. Sakarias (på Dortes vegne), Anne og søsteren Barbro solgte i 1741 hele Ellefsrød til brorsønn

''Kristen Hansen'' 1741—44. F. 1714, d. 1752, g.m. Mari Olsdtr. fra Svindalen. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1740, se ndfr. 2. Mathias, f. 1743. 3. Ole, f. 1750, g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike; de kom til N. Ambjørnrød (se under Torp). Kristen hadde allerede i 1736 ved auksjon for 7 rdl. kjøpt Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød. I 1744 solgte han gården for 150 rdl. til Kristen Torsen Tolsrød. Denne solgte i 1746 det halve til Nils Jonsen (se Bruk 1) og i 1749 den annen halvdel tilbake til Kristen Hansen (se Bruk 2).

=== Bruk 1. ===

''Nils Jonsen 1746—76.'' Kom hit fra Torp. Lånte 99 rdl. av kaptein Andreas Duus. G.m. Malene Ingebretsdtr. Gulli, d. 1800, 84 år gl. 3 barn nevnes, hvorav 2 vokste opp: 1. Idde, f. ca. 1750, g. 1774 m. Ole Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 1). 2. Kristen, f. 1756, se ndfr. Nils solgte i 1774 gods i Gulli for 95 rdl. til svogeren Aksel Kristensen. I 1776 solgte han bruket for 290 rdl. til sønn

''Kristen Nilsen 1776—1821.'' F. 1756, d. 1837, g. 1778 m. Dorte (Dordi) Olsdtr. Ådne, f. 1751, d. 1821. Ingen barn. Kristen eide 1778—93 også en part (4 mk. smør) i N. Ambjørnrød (se under Torp). I 1790 og 1793 kjøpte han også Bruk 2 a og b (se disse) og ble derved eier av hele Ellefsrød (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

Kristen Hansen hadde, som nevnt, i 1749 kjøpt denne halvpart tilbake for 100 rdl. Lånte s.å. kjøpesummen av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Kristen d. 1752, og enken Mari Olsdtr. giftet seg igjen året etter m.

''Ellef Kristoffersen 1753—64.'' Lånte 100 rdl. av Claus Nilsen Bugge i Larvik. Ingen barn i dette ektesk. Ellef solgte igjen 1764 for 320 rdl. til

''Halvor Kristensen 1764—71'', som likeledes lånte det meste av kjøpesummen av Claus Bugge. F. 1740 (sønn av Kristen Hansen), d. 1773, g. 1764 m. Anne Kristoffersdtr. 5 barn, som d. små, unntagen Kristen, f. 1772. Halvor solgte i 1771 for 400 rdl. til ''Ole Olsen [[Bråvoll]]'' d.e. (se d.g.), som s.å. makeskiftet bruket mot Bråvoll til

''Amund Kristensen 1771—90.'' F. 1748 i Vegger, d. 1829 i Ambjørnrød, g. 1) 1770 m. Pernille Sørensdtr., d. 1799. 3 barn: 1. Kristine, f. 1771, g.m. husm. Anders Jansen, se Ø. Nøklegård (Husmenn), hvor personalia finnes. 2. Jakob, f. 1774, se Bruk 2 b. 3. Kristen, f. 1777, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). G. 2) 1801 m. Anne Eriksdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten), f. 1761; ektesk. barnløst. Amund flyttet 1793 til Ambjørnrød, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). Ved skiftet etter ham i 1830 sto boet i 24 spd. netto; boets inntekt besto i «løsøre og et hus, som alt ble solgt». Amund hadde i 1787 solgt halvdelen av sitt bruk med andel i husebygningene til Lars Andersen (se Bruk 2 a) og i 1790 den annen halvdel til sønn Jakob (se Bruk 2 b).

==== BRUK 2 a. ====

''Lars Andersen 1787—90.'' Var visst fra Rise i Skjee, g. 1784 m. enke Barbro Nilsdtr., f. 1737 på Vike; ingen barn. Lars d. 1790 (druknet i Tveitan-elva). Ved auksjon s.å. ble parten for 151 rdl. solgt til lensmann Stangeby, som straks for 170 rdl. solgte videre til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

==== BRUK 2 b. ====

''Jakob Amundsen 1790—93.'' F. 1774, d. 1800. Flyttet 1793 til Ambjørnrød (se Torp, N. Ambjørnrød, Part 2) og solgte Ellefsrød-parten til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.

'''''Ellefsrød på én hånd, 1793—1843.'''''

''Kristen Nilsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1) ''hadde nå hele Ellefsrød fra 1793 til 1821,'' da han for 500 spd. solgte det til

''Halvor Sørensen Store-Dal 1821—33.'' Personalia, se Store-Dal, Bruk 1, som Halvor fortsatt eide. Han bygslet 1821 Ellefsrød på livstid til Kristen Nilsen «uten avgifts svarelse». Festet 1826 husm. på Bergan-pl. (se ndfr., Husmenn). Halvor d. 1833, og ved skiftet etter ham i 1835 ble gården utlagt enken Idde Kristensdtr., som i 1834 hadde ektet Ole Helliksen Kleppanmoen (f. 1806); ingen barn i dette ektesk. Ole flyttet til Sjue (se d.g., Bruk r b) og solgte igjen i 1836 for 1650 spd. og opphold til

''Halvor Andersen Stålerød 1836—39.'' Personalia, se Stålerød, bnr. 3. En datter av Halvor Store-Dal var i 1835 blitt g.m. Abraham Johannessen Haugberg, som i 1837 på vegne av hustruen forlangte odelsløsning på gården. Han fikk medhold, og Halvor Stålerød ble tilpliktet å gi fra seg gården. Takstsummen ble 1500 spd. Abraham overtok i 1839.

''Abraham Johannessen Haugberg 1839—43.'' Personalia, se ndfr., bnr. 1. Lånte i anl. kjøpet 800 spd. av Ole Nilsen Gokstad (den kjente skipsreder) og i 1841 50 spd. av Jarlsberg Overformynderi. I 1843 delte han Ellefsrød og solgte den ene halvdel (med halvdelen av plassen Bergan) for 800 spd. til Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se ndfr., bnr. 2). Den annen halvdel beholdt han selv til 1849, da han solgte halvparten av denne til Erik Amundsen Berg (se ndfr., bnr. 3); Abrahams gjenværende part, se bnr. 1.

== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,51). ===

''Abraham Johannessen 1843—61.'' F. 1810, d. 1861, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal, f. 1817, d. 1892. 7 barn: 1. Hans, f. 1839, se ndfr. 2. Johan, f. 1841, se Haugberg, bnr. 2. 3. Anders Kristian, f. 1846, se Haugberg, bnr. 3. 4. Mathias, f. 1849, se ndfr., bnr. 2. 5. Olava Andrine, f. 1853, g. 1878 m. sjøm. Bernhard Hansen, f. 1851 i Hedrum; de kom til V. Reppeskål i Hedrum, deretter til Sandefjord. 6. Ingvald, f. 1856, se ndfr. 7. Anton, f. 1859, se ndfr. Ved auksjonsskjøte tgl. 1861 ble bnr. 1 solgt til

''Hans Abrahamsen 1861—84.'' F. 1839, d. 1884; ug. Ved skiftet etter ham ble gården for takstsummen kr. 5200 utlagt bror Anton Abrahamsen. F. 1859, d. 1886; ug. Etter ham ble gården for samme sum utlagt bror

''Ingvald Abrahamsen 1886—1922.'' F. 1856, d. 1932, g. 1892 m. Martine Johannesdtr. Liverød, f. 1867, d. 1942. Barn: 1. Abraham, f. 1893, se ndfr. 2. Johan, f. 1897, se Bakkeskaug (Bakke, bnr. 7). 3. Agnes Marie, f. 1902, g. 1) m. Asbjørn Bakkeland, se N. Sønset, bnr. 3; 2) m. Kristian Sønseth, se Ø. Høyjord, bnr. 3. Ingvald Ellefsrød solgte gården i 1922 for kr. 8000 + husvær til sønn

''Abraham I. Ellefsrød 1922—47.'' F. 1893, g. 1914 m. Astrid Nøklegård, f. 1894, d. 1964. Var på hvalfangst i 20 sesonger. Barn: 1. Nelly, f. 1916, g. 1937 m. motorm. Sigurd Bakke, f. 1911; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 2. Thordis, f. 1917, g. 1938 m. maskinsjef Trygve Honerød-Bentsen, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Alf, f. 1919, bygningssnekker, g.m. Marie Liverød, Rømminga, f. 1923 i Skjee; bosatt Mosserød, Sandefjord. 4. Ingjerd Kristine, f. 1923, g. 1947 m. reparatør Erling Vegger, se Lyngstad (Torp, bnr. 26). 5. Odd, f. 1927, g.m. Målfrid Askevold, f. 1931 på Liverød i Kodal; bosatt N. Løve i Tjølling. Ellefsrød skilte i 1946 ut en tomt og bygde hus for seg (se bnr. 6). Året etter solgte han gården for kr. 20 000 m.v. til

''Jarle Ramstad 1947—52.'' Han solgte igjen 1952 til

''John Knutsen 1952-1960'', som i 1960 solgte videre til

''John Huseby 1960-67.'' F. 1915 i Spydberg, Østfold. D. 1973, g.m. Asta Lise (datter av Asta Blom Ohlson, f 1889 i Stavern.) Barn: 1. Karl Fritjof f. 1946. 2. Thor Ivar f. 1949, d. 2003. G.m. Hanne Stensholt. 3. Kirsten Asta f. 1952, g.m. Arild Kathrud f. 1950, bosted Larvik.

''Odd Andersen 1967-72.'' F. 1927 i Skjeberg, Østfold. D. 2009 (Odd var sønn av Jessie Ruth Eugenie og Olaf H. Andersen Helgeroa), g.m. Ella C. Gåsland f. 1928 i Vivestad (datter av Signe og Gunnar Gåsland). Barn: 1. Gunnar G. Andersen f. 1952 g.m. Hanne Åmodt f. 1953 2. Olaf Helge Andersen f. 1954. 3. Ruth Signe Jakobsen f. 1958. 4. Bente Gåsland f. 1960. 5. Marit Gåsland f. 1962 g.m. Georg Waldenstrøm de bor i Lunde Telemark. 6. Hans Petter Andersen f. 1968 g.m. Mona Helseth.
Odd Andersen solgte gården i 1972 til

''Bjørn Erling Mailund 1972—90''. F. 1943, d. 1992, gbr. og lastebilsjåfør, g. 1967 m. Bjørg Haugen fra Ramnes, f. 1946, d. 2024, datter av Ivar Haugen og Maggi Moen. Barn: 1. Trond f. 1966 var samboer med Heidi Valstad f. 1964. (Barn: Jeanette f. 1991.), er nå g.m. Grethe Bakken. 2. Geir, f. 1968. 3. Britt, f. 1969 var samboer med Tormod Finnskog f. 1966 (Barn: Charlotte og Christine f. 1989. Britt var så samboer med Knut Hallenstvedt f. 1967 fra Stokke (Barn: Sandra f. 1994). Britt er nå samboer med Ole Kristian Berg. Etter Bjørn Erlings død satt Bjørg med gården til 1996, da hun solgte gården til sønnen

''Geir Mailund'' 1996—. Geir er tankbilsjåfør. Han har i mange år kjørt langtransport.

Bnr. 1 har 48 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, men også endel lauvskog av forskjellig art, og beliggende syd for gården. Har vært brent tjære under gryte borti skogen, og et par steder er det merker etter kullbrenning. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt., rest. ca. 1880, uthus bygd 1875, bryggerhus, stabbur, garasje. Har også hatt smie, kjone og sommerfjøs (av svært tømmer). Vann innlagt i fjøset ca. 1900, noe senere også til kjøkkenet (pumper). Har hatt hestevandring, senere leid el. motor. Egen treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kørshauen, Kjellærvennæ, Kjoneroæ, Østre og Vestre Bakken, Setoæ, Ne'på Hauen. Lutmarken: Dunningsåsen, Storemyr, Slettæ, Oppi Hauen.

'''Antikviteter:''' Mangletre fra 1716 med karveskurd, gl. tregreip.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 25 høns. Avling: 6—8 t hvete, 20 t havre, 25 t poteter, kålrot og turnips til husbehov.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Låven ble revet i 1997. I 2002 ble framhuset med tomt fraskilt og solgt, se bnr. 12 nedenfor.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,90).===

''Johan Jakobsen V- Hallenstvedt 1843—80.'' Personalia, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. Johan drev gården som underbruk under Hallenstvedt. Solgte i 1857 jordstykket Bergan (bnr. 4) for 80 spd. til Kolkinn, bnr. 1. Johan d. 1880, enken Karen Andrea Jakobsdatter solgte så gården i 1883 for kr. 6800 til
[[Fil:Ellefsrød 60-1.jpg|mini|Ellefsrød bnr.1 og 2]]
''Mathias Abrahamsen 1883—1905.'' F. 1849, gbr. og tømmerm., d. 1905 (ved ulykke, i kraftig vind slått utfor låvebrua av døra til låven); ug. Arvingene solgte gården i 1909 for kr. 6500 til Nils Mikkelsen Gjerla. I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Han solgte igjen i 1914 for kr. 14 000 til

''Martinius E. Mailund 1914—47.'' F. 1872 i Fåberg, Gudbrandsdalen, d. 1950, g.m. Berte Olsdtr., f. 1874 i Fåberg, d. 1947. Barn: 1. Borghild, f. 1896 i Fåberg, ysterske. G. 1) 1916 m. sagarb. Oskar Gustav Adolf Ljungberg, f. 1889 i Gøteborg, d. 1916 (drept ved lynnedslag); de fikk s.å. datteren Oddbjørg Borghild, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe (Tolsrød, bnr. 16). G. 2) 1924 m. Johan K. Stålerød (se d.g., bnr. 1). 2. Petra, f. 1898 i Fåberg, g. 1922 m. Gustav Syvertsen Langerud, Lardal, f. 1897; bosatt i Lardal. 3. Emilie, f. 1901 i Fåberg, g. 1924 m. Olaf Slettingdalen (se N. Slettingdalen, bnr. 2). 4. Oskar Marinius, f. 1903 i Fåberg, d. 1962, hvalf., ug. 5. Bergljot, f. 1905 i Fåberg, g. 1932 m. hvalf. Reidar Tolsrød, f. 1906; bosatt Engerønningen (Ø. Nøklegård, bnr. 4), s. d. 6. Erling, f. 1908 i Fåberg, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1911, g.m. skogsarb. Olaf Haugen fra Snertingdal, f. 1901; bosatt Solefall (Kleppan). 8. Eivind, f. 1917, se ndfr., bnr. 7. I 1946 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). M. Mailund solgte bnr. 2 i 1947 for kr. 23 000 til sønn

''Erling Mailund 1947—90.'' F. 1908,d. 1990 g.m. Agnes Skaug fra Høyjord, f. 1914, d 1989. Barn: Bjørn Erling, f. 1943 d. 1989, se bnr. 1. Etter Erlings død ble bnr. 2 overtatt av sønnen

''Bjørn Erling Mailund 1990—92.'' Bjørn Erling eide fra før bnr. 1, se ovenfor. Kona Bjørg Mailund solgte i 1996 bnr. 2 til sønn

''Geir Mailund 1996—''

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende syd for gården. Forrige eier nydyrket ca. 30 mål jord; i senere tid gravd ca. 3000 m drensgrøft. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1953, uthus bygd ca. 1890, fjøset ombygd 1943, ved- og vognskjul. Vann fra felles vannverk siden 1950. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1953. Hatt treskemaskin og rensemaskin. — På gården ligger en stor stein, som kalles Ormesteinen, fordi det har vært slik en masse orm der.

'''Besetning (ca. 1950)''': 1 hest, 4 kuer, endel ungdyr, 2 griser og 40 høns. Avling: Ca. 2500 kg hvete og havre, ca. 60 t poteter.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr. 1 og 2 er slått sammen og har nå ca. 90 mål jord, 355 da skog og 20 mål annet areal. Se gårdskart.
*'''Bebyggelse'''. Våningshus restaurert i 2003. Ved/vognskjul revet og ny garasje satt opp på samme sted i 2006.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.

=== '''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,61).===

Kalles '''Bortistua.'''
[[Fil:Ellefsrød 60-3.jpg|mini|Ellefsrød bnr 3 og 5]]
''Erik Amundsen 1849—87.'' F. 1815 i Kleppanmoen, d. 1899 på Ø. Gallis (se d,g., bnr. 1), g. 1849 m. Anne Dorthea Larsdtr. fra Ådne (dtr. av Lars Andreassen, som senere kom til N. Ambjørnrød), f. 1823, d. 1911. Erik drev også landhandel; om denne, se Kulturbindet, s. 216—18. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Martine, f. 1849 på Berg, g. 1873 m. Kristian Kristensen Ådne, f. 1847, drev forretning i Sandefjord. 2. Andrine Lovise, f. 1851, g. 1880 m. skipskaptein Peder Kristian Lindsholm, se Ø. Gallis, bnr. 1. 3. Hella Dorthea, f. 1853, g. 1877 m. Anders Osmundsen Ø. Gallis, kom til Ø. Hasås (se d.g.). 4. Kristian, f. 1855, se Solberg, bnr. 2. 5. Kristiane Marie, f. 1859, g. 1885 m. Samuel A. Egtvedt; personalia, se Heimdal (Sukke, bnr. 4). 6. Andrine Olava, f. 1862, d. 1889, g. 1887 m. Ole Abrahamsen Wegger, tekniker, senere dir. ved Framnæs mek. Værksted, Sandefjord, se Vegger, bnr. 1. 7. Ingvald, f. 1864, se Ø. Gallis, bnr. 1. Erik Amundsen flyttet til Ø. Gallis (se d.g., bnr. 1) og solgte bnr. 3 ved skjøte tgl. 1887 for kr. 6000 til

''Abraham Andersen 1887—1906.'' F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906; hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes). Gården ble ved skjøte fra arvingene tgl. 1909 solgt for kr. 4500 til sønn

''Anders Abrahamsen 1909—37.'' F. 1857, d. 1937, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. Hadde tidligere hatt gård på Bakke (se d.g., bnr. 5, hvor flere personalia finnes) og på Skarsholt (se d.g., bnr. 5). Kjøpte i 1913 også bnr. 5 (s. d.). Etter Anders' død ble gården overtatt av enken

''Olga Ellefsrød 1937—49.'' Hun var kjent for å kunne mange historier og sagn fra gamle dager; en del av dem er tatt med i Kulturbindet, s. 489—93. Ved skjøte tgl. 1949 solgte hun bnr. 3 og 5 for kr. 13 000 + føderåd til døtrene

''Martha Ellefsrød og Margit Gjermundrød 1949—68.'' For personalia, se [[Bakke]], bnr. 5. Det var Martha som drev Ellefsrødgården. Hun døde i 1968, og gården ble i 1970 kjøpt av Margit Gjermundrøds sønn, skipsfører

''Thorstein Gjermundrød 1970—2012'', f. 1919, d. 2012, g. 1946 m. Marie Christine Olsen, f. 1920 i Risør, men oppvokst på Nøtterøy d. 2009; bosatt Nøtterøy. Thorstein Gjermundrød drev i mange år kjøreskole i Tønsberg. Under krigen var Thorstein aktivt med i motstandskampen. Han hadde en god fortellerevne og mange har gode minner om alle de historier han fortalt. I 2012 gav Torstein bort gården til

''Jøran Dahl 2012—''. Jøran f. 1977, er sønn av Astrid Elisabeth og Jan Erland Dahl. Personalia se Haugberg bnr. 4. Jøran Dahl var gift med Anita Solberg f. 1978. Anita er født i Stokke og er datter av Kirsten Arùta og Arve Solberg. Ekteskapet oppløst 2015. Barn: 1. Anton f. 2000, 2. Ada f. 2005. Se også Møyland bnr. 9.

Bnr. 3 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,74. Gården har 40 mål jord og 250 mål skog, mest barskog. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage.

'''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1847, uthus og bryggerhus. Vann innlagt til uthuset i 1958. Har hatt hestevandring og treskemaskin.

Det skal være funnet en steinøks på gården.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2—3 kuer, noen ungdyr, 2 griser, 15 høns.

==== Oppdatering 2014 ====
Bnr 3 har nå ca 35 mål jord, 195 mål skog og 3 mål annet areal. Se gårdskart.

*'''Bebyggelse'''. Uthuset ble i 1973 ombygd til redskapshus.

=== Bruksnr. 4 (skyld 17 øre).===

Dette jordstykket (Bergan) ble utskilt fra bnr. 2 i 1857 og for 80 spd. solgt til Lars Henriksen Kolkinn. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

=== Bruksnr. 5, Bekkevar (skyld 13 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Nils Mikkelsen solgt til Anders Abrahamsen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

=== Bruksnr. 6, Eikeberg (skyld 3 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og overtatt av Abraham I. Ellefsrød (personalia, se bnr. 1). Han bygde hus her i 1949. I 1969 ble eiendommen kjøpt av stuert

''Paal Dagfinn Arnesen 1969—2002'' fra Sem, f. 1946, g.m. Randi Aadne, f. 1941 (se bnr. 8 nedenfor). Barn: 1. Bjørnar f. 1967 (barn: Charlotte f. 2008). Bjørnar bor i Peru. 2. Carina f. 1969 g.m. Trygve Gunnar Adamsrød (barn Camilla Agathe, f. 1995 og Arne Fredrik, f. 2000). De bor på Sem.
Paal har siden 1989 jobbet som kjøkkensjef på Berg kretsfengsel. Randi og Paal solgte huset i 2002 til

''Tommy og Maryann Hansen 2002—2003''. De kom fra Tjøme og solgte huset året etter til

''Anita Krøger 2003—''. Anita er født i 1970. Hun har tre barn sammen med Remi Hallvik (Richard A. K. Hallvik f. 1995, Phillip A. K. Hallvik f. 1998 og Daniel A. K. Hallvik f. 2000). Anita arbeider som kokk på Andebu sykehjem.

==== Oppdatering 2014 ====

* '''Bebyggelse.''' Huset ble restaurert og påbygd i 1983. Det ble forlenget med et påbygg på 24 m².

=== Bruksnr. 7 Solefall ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1946 og overtatt av ''Martinius Mailund'' (personalia, se bnr. 2), som bodde her. I 1950 overtatt av sønnene Oskar Mailund (f. 1903, d. 1962) og Eivind Mailund (se ndfr.). I 1962 overtatt av

''Eivind Mailund 1962—2000''. f. 1917 d. 2000 kontormann, g. 1953 m. Grethe Karoline Hvaal, Lardal, f. 1927 d. 2016. Barn: 1. Ole Marius Mailund f. 1953, 2. Sven Åge Mailund f. 1957 d. 2019. Overtatt i 2000 av sønn

''Ole Marius Mailund'' 2000—03. d. 2016 G. 1979 m. Anne Britt Holm, f. 1961. Barn: 1. Jon Erik Mailund f. 1982, 2. Laila Mailund f. 1983, 3. Stig Mailund f. 1985. I 2003 overtatt av sønn

''Jon Erik Mailund'' 2003—2012. Jon Erik solgte i 2012 eiendommen til

''Jeanette Mathisen'' og ''Anders Veberg'' 2012— 2014. Jeanette f. 1976 er fra Tjøme og er datter av Elsa Agnes Maria Mathisen og Torbjørn Mathiesen. Anders f. 1976 er fra Horten. Han er sønn av Inger Veberg fra Dalskog i Sverige og Arild Tellefsen fra Horten. Jeanette har sammen med Trym Holland datteren Tuva Linea f. 1997. Anders har sammen med Ida Bergum Barø datteren Maiken f. 2006. Jeanette arbeider som sykepleier og Anders er autorisert ambulanse arbeider. Han er også engasjert i Norsk Folkehjelp.
Høsten 2014 ble eiendommen solgt til

''Vidaråsen landsby'' 2014-2021.

23.09.2021 - solgt til ''Karin Rosemaria Buhler''

=== Bruksnr. 8 Fjellbu ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1950 og solgt til
''Arne Aadne 1950—2001'' f. 1917 d. 1996, gm. Lilly Aadne f. 1918, d. 2009. Barn: 1. Randi, gm. Paal D. Arnesen se bnr. 6. 2. Jan Erik f. 1946, gm. Aud Lunde f. 1949. 3. Finn Arne f. 1958, gm. Ingveig Skatvedt f. 1961. (Barn: Øystein f. 1989, Vegard f. 1992). Arne Aadne er sønn til Jenny Ellefsrød se gnr. 64 bnr. 7. Arne bygde hus her i 1951. Han var i mange år på hvalfangst og jobbet senere i Andebu kommune. Arne Aadne var den første ansatte i uteavdelingen i kommunen.
Bruksnr. 8 ble i 2001 overtatt av sønn
''Finn Arne Aadne 2001-,'' personalia se ovenfor. Finn Arne jobber som ingeniør. Ingveig jobber med regnskap.

==== Oppdatering 2014 ====

*'''Bebyggelse'''. Huset ble totalrenovert og påbygd i 2002/2003. Tilbygget er på 40 m². I tillegg ble det bygd garasje på ca 80 m2.

I 2001 ble det kjøpt 800 m² tilleggsareal til eiendommen.

=== Bruksnr. 9 Furuknatten ===

Boligtomt utskilt fra bnr. 7 i 1980. Ole Marius og Anne Britt Mailund (personalia se bnr.7) bygde enebolig på tomta i 1980.

=== Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass) ===
Solgt til Vestre Andebu bedehus 1982.

Solgt 2019 til Normisjon Region Vestfold Buskerud

Solgt 6.08.2020 til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''

=== Bruksnr. 12, gårdstunet til bnr. 1 ===

Tunet ble solgt i 2002 til

''Geir og Arne Windvik'' 2002—06. De solgte i 2006 eiendommen til

''Beate Kjøniksen'' 2006—08. I 2008 solgte hun eiendommen til

''Liv Kristin Sæter'' 2008-15 med datter Signe som medeier.

''Signe Stenhaug'' 2015—17. Signe er født i 1968. Hun arbeider som bussjåfør. Signe har for tiden (2012) islandshester og shetlandsponnier. Islandshestene brukes som ridehester og til konkurranser (gangartskonkurranser), når de blir gamle nok. Shetlandsponniene brukes til kjørehester. Hun har også høner.

''Stian Karlsen'' 2017-2020.

''Liv Kristin Sæter'' 2020-2022.

31.08.2022 - solgt til ''Kamil Grzegorz Kaldunski''

Huset er pusset opp og i 2006 ble det satt opp ny dobbelt garasje.

== Husmenn ==

Ellefsrød hadde to husmannsplasser, Bergan og Rønningen.

'''Bergan''' lå sydøst for husene på bnr. 1. Halve jorda der (den part som da lå under bnr. 2) ble 1857 solgt til Kolkinn, bnr. 1, resten er senere utlagt til skog. Husene ble revet i slutten av 1800-åra.

'''Rønningen''' lå 7—800 m syd for husene på bnr. 1. Var plass under bnr. 2 til ca. 1880. Det meste er nå grodd til med skog.

Det er ikke alltid mulig å stedfeste husmennene til en bestemt av disse plassene, men hvor det er mulig, vil i det følgende plassens navn bli anført.

I 1801-folketell. står som «husm. m. jord» (antagelig på Bergan) ''Anders Abrahamsen'', f. 1752 i Stein, d. 1804, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. fra Stranda, f. ca. 1742. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Halvor, f. 1779. 2. Abraham, f. 1782. Sønnen Halvor, som 1801 er her hos foreldrene, giftet seg i 1807 og kjøpte i 1809 bnr. 3 på [[Stålerød]] (se d.g., hvor personalia finnes); noen år eide han også hele Ellefsrød (se ovfr.).

Husm. ''Hans Larsen'' og h. Helene Kristensdtr, fikk i 1816 datteren Anne Marie.

I 1826 sluttet Halvor Sørensen husmannskontrakt med ''Kristoffer Olsen'', hans h. og barn på pl. ''Bergan'' på livstid, mot «ukentlig at præstere 1 arbeidsdag; de skal have havn i udmarken og gjerdefang, vedbrænde og husreparationer i gaardens skov». Da plassen i 1843 ble delt mellom bnr. 1 og 2, ble det bestemt at retten til arbeidsdagene skulle deles mellom de to bruk. Kristoffer d. 1842, 62 år gl.; var g.m. Kari Helgesdtr. De fikk 1813 datteren Anne Helene, se ndfr. I 1830-åra gjør lensm. Fougner flere ganger pågang på Kristoffer for gjeld, og i 1841 tas det utlegg i hans løsøre. — Samtidig med Kristoffer Olsen bodde på Bergan som «inderst» (dvs. leide hus) hans svigersønn Kristoffer Tollefsen, g.m. Anne Helene Kristoffersdtr. De fikk 1834 datteren Anne Thorine, i 1835 sønnen Kristian, d. 1844. Anne Helene giftet seg igjen m. husm. ''Anders Andersen''; de fikk her 2 barn, hvorav 1 d. straks; den andre var Karen Andrine, f. 1849. I 1848 og 49 ble han stevnet for misligholdt husmannskontrakt, og s.å. av sin prokurator stevnet for skyldig sakførerhonorar på i alt 36 spd. De hadde senere en liten rydningsplass i Svindalen (se d.g., bnr. 6).

Den siste som bodde her het ''Halvor''. Kona ble kalt «Bergan-kulta». Det fortelles at da Halvor var død på Fossnes-mølla, kjørte kona og hentet liket og satt skrevs over det mens hun kjørte hjemover. En gang kasta ho takka i brønnen da lensmannen kom og skulle pante for gjeld. Etterpå sa ho: «Di fant ikkje takkæ, di snushanæne». «Kulta» bodde senere i ei stue ved veien fra Ådne til Svindalen.

''Hans Andersen'' var husm. omkr. 1860 (uvisst på hvilken plass). Han kjøpte i 1864 en part av Sætra u. V. Hasås (se bd. III, s. 561, hvor alle personalia finnes).

''Rønningen'' var ca. 1850—ca. 1880 plass under bnr. 2, som da eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt. Husm. her i 1850-åra var ''Johan Isaksen'', g.m. Marte Kristine Kristensdtr. De fikk 1854 sønnen Jakob Kristian, i 1855 datteren Johanne Karoline. De var senere husm.folk på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Siste husm. i Rønningen, omkr. 1880, var den svenskfødte ''Olaus (Olaves) Andreassen'', g.m. Marie Hansdtr., f. 1853. Ble senere husm. i Ådnerønningen (se [[Ådne]], Husmenn, hvor alle personalia finnes).

Folketell. av 1875 oppgir som husm. på Ellefsrød (uvisst hvilken plass) ''Elias Eriksen'', f. 1837, g.m. Anne Elisabet Kittilsdtr., f. 1827; de hadde ku og kalv og 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og 1 t havre og satte ¾ t poteter.

Østre Hotvedt

2026-04-06T14:46:53Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 10,61). */

'''32 Østre Hotvedt'''

'''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.

'''Oldtidsminner'''. På Hotvedt er funnet en liten ''flintmeisel'' fra steinalderen.

På [[Øde-Hotvedt]] (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet ''sverd'', det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten ''spydspiss'' av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en ''pilspiss''. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en ''gravhaug'', ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.

Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).

I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes ''Unnul(f)'' som oppsitter på Hotvedt.

'''Bålag:''' Hotvedt-gårdene, [[Halum]], (for bnr. 2 også) [[Hanedalen]] og Ø. Hasås.

'''Skylden.''' Gården var fullgård. Den gamle skyld var ½ skpd. malt og ½ skpd. mel. I 1667-matrikkelen ble skylden satt opp til 1 skpd. 12 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 17 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !!Geiter!! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|1 || 4 || 8 || 6 || 11 || 1 ||2 || || ||
|- valign="top"
!1667
|2 || 3 || 9 || 4 || 8 || || ||40 || Sår 15 t, trær 6 t ||
|- valign="top"
!1723
|3 || 3 || 12 || || 8 || || || 40 || 2 skj. hvete, 3 skj. bl.korn, 14 t havre ||
|- valign="top"
!1803
|3 || 2 à 3 || 10 || || || || || || 12 t ||
|- valign="top"
!1820
|3 || 2 à 3 || 9 à 10 || || || || || || 8 t ||
|- valign="top"
!1835
|3 || 3 || 9 || || 8 || ||2 || || 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 7/8 t bygg, 13 t havre, 7 3/8 t poteter ||
|- valign="top"
!1865
|3 (+2 husm.) || 2 || 17 || || 7 || || || 130 skpd. || 1 t hvete, 1/2 t rug, 2 t bygg, 13 ¼ t havre, 14 t poteter ||
6 8 8 5 5
|- valign="top"
!1875
|3 (+ 2 husm.) || 3 || 14 || 7 à 8 || 2 || || 2 || ||13/16 t hvete, 1 1/4 t rug, 2 1/4 t bygg, 14 1/4 t havre, 13 t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3
* 1888: 3
* 1904: 4
* 1950: 6

'''Antall personer.'''
* 1711: 15
* 1801: 20
* 1845: 19
* 1865: 30
* 1891: 7

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog av gran til noe sagtømmer og annen smålast.
* 1667: Skog til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme, ringe. Middels jordart til åker, god til eng, tar skade på åkeren av bergvæte.
* 1803: Ikke nok skog til husbehov. Må til dels leie havn.
* 1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Gården i god drift.
* 1865: Jorda mest av god beskaffenhet. Mere enn tilstrekkelig havn. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 57 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

''Saga'' på Ø. Hotvedt nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 240 bord der. I den følgende tid økte skuren jevnt, i 1643 var den på 600 bord, og i åra 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fosseskylden ble 1681 satt til 1 ½ lispd. tunge. I 1680-åra og senere til godt ut på 1800-tallet skar Ø. Hotvedt sammen med Halum, som de hadde halv damstokk med. Ved forordningen av 1688 kom Ø. Hotvedtsaga blant de «uprivilegerte» sager. Skuren ble i 1720 oppgitt til 550 bord, i 21 og 22 var den 360 bord, og i 1724 nede i 140 bord. I 1741 fikk de en bevilling på 480 bord årlig skur.

I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Ø. Hotvedt-saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget er en bekk og benyttes også av Halumsaga, så bare lite kan skjæres her. Skogen var medtatt, fremmed tømmer ble ikke levert. Det årlig kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.

Iflg. Kristoffer Hotvedt kom senere istedenfor de tidligere Ø. Hotvedtsaga og Halumsaga bare én sag, som ble kalt ''Halumsaga''. Den hadde først overvannshjul, senere turbin, og var i bruk til ca. 1900; revet 1931.

Gården hadde ei lita ''bekkekvern'' til husbehov. Den omtales 1661 og 67 og i 1723, men er ikke nevnt i 1820. Det var kvernhus ved siden av den nye saga; det ble revet i 1932.

__TOC__

== Eiere ==

Vi kjenner ingenting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Da eide kronen halve gården, ½ skpd. malt, m. bygsel over det hele. Denne part ble i 1649 kjøpt av lensherren på Tunsberghus, Vincents Bildt. Etter hans død 1658 eides parten i noen år av enken, Else Friis, som i 1664 selger det halve til oppsitteren Søren og resten til Guttorm Halum, hver halvdel for 100 rdl. Men snart er maltparten igjen på fremmede hender. I 1676 og til 1691 eier Larvikmannen Hans Nilssøn 10 lispd. i «Store-Hotvedt» og i 1699 har Herkules Sørensen i Larvik (sønn av fogden Søren Herkules i Brunla) vel 16 lispd. i gården; han selger i 1708 og 10 dette sitt gods til oppsitterne.

Om den annen halvpart vet vi ingenting før 1649; da eies den av oppsitteren, og den forblir fortsatt i brukernes eie. Fra ca. 1710 er da Ø. Hotvedt helt ut selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

Den første bruker vi kjenner til er ''Skjelver'' (vel en form av Skjoldvard), som nevnes 1593 og 1605. I 1610 ser vi at sønnen ''Ole Skjelverssøn'' da bygslet kronens halvpart. Dette er nok han som kalles «Store-Ole» («Store Oluf»), til forskjell fra en annen ''Ole'', «Vesle-Ole» («Oluf Lille» eller «Oluf minor»), muligens bror, som også bodde her omtrent samtidig og visst må ha vært medbruker, selv om han ikke er oppført som sådan. Begge hadde mange barn. Vesle-Ole døde i 1652, Store-Ole i 1662. En sønn av Store-Ole, Guttorm, kom til [[Halum]] (s. d.).

I slutten av 50-åra står ''Jakob Olssøn'', sønn av Store-Ole, som eneoppsitter. I 1656 brant husene for Jakob, og han oppføres da som «forarmet». I 1661 er gården satt på ''to oppsittere'', nevnte Jakob Olssøn og Søren Olssøn, som nå eier melparten sammen. Jakob må være død ca. 1670 eller er flyttet vekk; visst ikke etterlatt barn. Han ble visst etterfulgt av ''Hans Olssøn'', d. 1690, muligens sønn av Vesle-Ole; både han og naboen Nils ble «husville og forarmede» ved en ildebrann 11/9 1680 (samme dag skal det også ha brent på V. Hotvedt; kan brannene ha skyldtes uforsiktig bråtebrenning ved nyrydning?).

''Søren Olssøn'' hadde den annen del til han døde i 1675, ca. 50 år gl. G.m. Anne Rasmusdtr. 6 barn sammen: 1. Anne, g. 1) m. Erik Knutssøn, se ndfr. 2) m. Jon Olsen, se ndfr. 2. Kari, f. 1661, saksøkte 1690 Kristen Kristenssøn Kleppan i Andebu for brutt ekteskapsløfte, fikk medhold av retten, og Kristen måtte betale henne ca. 30 rdl.; siden g.m. Kristen Jakobsen Lefsaker i Undrumsdal. 3. Ole, f. 1663, se ndfr. 4. Barbro, g.m. Ole Tormodssøn Kløv i Ramnes. 5. Randi, f. 1672, g. 1) m. Lars Larssøn Mellom Hem i Undrumsdal, 2) 1700 m. Ener Jakobsen Hole i Ramnes. 6. Mari, f. 1674, g.m. Søren Larssøn Skollerød i Sem. Enken Anne Rasmusdtr. giftet seg straks igjen m. ''Nils Ingvaldsen Østre Hotvedt''; de fikk 2 barn: 1. Søren, f. 1676, bodde på Mellom Hem i Undrumsdal. 2. Mari, f. 1678. Nils kom herfra til Hesby i Sem. Anne overlevde også ham og giftet seg 3. gang m. Kristoffer Andersen på Nordre Lefsåker i Undrumsdal, hvor hun d. 1721, 86 år gl.

Fra nå av er Ø. Hotvedt i to hundre år tredelt, i den forstand at vi til enhver tid har 3 oppsittere samtidig. Av praktiske grunner må vi behandle hver del for seg i kronologisk rekkefølge; se ndfr., A, B og C.

=== A. ===

''Erik Knutssøn'' ca. 1685—1712. D. 1712, g.m. Anne, datter av ovennevnte Søren Olssøn. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Malene, f. 1686, g. 1) m. Halvor Løkje i Skjee, 2) m. Peder Sørensen Løkje. 2. Sibille, f. 1689, g.m. Arne Mathiassen Korterød i Skjee. 3. Nils, f. 1693, se ndfr. 4. Mari, f. 1697, g.m. Anders Hansen Ø. Hotvedt, se ndfr. under C. 5. Kari, f. ca. 1702, g.m. Johannes Gundersen. Erik løste i 1708 inn lodder i gården fra sine svigerinner. Ved sin død eide han 5 lispd. tunge i gården, taksert til 50 rdl.; boet viste en netto på 97 rdl. Enken giftet seg igjen straks etter med

''Jon Olsen'' 1715—34. Ingen barn. Jon felte en voksen bjørn i plauonna i 1734. Solgte sin part i 1734 til stesønnen

''Nils Eriksen'' 1734—58. F. 1693, d. 1758. Kjøpte dessuten i 1734 av Halvor Helgessøns enke og arvinger (se under C) 5 lispd. tunge, som han året etter solgte igjen til svogeren Anders Hansen (om ham, se under C). G.m. Anne Sørensdtr., d. 1773, 77 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mari, f. ca. 1730, d. 1769. 2. Sibille, f. ca. 1732, g. 1760 m. Ole Burvall. 3. Erik, f. 1735, se ndfr. Nils kjøpte i 1741 en part i Halum; i anl. kjøpet lånte han 90 rdl. av Hans Angel i Larvik. Solgte Halum-parten igjen i 1749. I 1758 solgte han gården (Vå av Ø. Hotvedt) for 90 rdl. til sønn

''Erik Nilsen'' 1758—93. F. 1735, d. 1801, g. 1758 m. Kirsti Knutsdtr. N. Gjermundrød, f. 1735, d. 1813. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1759. 2. Knut, f. 1761, se ndfr. 3. Hans, f. 1763, se ndfr. 4. Søren, f. 1766, ble husm. på [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Husmenn). 5. Erik, f. 1768, d. 1800, ug. 6. Kari, f. 1780. I 1793 delte Erik Nilsen eiendommen mellom sønnene Hans og Knut; prisen for hver part var 475 rdl. Se videre Part 1 og Part 2.

===== PART 1. =====

''Hans Eriksen'' 1793—1833. F. 1763, d. 1833, g. 1792 m. Marte Knutsdtr., søster av husm. Kristen Knutsen i Kullerød; hun d. 1829, 54 år gl. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Erik, f. 1793, d. 1832, g. 1820 m. enke Mari Helgesdtr. [[Vestre Hotvedt]]; se d.g., Bruk 2 c. 2. Inger, f. 1795, g. 1827 m. Amund Andersen Lauvås u. Haugberg. 3. Knut, f. 1801, se ndfr., bnr. 1. 4. Nils, f. 1804, g. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdtr. Ø. Hasås-pl., f. ca. 1805; de var først i Håv, kom så som husmannsfolk til Dammen u. V. Hotvedt og så til Hallrønningen u. Ø. Hotvedt. 5. Kristen, f. 1806, g. 1838 m. enke Mari Andersdtr. fra Torp, f. 1786 i Lauvås. Hans solgte i 1800 for 292 rdl. en part til Knut Eriksen (se Part 2), og i 1802 en part til Anders Eriksen (se under C) for 299 rdl.; i 1805 solgte han til Anders odelsretten til sistnevnte part for 100 rdl. Etter Hans' død beholdt arvingene gården til 1854, da de solgte til Hans' sønn Knut Hansen. Se videre bnr. 1.

===== PART 2. =====

''Knut Eriksen'' 1793—1827. F. 1761, d. 1827, g. 1793 m. Helga Knutsdtr., d. 1856, 83 år gl., søster av broren Hans Eriksens hustru Marte. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1796, d. 1806. 2. Anne, f. 1799, g. 1821 m. Ole Hansen [[Hanedalen]] (se d.g.). 3. Erik, f. 1805, se ndfr., bnr. 3. Knut solgte i 1807 for 1400 rdl. en part til Anders Eriksen (se under C). I 1827, samme året han døde, solgte han resten for 500 spd. til sønnen Erik Knutsen. Se videre bnr. 3.

=== B. ===

''Ole Sørenssøn'' ca. 1690—1723. F. 1663, d. 1723 (sønn av Søren Olssøn, se ovfr.), g.m. Birgitte (Birte) Halvorsdtr. fra V. Haugan, f. 1661. 5 barn i åra 1690—1704, hvorav visst 2 døde små. I tillegg til sin egen part bygslet han fra 1701 halvdelen av Herkules Sørensens eiendom på Ø. Hotvedt og kjøpte i 1708 for 50 rdl. 5 lispd. tunge av ham; for å finansiere kjøpet lånte han kjøpesummen av presten Jens Pedersen. Etter Oles død hadde visstnok sønnen ''Hans Olsen'' parten noen år.

''Knut Jørgensen'' 1726—42, korporal. F. 1681 på Ådne, d. 1742, g.m. Kari Larsdtr., d. 1742 (kort før sin mann), 56 år gl. 8 barn, hvorav 2 visst d. små; de øvrige var: 1. Marte, f. ca. 1714, g. 1741 m. em. Lars Rasmussen [[Bakke]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1716, se ndfr. 3. Idde, f. 1720, d. 1747. 4. Tobias, f. 1722, tjente lenge på Bakke. 5. Lars, f. 1724. 6. Ole, f. 1727, var i 1759 på Bettum i Skjee.

Knut kjøpte 1738 5 lispd. tunge av Kristen Larsen (se under C) for 160 rdl. og lånte i den forbindelse 120 rdl. av Hans Kristensen i Sandefjord. Boet etter Knut sto netto i 108 rdl. Han etterfulgtes av sønn

''Jørgen Knutsen'' ca. 1743—75. F. 1716, d. 1775- G. 1) m. Kari Olsdtr., d. 1756, 34 år gl. 6 barn sammen, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1749, se ndfr. 2. Abelone, f. 1750, d. 1761. 3. Kari, f. ca. 1755. G. 2) 1757 m. Kirsti Nils-dtr. Møkkenes, f. 1729, d. 1789. 7 barn sammen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 4. Kari d.y., f. 1758, g. 1776 m. Hans Pedersen [[Vike]] (se d.g.). 5. Elen, f. 1760. 6. Nils, f. 1769. Ved skiftet etter Jørgen viste boet et underskudd på 60 rdl. Blant løsøret var 1 to-etasjes kakkelovn 12 rdl.; 1 rødmalt kirkeslede 1 ½ rdl. Enken fikk opphold. Gården (15 lispd. tunge) ble for 350 rdl. solgt ved auksjon til sønn

''Knut Jørgensen'' 1775—77. F. 1749, d. 1829 i Brekke-Dalen i Kodal. G.1775 m. Gunhild Henriksdatter, f. 1753 på Rise i Skjee, d. 1815 i Brekke-Dalen. De flyttet ca. 1789 til Gulli, var i 1790-åra på Holt, i 1801 finner vi dem som husmannsfolk på Kjærås, og deretter var Knut husm. i Brekke-Dalen (se bd. III, s. 473). 7 barn: 1. Kari, f. 1777, g. 1804 m. Truls Helgesen [[Sti]] (se d.g.). 2. Jørgen, f. 1779, hadde et bruk på [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a). 3. Else, f. 1782, g. 1803 m. Nils Simensen, Møkkenes i Skjee. 4. Idde, f. 1785, g. 1) m. Jakob Hansen V. Nøklegård, 2) m. Torger Olsen [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.). 5. Lars, f. 1788 på Gulli. 6. Olea, f. 1789 på Gulli, g. 1811 m. husm. Torger Klausen, Brekke-Dalen. 7. Inger, f. 1792 på Holt, g.m. Anders Olsen, Horntvedt i Skjee. Knut solgte bruket alt 1777 for 370 rdl. til

''Mathias Hansen'' [[Vestre Hotvedt]] (se d.g.), men bodde altså her ennå noen år.

=== C. ===

''Halvor Helgessøn'' 1689—1722. Hadde kjøpt av Nils Ingvaldsen (se ovfr.); hadde eid Sletholt noen år. F. 1659 på V. Hotvedt, d. 1722, g.m. Anne Kristoffersdtr. fra N. Bergan i Sandar. Barn: 1. Helge, f. 1685, kom til N. Holt i Arnadal. 2. Marte, f. 1693, g.m. Jakob Olssøn [[Halum]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1696. 4. Nils, f. 1700, g.m. Gunhild Pedersdtr., f. 1702, fikk gård på Døvle i Arnadal (se også nedfr.). Halvor eide parter i V. Hotvedt, Øde-Kjærås (solgte det siste i 1708 til broren Hans Helgessøn V. Haugan), i Innlaget og i Søndre Sem i Sandar (solgte disse i 1691). I 1698 står han for retten for ukvemsord mot sin svigerinne Barbro V. Hotvedt; han innrømmet sin skyld og unnskyldte seg med at han hadde drukket litt. I 1704 bygsler han bort sin part i V. Hotvedt. Fra 1701 bygslet han selv halvparten av den del av gården som Herkules Sørensen eide, og i 1710 kjøpte han denne parten for 60 rdl. I 1713 kjøpte han 1 bpd. smør i Ø. Horntvedt. Halvor må ha vært en ansett mann i bygda, for han var lagrettemann. Etter hans død beholdt enken og arvingene til 1734 den ene halvpart av eiendommen, som de da solgte til Nils Eriksen (se under A); denne solgte året etter parten til svogeren Anders Hansen (se ndfr.). Den annen halvpart solgte enken i 1723 for 55 rdl. til ''Nils Hansen Tveitan'' i Kodal, som s.å. solgte videre til ''Nils Halvorsen'' (sønn av Halvor Helgessøn). Denne flyttet straks til Døvle i Stokke og solgte Hotvedtparten igjen året etter for 105 rdl. til ''Isak Andersen'' (Isaks personalia, se [[Vestre Hasås]]), som i 1727 bygslet bort sin part til

''Anders Hansen'' 1727—42. D. 1742, 55 år gl., g.m. Mari Eriksdtr. Ø. Hotvedt (se under A), f. 1697. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kari, f. 1726, g.m. Lars Andersen Saga u. Flåtten. 2. Edel, f. 1728, d. 1756. 3. Hans, f. 1732, d. 1755. 4. Erik, f. 1735, se ndfr. 5. Anders, f. 1739, g. 1765 m. Kari Andersdtr. Pisserød, f. 1741; de hadde gård i Pisserød ([[Solberg]]), s. d. Anders Hansen kjøpte i 1735 den part Nils Eriksen hadde ervervet (5 lispd. tunge). Isak Andersen solgte sin part (også 5 lispd.) i 1737 for 120 rdl. til Kristen Larsen Halum, som året etter solgte den videre til Knut Jørgensen Ø. Hotvedt (se under B). Etter Anders' død overtok enken

''Mari Eriksdatter'' 1742—60. F. 1697, d. 1786, 89 år gl. I 1760 solgte hun og de to gjenlevende barn for 149 rdl. arvepartene i bruket til sønn og bror

''Erik Andersen'' 1760—89. F. 1735, d. 1814. G. 1) 1757 m. Gunhild Trulsdtr. Sti, d. 1759, 31 år gl. 1 datter, f. 1759, som døde straks. G. 2) 1760 m. Anne Larsdtr. Ø. Gallis, f. 1723, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1762, se ndfr. 2. Anne, f. 1765, g. 1789 m. Nils Larsen Ø. Auby i Tjølling. 3. Lars, f. 1767, g. 1796 m. Marte Andersdtr. Gjerstad; hadde gård på [[Gjerstad]] (s. d.). Erik solgte i 1789 en større part av sin gård for 299 rdl. til sønn

''Anders Eriksen'' 1789—1825. F. 1762, d. 1836, g. 1790 m. Sibille Olsdtr. Halum, f. 1771, d. 1860, 89 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Erik, f. 1791, se ndfr., bnr. 2. 2. Ole, f. 1794, g. 1818 m. Andrea Henriksdtr. V. Hotvedt, f. 1800; bodde på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 18). 3. Anne, f. 1800, d. 1819. 4. Oline, f. 1805, g. 1826 m. Hans Olsen Struten; de kom til [[Aulesjord]] (se d.g., bnr. 3). I 1793 solgte faren resten av sitt gods til Anders. Denne kjøpte dessuten i 1802 og 1807 parter fra naboene Hans Eriksen og Knut Eriksen og ble dermed eier av ca. ⅔ av Ø. Hotvedt. I 1815 solgte Anders en part til sønn Ole Andersen (kom til [[Vestre Hotvedt]], s. d.) og ved skjøter av 1812 og 1825 solgte han resten av gården til eldste sønn Erik Andersen. Se videre bnr. 2.

== Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,09).===

Kalt '''Østigården'''.

''Knut Hansen'' 1854—ca. 86. (Jfr. ovfr., under A, part 1.) F. 1801, d. ca. 1886, g. 1846 m. Elen Marie Kristensdtr. Moen, f. 1823, d. 1890. 2 barn: 1. Helene (Hella) Marie, f. 1847, g. 1880 m. Anders Kristoffersen, f. 1821 i Stokke; kom til [[Vestre Hotvedt]] (Nordistua), se d.g., bnr. 19. 2. Hans, f. 1854, se ndfr. Etter Knuts død solgte enken ved skjøte tgl. 1886 gården for kr. 1800 og føderåd til sønnen

''Hans Knutsen'' 1886—90. F. 1854, d. 1890, g. 1883 m. Maren Andrine Larsdtr. Skarsholt, f. 1850, d. 1904. Ingen barn. Enken solgte igjen 1892 for kr. 3500 til

''Kristian Larsen'' 1892—1921. Var fra Skarsholt (sønn av Lars Iversen), f. 1860 i Svindalen, sjøm. og gbr., d. 1939, g. 1890 m. Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 på Liverød, d. 1951. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1890, d. 1963, maskinist til sjøs, en tid kjøpm. på Sem, g.m. Ellen Sofie Haugberg, f. 1885, d. 1972; bopel Tønsberg. 2. Einar, f. 1893, se ndfr. 3. Albert, f. 1898, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5. 4. Elise Marie, f. 1906, butikkdame; ug. Kristian Larsen kjøpte i 1906 også en part fra [[Halum]] (se d.g., bnr. 5) og i 1908 en part fra Ø. Hotvedt, bnr. 2 (se ndfr., bnr. 5). Kristian Larsen kom p.g.a. kausjonsansvar i økonomiske vanskeligheter, og i åra 1921—32 hadde hans h. ''Marthe Sofie Hotvedt'' hjemmelen på gården. I 1932 solgte hun de tre bruk for kr. 12 500 til sønn

''Einar K. Hotvedt'' 1932—53. F. 1893, hvalf. og gbr., d. 1953 (gravlagt på Syd-Georgia), g. 1916 m. Karen Othilde Askjem, f. 1891, d. 1968. De bodde først endel år på Sem. Barn: 1. Solveig, f. 1917, g. 1941 m. bygningssnekker Anton Taranrød, f. 1911; se [[Taranrød]], bnr. 3. 2. Kamilla, f. 1923, g.m. rørlegger Harry Johansen fra Tønsberg, f. 1920; bosatt Kaldnes. 3. Einar, f. 1925, sjømann, bosatt i Antwerpen og g. der. 4. Odd, f. 1927, maskinist, g.m. Hanna Larsen, f. 1921 i Ålborg; bosatt København. 5. Arne, f. 1931, skipsbygger, g.m. Solveig Fevang, f. 1933 i Stokke; bosatt i Sverige. I 1943 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Enken ''Othilde Hotvedt'' hadde gården fra 1953 til sin død i 1968.
[[Fil:032.001.000.jpg|mini|200px|Østre Hotvedt gnr. 32/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
I 1970 overtatt av ''Erling Hotvedt'' (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5)
og hans sønn ''Vidar Hotvedt'', som ble bosatt her. Tunet på 3 mål (skyld 21 øre) utskilt i år 2000 og jord og skog sammenføyet med Vestre Hotvedt, bnr. 5.

''Vidar Hotvedt'' 2000-. F. 1949, mek. sveiser. G. 1968 m. Kirsten Berg, f. 1952, fabrikkarb.; dtr. av Jenny og Olav Berg, [[Nordre Holt]], (se bnr. 1). Barn: 1. Berit, f. 1968, tidl. kinosjef. Var sambo. m. Kjell Steinar Haugen (barn: Cathrine Hotvedt, f. 1989); bosted Andebu. 2. Jan Vidar, f. 1971, arb. m. trefelling. Var g. m. Elin Solheim Hotvedt, f. 1986 på [[Øde-Hotvedt]] (s.d.), sosialarb.; (barn: Sofie, f. 2017). Jan Vidar har sønner fra tidl. forhold (Trym Hotvedt, f. 2001, Gorm Werner Gran, f. 2007); bosted Vestre Hotvedt, bnr. 5. 3. Ann Kristin, f. 1972, kunstmaler; bosted Vivestad. Var samboer m. Terje Soma, f. 1967 i Andebu (barn: Malene Knutsen, f. 1991). Ann Kristin var g.m. Sverre Knutsen, f. 1970 i Høyjord, gbr. på Ådne, (barn: Sandra, f. 1999).

Bnr. 1 og 5 samt gnr. 36, bnr. 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,84. Gården har 45 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog og beliggende sydvest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhuset glt., rest. 1920, uthus bygd 1904 av Kristian Larsen, som også bygde smie ca. 1900; ellers fins bryggerhus med vedskjul og hønsehus. Vann innlagt til uthuset ca. 1909, forbedret og også innlagt til framhuset i 1931. Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet 1932. Treskemaskin og rensemaskin.

'''Marknavn:''' Hællvorløkkæ, Hællrønningtrae, Sa`trae, Nordtrae; i skogen: Rønningæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

'''Avling:''' Ca. 15 t hvete, ca. 20 t havre, 30—40 t poteter.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 10,61).===

Kalt '''Søistua'''.
[[Fil:32_Ole_Inger_Hotvedt.jpg|mini|Ole Hansen Hotvedt og h. Inger Olea, f. Berg i Høyjord]]

''Erik Andersen'' 1812—60. (Jfr. ovfr., C.) F. 1791, d. 1881, 90 år gl. G. 1828 m. Maren Abrahamsdtr. Buar, f. 1803 på Stein i Skjee, d. 1886, 83 år gl. Barn: Anne Martine, f. 1832. Ved skjøte tgl. 1860 solgte Erik gården til søstersønn

''Ole Hansen'' 1860—94. F. 1832 på Aulesjord, d. 1917 på Skjelland, g. 1864 m. Inger Olea Andersdtr. Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1928 på Skjelland. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1865, sendfr. 2. Martine Andrine, f. 1868, g. 1889 m. Hans Olsen fra Gjein, f. 1863 på Sommerstad; de var først på Vike, deretter på [[Stulen]] (se d.g., hvor videre personalia finnes inntatt).
3. Anders, f. 1874, kom til [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 2, med videre personalia). Ole Hansen kjøpte i 1885 dessuten bnr. 3 (s. d.). Eide 1868—82 også bnr. 13 og 16 på V. Hotvedt (se disse nr.). Var 1869—77 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I 1893 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1894 solgte Ole Hansen det forenede bruk (bnr. 2, skyld mk. 7,40 + bnr. 3, skyld mk. 3,41 = skyld mk. 10,81) for kr. 13 000til sønn
[[Fil:32_Kristian_Trine_Hotvedt.jpg|mini|Kristian Olsen Hotvedt og h. Trine Hotvedt f. Skjelland.]]

''Hans Kristian Olsen'' 1894—1939. F. 1865, d. 1939, g. 1891 m. Trine Andrea Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1868, d. 1947. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Othilde, f. 1892, g. 1913 m. Kristian Hansen ''[[Haugberg]]'' (se d.g., bnr. 1). 2. Maren Olava, f. 1894, g. 1915 m. Ole Antonsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1896, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1898, hadde gård på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 8). Kristian Olsen var en utmerket kjenner av gammel Andebu-tradisjon og han hadde en uvanlig evne til å fortelle om tidligere tiders tildragelser.

Medlem av forstanderskapet 1 Andebu Sparebank 1918-26. I 1901 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Etter Kristian Olsens død ble uskiftebevilling gitt enken ''Trine Hotvedt'', som ved skjøte tgl. 1945 for kr. 32000 solgte gården til sønn

''Ole Hotvedt'' 1945—62. Hadde faktisk drevet gården siden 1928. F. 1896, d. 1975, g. 1919 m. Karen Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1898, d. 1985. 5 barn: 1. Thordis, f. 1919, d. 2014, g. 1945 m. hvalf., kranfører Einar Johannessen, f. 1920 i Stokke; bosatt Stokke. 2. Kolbjørn, f. 1921, se ndfr. 3. John, f. 1923, d. 2011, sagmester, g.m. Astrid Margareth Osmundsen, Prestbyen, f. 1934; bosatt i Kodal. 4. Arne, f. 1926, d. 2009, møbelsnekker, bosatt i Oslo; ug. 5. Alfhild, f. 1930, d. 2013, g.m. maskinfører Vilhelm Aarvold fra Vivestad, f. 1919; bosatt Vivestad. Ole Hotvedt forpaktet Halum en tid i 1920-åra. Medlem av styret i Andebu Sparebank 1956—65. I 1962 solgte han gården til sønn

''Kolbjørn Hotvedt'' 1961—2002. F. 1921, d. 2004, ug. I 2002 solgte han gården til niesen

''Karen Anne Hotvedt Bergan'' og ''Bjørn Bergan'' 2002-. Karen Anne Hotvedt Bergan, f. 1961, dtr. av Astrid Margareth og John Hotvedt (se ovf.). G. 1981 m. Bjørn Bergan, f. 1958 i Sandar, sønn av Elise, f. Ødegården 1927 i Andebu og Ragnvald Bergan, f. 1923 i Skjee. Barn: 1. Anne-Merethe, f. 1981 i Sandefjord, forl. 2008 med Espen Nielsen, Stokke, f. 1980, d. 2013. (Deres barn: Oliver, f. 2006 og Emma, f. 2007). Anne-Merethe g. 2016 m. Atle Skoli, f. 1974, bosatt i Sandefjord. (Deres barn: Elise, f. 2017). 2. Ole-Thomas, f. 1984, sambo m. Heidi Paulsen, f. 1984, fra Sande. (Barn: Iris Annéah, f. 2016 og Lilly Olina, f. 2018). Bosatt i Sandefjord.

Bnr. 2 (sammenslått av de eldre bnr. 2 og 3) har 135 mål jord og 1000 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. Skogen benyttes til havn. Nestsiste eier la ca. 4000 m drensgrøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø brukt siden 1880-åra, avles på gården. Høy- og kornsalg. Ny utvei bygd ca. 1905. Bebyggelse: Framhuset glt., ombygd 1881, uthus bygd ca. 1870, glt. bryggerhus (foto, se Kulturbindet, s. 419), redskapshus og grisehus. Vannledning (trerør) innlagt ca. 1867. Slåmaskin anskaffet ca. 1883. Har hatt hestevandring. El. motor kjøpt 1926 til tresking, høypressing m.v. Eget treske-verk anskaffet 1947.

Det står noen eldgamle asketrær på eiendommen; ett av dem måler 6,25 m i omkrets 1 m fra bakken. Tidligere sto det her en ask som kaltes «Tussasken», som de i gammel tid satte ut grøt til hver juleaften. Den ble hugget først på 1900-tallet.
[[Fil:032.002.000.jpg|mini|200px|Østre Hotvedt gnr. 32/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
'''Marknavn.''' I innmarken: Nordtrae, Sandtrae, Kjellærdælen, Steindælen, Dølædælen, Ørmåkern, Kistestykke, Bjønnhøle, Grineroekræ, Hagæliekræ, Myræ. I skogen: Hagæliæ, Hagælilykkjæ, Jærværdælen, Nilselykkjene, Sværværstuås, Kublindmyræ, Hællrønningåsen, Nevermyræ, Pål spellmannstomtæ, Langrønningæne, Rurmyræ, Øyæ, Dammæne, Trange, Kvennhusbakkæne, Kølabånn. — Merker etter kullmiler.

'''Antikviteter:''' 1 kubbestol fra 1764, 1 rosemalt kiste fra 1778, merket «F.T.D.», og 1 do. fra 1861; 1 steintøys ølkrus med sølvlokk og «ekorn» på lokket, samt i dette innlagt en gullmynt med innskrift «Dan, Nor, Van, Got, Rex» [dvs. «konge over dansker, nordmenn, vender og goter»] og krone, Anno 1609, og på den andre siden bilde av Kong Kristian IV og «Dei Gratia» [dvs. «av Guds nåde»]; videre 1 markensskrin, 43 X 43 x 25 cm, med gl. lås og håndtak, merket «H.K.S.S. Anno 1765»; 1 spinnetein, 8-kantet, 18 cm lang og ca. 3 cm tykk, merket «A.M.E.D. 1808»; 1 borvinne av tre, med skiftbar borholder, fra 1835; 1 utskåret mangletøy fra 1849, med hestehode til håndtak, merket «K.K.Ø.-D.D.»; 1 snøskuffe av tre fra 1826. — Ca. 20 gl. dokumenter, det eldste fra 1741.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 30 høns.

'''Avling:''' 20 à 25 t hvete, 50 à 70 t havre, 60 à 100 t poteter, 30 à 40 t rotfrukter.

====Oppdatering 2017====

Iflg. Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av 165 mål jord, 1008 mål skog og 64 mål annet, inkl. bnr. 9 og 10, som ved utskiftning i 1978 ble overdratt fra bnr. 1.
120 mål skog (tidl. gnr. 33/28) kjøpt av Gunnar Halum (gnr. 33/1) i 2009 og lagt til eiendommen.

*'''Bebyggelse:''' Nytt våningshus bygget i 2006 på tomta til det gamle.
*'''Drift:''' Vesentlig kornproduksjon. Jordveien er forpaktet bort.

=== Bruksnr. 3 (skyld mark 3,41).===

''Erik Knutsen'' 1827—73. (Jfr. ovfr., A, part 2.) F. 1805, g. 1833 m. Kirstine Arnesdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1812, d. 1854. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Arne, f. 1836, g. 1863 m. Marte Regine Hansdtr. V. Hasås, f. 1834; de hadde gård på [[Vestre Hasås]], bnr. 5 (s. d.). 2. Helene, f. 1842, g. 1873 m. skomaker Nils Andreassen, f. 1850 på V. Hotvedt (Askedal); bodde en tid her på bnr. 3 hos Kristian Eriksen. 3. Karen Olea, f. 1844. 4. Kristian, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Erik bnr. 3 til sønn

''Kristian Eriksen'' 1873—85. F. 1847, d. 1912, g. 1882 m. Karen Marie Olsdtr. Sommerstad, f. 1861, d. 1930. Barn: 1. Karen Elise, f. 1884, d. 1937, g. 1905 m. gbr. Olaf Kringen, Kverne i Arnadal, f. 1870, d. 1947. 2. Ole, f. 1887, d. 1959, gbr. og hvalf., g.m. Ida Lovise Larsen Hogsnes, Sem, f. 1886, d. 1963; bodde på Åleborgen i Sem. 3. Johan, gbr., f. 1890, d. 1956, g.m. Thora Bjune fra Ramnes, f. 1891, d. 1976; bosatt Roberg i Slagen. 4. Hans Anton, f. 1895, d. 1979, overtok Domsengen etter faren; g.m. Linda Marie Kjær fra Sem, f. 1896, d. 1949. Kristian Eriksen flyttet 1885 til Domsengen i Sem og solgte s.å. bnr. 3 til ''Ole Hansen'', eieren av bnr. 2 (s. d.). Bnr. 3 kom dermed for fremtiden til å følge bnr. 2, og iflg. skr. av 1898 ble de to bnr. også formelt sammenføyd under betegnelsen «bnr. 2», slik at ''bnr. 3 utgikk''.
Gårdstunet på bnr. 3 lå mellom tuna på bnr. 1 og 2.

Bnr. 3 var på 57 mål innmark og ca. 300 mål skog. I 1875 oppgis besetningen til 1 hest, 4 kuer, 2 ungfe og 1 gris, og utsæden var ¼ t hvete, ¾ t rug, ¾ t bygg, 4 t havre og 4 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Hallrønningen (skyld 15 øre).===

Navnet uttales ''hællrønningen''. Hadde tidligere vært husmannsplass under bnr. 2; se ndfr. under Husmenn.

Utskilt fra bnr. 2 i 1893 og solgt til ''Johan Hansen'', eieren av V. Hotvedt, bnr. 15, som heromhandlede bruk senere følger og hvortil henvises.

=== Bruksnr. 5 (skyld 20 øre).===

Et stykke innmark, utskilt fra bnr. 2 i 1901 og av Kristian Olsen for kr. 1000 solgt til ''Kristian Larsen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger. Sammenføyet i 2000 med [[Vestre Hotvedt]], bnr. 5.

=== Bruksnr. 6, Strandly (skyld 4 øre).===

Utskilt fra bnr. 4 i 1941 og av Ivar Johansen for kr. 250 solgt til sønn

''Ragnvald Askedal'' 1941—2008. Hadde tidligere bodd i [[Ladegårdsrydningen]] (se bd. III, s. 94). F. 1911, d. 2008, hvalf. og byggmester, g. 1935 m. Ellen Sofie Wegger, f. 1915, d. 2003. Bygde selv husene her. Barn: 1. Nelly, f. 1935, g.m. styrm. Gunnar Johansen fra Nøtterøy, f. 1929; bosatt Nøtterøy (barn: Bjørn Ragnar, Gerd, Leif Roar). 2. Randi, f. 1940, g.m. driftsass. Torbjørn Holtan fra Andebu, f. 1939; bosatt Soltun (barn: Wenche, Ann Kristin, Britt Ellen). 3. Inger, f. 1943, g.m. verkstedarb. Kåre Lakskjønn, f. 1940; bosatt Skallevoll, Slagen (barn: Morten, Terje, Tone). 4. Elna, f. 1944, d. 1945. 5. Sverre, f. 1946, skipselektriker, se nedenfor. 6. Ivar, f. 1947, dykkertekniker, bosatt i Spania, se nedenfor. I 2009 ble eiendommen ved arveoppgjør overdradd til sønnene Sverre med 2/5 og Ivar med 3/5.

''Sverre Askedal'' 2009-2021. F. 1946, skipselektriker, g. m. Thorhild Hem, f. 1949 i Sandar, bosted Hemsbakken, Sandefjord. Barn: 1. Mona f. 1970 i Sandar, legesekretær, g. m. Cato Kristensen, f. 1967 i Tønsberg, skipsinspektør (barn: Silje Marie, Marte Cecilie), bosted Stokke. 2. Ragnar, f. 1971 i Sandar, datatekniker, g. m. Beate Wilskog, f. 1972 i Åsgårdstrand (barn: Henrik, Hermann), bosted Sandefjord.

''Ivar Askedal'' 2009-2018. F. 1947, dykketekniker, flyttet i 2004 til Andebu, d. 2020. En datter, Tonje f. 1976, adjunkt, mor Inger Johanne Slettingdalen f. 1955. Tonje er samboer m. Erlend Dahl, f. 1971, skipselektriker (barn: Annika f. 2003), bosted Andebu. Erlend er sønn av Håvard og Britt Dahl, Andebu. Ivar Askedal bor i Strandly.

28.09.2021 - Solgt til ''Carine Stålerød Semb'' og ''Kjetil Semb''

Bnr. 6 er på 2,5 mål innmark og 5 mål skog. En del frukttrær. Det dyrkes poteter og grønnsaker til husbruk. Vann innlagt 1945. Bebyggelse: Våningshus, bryggerhus med verksted, vedskur.

====Oppdatering 2015====

Bnr. 6 er i dag på 2 mål dyrkbar jord, 4,1 mål skog, resten annet, totalt 12,5 mål, herav en parsell på 0,5 mål jord kjøpt i 1942 fra gnr. 32, bnr. 1 (ikke tinglyst).

=== Bruksnr. 7, Pålsbu (skyld 2 øre).===

Husmannsplass i forrige århundre (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1943 og for kr. 600 solgt til fru ''Anna Himberg Larsen'', f. 1894 på Himberg i Sandar, dtr. av kirketjener i Sandar Hans Kristian Himberg og g.m. styrmann Ludvig Larsen, f. 1894 i [[Vestre Hasås|Hasås-Sætra]] (se bd. III, s. 562); de flyttet 1952 til Tønsberg, deretter til Sandefjord. Senere eiere: ''Ruth og Ingrid Sørli Gundersen'' 1952—56, ''Tønsbergs Sparebank'' 1956—76, deretter ''Eva M. R. Jacobsen''. Overdratt i 2007 til

''Anne Rita Jacobsen Gudmestad'' 2007-.

'''Antikviteter:''' Fru Himberg Larsen hadde 1 glt. mangletøy fra 1824, merket M.O., 1 meget gl. morter utskåret i tre, og almanakker fra 1760 og 1855.

===Bruksnr. 8, Hallerønning-løkka (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 7 i 1959 og solgt til ''Harald Askedal''. Sammenføyet
med gnr. 33, bnr. 12 i 1976 og følger dette nr.

===Bruksnr. 9 (skyld 85 øre) 117 mål===

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til ''Kolbjørn Hotvedt'', bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.

===Bruksnr. 10 (skyld 15 øre) 6 mål===

Opprettet ved utskiftning i 1978 og overdratt fra Vidar og Erling Hotvedt til ''Kolbjørn Hotvedt'', bnr. 2, som fra 1990 følger dette nr.

== Husmenn på Østre Hotvedt. ==

Ingen husmenn nevnes i 1801.

'''Hallrønningen''' (utt. hællrønningen) var plass under bnr. 2 i midten av 1800-tallet, hvor langt bakover vites ikke. I 60- og 70-åra finner vi her som «husm. m. jord» ''Nils Hansen'', g.m. Inger Andrea Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Hadde tidligere vært husm. i Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (s. d., hvor personalia finnes). Nils d. i Hallrønningen i 1879. Selveierbruk fra 1893 (se ovfr., bnr. 4).

Der hvor '''Pålsbu''' (se bnr. 7) nå ligger, var i forrige årh. plass under bnr. 1. Her var ''Paul Pedersen'' «husm. m. jord» fra ca. 1860 til forbi 1900. F. 1823, g.m. Else Olsdtr. (Rosenlund), f. 1825 på Vallø Saltværk, d. 1908; hun flyttet til Andebu fra Sandar i 1860. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1862. 2. Mathias, f. 1865, g. 1891 m. Karen Lovise Kristensdtr. Lakskjønn, f. 1858. 3. Anton, f. 1869, kom til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (se d.g.). Paul hadde også to løkker som han dyrket, den ene tilhørende V. Hotvedt, den andre Halum. — Husene ble revet først på 1900-tallet, og jorda gikk tilbake til bnr. 1. Se videre bnr. 7.

'''Rønningen''' var i 1860- og 70-åra plass under bnr. 2. «Husm. m. jord» var her ''Hans Jørgensen'', f. 1834 på Bjuerød-pl., g. 1864 m. Martine Olsdtr. Hanedalen, f. 1835. En stesønn, Ole Johansen, f. 1857, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal; senere en fosterdatter, Inga Karine Andersdtr., f. 1878. Hans og Martine kom senere til V. Hotvedt, bnr. 14 (Askedal), hvor de begge døde i 1895.

I '''Pirka''' ca. 100 m rett syd for «Pålsbu» var det engang husmannsplass under bnr. 2. Vi kjenner ikke navn på husmenn der.

Døvle

2026-03-10T18:44:53Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 33, Sukkestykket - (94,3 mål) */

'''44 Døvle'''

''Navnet'' uttales ''dø'vvli''. Iflg. Sophus Bugge kommer det av et oppr. ''dufl'' «fordypning, senkning» og ''vin'' «engvoll, gård», hva der må sies å passe på lokaliteten her. En annen forklaring, se Rygh NG under Døvle i Stokke (gnr. 58). Skrives 1499 Davlen, 1593 Døfflen, 1723 Døflen, 1801 Døvlie, 1838 Døflen (Dyflen), 1865 Døvflen, 1888 og senere Døvle.

Om navnet på underbruket ''Svebrekke'', se under Møyland. — Navnet ''Skaar'' på det andre tidligere underbruket uttales i dag ''Skør'' (med svært åpen Ø), som nå brukes mest om de åsene som også kalles ''Skørsåsæne''; ordet er iflg Rygh NG vel det samme som gno. ''skor'' «skar, revne i fjell» (jfr. Andebudialektens ''skorro''), og de nevnte åsene er nettopp svært «oppskåret», fulle av små skar.

'''Bålag:''' Døvle-gårdene, Taranrød, Struten, Våle, Møyland; for bnr. 3 dessuten Berg.

'''Skylden.''' Døvle var fullgård og hadde to underbruk, Skår og halve Svebrekke (den annen halvpart hørte under Møyland). Den gamle skyld var for hovedbølet Døvle 5 bpd. smør, for Skår ½ bpd. smør, for halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble Døvle fremdeles satt som fullgård med skyld: Døvle 5 ½ bpd. smør, Skår ½ bpd. smør, halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge, tils. 6 ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge. 1838: 8 daler 2 ort. 1888 og 1904: 24 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3
|7 ( +
5 stuter)
|6
|10
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|11
|5
|10
|
|40 ( + 2
på Skår)
|Sår 16 t,
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|3
|4
|14
|
|10
|
|50
|3 skj. hvete, 
4 skj. bl.korn, 
17 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|3
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 à 12 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
|4
|12
|
|12
|
|
|1 t bygg, 
16 t havre, 
8 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|4
|23
|
|18
|
|278 skpd.
|1 t hvete, 
1 ⅝ t rug, 
2 ¼ t bygg, 
19 t havre, 
18 t poteter
|6 
7 à 8 
6 à 8 
4 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|3
|15
|13
|11
|1
|
|1 ½ t hvete, 
1 ¾ t rug, 
3 t bygg, 
18 ¾ t havre, 
14 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 4
*1888: 5
*1904: 6
*1950: 27

'''Antall personer.'''

*1711: 11
*1801: 27
*1845: 27
*1865: 26
*1891: 20

'''Andre opplysninger.'''

*1667: Skogen av vådeild oppbrent, og intet annet igjen enn litt til hustømmer og noe småbok til brenneved. Noe rydningsjord som oppsitterne er pålagt å opprydde. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og litt til brenne. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog en del til salg.
*1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Noe knapp havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 80 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

Betydelig skur på Døvlesaga på 1600-tallet, fram til forbi 1660. I 1612 ble det skåret 360 bord, i 1636 480 bord, i 1643 600, og i 1661—62 tils. 720 bord. Men i 1663 heter eiet at saga ligger «øde», og den sees ikke å være nevnt i kildene senere.

I 1661 har gården ei lita ''bekkekvern'' som maler til husbehov. I 1681 takseres kvernefossen til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at «bekkekverna nå ligger på Strutens eie, og her males litt til husfornødenhet når stor flom inntreffer; damstokk på Døvles egen grunn». Senere er nok kverna gått ut av drift, for i 1803 heter det at «vel tilligger gården et kvernefeste, men uten ringeste nytte for eierne».

Døvle er ''dragonkvarter'' på 1600- og 1700-tallet.

__TOC__

==Eiere==

I et diplom fra 1499 (DN XI, 233) kunngjøres at i et skifte på Kleppåker i Tjølling etter Trond Alfsson har sønnen Håkon Trondsson fått 2 øresbol i Døvle i Andebu, sønnen Alf 3 øresbol i samme Døvle, og datteren Margrete 7 øresbol i Døvle. Vi vet lite om eierforholdet før fram på 1600-tallet; dog har Andebu kirke i 1575 en part i Svebrekke (4 ørtugbol, senere 2 skinn, 1 på Døvle (fra 1667 1 lispd. tunge) og 1 på Møyland). I 1617 eier en bonde på Selvik i Sande 1 bpd. smør i Døvle, men i 1624 og framover eier oppsitterne nesten det hele både i hovedbølet og i underbrukene; Andebu kirke beholder dog sin lille part. I 1661 har likevel Anders Madsen ervervet 1 bpd. smør i hovedbølet; denne parten tilhørte Madsens arvinger til 1747, da den ble kjøpt av oppsitterne. Senere har Døvle vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Døvle ble delt ca. 1650, først i to bruk, senere i tre.

I 1593 og videre til 1604 ''Knut'', som visst d. dette året.

Etterfølges av ''Truls'', sikkert sønn av Knut. Eier det meste av gården, dessuten 5 ½ lispd. tunge i Lerskall (over halvdelen) og en liten lodd i Sukke i Høyjord. Hadde mange barn, hvorav minst 3 d. små. Truls d. 1635. Etterfulgtes av sønn

''Knut Trulssøn'' 1635—66. Hadde minst 12 barn, hvorav omlag halvparten d. små. Sønnen Anders, se ndfr.; Kristen kom til [[Haugberg]] (se d.g., Bruk 1); Pros, se ndfr. Ca. 1655 er gården blitt delt mellom Knut og broren

''Hans Trulssøn'', som nok også tidligere hadde hatt del i driften. Hans eide parter i Sollerød i Undrumsdal. Lagrettemann. G. 1) m. Åse, d. 1646. G. 2) m. Live Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1630, d. 1709; var også jordmor. Barn av Hans og Åse: 1. Kari, f. 1637. 2. Truls, f. 1640, bodde hjemme i 1664. 3. Barbro, f. 1642. 4. Andor, f. og d. 1646. Barn av Hans og Live: 5. Andor, f. 1648, d. 1651. 6. Ole, f. 1653, d. liten. 7. Engebret, f. ca. 1655, borger i Larvik, d. der ca. 1712. 8. Ole, f. 1658, bruker på Mellom Holt. 9. Jakob, f. 1662, bruker på Tolsrød. 10. Randi, f. og d. 1665. 11. Anne, f. 1669, g. m. Erik Kristoffersen, bruker på Vestre Høyjord. 12. Kristen, f. 1673, se nedenfor.

Ca. 1660 lar Knut eldste sønn Anders få del i gården, som fra nå av er delt i tre; se videre Bruk 1, 2 og 3.

===Bruk 1===

Knut Trulssøn fortsatte på denne part til han døde i 1666, 62 år gl. Overtatt av sønn

''Pros Knutssøn'' ca. 1666—96. F. 1647, d. 1696. G. 1) m. Eli Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1646, d. 1674, søster av Live Olsdatter (se ovenfor). Barn: 1. Kari, f. 1671, d. 1747 på Nedre Møkkenes i Skjee, trolig ugift. G. 2) m. Mari. Barn: 2. Barbro, f. 1679, d. 1680. 3. Eli, f. 1681. 4. Barbro, f. 1685. Etter Pros' død satt enken ''Mari'' med bruket til ca. 1711. Etterfølges av

''Anders Emundsen'' ca. 1711—38. G.m. Mari Andersdtr., d. 1725. Ingen barn sammen, men Mari hadde fra et tidligere ekteskap datteren Kari Nilsdtr. Anders, som noen år eide halve [[Taranrød]] (s. d.), og senere flyttet til Holmen på Nøtterøy, solgte i 1738 til Karis mann ''Ole Jakobsen'' (personalia, se Bruk 3). Dennes datter Anne ble 1760 g.m.

''Jens Kristoffersen'' 1760—83. Denne kjøpte i 1760 av svogeren Nils Olsen ca. 1 1/3 bpd. smør i Døvle; sammen med hustruens arvparter ble Jens eiende ¼ i Døvle og underliggende Skår samt 1/8 i Svebrekke. Jens pantsatte straks eiendommen for 140 rdl. til Jakob Kristoffersen Kjærås. F. 1733 i Gusland, d. 1792 i Ambjørnrød; Anne Olsdtr. d. 1766, 43 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1763, g. 1785 m. enken Tonette Andersdtr. på [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a). Jens g. 2) 1769 m. Sønnau Rasmusdtr. Gravdal, f. 1747, d. 1782. 5 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 2. Abraham, f. 1774. 3. Ole, f. 1777, kom til [[Gusland]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til [[Torp]] (s. d.). Ved skiftet etter 2. kone var boet såvidt i balanse. Jens ektet 3. gang 1783 Kari Kristensdtr. og flytttet til Nedre Ambjørnrød (se Torp, Part 3); ingen barn i dette ektesk.

''Hans Hansen'' ca. 1783—95. Kom hit fra [[Østre Skorge]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Solgte 1795 for 599 rdl. til

''Abraham Kristensen'' 1795—1840. F. 1771 på Møyland, d. 1840, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdtr. Våle, f. 1771, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1796, se ndfr., bnr. 4. 2. Maren Katrine, f. 1798, g. 1821 m. gbr. Kristen Olsen [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). 3. Gunhild Marie, f. 1803, g. 1827 m. Hans Hansen [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 3). 4. Hans, f. 1809, kom til Stokke i Vivestad (se Ramnes Bygdebok II, s. 854). 5. Dorte Olea, f. 1812, g. 1836 m. Rasmus Kristoffersen Våle; de kom til [[Vestre Flåtten]] (se d.g.). Abraham kjøpte i 1826 også gården Stokke i Vivestad, som han i 1839 solgte til sønnen Hans. — Se videre bnr. 4.

===Bruk 2===

Hans Trulssøn fortsatte på denne part til sin død i 1677. ''Live Olsdatter'' satt så med bruket til hun døde i 1709. Husene brant for henne i 1679. Arvingene solgte i 1710 gården (halve Døvle og halve Skår; halve Svebrekke hadde kjøperen ervervet tidligere) til Hans' og Lives yngste sønn

''Kristen Hansen'' 1710—38. F. 1673, d. 1738. G.m. Margrete (Marte) Akselsdtr., d. 1733, 60 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1699, se ndfr. 2. Aksel, f. 1702, kom til [[Gulli]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1705, g. 1738 m. enken Ingeborg Jensdtr. [[Vegger]] (se d.g.). 4. Jørgen, f. 1707, kom til Bugården på Nøtterøy. 5. Live, f. 1710. 6. Ingebret, f. 1712, kom til [[Nordre Slettingdalen]] (se d.g.). Etter Kristens død solgte barna sine arveparter i gården for 180 rdl. til bror

''Hans Kristensen'' 1739—56. F. 1699, d. 1756, g. 1733 m. Randi Larsdtr. Gulli, f. 1712, d. 1756. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1734, se ndfr. 2. Sibille, f. 1735, g. 1759 m. Ole Kristensen [[Hanedalen]] (se d.g.). 3. Lars, f. 1740, bodde på Hesby i Sem. 4. Nils, f. 1742, tjente i 1766 på Aker i Sem. 5. Anders, f. 1744. 6. Mathias, f. 1746. 7. Jakob, f. 1754. Hans Kristensen og eieren av nabobruket Kristoffer Jakobsen Kjærås kjøpte i 1747, hver for en halvdel, Madseparten i Døvle, 1 bpd. smør, av oberst v. Hausmann. Sin hustrus arvelodd i N. Holand, ½ bpd. smør, solgte Hans i 1748 til svogeren''Kristoffer Larsen Holand''. Skiftet etter ham viste en solid netto, 510 rdl. Han eide ved sin død halve Døvle m. underbruk. Gården gikk over til eldste sønn

''Kristen Hansen'' 1757—92. F. 1734, d. 1798. G. 1) 1753 m. enken etter Anders Olsen Døvle (se Bruk 3), Live Pedersdtr., d. ca. 1757. 3 barn, som visst alle d. små. G. 2) 1758 m. Mari Kristensdtr. Kleppan i Andebu, f. 1740, d. 1821. 9 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1767. 2. Sibille, f. 1770, se ndfr. 3. Randi, f. 1772, g. 1790 m. Kristen Eriksen fra Skjee. Kristen innløste i 1760- og 70-åra fra brødre og svogre deres arvelodder og eide dermed som sin far halve Døvle. I 1792 solgte han gården for 498 rdl. til svigersønn

''Jakob Kristensen'' 1792—1829. F. 1763 på V. Hallenstvedt, d. 1831, g. 1788 m. Sibille Kristensdtr., f. 1770, d. 1829. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1791, se ndfr. 2. Erik, f. 1798, se bnr. 2. 3. Hans, f. 1802, se bnr. 3. 4. Inger Marie, f. 1804. 5. Kristoffer, f. 1807, kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1810, kom til [[Lerskall]], deretter til [[Øvre Skjelland]] (se disse g.). 7. Jørgen, f. 1813, g. 1856 m. enke Elen Olea Olsdtr. på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 7, hver personalia finnes). Jakob solgte i 1812 en part til eldste sønn Kristen Jakobsen, g. 1819 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger; de fikk s. å. en sønn som d. straks. Kristen selv d. året etter, og enken Idde solgte parten tilbake til svigerfaren. Hun ektet 2. gang 1822 Ivar Iversen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g.). I 1829 delte Jakob gården og solgte en halvpart til hver av sønnene Erik og Hans; prisen for hver part var 500 spd. og opphold. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.

===Bruk 3===

''Anders Knutssøn'' ca. 1660—68. D. 1668, 34 år gl. Hans hustru, som var en stedatter av Nils Mortenssøn Sukke i Høyjord, d. også 1668, kort før sin mann. 4 døtre, hvorav tre vokste opp. En av dem var visst g.m. Lars Knutssøn N. Haugan. Bruket ble i 1668 kjøpt av ''Hans Halvorssøn Kjærås'' (d. 1698), hvis arvinger i 1701 solgte videre til

korporal, senere sersjant ''Villum Villumsen Elbak'' 1701—25, g.m. Barbro Jakobsdtr. Skjeau, f. 1687; fikk to barn her: Peder, f. 1703, og Idde, f. 1705. Elbak, som i 1725 var 62 år gl., hørte under major Schillings kompani; han kom senere til [[Søndre Sønset]] og [[Sukke]] i Andebu (se disse g.). Han solgte parten i 1725 til

''Ole Jakobsen'' 1725—38. F. 1689 på Kjærås, hadde tidligere vært på N. Holand; d. 1738, g.m. Kari Nilsdtr., stedtr. av ovennevnte Anders Emundsen; hun d. 1750; 57 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. ca. 1722, g. 1760 m. Jens Kristoffersen Døvle, se Bruk 1. 2. Jakob, f. 1725, d. 1744; ug. 3. Anders, f. 1726, se ndfr. 4. Nils, f. 1729, se ndfr. 5. Else, f. 1736, g. 1754 m. Amund Olsen [[Stålerød]] (se d.g.). Ole solgte i 1738 bruket (som både da og senere kalles «Nordre Døvle») for 170 rdl. til bror ''Kristoffer Jakobsen Kjarås'' (personalia, se [[Kjærås]], Bruk 1), som i 1747 sammen med naboen Hans Kristensen kjøpte Madse-parten i Døvle. Kristoffer bodde på Kjærås og forpaktet vel bort Døvlebruket. Etter hans død solgte enken Mari 1749 til Kristoffers brorsønn

''Anders Olsen'' 1749—51. F. 1726, d. 1751, g. 1750 m. Live Pedersdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1721; de fikk 1751 sønnen Anders, d. 1758. Enken Live giftet seg igjen 1753 m. Kristen Hansen (se Bruk 2), som i 1755 solgte hustruens arvepart m.v. til Anders Olsens bror

''Nils Olsen'' 1755—79. Denne, som nå var blitt eiende henved 3 bpd. smør i Døvle, lånte 1755 180 rdl. av Jakob Kristoffersen Kjærås mot pant i ca. halvparten av sin eiendom, som han i 1760 solgte til Jens Kristoffersen Døvle (se Bruk 1). F. 1729, d. 1793 i Stigen, g. 1760 m. Ingeborg Olsdtr., d. 1784, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Marte, f. 1765, g. 1788 m. em. Anders Simensen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 3). Nils ble 1779 husmann i Stigen (se Døvle, Husmenn) og solgte s. å. sin gjenhavende ¼ av Døvle og part av Svebrekke for 400 rdl. til

''Hans Fredriksen'' 1779—1805. F. 1750 på Taranrød, d. 1838 på Berge i Kodal, g. 1) 1780 m. Elen Hansdtr., f. 1754 på Ø. Skorge, d. 1789. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1782, g. 1802 m. Kristoffer Kristensen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 2. Hans, f. 1785, se ndfr. G. 2) 1789 m. enken Tonette Andersdtr. fra Kjærås, d. 1809, 67 år gl.; ingen barn. Hans Fredriksen solgte gården i 1805 for 400 rdl. til sønnen

''Hans Hansen'' 1805—33. F. 1785, g. 1) 1807 m. Olene Olsdtr. Halum, f. 1786, d. 1808; tvillingbarna de fikk døde etter 2 dager. G. 2) 1809 m. enken Kirstine Pedersdtr. fra N. Slettingdalen, f. 1786 på Berge, d. 1845. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingebret, f. 1811, se bnr. 1. 2. Elen Olea, f. 1813, g.m. Anders Iversen [[Nedre Holand]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1817. 4. Karen Andrea, f. 1820, g. 1851 m. Nils Abrahamsen Vaggestad i Sandar. Hans overtok svigerfarens gård på [[Berge]] (s. d.) og solgte i 1833 Døvle-bruket for 500 spd. og overtagelse av oppholdet til selgerens far, til sønn Ingebret Hansen. Se videre bnr. 1.

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 5,40)===

''Ingebret Hansen'' 1833—75. F. 1811, d. 1893, g. 1835 m. Andrea Hansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1814, d. 1876. 6 barn (de 4 eldste ble g.m. 4 søsken): 1. Karen Sofie, f. 1836, g. 1862 m. gbr. Ellef Jonsen V. Vaggestad i Sandar. 2. Hans, f. 1839, g. 1862 m. Johanne Martine Jonsdtr. Vaggestad, overtok farfarens gård på [[Berge]] (s. d.). 3. Helene Marie, f. 1842, g. 1867 m. Antoni Jonsen Vaggestad; de kom til Reppeskål i Hedrum. 4. Elen Olea, f. 1844, g. 1868 m. skolelærer Tor Kristian Jonsen Vaggestad. 5. Henrik, f. 1847, se ndfr. 6. Hella Andrine, f. 1850, d. 1902, ug., stelte huset for broren Henrik. Gården ble i 1875 solgt til sønn

''Henrik Ingebretsen'' 1875—1916. F. 1847, d. 1919, ug. P.g.a. farens sykelighet hadde Henrik alt meget tidligere, sammen med moren, måttet overta driften av gården. Solgte i 1916 bnr. 1 for kr. 23 000 + husvær m.v. til

''Nils Møyland'' 1916—34. F. 1893 på Møyland, d. 1979. G. 1917 m. Helga Gravdal, f. 1892, d. 1963. Overtok 1934 farsgården på [[Møyland]] (se d.g., bnr. 2, hvor alle videre personalia finnes). Møyland solgte s. å. Døvlegården for kr. 23 000 til
[[Fil:244.001.001.jpg|300px|mini|Døvle bnr. 1 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

''Kristian O. Kjærås'' 1934—65. Gbr. og bygningssnekker, f. 1902 i Vestigården på Kjærås, d. 1963, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907 på Rød, bnr. 1, d. 1994. 6 barn: 1. Ole, f. 1932, se ndfr. 2. Martin, f. 1935, snekker, g.m. Solveig Gjelstad fra Skjee, f. 1941; bosatt i Våle. 3. Anne (tvilling), f. 1939, g.m. Hans Frydenberg, f. 1929, driftssjef i trelastfirma Aven A/S i Våle, driver også gård på Sørum i Våle. 4. Torbjørn, f. 1939, d. 2001, ug. 5. Gerd, f. 1943, d. 2020, g.m. Thorvald Aulesjord, f. 1935, d. 2004, motormann til sjøs; bosatt Moa-feltet. 6. Arne, f. 1952, d. 1990, EDB-ingeniør, g. 1980 m. Marit Abrahamsen fra Sandefjord, f. 1954; bosatt Tønsberg, senere Døvle, bnr. 65. I 1938 ble fra bnr. 1 utskilt en part, utgjørende halvdelen av bnr. 15, «Voll» (s. d.). I 1942 ble utskilt bnr. 21, i 1944 bnr. 24, og i 1945 bnr. 25 (se disse nr.). Bnr. 1 ble i 1965 solgt til sønn

''Ole Kjærås'' 1965—98. Gbr. og bygningssnekker, f. 1932, d. 2007, g. 1960 m. Rigmor Dahl fra Barkåker, f. 1935, dtr. av Johan Olsen Dahl, f. 1895 i Skjee, og Magda Olufine, f. Hagen 1895 i Skoger. 3 barn: 1. Ole Kristian, se ndfr. 2. Berit, f. 1962, regnskapsfører, g. 1985 m. Morten Kongsrud, f. 1956, gbr. og rådgiver i Jernbaneverket, bosted Leirsund i Skedsmo, deres barn: Ole Johan og Fredrik. 3. Marianne, f. 1969, fagarbeider barn/ungdom (se Nedre Skjelland, bnr. 1), smb. m. Per Øivind Liverød, f. 1958, maskinfører, fra Kodal. Gården ble overdratt til sønn

''Ole Kristian Kjærås'' 1998-. Gbr. og byggmester, f. 1961, g. 1986 m. Kjersti Helene Kalager, hjelpepleier, f. 1966 i Hillestad, Botne, dtr. av gbr. Jan Helge Kalager, f. 1941 og Bjørg Helene, f. Burud 1942 i Drammen. 3 barn: 1. Kristian, f. 1987, smb. m. Lise Pettersbakken, fra Vestre Toten, deres barn: Oline. 2. Lene, f. 1989, vernepleier, var smb. m. Sindre Johan Kleppe, deres barn: Sivert og Emrik. 3. Marie, f. 1992, sosionom, g. 2019 m. Ole Anton Ødegården, rådgiver hos Fylkesmannen i BViken, deres barn: Edvard og Mathilde. Se Ødegården, gnr. 212/3.

Bnr. 1 har 160 mål jord og ca. 400 mål skog, mest barskog, og beliggende øst, syd og nord for innmarken. I åra 1955—60 var det utskiftning mellom bnr. 1, 3 og 4. Denne medførte at eieren av bnr. 1 måtte oppføre nye bygninger ca. ½ km lenger øst (framhus, uthus, sirkelsag). Den gamle bebyggelse, som i 1966 ble utskilt fra bnr. 1, med nytt bnr. 65, tilhører nå Inger Kjærås (personalia, se ovfr.) og består av: Glt. framhus (restaurert), uthus bygd ca. 1890, revet, nå skurbygning samme sted. Har hatt smie. Nytt vannanlegg 1938; brønn og el. pumpe. Forrige eier gravde ca. 7000 m lukkegrav. Andebu skytterlag har i lengre tid hatt sin bane på eiendommen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr. '''Tilsådd areal:''' 80 mål bygg og havre, 3—4 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Oppdatering 2022===

*'''Areal''': Gården har 145 da dyrket jord og 338 da skog.

*'''Bebyggelse''': Bolighus oppført i 1970 – påbygget loftetasje i 2002, redskapshus med korntørke oppført i 2010.

*'''Drift''': Dyrker såkorn og grasfrø på 300 da – hvorav 155 da er leiejord.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 5,47)===

''Erik Jakobsen'' 1829—64. F. 1798, d. 1880, g. 1829 m. Elen Marie Torsdtr. Lerskall, f. 1808, d. 1854. Ektesk. barnløst; gjensidig testamente av 1837, tgl. 1855. Erik solgte i 1864 bnr. 2 til

''Peder Kristensen'' 1864—1922. F. 1833 på Kolkinn, d. 1922, g. 1874 m. Else Marie Larsdtr. V. Gallis, f. 1840, d. 1914. Barn: 1. Lorents Kristian, f. 1875, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1879, se ndfr. Etter Peder Døvles død ble gården overtatt av datteren

''Elise Døvle'' 1922—32. F. 1879, d. 1963, g. 1920 m. em. Rikard A. Døvle (se bnr. 3), som d. 1925. Elise bodde som enke på «Nygård» (bnr. 9, s. d.). Hun solgte i 1932 bnr. 2 for kr. 20 000 til bror

''Kristian P. Døvle'' 1932—37. F. 1875, d. 1950; ug. I åra 1932—35 ble utskilt bnr. 12, 13 og 14 (se disse nr.). Døvle, som siden kjøpte bnr. 19 (s. d.), solgte bnr. 2 i 1937 for kr. 31 600 (herav for løsøre kr. 7600) til

''Nils Schjelsbæk'' 1937—53. F. 1896, d. 1957, g. 1921 m. Magda Sofie Olsen, f. 1899 i Drammen. Barn: Eva Marie f. 1923 i Skoger, lærer, g. 1943 m. kontorsjef Edvard Gravdal; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 32. I løpet av åra 1938—44 ble utskilt bnr. 16, 17, 18, 19, 22 og 23 (se disse nr.). Schjelsbæk flyttet til bnr. 19 (s. d.). Enken Magda giftet seg igjen m. Johan Langum, Skoger og flyttet til Konnerud. Bnr. 2 ble i 1953 for kr. 76 000 kjøpt av

''Andebu kommune'' 1953—. Formålet med kjøpet var å benytte eiendommen til hjem for gamle, men planen ble snart oppgitt. Kommunen har senere solgt det mest av innmarken til naboer; den østre del, «Døvlehamna», ble utparsellert til selveiertomter og er Andebus første regulerte boligfelt. Også en større del av utmarken er solgt til naboer; et skogstykke ble makeskiftet mot ervervelse av grunn til Andebu barneskole m.m. Gårdens bebyggelse ble utskilt og solgt; senere eiere, se [[Våle]], bnr. 6.

Bnr. 2 hadde før 1950 ca. 120 mål jord og ca. 350 mål skog, beliggende nord og øst for gården. Bebyggelse: Våningshus, glt., restaurert 1938 av forrige eier, som bygde på til 2 etasjer; uthus glt.; forrige eier bygde 1939 nytt fjøs samt stabbur og hønsehus. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 200 høns.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 4,43)===

''Hans Jakobsen'' 1829—64. F. 1802, d. 1865, g.m. Anne Helene Andersdtr., d. 1851, 45 år gl. 4 barn: 1. Inger Sofie, f. 1829, d. 1880 på Møyland; ug. 2. Maren Andrine, f. 1831, g. 1850 m. Hans Kristoffersen [[Våle]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1834, se ndfr. 4. Martine, f. 1842, g. 1863 m. kirkesanger Peder Kristian Nilsen, Møyland; personalia, se [[Møyland]], bnr. 1. Hans solgte gården i 1864 til sønnen

''Anders Hansen'' 1864—1901. F. 1834, d. 1901, g. 1863 m. Martine Rasmusdtr. Flåtten, f. 1843, d. 1930. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans Rikard, f. 1865, se ndfr. 2. Johan Anton, f. 1868, g.m. Hanna Olava Jakobsen, f. 1873 på Flatnes i Skjee; de hadde gård på Aulerød i Sem. 3. Hella Andrine, f. 1870, g. 1890 m. Hans Anton Johansen [[Taranrød]] (se d.g.). Anders Hansen solgte gården i 1901 for kr. 12 000 til sønn
[[Fil:244.003.Rikard Anders.jpg|300px|thumb|Fra venstre: Rikard Døvle med sønnen Anders på fanget, datteren Margit, Rikards mor Martine. Stående bak: Elise Andersdtr. Hotvedt (hushjelp), foran henne Anders' datter Maren, videre Rikards hustru Martine, f. Skjelland, med datteren Kristine på fanget. Bildet tatt ca. 1906]]

''Rikard A. Døvle'' 1901—25. F. 1865, d. 1925. G. 1) 1890 m. Martine Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1871, d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Margit, f. 1892 på Skjelland, g. 1911 m. Edvard Larsen [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 5). 2. Maren, f. 1901, g. 1917 m. Søren [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 11). 3. Anders, f. 1902, se ndfr. 4. Kristine, f. 1906, g. 1927 m. Harald Larsen, kjøpm. på Fossnes, f. 1897 i Arnadal. G. 2) 1920 m. Elise Døvle (se d.g., bnr. 2); ingen barn. Se også bnr. 9. Rikard Døvle kjøpte ca. 1905 bnr. 7, «Kvernhusrønningen» (utskilt fra bnr. 4). I 1925 ble utskilt bnr. 5, «Nygård», s. d. Døvle solgte bnr. 3 og 7 i 1925 til sønnen

''Anders Døvle'' 1925—30. F. 1902, d. 1967 på Sem, g.m. Dagrun Dalbo, f. 1908 på Tjøme. Barn: 1. Reidun, f. 1929, kontorfullmektig på Berg kretsfengsel, bosatt Tønsberg; g.m. Thorbjørn Myhre fra Kodal, ektesk. oppl. 2. Rolf, f. 1944, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 (Skuggen). Anders Døvle flyttet 1931 til Fjellborg (bnr. 11, s. d.) og begynte med støperi på bnr. 15 og 17 (se disse nr.). Drev senere og var eier av Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S (om dette, se Andebu prestegård, Feste nr. 18). I 1928 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Døvle solgte i 1930 bnr. 3 og 7 til flg. bruker. Han bodde 1931—34 på Fjellborg, deretter på Håsken til 1963, da han flyttet til Sem.
[[Fil:244.003.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 3 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
''Einar Gulliksen Sem'' 1936—46. F. 1901 i Sandar, g. 1930 m. Lilla Nilsen, Napperød i Sandar, f. 1906, d. 1968. Barn: Hjarand, f. 1936, skipsfører (f.t. boreplattformsjef), g.m. Mona Johansen Lingelem, Sandar, f. 1943; bosatt Hvitstein i Kodal, bnr. 19. I 1931 ble utskilt bnr. 11, i 1941 bnr. 20, i 1946 bnr. 26 (se disse nr.). Sem kjøpte i 1946 også gnr. 43, bnr. 7 («Smiehaugen»), s. d. Han flyttet til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar og solgte 1946 bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 for kr. 45 000 (herav for løsøre kr. 2000) til

''Håkon Skjelland'' 1946—57. F. 1917, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Ø. Skjelland, f. 1923; øvrige personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2, farens tidligere gård, som Skjelland overtok etter Døvle. Solgte Døvle-gården i 1957 for kr. 75 000 (herav løsøre for kr. 10 000) til bror

''Asbjørn Skjelland'' 1957—1994. F. 1920, d. 2005; kommer fra Nedre Skjelland. Foreldre er Nils Hansen Skjelland, f. 1886, d. 1969, og Elen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. Asbjørn var g. 1953 m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928, d. 2000. Hun er datter til Alvhilde, f. Gjelstad i 1896, d. 1973, og Ludvik Toverød, f. 1887, d. 1947. Asbjørn og Helga har barna: 1. Odd, f. 1954. 2. Ellen Sofie, f. 1957; hennes barn er Anne Marie, f. 1982, og Asbjørn, f. 1987.

''Odd Skjelland'' 1994–. F. 1954. Han er agronom og tømrermester.

Bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,90. Gården har 115 mål jord og ca. 350 mål blandingsskog, beliggende dels syd for innmarken, dels og mest i Skør nord for gården. Hage med frukttrær. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 6600 m drensgrøft. Bebyggelse: Et glt. framhus (skal bli kårbygning) og et nytt, bygd av Asbjørn Skjelland. Uthus bygd ca. 1900, silo skurbygning og garasje. Har hatt smie. Nåv. vannanlegg anlagt 1950.

'''Marknavn:''' Sauehauen.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1845, med bokstavene K.A.I.D.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Tilsådd areal:''' 75 mål bygg, 2 mål poteter, 2—3 mål kålrot.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' : Gården har 118 da jord og 377 da skog. 282 da av skogen ble i 2023 vernet etter ordningen med frivillig vern av skog. Det var kuer her fram til 1987.
* '''Bygninger:''' Nytt våningshus ble tatt i bruk i 1975. Søndre halvdel av det gamle våningshuset er revet, og nordre del er bygd om til ny bolig. Taket er snudd andre veien i retning øst-vest. Gammel smie/garasjebygning ble revet i 1981, og et nytt mindre redskapshus ble samme år satt opp på samme sted. Søndre ende av uthuset, som inneholdt fjøset, silo og høylae, er i 2015 bygd om til snekkerverksted. Tilbygg på østsiden av uthuset ble satt opp i 2023.

Etter at driften ved Døvle sag opphørte i 1986, ble sagtomta delt i flere mindre tomter og solgt. Tomten hvor den gamle sagbygningen står ble kjøpt i 1995. Bygningen var dårlig, ble restaurert ferdig i 2021 og er igjen i god driftsmessig stand. En gammel sagmotor fra 1936, som tidligere sto på Gravdal sag er restaurert. Motoren er på 45 hk. Digitalt stillverk ble montert i 2023.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,78)===

Arvingene etter Abraham Kristensen (se ovfr., Bruk 1) solgte gården i 1844 for 950 spd. og opphold for enken Mari Gulbrandsdtr., til sønn

''Kristen Abrahamsen'' 1844—58. F. 1796, d. 1858, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdtr. Hesby, f. 1785, d. 1843. Hadde tidligere hatt gård på [[Møyland]] (se d.g., Bruk 1, hvor øvrige personalia finnes). Etter Kristens død gikk gården over til eneste gjenlevende barn,

''Hans Kristensen'' 1858—73. F. 1831 på Møyland, d. 1920 på Kjærås. G. 1) 1851 m. Elen Elisabet Eriksdtr., d. 1853, 27 år gl.; de fikk 1851 sønnen (1.) Edvard, se ndfr. G. 2) 1857 m. Karen Olea Kristensdtr. Vegger, f. 1823, d. 1907. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Andrine Marie, f. 1861, d. 1957; stelte i mange år huset hos sin bror Kristian Hansen på Kjærås. 3. Kristian, f. 1864, se [[Kjærås]], bnr. 4. 4. Abraham, f. 1867, d. ca. 1963; reiste til Amerika, ug. Hans Kristensen flyttet 1873 til Kjærås, bnr. 4 (s. d.) og solgte s. å. Døvlegården til eldste sønn ''Edvard Hansen'' (om ham og hans familie, se [[Møyland]], bnr. 3 og [[Gulli]], bnr. 7 (Grønli). I 1874 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Edvard solgte alt 1875 videre til ''Johan Halvorsen Stålerød'', som tidligere hadde hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og [[Stålerød]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). I 1896 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Johan solgte gården i 1900 for kr. 8000 til

''Kristian Henriksen'' 1900—45. F. 1871 i Kleppanmoen, d. 1945, g. 1900 m. Otilie Marie Fuske, f. 1878 i Ramnes, d. 1959. Barn: 1. Kaja, f. 1900, d. 1974, g.m. gbr. Asmund Hvidsten, Øre, Nøtterøy, f. 1902, d. 1973. 2. Thora, f. 1903, d. 1977, g.m. jernbanem. Just Malmin fra Sandnes, f. 1907, d. 1965; var bosatt i Tønsberg. 3. Hilda, f. 1906, se ndfr. 4. Maren, f. 1914, g.m. gbr. Alf Stulen, Ås i Sem, f. 1904, d. 1976. I 1905 ble utskilt bnr. 7 og 8 (se disse nr.), og fra bnr. 4 og bnr. 1 ble i 1938 utskilt bnr. 15 (s. d.). Etter Kristian Henriksens død ble i 1946 utskilt bnr. 27 (s. d.) og enken Marie Døvle solgte s. å. bnr. 4 for kr. 25 000 til svigersønn

''Jørgen Askjem'' 1946—57. F. 1901 på Askjem, d. 1966, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906, d. 2001. Barn: Karen Marie, f. 1941, bosatt på Tjøme. G.1961 m. Kjell Jensen fra Slagen; ektesk. oppl. Askjem solgte igjen 1957 (flyttet til bnr. 11, s. d.) for kr. 85 000 (heri løsøre for kr. 15 000) til

''Ole Flaatnes'' 1957—92. Fra Vennerød i Stokke, f. 1925, d. 2016, sønn av Jacob Flaatnes, f.1889, og Alfhild Gryte, f. 1891. G.1953 m. Gerd Flaatnes, f. Trolldalen 1927, d. 2022, kontormedarbeider, datter av Olaf Trolldalen, f. 1881 og Otilie, f. 1886. Hadde tidligere forpaktet Kolkinn, bnr. 1. Barn: 1. Birger, f. 1956, se ndfr. 2.Tore f. 1962, samboer med Irene Storplassen f. 1959, ekspedisjonsmedarbeider, bor i Andebu. 3. Ragnar f. 1968, samboer med Marita C. Eikeberg, f. 1974 Barkåker, regnskapsfører. De bor på Barkåker. Solgte i 1992 til sønn

''Birger Flaatnes'' 1992—. F. 1956, agronom og ingeniør, g. 1979 m. Irene Kvia Flaatnes, f. 1956, fra Stokke, hjelpepleier, datter av Agnes Kvia, f. 1924, og Harald Kvia, f. 1923. Barn: 1. Elise Flaatnes, f. 1981, rådgiver/senior associate. Bor i Oslo. 2. Kjetil Flaatnes, f. 1985, prosjektleder, sambo m Tine Larsen, f. 1985 Oslo, kontormedarbeider. Bor i Oslo.
[[Fil:244.004.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 4 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
Bnr. 4 har ca. 110 mål jord (derav ca. 30 mål kommet til ved utskiftningen 1955—60 og ved kjøp fra bnr. 2) og ca. 250 mål blandingsskog. Forrige eier har lagt ca. 5000 m drensgrøft. Grasfrø avles på gården; jordbærdyrking,(forrige eier). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Første traktor ble anskaffet i 1964. Jorden er i dag bortforpaktet. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1870, uthus 1925, nå ombygd til grisehus. Bryggerhuset revet, samme sted oppført redskapshus 1980. Innlagt vann med naturlig trykk.

==== Oppdatering 2015 Bnr. 4====

* Bebyggelse: Våningshus 250 m2 restaurert i 1994 og 2000. Redskapshus som ble bygget 1980 ble revet i 2011. Nytt redskapshus/sidebygning ble bygget i 2012.

* Drift: Svineproduksjonen opphørte i 1990. Nåværende eier etablerte selskapet Stillrigg som ble drevet fra gården de første åra, 1996 - 1998.

* Div.: Eiendommen fikk postadressen Boroaveien 1 da veinummer ble innført.

'''Marknavn:''' Svebrekke (ved Møyland), Trulsemyr (i Skør); begge er skogstykker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 50 høns. '''Tilsådd areal:''' 45 mål bygg og havre, 4 mål poteter, 5 mål kålrot.

===Bruksnr. 5, Møyland (Stigen) (skyld 27 øre)===

Dette bruk (Stigen) var oppr. husmannsplass under Døvle (se ndfr. under Husmenn). Utskilt fra bnr. 4 i 1874 og s.å. av Edvard Hansen solgt til
[[Fil:244.005.Stigen Henrik Karen.jpg|200px|thumb|Henrik Kristoffersen Møyland og h. Karen Olea Møyland, f. Løverød]]
''Henrik Kristoffersen'' (personalia, se Kleppanmoen, Husmenn), som i mange år kjørte posten fra Sem st. til Andebu p.å. Han solgte i 1918 for kr. 3000 bnr. 5 til sønn

''Lars Johan Møyland'' 1918—30. Han hadde allerede i 1897 kjøpt bnr. 6 (se ndfr.), som ble lagt inntil bnr. 5, og han overtok nok i virkeligheten snart driften av den samlede eiendom. F. 1877, d. 1930, g.m. Kristense Karlsdtr. fra Luksefjell i Telemark, f. 1890, d. 1972. 12 barn: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Kristian, f. 1910, hvalf., se Askjem, bnr. 18. 3. Karen Othilde, f. 1912, g.m. verkstedarb. Arne Føyn fra Tønsberg, f. 1910; bosatt Oslo. 4. Karoline, f. 1913, g.m. Hjalmar Tuften, f. 1903; bopel [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 2) 5. Ragna, f. 1914, g. 1939 m. Arnt Stålerød; se [[Stålerød]], bnr. 3. 6. Jørgen, f. 1916, tømmermann, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, bopel Lystad ([[Torp]], bnr. 21), s. d. 7. Hilda, f. 1918, g. 1942 m. Nils Ellefsen; se [[Lerskall]], bnr. 1. 8. Ragnar, f. 1920, d. 1946. Var matros og reiste ut 1939 og seilte i alliert fart ute under hele krigen. Han omkom da båten han var på, D/S Ramø, ble minesprengt på havna i Henningsvær 21.4.1946. 9. Kristine, f. 1922, g. 1945 m. trelasthandler Odd Trolldalen, se ndfr. bnr. 24 (Lund). 10. Ruth, f. 1924, d. 1934. 11. Asta, f. 1927, g.m. snekker Ingar Ellefsrød, f. 1921; bosatt Skaubo ([[Bakke]], bnr. 10), s. d. 12. Aslaug, f. 1929, g.m. autogenbrenner Sverre Berg, f. 1927; bosatt Knausen ([[Bøen]], bnr. 21), s. d. — Lars Johan Møyland overtok etter sin far vervet som postfører fra Sem til Andebu, og hadde dette fra ca. 1910 til 1926. I 1927 kjøpte han også bnr. 8 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Kristense Møyland'' i uskifte til bnr. 5, 6 og 8 ble overtatt av eldste sønn

''Harald Møyland'' 1965—76. Hadde i virkeligheten alt langt tidligere overtatt ansvaret for gårdsdriften. F. 1909, d. 1977, g.m. Rachel Klavenes fra Sandar, f. 1912, d. 1998. Barn: 1. Reidun, f. 1934, hjelpepleier, g.m. verkstedarb. Erling Pettersen (jfr. Åsheim, Berg, bnr. 14), bosatt Lyngholt (Døvle). 2. Fridtjov, f. 1940, se ndfr. 3. Berit, f. 1942, g.m. Ole Myhre, f. 1940, Volvo-arb. og gbr. (overtok 1979 [[Myre]], bnr. 6, s. d.); bosatt Møyland. Møyland overtok i ung alder (i 1927) som postfører på ruta Andebu p.å.—Bråvoll—Prestbyen—Andebu p.å. (etter at faren hadde hatt dette vervet et års tid) og fortsatte som sådan helt til 1977. For sin pliktoppfyllende innsats ble han i 1977 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Gården ble i 1976 overtatt av sønnen

''Fridtjov Møyland'' 1976—2003. F. 1940, d. 2009, postmann, g.m. Ragnhild Møyland fra Skjee, f. Trollsås 1942. Hun var medlem av Andebu kommunestyre og forliksrådet, datter av Johannes Trollsås, f. 1919 på Horntvedt, Vestre Skjee, og Berta Trollsås, f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim. Barn: 1. Bjørnar, f. 1962, se under. 2. Elisabeth, f. 1967 i Stokke, g. m. Karl Andersen, f. 1967 i Oslo, arkitekt; (barn Sara Betine, f. 2003 i Oslo). 3. Harald, f. 1972 i Andebu, gartner, bosted Andebu. Fridtjov Møyland har fortsatt i farens, bestefarens og oldefarens yrke som postfører. Fridtjov overtok Søistua gnr. 17 bnr. 4 etter Abraham Møyland i 1994 og overdro eiendommene til sønnen

''Bjørnar Møyland'' 2003—2018. Bjørnar, f. 1962 i Stokke, bonde og teknisk fagleder, kommunalt ansatt i nye Sandefjord. Gift 1. g. m. Bente Brekke, f. 1965 i Slagen. Barn 1. Tilla Kristense Brekke Møyland, f. 1990 i Andebu. Gift 2.g. m. Hanne Møyland, f. Gjelstad 1964 i Vestre Skjee, bibliotekar. Barn 2. Henrik, f. 1995 i Andebu, anleggsgartner. Hanne har fra tidligere Jeanett Heimdal, f. 1982 i Stokke, samboer m. Daniel Foster, f. 1983.

''Henrik Møyland'' 2018—. F. 1995, samboer med Synnøve Aske, f. 1996 i Stokke. Barn: 1. Lea, f. 2024

Bnr. 5, 6 og 8 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 2,17. Gården har i følge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark (derav bnr. 6 ca. 65 mål) og 80 mål skog, mest barskog, beliggende syd for innmarken i Vetan. I senere år gravd ca. 2000 m lukkegrav. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd på i 1918—19 og 1929, uthus, påbygd, og bygd nytt fjøs i 1920-åra, potetkjeller bygd 1924, hønsehus 1931. Nåv. vannanlegg fra 1940, el. pumpe fra brønn. Første el. motor kjøpt 1939.

Ved huset står et stort morelltre, ca. 100 år glt.

'''Marknavn:''' Veslevetæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Tilsådd areal:''' 3 5 mål havre og hvete, ca. 4 mål poteter, 2 mål kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 5 ====
Sø`istua gnr. 17 bnr. 4 ble overtatt av Fridtjof Møyland 1994. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen, mens gårdstunet i Sø`istua er i 2003 solgt og utskilt som bnr. 38 under gnr. 17 til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er vesentlig oppgradert og modernisert. Uthus innredet med grisebinger og korntørke. Kårhus ble bygd 1968 på nordøstsiden. Redskaps-hus ble revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking, men har i en periode omfattet svineproduksjon.
* '''Gårdskart:''' Se [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]].

==== Oppdatering 2025 bnr. 5 ====
Henrik Møyland har etter han tok over gården gjort mye:
* Bygde hønsehus i 2018 til 2500 høns
* Bygde enda et hønsehus i 2023 til 5000 høner
* Produserer i 2025 daglig 7500 egg
* Bygde om det gamle grisehuset i 2023 til en sjølbetjent gårdsbutikk der de selger egne egg og andre varer

===Bruksnr. 6, Møyland (skyld mark 1,80)===

Dette jordstykke på ca. 65 mål ble i 1897 utskilt fra bnr. 4 og av Johan Halvorsen Stålerød for kr. 4000 solgt til ''Lars Johan Møyland''; personalia, se bnr. 5, som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Kvernhusrrønningen (skyld 42 øre)===

Dette jordstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og solgt til ''Rikard A. Døvle'', eieren av bnr. 3, som bnr. 7 fulgte til ca. 1960, da det ble off. jordskifte, og stykket tilhører nå ''Ole Kjærås'', eieren av Døvle, bnr. 1.

===Bruksnr. 8, Mellomvetan (skyld 10 øre)===

Dette stykket på ca. 10 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og bryti opp ca. 1925. I 1927 solgt av Kristian Henriksen for kr. 400 til bror ''Lars Johan Møyland'', eieren av bnr. 5 og 6, som bnr. 8 senere følger.

==='''Bruksnr. 9''', Nygård (skyld mark 1,30)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1925 (det hadde tidligere stått et utlade her) og etter Rikard A. Døvles død overtatt av enken

''Elise Døvle'' 1925—62. Hennes personalia, se ovfr., bnr. 2 og 3. Etter faren sin, som var fra Kolkinn, hadde hun mange fine gamle ting, bl.a. det kjente «Døvleteppet» og to flosstepper (ryer), som alle nå er i Hynnestua på Vestfold fylkesmuseum;[[Fil:244.009.Elise Døvle.jpg|150px|thumb|left|Elise Døvle, f. Døvle]] dessuten en del andre gamle ting som hun skjenket som gave til de nåv. eiere, bl.a. et meget fint forseggjort smørspann (antakelig fra Kolkinn) og en av teger flettet nøstekopp i fint mønster, ca. 30 cm i diam. Elise Døvle solgte bruket i 1962 for kr. 45 000 + husvær til

''Erling Kvernsmyr'' 1962—90. Fra Søndeled, f. 1914, d. 1999, g. 1945 m. Ingrid Møyland, f. 1921, d. 2008. 2 barn: 1. Håkon, f. 1946, se ndfr. 2. Kåre, f. 1951, forp. og søppelkjører, g.m. Birgit Marie Furuheim, f. 1951; tidl. bosatt Åsly (Askjem), se Askjem, bnr. 2. Erling solgte i 1990 til sønn og svigerdatter

''Håkon Kvernsmyr'' og ''Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—2021. Håkon f. 1946, murermester, i 1968 g.m. Anne Marie Olsen, f. 1946, d. 2018. Tidl. bopel Tolvsrød, Slagen. 2 barn: 1. Mona f. 1969, gift med Bård Kvernsmyr. 2. Erling f. 1972, g. 2015 m. Trine Tornvig f. 1973 (Barn: Leander f. 2008) - Gården ble 25.08.2021 solgt til dattersønn [[Fil:244.009.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 9 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

''Andreas Kvernsmyr'' 2021—2025 og solgte til sine foreldre

''Bård Kvernsmyr'' og ''Mona Kvernsmyr'' 2025–. Bård er f. 1967. Mona er f.1969.
Bnr. 9 har 45 mål jord og ca. 70 mål skog, mest barskog, og beliggende i Skør, vestenfor garden.
Merker etter kullmiler i innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhus, uthus og skurbygning ble satt opp i 1920-åra. Samtidig ble vann innlagt; i 1959 ble lagt nye ledninger og montert el. pumpe. '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Tilsådd areal:''' 17 mål bygg og havre, 2 mål poteter, 1 mål kålrot.

====Oppdatering 2026====
*'''Bebyggelse:''' Bolighus / våningshus er pusset opp 2011 - 2014 med nye pipeelementer, takstein, kledning, vinduer, etterisolasjon. Garasje er revet og ny oppført i 2016. Solceller montert på garasje 2024.
*'''Drift:''' Gården har 37 da jord og 50 da skog. Det er veirett via naboeiendommer for tilgang til skogsdrift av produktiv skog. Det er opprettet privat sameie med 7 naboenheter om nytt vann og avløpssystem. Det er planlagt ferdigtilkobling til kommunalt vann og avløp i løpet av 2026. Tilkoblingspunkt er nord i Døvlehamna. Møylandveien Sameielag ble opprettet 19.02.2025.

===Bruksnr. 10, Fredheim (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til

''Ludvig Kristoffersen'' 1928—37. Var fra Storemyr (V. Hotvedt). Vokste opp i Struten. Bygde framhus og skurbygning her. F. 1902, d. 1941, sjøm., g.m. Ruth Emma Hansen fra Melsomvik, f. 1915, d. 1982. Barn: 1. Gunnar Kristoffer, f. 1933, d. 2013, sjåfør, g.m. Gerd Aina Pedersen fra Tønsberg, f. 1935, d. 2008; bosatt Tønsberg. 2. Rolf Kristian, f. 1937, stuert, g. 1967 m. Gunvor Gjengstø fra Nordmøre, f. 1936; bosatt Rotterdam. Solgt i 1937 til

''Andreas Kihle'' 1937—. F. 1906 på V. Kile i Ramnes, d. 1997, verkstedarb., g. 1936 m. Karen Haugberg, f. 1912, d. 1996. Barn: 1. Reidun, f. 1937, d. 1991, g. 1958 m. verkstedarb. Kristian Mørken, f. 1931 i Arnadal, d. 2006; bosatt Døvle. 2. Irene, f. 1945, g.m. montør Thor Næss fra Ø. Høyjord, f. 1942, d. 2000; bosatt Nøtterøy.

Bnr. 10 er på ca. 3 mål. Har inngjerdet hage med frukttrær. Nåv. eier har bygd nytt hønsehus og skurbygning og rest. framhuset.

===Bruksnr. 11, Fjellborg (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1931 og overtatt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3), som i 1941 solgte til rutebileier ''Nils Olsen''. Denne solgte igjen året etter til fru ''Markussen'', som i 1947 solgte parten til ''Asbjørn Steen Hotvedt'' (sønn av Severin Anton Hotvedt, se [[Vestre Hotvedt]]. bnr. 5), g.m. Gudrun Alvilde Eriksen fra Våle. f. 1922; han hadde fiskeforretning på Sem og kjørte fiskerute i Andebu. Hotvedt solgte igjen 1957 til ''Jørgen Askjem'' (personalia, se bnr. 4). Etter hans død 1966 eies parten av enken ''Hilda Askjem''.

===Bruksnr. 12, Aasheim (skyld 1 øre)===

Utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen''; personalia, se Dalen ([[Trolldalen]], bnr. 5). Han bygde s. å. framhus og skurbygning. Solgte 1943 til ''Nils Ellefsen'' (personalia, se [[Lerskall]], bnr. 1), som i 1953 solgte videre til

''Kjell Hotvedt'' 1953—72. F. 1927 i Kleppanmoen, d. 2008, murer, g. 1954 m. Solveig Stein, f. 1927, d. 2014. 3 barn: 1. Synnøve f. 1955, 2. Laila f. 1958, 3. Stein Runar f. 1968. Familien flyttet til nybygd hus tvers over veien (Kjølberg) og solgte bnr. 12 i 1972 til ''Vidar Skjeggerød'', f. 1952, maskinfører, g.m. Turid Terjesen fra Nøtterøy, f. 1953. Flyttet 1979 til Askjemfeltet.

[[Fil:044.013.001-Hilmar Hansen 1898-1973.jpg|mini|120px|Hilmar]]

===Bruksnr. 13 og 14, Vestli (skyld 4 øre)===

Utskilt 1933 og 1935 fra bnr. 2 og solgt til

''Hans K. Lilledal'' 1933–50; personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5. Bygde husene her. Etter hans død i 1950 ble eiendommen overtatt av sønnen

''Hilmar Hansen'' 1950–62, f. 1898, d. 1973; ugift.

Bnr. 13 og 14 ble i 1962 kjøpt av ''Andebu kommune''.

===Bruksnr. 15, Voll (skyld 2 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 1 og 4 (med skyld 1 øre fra hvert) og kjøpt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3), som drev sementstøperi her. Han kjøpte også s. å. bnr. 17 (s. d.). I 1941 solgte han bnr. 15 og 17 for tils. kr. 4000 til ''Lars L. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 4). Lars drev bilverksted her til 1946, da han for kr. 4500 solgte begge bruk til ''Karsten Halum'' (personalia, se [[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 6), som drev verkstedet videre og siden innredet bygningen til beboelseshus. Halum solgte igjen begge bruk i 1948 for kr.11 000 til ''Johan Haugberg'', f. 1914, d. 1971, g.m. Elsa Eidesen fra Tønsberg, ektesk. oppl.; var bosatt på Eik i Slagen. Bnr. 15 ble i 1971 kjøpt av

''Kristian Taranrød'' 1971—72. F. 1908, hvalf., senere verkstedarb., d. 1972. G.m. Else Marie Johansen fra Sandefjord, f. 1924. Bnr. 15 ble i 1976 overtatt av enken ''Else Marie Taranrød''.

===Bruksnr. 16, Hvalstad (skyld 10 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og av Nils Schjelsbæk for kr. 1110 solgt til trelasth. ''Olaf Trolldalen'' (personalia, se [[Taranrød]], bnr. 2). Han kjøpte i 1939 også bnr. 18 (Sagatun), i 1941 bnr. 20 (Furuåsen), i 1944 bnr. 22 (Sagatun b.) og i 1946 bnr. 26 (Furuåsen II); se disse nr. Trolldalen bygde i 1938 først garasje og flyttet så s. å. saga fra Taranrød hit. Året etter bygde han våningshus (på bnr. 18). I 1941 satte han opp skur til generatorved; i 1950 bygde han nytt lagerhus, installerte klyvsag, dobbeltkant og kappsag, og i 1957 bygde han ny lastebilgarasje. Sagbruksvirksomheten, som etter hvert ble betydelig utvidet her ved ''Døvle Sag'', ble i 1958 overtatt av sønnen ''Odd Trolldalen'' (personalia, se bnr. 24 (Lund)).

Han eier siden 1980 også Gravdal Sag & Høvleri, men begge sagbruk drives sammen med sønnene Olav Roar og Lars Trolldalen,

Bnr. 16 og 17 har en samlet matrikkelskyld på 12 øre. Eiend. har 5—6 mål innmark (benyttet dels til hage, dels til korn og poteter) og ca. 30 mål blandingsskog, beliggende nord for husene.

===Bruksnr. 17, Sokka (skyld 2 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3). Deretter samme eier som for bnr. 15 (s. d.) inntil 1969, da Johan Haugberg (personalia, se ovfr., bnr. 15) solgte bnr. 17 til ''Odd Trolldalen'' (personalia, se bnr. 24).

===Bruksnr. 18, Sagatun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1939 og for kr. 300 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr. bnr. 16), som bygde våningshus her. I 1972 overtatt av sønnesønn

''Olav'' Roar ''Trolldalen'' 1972—. F. 1946, trelasth., g.m. Torild Andreassen fra Tjølling, f. 1949. Kjøpte i 1972 også bnr. 20 og 22 (se disse nr.).

===Bruksnr. 19, Ekholt (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1940 og solgt til overlege'' Anton Jervell'', Tønsberg som s.å. bygde hytte her. Han solgte igjen til ''Kristian P. Døvle'' (personalia, se bnr. 2). Etter hans død i 1950 overtok søsteren ''Elise Døvle'' eiendommen, som hun i 1953 solgte videre til ''Nils Schjelsbæk'' (personalia, se bnr. 2). Han bygde på og ny-innredet huset til helårsbolig, og fikk lagt inntil en liten parsell. Etter hans død i 1957 solgte enken s. å. eiend. til rådmann i Andebu kommune

''Nils Grytnes'' 1957—1999. F. 1922, d. 2003, sønn av Ole H. Grytnes, Berg i Høyjord. G. 1953 m. Nelly Anette Hjerpekjønn fra Stensrud (Ø. Høyjord), f. 1932. Barn: 1. Marit f. 1953, d. 2023. 2. Bjørn Einar f. 1957. 3. Geir f. 1963. Grytnes var assistent ved Andebu forsyningsnemnd fra 1945, assistent ved ligningskontoret 1947—53; deretter var han ligningssjef i Hof 1953—56. Ble formannskapssekretær i Andebu 1956, kontorsjef 1973, rådmann fra 1981 til vinteren 1989 da han sluttet i stillingen ved oppnådd aldersgrense. Grytnes var siden 1962 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og har også hatt andre komm. tillitsverv. Han utførte et omfattende og solid arbeid for Andebu kommune.Som pensjonist fullførte han boka Andebu kommunes historie 1837-1991. Grytnes flyttet til borettslagsleilighet i Skjeggerødveien 19.
Grytnes solgte i 1999 til

''Gunnar Sønstebø'' 1999 -. F.1964, ingeniør, født i Porsgrunn; foreldre Hans (f. 1926) og Olaug (f. 1931) Sønstebø, Andebu. G.m. ergoterapeut Susanne Linnestad Sønstebø, f.1972. Foreldre Harald (f. 1950) og Bodil (f. 1952) Linnestad. Barn: 1. Jakob Linnestad Sønstebø, f. 1999 Oslo, skoleelev. 2. Håkon Linnestad Sønstebø, f. 2002 Andebu, skoleelev. 3. Erle Linnestad Sønstebø, f. 2006 Andebu, skoleelev.

Bebyggelsen ble revet og nytt hus bygget på samme sted. En garasje/uthusbygning ble senere satt opp øst for huset.Bnr. 19 fikk postadressen Boroaveien 2 da veinummer ble innført.

===Bruksnr. 20, Furuåsen (skyld 30 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og av Einar Sem for kr. 4400 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen''; personalia, se bnr. 18.

===Bruksnr. 21, Svebrekke (skyld 20 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1942 og av Kristian O. Kjærås solgt til ''Alf Sørensen'' (personalia, se [[Gravdal]], bnr. 4). Etter dennes død overtatt av enken ''Petra Sørensen'', som i 1974 solgte til sønn ''Stener Sørensen'' (personalia, se Gravdal, bnr. 4).

Ang. navnet Svebrekke mener Rygh NG at første ledd er oppr. ''svið'' «sted som er svidd, ryddet ved brenning». R. Berg tenker seg at det kunne bety «glatt bakke» (jfr. uttrykket «det ''sveæ'' og var glatt»).

===Bruksnr. 22, Sagatun b (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og for kr. 500 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (personalia, se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 18).

===Bruksnr. 23, Åsheim b (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og solgt til ''Nils Ellefsen'', eieren av bnr. 12 (s. d.), som bnr. 23 senere følger.

===Bruksnr. 24, Lund (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og for kr. 1850 solgt til

''Odd Trolldalen'' 1944—58. F. 1918 på Taranrød, d. 1988, trelasth., g. 1945 m. Kristine Møyland, f. 1922, d. 2015. Bygde framhus og uthus her og anla hage. Barn: 1. Olav Roar, f. 1946, trelasth., se bnr. 18 (Sagatun). 2. Bjørg, f. 1951, g.m. lærer Leif Thorbjørn Lund fra Stokke, f. 1951; bosatt Askjemfeltet. 3. Lars, f. 1957, trelasth. Odd Trolldalen overtok sagbruket (se bnr. 16) i 1958 etter sin far, kjøpte i 1969 bnr. 17 (s. d.) og i 1980 også Gravdal Sag & Høvleri (se [[Askjem]], bnr. 12 og 22). Han makeskiftet 1958 bnr. 24 til sin far Olaf Trolldalen, flyttet til et hus ved siden av sagbruket og bygde så 1965 hus (Havna) like ved Sagatun. — Bnr. 24 ble i 1964 solgt til ''Viggo Simonsen'', som i 1966 solgte videre til ''Einar og Grethe Sundseth''; hun er helsesøster i Andebu.
De etterfølges av ''Hans Petter Lønn'' og ''Maria Lavina Østergaard'', som selger til ''Svein Johnny Andreassen'' i 2019.

===Bruksnr. 25, Fjellhaug (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og for kr. 400 solgt til montørformann ''Kaare Johnsen''; personalia, se Andebu pgd., bnr. 14, jfr. Andebu pgd. feste nr. 19. Solgt 1956 til ''John Moland''.

===Bruksnr. 26, Furuåsen II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946 og av Einar Sem for kr. 1500 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr.). I 1972 overtatt av sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 16).

===Bruksnr. 27, Eikelund (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1946 og overtatt av Kristian Henriksens enke ''Marie Døvle''. I 1954 kjøpt av døtrene ''Kaja Døvle'' og ''Thora Malmin'', 1966—75 eid av ''Kaja Døvle Hvidsten'' alene, fra 1975 av søsteren ''Hilda Askjem'', enke etter Jørgen Askjem; jfr. bnr. 4.

===Bruksnr. 28, Kjølberg - Døvlegrenda 11 - (1,2 mål)===

11.06.1953 - Overdratt fra Nils Ellefsen til ''Kjell Hotvedt''

04.03.2009 - Overdratt til ''Solveig Hotvedt''

04.03.2009 - Solgt til ''Aleksander H Karlsen''

20.01.2015 - Solgt til ''Nichlas Grytvik Hagen og Siv Lillian Sund''

05.08.2021 - Andel overdratt fra Siv Lilja Sund til ''Nichlas Grytvik Hagen''.

===Bruksnr. 29, Libakk - Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
01.12.1981 - Overdratt fra Einar Hotvedt til ''Kirsti Andrine Berge''

30.09.2019 - overdratt til ''Astrid Helene Bøe'', ''Astrid Helene Heyerdahl'', ''Ragna Elfrida Riis'' og ''Randi Dorthea Skjeggerød''. Overdragelsen omfatter også gnr. 244, bnr. 32 og 38.

30.09.2019 - solgt til ''Casaj AS''. Salget omfatter også gnr. 244, bnr. 32 og 38.

===Bruksnr. 30, Ekholt II - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 14.11.1990 sammenføyd med bnr. 19.

===Bruksnr. 31, Døvle - Vestre Andebu vei 247 - (5,8 mål)===
09.11.1955 - Opprettet fra bnr. 2 for ''Hans Bjørnstad''

Jan. 1971 - Solgt til ''Wegger og Kvalsvik''

26.11.1973 - Overdratt til ''Kjell og Wenche Elisabeth Solø''

25.06.1990 - Overdratt fra Wenche Elisabeth Solø til ''Kjell Solø''

20.04.1993 - Overdratt til ''Helge og Laila Renja B Bårdsen''

13.10.2003 - Overdratt til ''Helge Bårdsen''

21.02.2011 - Solgt til ''Magne Andersen''

24.09.2013 - Overdratt til ''Stefanie K Andersen''

24.09.2013 - Solgt til ''Astrid-Synnøve Hegge''

13.10.2020 - Solgt til ''Astrid Synnøve Hegge og Stian Andre Myhre ''.

===Bruksnr. 32, Libakk II - Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
01.12.1981 - Overdratt til ''Kirsti Andrine Berge''

Mars 1956 - Overdratt til ''Einar Hotvedt''

09.11.1955 - Opprettet fra bnr. 2 for ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 33, Sukkestykket - (94,3 mål)===
21.11.1955 - Opprettet fra bnr.2 for ''Kolbjørn Hotvedt''

Febr. 1970 - Overført til ''Thor Hotvedt''

05.04.1979 - Overført til ''Karin M. Dahl Myhre''

19.11.1997 - Overført til ''Karin M. Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre''

===Bruksnr. 34, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
22.06.1995 - Sammenføyd med bnr. 3.

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2.

===Bruksnr. 35, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
Nov. 1958 - Sammenføyd med bnr. 4.

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2.

===Bruksnr. 36, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
22.06.1995 - Sammenføyd med bnr. 1

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2

===Bruksnr. 37, Venda - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.
21.11.1955 - Utskilt til ''Johan Taranrød'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. Libakk III - 38, Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
Se bnr. 29 og 32.

===Bruksnr. 39, Havna - Vestre Andebu vei 168 - (1,9 mål)===
06.04.2016 - Solgt til ''Andebu Kommune''

27.02.1997 - Solgt til ''Wenche Trollsås og Jørn Oddvar Trollsås''

08.01.1997 - Overdratt til ''Kristine Trolldalen''

16.01.1965 - Overdratt til ''Odd Trolldalen''

06.07.1957 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr.2.

===Bruksnr. 40, Fjellborg II - Vestre Andebu vei 244 - (0,2 mål)===
30.03.1966 - Overført til ''Hilda Askjem''.

03.08.1957 - Utskilt til ''Jørgen Askjem'' fra bnr. 17.

===Bruksnr. 41, Ekholt III - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 14.11.1990 - Sammenføyd med bnr. 19.

===Bruksnr. 42, Hvalstad II - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 25.01.1993 - Sammenføyd med bnr. 16.

===Bruksnr. 43, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 39.

===Bruksnr. 44, Tomt - Vestre Andebu vei - (1,8 mål)===
2017 - Ubebygd tomt.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 18.

===Bruksnr. 45, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 22.

===Bruksnr. 46, Bomark - Vestre Andebu vei 99 - (3,4 mål)===
Bensinstasjon og mek. verksted.

08.07.1993 - Overtatt av ''Andebu kommune''.

22.06.1961 - Utskilt til ''Olav Berg'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 47 Lyngholt, Døvlegrenda 13 - (1,0 mål)===
22.06.1961 - Overdratt til ''Erling Pettersen'' f. 1928, d. 2007 verkstedarb. g.m. Reidun Møyland, f. 1934, hjelpepleier. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Arve f. 1954, se gnr. 247 [[Stålerød]] bnr. 3. og 2. Mona f. 1957.

03.05.2007 - Overdratt til ''Mona Pettersen og Arve Pettersen''

05.07.2007 - Solgt til ''Caroline Rebecca Skotte og Kjetil Endre Skotte''

03.10.2014 - Solgt til ''Dag Eric Amundgård og Christina Fossnes''

18.06.2015 - ''Andel overdratt til Dag Eric Amundgård''

===Bruksnr. 48, Bekkevoll - Døvlegrenda 15 - (1,8 mål)===
Juni 1961 - Etablert for Arne Thorvaldsen fra bnr. 2.

17.02.1971 - Overdratt til ''Odd Kjell Olsen''

09.10.1992 - Solgt til ''Ole Christian Fjeld og Nina Liljebäck''

18.12.2000 - Solgt til ''Lena Kristin Fon og Tom Roger Olsen''

===Bruksnr. 49, Skør - Vestre Andebu vei 111 og 113 - (1,3 mål)===

22.06.1961 - Etablert for ''Håkon Engebretsen'' fra bnr.2

14.03.1975 - Overdratt til ''Leif Kristian Engebretsen''

21.09.2007 - Solgt til ''Pål Henning Winge og Helene Rødsand Winge''

30.03.2009 - Andel overdratt til ''Pål Henning Winge''

14.06.2010 - Andel overdratt til ''Christine M Dale Winge''

14.07.2015 - Solgt til ''Hege Markussen''

===Bruksnr. 50, Weggtun - Vestre Andebu vei 109 - (1,4 mål)===
07.10.2005 - Solgt til ''Senada Mujkic og Almir Mujkic''

06.12.2002 - Solgt til ''Svein Asle Sandland og Gry Moland Sandland''

16.11.1961 - Overdratt til ''Ingolf Wegger'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 51, Vesterås - Vestre Andebu vei 107 - (1,3 mål)===
18.11.2014 - Solgt til ''Silje Hirth Aasheim og John Anders Runå''

12.12.2011 - Andel overdratt til ''Dag Arne Rossebø''

26.05.2010 - Solgt til ''Martine Engmann-Hansen og Dag Arne Rossebø''

02.04.2008 - Andel overdratt til ''Camilla Lagestad''

08.07.2004 -Solgt til ''Camilla Lagestad og Kjetil Stang Hauge''

10.12.1997 - Solgt til ''Ragnar Flaatnes''

02.12.1996 - Overdratt til ''Asbjørn Bakkeland''

24.03.1994 - Overdratt til ''Johan Sommerstad''

01.12.1975 - Overdratt til ''Ove Henry Sommerstad''

16.11.1961 - Overdratt til ''Sigurd Wegger'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 52, Fredly - Døvlegrenda 20 - (2,5 mål)===
07.04.2009 - Solgt til ''Jorunn Svendsen''

26.03.2009 - Overdratt til ''Ellen Gulli''

30.05.1963 - Overdratt til ''Sverre Gulli''

16.11.1961 - Overdratt til ''Abraham Skjelland'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 53, Furulund - Vestre Andebu vei 175 - (4,1 mål)===
26.06.2014 - Solgt til ''Kjell Andre Skjeggerød og Ronny Skjeggerød''

26.06.2014 - Overdratt til ''Aud Elisabeth Hotvedt''
''Oddvar Hotvedt'',
''Jorunn Hotvedt Conradsen'',
''Oddmund Hotvedt'',
''Grete Lian'',
''Anita Hotvedt Lislebø'',
''Arnfinn Hotvedt'',
''Synnøve Hvitstein'',
''Vidar Hotvedt'',
''Jørgen Hotvedt''

29.02.1984 - Overdratt til ''Arne Hotvedt''

21.06.1962 - Overdratt til ''Albert Hotvedt'' fra bnr. 20.

===Bruksnr. 54, Furu - Døvlegrenda 10 - (1,8 mål)===

23.05.2005 - Solgt til ''Robin Brudevoll''

12.05.2005 - Overdratt til ''Bjørn Andreas Mørken,''
''Bente Mørken Nilsen'',
''Nina Mørken'',
''Gro Mørken'',

12.07.1962 - Overdratt til ''Kristian Mørken'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Heimly - Døvlegrenda 8 - (1,3 mål)===
01.06.2006 - Solgt til ''Holger Kuhlmann og Marlen Kuhlmann''

17.03.2006 - Overdratt til ''Steinar Skjelland og Wenche Røvik''

05.10.1995 - Overdratt til ''Gunvor Marie Skjelland''

02.11.1962 - Overdratt til ''Ole Skjelland'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 56, Fjellborg III - Vestre Andebu vei 244 - (1,4 mål)===
22.11.1962 - Overdratt til ''Hilda Askjem'' fra bnr. 26.

===Bruksnr. 57, Solstua - Vestre Andebu vei 244 - (1,4 mål)===
Samme som bnr. 56.

27.09.1977 - Overdratt til ''Hilda Askjem''

Nov. 1966 - Overdratt til ''Thora Malmin''

14.11.1962 - Overdratt til ''Thora og Just Malmin'' fra bnr. 26.

===Bruksnr. 58, Hauen - Døvlegrenda 4 - (2,1 mål)===
Juli 1963 - Etablert for ''Johannes Aasrum''

28.09.1972 - Solgt til ''Solfrid Såstad og Svein Bratthammer''

16.12.1982 - Solgt til ''Svein Bratthammer''

16.12.1982 - Solgt til ''Jan Erland Dahl'', personalia se gnr. 240 [[Haugberg]] bnr. 4.

06.12.1991 - Overdratt til ''Ragnhild Dorthea Haugberg og Lars Haugberg'', personalia se gnr. 240 [[Haugberg]] bnr. 4.

16.08.2012 - Solgt til ''Svein Olsen og Eden Lorenzo Olsen''

24.06.2013 - Solgt til ''Ane Magnussen og Thor-Håkon Topstad''

===Bruksnr. 59, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet. 22.06.1995 sammenføyd med bnr. 3.

===Bruksnr. 60, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 61, Åstun - Vestre Andebu 101 vei - (1,6 mål)===
09.01.2013 - Solgt til ''Magnus Kne og Stine Kne''

26.06.2006 - Andel overdratt til ''Carina Dahl Christensen''

19.11.2003 - Solgt til ''Carina Dahl Christensen og Olav Nessøe''

23.08.2001 - Solgt til ''Belinda Berntinussen og Kenneth Rasmussen''

20.01.1988 - Overdratt til ''Edel Berg''

Des. 1964 - Etablert for ''John Georg Johansen'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 62, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 63, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 64, Urebo - Døvlegrenda 6 - (1,3 mål)===
20.07.2009 - Solgt til ''Lord Thomas H Holmen og Lady Camilla H Holmen''

23.06.2000 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland og Kaja Margrethe Haugeland''

16.10.1984 - Overdratt til ''Ruth Bøhle''

Juli 1965 - Etablert for ''Einar Eilertsen''

===Bruksnr. 65, Døvle - Boroaveien 3 - (2,7 mål)===

21.07.1965 - Etablert for ''Inger Kjærås'' fra bnr.1

25.01.1982 - Overdratt til ''Arne Kjærås''

18.10.1999 - Overdratt til ''Marit Abrahamsen''

18.07.2001 - Solgt til ''Torbjørn Bratås og Elisabeth Bratås''

10.01.2011 - 2018 ''Stein Rismyhr'' og ''Tone Edvinsen''. Stein Rismyhr, f. 1960, økonomisjef i Andebu kommune, flyttet hit i 1993, sønn av Kåre Rismyhr, f. 1934 Sandefjord, og Synnøve Marie Rismyhr, f. 1933 Larvik. G. 1988 m. Tone Edvinsen, f. 1963 Harstad, HMS direktør, styremedlem i Andebu Sparebank, datter av Harald Jan Edvinsen, f. 1941 Harstad og Ann-Inger Edvinsen, f. 1944 Harstad. Barn 1. Torbjørn Rismyhr, f. 1988 Oslo, 2. Jostein Rismyhr, f.1990 Oslo, d. 2012 Andebu, 3. Ingrid Rismyhr, f. 1995 Oslo.

2018–. Solgt til ''Elisabeth Johanessen Lie'' og ''Halvor Hjertnes Lie'', se [[Hynne]], bnr. 1. Andel overdratt fra Elisabeth Johannesen Lie til Halvor Hjertnes Lie i 2020.

===Bruksnr. 66, Fredheim - Døvlegrenda 12 - (1,2 mål)===

10.05.2013 - Andel overdratt til ''Helga Marie Hynne''

19.01.1967 - Overdratt til - ''Nils Kristian Hansen''

===Bruksnr. 67, Dagali - Døvlegrenda 12 - (1,1 mål)===

06.04.2009 - til ''Steinar Nærland''

01.07.1993 - til ''Ole Flaatnes og Gerd Flaatnes''

23.06.1986 - Overdratt til ''Tore Flaatnes''

04.03.1968 - Etablert for ''Karsten Rosnes'' fra bnr.2

===Bruksnr. 68, Flatin - Vestre Andebu 105 vei - (1,1 mål)===
02.07.2014 - Andel overdratt til ''Jon-Gisle Johnsen''

22.05.2012 - Solgt til ''Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli''

21.09.1972 - Overdratt til ''Arne Furuheim''

Juni 1969 - Solgt til ''Halvor Furuheim''

Juli 1968 - Etablert for ''Lars Gåsland'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 69, Fagerli - Vestre Andebu vei 105 - (1,6 mål)===
25.09.1984 - Overdrat til ''Reidun Margrethe Larsen''

10.07.1968 - Etablert for ''Carl Oskar Clementz'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 70, Solglytt - Døvlegrenda 16 - (1,0 mål)===
24.03.2017 - Solgt til ''Donna Marie Poyogao Yu og Erik Leifsen''

05.03.2014 - Overdratt til ''Rigmor Kjærås Leifsen''

30.10.1968 - Etablert for ''Frode Leifsen'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 71, Grymo - Døvlegrenda 14 - (1,3 mål)===
30.11.2006 - Andel overdratt til ''Z Farenhorste-Nordseter''

06.07.2001 - Solgt til ''Ronald Eriksen''

29.10.1969 - Etablert for ''Levi William Barbakken'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 72, Nordli - Møylandveien 7 - (1,5 mål)===
04.12.2002 - Solgt til ''Inger Bergan Nicolaysen''

18.05.1987 - Overdratt til ''Bjørnar Møyland''

Okt. 1968 - Etablert for ''Ole Myhre'' fra bnr. 5

===Bruksnr. 73, Bjerkly - Døvlegrenda 22 - (1,5 mål)===
02.12.1969 - Etablert for ''John Lohte'' fra bnr. 2

13.02.1971 - Solgt til ''Jan-Erik Eilertsen''

6.05.2021 - Solgt til ''Katarina Kurcinova'' og ''Miroslav Kurcina''

===Bruksnr. 74, - (0,3 mål)===
Okt. 1971 - Etablert for ''Einar Eilertsen'' fra bnr. 2

23.06.2000 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland'' og ''Kaja Margrete Haugeland''

===Bruksnr. 75, - (0,3 mål)===
Okt. 1971 - Etablert for ''Karsten Rosnes'' fra bnr. 2

01.07.1993 - Solgt til ''Ole og Gerd Flaatnes''

===Bruksnr. 76, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 4 kv. 1982 sammenføyd med bnr. 58

===Bruksnr. 77, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 17.06.1975 sammenføyd med bnr. 4.

===Bruksnr. 78, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 79, Høydebasseng Møyland - ( 1,1 mål)===

30.07.1981 - Etablert av ''Fridtjov Møyland'' for ''Andebu kommune'' fra bnr. 5

===Bruksnr. 80, Skogstykke - ( 30,0 mål)===

21.12.1982 - Etablert av ''Andebu kommune'' for ''Leif Tarandrød'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 81, Svebrekke - Skogstykke - ( 38,8 mål)===
21.12.1982 - Etablert av ''Andebu kommune'' for ''Nils Møyland'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 82, Andebu Blikk og Isolasjon - Vestre Andebu vei 188 - (1,8 mål)===
30.11.1992 - Solgt fra ''Døvle Sag As'' til ''Andebu Sparebank'' fra bnr. 16

18.10.1994 - Solgt til ''Thermo Service As''

13.03.2001 - Solgt til ''Døvle Eiendom As''

29.10.2004 - Solgt til ''Øyvind Idland''

===Bruksnr. 83, - Vestre Andebu vei 182 - (1,0 mål)===
18.19.1994 - Etablert fra ''Andebu kommune'' til ''Viggo Skarsholt'' fra bnr. 16

===Bruksnr. 84, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 22.06.1995 sammenføyd med bnr. 3

===Bruksnr. 85, Driftsbygn. tomt for bnr. 1 - (2,9 mål)===
19.10.1994 - Etablert fra ''Andebu Sparebank'' til ''Ole Kjærås'' fra bnr. 16

08.04.1998 - Overdratt til ''Ole Kristian Kjærås''

==Husmenn==

Vi finner to navngitte husmannsplasser på Døvle, '''Stigen''' og '''Døvle-Ødegården''' (eller ''Døvle-Ødeplassen''). Plassen Ødegården har antagelig vært der hvor Nygård (bnr. 9) nå ligger. Både i Stigen og i Ødegården nevnes husmenn fra midt på 1700-tallet og forbi 1800. Men det har nok vært husmenn på Døvle enda tidligere; det tales da om Døvle-''eie''. I det følgende oppføres de enkelte husmenn kronologisk.

''Truls'' Døvle-''eie'' får i 1687 sønnen Søren. I 1707 nevnes ''Hans Nilssøn'' Døvle-''eie'', g.m. Anne Nilsdtr., søster av Hans Nilssøn Våle; også Annes søster Ragne bor her.

''Ole Stigen'' er husm. fra ca. 1730 til ca. 1760; d. 1766, 86 år gl. Hustruen het visst Kari. Datteren Anne Olsdtr. ble 1753 g.m. husm. Ketil Svendsen i [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (s. d.). Sønnen Jakob, f. 1746, ble senere husm. i Stigen, se ndfr.

''Lars Hansen'' var husm. i ''Døvle-Ødegården'' i 1770- og 80-åra. G. 1773 m. Marte Ellefsdtr. Bøen, f. 1741. I åra 1774—86 fikk de 6 barn her, hvorav 4 d. små.

''Nils Olsen'' fikk husmannskontrakt på pl. ''Stigen'' i 1779 av Hans Fredriksen og Jens Kristoffersen, og bodde nok her til sin død 1793. Hadde tidligere hatt gård på Døvle (se d.g., Bruk 3, hvor alle personalia finnes).

Folketellingen av 1801 oppfører to husmenn på Døvle. Den ene er ''Guttorm Nilsen'' i pl. ''Døvle-Ødegården''; ble senere husm. på Kjærås og i Rønningen u. Berg (s. d., Husmenn, hvor alle personalia finnes). Den andre var ''Jakob Olsen'' i ''Stigen'', sønn av ovennevnte Ole Stigen. G. 1772 m. Gunhild Kristensdtr., f. 1747 i Stulstua.

1845-folketellingen, som ikke oppgir navn, oppfører «1 husm. m. jord» på Døvle (under bnr. 4). Senere nevnes ikke husmenn på Døvle.

Døvle

2026-03-10T18:42:12Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 31, Døvle - Vestre Andebu vei 247 - (5,8 mål) */

'''44 Døvle'''

''Navnet'' uttales ''dø'vvli''. Iflg. Sophus Bugge kommer det av et oppr. ''dufl'' «fordypning, senkning» og ''vin'' «engvoll, gård», hva der må sies å passe på lokaliteten her. En annen forklaring, se Rygh NG under Døvle i Stokke (gnr. 58). Skrives 1499 Davlen, 1593 Døfflen, 1723 Døflen, 1801 Døvlie, 1838 Døflen (Dyflen), 1865 Døvflen, 1888 og senere Døvle.

Om navnet på underbruket ''Svebrekke'', se under Møyland. — Navnet ''Skaar'' på det andre tidligere underbruket uttales i dag ''Skør'' (med svært åpen Ø), som nå brukes mest om de åsene som også kalles ''Skørsåsæne''; ordet er iflg Rygh NG vel det samme som gno. ''skor'' «skar, revne i fjell» (jfr. Andebudialektens ''skorro''), og de nevnte åsene er nettopp svært «oppskåret», fulle av små skar.

'''Bålag:''' Døvle-gårdene, Taranrød, Struten, Våle, Møyland; for bnr. 3 dessuten Berg.

'''Skylden.''' Døvle var fullgård og hadde to underbruk, Skår og halve Svebrekke (den annen halvpart hørte under Møyland). Den gamle skyld var for hovedbølet Døvle 5 bpd. smør, for Skår ½ bpd. smør, for halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble Døvle fremdeles satt som fullgård med skyld: Døvle 5 ½ bpd. smør, Skår ½ bpd. smør, halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge, tils. 6 ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge. 1838: 8 daler 2 ort. 1888 og 1904: 24 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3
|7 ( +
5 stuter)
|6
|10
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|11
|5
|10
|
|40 ( + 2
på Skår)
|Sår 16 t,
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|3
|4
|14
|
|10
|
|50
|3 skj. hvete, 
4 skj. bl.korn, 
17 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|3
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 à 12 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
|4
|12
|
|12
|
|
|1 t bygg, 
16 t havre, 
8 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|4
|23
|
|18
|
|278 skpd.
|1 t hvete, 
1 ⅝ t rug, 
2 ¼ t bygg, 
19 t havre, 
18 t poteter
|6 
7 à 8 
6 à 8 
4 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|3
|15
|13
|11
|1
|
|1 ½ t hvete, 
1 ¾ t rug, 
3 t bygg, 
18 ¾ t havre, 
14 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 4
*1888: 5
*1904: 6
*1950: 27

'''Antall personer.'''

*1711: 11
*1801: 27
*1845: 27
*1865: 26
*1891: 20

'''Andre opplysninger.'''

*1667: Skogen av vådeild oppbrent, og intet annet igjen enn litt til hustømmer og noe småbok til brenneved. Noe rydningsjord som oppsitterne er pålagt å opprydde. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og litt til brenne. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog en del til salg.
*1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Noe knapp havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 80 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

Betydelig skur på Døvlesaga på 1600-tallet, fram til forbi 1660. I 1612 ble det skåret 360 bord, i 1636 480 bord, i 1643 600, og i 1661—62 tils. 720 bord. Men i 1663 heter eiet at saga ligger «øde», og den sees ikke å være nevnt i kildene senere.

I 1661 har gården ei lita ''bekkekvern'' som maler til husbehov. I 1681 takseres kvernefossen til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at «bekkekverna nå ligger på Strutens eie, og her males litt til husfornødenhet når stor flom inntreffer; damstokk på Døvles egen grunn». Senere er nok kverna gått ut av drift, for i 1803 heter det at «vel tilligger gården et kvernefeste, men uten ringeste nytte for eierne».

Døvle er ''dragonkvarter'' på 1600- og 1700-tallet.

__TOC__

==Eiere==

I et diplom fra 1499 (DN XI, 233) kunngjøres at i et skifte på Kleppåker i Tjølling etter Trond Alfsson har sønnen Håkon Trondsson fått 2 øresbol i Døvle i Andebu, sønnen Alf 3 øresbol i samme Døvle, og datteren Margrete 7 øresbol i Døvle. Vi vet lite om eierforholdet før fram på 1600-tallet; dog har Andebu kirke i 1575 en part i Svebrekke (4 ørtugbol, senere 2 skinn, 1 på Døvle (fra 1667 1 lispd. tunge) og 1 på Møyland). I 1617 eier en bonde på Selvik i Sande 1 bpd. smør i Døvle, men i 1624 og framover eier oppsitterne nesten det hele både i hovedbølet og i underbrukene; Andebu kirke beholder dog sin lille part. I 1661 har likevel Anders Madsen ervervet 1 bpd. smør i hovedbølet; denne parten tilhørte Madsens arvinger til 1747, da den ble kjøpt av oppsitterne. Senere har Døvle vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Døvle ble delt ca. 1650, først i to bruk, senere i tre.

I 1593 og videre til 1604 ''Knut'', som visst d. dette året.

Etterfølges av ''Truls'', sikkert sønn av Knut. Eier det meste av gården, dessuten 5 ½ lispd. tunge i Lerskall (over halvdelen) og en liten lodd i Sukke i Høyjord. Hadde mange barn, hvorav minst 3 d. små. Truls d. 1635. Etterfulgtes av sønn

''Knut Trulssøn'' 1635—66. Hadde minst 12 barn, hvorav omlag halvparten d. små. Sønnen Anders, se ndfr.; Kristen kom til [[Haugberg]] (se d.g., Bruk 1); Pros, se ndfr. Ca. 1655 er gården blitt delt mellom Knut og broren

''Hans Trulssøn'', som nok også tidligere hadde hatt del i driften. Hans eide parter i Sollerød i Undrumsdal. Lagrettemann. G. 1) m. Åse, d. 1646. G. 2) m. Live Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1630, d. 1709; var også jordmor. Barn av Hans og Åse: 1. Kari, f. 1637. 2. Truls, f. 1640, bodde hjemme i 1664. 3. Barbro, f. 1642. 4. Andor, f. og d. 1646. Barn av Hans og Live: 5. Andor, f. 1648, d. 1651. 6. Ole, f. 1653, d. liten. 7. Engebret, f. ca. 1655, borger i Larvik, d. der ca. 1712. 8. Ole, f. 1658, bruker på Mellom Holt. 9. Jakob, f. 1662, bruker på Tolsrød. 10. Randi, f. og d. 1665. 11. Anne, f. 1669, g. m. Erik Kristoffersen, bruker på Vestre Høyjord. 12. Kristen, f. 1673, se nedenfor.

Ca. 1660 lar Knut eldste sønn Anders få del i gården, som fra nå av er delt i tre; se videre Bruk 1, 2 og 3.

===Bruk 1===

Knut Trulssøn fortsatte på denne part til han døde i 1666, 62 år gl. Overtatt av sønn

''Pros Knutssøn'' ca. 1666—96. F. 1647, d. 1696. G. 1) m. Eli Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1646, d. 1674, søster av Live Olsdatter (se ovenfor). Barn: 1. Kari, f. 1671, d. 1747 på Nedre Møkkenes i Skjee, trolig ugift. G. 2) m. Mari. Barn: 2. Barbro, f. 1679, d. 1680. 3. Eli, f. 1681. 4. Barbro, f. 1685. Etter Pros' død satt enken ''Mari'' med bruket til ca. 1711. Etterfølges av

''Anders Emundsen'' ca. 1711—38. G.m. Mari Andersdtr., d. 1725. Ingen barn sammen, men Mari hadde fra et tidligere ekteskap datteren Kari Nilsdtr. Anders, som noen år eide halve [[Taranrød]] (s. d.), og senere flyttet til Holmen på Nøtterøy, solgte i 1738 til Karis mann ''Ole Jakobsen'' (personalia, se Bruk 3). Dennes datter Anne ble 1760 g.m.

''Jens Kristoffersen'' 1760—83. Denne kjøpte i 1760 av svogeren Nils Olsen ca. 1 1/3 bpd. smør i Døvle; sammen med hustruens arvparter ble Jens eiende ¼ i Døvle og underliggende Skår samt 1/8 i Svebrekke. Jens pantsatte straks eiendommen for 140 rdl. til Jakob Kristoffersen Kjærås. F. 1733 i Gusland, d. 1792 i Ambjørnrød; Anne Olsdtr. d. 1766, 43 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1763, g. 1785 m. enken Tonette Andersdtr. på [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a). Jens g. 2) 1769 m. Sønnau Rasmusdtr. Gravdal, f. 1747, d. 1782. 5 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 2. Abraham, f. 1774. 3. Ole, f. 1777, kom til [[Gusland]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til [[Torp]] (s. d.). Ved skiftet etter 2. kone var boet såvidt i balanse. Jens ektet 3. gang 1783 Kari Kristensdtr. og flytttet til Nedre Ambjørnrød (se Torp, Part 3); ingen barn i dette ektesk.

''Hans Hansen'' ca. 1783—95. Kom hit fra [[Østre Skorge]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Solgte 1795 for 599 rdl. til

''Abraham Kristensen'' 1795—1840. F. 1771 på Møyland, d. 1840, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdtr. Våle, f. 1771, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1796, se ndfr., bnr. 4. 2. Maren Katrine, f. 1798, g. 1821 m. gbr. Kristen Olsen [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). 3. Gunhild Marie, f. 1803, g. 1827 m. Hans Hansen [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 3). 4. Hans, f. 1809, kom til Stokke i Vivestad (se Ramnes Bygdebok II, s. 854). 5. Dorte Olea, f. 1812, g. 1836 m. Rasmus Kristoffersen Våle; de kom til [[Vestre Flåtten]] (se d.g.). Abraham kjøpte i 1826 også gården Stokke i Vivestad, som han i 1839 solgte til sønnen Hans. — Se videre bnr. 4.

===Bruk 2===

Hans Trulssøn fortsatte på denne part til sin død i 1677. ''Live Olsdatter'' satt så med bruket til hun døde i 1709. Husene brant for henne i 1679. Arvingene solgte i 1710 gården (halve Døvle og halve Skår; halve Svebrekke hadde kjøperen ervervet tidligere) til Hans' og Lives yngste sønn

''Kristen Hansen'' 1710—38. F. 1673, d. 1738. G.m. Margrete (Marte) Akselsdtr., d. 1733, 60 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1699, se ndfr. 2. Aksel, f. 1702, kom til [[Gulli]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1705, g. 1738 m. enken Ingeborg Jensdtr. [[Vegger]] (se d.g.). 4. Jørgen, f. 1707, kom til Bugården på Nøtterøy. 5. Live, f. 1710. 6. Ingebret, f. 1712, kom til [[Nordre Slettingdalen]] (se d.g.). Etter Kristens død solgte barna sine arveparter i gården for 180 rdl. til bror

''Hans Kristensen'' 1739—56. F. 1699, d. 1756, g. 1733 m. Randi Larsdtr. Gulli, f. 1712, d. 1756. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1734, se ndfr. 2. Sibille, f. 1735, g. 1759 m. Ole Kristensen [[Hanedalen]] (se d.g.). 3. Lars, f. 1740, bodde på Hesby i Sem. 4. Nils, f. 1742, tjente i 1766 på Aker i Sem. 5. Anders, f. 1744. 6. Mathias, f. 1746. 7. Jakob, f. 1754. Hans Kristensen og eieren av nabobruket Kristoffer Jakobsen Kjærås kjøpte i 1747, hver for en halvdel, Madseparten i Døvle, 1 bpd. smør, av oberst v. Hausmann. Sin hustrus arvelodd i N. Holand, ½ bpd. smør, solgte Hans i 1748 til svogeren''Kristoffer Larsen Holand''. Skiftet etter ham viste en solid netto, 510 rdl. Han eide ved sin død halve Døvle m. underbruk. Gården gikk over til eldste sønn

''Kristen Hansen'' 1757—92. F. 1734, d. 1798. G. 1) 1753 m. enken etter Anders Olsen Døvle (se Bruk 3), Live Pedersdtr., d. ca. 1757. 3 barn, som visst alle d. små. G. 2) 1758 m. Mari Kristensdtr. Kleppan i Andebu, f. 1740, d. 1821. 9 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1767. 2. Sibille, f. 1770, se ndfr. 3. Randi, f. 1772, g. 1790 m. Kristen Eriksen fra Skjee. Kristen innløste i 1760- og 70-åra fra brødre og svogre deres arvelodder og eide dermed som sin far halve Døvle. I 1792 solgte han gården for 498 rdl. til svigersønn

''Jakob Kristensen'' 1792—1829. F. 1763 på V. Hallenstvedt, d. 1831, g. 1788 m. Sibille Kristensdtr., f. 1770, d. 1829. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1791, se ndfr. 2. Erik, f. 1798, se bnr. 2. 3. Hans, f. 1802, se bnr. 3. 4. Inger Marie, f. 1804. 5. Kristoffer, f. 1807, kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1810, kom til [[Lerskall]], deretter til [[Øvre Skjelland]] (se disse g.). 7. Jørgen, f. 1813, g. 1856 m. enke Elen Olea Olsdtr. på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 7, hver personalia finnes). Jakob solgte i 1812 en part til eldste sønn Kristen Jakobsen, g. 1819 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger; de fikk s. å. en sønn som d. straks. Kristen selv d. året etter, og enken Idde solgte parten tilbake til svigerfaren. Hun ektet 2. gang 1822 Ivar Iversen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g.). I 1829 delte Jakob gården og solgte en halvpart til hver av sønnene Erik og Hans; prisen for hver part var 500 spd. og opphold. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.

===Bruk 3===

''Anders Knutssøn'' ca. 1660—68. D. 1668, 34 år gl. Hans hustru, som var en stedatter av Nils Mortenssøn Sukke i Høyjord, d. også 1668, kort før sin mann. 4 døtre, hvorav tre vokste opp. En av dem var visst g.m. Lars Knutssøn N. Haugan. Bruket ble i 1668 kjøpt av ''Hans Halvorssøn Kjærås'' (d. 1698), hvis arvinger i 1701 solgte videre til

korporal, senere sersjant ''Villum Villumsen Elbak'' 1701—25, g.m. Barbro Jakobsdtr. Skjeau, f. 1687; fikk to barn her: Peder, f. 1703, og Idde, f. 1705. Elbak, som i 1725 var 62 år gl., hørte under major Schillings kompani; han kom senere til [[Søndre Sønset]] og [[Sukke]] i Andebu (se disse g.). Han solgte parten i 1725 til

''Ole Jakobsen'' 1725—38. F. 1689 på Kjærås, hadde tidligere vært på N. Holand; d. 1738, g.m. Kari Nilsdtr., stedtr. av ovennevnte Anders Emundsen; hun d. 1750; 57 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. ca. 1722, g. 1760 m. Jens Kristoffersen Døvle, se Bruk 1. 2. Jakob, f. 1725, d. 1744; ug. 3. Anders, f. 1726, se ndfr. 4. Nils, f. 1729, se ndfr. 5. Else, f. 1736, g. 1754 m. Amund Olsen [[Stålerød]] (se d.g.). Ole solgte i 1738 bruket (som både da og senere kalles «Nordre Døvle») for 170 rdl. til bror ''Kristoffer Jakobsen Kjarås'' (personalia, se [[Kjærås]], Bruk 1), som i 1747 sammen med naboen Hans Kristensen kjøpte Madse-parten i Døvle. Kristoffer bodde på Kjærås og forpaktet vel bort Døvlebruket. Etter hans død solgte enken Mari 1749 til Kristoffers brorsønn

''Anders Olsen'' 1749—51. F. 1726, d. 1751, g. 1750 m. Live Pedersdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1721; de fikk 1751 sønnen Anders, d. 1758. Enken Live giftet seg igjen 1753 m. Kristen Hansen (se Bruk 2), som i 1755 solgte hustruens arvepart m.v. til Anders Olsens bror

''Nils Olsen'' 1755—79. Denne, som nå var blitt eiende henved 3 bpd. smør i Døvle, lånte 1755 180 rdl. av Jakob Kristoffersen Kjærås mot pant i ca. halvparten av sin eiendom, som han i 1760 solgte til Jens Kristoffersen Døvle (se Bruk 1). F. 1729, d. 1793 i Stigen, g. 1760 m. Ingeborg Olsdtr., d. 1784, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Marte, f. 1765, g. 1788 m. em. Anders Simensen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 3). Nils ble 1779 husmann i Stigen (se Døvle, Husmenn) og solgte s. å. sin gjenhavende ¼ av Døvle og part av Svebrekke for 400 rdl. til

''Hans Fredriksen'' 1779—1805. F. 1750 på Taranrød, d. 1838 på Berge i Kodal, g. 1) 1780 m. Elen Hansdtr., f. 1754 på Ø. Skorge, d. 1789. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1782, g. 1802 m. Kristoffer Kristensen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 2. Hans, f. 1785, se ndfr. G. 2) 1789 m. enken Tonette Andersdtr. fra Kjærås, d. 1809, 67 år gl.; ingen barn. Hans Fredriksen solgte gården i 1805 for 400 rdl. til sønnen

''Hans Hansen'' 1805—33. F. 1785, g. 1) 1807 m. Olene Olsdtr. Halum, f. 1786, d. 1808; tvillingbarna de fikk døde etter 2 dager. G. 2) 1809 m. enken Kirstine Pedersdtr. fra N. Slettingdalen, f. 1786 på Berge, d. 1845. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingebret, f. 1811, se bnr. 1. 2. Elen Olea, f. 1813, g.m. Anders Iversen [[Nedre Holand]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1817. 4. Karen Andrea, f. 1820, g. 1851 m. Nils Abrahamsen Vaggestad i Sandar. Hans overtok svigerfarens gård på [[Berge]] (s. d.) og solgte i 1833 Døvle-bruket for 500 spd. og overtagelse av oppholdet til selgerens far, til sønn Ingebret Hansen. Se videre bnr. 1.

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 5,40)===

''Ingebret Hansen'' 1833—75. F. 1811, d. 1893, g. 1835 m. Andrea Hansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1814, d. 1876. 6 barn (de 4 eldste ble g.m. 4 søsken): 1. Karen Sofie, f. 1836, g. 1862 m. gbr. Ellef Jonsen V. Vaggestad i Sandar. 2. Hans, f. 1839, g. 1862 m. Johanne Martine Jonsdtr. Vaggestad, overtok farfarens gård på [[Berge]] (s. d.). 3. Helene Marie, f. 1842, g. 1867 m. Antoni Jonsen Vaggestad; de kom til Reppeskål i Hedrum. 4. Elen Olea, f. 1844, g. 1868 m. skolelærer Tor Kristian Jonsen Vaggestad. 5. Henrik, f. 1847, se ndfr. 6. Hella Andrine, f. 1850, d. 1902, ug., stelte huset for broren Henrik. Gården ble i 1875 solgt til sønn

''Henrik Ingebretsen'' 1875—1916. F. 1847, d. 1919, ug. P.g.a. farens sykelighet hadde Henrik alt meget tidligere, sammen med moren, måttet overta driften av gården. Solgte i 1916 bnr. 1 for kr. 23 000 + husvær m.v. til

''Nils Møyland'' 1916—34. F. 1893 på Møyland, d. 1979. G. 1917 m. Helga Gravdal, f. 1892, d. 1963. Overtok 1934 farsgården på [[Møyland]] (se d.g., bnr. 2, hvor alle videre personalia finnes). Møyland solgte s. å. Døvlegården for kr. 23 000 til
[[Fil:244.001.001.jpg|300px|mini|Døvle bnr. 1 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

''Kristian O. Kjærås'' 1934—65. Gbr. og bygningssnekker, f. 1902 i Vestigården på Kjærås, d. 1963, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907 på Rød, bnr. 1, d. 1994. 6 barn: 1. Ole, f. 1932, se ndfr. 2. Martin, f. 1935, snekker, g.m. Solveig Gjelstad fra Skjee, f. 1941; bosatt i Våle. 3. Anne (tvilling), f. 1939, g.m. Hans Frydenberg, f. 1929, driftssjef i trelastfirma Aven A/S i Våle, driver også gård på Sørum i Våle. 4. Torbjørn, f. 1939, d. 2001, ug. 5. Gerd, f. 1943, d. 2020, g.m. Thorvald Aulesjord, f. 1935, d. 2004, motormann til sjøs; bosatt Moa-feltet. 6. Arne, f. 1952, d. 1990, EDB-ingeniør, g. 1980 m. Marit Abrahamsen fra Sandefjord, f. 1954; bosatt Tønsberg, senere Døvle, bnr. 65. I 1938 ble fra bnr. 1 utskilt en part, utgjørende halvdelen av bnr. 15, «Voll» (s. d.). I 1942 ble utskilt bnr. 21, i 1944 bnr. 24, og i 1945 bnr. 25 (se disse nr.). Bnr. 1 ble i 1965 solgt til sønn

''Ole Kjærås'' 1965—98. Gbr. og bygningssnekker, f. 1932, d. 2007, g. 1960 m. Rigmor Dahl fra Barkåker, f. 1935, dtr. av Johan Olsen Dahl, f. 1895 i Skjee, og Magda Olufine, f. Hagen 1895 i Skoger. 3 barn: 1. Ole Kristian, se ndfr. 2. Berit, f. 1962, regnskapsfører, g. 1985 m. Morten Kongsrud, f. 1956, gbr. og rådgiver i Jernbaneverket, bosted Leirsund i Skedsmo, deres barn: Ole Johan og Fredrik. 3. Marianne, f. 1969, fagarbeider barn/ungdom (se Nedre Skjelland, bnr. 1), smb. m. Per Øivind Liverød, f. 1958, maskinfører, fra Kodal. Gården ble overdratt til sønn

''Ole Kristian Kjærås'' 1998-. Gbr. og byggmester, f. 1961, g. 1986 m. Kjersti Helene Kalager, hjelpepleier, f. 1966 i Hillestad, Botne, dtr. av gbr. Jan Helge Kalager, f. 1941 og Bjørg Helene, f. Burud 1942 i Drammen. 3 barn: 1. Kristian, f. 1987, smb. m. Lise Pettersbakken, fra Vestre Toten, deres barn: Oline. 2. Lene, f. 1989, vernepleier, var smb. m. Sindre Johan Kleppe, deres barn: Sivert og Emrik. 3. Marie, f. 1992, sosionom, g. 2019 m. Ole Anton Ødegården, rådgiver hos Fylkesmannen i BViken, deres barn: Edvard og Mathilde. Se Ødegården, gnr. 212/3.

Bnr. 1 har 160 mål jord og ca. 400 mål skog, mest barskog, og beliggende øst, syd og nord for innmarken. I åra 1955—60 var det utskiftning mellom bnr. 1, 3 og 4. Denne medførte at eieren av bnr. 1 måtte oppføre nye bygninger ca. ½ km lenger øst (framhus, uthus, sirkelsag). Den gamle bebyggelse, som i 1966 ble utskilt fra bnr. 1, med nytt bnr. 65, tilhører nå Inger Kjærås (personalia, se ovfr.) og består av: Glt. framhus (restaurert), uthus bygd ca. 1890, revet, nå skurbygning samme sted. Har hatt smie. Nytt vannanlegg 1938; brønn og el. pumpe. Forrige eier gravde ca. 7000 m lukkegrav. Andebu skytterlag har i lengre tid hatt sin bane på eiendommen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr. '''Tilsådd areal:''' 80 mål bygg og havre, 3—4 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Oppdatering 2022===

*'''Areal''': Gården har 145 da dyrket jord og 338 da skog.

*'''Bebyggelse''': Bolighus oppført i 1970 – påbygget loftetasje i 2002, redskapshus med korntørke oppført i 2010.

*'''Drift''': Dyrker såkorn og grasfrø på 300 da – hvorav 155 da er leiejord.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 5,47)===

''Erik Jakobsen'' 1829—64. F. 1798, d. 1880, g. 1829 m. Elen Marie Torsdtr. Lerskall, f. 1808, d. 1854. Ektesk. barnløst; gjensidig testamente av 1837, tgl. 1855. Erik solgte i 1864 bnr. 2 til

''Peder Kristensen'' 1864—1922. F. 1833 på Kolkinn, d. 1922, g. 1874 m. Else Marie Larsdtr. V. Gallis, f. 1840, d. 1914. Barn: 1. Lorents Kristian, f. 1875, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1879, se ndfr. Etter Peder Døvles død ble gården overtatt av datteren

''Elise Døvle'' 1922—32. F. 1879, d. 1963, g. 1920 m. em. Rikard A. Døvle (se bnr. 3), som d. 1925. Elise bodde som enke på «Nygård» (bnr. 9, s. d.). Hun solgte i 1932 bnr. 2 for kr. 20 000 til bror

''Kristian P. Døvle'' 1932—37. F. 1875, d. 1950; ug. I åra 1932—35 ble utskilt bnr. 12, 13 og 14 (se disse nr.). Døvle, som siden kjøpte bnr. 19 (s. d.), solgte bnr. 2 i 1937 for kr. 31 600 (herav for løsøre kr. 7600) til

''Nils Schjelsbæk'' 1937—53. F. 1896, d. 1957, g. 1921 m. Magda Sofie Olsen, f. 1899 i Drammen. Barn: Eva Marie f. 1923 i Skoger, lærer, g. 1943 m. kontorsjef Edvard Gravdal; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 32. I løpet av åra 1938—44 ble utskilt bnr. 16, 17, 18, 19, 22 og 23 (se disse nr.). Schjelsbæk flyttet til bnr. 19 (s. d.). Enken Magda giftet seg igjen m. Johan Langum, Skoger og flyttet til Konnerud. Bnr. 2 ble i 1953 for kr. 76 000 kjøpt av

''Andebu kommune'' 1953—. Formålet med kjøpet var å benytte eiendommen til hjem for gamle, men planen ble snart oppgitt. Kommunen har senere solgt det mest av innmarken til naboer; den østre del, «Døvlehamna», ble utparsellert til selveiertomter og er Andebus første regulerte boligfelt. Også en større del av utmarken er solgt til naboer; et skogstykke ble makeskiftet mot ervervelse av grunn til Andebu barneskole m.m. Gårdens bebyggelse ble utskilt og solgt; senere eiere, se [[Våle]], bnr. 6.

Bnr. 2 hadde før 1950 ca. 120 mål jord og ca. 350 mål skog, beliggende nord og øst for gården. Bebyggelse: Våningshus, glt., restaurert 1938 av forrige eier, som bygde på til 2 etasjer; uthus glt.; forrige eier bygde 1939 nytt fjøs samt stabbur og hønsehus. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 200 høns.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 4,43)===

''Hans Jakobsen'' 1829—64. F. 1802, d. 1865, g.m. Anne Helene Andersdtr., d. 1851, 45 år gl. 4 barn: 1. Inger Sofie, f. 1829, d. 1880 på Møyland; ug. 2. Maren Andrine, f. 1831, g. 1850 m. Hans Kristoffersen [[Våle]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1834, se ndfr. 4. Martine, f. 1842, g. 1863 m. kirkesanger Peder Kristian Nilsen, Møyland; personalia, se [[Møyland]], bnr. 1. Hans solgte gården i 1864 til sønnen

''Anders Hansen'' 1864—1901. F. 1834, d. 1901, g. 1863 m. Martine Rasmusdtr. Flåtten, f. 1843, d. 1930. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans Rikard, f. 1865, se ndfr. 2. Johan Anton, f. 1868, g.m. Hanna Olava Jakobsen, f. 1873 på Flatnes i Skjee; de hadde gård på Aulerød i Sem. 3. Hella Andrine, f. 1870, g. 1890 m. Hans Anton Johansen [[Taranrød]] (se d.g.). Anders Hansen solgte gården i 1901 for kr. 12 000 til sønn
[[Fil:244.003.Rikard Anders.jpg|300px|thumb|Fra venstre: Rikard Døvle med sønnen Anders på fanget, datteren Margit, Rikards mor Martine. Stående bak: Elise Andersdtr. Hotvedt (hushjelp), foran henne Anders' datter Maren, videre Rikards hustru Martine, f. Skjelland, med datteren Kristine på fanget. Bildet tatt ca. 1906]]

''Rikard A. Døvle'' 1901—25. F. 1865, d. 1925. G. 1) 1890 m. Martine Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1871, d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Margit, f. 1892 på Skjelland, g. 1911 m. Edvard Larsen [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 5). 2. Maren, f. 1901, g. 1917 m. Søren [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 11). 3. Anders, f. 1902, se ndfr. 4. Kristine, f. 1906, g. 1927 m. Harald Larsen, kjøpm. på Fossnes, f. 1897 i Arnadal. G. 2) 1920 m. Elise Døvle (se d.g., bnr. 2); ingen barn. Se også bnr. 9. Rikard Døvle kjøpte ca. 1905 bnr. 7, «Kvernhusrønningen» (utskilt fra bnr. 4). I 1925 ble utskilt bnr. 5, «Nygård», s. d. Døvle solgte bnr. 3 og 7 i 1925 til sønnen

''Anders Døvle'' 1925—30. F. 1902, d. 1967 på Sem, g.m. Dagrun Dalbo, f. 1908 på Tjøme. Barn: 1. Reidun, f. 1929, kontorfullmektig på Berg kretsfengsel, bosatt Tønsberg; g.m. Thorbjørn Myhre fra Kodal, ektesk. oppl. 2. Rolf, f. 1944, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 (Skuggen). Anders Døvle flyttet 1931 til Fjellborg (bnr. 11, s. d.) og begynte med støperi på bnr. 15 og 17 (se disse nr.). Drev senere og var eier av Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S (om dette, se Andebu prestegård, Feste nr. 18). I 1928 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Døvle solgte i 1930 bnr. 3 og 7 til flg. bruker. Han bodde 1931—34 på Fjellborg, deretter på Håsken til 1963, da han flyttet til Sem.
[[Fil:244.003.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 3 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
''Einar Gulliksen Sem'' 1936—46. F. 1901 i Sandar, g. 1930 m. Lilla Nilsen, Napperød i Sandar, f. 1906, d. 1968. Barn: Hjarand, f. 1936, skipsfører (f.t. boreplattformsjef), g.m. Mona Johansen Lingelem, Sandar, f. 1943; bosatt Hvitstein i Kodal, bnr. 19. I 1931 ble utskilt bnr. 11, i 1941 bnr. 20, i 1946 bnr. 26 (se disse nr.). Sem kjøpte i 1946 også gnr. 43, bnr. 7 («Smiehaugen»), s. d. Han flyttet til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar og solgte 1946 bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 for kr. 45 000 (herav for løsøre kr. 2000) til

''Håkon Skjelland'' 1946—57. F. 1917, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Ø. Skjelland, f. 1923; øvrige personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2, farens tidligere gård, som Skjelland overtok etter Døvle. Solgte Døvle-gården i 1957 for kr. 75 000 (herav løsøre for kr. 10 000) til bror

''Asbjørn Skjelland'' 1957—1994. F. 1920, d. 2005; kommer fra Nedre Skjelland. Foreldre er Nils Hansen Skjelland, f. 1886, d. 1969, og Elen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. Asbjørn var g. 1953 m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928, d. 2000. Hun er datter til Alvhilde, f. Gjelstad i 1896, d. 1973, og Ludvik Toverød, f. 1887, d. 1947. Asbjørn og Helga har barna: 1. Odd, f. 1954. 2. Ellen Sofie, f. 1957; hennes barn er Anne Marie, f. 1982, og Asbjørn, f. 1987.

''Odd Skjelland'' 1994–. F. 1954. Han er agronom og tømrermester.

Bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,90. Gården har 115 mål jord og ca. 350 mål blandingsskog, beliggende dels syd for innmarken, dels og mest i Skør nord for gården. Hage med frukttrær. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 6600 m drensgrøft. Bebyggelse: Et glt. framhus (skal bli kårbygning) og et nytt, bygd av Asbjørn Skjelland. Uthus bygd ca. 1900, silo skurbygning og garasje. Har hatt smie. Nåv. vannanlegg anlagt 1950.

'''Marknavn:''' Sauehauen.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1845, med bokstavene K.A.I.D.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Tilsådd areal:''' 75 mål bygg, 2 mål poteter, 2—3 mål kålrot.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' : Gården har 118 da jord og 377 da skog. 282 da av skogen ble i 2023 vernet etter ordningen med frivillig vern av skog. Det var kuer her fram til 1987.
* '''Bygninger:''' Nytt våningshus ble tatt i bruk i 1975. Søndre halvdel av det gamle våningshuset er revet, og nordre del er bygd om til ny bolig. Taket er snudd andre veien i retning øst-vest. Gammel smie/garasjebygning ble revet i 1981, og et nytt mindre redskapshus ble samme år satt opp på samme sted. Søndre ende av uthuset, som inneholdt fjøset, silo og høylae, er i 2015 bygd om til snekkerverksted. Tilbygg på østsiden av uthuset ble satt opp i 2023.

Etter at driften ved Døvle sag opphørte i 1986, ble sagtomta delt i flere mindre tomter og solgt. Tomten hvor den gamle sagbygningen står ble kjøpt i 1995. Bygningen var dårlig, ble restaurert ferdig i 2021 og er igjen i god driftsmessig stand. En gammel sagmotor fra 1936, som tidligere sto på Gravdal sag er restaurert. Motoren er på 45 hk. Digitalt stillverk ble montert i 2023.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,78)===

Arvingene etter Abraham Kristensen (se ovfr., Bruk 1) solgte gården i 1844 for 950 spd. og opphold for enken Mari Gulbrandsdtr., til sønn

''Kristen Abrahamsen'' 1844—58. F. 1796, d. 1858, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdtr. Hesby, f. 1785, d. 1843. Hadde tidligere hatt gård på [[Møyland]] (se d.g., Bruk 1, hvor øvrige personalia finnes). Etter Kristens død gikk gården over til eneste gjenlevende barn,

''Hans Kristensen'' 1858—73. F. 1831 på Møyland, d. 1920 på Kjærås. G. 1) 1851 m. Elen Elisabet Eriksdtr., d. 1853, 27 år gl.; de fikk 1851 sønnen (1.) Edvard, se ndfr. G. 2) 1857 m. Karen Olea Kristensdtr. Vegger, f. 1823, d. 1907. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Andrine Marie, f. 1861, d. 1957; stelte i mange år huset hos sin bror Kristian Hansen på Kjærås. 3. Kristian, f. 1864, se [[Kjærås]], bnr. 4. 4. Abraham, f. 1867, d. ca. 1963; reiste til Amerika, ug. Hans Kristensen flyttet 1873 til Kjærås, bnr. 4 (s. d.) og solgte s. å. Døvlegården til eldste sønn ''Edvard Hansen'' (om ham og hans familie, se [[Møyland]], bnr. 3 og [[Gulli]], bnr. 7 (Grønli). I 1874 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Edvard solgte alt 1875 videre til ''Johan Halvorsen Stålerød'', som tidligere hadde hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og [[Stålerød]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). I 1896 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Johan solgte gården i 1900 for kr. 8000 til

''Kristian Henriksen'' 1900—45. F. 1871 i Kleppanmoen, d. 1945, g. 1900 m. Otilie Marie Fuske, f. 1878 i Ramnes, d. 1959. Barn: 1. Kaja, f. 1900, d. 1974, g.m. gbr. Asmund Hvidsten, Øre, Nøtterøy, f. 1902, d. 1973. 2. Thora, f. 1903, d. 1977, g.m. jernbanem. Just Malmin fra Sandnes, f. 1907, d. 1965; var bosatt i Tønsberg. 3. Hilda, f. 1906, se ndfr. 4. Maren, f. 1914, g.m. gbr. Alf Stulen, Ås i Sem, f. 1904, d. 1976. I 1905 ble utskilt bnr. 7 og 8 (se disse nr.), og fra bnr. 4 og bnr. 1 ble i 1938 utskilt bnr. 15 (s. d.). Etter Kristian Henriksens død ble i 1946 utskilt bnr. 27 (s. d.) og enken Marie Døvle solgte s. å. bnr. 4 for kr. 25 000 til svigersønn

''Jørgen Askjem'' 1946—57. F. 1901 på Askjem, d. 1966, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906, d. 2001. Barn: Karen Marie, f. 1941, bosatt på Tjøme. G.1961 m. Kjell Jensen fra Slagen; ektesk. oppl. Askjem solgte igjen 1957 (flyttet til bnr. 11, s. d.) for kr. 85 000 (heri løsøre for kr. 15 000) til

''Ole Flaatnes'' 1957—92. Fra Vennerød i Stokke, f. 1925, d. 2016, sønn av Jacob Flaatnes, f.1889, og Alfhild Gryte, f. 1891. G.1953 m. Gerd Flaatnes, f. Trolldalen 1927, d. 2022, kontormedarbeider, datter av Olaf Trolldalen, f. 1881 og Otilie, f. 1886. Hadde tidligere forpaktet Kolkinn, bnr. 1. Barn: 1. Birger, f. 1956, se ndfr. 2.Tore f. 1962, samboer med Irene Storplassen f. 1959, ekspedisjonsmedarbeider, bor i Andebu. 3. Ragnar f. 1968, samboer med Marita C. Eikeberg, f. 1974 Barkåker, regnskapsfører. De bor på Barkåker. Solgte i 1992 til sønn

''Birger Flaatnes'' 1992—. F. 1956, agronom og ingeniør, g. 1979 m. Irene Kvia Flaatnes, f. 1956, fra Stokke, hjelpepleier, datter av Agnes Kvia, f. 1924, og Harald Kvia, f. 1923. Barn: 1. Elise Flaatnes, f. 1981, rådgiver/senior associate. Bor i Oslo. 2. Kjetil Flaatnes, f. 1985, prosjektleder, sambo m Tine Larsen, f. 1985 Oslo, kontormedarbeider. Bor i Oslo.
[[Fil:244.004.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 4 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
Bnr. 4 har ca. 110 mål jord (derav ca. 30 mål kommet til ved utskiftningen 1955—60 og ved kjøp fra bnr. 2) og ca. 250 mål blandingsskog. Forrige eier har lagt ca. 5000 m drensgrøft. Grasfrø avles på gården; jordbærdyrking,(forrige eier). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Første traktor ble anskaffet i 1964. Jorden er i dag bortforpaktet. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1870, uthus 1925, nå ombygd til grisehus. Bryggerhuset revet, samme sted oppført redskapshus 1980. Innlagt vann med naturlig trykk.

==== Oppdatering 2015 Bnr. 4====

* Bebyggelse: Våningshus 250 m2 restaurert i 1994 og 2000. Redskapshus som ble bygget 1980 ble revet i 2011. Nytt redskapshus/sidebygning ble bygget i 2012.

* Drift: Svineproduksjonen opphørte i 1990. Nåværende eier etablerte selskapet Stillrigg som ble drevet fra gården de første åra, 1996 - 1998.

* Div.: Eiendommen fikk postadressen Boroaveien 1 da veinummer ble innført.

'''Marknavn:''' Svebrekke (ved Møyland), Trulsemyr (i Skør); begge er skogstykker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 50 høns. '''Tilsådd areal:''' 45 mål bygg og havre, 4 mål poteter, 5 mål kålrot.

===Bruksnr. 5, Møyland (Stigen) (skyld 27 øre)===

Dette bruk (Stigen) var oppr. husmannsplass under Døvle (se ndfr. under Husmenn). Utskilt fra bnr. 4 i 1874 og s.å. av Edvard Hansen solgt til
[[Fil:244.005.Stigen Henrik Karen.jpg|200px|thumb|Henrik Kristoffersen Møyland og h. Karen Olea Møyland, f. Løverød]]
''Henrik Kristoffersen'' (personalia, se Kleppanmoen, Husmenn), som i mange år kjørte posten fra Sem st. til Andebu p.å. Han solgte i 1918 for kr. 3000 bnr. 5 til sønn

''Lars Johan Møyland'' 1918—30. Han hadde allerede i 1897 kjøpt bnr. 6 (se ndfr.), som ble lagt inntil bnr. 5, og han overtok nok i virkeligheten snart driften av den samlede eiendom. F. 1877, d. 1930, g.m. Kristense Karlsdtr. fra Luksefjell i Telemark, f. 1890, d. 1972. 12 barn: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Kristian, f. 1910, hvalf., se Askjem, bnr. 18. 3. Karen Othilde, f. 1912, g.m. verkstedarb. Arne Føyn fra Tønsberg, f. 1910; bosatt Oslo. 4. Karoline, f. 1913, g.m. Hjalmar Tuften, f. 1903; bopel [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 2) 5. Ragna, f. 1914, g. 1939 m. Arnt Stålerød; se [[Stålerød]], bnr. 3. 6. Jørgen, f. 1916, tømmermann, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, bopel Lystad ([[Torp]], bnr. 21), s. d. 7. Hilda, f. 1918, g. 1942 m. Nils Ellefsen; se [[Lerskall]], bnr. 1. 8. Ragnar, f. 1920, d. 1946. Var matros og reiste ut 1939 og seilte i alliert fart ute under hele krigen. Han omkom da båten han var på, D/S Ramø, ble minesprengt på havna i Henningsvær 21.4.1946. 9. Kristine, f. 1922, g. 1945 m. trelasthandler Odd Trolldalen, se ndfr. bnr. 24 (Lund). 10. Ruth, f. 1924, d. 1934. 11. Asta, f. 1927, g.m. snekker Ingar Ellefsrød, f. 1921; bosatt Skaubo ([[Bakke]], bnr. 10), s. d. 12. Aslaug, f. 1929, g.m. autogenbrenner Sverre Berg, f. 1927; bosatt Knausen ([[Bøen]], bnr. 21), s. d. — Lars Johan Møyland overtok etter sin far vervet som postfører fra Sem til Andebu, og hadde dette fra ca. 1910 til 1926. I 1927 kjøpte han også bnr. 8 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Kristense Møyland'' i uskifte til bnr. 5, 6 og 8 ble overtatt av eldste sønn

''Harald Møyland'' 1965—76. Hadde i virkeligheten alt langt tidligere overtatt ansvaret for gårdsdriften. F. 1909, d. 1977, g.m. Rachel Klavenes fra Sandar, f. 1912, d. 1998. Barn: 1. Reidun, f. 1934, hjelpepleier, g.m. verkstedarb. Erling Pettersen (jfr. Åsheim, Berg, bnr. 14), bosatt Lyngholt (Døvle). 2. Fridtjov, f. 1940, se ndfr. 3. Berit, f. 1942, g.m. Ole Myhre, f. 1940, Volvo-arb. og gbr. (overtok 1979 [[Myre]], bnr. 6, s. d.); bosatt Møyland. Møyland overtok i ung alder (i 1927) som postfører på ruta Andebu p.å.—Bråvoll—Prestbyen—Andebu p.å. (etter at faren hadde hatt dette vervet et års tid) og fortsatte som sådan helt til 1977. For sin pliktoppfyllende innsats ble han i 1977 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Gården ble i 1976 overtatt av sønnen

''Fridtjov Møyland'' 1976—2003. F. 1940, d. 2009, postmann, g.m. Ragnhild Møyland fra Skjee, f. Trollsås 1942. Hun var medlem av Andebu kommunestyre og forliksrådet, datter av Johannes Trollsås, f. 1919 på Horntvedt, Vestre Skjee, og Berta Trollsås, f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim. Barn: 1. Bjørnar, f. 1962, se under. 2. Elisabeth, f. 1967 i Stokke, g. m. Karl Andersen, f. 1967 i Oslo, arkitekt; (barn Sara Betine, f. 2003 i Oslo). 3. Harald, f. 1972 i Andebu, gartner, bosted Andebu. Fridtjov Møyland har fortsatt i farens, bestefarens og oldefarens yrke som postfører. Fridtjov overtok Søistua gnr. 17 bnr. 4 etter Abraham Møyland i 1994 og overdro eiendommene til sønnen

''Bjørnar Møyland'' 2003—2018. Bjørnar, f. 1962 i Stokke, bonde og teknisk fagleder, kommunalt ansatt i nye Sandefjord. Gift 1. g. m. Bente Brekke, f. 1965 i Slagen. Barn 1. Tilla Kristense Brekke Møyland, f. 1990 i Andebu. Gift 2.g. m. Hanne Møyland, f. Gjelstad 1964 i Vestre Skjee, bibliotekar. Barn 2. Henrik, f. 1995 i Andebu, anleggsgartner. Hanne har fra tidligere Jeanett Heimdal, f. 1982 i Stokke, samboer m. Daniel Foster, f. 1983.

''Henrik Møyland'' 2018—. F. 1995, samboer med Synnøve Aske, f. 1996 i Stokke. Barn: 1. Lea, f. 2024

Bnr. 5, 6 og 8 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 2,17. Gården har i følge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark (derav bnr. 6 ca. 65 mål) og 80 mål skog, mest barskog, beliggende syd for innmarken i Vetan. I senere år gravd ca. 2000 m lukkegrav. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd på i 1918—19 og 1929, uthus, påbygd, og bygd nytt fjøs i 1920-åra, potetkjeller bygd 1924, hønsehus 1931. Nåv. vannanlegg fra 1940, el. pumpe fra brønn. Første el. motor kjøpt 1939.

Ved huset står et stort morelltre, ca. 100 år glt.

'''Marknavn:''' Veslevetæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Tilsådd areal:''' 3 5 mål havre og hvete, ca. 4 mål poteter, 2 mål kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 5 ====
Sø`istua gnr. 17 bnr. 4 ble overtatt av Fridtjof Møyland 1994. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen, mens gårdstunet i Sø`istua er i 2003 solgt og utskilt som bnr. 38 under gnr. 17 til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er vesentlig oppgradert og modernisert. Uthus innredet med grisebinger og korntørke. Kårhus ble bygd 1968 på nordøstsiden. Redskaps-hus ble revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking, men har i en periode omfattet svineproduksjon.
* '''Gårdskart:''' Se [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]].

==== Oppdatering 2025 bnr. 5 ====
Henrik Møyland har etter han tok over gården gjort mye:
* Bygde hønsehus i 2018 til 2500 høns
* Bygde enda et hønsehus i 2023 til 5000 høner
* Produserer i 2025 daglig 7500 egg
* Bygde om det gamle grisehuset i 2023 til en sjølbetjent gårdsbutikk der de selger egne egg og andre varer

===Bruksnr. 6, Møyland (skyld mark 1,80)===

Dette jordstykke på ca. 65 mål ble i 1897 utskilt fra bnr. 4 og av Johan Halvorsen Stålerød for kr. 4000 solgt til ''Lars Johan Møyland''; personalia, se bnr. 5, som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Kvernhusrrønningen (skyld 42 øre)===

Dette jordstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og solgt til ''Rikard A. Døvle'', eieren av bnr. 3, som bnr. 7 fulgte til ca. 1960, da det ble off. jordskifte, og stykket tilhører nå ''Ole Kjærås'', eieren av Døvle, bnr. 1.

===Bruksnr. 8, Mellomvetan (skyld 10 øre)===

Dette stykket på ca. 10 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og bryti opp ca. 1925. I 1927 solgt av Kristian Henriksen for kr. 400 til bror ''Lars Johan Møyland'', eieren av bnr. 5 og 6, som bnr. 8 senere følger.

==='''Bruksnr. 9''', Nygård (skyld mark 1,30)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1925 (det hadde tidligere stått et utlade her) og etter Rikard A. Døvles død overtatt av enken

''Elise Døvle'' 1925—62. Hennes personalia, se ovfr., bnr. 2 og 3. Etter faren sin, som var fra Kolkinn, hadde hun mange fine gamle ting, bl.a. det kjente «Døvleteppet» og to flosstepper (ryer), som alle nå er i Hynnestua på Vestfold fylkesmuseum;[[Fil:244.009.Elise Døvle.jpg|150px|thumb|left|Elise Døvle, f. Døvle]] dessuten en del andre gamle ting som hun skjenket som gave til de nåv. eiere, bl.a. et meget fint forseggjort smørspann (antakelig fra Kolkinn) og en av teger flettet nøstekopp i fint mønster, ca. 30 cm i diam. Elise Døvle solgte bruket i 1962 for kr. 45 000 + husvær til

''Erling Kvernsmyr'' 1962—90. Fra Søndeled, f. 1914, d. 1999, g. 1945 m. Ingrid Møyland, f. 1921, d. 2008. 2 barn: 1. Håkon, f. 1946, se ndfr. 2. Kåre, f. 1951, forp. og søppelkjører, g.m. Birgit Marie Furuheim, f. 1951; tidl. bosatt Åsly (Askjem), se Askjem, bnr. 2. Erling solgte i 1990 til sønn og svigerdatter

''Håkon Kvernsmyr'' og ''Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—2021. Håkon f. 1946, murermester, i 1968 g.m. Anne Marie Olsen, f. 1946, d. 2018. Tidl. bopel Tolvsrød, Slagen. 2 barn: 1. Mona f. 1969, gift med Bård Kvernsmyr. 2. Erling f. 1972, g. 2015 m. Trine Tornvig f. 1973 (Barn: Leander f. 2008) - Gården ble 25.08.2021 solgt til dattersønn [[Fil:244.009.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 9 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

''Andreas Kvernsmyr'' 2021—2025 og solgte til sine foreldre

''Bård Kvernsmyr'' og ''Mona Kvernsmyr'' 2025–. Bård er f. 1967. Mona er f.1969.
Bnr. 9 har 45 mål jord og ca. 70 mål skog, mest barskog, og beliggende i Skør, vestenfor garden.
Merker etter kullmiler i innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhus, uthus og skurbygning ble satt opp i 1920-åra. Samtidig ble vann innlagt; i 1959 ble lagt nye ledninger og montert el. pumpe. '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Tilsådd areal:''' 17 mål bygg og havre, 2 mål poteter, 1 mål kålrot.

====Oppdatering 2026====
*'''Bebyggelse:''' Bolighus / våningshus er pusset opp 2011 - 2014 med nye pipeelementer, takstein, kledning, vinduer, etterisolasjon. Garasje er revet og ny oppført i 2016. Solceller montert på garasje 2024.
*'''Drift:''' Gården har 37 da jord og 50 da skog. Det er veirett via naboeiendommer for tilgang til skogsdrift av produktiv skog. Det er opprettet privat sameie med 7 naboenheter om nytt vann og avløpssystem. Det er planlagt ferdigtilkobling til kommunalt vann og avløp i løpet av 2026. Tilkoblingspunkt er nord i Døvlehamna. Møylandveien Sameielag ble opprettet 19.02.2025.

===Bruksnr. 10, Fredheim (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til

''Ludvig Kristoffersen'' 1928—37. Var fra Storemyr (V. Hotvedt). Vokste opp i Struten. Bygde framhus og skurbygning her. F. 1902, d. 1941, sjøm., g.m. Ruth Emma Hansen fra Melsomvik, f. 1915, d. 1982. Barn: 1. Gunnar Kristoffer, f. 1933, d. 2013, sjåfør, g.m. Gerd Aina Pedersen fra Tønsberg, f. 1935, d. 2008; bosatt Tønsberg. 2. Rolf Kristian, f. 1937, stuert, g. 1967 m. Gunvor Gjengstø fra Nordmøre, f. 1936; bosatt Rotterdam. Solgt i 1937 til

''Andreas Kihle'' 1937—. F. 1906 på V. Kile i Ramnes, d. 1997, verkstedarb., g. 1936 m. Karen Haugberg, f. 1912, d. 1996. Barn: 1. Reidun, f. 1937, d. 1991, g. 1958 m. verkstedarb. Kristian Mørken, f. 1931 i Arnadal, d. 2006; bosatt Døvle. 2. Irene, f. 1945, g.m. montør Thor Næss fra Ø. Høyjord, f. 1942, d. 2000; bosatt Nøtterøy.

Bnr. 10 er på ca. 3 mål. Har inngjerdet hage med frukttrær. Nåv. eier har bygd nytt hønsehus og skurbygning og rest. framhuset.

===Bruksnr. 11, Fjellborg (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1931 og overtatt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3), som i 1941 solgte til rutebileier ''Nils Olsen''. Denne solgte igjen året etter til fru ''Markussen'', som i 1947 solgte parten til ''Asbjørn Steen Hotvedt'' (sønn av Severin Anton Hotvedt, se [[Vestre Hotvedt]]. bnr. 5), g.m. Gudrun Alvilde Eriksen fra Våle. f. 1922; han hadde fiskeforretning på Sem og kjørte fiskerute i Andebu. Hotvedt solgte igjen 1957 til ''Jørgen Askjem'' (personalia, se bnr. 4). Etter hans død 1966 eies parten av enken ''Hilda Askjem''.

===Bruksnr. 12, Aasheim (skyld 1 øre)===

Utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen''; personalia, se Dalen ([[Trolldalen]], bnr. 5). Han bygde s. å. framhus og skurbygning. Solgte 1943 til ''Nils Ellefsen'' (personalia, se [[Lerskall]], bnr. 1), som i 1953 solgte videre til

''Kjell Hotvedt'' 1953—72. F. 1927 i Kleppanmoen, d. 2008, murer, g. 1954 m. Solveig Stein, f. 1927, d. 2014. 3 barn: 1. Synnøve f. 1955, 2. Laila f. 1958, 3. Stein Runar f. 1968. Familien flyttet til nybygd hus tvers over veien (Kjølberg) og solgte bnr. 12 i 1972 til ''Vidar Skjeggerød'', f. 1952, maskinfører, g.m. Turid Terjesen fra Nøtterøy, f. 1953. Flyttet 1979 til Askjemfeltet.

[[Fil:044.013.001-Hilmar Hansen 1898-1973.jpg|mini|120px|Hilmar]]

===Bruksnr. 13 og 14, Vestli (skyld 4 øre)===

Utskilt 1933 og 1935 fra bnr. 2 og solgt til

''Hans K. Lilledal'' 1933–50; personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5. Bygde husene her. Etter hans død i 1950 ble eiendommen overtatt av sønnen

''Hilmar Hansen'' 1950–62, f. 1898, d. 1973; ugift.

Bnr. 13 og 14 ble i 1962 kjøpt av ''Andebu kommune''.

===Bruksnr. 15, Voll (skyld 2 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 1 og 4 (med skyld 1 øre fra hvert) og kjøpt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3), som drev sementstøperi her. Han kjøpte også s. å. bnr. 17 (s. d.). I 1941 solgte han bnr. 15 og 17 for tils. kr. 4000 til ''Lars L. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 4). Lars drev bilverksted her til 1946, da han for kr. 4500 solgte begge bruk til ''Karsten Halum'' (personalia, se [[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 6), som drev verkstedet videre og siden innredet bygningen til beboelseshus. Halum solgte igjen begge bruk i 1948 for kr.11 000 til ''Johan Haugberg'', f. 1914, d. 1971, g.m. Elsa Eidesen fra Tønsberg, ektesk. oppl.; var bosatt på Eik i Slagen. Bnr. 15 ble i 1971 kjøpt av

''Kristian Taranrød'' 1971—72. F. 1908, hvalf., senere verkstedarb., d. 1972. G.m. Else Marie Johansen fra Sandefjord, f. 1924. Bnr. 15 ble i 1976 overtatt av enken ''Else Marie Taranrød''.

===Bruksnr. 16, Hvalstad (skyld 10 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og av Nils Schjelsbæk for kr. 1110 solgt til trelasth. ''Olaf Trolldalen'' (personalia, se [[Taranrød]], bnr. 2). Han kjøpte i 1939 også bnr. 18 (Sagatun), i 1941 bnr. 20 (Furuåsen), i 1944 bnr. 22 (Sagatun b.) og i 1946 bnr. 26 (Furuåsen II); se disse nr. Trolldalen bygde i 1938 først garasje og flyttet så s. å. saga fra Taranrød hit. Året etter bygde han våningshus (på bnr. 18). I 1941 satte han opp skur til generatorved; i 1950 bygde han nytt lagerhus, installerte klyvsag, dobbeltkant og kappsag, og i 1957 bygde han ny lastebilgarasje. Sagbruksvirksomheten, som etter hvert ble betydelig utvidet her ved ''Døvle Sag'', ble i 1958 overtatt av sønnen ''Odd Trolldalen'' (personalia, se bnr. 24 (Lund)).

Han eier siden 1980 også Gravdal Sag & Høvleri, men begge sagbruk drives sammen med sønnene Olav Roar og Lars Trolldalen,

Bnr. 16 og 17 har en samlet matrikkelskyld på 12 øre. Eiend. har 5—6 mål innmark (benyttet dels til hage, dels til korn og poteter) og ca. 30 mål blandingsskog, beliggende nord for husene.

===Bruksnr. 17, Sokka (skyld 2 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3). Deretter samme eier som for bnr. 15 (s. d.) inntil 1969, da Johan Haugberg (personalia, se ovfr., bnr. 15) solgte bnr. 17 til ''Odd Trolldalen'' (personalia, se bnr. 24).

===Bruksnr. 18, Sagatun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1939 og for kr. 300 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr. bnr. 16), som bygde våningshus her. I 1972 overtatt av sønnesønn

''Olav'' Roar ''Trolldalen'' 1972—. F. 1946, trelasth., g.m. Torild Andreassen fra Tjølling, f. 1949. Kjøpte i 1972 også bnr. 20 og 22 (se disse nr.).

===Bruksnr. 19, Ekholt (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1940 og solgt til overlege'' Anton Jervell'', Tønsberg som s.å. bygde hytte her. Han solgte igjen til ''Kristian P. Døvle'' (personalia, se bnr. 2). Etter hans død i 1950 overtok søsteren ''Elise Døvle'' eiendommen, som hun i 1953 solgte videre til ''Nils Schjelsbæk'' (personalia, se bnr. 2). Han bygde på og ny-innredet huset til helårsbolig, og fikk lagt inntil en liten parsell. Etter hans død i 1957 solgte enken s. å. eiend. til rådmann i Andebu kommune

''Nils Grytnes'' 1957—1999. F. 1922, d. 2003, sønn av Ole H. Grytnes, Berg i Høyjord. G. 1953 m. Nelly Anette Hjerpekjønn fra Stensrud (Ø. Høyjord), f. 1932. Barn: 1. Marit f. 1953, d. 2023. 2. Bjørn Einar f. 1957. 3. Geir f. 1963. Grytnes var assistent ved Andebu forsyningsnemnd fra 1945, assistent ved ligningskontoret 1947—53; deretter var han ligningssjef i Hof 1953—56. Ble formannskapssekretær i Andebu 1956, kontorsjef 1973, rådmann fra 1981 til vinteren 1989 da han sluttet i stillingen ved oppnådd aldersgrense. Grytnes var siden 1962 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og har også hatt andre komm. tillitsverv. Han utførte et omfattende og solid arbeid for Andebu kommune.Som pensjonist fullførte han boka Andebu kommunes historie 1837-1991. Grytnes flyttet til borettslagsleilighet i Skjeggerødveien 19.
Grytnes solgte i 1999 til

''Gunnar Sønstebø'' 1999 -. F.1964, ingeniør, født i Porsgrunn; foreldre Hans (f. 1926) og Olaug (f. 1931) Sønstebø, Andebu. G.m. ergoterapeut Susanne Linnestad Sønstebø, f.1972. Foreldre Harald (f. 1950) og Bodil (f. 1952) Linnestad. Barn: 1. Jakob Linnestad Sønstebø, f. 1999 Oslo, skoleelev. 2. Håkon Linnestad Sønstebø, f. 2002 Andebu, skoleelev. 3. Erle Linnestad Sønstebø, f. 2006 Andebu, skoleelev.

Bebyggelsen ble revet og nytt hus bygget på samme sted. En garasje/uthusbygning ble senere satt opp øst for huset.Bnr. 19 fikk postadressen Boroaveien 2 da veinummer ble innført.

===Bruksnr. 20, Furuåsen (skyld 30 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og av Einar Sem for kr. 4400 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen''; personalia, se bnr. 18.

===Bruksnr. 21, Svebrekke (skyld 20 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1942 og av Kristian O. Kjærås solgt til ''Alf Sørensen'' (personalia, se [[Gravdal]], bnr. 4). Etter dennes død overtatt av enken ''Petra Sørensen'', som i 1974 solgte til sønn ''Stener Sørensen'' (personalia, se Gravdal, bnr. 4).

Ang. navnet Svebrekke mener Rygh NG at første ledd er oppr. ''svið'' «sted som er svidd, ryddet ved brenning». R. Berg tenker seg at det kunne bety «glatt bakke» (jfr. uttrykket «det ''sveæ'' og var glatt»).

===Bruksnr. 22, Sagatun b (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og for kr. 500 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (personalia, se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 18).

===Bruksnr. 23, Åsheim b (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og solgt til ''Nils Ellefsen'', eieren av bnr. 12 (s. d.), som bnr. 23 senere følger.

===Bruksnr. 24, Lund (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og for kr. 1850 solgt til

''Odd Trolldalen'' 1944—58. F. 1918 på Taranrød, d. 1988, trelasth., g. 1945 m. Kristine Møyland, f. 1922, d. 2015. Bygde framhus og uthus her og anla hage. Barn: 1. Olav Roar, f. 1946, trelasth., se bnr. 18 (Sagatun). 2. Bjørg, f. 1951, g.m. lærer Leif Thorbjørn Lund fra Stokke, f. 1951; bosatt Askjemfeltet. 3. Lars, f. 1957, trelasth. Odd Trolldalen overtok sagbruket (se bnr. 16) i 1958 etter sin far, kjøpte i 1969 bnr. 17 (s. d.) og i 1980 også Gravdal Sag & Høvleri (se [[Askjem]], bnr. 12 og 22). Han makeskiftet 1958 bnr. 24 til sin far Olaf Trolldalen, flyttet til et hus ved siden av sagbruket og bygde så 1965 hus (Havna) like ved Sagatun. — Bnr. 24 ble i 1964 solgt til ''Viggo Simonsen'', som i 1966 solgte videre til ''Einar og Grethe Sundseth''; hun er helsesøster i Andebu.
De etterfølges av ''Hans Petter Lønn'' og ''Maria Lavina Østergaard'', som selger til ''Svein Johnny Andreassen'' i 2019.

===Bruksnr. 25, Fjellhaug (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og for kr. 400 solgt til montørformann ''Kaare Johnsen''; personalia, se Andebu pgd., bnr. 14, jfr. Andebu pgd. feste nr. 19. Solgt 1956 til ''John Moland''.

===Bruksnr. 26, Furuåsen II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946 og av Einar Sem for kr. 1500 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr.). I 1972 overtatt av sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 16).

===Bruksnr. 27, Eikelund (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1946 og overtatt av Kristian Henriksens enke ''Marie Døvle''. I 1954 kjøpt av døtrene ''Kaja Døvle'' og ''Thora Malmin'', 1966—75 eid av ''Kaja Døvle Hvidsten'' alene, fra 1975 av søsteren ''Hilda Askjem'', enke etter Jørgen Askjem; jfr. bnr. 4.

===Bruksnr. 28, Kjølberg - Døvlegrenda 11 - (1,2 mål)===

11.06.1953 - Overdratt fra Nils Ellefsen til ''Kjell Hotvedt''

04.03.2009 - Overdratt til ''Solveig Hotvedt''

04.03.2009 - Solgt til ''Aleksander H Karlsen''

20.01.2015 - Solgt til ''Nichlas Grytvik Hagen og Siv Lillian Sund''

05.08.2021 - Andel overdratt fra Siv Lilja Sund til ''Nichlas Grytvik Hagen''.

===Bruksnr. 29, Libakk - Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
01.12.1981 - Overdratt fra Einar Hotvedt til ''Kirsti Andrine Berge''

30.09.2019 - overdratt til ''Astrid Helene Bøe'', ''Astrid Helene Heyerdahl'', ''Ragna Elfrida Riis'' og ''Randi Dorthea Skjeggerød''. Overdragelsen omfatter også gnr. 244, bnr. 32 og 38.

30.09.2019 - solgt til ''Casaj AS''. Salget omfatter også gnr. 244, bnr. 32 og 38.

===Bruksnr. 30, Ekholt II - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 14.11.1990 sammenføyd med bnr. 19.

===Bruksnr. 31, Døvle - Vestre Andebu vei 247 - (5,8 mål)===
09.11.1955 - Opprettet fra bnr. 2 for ''Hans Bjørnstad''

Jan. 1971 - Solgt til ''Wegger og Kvalsvik''

26.11.1973 - Overdratt til ''Kjell og Wenche Elisabeth Solø''

25.06.1990 - Overdratt fra Wenche Elisabeth Solø til ''Kjell Solø''

20.04.1993 - Overdratt til ''Helge og Laila Renja B Bårdsen''

13.10.2003 - Overdratt til ''Helge Bårdsen''

21.02.2011 - Solgt til ''Magne Andersen''

24.09.2013 - Overdratt til ''Stefanie K Andersen''

24.09.2013 - Solgt til ''Astrid-Synnøve Hegge''

13.10.2020 - Solgt til ''Astrid Synnøve Hegge og Stian Andre Myhre ''.

===Bruksnr. 32, Libakk II - Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
01.12.1981 - Overdratt til ''Kirsti Andrine Berge''

Mars 1956 - Overdratt til ''Einar Hotvedt''

09.11.1955 - Opprettet fra bnr. 2 for ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 33, Sukkestykket - (94,3 mål)===

19.11.1997 - Overført til ''Karin M. Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre''

05.04.1979 - Overført til ''Karin M. Dahl Myhre''

Febr. 1970 - Overført til ''Thor Hotvedt''

21.11.1955 - Opprettet fra bnr.2 for ''Kolbjørn Hotvedt''

===Bruksnr. 34, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
22.06.1995 - Sammenføyd med bnr. 3.

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2.

===Bruksnr. 35, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
Nov. 1958 - Sammenføyd med bnr. 4.

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2.

===Bruksnr. 36, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
22.06.1995 - Sammenføyd med bnr. 1

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2

===Bruksnr. 37, Venda - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.
21.11.1955 - Utskilt til ''Johan Taranrød'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. Libakk III - 38, Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
Se bnr. 29 og 32.

===Bruksnr. 39, Havna - Vestre Andebu vei 168 - (1,9 mål)===
06.04.2016 - Solgt til ''Andebu Kommune''

27.02.1997 - Solgt til ''Wenche Trollsås og Jørn Oddvar Trollsås''

08.01.1997 - Overdratt til ''Kristine Trolldalen''

16.01.1965 - Overdratt til ''Odd Trolldalen''

06.07.1957 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr.2.

===Bruksnr. 40, Fjellborg II - Vestre Andebu vei 244 - (0,2 mål)===
30.03.1966 - Overført til ''Hilda Askjem''.

03.08.1957 - Utskilt til ''Jørgen Askjem'' fra bnr. 17.

===Bruksnr. 41, Ekholt III - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 14.11.1990 - Sammenføyd med bnr. 19.

===Bruksnr. 42, Hvalstad II - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 25.01.1993 - Sammenføyd med bnr. 16.

===Bruksnr. 43, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 39.

===Bruksnr. 44, Tomt - Vestre Andebu vei - (1,8 mål)===
2017 - Ubebygd tomt.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 18.

===Bruksnr. 45, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 22.

===Bruksnr. 46, Bomark - Vestre Andebu vei 99 - (3,4 mål)===
Bensinstasjon og mek. verksted.

08.07.1993 - Overtatt av ''Andebu kommune''.

22.06.1961 - Utskilt til ''Olav Berg'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 47 Lyngholt, Døvlegrenda 13 - (1,0 mål)===
22.06.1961 - Overdratt til ''Erling Pettersen'' f. 1928, d. 2007 verkstedarb. g.m. Reidun Møyland, f. 1934, hjelpepleier. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Arve f. 1954, se gnr. 247 [[Stålerød]] bnr. 3. og 2. Mona f. 1957.

03.05.2007 - Overdratt til ''Mona Pettersen og Arve Pettersen''

05.07.2007 - Solgt til ''Caroline Rebecca Skotte og Kjetil Endre Skotte''

03.10.2014 - Solgt til ''Dag Eric Amundgård og Christina Fossnes''

18.06.2015 - ''Andel overdratt til Dag Eric Amundgård''

===Bruksnr. 48, Bekkevoll - Døvlegrenda 15 - (1,8 mål)===
Juni 1961 - Etablert for Arne Thorvaldsen fra bnr. 2.

17.02.1971 - Overdratt til ''Odd Kjell Olsen''

09.10.1992 - Solgt til ''Ole Christian Fjeld og Nina Liljebäck''

18.12.2000 - Solgt til ''Lena Kristin Fon og Tom Roger Olsen''

===Bruksnr. 49, Skør - Vestre Andebu vei 111 og 113 - (1,3 mål)===

22.06.1961 - Etablert for ''Håkon Engebretsen'' fra bnr.2

14.03.1975 - Overdratt til ''Leif Kristian Engebretsen''

21.09.2007 - Solgt til ''Pål Henning Winge og Helene Rødsand Winge''

30.03.2009 - Andel overdratt til ''Pål Henning Winge''

14.06.2010 - Andel overdratt til ''Christine M Dale Winge''

14.07.2015 - Solgt til ''Hege Markussen''

===Bruksnr. 50, Weggtun - Vestre Andebu vei 109 - (1,4 mål)===
07.10.2005 - Solgt til ''Senada Mujkic og Almir Mujkic''

06.12.2002 - Solgt til ''Svein Asle Sandland og Gry Moland Sandland''

16.11.1961 - Overdratt til ''Ingolf Wegger'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 51, Vesterås - Vestre Andebu vei 107 - (1,3 mål)===
18.11.2014 - Solgt til ''Silje Hirth Aasheim og John Anders Runå''

12.12.2011 - Andel overdratt til ''Dag Arne Rossebø''

26.05.2010 - Solgt til ''Martine Engmann-Hansen og Dag Arne Rossebø''

02.04.2008 - Andel overdratt til ''Camilla Lagestad''

08.07.2004 -Solgt til ''Camilla Lagestad og Kjetil Stang Hauge''

10.12.1997 - Solgt til ''Ragnar Flaatnes''

02.12.1996 - Overdratt til ''Asbjørn Bakkeland''

24.03.1994 - Overdratt til ''Johan Sommerstad''

01.12.1975 - Overdratt til ''Ove Henry Sommerstad''

16.11.1961 - Overdratt til ''Sigurd Wegger'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 52, Fredly - Døvlegrenda 20 - (2,5 mål)===
07.04.2009 - Solgt til ''Jorunn Svendsen''

26.03.2009 - Overdratt til ''Ellen Gulli''

30.05.1963 - Overdratt til ''Sverre Gulli''

16.11.1961 - Overdratt til ''Abraham Skjelland'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 53, Furulund - Vestre Andebu vei 175 - (4,1 mål)===
26.06.2014 - Solgt til ''Kjell Andre Skjeggerød og Ronny Skjeggerød''

26.06.2014 - Overdratt til ''Aud Elisabeth Hotvedt''
''Oddvar Hotvedt'',
''Jorunn Hotvedt Conradsen'',
''Oddmund Hotvedt'',
''Grete Lian'',
''Anita Hotvedt Lislebø'',
''Arnfinn Hotvedt'',
''Synnøve Hvitstein'',
''Vidar Hotvedt'',
''Jørgen Hotvedt''

29.02.1984 - Overdratt til ''Arne Hotvedt''

21.06.1962 - Overdratt til ''Albert Hotvedt'' fra bnr. 20.

===Bruksnr. 54, Furu - Døvlegrenda 10 - (1,8 mål)===

23.05.2005 - Solgt til ''Robin Brudevoll''

12.05.2005 - Overdratt til ''Bjørn Andreas Mørken,''
''Bente Mørken Nilsen'',
''Nina Mørken'',
''Gro Mørken'',

12.07.1962 - Overdratt til ''Kristian Mørken'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Heimly - Døvlegrenda 8 - (1,3 mål)===
01.06.2006 - Solgt til ''Holger Kuhlmann og Marlen Kuhlmann''

17.03.2006 - Overdratt til ''Steinar Skjelland og Wenche Røvik''

05.10.1995 - Overdratt til ''Gunvor Marie Skjelland''

02.11.1962 - Overdratt til ''Ole Skjelland'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 56, Fjellborg III - Vestre Andebu vei 244 - (1,4 mål)===
22.11.1962 - Overdratt til ''Hilda Askjem'' fra bnr. 26.

===Bruksnr. 57, Solstua - Vestre Andebu vei 244 - (1,4 mål)===
Samme som bnr. 56.

27.09.1977 - Overdratt til ''Hilda Askjem''

Nov. 1966 - Overdratt til ''Thora Malmin''

14.11.1962 - Overdratt til ''Thora og Just Malmin'' fra bnr. 26.

===Bruksnr. 58, Hauen - Døvlegrenda 4 - (2,1 mål)===
Juli 1963 - Etablert for ''Johannes Aasrum''

28.09.1972 - Solgt til ''Solfrid Såstad og Svein Bratthammer''

16.12.1982 - Solgt til ''Svein Bratthammer''

16.12.1982 - Solgt til ''Jan Erland Dahl'', personalia se gnr. 240 [[Haugberg]] bnr. 4.

06.12.1991 - Overdratt til ''Ragnhild Dorthea Haugberg og Lars Haugberg'', personalia se gnr. 240 [[Haugberg]] bnr. 4.

16.08.2012 - Solgt til ''Svein Olsen og Eden Lorenzo Olsen''

24.06.2013 - Solgt til ''Ane Magnussen og Thor-Håkon Topstad''

===Bruksnr. 59, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet. 22.06.1995 sammenføyd med bnr. 3.

===Bruksnr. 60, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 61, Åstun - Vestre Andebu 101 vei - (1,6 mål)===
09.01.2013 - Solgt til ''Magnus Kne og Stine Kne''

26.06.2006 - Andel overdratt til ''Carina Dahl Christensen''

19.11.2003 - Solgt til ''Carina Dahl Christensen og Olav Nessøe''

23.08.2001 - Solgt til ''Belinda Berntinussen og Kenneth Rasmussen''

20.01.1988 - Overdratt til ''Edel Berg''

Des. 1964 - Etablert for ''John Georg Johansen'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 62, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 63, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 64, Urebo - Døvlegrenda 6 - (1,3 mål)===
20.07.2009 - Solgt til ''Lord Thomas H Holmen og Lady Camilla H Holmen''

23.06.2000 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland og Kaja Margrethe Haugeland''

16.10.1984 - Overdratt til ''Ruth Bøhle''

Juli 1965 - Etablert for ''Einar Eilertsen''

===Bruksnr. 65, Døvle - Boroaveien 3 - (2,7 mål)===

21.07.1965 - Etablert for ''Inger Kjærås'' fra bnr.1

25.01.1982 - Overdratt til ''Arne Kjærås''

18.10.1999 - Overdratt til ''Marit Abrahamsen''

18.07.2001 - Solgt til ''Torbjørn Bratås og Elisabeth Bratås''

10.01.2011 - 2018 ''Stein Rismyhr'' og ''Tone Edvinsen''. Stein Rismyhr, f. 1960, økonomisjef i Andebu kommune, flyttet hit i 1993, sønn av Kåre Rismyhr, f. 1934 Sandefjord, og Synnøve Marie Rismyhr, f. 1933 Larvik. G. 1988 m. Tone Edvinsen, f. 1963 Harstad, HMS direktør, styremedlem i Andebu Sparebank, datter av Harald Jan Edvinsen, f. 1941 Harstad og Ann-Inger Edvinsen, f. 1944 Harstad. Barn 1. Torbjørn Rismyhr, f. 1988 Oslo, 2. Jostein Rismyhr, f.1990 Oslo, d. 2012 Andebu, 3. Ingrid Rismyhr, f. 1995 Oslo.

2018–. Solgt til ''Elisabeth Johanessen Lie'' og ''Halvor Hjertnes Lie'', se [[Hynne]], bnr. 1. Andel overdratt fra Elisabeth Johannesen Lie til Halvor Hjertnes Lie i 2020.

===Bruksnr. 66, Fredheim - Døvlegrenda 12 - (1,2 mål)===

10.05.2013 - Andel overdratt til ''Helga Marie Hynne''

19.01.1967 - Overdratt til - ''Nils Kristian Hansen''

===Bruksnr. 67, Dagali - Døvlegrenda 12 - (1,1 mål)===

06.04.2009 - til ''Steinar Nærland''

01.07.1993 - til ''Ole Flaatnes og Gerd Flaatnes''

23.06.1986 - Overdratt til ''Tore Flaatnes''

04.03.1968 - Etablert for ''Karsten Rosnes'' fra bnr.2

===Bruksnr. 68, Flatin - Vestre Andebu 105 vei - (1,1 mål)===
02.07.2014 - Andel overdratt til ''Jon-Gisle Johnsen''

22.05.2012 - Solgt til ''Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli''

21.09.1972 - Overdratt til ''Arne Furuheim''

Juni 1969 - Solgt til ''Halvor Furuheim''

Juli 1968 - Etablert for ''Lars Gåsland'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 69, Fagerli - Vestre Andebu vei 105 - (1,6 mål)===
25.09.1984 - Overdrat til ''Reidun Margrethe Larsen''

10.07.1968 - Etablert for ''Carl Oskar Clementz'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 70, Solglytt - Døvlegrenda 16 - (1,0 mål)===
24.03.2017 - Solgt til ''Donna Marie Poyogao Yu og Erik Leifsen''

05.03.2014 - Overdratt til ''Rigmor Kjærås Leifsen''

30.10.1968 - Etablert for ''Frode Leifsen'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 71, Grymo - Døvlegrenda 14 - (1,3 mål)===
30.11.2006 - Andel overdratt til ''Z Farenhorste-Nordseter''

06.07.2001 - Solgt til ''Ronald Eriksen''

29.10.1969 - Etablert for ''Levi William Barbakken'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 72, Nordli - Møylandveien 7 - (1,5 mål)===
04.12.2002 - Solgt til ''Inger Bergan Nicolaysen''

18.05.1987 - Overdratt til ''Bjørnar Møyland''

Okt. 1968 - Etablert for ''Ole Myhre'' fra bnr. 5

===Bruksnr. 73, Bjerkly - Døvlegrenda 22 - (1,5 mål)===
02.12.1969 - Etablert for ''John Lohte'' fra bnr. 2

13.02.1971 - Solgt til ''Jan-Erik Eilertsen''

6.05.2021 - Solgt til ''Katarina Kurcinova'' og ''Miroslav Kurcina''

===Bruksnr. 74, - (0,3 mål)===
Okt. 1971 - Etablert for ''Einar Eilertsen'' fra bnr. 2

23.06.2000 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland'' og ''Kaja Margrete Haugeland''

===Bruksnr. 75, - (0,3 mål)===
Okt. 1971 - Etablert for ''Karsten Rosnes'' fra bnr. 2

01.07.1993 - Solgt til ''Ole og Gerd Flaatnes''

===Bruksnr. 76, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 4 kv. 1982 sammenføyd med bnr. 58

===Bruksnr. 77, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 17.06.1975 sammenføyd med bnr. 4.

===Bruksnr. 78, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 79, Høydebasseng Møyland - ( 1,1 mål)===

30.07.1981 - Etablert av ''Fridtjov Møyland'' for ''Andebu kommune'' fra bnr. 5

===Bruksnr. 80, Skogstykke - ( 30,0 mål)===

21.12.1982 - Etablert av ''Andebu kommune'' for ''Leif Tarandrød'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 81, Svebrekke - Skogstykke - ( 38,8 mål)===
21.12.1982 - Etablert av ''Andebu kommune'' for ''Nils Møyland'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 82, Andebu Blikk og Isolasjon - Vestre Andebu vei 188 - (1,8 mål)===
30.11.1992 - Solgt fra ''Døvle Sag As'' til ''Andebu Sparebank'' fra bnr. 16

18.10.1994 - Solgt til ''Thermo Service As''

13.03.2001 - Solgt til ''Døvle Eiendom As''

29.10.2004 - Solgt til ''Øyvind Idland''

===Bruksnr. 83, - Vestre Andebu vei 182 - (1,0 mål)===
18.19.1994 - Etablert fra ''Andebu kommune'' til ''Viggo Skarsholt'' fra bnr. 16

===Bruksnr. 84, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 22.06.1995 sammenføyd med bnr. 3

===Bruksnr. 85, Driftsbygn. tomt for bnr. 1 - (2,9 mål)===
19.10.1994 - Etablert fra ''Andebu Sparebank'' til ''Ole Kjærås'' fra bnr. 16

08.04.1998 - Overdratt til ''Ole Kristian Kjærås''

==Husmenn==

Vi finner to navngitte husmannsplasser på Døvle, '''Stigen''' og '''Døvle-Ødegården''' (eller ''Døvle-Ødeplassen''). Plassen Ødegården har antagelig vært der hvor Nygård (bnr. 9) nå ligger. Både i Stigen og i Ødegården nevnes husmenn fra midt på 1700-tallet og forbi 1800. Men det har nok vært husmenn på Døvle enda tidligere; det tales da om Døvle-''eie''. I det følgende oppføres de enkelte husmenn kronologisk.

''Truls'' Døvle-''eie'' får i 1687 sønnen Søren. I 1707 nevnes ''Hans Nilssøn'' Døvle-''eie'', g.m. Anne Nilsdtr., søster av Hans Nilssøn Våle; også Annes søster Ragne bor her.

''Ole Stigen'' er husm. fra ca. 1730 til ca. 1760; d. 1766, 86 år gl. Hustruen het visst Kari. Datteren Anne Olsdtr. ble 1753 g.m. husm. Ketil Svendsen i [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (s. d.). Sønnen Jakob, f. 1746, ble senere husm. i Stigen, se ndfr.

''Lars Hansen'' var husm. i ''Døvle-Ødegården'' i 1770- og 80-åra. G. 1773 m. Marte Ellefsdtr. Bøen, f. 1741. I åra 1774—86 fikk de 6 barn her, hvorav 4 d. små.

''Nils Olsen'' fikk husmannskontrakt på pl. ''Stigen'' i 1779 av Hans Fredriksen og Jens Kristoffersen, og bodde nok her til sin død 1793. Hadde tidligere hatt gård på Døvle (se d.g., Bruk 3, hvor alle personalia finnes).

Folketellingen av 1801 oppfører to husmenn på Døvle. Den ene er ''Guttorm Nilsen'' i pl. ''Døvle-Ødegården''; ble senere husm. på Kjærås og i Rønningen u. Berg (s. d., Husmenn, hvor alle personalia finnes). Den andre var ''Jakob Olsen'' i ''Stigen'', sønn av ovennevnte Ole Stigen. G. 1772 m. Gunhild Kristensdtr., f. 1747 i Stulstua.

1845-folketellingen, som ikke oppgir navn, oppfører «1 husm. m. jord» på Døvle (under bnr. 4). Senere nevnes ikke husmenn på Døvle.

Valmestadrød

2026-03-07T16:39:46Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2, Vines (skyld mark 1,43) */

'''75 Valmestadrød'''

'''Navnet''' uttales ''væ'lmestarø'' og skrives 1575 Wermstarudt, 1723 Wallumstadrøed, 1801 og 1865 Vallumstadrød, 1888 og senere Valmestadrød; betyr «rydning unna Valmestad (i Vivestad)», Navnet Valmestad må opprinnelig ha hatt formen ''Varðheimsstaðir'', av Varðheimr, utvidet med endelsen -staðir. Første ledd i Varðheimr er gno. ''varða'' «varde, utkikkspunkt». Jfr. gårdsnavnene Vardun i Eidsvoll og Valum i Vang, Hedemark. Om navnet Valmestad se også Ramnes Bygdebok, Gårdshist., s. 769. — ''Vines'' må sikkert bety «det vide eller brede neset»; det passer godt på naturforholdene her.

'''Oldtidsminner.''' I Nordskogen er funnet 2 spydspisser av jern fra den yngre jernalder.

'''Bålag.''' Valmestadrød-gårdene, de vestre Skjelbred-gårdene og Valmestad-gårdene i Vivestad.

'''Skylden.''' Var i gammel tid ødegård med i hud 3 skinn i skyld. I 1667-matrikkelen ble gården satt for halvgard med skyld 1 skpd. tunge. 1838: 3 daler 4 ort 7 skill. 1888 og 1904: 11 mark 87 øre.

Valmestadrød må engang være utskilt fra Valmestad i Vivestad, sikkert allerede i middelalderen, men det har ligget i Høyjord så langt tilbake som kildene går.

Skog og utmark på Valmestadrød var sameie helt til 1852, da det ble holdt utskiftning og skogen fordelt mellom eierne.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|8
|5
|15
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|4
|6
|
|28
|Sår 8 t,
trær 2t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|9
|
|7
|
|24
|½ skj. hvete, 
2 skj. bl. korn, 
7t, 6skj. havre,
|
|- valign="top"
!1803
|3
|2
|8
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|3
|3
|12
|
|2
|1
|
|¾ t bygg, 
11 t havre, 
7 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|3
|8
|
|5
|
|
|128 skpd. 
⅜ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
8 t havre, 
3 t poteter
|5 à 6 
8 
6 à 8 
4 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|4
|4
|12
|6
|10
|1
|
|⅛ t hvete, 
¼ t rug, 
1 ¼ t bygg, 
12 t havre, 
1 ½ t bl.korn, 
9 ½ t poteter.
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 5
*1888: 8
*1904: 8
*1950: 13

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 14
*1845: 13
*1865: 10
*1891: 8

'''Andre opplysninger.'''

*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Skog av furu og gran til noe smått sagtømmer. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husbehov. Dårlig hjemmehavn. Seter i utmarken. Kvernefoss. Jorda er tungdrevet, middelmådig til åker, skarp til eng.
*1803: Ikke nok skog til brenne; må leie havn.
*1820: Gården i god drift. Havn til behov. Skog litt til salg, men besværlig drift. Andel i et vannfall med Valmestad i Vivestad. Lider betydelig av vannflom. Ladegårdsrydningen og Engen har rett til fri havn og skog til husbehov.
*1865: Noe frostlendt og lider av vannflom. Tung og vanskelig adkomst, langt til sjø og avsetningssted. Andel i ubetydelig vannfall. Av skogsprodukter kan av gran og furu årlig selges for 50 spd.

'''Sag og kvern.'''

I slutten av 1600-tallet hadde Valmestadrød bekkekvern og ½ skur-rett i Valmestad-saga. Først på 1700-tallet hører vi ikke om noen særskilt Valmestadrød-sag, bortsett fra at det i listen over den ekstra bordskatt i 1720 anføres at det i det året inntil 1. juni skulle være skåret 760 bord på «Valmestadrød-saga» (intet i siste halvår). De følgende år nevnes ingenting om skur her. Imidlertid heter det i antegnelsene til fogedregnskapene for 1721: «Den sag som i 1721 er ført under Ramnes til gården Valmestad, ligger også på Valmestadrøds grunn og har derfor vært ført under Andebu. Men sagen tilhører nu bare Valmestad gårds eier og er derfor i 1721 ført under dette navn». Og i antegnelsene for det følgende år heter det: «Samme mann eier Valmestad i Vivestad og Valmestadrød i Andebu, og benytter sagen til den ene eller den annen gård, som han synes». I 1723 nevnes igjen at Valmestadrød har flomkvern til gårdens behov (skyld ½ lispd. tunge) og 1/3 i en flomsag med Valmestad (skyld 1 lispd.). Ved skiftet etter Morten Sebjørnsen 1766 er en «vannkvern med fullt behør» taksert til 10 rdl. I 1777 finnes kverna å være i god stand og takseres til 10 rdl. I 1741 har Valmestadrød-gårdene fått sin egen sag, for ved brev det året tillates en årlig skur på 720 bord på denne saga. I 1777 takseres den til 60 rdl. Og i 1844, ved delingen av Ole Pedersens gård mellom hans to sønner, heter det at sag og kvern skal være felles. Også i senere tid har alle Valmestadrød-brukene (bortsett visstnok fra bnr. 7) sammen med noen bruk i Vivestad hatt saga i fellesskap. Driften sluttet ca. 1940, og saga ble revet ca. 1955.

'''Setrer.'''

Alt 1723 nevnes at der er «Sæter i Gaardens Udraster».

Til bnr. 1 hørte tidligere Ågotsetra (også kalt Hølasetra), som ikke har vært i bruk siden 1895; den falt ned ca. 1950. Til bnr. 2 og 9 (Vines) hørte Valmestadrødsetra, men den har ikke vært i bruk på uminnelige tider. Bnr. 8 har hatt seter, men den ble nedlagt ca. 1915, da Seterstykket ble solgt. På setra var det størhus og fjøs. Det var 1 times gange. Felles hamn med andre setrer, så som Høyjordsetra og Ågotsetra (tilh. bnr. 1)

__TOC__

==Eiere==

3 skinn (eller 1/5 av gården) tilhørte 1575 Andebu prestebord, som eier denne part til bortimot slutten av 1600-tallet, da Anders Madsens arvinger kjøpte den. Eierforholdet til hovedlodden (1 hud) vet vi ingenting om før uti 1600-åra, da gården ligger under Herre-Skjelbred og vel har hørt til dette lenge før også. På 1600-tallet eides altså Valmestadrød etter hinannen av Rosenkrantzerne, Preben von Ahnen, Anders Madsen og etter ham hans enke Karen. Fra ca. 1700 og utover først Madsens datter Christine Tonsberg, g. m. Nils Toller, 1725—31 Madsens brorsønn Mads Gregersen, 1731-35 kjøpmann Vincents Stoltenberg, som i 1735 solgte til sin svigermor, Kirsten Jensdatter g. m. Madsens brorsønn, kjøpmann og reder Anders Gregersen. Etter Kirstens død 1758 gikk Valmestadrød over til sønnen Mads Andersen Grønhoff, som i 1765 solgte gården til oppsitteren, Morten Sebjørnsen. Siden har Valmestadrøds brukere vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I eldre tid var brukerne for husmenn under Herre-Skjelbred å regne. I slutten av 1600-tallet, etter at Madse-slekten hadde overtatt Skjelbred, fikk de en selvstendigere stilling.

Første oppsitter vi hører om er ''Truls'', som nevnes 1617-18. Etter ham, fra ca. 1620, ''Nils'', antagelig sønnen. Av barn nevnes sønnen Truls og datteren Marte. Nils holder i 1645 1 tjenestedreng og 1 pike. Han døde 1669 i høy alder.

''Andor'', som kanskje er sønn til Nils, hadde gården antagelig fra ca. 1650. Barn: 1. Ole, f. 1652. 2. Kirsten, f. 1653. 3. Tora, f. 1656. 4. Lars, f. 1659. 5. Marte, f. 1663. Andor var kirkeverge i Høyjord 1664—66, samen med Reiar Nes. Han døde 1669, samme år som Nils. I 1670-åra nevnes som oppsittere ''Hans'' og ''Finn''. Finn, som vistnok kom hit fra Kleppan, døde 1676; Hans flytter vekk. Så følger

''Simen Sebjørnssøn'', som bygsler på Valmestadrød fra ca. 1680 til han døde i 1692, 63 år gl. Han var eldste sønn av Sebjørn Sjue (se [[Sjue]]), som var fra Ramnes. G. 1) m. Gunhild Olsdatter fra Sukke i Høyjord, d. ca. 1678. Med henne hadde han sønnen Abraham, som kom til Nordre Ektvedt; 2) visstnok m. Berte Nilsdatter fra Bettum i Våle. Både Simen og Gunhild arvet jordlodder; i 1687 har han 2 bpd. 16 mk. smør i Dal, Ramnes, 2 lispd. tunge i Ektvedt, lodder i Sukke med underbruk og part i Sukke-fossen. Ved hans død er parten i Dal økt til 3 bpd. 6 mk., mens de fleste småloddene er avhendet. Neste oppsitter er

''Sebjørn Syvertssøn'' 1693-1727. F. på Lerskall i Andebu 1659, d. 1740. Antagelig er han svigersønn til Simen, da hans første hustru heter Mari Simensdatter (d. 1697); med henne hadde han datteren Gunhild, som ble g. m. Gulbrand Mellom Sønset. Med sin annen hustru, Kirsti Bjørnsdatter, (d. 1741, 83 år gl.) hadde han sønnen Morten, f. 1701 (bruker på Valmestadrød, se ndfr.), og datteren Mari, f. 1703, d. 1753. Ved skiftet etter ham viste boet en deficit på 12 rdl. Sebjørn hadde allerede 1727 overlatt bygselen til sønnen

''Morten Sebjørnsen'' 1727—69. F. 1701, d. 1770 på Tufte i Ramnes. G. 1) m. Edel Andersdatter Bøen, f. 1701, d. 1766. 9 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1731, g. 1756 m. Mari Isaksdatter fra Østre Sjue i Fon, f. 1736; de kom til Nedigården på Ektvedt, hvor Ole d. alt 1759. 2. Anne, f. 1736, g. 1756 m. Ole Isaksen d.y. fra Østre Sjue i Fon. De kom til Nordre Hjelmtvedt i Våle, hvor Ole d. alt 1758; Anne giftet seg igjen 1761 m. Ole Paulsen Gunnerød i Ramnes. 3. Anders, f. ca. 1741, se ndfr.. Bruk 2. 4. Aksel, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1768 m. enken Anne Jansdatter Nordre Tufte i Ramnes; her på Tufte døde Morten 1770 og Anne 1784. I 1765 fikk Morten kjøpt Valmestadrød for 800 rdl. av Mads Grønhoff (se under Eiere) og ble den første selveier; i den forbindelse lånte han av Grønhoff 500 rdl., som han betalte tilbake i 1769. Morten sto seg meget godt økonomisk. Ved skiftet etter hans første hustru sto boet i netto 426 rdl.; selve gården ble taksert til 800 rdl., løsøre og besetning for 227 rdl., deriblant en kobberkjele til 9 rdl., 2 sorte hester à 18 rdl. (kuprisen den gang ca. 5 rdl.). Morten delte i 1769 Valmestadrød mellom sønnene Aksel og Anders; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1 (Vestre del)===

''Aksel Mortensen'' 1769-72. F. 1744. Med sin første h. Ingeborg hadde han sønnen Ole, f. 1769, med sin annen h., Oline Svendsdatter (fra Skjeggerød i Ramnes), sønnen Svend, f. 1771. De kom senere til [[Myre]] i Høyjord (s.d.). Aksel solgte Valmestadrødbruket 1772 for 680 rdl. til

''Gullik Olsen'' 1772—75. Han var fra Berg i Vassås. I 1772 holdtes delingsforretning over husene og innmarken til Gullik Olsen og Anders Mortensen på nabobruket: Gullik skulle beholde fjøs, stall, skørslader og svinestall samt bryggerhuset, Anders skulle ha de andre framhusene, av uthusene begge lader samt søndre part av innmarken. Gullik skulle ha nordre part. «Men humlene er vi felles om». Gullik solgte igjen 1775 for 695 rdl. til broren

''Jon Olsen'' 1775—80. Var fra Berg i Vassås. G. m. Kristine Gundersdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Mari, f. 1774. 2. Olea, f. 1777. 3. Ingeborg, f. 1780. I 1777 solgte Jon plassen (engestykket) Åsen eller Engen (skyldsatt 1781) til Peder Olsen (se ndfr. og [[Engen]], gnr. 76). Jon ble i 1780 dømt for tyveri til å miste sin gård samt til hård korporlig straff (antagelig avhugging av høyre hånd). Underrettsdommen ble anket til oberbirkeretten, som året etter mildnet straffen noe, slik at han «alene skulle miste sin hud i fengslet (dvs. bli pisket), betale av på gjelden og utrede utgiftene ved hans arrestopphold etter regning og desforuten ha sin bo-lodd forbrudt». Med denne dom erklærte domfelte seg å være «fornøiet». Ved skiftet i hans bo i mai 1781, hvor Jon Olsen var tilstede, -«den corporlige Straf var da fuldført», heter det i skifteprotokollen -, viste boet en deficit på 315 rdl. Jon klaget over at hans bror Gullik hadde latt gården bli solgt mens han satt arrestert. Den var nemlig i desember 1780 ved auksjon for 511 rdl. (som nok gikk i grevskapets sakefallskasse) blitt solgt til eieren av Engen,

''Peder Olsen'' 1780-1803. D. 1803, 62 år gl. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1) 1776 m. Kari Olsdatter, d. 1789, 50 år gl. Barn: 1. Berte, f. 1777, g. 1805 m. em. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. 2. Ole, f. 1779, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1789 m. Tora Amundsdatter Haugan, d. 1834, 80 år gl. Barn: 3. Anne, f. 1790, g. 1810 m. Martin Guttormsen fra Herre-Skjelbred, se Bruk 2. Peder Olsen eide også [[Engen]] (Åsen), s.d. (gnr. 76) og kjøpte i 1797 dessuten [[Herre-Skjelbred#Bruksnr._1_.C2.ABSagr.C3.B8nningen.C2.BB_.28.C2.ABNordskogen.C2.BB.29_.28skyld_82_.C3.B8re.29|Sagrønningen (Nordskogen)]] av Guttorm Hansen Herre-Skjelbred, se gnr. 78, bnr. 1, og ndfr., Valmestadrød, bnr. 7. Ved skiftet etter Peder i 1803 gikk selve Valmestadrød-gården til sønnen Ole og Sagrønningen til datteren Berte. Åsen (Engen) gikk til enken Tora Amundsdatter og skulle etter henne gå til datteren Anne. Det samlede jordegods ble taksert til 1149 rdl., boets netto var 830 rdl.

''Ole Pedersen'' 1803—44. F. 1779, d. 1844. G. 1806 m. Kari Fredriksdatter fra Lundebakkane i Vivestad, f. 1776, d. 1842. Barn: 1. Peder, f. 1807, bruker på Valmestadrød, se ndfr., bnr. 1. 2. Fredrik, f. 1810, g. 1831 m. Maren Sofie Kristensdatter fra Vivestad i Vivestad sogn; de flyttet 1833 til Hof. 3. Johan, f. 1815, bruker på Valmestadrød, se ndfr., bnr. 8. 4. Elen Karine, f. 1820. Ole kjøpte i 1804 halvdelen av Ole Olsens part (se Bruk 2) og i 1835 også halvdelen av Martin Guttormsens part (se Bruk 2), og ble dermed eiende i alt vel 15 lispd., eller henved 4/5 av Valmestadrød. I åra 1824—28 eide han også dels halve, dels hele Sagrønningen ([[Herre-Skjelbred]], bnr. 1, s.d.). I 1825 tillater Ole Pedersen og Martin Guttormsen Skjelbred-oppsitteren Syvert Akselsen å oppføre en attholdsdam i deres setermark på Valmestadrød. I 1844, kort før sin død, deler Ole gården og halve Engen mellom de to sønner Peder og Johan; se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 8.

Ved delingsforretningen s.å. fikk Peder nordre del av innmarken; Johan fikk søndre del samt jordstykket «Skåtan» (Skorten?) ved Ektvedt-elva. Av framhusbygningen skulle Peder ha søndre del, Johan Nordre del; med uthusene det motsatte. Skog og utmark skulle foreløbig være felles, inntil det kunne holdes utskiftning. Også kvern og sag, samt sommerfjøs, kjone og smie skulle de ha sammen.

===Bruk 2 (Østre del)===

Oppsto 1769, da Morten Sebjørnsen delte Valmestadrød mellom sønnene Aksel, som fikk Bruk 1 (se ovfr.), og Anders, som fikk heromhandlede del.

''Anders Mortensen'' 1769-79. F. ca. 1741, d. 1779 på Aulesjord. G. 1770 m. Mari Jørgensdatter, d. 1779, 36 år gl. Barn: 1. Mattis, f. 1770, d. tidlig. 2. Jørgen, f. 1772. I 1777 lot Anders holde takst på gården; hovedtrekkene i beskrivelsen er gjengitt i bd. I av dette verk (Kulturbindet), s. 420. Taksten på gården med underliggende sag- og kvernebruk ble satt til 600 rdl. I 1779 kjøpte Anders et bruk på Aulesjord og flyttet dit; Valmestadrød solgte han til ''Henrik Hansen'' Søndre Ektvedt, som året etter solgte videre til svigersønnen

''Paul Pedersen'' 1780—91. D. 1791, 52 år gl. G. 1) 1773 m. Berte Henriksdatter Søndre Ektvedt, f. 1752, d. 1779. Barn: 1. Kirsti, f. 1779, g. 1797 m. Hans Larsen Søndre Ektvedt, f. 1748 på Komnes i Sandsvær. G. 2) 1780 m. Kari Abrahamsdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1756. Paul og Kari fikk 5 barn sammen, men bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1785, g. 1805 m. Isak Olsen Fjerklepp i Ramnes, f. 1781. 3. Elen, f. 1785, g. 1813 m. em. Kristen Kristensen Vestre Hallenstvedt. 4. Marte Marie, f. 1791. I 1781 ble [[Ladegårdsrydningen]] (s.d., gnr. 77) utskilt og frasolgt. I 1785 delte Paul Pedersen gården, idet han for 200 rdl. solgte den ene halvpart til Ole Olsen Ektvedt (se Bruk 2 a) og beholdt den annen halvpart selv. Ved skiftet etter Paul i 1791 sto boet i netto 112 rdl. Enken Kari Abrahamsdatter giftet seg igjen 1794 med

''Anund Olsen'' 1794-1807. Var fra Kirkerud i Hvarnes, d. i Vegger 1809, 49 år gl. Anund og Kari hadde sammen datteren Anne, f. 1796. Anund kjøpte i 1804 av Ole Olsen halvdelen av denne part (se Bruk 2 a); se videre ndfr., Bruk 2, fortsettelse.

====BRUK 2 a====
''Ole Olsen Ektvedt'' 1785-1804. Var fra Herre-Skjelbred, d. 1817, 84 år gl. Hadde tidligere bodd på Søndre Ektvedt. G. 1) m. Kristine Ingebretsdatter, d. på Ektvedt 1784, 43 år. Barn: 1. Ole, f. 1774. 2. Ingebret, f. 1777, kom til [[Ladegårdsrydningen]] (se gnr. 77). G. 2) 1787 m. Gunhild Jakobsdatter fra Sandsvær, d. 1837, 82 år gl. De fikk på Valmestadrød datteren Inger Kristine, f. 1787. I 1804 solgte Ole Olsen halvdelen av sin part til Anund Olsen (se Bruk 2) og den annen halvdel til Ole Pedersen (se Bruk 1).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

''Anund Olsen'' (se ovfr.) fortsatte til 1807, da han for 2 350 rdl. (inflasjonstid!) solgte gården til følgende bruker og selv flyttet til [[Vegger]] (s.d.).

''Gullik Olsen'' 1807—22. F. 1782 på Gavelstad i Lardal. G. m. Katrine Marie Olsdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Else Kristiane, f. 1810. 2. Anne Olea, f. 1813. Gullik solgte igjen 1822 til

''Martin Guttormsen'' 1822-35. F. på Herre-Skjelbred 1785, d. 1873 på Bakerød i Vivestad. G. 1810 m. Anne Pedersdatter Valmestadrød, f. 1790, d. 1849. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Paul, f. 1812, kom 1870 til Kleivkås u. Tuften i Vivestad, d. der som em. i 1899. 2. Grete Sofie, f. 1815, g. 1) 1836 m. em. Erik Levorsen Skjelbred (bnr. 13), 2) 1859 m. em. Hans Andersen, Søndre Teigen i Vivestad. 3. Guttorm, f. 1817, bruker på Bakerød. 4. Martin, f. 1819, g. 1843 m. Jøran Olsdatter Tuften. 5. Tale Marie, f. 1821, g. m. Ole Syvertsen Byggland, Vivestad. 6. Ingeborg Sofie, f. 1824. 7. Anne Nikoline, f. 1827, g. 1850 m. Peder Kristian Kristensen, Grinda. 8. Anders, f. 1829, g. 1863 m. Karen Olea Nilsdatter, fra Stangeby på Nøtterøy; Anders d. 1888 på Støyten på Nøtterøy. 9. Ole, f. 1832. Martin solgte i 1825 ¼ i sag- og kvernefossen for 50 spd. til Anders Kristensen (se bnr. 4) og i 1829 ytterligere ¼ i samme til Abraham Olsen Ektvedt (se bnr. 5). Martin solgte i 1832 for 416 spd. halvdelen av bruket til halvbroren Peder Guttormsen (se videre Bruk 3) og i 1835 for 470 spd. til Ole Pedersen den annen halvdel, som dermed inngår i det senere bnr. 1 (s.d.). Martin selv flyttet 1835 til Bakerød i Vivestad.

===Bruk 3===

Oppsto da Martin Guttormsen i 1832 delte Bruk 2 og solgte heromhandlede del til halvbroren Peder Guttormsen. Ved delingsforretningen s.å. fikk kjøperen Peder Guttormsen «det nedre eller østre traet» samt løkka «Kloppholmen», mens selgeren Martin Guttormsen beholdt «det øvre eller vestre traet» samt en innhegnet løkke i utmarken. Havnegangen var felles for hele Valmestadrød. Martin skulle flytte sine hus vekk fra Peders eiendom.

''Peder Guttormsen'' 1832—35. F. 1809 på Herre-Skjelbred, d. 1875, sønn av Guttorm Hansen og Berte Pedersdatter. G. 1832 m. Andrea Olsdatter fra Nordre Ås i Fon, f. 1807, d. 1875. Barn: 1. Guttorm, f. 1833, hadde senere halve [[Engen]] (s.d., gnr. 76). 2. Anne Karine, f. 1836. Peder hadde (med kurator) 1822—32 hatt halve [[Engen]] (s.d., gnr. 76), og hadde senere den annen halvdel av dette. Han solgte i 1835 halvdelen av Bruk 3 til Gunder Eriksen (se videre bnr. 3) og beholdt selv resten (se videre bnr. 2). Ved delingsforretningen s.å. fikk Gunder den østre del av det omhegnede dyrkede jorde ved husene samt jordstykket «Haugane». Selgeren Peder fikk den vestre del av jordet ved husene samt jordstykket «Kloppholmen». Skogen og havnegangen lå i fellesskap med de andre eiere og skulle forbli udelt. Framhusene ble delt midt etter svalgangen; Gunder fikk den søndre del og Peder den nordre. Uthusene hadde hver flyttet til sin eiendom.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 2,60)===

Oppsto 1844 da Ole Pedersen delte Bruk 1 (s.d.) mellom sønnene Peder og Johan; heromhandlede halvdel med part i Engen solgte han for 600 spd. og opphold til

''Peder Olsen'' 1844—73. F. 1807, d. 1873, ugift. Ved skiftet etter ham ble gården utlagt hans sønn utenfor ekteskap, Ole Kristian Pedersen (ugift), som i 1882 ble kjent umyndig. Denne ervervet også bnr. 2 (s.d.), men ingen tgl. hjemmel finnes. Gården ble 1882 satt til auksjon og sammen med part i fossen for kr. 5 400 kjøpt av Ole Kristians mor,

''Ingeborg Marie Hansdatter'' 1882—97. F. 1825 på Veierød i Vivestad, d. 1911. Fra sønnen Ole Kristian Pedersens bo kjøpte hun i 1883 også bnr. 2 (Vines, s.d.) for kr. 1 400 (Ole Kr. Pedersen eller hans bo hadde dog ingen tgl. hjemmel på denne eiendom). I 1897 solgte Ingeborg Marie Hansdatter bnr. 1 og 2 for tils. kr. 6 700 til
[[Fil:075.001.AndrineLarsdatter.jpg|200px|thumb|Andrine Larsdatter Valmestadrød]]

''Ole Ellefsen'' 1897— ca. 1910. F. 1844 i Einarsrød, d. 1913 på Herre-Skjelbred. G. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen, f. 1843, d. 1923. De var først en kort tid i Einarsrød, bodde deretter i mange år på [[Aulesjord]] (s.d., hvor familiens personalia er inntatt). Ca. 1910 overdro Ole bnr. 1 og 2 til sønnene Ellef Olsen og Hans Olsen (de var tvillinger). I 1914 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Ved skjøte av 1915 solgte Ellef, som nå flyttet til Vines (se bnr. 2 og 9), sin halvdel i bnr. 1 og 2 for kr. 6 000 til broren

''Hans Olsen'' 1915—23. F. 1877 på Aulesjord, d. 1941 på Valmestadrød. G. 1907 m. Mathilde (Tilla) Anette Jakobsdatter, f. på Tuften 1877, d. 1907. Hans solgte i 1915 sin halvdel i bnr. 2 og 9 (Vines) til broren Ellef. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (Sæterstykket, s.d.). I 1923 solgte Hans bnr. 1 for kr. 19 000 til
[[Fil:075.001.Johan og h Elise Andrine.jpg|200px|thumb|left|Johan Valmestadrød og h. Elise Andrine Olsdatter]]

''Johan Valmestadrød'' 1923—52. F. 1880 på Hundsrød (far Kristoffer O. Hundsrød), d. 1952, g. 1919 m. søster av foregående bruker, Elise Andrine Valmestadrød, f. på Aulesjord 1885, d. 1962.Barn: 1. Marie Andrine, f. 1922, g. m. Ragnar Knutsen, bruker på gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1926. I 1946 kjøpte Johan Valmestadrød også [[Engen]] (gnr. 76, bnr. 1, s.d.). Etter hans død 1952 satt enken Elise i uskiftet bo til 1955, da hun for kr. 28000 solgte bnr. 1 og gnr. 76, bnr. 1 (Engen) til svigersønnen

''Ragnar Knutsen'' 1955- . F. 1923 i Vivestad, g. 1946 m. Marie Valmestadrød, f. 1922. Knutsen hadde forpaktet gården siden 1946. Barn: 1. Svein, f. 1948, g. m. Inger Lise Mørken, f. 1950. 2. Marit, f. 1955.

Bnr. 1 og 4 (part i fossen) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,73, Engen 37 øre. Gården har 55 mål innmark og 200 mål skog, mest granskog, beliggende vest for innmarken. Uinngjerdet hage med bærbusker. Hatt humlehage tidligere. Grønnsaker til husbehov avles på gården. Nytt våningshus bygd 1944; det gamle, som ble revet, var bygd ca. 1740. Gården har hatt kjone. Uthus bygd 1918.

Grasfrø, som avles på gården, har vært brukt siden århundreskiftet. Hestevandring var i bruk til ca. 1945, likeså treskemaskin og rensemaskin, deretter leides treskeverk. Det var innlagt vann i fjøset da Ole Ellefsen overtok eiendommen. Høsten 1951 ble det innlagt vann fra nytt vannbol i våningshus og uthus.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 2 ungdyr, 4 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1 500 kg hvete, 2 000 kg havre, 4 mål poteter, 2 mål kålrot og turnips.

====Oppdatering 2023====
Jord og skog solgt til gnr. 299, bnr. 4 Valmestad i Ramnes

==='''Bruksnr. 2, Vines''' (skyld mark 1,43)===

Utgjør den del av Bruk 3 (se ovfr.) som Peder Guttormsen selv beholdt ved delingen av bruket i 1835. Peders og familiens personalia, se ovfr., Bruk 3. Peder, som deretter kom til [[Engen]] (s.d., gnr. 76, bnr. 1), solgte bnr. 2 i 1840 for 300 spd. til

''Kristen Jakobsen Sjue'' 1840-54. Kom hit fra Sjue (hans og familiens personalia, se [[Sjue]], Bruk 2 a). Kristens hustru Karen Olea Kristensdatter d. her 1846. Kristen lot gården og løsøre selge ved auksjon (auksjonsskjøte tgl. 1854) til ''Nils Hansen Tuften'', som snart etter kom til [[Engen]] (s.d.). Nils solgte igjen s.å. til

''Hans Sørensen'' 1854- ca. 70. Var fra Herre-Skjelbred, f. ca. 1820, g. 1849 m. Karen Kirstine Jonsdatter, f. ca. 1820. Barn: 1. Kirsten Lovise, f. 1854, g. m. Martin Andersen Nedre Hem, Lardal. 2. Ingvald, f. 1857. I 1857 ble fraskilt bnr. 6 (Barlinddalen, s.d.). Ca. 1870 er Hans Sørensen og familien tydeligvis flyttet vekk og bruket solgt (ingen tgl. hjemmel finnes!) til

''Markus Jensen'' ca. 1870-76. F. 1836 i Eidsberg, d. 1876. G. m. Karen Kirstine Paulsdatter, f. 1834 i Vivestad. Etter Markus' død gikk bruket over til enken, som må ha solgt det (ingen tgl. hjemmel finnes) til ''Ole Kristian Pedersen'' ( se bnr. 1). Dennes bo avhendet så bruket i 1883 til Ole Kristians mor, ''Ingeborg Marie Hansdatter'', eieren av bnr. 1. Fra henne gikk så i 1897 bnr. 2, sammen med bnr. 1, til ''Ole Ellefsen Aulesjord'' og fra ham igjen ca. 1910 til sønnene ''Hans og Ellef Olsen''. I 1915 solgte Hans Olsen sin halvdel i bnr. 2 samt det fra bnr. 1 s.å. utskilte bnr. 9 (s.d.) for kr. 6 000 til broren

''Ellef Olsen'' 1915—17. F. 1877 på Aulesjord, d. 1949 på Gårdbo i Slagen. G. 1902 m. Laura Nilsdatter, fra Tuften, f. 1882, d. 1963. Drev Ulsrud i Våle 1903-12 og flyttet så tilbake til Valmestadrød. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Kirsten Andrine, f. 1902, g. 1921 m. småbruker Martin Nilsen Bråthen, f. 1892 i Sandsvær, bopel Gårdbo. 2. Maren, f. 1904, g. 1944 m. gbr. Karl Kristiansen, Lasken i Slagen. 3. Elfrida Laurette, f. 1906, g. 1927 m. hvalfangstformann Einar Bjune, Ramnes; bopel Gauterød i Slagen. 4. Olga, f. 1908, g. 1929 m. kjøpm. Harald Tveitan fra Sem; bopel Nedre Råel, Slagen. 5. Ester Nikoline, f. 1910, g. 1931 m. arb. Nils Nesengen fra Andebu; bopel Barkåker. 6. Sigrid Judith, f. 1912, g. 1931 m. sjåfør Johan Larsen, Firingen i Sem; bopel Hogsnes, Sem. 7. Ole, f. 1913, murer, g. 1941 m. Margareth McDonnald fra Skottland; bopel Gårdbo. 8. Nils, f. 1915, gårdbruker, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918; bopel Lerskall i Andebu. 9. Hans, f. 1918, hvalf., g. 1941 m. Hjørdis Gjersøe, Aker i Sem; bopel Langerød, Sem. 10. Marta Lovise, f. 1920, g. 1940 m. gbr. Eugen Vegger, f. 1914. 11. Lars, f. 1922, sjåfør, g. 1948 m. Ingrid Edvardsen Trolltorød, Nøtterøy, f. 1924 i Svelvik; bopel Skallevoll, Slagen. 12. Rolf, f. 1925, ekspeditør, g. 1950 m. Aase Bjønnes, Nøtterøy; bopel Årøsund, Nøtterøy. [[Fil:075.002.Valmestadrød Vines.jpg|300px|thumb|Vines (Valmestadrød)]] Ellef Olsens bo ble i 1917 tatt under behandling som konkursbo, og s.å. ble gården av skifteretten for kr. 8 250 solgt til broren Lars Olsen Aulesjord (om ham og hans familie, se under [[Aulesjord]], bnr. 1). Ellef flyttet i 1925 til Byjordet i Arnadal. Lars Olsen solgte igjen i 1925 for kr. 15 000 til sin svoger

''Even Kristiansen'' 1925-41. F. i Lardal 1881, d. 1951, g. 1903 m. Karen Marie Olsdatter Aulesjord, f. 1882, d. 1961. Hadde tidligere bodd i [[Lille-Dal]] (se gnr. 95, bnr. 1, hvor Evens og hans families øvrige personalia er inntatt). I 1931 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Even Kristiansen solgte gården i 1941 for kr. 19 000 og fritt hus til sønnen

''Ole Evensen'' 1941-56. F. i Lille-Dal 1905, d. 1970 i Skien. G. 1929 m. Petra Skaug, f. 1909, d. 2002 i Skien. Hadde tidligere hatt en gård på [[Sjue]] (se gnr. 74, bnr. 8, hvor hans og familiens øvrige personalia finnes). Evensen flyttet i 1956 til Tolnes i Solum og solgte bnr. 2 og 9 for kr. 48 000 til

''Paul Venås'' 1956- 2002. F.1928 på Nordre Venås i Ramnes, d. 2013 i Ramnes.

''Monica I. Nilsson og Svenn-Erik Venås Nilsson'' 2002-2021. Svenn-Erik, f. 1970 i Tønsberg, tømrer, arbeider nå i Sandefjord kommune; sønn av John Yngve Nilsson, f. 1947, og Eva Lisbeth, f. Venås 1952, Skjeggestad i Ramnes. Monica, f. Ingelsrudøya 1970 i Tønsberg, miljøarbeider; datter av Torbjørn Ingelsrudøya, f. 1943, og Bjørg, f. Hagen 1948 i Stokke. Gift 1996. Barn: Kristian Ingelsrudøya Nilsson, se ndfr.
Monica og Svenn-Erik eier fortsatt gården Skjeggestad, gnr. 225, bnr. 2, i Ramnes. Denne eiendommen er på 40 mål innmark, 61 mål skog og 4 mål annet. Eiendommen Vines overdratt i 2022 til sønnen,

''Kristian Ingelsrudøya Nilsson Vines'' 2022-. Agronom m/fagbrev og salgskonsulent i Grønt Maskin-Landbrukspesialisten, f. 1997 i Tønsberg, g. 2021 m. Inger-Martha Skjelland, lektor, f. 1993, se [[Nedre Skjelland ]], bnr. 1. Barn: Torbjørn Skjelland Vines, f. 2019, Evert Skjelland Vines, f. 2021.

Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,58. Gården har 60 mål innmark og ca. 190 mål skog, mest granskog og beliggende vest for innmarken. Uinngjerdet hage med bærbusker; grønnsaker og grasfrø avles til husbehov. Våningshuset restaurert i 1951; i 1952 bygd nytt fjøs og låvebygning. Ellers finnes bryggerhus med skjul og hønsehus. Ole Evensen grøftet ca. 2000 m.

Kunstgjødsel vært brukt siden den kom i handelen. Ingen silo. Vann (håndpumpe) ble innlagt i våningshus og uthus ca. 1941; i 1951 lagt inn vann fra en annen brønn og anskaffet elektrisk pumpe med trykktank. Hestevandring i bruk til 1939, da det ble innlagt elektrisk lys og de begynte å leie treskeverk med motor; [[Fil:075.002.kart.jpg|200px|thumb|Valmestadrød bnr. 2 og 9, Vines]]
i 1948 anskaffet elektrisk motor til gårdsdriften.

'''Marknavn:''' Klopphølmen.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 8 griser, 30 høns. '''Avling:''' 700 kg hvete, 2 000 kg havre, 5 mål poteter, 3 mål kålrot.

===Oppdatering 2022===
*'''Areal:''' 113 da innmark og 233 mål skog. Eiendommen ble utvidet i 2022 med 124 mål jord og 276 mål skog fra naboeiendommen, Valmestadrød, bnr. 8; som også omhandler Eikeberg, gnr. 599/9 i Tønsberg, tidl. gnr. 299/9 i Ramnes. Korn- og grasproduksjon. Leier 600 mål.
*'''Bebyggelse:''' Hytte på skauen, ca. 18 m², fra 1984. Restaurering av våningshus på 160 m² i perioden 2002-2012 med nytt tilbygg i 2013. I 1976 ble det bygd korntørke med kaldluft på 35 m². Driftsbygning på 40 m² ble satt opp i 2008. Det gamle fjøset revet og nytt tilbygg med garasje og leilighet satt opp i 2017. Nytt ammekufjøs i 2017 for 30 ammekuer.
*'''Drift:''' 4 km skogsbilvei, 3,3 % andel av Bjordamsveien. Rusta opp i 2012-13 etter storflom. Med ny bru. Etter retting av Merkedamselva og Nordskogbekken, ble det brutt opp og drenert 60 mål innmark. 17 mål brutt opp i enga 1982. Steinsetting av elv og bekk på en strekning på 650 m i 2012. I 2017 bygde og satset sønnen Kristian på ammekuproduksjon. Pr. 2018 er besetningen på 25 dyr.

===Bruksnr. 3 (skyld 37 øre)===

Dette var den halvdel av Peder Guttormsens part (se ovfr., Bruk 3) som han i 1835 solgte til

''Gunder Eriksen'' 1835-56. F. 1796 på Slettestrand u. Engelstad i Lardal, d. 1878 på Østre Lie i Lardal. G. 1832 m. Gunhild Olsdatter fra Søndre Hjerpeland i Lardal, f. 1804, d. 1877. Barn: Elias, f. på Valmestadrød 1840, kom til Østre Lie, bnr. 1. Gunder kjøpte i 1847 Østre Lie, bnr. 2 i Lardal. Heromhandlede bruk ble ved auksjonsskjøte 1856 solgt til Nils Hansen Tuften, som senere kom til [[Engen]] (s.d., hvor Nils' og familiens personalia finnes). Nils solgte igjen s.å. til

''Johan Jørgen Jonsen'' 1856—59. G. m. Maren Sofie Ingebretsdatter. Barn f. på Valmestadrød: 1. Edvard, f. 1855. 2. Bredine Marie, f. 1856. 3. Mathias, f. 1858. I 1857 utskiltes fra bnr. 3 en liten part som inngikk i bnr. 6 (s.d.); s.å. utskiltes også bnr. 7 (s.d.). Solgte igjen 1859 til ''Lars Johan Hansen'' (om ham, se [[Herre-Skjelbred#Bruksnr._4_.28skyld_mark_4.2C42.29|Herre-Skjelbred, gnr. 78, bnr. 4)]]. Etter ham gikk bruket over til eneste arving, ''Hans Larsen Prestegården'', som i 1905 for kr. 450 solgte igjen til ''Erik Eriksen''. Han avhendet 1916 bruket til ''M. Johansen'', Herre Skjelbred. Det har senere fulgt eierne av [[Herre-Skjelbred]], bnr. 4 m.fl. (s.d.).

===Bruksnr. 4, ¼ i fossen (skyld 13 øre)===

Martin Guttormsen (se ovfr., Bruk 2) solgte i 1825 denne part i sag- og kvernefossen for 50 spd. til ''Anders Kristensen Søndre Ektvedt''. Denne solgte 1829 parten til ''Abraham Olsen Ektvedt''. Parten må så være gått til ''Ole Pedersen'' (se Bruk 1), fra ham til sønnene ''Peder og Johan Olsen'' og har siden fulgt eierne av bnr. 1 og 8 (se disse).

===Bruksnr. 5, ¼ i fossen (skyld 13 øre)===

Martin Guttormsen (se ovfr., Bruk 2) solgte 1829 denne part i sag- og kvernefossen til ''Abraham Olsen Søndre Ektvedt'', som i 1836 solgte videre til ''Ole Augrimsen Søndre Ektvedt''. Hans arvinger avhendet parten i 1869 til medarvingen ''August Paulsen Ektvedt''; fra ham gikk den 1906 til sønnen ''Paul Ektvedt''. Denne solgte 1912 parten til ''Kristian Grønvold'', Søndre Valmestad, deretter gikk den i 1930 til sønnen ''Trygve Grønvold'', sammesteds.

===Bruksnr. 6, Barlinddalen (skyld 35 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 og 3 i 1857 og av Hans Sørensen s.å. solgt til tre Lardal-folk, ''Søren Larsen Røsbek'', ''Ole Nilsen Kalleberg'' og ''Martin Andersen Moe''. Ved skjøte av 1906, med fullmakt fra disses arvinger, ble eiendommen for kr. 3 300 solgt til ''A/S Laurvigs Dampsag og Høvleri''.

===Bruksnr. 7, Nordskogen (skyld 13 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 (s.d.) i 1857 og av Johan Jørgen Jonsen solgt til

''Hans Kristoffersen'' 1857-78. Hans og familiens personalia, se under [[Ladegårdsrydningen]] (gnr. 77, bnr. 1).

Fra da av har bnr. 7 og Ladegårdsrydningen hatt samme eiere; disse og deres familier omtales nærmere under [[Ladegårdsrydningen]] (gnr. 77), hvortil henvises. Det samme gjelder gnr. 78, bnr. 1 og fra 1917 også gnr. 78, bnr. 3.

Gnr. 75, bnr. 7, gnr. 77, bnr. 1 (Ladegårdsrydningen) og gnr. 78, bnr. 1 og 3 (unna Herre-Skjelbred), som altså lenge har dannet en enhet, kalles til daglig «Nordskogen». Det har en samlet matrikkelskyld på mark 1,65. Gården har 50 mål innmark og 70 mål skog, mest gran, og beliggende vest for innmarken. Innmarken benyttes som hamn. Uinngjerdet hage med bærbusker; grasfrø og grønnsaker avles til husbehov. Våningshuset bygd ca. 1840, restaurert 1938, uthus bygd 1933, bryggerhus med skjul 1947. Arne Skaug har grøftet ca. 3 000 m. Gården fødde i 1953 dobbelt så mange dyr som i 1941.

Tidligere måtte vannet bæres til framhus og uthus. I 1948 ble innlagt vann, elektrisk pumpe og trykktank, automatiske drikkekar i fjøset. Hestevandring i bruk til 1943; elektrisk motor til gårdsdriften anskaffet 1945. Treskeverk anskaffet 1951, før den tid ble benyttet treskemaskin og rensemaskin.

På eiendommen er merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 4 griser, 25 høns. '''Avling:''' 700 kg hvete, 1 500-2 000 kg havre, 5—6 mål poteter, 4 mål kålrot og turnips.

===Oppdatering 2019===

* '''Drift:''' Ca. 1960 ble en Gråtass 49-modell kjøpt inn. Fra 1980 var det bygdekorntørke i uthuset. Jorda ble forpaktet bort fra 2007.
*'''Bebyggelse:''' Redskapshus på 88 kvm ble bygd ca. 1970. Garasje, (33 kvm), er bygd på bryggerhuset. Framhuset ble totalrenovert 2010-2011, pluss et innebygd inngangsparti på 8 kvm.

Se altså ellers [[Ladegårdsrydningen]] (gnr. 77), samt [[Herre-Skjelbred]] (gnr. 78, bnr. 1 og 3).

===Bruksnr. 8===

Oppsto 1844, da Ole Pedersen delte Bruk 1 (s.d.) mellom de to sønner Peder og Johan; denne halvdel med part i [[Engen]] (se gnr. 76, bnr. 1) solgte han for 600 spd. og opphold til sønnen

''Johan Olsen'' 1844-80. F. 1815, d. 1887. G. m. Maren Sofie Wilhelmsdatter fra Nedre Borge i Våle, f. 1830, d. 1916. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Marhilde, f. 1851. 2. Johanne Marie, f. 1858, g. 1877 m. gbr. Kristoffer Olsen Hundsrød; ekteskapet senere oppløst. Johanne Marie var i endel år bruker på gården, se ndfr. 3. Elen Olette, f. 1867, g. 1882 m. Lars Johan Larsen, f. 1854, bruker på gården, se ndfr. Johan Olsen skjøtet i 1880 gården til datteren Elen Olette Johansdatter, som i 1882 giftet seg med sin tremenning

''Lars Johan Larsen'' 1882-94. F. 1854 på Nedre Lunde i Vivestad. Barn, f. på Valmestadrød: 1. Lars Johan, f. 1883. 2. Anton Sigvart, f. 1884. 3. Olette Karoline, f. 1888. 4. Elen Lovise, f. 1891. 5. Laura Anette, f. 1894. Lars Johan hadde også i noen år [[Engen]] (se gnr. 76, bnr. 1). De flyttet til Saggrenda ved Kongsberg. Ved auksjonsskjøte av 1894 ble gården for kr. 3 100 solgt til hustruens søster,

''Johanne Marie Johansdatter'' 1894—1912. F. 1858, d. 1937 (se også ovfr.). Solgte gården ved skjøte av 1912 for kr. 4 300 og opphold til sønnene Johan (om ham, se bnr. 1) og Sigvard. I 1917 ble utskilt bnr. 11 (Brånås, s.d.). Ved skjøte av 1920 løste Sigvard ut sin bror med kr. 8000 og ble eneeier.

''Sigvard Valmestadrød'' 1920-63. F. 1884 på Hundsrød, d. 1963. G. 1923 m. Turid Dokken, Herre-Skjelbred, f. 1899 i Nore i Numedal. Barn: 1. Marie, f. 1924, g. 1947 m. montør Håvald Kihle, Jerpekjønn i Ramnes. 2. Sverre, f. 1927, rørlegger, g. m. Liv Reidun Buvold, f. 1931; bopel Teie, Nøtterøy. 3. Gunhild, f. 1929, g. 1949 m. Hans Grette, Våle. 4. Olav, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 5. Else Sofie, f. 1935, g. m. gbr. Ivar Røed, Kverne, Arnadal, f. 1929. 6. Arne, f. 1938, elektriker, g. m. Rita Sundvik, f. 1938; bopel Husøy. 7. Trygve Svein, f. 1941, sveiser; arbeider f.t. i Sandefjord. Etter Sigvard Valmestadrøds død ble gården i 1965 for kr. 80 000 overtatt av sønnen

''Olav Valmestadrød'' 1965 — 2001. F. 1933, rutebilsjåfør, g. 1956 m. Arna Turid Birkeland, fabrikkarb., f. 1939 i Forsand, Rogaland. Olav Valmestadrød eier også Eikeberg i Vivestad, (gnr. 99), bnr. 9). Gården blir overtatt av sønnnen

''Sigurd Bjarne Valmestadrød'' 2001 - . F. 1957, g. 1985 m. Jorun Helen, f. 1959; foreldre Haldis Fossli, Ravland, f. 1935, d. 1987, og Erling Johansen Hovet, Vivestad, f. 1924. Barn: 1. Linn Haldis, f. 1989, samboer m. Tor Anders Norby, f. 1988; bosted Gravdal. 2. Ina Marie, f. 1993.
[[Fil:075.008.kart.jpg|300px|thumb|Valmestadrød bnr. 8]]

03.02.2022 - Solgt til ''Kristian I. Nilsson Vines'', se bnr. 2. Gjelder 124 mål jord og 276 mål skog som også omhandler Eikeberg, gnr. 599/9 i Tønsberg, tidl. gnr. 299/9 i Ramnes.

Bnr. 8 har en matrikkelskyld på mark 3,79. Gården har 75 mål innmark og 300 mål skog, mest gran, beliggende vest for innmarken. Tidligere ble skogen benyttet til hamn; nå kulturbeiter. Uinngjerdet hage med frukttrær; grønnsaker dyrkes til husbehov. Våningshuset bygd ca. 1830, restaurert 1935, uthus bygd 1923, nytt bryggerhus med skjul bygd 1949; for øvrig has hønsehus, grisehus, tidligere smie. Sigvard Valmestadrød grøftet ca. 4 000 m.

Grasfrø avles til eget bruk. Innlagt vann for lenge siden, uvisst når. I 1951 innlagt vann i våningshus og uthus fra nytt vannbol; naturlig trykk. Hestevandring i bruk til ca. 1937; elektrisk motor anskaffet 1939, brukte treskemaskin og rensemaskin.

'''Navn i utmarken:''' Åsen, Gampehølet (etter hva gamle folk fortalte ble alle hestene i nabolaget nedgravd her), Kyrillåsæne, Flatås, Brånæfjell. Merker etter tjære- og kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 5 gjess. '''Avling:''' 3 000 kg hvete, 3 000 kg havre, 4 mål poteter, 1 mål kålrot.

===Oppdatering 2018:===
'''* Bebyggelse:''' Nytt våningshus satt opp i 1986. Dobbel garasje ble oppført 1988–1990.

'''* Drift:''' En hyttetomt er solgt unna. En ny skogsbilvei, (Bjordamsveien), har blitt anlagt. Ca. 1965 var det slutt med kuer. Traktorer som har blitt anskaffet er: Volvo i 1958, Major i 1966 og Ford 3000 i 1974.

===Bruksnr. 9 (skyld mark 1,15)===

Utskilt fra bnr. 1 (s.d.) i 1915 og av Hans Olsen solgt til broren ''Ellef Olsen''. Bruket har senere dannet en enhet sammen med bnr. 2 (Vines, s.d.). Fra bnr. 9 ble i 1917 utskilt bnr. 12 (Brånås-stykket, s.d.). I 1931 ble utskilt bnr. 13 (s.d.).

===Bruksnr. 10, Sæterstykket (skyld 37 øre)===

Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og av Hans Olsen for kr. 5 500 solgt til ''Kristian Hynne''. I 1932 (auksjonsskjøte tgl. 1934) sammen med bnr. 11 og 12 og gnr. 76, bnr. 2 for tils. kr. 4 750 solgt ved tv.auksjon til ''Magnhild Sverdstad Hynne''. Bnr. 10, 11 og 12 utgjør tils. ca. 420 mål; gnr. 76, bnr. 2 ca. 30 mål. Etter Magnhild Sverdstad Hynnes død ble de fire skogstykkene i 1967 overtatt av sønnen ''Knut Hynne''.

===Bruksnr. 11, Brånås (skyld 74 øre). Utgått===
Dette skogareal ble utskilt fra bnr. 8 i 1917 og av Johan og Sigvard Valmestadrød for kr. 16 000 solgt til ''Kristian Hynne''. Videre som for bnr. 10 (s.d.). Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 12, Brånåsstykket (skyld 37 øre). Utgått===
Dette skogareal ble utskilt fra bnr. 9 i 1917 og av Lars Olsen Aulesjord for kr. 5 500 solgt til ''Kristian Hynne''. Videre som for bnr. 10 (s.d.). Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 13, Kristiansten (skyld 1 øre). Utgått===
Utskilt fra bnr. 9 i 1931 og av Even Kristiansen solgt til ''Chr. Klinkenberg A/S''. Det ble bygd hytte her. Parten ble i 1958 av Chr. Klinkenberg A/S solgt til ''Ove Kverne'', Tønsberg. Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 14, Valmestadrød 1 - (2,0 mål)===

16.05.1977 - Overdratt til ''Malvin Bang Hansen''

06.09.2010 - Solgt til ''Daniel Sabbah'' og ''Helene Sabbah''

===Bruksnr. 15, Valmestadrød - (2,2 mål)===
02.05.1991 - Etablert fra bnr. 14 til ''Malvin Hansen''

===Bruksnr. 16, Skjelbredveien 236 - (4,9 mål)===

03.01.1996 - Solgt til ''Svein Knutsen''

31.10.1997 - Solgt til ''Asbjørn Bakkeland'' og ''Linda Bakkeland''

05.11.2018 - Solgt til ''Tore Kaltvedt'' og ''Trine Kaltvedt''

15.07.2021 - solgt til ''Stian Lian''

===Bruksnr. 17, Valmestadrød 4 - (1,9 mål)===
23.03.1965 - Overdratt til ''Olav Valmestadrød''

21.12.2007 - Overdratt til ''Sigurd B Valmestadrød'', ''Leif Tore Valmestadrød'', ''Trond Ove Valmestadrød'' og ''Ruth Toril Valmestadrød''

10.01.2008 - Solgt til ''Runa C Lindberg Brekke'' og ''Per Kristen Brekke''

28.06.2011 - Solgt til ''Kristin Skjåk'' og ''Jonn H Kirkeby Rønning''

04.11.2014 - Andel overdratt til ''Hilde Lysaker Næss''

03.07.2015 - Solgt til ''Ingunn Brattlid'' og ''Ove Fjeldheim''

05.10.2018 - Solgt til ''Tone Lauvstad''

12.10.2021 - solgt til ''Jonas Skjeggerød Jakobsen''

Døvle

2026-03-03T18:33:15Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 9, Nygård (skyld mark 1,30) */

'''44 Døvle'''

''Navnet'' uttales ''dø'vvli''. Iflg. Sophus Bugge kommer det av et oppr. ''dufl'' «fordypning, senkning» og ''vin'' «engvoll, gård», hva der må sies å passe på lokaliteten her. En annen forklaring, se Rygh NG under Døvle i Stokke (gnr. 58). Skrives 1499 Davlen, 1593 Døfflen, 1723 Døflen, 1801 Døvlie, 1838 Døflen (Dyflen), 1865 Døvflen, 1888 og senere Døvle.

Om navnet på underbruket ''Svebrekke'', se under Møyland. — Navnet ''Skaar'' på det andre tidligere underbruket uttales i dag ''Skør'' (med svært åpen Ø), som nå brukes mest om de åsene som også kalles ''Skørsåsæne''; ordet er iflg Rygh NG vel det samme som gno. ''skor'' «skar, revne i fjell» (jfr. Andebudialektens ''skorro''), og de nevnte åsene er nettopp svært «oppskåret», fulle av små skar.

'''Bålag:''' Døvle-gårdene, Taranrød, Struten, Våle, Møyland; for bnr. 3 dessuten Berg.

'''Skylden.''' Døvle var fullgård og hadde to underbruk, Skår og halve Svebrekke (den annen halvpart hørte under Møyland). Den gamle skyld var for hovedbølet Døvle 5 bpd. smør, for Skår ½ bpd. smør, for halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble Døvle fremdeles satt som fullgård med skyld: Døvle 5 ½ bpd. smør, Skår ½ bpd. smør, halve Svebrekke ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge, tils. 6 ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge. 1838: 8 daler 2 ort. 1888 og 1904: 24 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3
|7 ( +
5 stuter)
|6
|10
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|11
|5
|10
|
|40 ( + 2
på Skår)
|Sår 16 t,
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|3
|4
|14
|
|10
|
|50
|3 skj. hvete, 
4 skj. bl.korn, 
17 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|3
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 à 12 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
|4
|12
|
|12
|
|
|1 t bygg, 
16 t havre, 
8 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|4
|23
|
|18
|
|278 skpd.
|1 t hvete, 
1 ⅝ t rug, 
2 ¼ t bygg, 
19 t havre, 
18 t poteter
|6 
7 à 8 
6 à 8 
4 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|3
|15
|13
|11
|1
|
|1 ½ t hvete, 
1 ¾ t rug, 
3 t bygg, 
18 ¾ t havre, 
14 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 4
*1888: 5
*1904: 6
*1950: 27

'''Antall personer.'''

*1711: 11
*1801: 27
*1845: 27
*1865: 26
*1891: 20

'''Andre opplysninger.'''

*1667: Skogen av vådeild oppbrent, og intet annet igjen enn litt til hustømmer og noe småbok til brenneved. Noe rydningsjord som oppsitterne er pålagt å opprydde. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og litt til brenne. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog en del til salg.
*1865: Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Noe knapp havn. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 80 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

Betydelig skur på Døvlesaga på 1600-tallet, fram til forbi 1660. I 1612 ble det skåret 360 bord, i 1636 480 bord, i 1643 600, og i 1661—62 tils. 720 bord. Men i 1663 heter eiet at saga ligger «øde», og den sees ikke å være nevnt i kildene senere.

I 1661 har gården ei lita ''bekkekvern'' som maler til husbehov. I 1681 takseres kvernefossen til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at «bekkekverna nå ligger på Strutens eie, og her males litt til husfornødenhet når stor flom inntreffer; damstokk på Døvles egen grunn». Senere er nok kverna gått ut av drift, for i 1803 heter det at «vel tilligger gården et kvernefeste, men uten ringeste nytte for eierne».

Døvle er ''dragonkvarter'' på 1600- og 1700-tallet.

__TOC__

==Eiere==

I et diplom fra 1499 (DN XI, 233) kunngjøres at i et skifte på Kleppåker i Tjølling etter Trond Alfsson har sønnen Håkon Trondsson fått 2 øresbol i Døvle i Andebu, sønnen Alf 3 øresbol i samme Døvle, og datteren Margrete 7 øresbol i Døvle. Vi vet lite om eierforholdet før fram på 1600-tallet; dog har Andebu kirke i 1575 en part i Svebrekke (4 ørtugbol, senere 2 skinn, 1 på Døvle (fra 1667 1 lispd. tunge) og 1 på Møyland). I 1617 eier en bonde på Selvik i Sande 1 bpd. smør i Døvle, men i 1624 og framover eier oppsitterne nesten det hele både i hovedbølet og i underbrukene; Andebu kirke beholder dog sin lille part. I 1661 har likevel Anders Madsen ervervet 1 bpd. smør i hovedbølet; denne parten tilhørte Madsens arvinger til 1747, da den ble kjøpt av oppsitterne. Senere har Døvle vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Døvle ble delt ca. 1650, først i to bruk, senere i tre.

I 1593 og videre til 1604 ''Knut'', som visst d. dette året.

Etterfølges av ''Truls'', sikkert sønn av Knut. Eier det meste av gården, dessuten 5 ½ lispd. tunge i Lerskall (over halvdelen) og en liten lodd i Sukke i Høyjord. Hadde mange barn, hvorav minst 3 d. små. Truls d. 1635. Etterfulgtes av sønn

''Knut Trulssøn'' 1635—66. Hadde minst 12 barn, hvorav omlag halvparten d. små. Sønnen Anders, se ndfr.; Kristen kom til [[Haugberg]] (se d.g., Bruk 1); Pros, se ndfr. Ca. 1655 er gården blitt delt mellom Knut og broren

''Hans Trulssøn'', som nok også tidligere hadde hatt del i driften. Hans eide parter i Sollerød i Undrumsdal. Lagrettemann. G. 1) m. Åse, d. 1646. G. 2) m. Live Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1630, d. 1709; var også jordmor. Barn av Hans og Åse: 1. Kari, f. 1637. 2. Truls, f. 1640, bodde hjemme i 1664. 3. Barbro, f. 1642. 4. Andor, f. og d. 1646. Barn av Hans og Live: 5. Andor, f. 1648, d. 1651. 6. Ole, f. 1653, d. liten. 7. Engebret, f. ca. 1655, borger i Larvik, d. der ca. 1712. 8. Ole, f. 1658, bruker på Mellom Holt. 9. Jakob, f. 1662, bruker på Tolsrød. 10. Randi, f. og d. 1665. 11. Anne, f. 1669, g. m. Erik Kristoffersen, bruker på Vestre Høyjord. 12. Kristen, f. 1673, se nedenfor.

Ca. 1660 lar Knut eldste sønn Anders få del i gården, som fra nå av er delt i tre; se videre Bruk 1, 2 og 3.

===Bruk 1===

Knut Trulssøn fortsatte på denne part til han døde i 1666, 62 år gl. Overtatt av sønn

''Pros Knutssøn'' ca. 1666—96. F. 1647, d. 1696. G. 1) m. Eli Olsdatter fra Øvre Skjelland, f. 1646, d. 1674, søster av Live Olsdatter (se ovenfor). Barn: 1. Kari, f. 1671, d. 1747 på Nedre Møkkenes i Skjee, trolig ugift. G. 2) m. Mari. Barn: 2. Barbro, f. 1679, d. 1680. 3. Eli, f. 1681. 4. Barbro, f. 1685. Etter Pros' død satt enken ''Mari'' med bruket til ca. 1711. Etterfølges av

''Anders Emundsen'' ca. 1711—38. G.m. Mari Andersdtr., d. 1725. Ingen barn sammen, men Mari hadde fra et tidligere ekteskap datteren Kari Nilsdtr. Anders, som noen år eide halve [[Taranrød]] (s. d.), og senere flyttet til Holmen på Nøtterøy, solgte i 1738 til Karis mann ''Ole Jakobsen'' (personalia, se Bruk 3). Dennes datter Anne ble 1760 g.m.

''Jens Kristoffersen'' 1760—83. Denne kjøpte i 1760 av svogeren Nils Olsen ca. 1 1/3 bpd. smør i Døvle; sammen med hustruens arvparter ble Jens eiende ¼ i Døvle og underliggende Skår samt 1/8 i Svebrekke. Jens pantsatte straks eiendommen for 140 rdl. til Jakob Kristoffersen Kjærås. F. 1733 i Gusland, d. 1792 i Ambjørnrød; Anne Olsdtr. d. 1766, 43 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1763, g. 1785 m. enken Tonette Andersdtr. på [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a). Jens g. 2) 1769 m. Sønnau Rasmusdtr. Gravdal, f. 1747, d. 1782. 5 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 2. Abraham, f. 1774. 3. Ole, f. 1777, kom til [[Gusland]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til [[Torp]] (s. d.). Ved skiftet etter 2. kone var boet såvidt i balanse. Jens ektet 3. gang 1783 Kari Kristensdtr. og flytttet til Nedre Ambjørnrød (se Torp, Part 3); ingen barn i dette ektesk.

''Hans Hansen'' ca. 1783—95. Kom hit fra [[Østre Skorge]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Solgte 1795 for 599 rdl. til

''Abraham Kristensen'' 1795—1840. F. 1771 på Møyland, d. 1840, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdtr. Våle, f. 1771, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1796, se ndfr., bnr. 4. 2. Maren Katrine, f. 1798, g. 1821 m. gbr. Kristen Olsen [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). 3. Gunhild Marie, f. 1803, g. 1827 m. Hans Hansen [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 3). 4. Hans, f. 1809, kom til Stokke i Vivestad (se Ramnes Bygdebok II, s. 854). 5. Dorte Olea, f. 1812, g. 1836 m. Rasmus Kristoffersen Våle; de kom til [[Vestre Flåtten]] (se d.g.). Abraham kjøpte i 1826 også gården Stokke i Vivestad, som han i 1839 solgte til sønnen Hans. — Se videre bnr. 4.

===Bruk 2===

Hans Trulssøn fortsatte på denne part til sin død i 1677. ''Live Olsdatter'' satt så med bruket til hun døde i 1709. Husene brant for henne i 1679. Arvingene solgte i 1710 gården (halve Døvle og halve Skår; halve Svebrekke hadde kjøperen ervervet tidligere) til Hans' og Lives yngste sønn

''Kristen Hansen'' 1710—38. F. 1673, d. 1738. G.m. Margrete (Marte) Akselsdtr., d. 1733, 60 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1699, se ndfr. 2. Aksel, f. 1702, kom til [[Gulli]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1705, g. 1738 m. enken Ingeborg Jensdtr. [[Vegger]] (se d.g.). 4. Jørgen, f. 1707, kom til Bugården på Nøtterøy. 5. Live, f. 1710. 6. Ingebret, f. 1712, kom til [[Nordre Slettingdalen]] (se d.g.). Etter Kristens død solgte barna sine arveparter i gården for 180 rdl. til bror

''Hans Kristensen'' 1739—56. F. 1699, d. 1756, g. 1733 m. Randi Larsdtr. Gulli, f. 1712, d. 1756. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1734, se ndfr. 2. Sibille, f. 1735, g. 1759 m. Ole Kristensen [[Hanedalen]] (se d.g.). 3. Lars, f. 1740, bodde på Hesby i Sem. 4. Nils, f. 1742, tjente i 1766 på Aker i Sem. 5. Anders, f. 1744. 6. Mathias, f. 1746. 7. Jakob, f. 1754. Hans Kristensen og eieren av nabobruket Kristoffer Jakobsen Kjærås kjøpte i 1747, hver for en halvdel, Madseparten i Døvle, 1 bpd. smør, av oberst v. Hausmann. Sin hustrus arvelodd i N. Holand, ½ bpd. smør, solgte Hans i 1748 til svogeren''Kristoffer Larsen Holand''. Skiftet etter ham viste en solid netto, 510 rdl. Han eide ved sin død halve Døvle m. underbruk. Gården gikk over til eldste sønn

''Kristen Hansen'' 1757—92. F. 1734, d. 1798. G. 1) 1753 m. enken etter Anders Olsen Døvle (se Bruk 3), Live Pedersdtr., d. ca. 1757. 3 barn, som visst alle d. små. G. 2) 1758 m. Mari Kristensdtr. Kleppan i Andebu, f. 1740, d. 1821. 9 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1767. 2. Sibille, f. 1770, se ndfr. 3. Randi, f. 1772, g. 1790 m. Kristen Eriksen fra Skjee. Kristen innløste i 1760- og 70-åra fra brødre og svogre deres arvelodder og eide dermed som sin far halve Døvle. I 1792 solgte han gården for 498 rdl. til svigersønn

''Jakob Kristensen'' 1792—1829. F. 1763 på V. Hallenstvedt, d. 1831, g. 1788 m. Sibille Kristensdtr., f. 1770, d. 1829. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. ca. 1791, se ndfr. 2. Erik, f. 1798, se bnr. 2. 3. Hans, f. 1802, se bnr. 3. 4. Inger Marie, f. 1804. 5. Kristoffer, f. 1807, kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1810, kom til [[Lerskall]], deretter til [[Øvre Skjelland]] (se disse g.). 7. Jørgen, f. 1813, g. 1856 m. enke Elen Olea Olsdtr. på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 7, hver personalia finnes). Jakob solgte i 1812 en part til eldste sønn Kristen Jakobsen, g. 1819 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger; de fikk s. å. en sønn som d. straks. Kristen selv d. året etter, og enken Idde solgte parten tilbake til svigerfaren. Hun ektet 2. gang 1822 Ivar Iversen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g.). I 1829 delte Jakob gården og solgte en halvpart til hver av sønnene Erik og Hans; prisen for hver part var 500 spd. og opphold. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.

===Bruk 3===

''Anders Knutssøn'' ca. 1660—68. D. 1668, 34 år gl. Hans hustru, som var en stedatter av Nils Mortenssøn Sukke i Høyjord, d. også 1668, kort før sin mann. 4 døtre, hvorav tre vokste opp. En av dem var visst g.m. Lars Knutssøn N. Haugan. Bruket ble i 1668 kjøpt av ''Hans Halvorssøn Kjærås'' (d. 1698), hvis arvinger i 1701 solgte videre til

korporal, senere sersjant ''Villum Villumsen Elbak'' 1701—25, g.m. Barbro Jakobsdtr. Skjeau, f. 1687; fikk to barn her: Peder, f. 1703, og Idde, f. 1705. Elbak, som i 1725 var 62 år gl., hørte under major Schillings kompani; han kom senere til [[Søndre Sønset]] og [[Sukke]] i Andebu (se disse g.). Han solgte parten i 1725 til

''Ole Jakobsen'' 1725—38. F. 1689 på Kjærås, hadde tidligere vært på N. Holand; d. 1738, g.m. Kari Nilsdtr., stedtr. av ovennevnte Anders Emundsen; hun d. 1750; 57 år gl. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne, f. ca. 1722, g. 1760 m. Jens Kristoffersen Døvle, se Bruk 1. 2. Jakob, f. 1725, d. 1744; ug. 3. Anders, f. 1726, se ndfr. 4. Nils, f. 1729, se ndfr. 5. Else, f. 1736, g. 1754 m. Amund Olsen [[Stålerød]] (se d.g.). Ole solgte i 1738 bruket (som både da og senere kalles «Nordre Døvle») for 170 rdl. til bror ''Kristoffer Jakobsen Kjarås'' (personalia, se [[Kjærås]], Bruk 1), som i 1747 sammen med naboen Hans Kristensen kjøpte Madse-parten i Døvle. Kristoffer bodde på Kjærås og forpaktet vel bort Døvlebruket. Etter hans død solgte enken Mari 1749 til Kristoffers brorsønn

''Anders Olsen'' 1749—51. F. 1726, d. 1751, g. 1750 m. Live Pedersdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1721; de fikk 1751 sønnen Anders, d. 1758. Enken Live giftet seg igjen 1753 m. Kristen Hansen (se Bruk 2), som i 1755 solgte hustruens arvepart m.v. til Anders Olsens bror

''Nils Olsen'' 1755—79. Denne, som nå var blitt eiende henved 3 bpd. smør i Døvle, lånte 1755 180 rdl. av Jakob Kristoffersen Kjærås mot pant i ca. halvparten av sin eiendom, som han i 1760 solgte til Jens Kristoffersen Døvle (se Bruk 1). F. 1729, d. 1793 i Stigen, g. 1760 m. Ingeborg Olsdtr., d. 1784, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Marte, f. 1765, g. 1788 m. em. Anders Simensen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 3). Nils ble 1779 husmann i Stigen (se Døvle, Husmenn) og solgte s. å. sin gjenhavende ¼ av Døvle og part av Svebrekke for 400 rdl. til

''Hans Fredriksen'' 1779—1805. F. 1750 på Taranrød, d. 1838 på Berge i Kodal, g. 1) 1780 m. Elen Hansdtr., f. 1754 på Ø. Skorge, d. 1789. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1782, g. 1802 m. Kristoffer Kristensen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 2. Hans, f. 1785, se ndfr. G. 2) 1789 m. enken Tonette Andersdtr. fra Kjærås, d. 1809, 67 år gl.; ingen barn. Hans Fredriksen solgte gården i 1805 for 400 rdl. til sønnen

''Hans Hansen'' 1805—33. F. 1785, g. 1) 1807 m. Olene Olsdtr. Halum, f. 1786, d. 1808; tvillingbarna de fikk døde etter 2 dager. G. 2) 1809 m. enken Kirstine Pedersdtr. fra N. Slettingdalen, f. 1786 på Berge, d. 1845. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingebret, f. 1811, se bnr. 1. 2. Elen Olea, f. 1813, g.m. Anders Iversen [[Nedre Holand]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1817. 4. Karen Andrea, f. 1820, g. 1851 m. Nils Abrahamsen Vaggestad i Sandar. Hans overtok svigerfarens gård på [[Berge]] (s. d.) og solgte i 1833 Døvle-bruket for 500 spd. og overtagelse av oppholdet til selgerens far, til sønn Ingebret Hansen. Se videre bnr. 1.

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 5,40)===

''Ingebret Hansen'' 1833—75. F. 1811, d. 1893, g. 1835 m. Andrea Hansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1814, d. 1876. 6 barn (de 4 eldste ble g.m. 4 søsken): 1. Karen Sofie, f. 1836, g. 1862 m. gbr. Ellef Jonsen V. Vaggestad i Sandar. 2. Hans, f. 1839, g. 1862 m. Johanne Martine Jonsdtr. Vaggestad, overtok farfarens gård på [[Berge]] (s. d.). 3. Helene Marie, f. 1842, g. 1867 m. Antoni Jonsen Vaggestad; de kom til Reppeskål i Hedrum. 4. Elen Olea, f. 1844, g. 1868 m. skolelærer Tor Kristian Jonsen Vaggestad. 5. Henrik, f. 1847, se ndfr. 6. Hella Andrine, f. 1850, d. 1902, ug., stelte huset for broren Henrik. Gården ble i 1875 solgt til sønn

''Henrik Ingebretsen'' 1875—1916. F. 1847, d. 1919, ug. P.g.a. farens sykelighet hadde Henrik alt meget tidligere, sammen med moren, måttet overta driften av gården. Solgte i 1916 bnr. 1 for kr. 23 000 + husvær m.v. til

''Nils Møyland'' 1916—34. F. 1893 på Møyland, d. 1979. G. 1917 m. Helga Gravdal, f. 1892, d. 1963. Overtok 1934 farsgården på [[Møyland]] (se d.g., bnr. 2, hvor alle videre personalia finnes). Møyland solgte s. å. Døvlegården for kr. 23 000 til
[[Fil:244.001.001.jpg|300px|mini|Døvle bnr. 1 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

''Kristian O. Kjærås'' 1934—65. Gbr. og bygningssnekker, f. 1902 i Vestigården på Kjærås, d. 1963, g. 1931 m. Inger Rød, f. 1907 på Rød, bnr. 1, d. 1994. 6 barn: 1. Ole, f. 1932, se ndfr. 2. Martin, f. 1935, snekker, g.m. Solveig Gjelstad fra Skjee, f. 1941; bosatt i Våle. 3. Anne (tvilling), f. 1939, g.m. Hans Frydenberg, f. 1929, driftssjef i trelastfirma Aven A/S i Våle, driver også gård på Sørum i Våle. 4. Torbjørn, f. 1939, d. 2001, ug. 5. Gerd, f. 1943, d. 2020, g.m. Thorvald Aulesjord, f. 1935, d. 2004, motormann til sjøs; bosatt Moa-feltet. 6. Arne, f. 1952, d. 1990, EDB-ingeniør, g. 1980 m. Marit Abrahamsen fra Sandefjord, f. 1954; bosatt Tønsberg, senere Døvle, bnr. 65. I 1938 ble fra bnr. 1 utskilt en part, utgjørende halvdelen av bnr. 15, «Voll» (s. d.). I 1942 ble utskilt bnr. 21, i 1944 bnr. 24, og i 1945 bnr. 25 (se disse nr.). Bnr. 1 ble i 1965 solgt til sønn

''Ole Kjærås'' 1965—98. Gbr. og bygningssnekker, f. 1932, d. 2007, g. 1960 m. Rigmor Dahl fra Barkåker, f. 1935, dtr. av Johan Olsen Dahl, f. 1895 i Skjee, og Magda Olufine, f. Hagen 1895 i Skoger. 3 barn: 1. Ole Kristian, se ndfr. 2. Berit, f. 1962, regnskapsfører, g. 1985 m. Morten Kongsrud, f. 1956, gbr. og rådgiver i Jernbaneverket, bosted Leirsund i Skedsmo, deres barn: Ole Johan og Fredrik. 3. Marianne, f. 1969, fagarbeider barn/ungdom (se Nedre Skjelland, bnr. 1), smb. m. Per Øivind Liverød, f. 1958, maskinfører, fra Kodal. Gården ble overdratt til sønn

''Ole Kristian Kjærås'' 1998-. Gbr. og byggmester, f. 1961, g. 1986 m. Kjersti Helene Kalager, hjelpepleier, f. 1966 i Hillestad, Botne, dtr. av gbr. Jan Helge Kalager, f. 1941 og Bjørg Helene, f. Burud 1942 i Drammen. 3 barn: 1. Kristian, f. 1987, smb. m. Lise Pettersbakken, fra Vestre Toten, deres barn: Oline. 2. Lene, f. 1989, vernepleier, var smb. m. Sindre Johan Kleppe, deres barn: Sivert og Emrik. 3. Marie, f. 1992, sosionom, g. 2019 m. Ole Anton Ødegården, rådgiver hos Fylkesmannen i BViken, deres barn: Edvard og Mathilde. Se Ødegården, gnr. 212/3.

Bnr. 1 har 160 mål jord og ca. 400 mål skog, mest barskog, og beliggende øst, syd og nord for innmarken. I åra 1955—60 var det utskiftning mellom bnr. 1, 3 og 4. Denne medførte at eieren av bnr. 1 måtte oppføre nye bygninger ca. ½ km lenger øst (framhus, uthus, sirkelsag). Den gamle bebyggelse, som i 1966 ble utskilt fra bnr. 1, med nytt bnr. 65, tilhører nå Inger Kjærås (personalia, se ovfr.) og består av: Glt. framhus (restaurert), uthus bygd ca. 1890, revet, nå skurbygning samme sted. Har hatt smie. Nytt vannanlegg 1938; brønn og el. pumpe. Forrige eier gravde ca. 7000 m lukkegrav. Andebu skytterlag har i lengre tid hatt sin bane på eiendommen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr. '''Tilsådd areal:''' 80 mål bygg og havre, 3—4 mål poteter, 2 mål kålrot.

===Oppdatering 2022===

*'''Areal''': Gården har 145 da dyrket jord og 338 da skog.

*'''Bebyggelse''': Bolighus oppført i 1970 – påbygget loftetasje i 2002, redskapshus med korntørke oppført i 2010.

*'''Drift''': Dyrker såkorn og grasfrø på 300 da – hvorav 155 da er leiejord.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 5,47)===

''Erik Jakobsen'' 1829—64. F. 1798, d. 1880, g. 1829 m. Elen Marie Torsdtr. Lerskall, f. 1808, d. 1854. Ektesk. barnløst; gjensidig testamente av 1837, tgl. 1855. Erik solgte i 1864 bnr. 2 til

''Peder Kristensen'' 1864—1922. F. 1833 på Kolkinn, d. 1922, g. 1874 m. Else Marie Larsdtr. V. Gallis, f. 1840, d. 1914. Barn: 1. Lorents Kristian, f. 1875, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1879, se ndfr. Etter Peder Døvles død ble gården overtatt av datteren

''Elise Døvle'' 1922—32. F. 1879, d. 1963, g. 1920 m. em. Rikard A. Døvle (se bnr. 3), som d. 1925. Elise bodde som enke på «Nygård» (bnr. 9, s. d.). Hun solgte i 1932 bnr. 2 for kr. 20 000 til bror

''Kristian P. Døvle'' 1932—37. F. 1875, d. 1950; ug. I åra 1932—35 ble utskilt bnr. 12, 13 og 14 (se disse nr.). Døvle, som siden kjøpte bnr. 19 (s. d.), solgte bnr. 2 i 1937 for kr. 31 600 (herav for løsøre kr. 7600) til

''Nils Schjelsbæk'' 1937—53. F. 1896, d. 1957, g. 1921 m. Magda Sofie Olsen, f. 1899 i Drammen. Barn: Eva Marie f. 1923 i Skoger, lærer, g. 1943 m. kontorsjef Edvard Gravdal; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 32. I løpet av åra 1938—44 ble utskilt bnr. 16, 17, 18, 19, 22 og 23 (se disse nr.). Schjelsbæk flyttet til bnr. 19 (s. d.). Enken Magda giftet seg igjen m. Johan Langum, Skoger og flyttet til Konnerud. Bnr. 2 ble i 1953 for kr. 76 000 kjøpt av

''Andebu kommune'' 1953—. Formålet med kjøpet var å benytte eiendommen til hjem for gamle, men planen ble snart oppgitt. Kommunen har senere solgt det mest av innmarken til naboer; den østre del, «Døvlehamna», ble utparsellert til selveiertomter og er Andebus første regulerte boligfelt. Også en større del av utmarken er solgt til naboer; et skogstykke ble makeskiftet mot ervervelse av grunn til Andebu barneskole m.m. Gårdens bebyggelse ble utskilt og solgt; senere eiere, se [[Våle]], bnr. 6.

Bnr. 2 hadde før 1950 ca. 120 mål jord og ca. 350 mål skog, beliggende nord og øst for gården. Bebyggelse: Våningshus, glt., restaurert 1938 av forrige eier, som bygde på til 2 etasjer; uthus glt.; forrige eier bygde 1939 nytt fjøs samt stabbur og hønsehus. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, 200 høns.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 4,43)===

''Hans Jakobsen'' 1829—64. F. 1802, d. 1865, g.m. Anne Helene Andersdtr., d. 1851, 45 år gl. 4 barn: 1. Inger Sofie, f. 1829, d. 1880 på Møyland; ug. 2. Maren Andrine, f. 1831, g. 1850 m. Hans Kristoffersen [[Våle]] (se d.g.). 3. Anders, f. 1834, se ndfr. 4. Martine, f. 1842, g. 1863 m. kirkesanger Peder Kristian Nilsen, Møyland; personalia, se [[Møyland]], bnr. 1. Hans solgte gården i 1864 til sønnen

''Anders Hansen'' 1864—1901. F. 1834, d. 1901, g. 1863 m. Martine Rasmusdtr. Flåtten, f. 1843, d. 1930. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans Rikard, f. 1865, se ndfr. 2. Johan Anton, f. 1868, g.m. Hanna Olava Jakobsen, f. 1873 på Flatnes i Skjee; de hadde gård på Aulerød i Sem. 3. Hella Andrine, f. 1870, g. 1890 m. Hans Anton Johansen [[Taranrød]] (se d.g.). Anders Hansen solgte gården i 1901 for kr. 12 000 til sønn
[[Fil:244.003.Rikard Anders.jpg|300px|thumb|Fra venstre: Rikard Døvle med sønnen Anders på fanget, datteren Margit, Rikards mor Martine. Stående bak: Elise Andersdtr. Hotvedt (hushjelp), foran henne Anders' datter Maren, videre Rikards hustru Martine, f. Skjelland, med datteren Kristine på fanget. Bildet tatt ca. 1906]]

''Rikard A. Døvle'' 1901—25. F. 1865, d. 1925. G. 1) 1890 m. Martine Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1871, d. 1917. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Margit, f. 1892 på Skjelland, g. 1911 m. Edvard Larsen [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 5). 2. Maren, f. 1901, g. 1917 m. Søren [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 11). 3. Anders, f. 1902, se ndfr. 4. Kristine, f. 1906, g. 1927 m. Harald Larsen, kjøpm. på Fossnes, f. 1897 i Arnadal. G. 2) 1920 m. Elise Døvle (se d.g., bnr. 2); ingen barn. Se også bnr. 9. Rikard Døvle kjøpte ca. 1905 bnr. 7, «Kvernhusrønningen» (utskilt fra bnr. 4). I 1925 ble utskilt bnr. 5, «Nygård», s. d. Døvle solgte bnr. 3 og 7 i 1925 til sønnen

''Anders Døvle'' 1925—30. F. 1902, d. 1967 på Sem, g.m. Dagrun Dalbo, f. 1908 på Tjøme. Barn: 1. Reidun, f. 1929, kontorfullmektig på Berg kretsfengsel, bosatt Tønsberg; g.m. Thorbjørn Myhre fra Kodal, ektesk. oppl. 2. Rolf, f. 1944, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 (Skuggen). Anders Døvle flyttet 1931 til Fjellborg (bnr. 11, s. d.) og begynte med støperi på bnr. 15 og 17 (se disse nr.). Drev senere og var eier av Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S (om dette, se Andebu prestegård, Feste nr. 18). I 1928 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Døvle solgte i 1930 bnr. 3 og 7 til flg. bruker. Han bodde 1931—34 på Fjellborg, deretter på Håsken til 1963, da han flyttet til Sem.
[[Fil:244.003.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 3 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
''Einar Gulliksen Sem'' 1936—46. F. 1901 i Sandar, g. 1930 m. Lilla Nilsen, Napperød i Sandar, f. 1906, d. 1968. Barn: Hjarand, f. 1936, skipsfører (f.t. boreplattformsjef), g.m. Mona Johansen Lingelem, Sandar, f. 1943; bosatt Hvitstein i Kodal, bnr. 19. I 1931 ble utskilt bnr. 11, i 1941 bnr. 20, i 1946 bnr. 26 (se disse nr.). Sem kjøpte i 1946 også gnr. 43, bnr. 7 («Smiehaugen»), s. d. Han flyttet til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar og solgte 1946 bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 for kr. 45 000 (herav for løsøre kr. 2000) til

''Håkon Skjelland'' 1946—57. F. 1917, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Ø. Skjelland, f. 1923; øvrige personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2, farens tidligere gård, som Skjelland overtok etter Døvle. Solgte Døvle-gården i 1957 for kr. 75 000 (herav løsøre for kr. 10 000) til bror

''Asbjørn Skjelland'' 1957—1994. F. 1920, d. 2005; kommer fra Nedre Skjelland. Foreldre er Nils Hansen Skjelland, f. 1886, d. 1969, og Elen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. Asbjørn var g. 1953 m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928, d. 2000. Hun er datter til Alvhilde, f. Gjelstad i 1896, d. 1973, og Ludvik Toverød, f. 1887, d. 1947. Asbjørn og Helga har barna: 1. Odd, f. 1954. 2. Ellen Sofie, f. 1957; hennes barn er Anne Marie, f. 1982, og Asbjørn, f. 1987.

''Odd Skjelland'' 1994–. F. 1954. Han er agronom og tømrermester.

Bnr. 3 og 7 samt gnr. 43, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,90. Gården har 115 mål jord og ca. 350 mål blandingsskog, beliggende dels syd for innmarken, dels og mest i Skør nord for gården. Hage med frukttrær. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 6600 m drensgrøft. Bebyggelse: Et glt. framhus (skal bli kårbygning) og et nytt, bygd av Asbjørn Skjelland. Uthus bygd ca. 1900, silo skurbygning og garasje. Har hatt smie. Nåv. vannanlegg anlagt 1950.

'''Marknavn:''' Sauehauen.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1845, med bokstavene K.A.I.D.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Tilsådd areal:''' 75 mål bygg, 2 mål poteter, 2—3 mål kålrot.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' : Gården har 118 da jord og 377 da skog. 282 da av skogen ble i 2023 vernet etter ordningen med frivillig vern av skog. Det var kuer her fram til 1987.
* '''Bygninger:''' Nytt våningshus ble tatt i bruk i 1975. Søndre halvdel av det gamle våningshuset er revet, og nordre del er bygd om til ny bolig. Taket er snudd andre veien i retning øst-vest. Gammel smie/garasjebygning ble revet i 1981, og et nytt mindre redskapshus ble samme år satt opp på samme sted. Søndre ende av uthuset, som inneholdt fjøset, silo og høylae, er i 2015 bygd om til snekkerverksted. Tilbygg på østsiden av uthuset ble satt opp i 2023.

Etter at driften ved Døvle sag opphørte i 1986, ble sagtomta delt i flere mindre tomter og solgt. Tomten hvor den gamle sagbygningen står ble kjøpt i 1995. Bygningen var dårlig, ble restaurert ferdig i 2021 og er igjen i god driftsmessig stand. En gammel sagmotor fra 1936, som tidligere sto på Gravdal sag er restaurert. Motoren er på 45 hk. Digitalt stillverk ble montert i 2023.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,78)===

Arvingene etter Abraham Kristensen (se ovfr., Bruk 1) solgte gården i 1844 for 950 spd. og opphold for enken Mari Gulbrandsdtr., til sønn

''Kristen Abrahamsen'' 1844—58. F. 1796, d. 1858, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdtr. Hesby, f. 1785, d. 1843. Hadde tidligere hatt gård på [[Møyland]] (se d.g., Bruk 1, hvor øvrige personalia finnes). Etter Kristens død gikk gården over til eneste gjenlevende barn,

''Hans Kristensen'' 1858—73. F. 1831 på Møyland, d. 1920 på Kjærås. G. 1) 1851 m. Elen Elisabet Eriksdtr., d. 1853, 27 år gl.; de fikk 1851 sønnen (1.) Edvard, se ndfr. G. 2) 1857 m. Karen Olea Kristensdtr. Vegger, f. 1823, d. 1907. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Andrine Marie, f. 1861, d. 1957; stelte i mange år huset hos sin bror Kristian Hansen på Kjærås. 3. Kristian, f. 1864, se [[Kjærås]], bnr. 4. 4. Abraham, f. 1867, d. ca. 1963; reiste til Amerika, ug. Hans Kristensen flyttet 1873 til Kjærås, bnr. 4 (s. d.) og solgte s. å. Døvlegården til eldste sønn ''Edvard Hansen'' (om ham og hans familie, se [[Møyland]], bnr. 3 og [[Gulli]], bnr. 7 (Grønli). I 1874 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Edvard solgte alt 1875 videre til ''Johan Halvorsen Stålerød'', som tidligere hadde hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og [[Stålerød]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). I 1896 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Johan solgte gården i 1900 for kr. 8000 til

''Kristian Henriksen'' 1900—45. F. 1871 i Kleppanmoen, d. 1945, g. 1900 m. Otilie Marie Fuske, f. 1878 i Ramnes, d. 1959. Barn: 1. Kaja, f. 1900, d. 1974, g.m. gbr. Asmund Hvidsten, Øre, Nøtterøy, f. 1902, d. 1973. 2. Thora, f. 1903, d. 1977, g.m. jernbanem. Just Malmin fra Sandnes, f. 1907, d. 1965; var bosatt i Tønsberg. 3. Hilda, f. 1906, se ndfr. 4. Maren, f. 1914, g.m. gbr. Alf Stulen, Ås i Sem, f. 1904, d. 1976. I 1905 ble utskilt bnr. 7 og 8 (se disse nr.), og fra bnr. 4 og bnr. 1 ble i 1938 utskilt bnr. 15 (s. d.). Etter Kristian Henriksens død ble i 1946 utskilt bnr. 27 (s. d.) og enken Marie Døvle solgte s. å. bnr. 4 for kr. 25 000 til svigersønn

''Jørgen Askjem'' 1946—57. F. 1901 på Askjem, d. 1966, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906, d. 2001. Barn: Karen Marie, f. 1941, bosatt på Tjøme. G.1961 m. Kjell Jensen fra Slagen; ektesk. oppl. Askjem solgte igjen 1957 (flyttet til bnr. 11, s. d.) for kr. 85 000 (heri løsøre for kr. 15 000) til

''Ole Flaatnes'' 1957—92. Fra Vennerød i Stokke, f. 1925, d. 2016, sønn av Jacob Flaatnes, f.1889, og Alfhild Gryte, f. 1891. G.1953 m. Gerd Flaatnes, f. Trolldalen 1927, d. 2022, kontormedarbeider, datter av Olaf Trolldalen, f. 1881 og Otilie, f. 1886. Hadde tidligere forpaktet Kolkinn, bnr. 1. Barn: 1. Birger, f. 1956, se ndfr. 2.Tore f. 1962, samboer med Irene Storplassen f. 1959, ekspedisjonsmedarbeider, bor i Andebu. 3. Ragnar f. 1968, samboer med Marita C. Eikeberg, f. 1974 Barkåker, regnskapsfører. De bor på Barkåker. Solgte i 1992 til sønn

''Birger Flaatnes'' 1992—. F. 1956, agronom og ingeniør, g. 1979 m. Irene Kvia Flaatnes, f. 1956, fra Stokke, hjelpepleier, datter av Agnes Kvia, f. 1924, og Harald Kvia, f. 1923. Barn: 1. Elise Flaatnes, f. 1981, rådgiver/senior associate. Bor i Oslo. 2. Kjetil Flaatnes, f. 1985, prosjektleder, sambo m Tine Larsen, f. 1985 Oslo, kontormedarbeider. Bor i Oslo.
[[Fil:244.004.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 4 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
Bnr. 4 har ca. 110 mål jord (derav ca. 30 mål kommet til ved utskiftningen 1955—60 og ved kjøp fra bnr. 2) og ca. 250 mål blandingsskog. Forrige eier har lagt ca. 5000 m drensgrøft. Grasfrø avles på gården; jordbærdyrking,(forrige eier). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Første traktor ble anskaffet i 1964. Jorden er i dag bortforpaktet. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1870, uthus 1925, nå ombygd til grisehus. Bryggerhuset revet, samme sted oppført redskapshus 1980. Innlagt vann med naturlig trykk.

==== Oppdatering 2015 Bnr. 4====

* Bebyggelse: Våningshus 250 m2 restaurert i 1994 og 2000. Redskapshus som ble bygget 1980 ble revet i 2011. Nytt redskapshus/sidebygning ble bygget i 2012.

* Drift: Svineproduksjonen opphørte i 1990. Nåværende eier etablerte selskapet Stillrigg som ble drevet fra gården de første åra, 1996 - 1998.

* Div.: Eiendommen fikk postadressen Boroaveien 1 da veinummer ble innført.

'''Marknavn:''' Svebrekke (ved Møyland), Trulsemyr (i Skør); begge er skogstykker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 50 høns. '''Tilsådd areal:''' 45 mål bygg og havre, 4 mål poteter, 5 mål kålrot.

===Bruksnr. 5, Møyland (Stigen) (skyld 27 øre)===

Dette bruk (Stigen) var oppr. husmannsplass under Døvle (se ndfr. under Husmenn). Utskilt fra bnr. 4 i 1874 og s.å. av Edvard Hansen solgt til
[[Fil:244.005.Stigen Henrik Karen.jpg|200px|thumb|Henrik Kristoffersen Møyland og h. Karen Olea Møyland, f. Løverød]]
''Henrik Kristoffersen'' (personalia, se Kleppanmoen, Husmenn), som i mange år kjørte posten fra Sem st. til Andebu p.å. Han solgte i 1918 for kr. 3000 bnr. 5 til sønn

''Lars Johan Møyland'' 1918—30. Han hadde allerede i 1897 kjøpt bnr. 6 (se ndfr.), som ble lagt inntil bnr. 5, og han overtok nok i virkeligheten snart driften av den samlede eiendom. F. 1877, d. 1930, g.m. Kristense Karlsdtr. fra Luksefjell i Telemark, f. 1890, d. 1972. 12 barn: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Kristian, f. 1910, hvalf., se Askjem, bnr. 18. 3. Karen Othilde, f. 1912, g.m. verkstedarb. Arne Føyn fra Tønsberg, f. 1910; bosatt Oslo. 4. Karoline, f. 1913, g.m. Hjalmar Tuften, f. 1903; bopel [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 2) 5. Ragna, f. 1914, g. 1939 m. Arnt Stålerød; se [[Stålerød]], bnr. 3. 6. Jørgen, f. 1916, tømmermann, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, bopel Lystad ([[Torp]], bnr. 21), s. d. 7. Hilda, f. 1918, g. 1942 m. Nils Ellefsen; se [[Lerskall]], bnr. 1. 8. Ragnar, f. 1920, d. 1946. Var matros og reiste ut 1939 og seilte i alliert fart ute under hele krigen. Han omkom da båten han var på, D/S Ramø, ble minesprengt på havna i Henningsvær 21.4.1946. 9. Kristine, f. 1922, g. 1945 m. trelasthandler Odd Trolldalen, se ndfr. bnr. 24 (Lund). 10. Ruth, f. 1924, d. 1934. 11. Asta, f. 1927, g.m. snekker Ingar Ellefsrød, f. 1921; bosatt Skaubo ([[Bakke]], bnr. 10), s. d. 12. Aslaug, f. 1929, g.m. autogenbrenner Sverre Berg, f. 1927; bosatt Knausen ([[Bøen]], bnr. 21), s. d. — Lars Johan Møyland overtok etter sin far vervet som postfører fra Sem til Andebu, og hadde dette fra ca. 1910 til 1926. I 1927 kjøpte han også bnr. 8 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Kristense Møyland'' i uskifte til bnr. 5, 6 og 8 ble overtatt av eldste sønn

''Harald Møyland'' 1965—76. Hadde i virkeligheten alt langt tidligere overtatt ansvaret for gårdsdriften. F. 1909, d. 1977, g.m. Rachel Klavenes fra Sandar, f. 1912, d. 1998. Barn: 1. Reidun, f. 1934, hjelpepleier, g.m. verkstedarb. Erling Pettersen (jfr. Åsheim, Berg, bnr. 14), bosatt Lyngholt (Døvle). 2. Fridtjov, f. 1940, se ndfr. 3. Berit, f. 1942, g.m. Ole Myhre, f. 1940, Volvo-arb. og gbr. (overtok 1979 [[Myre]], bnr. 6, s. d.); bosatt Møyland. Møyland overtok i ung alder (i 1927) som postfører på ruta Andebu p.å.—Bråvoll—Prestbyen—Andebu p.å. (etter at faren hadde hatt dette vervet et års tid) og fortsatte som sådan helt til 1977. For sin pliktoppfyllende innsats ble han i 1977 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Gården ble i 1976 overtatt av sønnen

''Fridtjov Møyland'' 1976—2003. F. 1940, d. 2009, postmann, g.m. Ragnhild Møyland fra Skjee, f. Trollsås 1942. Hun var medlem av Andebu kommunestyre og forliksrådet, datter av Johannes Trollsås, f. 1919 på Horntvedt, Vestre Skjee, og Berta Trollsås, f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim. Barn: 1. Bjørnar, f. 1962, se under. 2. Elisabeth, f. 1967 i Stokke, g. m. Karl Andersen, f. 1967 i Oslo, arkitekt; (barn Sara Betine, f. 2003 i Oslo). 3. Harald, f. 1972 i Andebu, gartner, bosted Andebu. Fridtjov Møyland har fortsatt i farens, bestefarens og oldefarens yrke som postfører. Fridtjov overtok Søistua gnr. 17 bnr. 4 etter Abraham Møyland i 1994 og overdro eiendommene til sønnen

''Bjørnar Møyland'' 2003—2018. Bjørnar, f. 1962 i Stokke, bonde og teknisk fagleder, kommunalt ansatt i nye Sandefjord. Gift 1. g. m. Bente Brekke, f. 1965 i Slagen. Barn 1. Tilla Kristense Brekke Møyland, f. 1990 i Andebu. Gift 2.g. m. Hanne Møyland, f. Gjelstad 1964 i Vestre Skjee, bibliotekar. Barn 2. Henrik, f. 1995 i Andebu, anleggsgartner. Hanne har fra tidligere Jeanett Heimdal, f. 1982 i Stokke, samboer m. Daniel Foster, f. 1983.

''Henrik Møyland'' 2018—. F. 1995, samboer med Synnøve Aske, f. 1996 i Stokke. Barn: 1. Lea, f. 2024

Bnr. 5, 6 og 8 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 2,17. Gården har i følge opprinnelig bygdebok 82 mål innmark (derav bnr. 6 ca. 65 mål) og 80 mål skog, mest barskog, beliggende syd for innmarken i Vetan. I senere år gravd ca. 2000 m lukkegrav. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd på i 1918—19 og 1929, uthus, påbygd, og bygd nytt fjøs i 1920-åra, potetkjeller bygd 1924, hønsehus 1931. Nåv. vannanlegg fra 1940, el. pumpe fra brønn. Første el. motor kjøpt 1939.

Ved huset står et stort morelltre, ca. 100 år glt.

'''Marknavn:''' Veslevetæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Tilsådd areal:''' 3 5 mål havre og hvete, ca. 4 mål poteter, 2 mål kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 5 ====
Sø`istua gnr. 17 bnr. 4 ble overtatt av Fridtjof Møyland 1994. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen, mens gårdstunet i Sø`istua er i 2003 solgt og utskilt som bnr. 38 under gnr. 17 til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er vesentlig oppgradert og modernisert. Uthus innredet med grisebinger og korntørke. Kårhus ble bygd 1968 på nordøstsiden. Redskaps-hus ble revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking, men har i en periode omfattet svineproduksjon.
* '''Gårdskart:''' Se [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]].

==== Oppdatering 2025 bnr. 5 ====
Henrik Møyland har etter han tok over gården gjort mye:
* Bygde hønsehus i 2018 til 2500 høns
* Bygde enda et hønsehus i 2023 til 5000 høner
* Produserer i 2025 daglig 7500 egg
* Bygde om det gamle grisehuset i 2023 til en sjølbetjent gårdsbutikk der de selger egne egg og andre varer

===Bruksnr. 6, Møyland (skyld mark 1,80)===

Dette jordstykke på ca. 65 mål ble i 1897 utskilt fra bnr. 4 og av Johan Halvorsen Stålerød for kr. 4000 solgt til ''Lars Johan Møyland''; personalia, se bnr. 5, som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Kvernhusrrønningen (skyld 42 øre)===

Dette jordstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og solgt til ''Rikard A. Døvle'', eieren av bnr. 3, som bnr. 7 fulgte til ca. 1960, da det ble off. jordskifte, og stykket tilhører nå ''Ole Kjærås'', eieren av Døvle, bnr. 1.

===Bruksnr. 8, Mellomvetan (skyld 10 øre)===

Dette stykket på ca. 10 mål ble utskilt 1905 fra bnr. 4 og bryti opp ca. 1925. I 1927 solgt av Kristian Henriksen for kr. 400 til bror ''Lars Johan Møyland'', eieren av bnr. 5 og 6, som bnr. 8 senere følger.

==='''Bruksnr. 9''', Nygård (skyld mark 1,30)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1925 (det hadde tidligere stått et utlade her) og etter Rikard A. Døvles død overtatt av enken

''Elise Døvle'' 1925—62. Hennes personalia, se ovfr., bnr. 2 og 3. Etter faren sin, som var fra Kolkinn, hadde hun mange fine gamle ting, bl.a. det kjente «Døvleteppet» og to flosstepper (ryer), som alle nå er i Hynnestua på Vestfold fylkesmuseum;[[Fil:244.009.Elise Døvle.jpg|150px|thumb|left|Elise Døvle, f. Døvle]] dessuten en del andre gamle ting som hun skjenket som gave til de nåv. eiere, bl.a. et meget fint forseggjort smørspann (antakelig fra Kolkinn) og en av teger flettet nøstekopp i fint mønster, ca. 30 cm i diam. Elise Døvle solgte bruket i 1962 for kr. 45 000 + husvær til

''Erling Kvernsmyr'' 1962—90. Fra Søndeled, f. 1914, d. 1999, g. 1945 m. Ingrid Møyland, f. 1921, d. 2008. 2 barn: 1. Håkon, f. 1946, se ndfr. 2. Kåre, f. 1951, forp. og søppelkjører, g.m. Birgit Marie Furuheim, f. 1951; tidl. bosatt Åsly (Askjem), se Askjem, bnr. 2. Erling solgte i 1990 til sønn og svigerdatter

''Håkon Kvernsmyr'' og ''Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—2021. Håkon f. 1946, murermester, i 1968 g.m. Anne Marie Olsen, f. 1946, d. 2018. Tidl. bopel Tolvsrød, Slagen. 2 barn: 1. Mona f. 1969, gift med Bård Kvernsmyr. 2. Erling f. 1972, g. 2015 m. Trine Tornvig f. 1973 (Barn: Leander f. 2008) - Gården ble 25.08.2021 solgt til dattersønn [[Fil:244.009.001.jpg|200px|mini|Døvle bnr. 9 kart etter Skog og landskap NIBIO.]]

''Andreas Kvernsmyr'' 2021—2025 og solgte til sine foreldre

''Bård Kvernsmyr'' og ''Mona Kvernsmyr'' 2025–. Bård er f. 1967. Mona er f.1969.
Bnr. 9 har 45 mål jord og ca. 70 mål skog, mest barskog, og beliggende i Skør, vestenfor garden.
Merker etter kullmiler i innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Framhus, uthus og skurbygning ble satt opp i 1920-åra. Samtidig ble vann innlagt; i 1959 ble lagt nye ledninger og montert el. pumpe. '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2—3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Tilsådd areal:''' 17 mål bygg og havre, 2 mål poteter, 1 mål kålrot.

====Oppdatering 2026====
*'''Bebyggelse:''' Bolighus / våningshus er pusset opp 2011 - 2014 med nye pipeelementer, takstein, kledning, vinduer, etterisolasjon. Garasje er revet og ny oppført i 2016. Solceller montert på garasje 2024.
*'''Drift:''' Gården har 37 da jord og 50 da skog. Det er veirett via naboeiendommer for tilgang til skogsdrift av produktiv skog. Det er opprettet privat sameie med 7 naboenheter om nytt vann og avløpssystem. Det er planlagt ferdigtilkobling til kommunalt vann og avløp i løpet av 2026. Tilkoblingspunkt er nord i Døvlehamna. Møylandveien Sameielag ble opprettet 19.02.2025.

===Bruksnr. 10, Fredheim (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til

''Ludvig Kristoffersen'' 1928—37. Var fra Storemyr (V. Hotvedt). Vokste opp i Struten. Bygde framhus og skurbygning her. F. 1902, d. 1941, sjøm., g.m. Ruth Emma Hansen fra Melsomvik, f. 1915, d. 1982. Barn: 1. Gunnar Kristoffer, f. 1933, d. 2013, sjåfør, g.m. Gerd Aina Pedersen fra Tønsberg, f. 1935, d. 2008; bosatt Tønsberg. 2. Rolf Kristian, f. 1937, stuert, g. 1967 m. Gunvor Gjengstø fra Nordmøre, f. 1936; bosatt Rotterdam. Solgt i 1937 til

''Andreas Kihle'' 1937—. F. 1906 på V. Kile i Ramnes, d. 1997, verkstedarb., g. 1936 m. Karen Haugberg, f. 1912, d. 1996. Barn: 1. Reidun, f. 1937, d. 1991, g. 1958 m. verkstedarb. Kristian Mørken, f. 1931 i Arnadal, d. 2006; bosatt Døvle. 2. Irene, f. 1945, g.m. montør Thor Næss fra Ø. Høyjord, f. 1942, d. 2000; bosatt Nøtterøy.

Bnr. 10 er på ca. 3 mål. Har inngjerdet hage med frukttrær. Nåv. eier har bygd nytt hønsehus og skurbygning og rest. framhuset.

===Bruksnr. 11, Fjellborg (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1931 og overtatt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3), som i 1941 solgte til rutebileier ''Nils Olsen''. Denne solgte igjen året etter til fru ''Markussen'', som i 1947 solgte parten til ''Asbjørn Steen Hotvedt'' (sønn av Severin Anton Hotvedt, se [[Vestre Hotvedt]]. bnr. 5), g.m. Gudrun Alvilde Eriksen fra Våle. f. 1922; han hadde fiskeforretning på Sem og kjørte fiskerute i Andebu. Hotvedt solgte igjen 1957 til ''Jørgen Askjem'' (personalia, se bnr. 4). Etter hans død 1966 eies parten av enken ''Hilda Askjem''.

===Bruksnr. 12, Aasheim (skyld 1 øre)===

Utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen''; personalia, se Dalen ([[Trolldalen]], bnr. 5). Han bygde s. å. framhus og skurbygning. Solgte 1943 til ''Nils Ellefsen'' (personalia, se [[Lerskall]], bnr. 1), som i 1953 solgte videre til

''Kjell Hotvedt'' 1953—72. F. 1927 i Kleppanmoen, d. 2008, murer, g. 1954 m. Solveig Stein, f. 1927, d. 2014. 3 barn: 1. Synnøve f. 1955, 2. Laila f. 1958, 3. Stein Runar f. 1968. Familien flyttet til nybygd hus tvers over veien (Kjølberg) og solgte bnr. 12 i 1972 til ''Vidar Skjeggerød'', f. 1952, maskinfører, g.m. Turid Terjesen fra Nøtterøy, f. 1953. Flyttet 1979 til Askjemfeltet.

[[Fil:044.013.001-Hilmar Hansen 1898-1973.jpg|mini|120px|Hilmar]]

===Bruksnr. 13 og 14, Vestli (skyld 4 øre)===

Utskilt 1933 og 1935 fra bnr. 2 og solgt til

''Hans K. Lilledal'' 1933–50; personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5. Bygde husene her. Etter hans død i 1950 ble eiendommen overtatt av sønnen

''Hilmar Hansen'' 1950–62, f. 1898, d. 1973; ugift.

Bnr. 13 og 14 ble i 1962 kjøpt av ''Andebu kommune''.

===Bruksnr. 15, Voll (skyld 2 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 1 og 4 (med skyld 1 øre fra hvert) og kjøpt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3), som drev sementstøperi her. Han kjøpte også s. å. bnr. 17 (s. d.). I 1941 solgte han bnr. 15 og 17 for tils. kr. 4000 til ''Lars L. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 4). Lars drev bilverksted her til 1946, da han for kr. 4500 solgte begge bruk til ''Karsten Halum'' (personalia, se [[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 6), som drev verkstedet videre og siden innredet bygningen til beboelseshus. Halum solgte igjen begge bruk i 1948 for kr.11 000 til ''Johan Haugberg'', f. 1914, d. 1971, g.m. Elsa Eidesen fra Tønsberg, ektesk. oppl.; var bosatt på Eik i Slagen. Bnr. 15 ble i 1971 kjøpt av

''Kristian Taranrød'' 1971—72. F. 1908, hvalf., senere verkstedarb., d. 1972. G.m. Else Marie Johansen fra Sandefjord, f. 1924. Bnr. 15 ble i 1976 overtatt av enken ''Else Marie Taranrød''.

===Bruksnr. 16, Hvalstad (skyld 10 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og av Nils Schjelsbæk for kr. 1110 solgt til trelasth. ''Olaf Trolldalen'' (personalia, se [[Taranrød]], bnr. 2). Han kjøpte i 1939 også bnr. 18 (Sagatun), i 1941 bnr. 20 (Furuåsen), i 1944 bnr. 22 (Sagatun b.) og i 1946 bnr. 26 (Furuåsen II); se disse nr. Trolldalen bygde i 1938 først garasje og flyttet så s. å. saga fra Taranrød hit. Året etter bygde han våningshus (på bnr. 18). I 1941 satte han opp skur til generatorved; i 1950 bygde han nytt lagerhus, installerte klyvsag, dobbeltkant og kappsag, og i 1957 bygde han ny lastebilgarasje. Sagbruksvirksomheten, som etter hvert ble betydelig utvidet her ved ''Døvle Sag'', ble i 1958 overtatt av sønnen ''Odd Trolldalen'' (personalia, se bnr. 24 (Lund)).

Han eier siden 1980 også Gravdal Sag & Høvleri, men begge sagbruk drives sammen med sønnene Olav Roar og Lars Trolldalen,

Bnr. 16 og 17 har en samlet matrikkelskyld på 12 øre. Eiend. har 5—6 mål innmark (benyttet dels til hage, dels til korn og poteter) og ca. 30 mål blandingsskog, beliggende nord for husene.

===Bruksnr. 17, Sokka (skyld 2 øre)===

Utskilt 1938 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Anders Døvle'' (personalia, se bnr. 3). Deretter samme eier som for bnr. 15 (s. d.) inntil 1969, da Johan Haugberg (personalia, se ovfr., bnr. 15) solgte bnr. 17 til ''Odd Trolldalen'' (personalia, se bnr. 24).

===Bruksnr. 18, Sagatun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1939 og for kr. 300 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr. bnr. 16), som bygde våningshus her. I 1972 overtatt av sønnesønn

''Olav'' Roar ''Trolldalen'' 1972—. F. 1946, trelasth., g.m. Torild Andreassen fra Tjølling, f. 1949. Kjøpte i 1972 også bnr. 20 og 22 (se disse nr.).

===Bruksnr. 19, Ekholt (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1940 og solgt til overlege'' Anton Jervell'', Tønsberg som s.å. bygde hytte her. Han solgte igjen til ''Kristian P. Døvle'' (personalia, se bnr. 2). Etter hans død i 1950 overtok søsteren ''Elise Døvle'' eiendommen, som hun i 1953 solgte videre til ''Nils Schjelsbæk'' (personalia, se bnr. 2). Han bygde på og ny-innredet huset til helårsbolig, og fikk lagt inntil en liten parsell. Etter hans død i 1957 solgte enken s. å. eiend. til rådmann i Andebu kommune

''Nils Grytnes'' 1957—1999. F. 1922, d. 2003, sønn av Ole H. Grytnes, Berg i Høyjord. G. 1953 m. Nelly Anette Hjerpekjønn fra Stensrud (Ø. Høyjord), f. 1932. Barn: 1. Marit f. 1953, d. 2023. 2. Bjørn Einar f. 1957. 3. Geir f. 1963. Grytnes var assistent ved Andebu forsyningsnemnd fra 1945, assistent ved ligningskontoret 1947—53; deretter var han ligningssjef i Hof 1953—56. Ble formannskapssekretær i Andebu 1956, kontorsjef 1973, rådmann fra 1981 til vinteren 1989 da han sluttet i stillingen ved oppnådd aldersgrense. Grytnes var siden 1962 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og har også hatt andre komm. tillitsverv. Han utførte et omfattende og solid arbeid for Andebu kommune.Som pensjonist fullførte han boka Andebu kommunes historie 1837-1991. Grytnes flyttet til borettslagsleilighet i Skjeggerødveien 19.
Grytnes solgte i 1999 til

''Gunnar Sønstebø'' 1999 -. F.1964, ingeniør, født i Porsgrunn; foreldre Hans (f. 1926) og Olaug (f. 1931) Sønstebø, Andebu. G.m. ergoterapeut Susanne Linnestad Sønstebø, f.1972. Foreldre Harald (f. 1950) og Bodil (f. 1952) Linnestad. Barn: 1. Jakob Linnestad Sønstebø, f. 1999 Oslo, skoleelev. 2. Håkon Linnestad Sønstebø, f. 2002 Andebu, skoleelev. 3. Erle Linnestad Sønstebø, f. 2006 Andebu, skoleelev.

Bebyggelsen ble revet og nytt hus bygget på samme sted. En garasje/uthusbygning ble senere satt opp øst for huset.Bnr. 19 fikk postadressen Boroaveien 2 da veinummer ble innført.

===Bruksnr. 20, Furuåsen (skyld 30 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og av Einar Sem for kr. 4400 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen''; personalia, se bnr. 18.

===Bruksnr. 21, Svebrekke (skyld 20 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1942 og av Kristian O. Kjærås solgt til ''Alf Sørensen'' (personalia, se [[Gravdal]], bnr. 4). Etter dennes død overtatt av enken ''Petra Sørensen'', som i 1974 solgte til sønn ''Stener Sørensen'' (personalia, se Gravdal, bnr. 4).

Ang. navnet Svebrekke mener Rygh NG at første ledd er oppr. ''svið'' «sted som er svidd, ryddet ved brenning». R. Berg tenker seg at det kunne bety «glatt bakke» (jfr. uttrykket «det ''sveæ'' og var glatt»).

===Bruksnr. 22, Sagatun b (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og for kr. 500 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (personalia, se ovfr.). I 1972 solgt til sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 18).

===Bruksnr. 23, Åsheim b (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1944 og solgt til ''Nils Ellefsen'', eieren av bnr. 12 (s. d.), som bnr. 23 senere følger.

===Bruksnr. 24, Lund (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og for kr. 1850 solgt til

''Odd Trolldalen'' 1944—58. F. 1918 på Taranrød, d. 1988, trelasth., g. 1945 m. Kristine Møyland, f. 1922, d. 2015. Bygde framhus og uthus her og anla hage. Barn: 1. Olav Roar, f. 1946, trelasth., se bnr. 18 (Sagatun). 2. Bjørg, f. 1951, g.m. lærer Leif Thorbjørn Lund fra Stokke, f. 1951; bosatt Askjemfeltet. 3. Lars, f. 1957, trelasth. Odd Trolldalen overtok sagbruket (se bnr. 16) i 1958 etter sin far, kjøpte i 1969 bnr. 17 (s. d.) og i 1980 også Gravdal Sag & Høvleri (se [[Askjem]], bnr. 12 og 22). Han makeskiftet 1958 bnr. 24 til sin far Olaf Trolldalen, flyttet til et hus ved siden av sagbruket og bygde så 1965 hus (Havna) like ved Sagatun. — Bnr. 24 ble i 1964 solgt til ''Viggo Simonsen'', som i 1966 solgte videre til ''Einar og Grethe Sundseth''; hun er helsesøster i Andebu.
De etterfølges av ''Hans Petter Lønn'' og ''Maria Lavina Østergaard'', som selger til ''Svein Johnny Andreassen'' i 2019.

===Bruksnr. 25, Fjellhaug (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og for kr. 400 solgt til montørformann ''Kaare Johnsen''; personalia, se Andebu pgd., bnr. 14, jfr. Andebu pgd. feste nr. 19. Solgt 1956 til ''John Moland''.

===Bruksnr. 26, Furuåsen II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946 og av Einar Sem for kr. 1500 solgt til ''Olaf Trolldalen'' (se ovfr.). I 1972 overtatt av sønnesønn ''Olav Roar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 16).

===Bruksnr. 27, Eikelund (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1946 og overtatt av Kristian Henriksens enke ''Marie Døvle''. I 1954 kjøpt av døtrene ''Kaja Døvle'' og ''Thora Malmin'', 1966—75 eid av ''Kaja Døvle Hvidsten'' alene, fra 1975 av søsteren ''Hilda Askjem'', enke etter Jørgen Askjem; jfr. bnr. 4.

===Bruksnr. 28, Kjølberg - Døvlegrenda 11 - (1,2 mål)===

11.06.1953 - Overdratt fra Nils Ellefsen til ''Kjell Hotvedt''

04.03.2009 - Overdratt til ''Solveig Hotvedt''

04.03.2009 - Solgt til ''Aleksander H Karlsen''

20.01.2015 - Solgt til ''Nichlas Grytvik Hagen og Siv Lillian Sund''

05.08.2021 - Andel overdratt fra Siv Lilja Sund til ''Nichlas Grytvik Hagen''.

===Bruksnr. 29, Libakk - Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
01.12.1981 - Overdratt fra Einar Hotvedt til ''Kirsti Andrine Berge''

30.09.2019 - overdratt til ''Astrid Helene Bøe'', ''Astrid Helene Heyerdahl'', ''Ragna Elfrida Riis'' og ''Randi Dorthea Skjeggerød''. Overdragelsen omfatter også gnr. 244, bnr. 32 og 38.

30.09.2019 - solgt til ''Casaj AS''. Salget omfatter også gnr. 244, bnr. 32 og 38.

===Bruksnr. 30, Ekholt II - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 14.11.1990 sammenføyd med bnr. 19.

===Bruksnr. 31, Døvle - Vestre Andebu vei 247 - (5,8 mål)===

13.10.2020 - Solgt til ''Astrid Synnøve Hegge og Stian Andre Myhre ''.

24.09.2013 - Solgt til ''Astrid-Synnøve Hegge''

24.09.2013 - Overdratt til ''Stefanie K Andersen''

21.02.2011 - Solgt til ''Magne Andersen''

13.10.2003 - Overdratt til ''Helge Bårdsen''

20.04.1993 - Overdratt til ''Helge og Laila Renja B Bårdsen''

25.06.1990 - Overdratt fra Wenche Elisabeth Solø til ''Kjell Solø''

26.11.1973 - Overdratt til ''Kjell og Wenche Elisabeth Solø''

Jan. 1971 - Solgt til ''Wegger og Kvalsvik''

09.11.1955 - Opprettet fra bnr. 2 for ''Hans Bjørnstad''

===Bruksnr. 32, Libakk II - Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
01.12.1981 - Overdratt til ''Kirsti Andrine Berge''

Mars 1956 - Overdratt til ''Einar Hotvedt''

09.11.1955 - Opprettet fra bnr. 2 for ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 33, Sukkestykket - (94,3 mål)===

19.11.1997 - Overført til ''Karin M. Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre''

05.04.1979 - Overført til ''Karin M. Dahl Myhre''

Febr. 1970 - Overført til ''Thor Hotvedt''

21.11.1955 - Opprettet fra bnr.2 for ''Kolbjørn Hotvedt''

===Bruksnr. 34, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
22.06.1995 - Sammenføyd med bnr. 3.

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2.

===Bruksnr. 35, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
Nov. 1958 - Sammenføyd med bnr. 4.

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2.

===Bruksnr. 36, Utgått - Del av Døvle - ( mål)===
22.06.1995 - Sammenføyd med bnr. 1

21.11.1955 - Utskilt fra bnr. 2

===Bruksnr. 37, Venda - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.
21.11.1955 - Utskilt til ''Johan Taranrød'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. Libakk III - 38, Vestre Andebu vei 140 - (8,1 mål)===
Se bnr. 29 og 32.

===Bruksnr. 39, Havna - Vestre Andebu vei 168 - (1,9 mål)===
06.04.2016 - Solgt til ''Andebu Kommune''

27.02.1997 - Solgt til ''Wenche Trollsås og Jørn Oddvar Trollsås''

08.01.1997 - Overdratt til ''Kristine Trolldalen''

16.01.1965 - Overdratt til ''Odd Trolldalen''

06.07.1957 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr.2.

===Bruksnr. 40, Fjellborg II - Vestre Andebu vei 244 - (0,2 mål)===
30.03.1966 - Overført til ''Hilda Askjem''.

03.08.1957 - Utskilt til ''Jørgen Askjem'' fra bnr. 17.

===Bruksnr. 41, Ekholt III - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 14.11.1990 - Sammenføyd med bnr. 19.

===Bruksnr. 42, Hvalstad II - Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 25.01.1993 - Sammenføyd med bnr. 16.

===Bruksnr. 43, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 39.

===Bruksnr. 44, Tomt - Vestre Andebu vei - (1,8 mål)===
2017 - Ubebygd tomt.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 18.

===Bruksnr. 45, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

25.04.1972 - Overtatt av ''Olav Roar Trolldalen''.

21.10.1959 - Utskilt til ''Olaf Trolldalen'' fra bnr. 22.

===Bruksnr. 46, Bomark - Vestre Andebu vei 99 - (3,4 mål)===
Bensinstasjon og mek. verksted.

08.07.1993 - Overtatt av ''Andebu kommune''.

22.06.1961 - Utskilt til ''Olav Berg'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 47 Lyngholt, Døvlegrenda 13 - (1,0 mål)===
22.06.1961 - Overdratt til ''Erling Pettersen'' f. 1928, d. 2007 verkstedarb. g.m. Reidun Møyland, f. 1934, hjelpepleier. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Arve f. 1954, se gnr. 247 [[Stålerød]] bnr. 3. og 2. Mona f. 1957.

03.05.2007 - Overdratt til ''Mona Pettersen og Arve Pettersen''

05.07.2007 - Solgt til ''Caroline Rebecca Skotte og Kjetil Endre Skotte''

03.10.2014 - Solgt til ''Dag Eric Amundgård og Christina Fossnes''

18.06.2015 - ''Andel overdratt til Dag Eric Amundgård''

===Bruksnr. 48, Bekkevoll - Døvlegrenda 15 - (1,8 mål)===
Juni 1961 - Etablert for Arne Thorvaldsen fra bnr. 2.

17.02.1971 - Overdratt til ''Odd Kjell Olsen''

09.10.1992 - Solgt til ''Ole Christian Fjeld og Nina Liljebäck''

18.12.2000 - Solgt til ''Lena Kristin Fon og Tom Roger Olsen''

===Bruksnr. 49, Skør - Vestre Andebu vei 111 og 113 - (1,3 mål)===

22.06.1961 - Etablert for ''Håkon Engebretsen'' fra bnr.2

14.03.1975 - Overdratt til ''Leif Kristian Engebretsen''

21.09.2007 - Solgt til ''Pål Henning Winge og Helene Rødsand Winge''

30.03.2009 - Andel overdratt til ''Pål Henning Winge''

14.06.2010 - Andel overdratt til ''Christine M Dale Winge''

14.07.2015 - Solgt til ''Hege Markussen''

===Bruksnr. 50, Weggtun - Vestre Andebu vei 109 - (1,4 mål)===
07.10.2005 - Solgt til ''Senada Mujkic og Almir Mujkic''

06.12.2002 - Solgt til ''Svein Asle Sandland og Gry Moland Sandland''

16.11.1961 - Overdratt til ''Ingolf Wegger'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 51, Vesterås - Vestre Andebu vei 107 - (1,3 mål)===
18.11.2014 - Solgt til ''Silje Hirth Aasheim og John Anders Runå''

12.12.2011 - Andel overdratt til ''Dag Arne Rossebø''

26.05.2010 - Solgt til ''Martine Engmann-Hansen og Dag Arne Rossebø''

02.04.2008 - Andel overdratt til ''Camilla Lagestad''

08.07.2004 -Solgt til ''Camilla Lagestad og Kjetil Stang Hauge''

10.12.1997 - Solgt til ''Ragnar Flaatnes''

02.12.1996 - Overdratt til ''Asbjørn Bakkeland''

24.03.1994 - Overdratt til ''Johan Sommerstad''

01.12.1975 - Overdratt til ''Ove Henry Sommerstad''

16.11.1961 - Overdratt til ''Sigurd Wegger'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 52, Fredly - Døvlegrenda 20 - (2,5 mål)===
07.04.2009 - Solgt til ''Jorunn Svendsen''

26.03.2009 - Overdratt til ''Ellen Gulli''

30.05.1963 - Overdratt til ''Sverre Gulli''

16.11.1961 - Overdratt til ''Abraham Skjelland'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 53, Furulund - Vestre Andebu vei 175 - (4,1 mål)===
26.06.2014 - Solgt til ''Kjell Andre Skjeggerød og Ronny Skjeggerød''

26.06.2014 - Overdratt til ''Aud Elisabeth Hotvedt''
''Oddvar Hotvedt'',
''Jorunn Hotvedt Conradsen'',
''Oddmund Hotvedt'',
''Grete Lian'',
''Anita Hotvedt Lislebø'',
''Arnfinn Hotvedt'',
''Synnøve Hvitstein'',
''Vidar Hotvedt'',
''Jørgen Hotvedt''

29.02.1984 - Overdratt til ''Arne Hotvedt''

21.06.1962 - Overdratt til ''Albert Hotvedt'' fra bnr. 20.

===Bruksnr. 54, Furu - Døvlegrenda 10 - (1,8 mål)===

23.05.2005 - Solgt til ''Robin Brudevoll''

12.05.2005 - Overdratt til ''Bjørn Andreas Mørken,''
''Bente Mørken Nilsen'',
''Nina Mørken'',
''Gro Mørken'',

12.07.1962 - Overdratt til ''Kristian Mørken'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Heimly - Døvlegrenda 8 - (1,3 mål)===
01.06.2006 - Solgt til ''Holger Kuhlmann og Marlen Kuhlmann''

17.03.2006 - Overdratt til ''Steinar Skjelland og Wenche Røvik''

05.10.1995 - Overdratt til ''Gunvor Marie Skjelland''

02.11.1962 - Overdratt til ''Ole Skjelland'' fra bnr. 2.

===Bruksnr. 56, Fjellborg III - Vestre Andebu vei 244 - (1,4 mål)===
22.11.1962 - Overdratt til ''Hilda Askjem'' fra bnr. 26.

===Bruksnr. 57, Solstua - Vestre Andebu vei 244 - (1,4 mål)===
Samme som bnr. 56.

27.09.1977 - Overdratt til ''Hilda Askjem''

Nov. 1966 - Overdratt til ''Thora Malmin''

14.11.1962 - Overdratt til ''Thora og Just Malmin'' fra bnr. 26.

===Bruksnr. 58, Hauen - Døvlegrenda 4 - (2,1 mål)===
Juli 1963 - Etablert for ''Johannes Aasrum''

28.09.1972 - Solgt til ''Solfrid Såstad og Svein Bratthammer''

16.12.1982 - Solgt til ''Svein Bratthammer''

16.12.1982 - Solgt til ''Jan Erland Dahl'', personalia se gnr. 240 [[Haugberg]] bnr. 4.

06.12.1991 - Overdratt til ''Ragnhild Dorthea Haugberg og Lars Haugberg'', personalia se gnr. 240 [[Haugberg]] bnr. 4.

16.08.2012 - Solgt til ''Svein Olsen og Eden Lorenzo Olsen''

24.06.2013 - Solgt til ''Ane Magnussen og Thor-Håkon Topstad''

===Bruksnr. 59, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet. 22.06.1995 sammenføyd med bnr. 3.

===Bruksnr. 60, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 61, Åstun - Vestre Andebu 101 vei - (1,6 mål)===
09.01.2013 - Solgt til ''Magnus Kne og Stine Kne''

26.06.2006 - Andel overdratt til ''Carina Dahl Christensen''

19.11.2003 - Solgt til ''Carina Dahl Christensen og Olav Nessøe''

23.08.2001 - Solgt til ''Belinda Berntinussen og Kenneth Rasmussen''

20.01.1988 - Overdratt til ''Edel Berg''

Des. 1964 - Etablert for ''John Georg Johansen'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 62, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 63, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 64, Urebo - Døvlegrenda 6 - (1,3 mål)===
20.07.2009 - Solgt til ''Lord Thomas H Holmen og Lady Camilla H Holmen''

23.06.2000 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland og Kaja Margrethe Haugeland''

16.10.1984 - Overdratt til ''Ruth Bøhle''

Juli 1965 - Etablert for ''Einar Eilertsen''

===Bruksnr. 65, Døvle - Boroaveien 3 - (2,7 mål)===

21.07.1965 - Etablert for ''Inger Kjærås'' fra bnr.1

25.01.1982 - Overdratt til ''Arne Kjærås''

18.10.1999 - Overdratt til ''Marit Abrahamsen''

18.07.2001 - Solgt til ''Torbjørn Bratås og Elisabeth Bratås''

10.01.2011 - 2018 ''Stein Rismyhr'' og ''Tone Edvinsen''. Stein Rismyhr, f. 1960, økonomisjef i Andebu kommune, flyttet hit i 1993, sønn av Kåre Rismyhr, f. 1934 Sandefjord, og Synnøve Marie Rismyhr, f. 1933 Larvik. G. 1988 m. Tone Edvinsen, f. 1963 Harstad, HMS direktør, styremedlem i Andebu Sparebank, datter av Harald Jan Edvinsen, f. 1941 Harstad og Ann-Inger Edvinsen, f. 1944 Harstad. Barn 1. Torbjørn Rismyhr, f. 1988 Oslo, 2. Jostein Rismyhr, f.1990 Oslo, d. 2012 Andebu, 3. Ingrid Rismyhr, f. 1995 Oslo.

2018–. Solgt til ''Elisabeth Johanessen Lie'' og ''Halvor Hjertnes Lie'', se [[Hynne]], bnr. 1. Andel overdratt fra Elisabeth Johannesen Lie til Halvor Hjertnes Lie i 2020.

===Bruksnr. 66, Fredheim - Døvlegrenda 12 - (1,2 mål)===

10.05.2013 - Andel overdratt til ''Helga Marie Hynne''

19.01.1967 - Overdratt til - ''Nils Kristian Hansen''

===Bruksnr. 67, Dagali - Døvlegrenda 12 - (1,1 mål)===

06.04.2009 - til ''Steinar Nærland''

01.07.1993 - til ''Ole Flaatnes og Gerd Flaatnes''

23.06.1986 - Overdratt til ''Tore Flaatnes''

04.03.1968 - Etablert for ''Karsten Rosnes'' fra bnr.2

===Bruksnr. 68, Flatin - Vestre Andebu 105 vei - (1,1 mål)===
02.07.2014 - Andel overdratt til ''Jon-Gisle Johnsen''

22.05.2012 - Solgt til ''Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli''

21.09.1972 - Overdratt til ''Arne Furuheim''

Juni 1969 - Solgt til ''Halvor Furuheim''

Juli 1968 - Etablert for ''Lars Gåsland'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 69, Fagerli - Vestre Andebu vei 105 - (1,6 mål)===
25.09.1984 - Overdrat til ''Reidun Margrethe Larsen''

10.07.1968 - Etablert for ''Carl Oskar Clementz'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 70, Solglytt - Døvlegrenda 16 - (1,0 mål)===
24.03.2017 - Solgt til ''Donna Marie Poyogao Yu og Erik Leifsen''

05.03.2014 - Overdratt til ''Rigmor Kjærås Leifsen''

30.10.1968 - Etablert for ''Frode Leifsen'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 71, Grymo - Døvlegrenda 14 - (1,3 mål)===
30.11.2006 - Andel overdratt til ''Z Farenhorste-Nordseter''

06.07.2001 - Solgt til ''Ronald Eriksen''

29.10.1969 - Etablert for ''Levi William Barbakken'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 72, Nordli - Møylandveien 7 - (1,5 mål)===
04.12.2002 - Solgt til ''Inger Bergan Nicolaysen''

18.05.1987 - Overdratt til ''Bjørnar Møyland''

Okt. 1968 - Etablert for ''Ole Myhre'' fra bnr. 5

===Bruksnr. 73, Bjerkly - Døvlegrenda 22 - (1,5 mål)===
02.12.1969 - Etablert for ''John Lohte'' fra bnr. 2

13.02.1971 - Solgt til ''Jan-Erik Eilertsen''

6.05.2021 - Solgt til ''Katarina Kurcinova'' og ''Miroslav Kurcina''

===Bruksnr. 74, - (0,3 mål)===
Okt. 1971 - Etablert for ''Einar Eilertsen'' fra bnr. 2

23.06.2000 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland'' og ''Kaja Margrete Haugeland''

===Bruksnr. 75, - (0,3 mål)===
Okt. 1971 - Etablert for ''Karsten Rosnes'' fra bnr. 2

01.07.1993 - Solgt til ''Ole og Gerd Flaatnes''

===Bruksnr. 76, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 4 kv. 1982 sammenføyd med bnr. 58

===Bruksnr. 77, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 17.06.1975 sammenføyd med bnr. 4.

===Bruksnr. 78, Utgått - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 79, Høydebasseng Møyland - ( 1,1 mål)===

30.07.1981 - Etablert av ''Fridtjov Møyland'' for ''Andebu kommune'' fra bnr. 5

===Bruksnr. 80, Skogstykke - ( 30,0 mål)===

21.12.1982 - Etablert av ''Andebu kommune'' for ''Leif Tarandrød'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 81, Svebrekke - Skogstykke - ( 38,8 mål)===
21.12.1982 - Etablert av ''Andebu kommune'' for ''Nils Møyland'' fra bnr. 2

===Bruksnr. 82, Andebu Blikk og Isolasjon - Vestre Andebu vei 188 - (1,8 mål)===
30.11.1992 - Solgt fra ''Døvle Sag As'' til ''Andebu Sparebank'' fra bnr. 16

18.10.1994 - Solgt til ''Thermo Service As''

13.03.2001 - Solgt til ''Døvle Eiendom As''

29.10.2004 - Solgt til ''Øyvind Idland''

===Bruksnr. 83, - Vestre Andebu vei 182 - (1,0 mål)===
18.19.1994 - Etablert fra ''Andebu kommune'' til ''Viggo Skarsholt'' fra bnr. 16

===Bruksnr. 84, Utgått - ( mål)===
Utgått matrikkelenhet. 22.06.1995 sammenføyd med bnr. 3

===Bruksnr. 85, Driftsbygn. tomt for bnr. 1 - (2,9 mål)===
19.10.1994 - Etablert fra ''Andebu Sparebank'' til ''Ole Kjærås'' fra bnr. 16

08.04.1998 - Overdratt til ''Ole Kristian Kjærås''

==Husmenn==

Vi finner to navngitte husmannsplasser på Døvle, '''Stigen''' og '''Døvle-Ødegården''' (eller ''Døvle-Ødeplassen''). Plassen Ødegården har antagelig vært der hvor Nygård (bnr. 9) nå ligger. Både i Stigen og i Ødegården nevnes husmenn fra midt på 1700-tallet og forbi 1800. Men det har nok vært husmenn på Døvle enda tidligere; det tales da om Døvle-''eie''. I det følgende oppføres de enkelte husmenn kronologisk.

''Truls'' Døvle-''eie'' får i 1687 sønnen Søren. I 1707 nevnes ''Hans Nilssøn'' Døvle-''eie'', g.m. Anne Nilsdtr., søster av Hans Nilssøn Våle; også Annes søster Ragne bor her.

''Ole Stigen'' er husm. fra ca. 1730 til ca. 1760; d. 1766, 86 år gl. Hustruen het visst Kari. Datteren Anne Olsdtr. ble 1753 g.m. husm. Ketil Svendsen i [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (s. d.). Sønnen Jakob, f. 1746, ble senere husm. i Stigen, se ndfr.

''Lars Hansen'' var husm. i ''Døvle-Ødegården'' i 1770- og 80-åra. G. 1773 m. Marte Ellefsdtr. Bøen, f. 1741. I åra 1774—86 fikk de 6 barn her, hvorav 4 d. små.

''Nils Olsen'' fikk husmannskontrakt på pl. ''Stigen'' i 1779 av Hans Fredriksen og Jens Kristoffersen, og bodde nok her til sin død 1793. Hadde tidligere hatt gård på Døvle (se d.g., Bruk 3, hvor alle personalia finnes).

Folketellingen av 1801 oppfører to husmenn på Døvle. Den ene er ''Guttorm Nilsen'' i pl. ''Døvle-Ødegården''; ble senere husm. på Kjærås og i Rønningen u. Berg (s. d., Husmenn, hvor alle personalia finnes). Den andre var ''Jakob Olsen'' i ''Stigen'', sønn av ovennevnte Ole Stigen. G. 1772 m. Gunhild Kristensdtr., f. 1747 i Stulstua.

1845-folketellingen, som ikke oppgir navn, oppfører «1 husm. m. jord» på Døvle (under bnr. 4). Senere nevnes ikke husmenn på Døvle.

Mellom Sønset

2026-01-26T20:03:32Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 9 (1 da) */

'''83 Mellom Sønset'''

'''Navnet''' uttales ''sø'nnsett'' og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] være ''Sunnulfssetr'', av mannsnavnet ''Sunnulfr'' og ''setr'' «oppholdssted».

'''Oldtidsminner.''' Det finnes ''gravhauger'' på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et tilhugget redskap av stein.

'''Bålag:''' Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.

'''Skylden''' var fra gammelt 1 skpd. korn, i 1667 økt til 1 skpd. 5 lispd. tunge, men sattes til tredingsgård, enda den tidligere hadde vært fullgård. 1838: 4 daler 13 skill. 1888 og 1904: 9 mark 70 øre.

Diplom dat. 17. juni 1374 (DN XI, 57), som omtaler en arvesak vedrørende Mellom Sønset.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|6
|5
|8
|3
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|8
|3
|8
|
|34
|Sår 11 t, 
trær 3 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|1 ½
|8
|
|6
|
|24
|½ skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
8 t havre 
(Husmannen: 2 skj. havre)
|
|- valign="top"
!1803
|5
|2
|6
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|4
|3
|12
|
|8
|
|
|⅛ t hvete, 
⅝ t rug, 
1 ⅛ t bygg, 
15 t havre, 
11 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|5
|19
|
|13
|1
|128 skpd. 
|⅞ t hvete, 
½ t rug, 
1 ¾ t bygg, 
14 ½ t havre, 
13 t poteter
|5 à 6 
10 
6 à 8 
3 à 4 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|5
|
|6
|12
|
|
|⅝ t hvete, 
⅝ t rug, 
2 ⅝ t bygg, 
17 t havre, 
15 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 4
*1904: 4
*1950: 6

'''Antall personer.'''
*1711: 5
*1801: 23
*1845: 24
*1865: 22
*1891: 20

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sag- og hustømmer. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme, noe rydningsland. Skarp jordart og meget tungdrevet.
*1803: Skog og havn til fornødenhet.
*1820: Havn til behov, dog skarp. Særdeles skarp jord. Skog til husbehov. Lider av flomvann. Tungvint jord.
*1865: Lider av vannflom, inn- og utmark tungt beliggende. Alminnelig eller godt dyrket. Tilstrekkelig havn, men tungt beliggende og stenet grunn. Av gran og furu, tildels bjørk og bok, kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd.

'''Kvern og sag.'''

I 1685 omtales en kvernefoss på Mellom Sønset som takseres til ½ lispd. tunge. I 1723 nevnes igjen fossen, men, heter det:«findes nu ingen Kvern, men Leilighed til en ringe Flomkvern, som Opsidderne vil lade opbygge, halv Damstok med Gaarden Søndre Sundset». Og det ble bygd bekkekvern på Mellom Sønset, for det fortelles at Hans Fredriksen (ca. 1860) drev ei slik kvern; den hadde to kvernkaller og det kunne finsiktes på den.

''Sag.'' Se under Søndre Sønset.

__TOC__

==Eiere==
I et diplom fra 1374 (D N XI, 57) omtales en sak angående denne gård mellom Petar Bjørnsson og Håvard Valsson. Det heter her at Håvard bekrefter at han har fått fullt oppgjør for det gods i Mellom Sønset [«i Miðgardenom i Synusætre»] som hans far og hans farbror Helge, hvem Håvard nå arvet, hadde solgt til Bjørn, Petars far.

Vi hører så intet om eierforholdet før i 1624; da eier oppsitteren Lars (Laurits) gården. I 1649 finner vi en ellers ukjent eier, Ole Anderssøn. Året etter har Anders Madsen kjøpt Mellom Sønset, og gården er nå i hans og deretter arvingenes eie til et godt stykke ut på 1700-tallet. Først kom den til Madsens enke, så til datteren Kirsten Andersdatter Toller (d. 1701) og så til dennes datter Karen Toller, g.m. generalløytnant Caspar Herman Hausmann (d. 1718). Ca 1710 må gården være blitt delt i to bruk. Karen Hausmann og medeieren Johan Albret Hvidt ("With), stiftsbefalingsmann i Kristiansand, selger i 1731 de to bruk til Anders Andersen og Gulbrand Halvorsen. Fra da av er brukerne på Mellom Sønset stort sett selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
I 1593 og 1605 nevnes ''Ole''. I 1611 og senere til 1631, da han døde, heter oppsitteren ''Lars (Laurits)''; i 1624 eier han sin gård og dessuten 6 lispd. mel i Vestre Holm i Våle. Neste bruker var ''Asbjørn'', som var fra Undersvold i Lardal; d. 1638. Etterfølges av

''Gulbrand Halvorssøn'' 1639—78, sønn av Halvor Berg i Andebu. Hustruen het visst Randi og var fra Døvle. I 1650 eide han 1 bpd. smør i Døvle og senere 19 ½ lispd. i Berg i Andebu og 1 lispd. i Nordre Kleppan. Gulbrand var lagrettesmann i 1670-åra. Han hadde 12 barn, hvorav 3 døde små. D. 1678, 66 år gl.; hustruen 1673, 40 år gl. Gulbrand etterfulgtes av sønnen ''Halvor Gulbrandssøn'' 1678—92. D. 1692, 40 år gl. Flere barn, hvorav 2 døde små. Lagrettesmann i 1690.

''Jens Olssøn'' fra Skarsholt, muligens svigersønn av Halvor, er neste leilending, til ca 1710. Han har det vanskelig økonomisk og låner i 1707 68 rdl. av Nils Evensen Bugården. Ved denne tid er Mellom Sønset blitt delt i to; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Peder Karlsen'' ca 1710—16. D. 1716. G.m. Sidsel Nilsdatter; datteren Mari f. her 1710. Enken satt med gården i noen år. ''Borger (Børge)'' heter neste bruker. Sønnen Hans er f. her 1724, datteren Mari 1727. Som ovenfor nevnt ble de to Mellom Sønsetbrukene i 1731 solgt til bønder. Bruk 1 blir for 60 rdl. kjøpt av

''Anders Andersen'' 1731—33, første selveier. Lånte kjøpesummen av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Han solgte sin gård alt to år senere for 110 rdl. til

''Jon Olsen'' 1733—65. F. på Nordre Ramnes, d. 1771, 72 år gl. Kom hit fra Søndre Stusrød i Ramnes. Med sin første hustru Gro Rasmusdatter, som døde 1731, hadde han barna: 1. Ole, f. ca 1728. 2. Anne, f. ca 1730, g. 1762 m. Torsten Kristensen fra Bleika i Ramnes. Jons annen hustru het Ingeborg; d. 1769, 70 år gl. Jon og Ingeborg hadde barna: 1. Barbro, f. 1735, g. 1760 m. Åsmund Jakobsen Nes. 2. Nils, f. 1738. 3. Sibille, f. 1742, g.m. følgende bruker Anders Hansen, se ndfr. Som sin forgjenger lånte Jon penger av prost Gerner, 80 rdl. i 1733; han betalte tilbake 1757 og lånte samtidig 60 rdl. av enken Anne Jensdatter Gran (betalt 1764). Jon Olsen solgte 1765 gården for 460 rdl. til svigersønnen

''Anders Hansen'' 1765-1801. F. 1734 på Berg i Høyjord, d. 1801, g. 1765 m. Sibille, datter av Jon Olsen; hun var f. 1742, d. 1804. Ekteskapet var barnløst. Anders solgte i 1800 2/3 av sin gård for 495 rdl. til Ole Nilsen; se videre bnr. 1. Enken døde i 1804, og den resterende 1/3 ble s.å. ved auksjon solgt til Anders Villumsen (se Bruk 1 a). Anders og Sibille hadde opprettet gjensidig testamente, hvori bl.a. var bestemt at først avdødes arvinger skulle ha 20 rdl. og ingenting mere. Under skiftet, som viste at boet sto i netto 1280 rdl., opplystes at pengene enda ikke var utbetalt til mannens arvinger. Disse krevde imidlertid nå halvdelen av arven. Dette førte til en langvarig arvestrid, som nære på var havnet i høyesterett. Saken endte dog med forlik, hvorved mannens arvinger fikk 1/3 av halvparten.

====BRUK 1 a====
Ved auksjonsskjøte av 1804 ble denne resterende 1/3 av Anders Hansens tidligere eiendom for 829 rdl. solgt til

''Anders Villumsen'' 1804—06. F. 1766 på Aulesjord, d. 1831 på Orrevål i Vivestad. Hadde tidligere hatt gård et par år på Vestre Høyjord. G. 1802 m. Dordi (Dorthe) Madsdatter, f. på Østre Høyjord 1783, d. 1839 på Orrevål. Datteren Jøran var f. 1803 på Høyjord, g. 1831 m. Kristen Andersen, husmann på Bergan u. Orrevål; som enke bodde hun først på Steinbekk u. Orrevål, i 1878 fikk hun opphold av sønnen Lars Kristensen på Håvet u. Bjørndalen. Sønnen Villum var f. 1805 på Sønset, g. 1833 m. Ragnhild Karine Pedersdatter fra Nordby i Lardal, f. 1808; de kom til Øvre Orrevål. Anders Villumsen, som flyttet til Sulutvedt i Fon, solgte bruket i 1806 for 1200 rdl. til

''Anders Mathiassen'' 1806—09. F. 1770 på Hynne, d. 1809, g. 1806 m. Kristine Kristensdatter, Mellom Sønset, f. ca 1786. Barn: Maren Andrea, f. 1807, g. 1) 1831 m. Hans Olsen Øde Fjell, Fon, f. 1799; 2) 1837 m. em. Ole Iversen Skjeau, f. på Aulesjord 1804; de kom til Valmestad og senere til Engrønningen u. Ektvedt. En sønn av Anders døde som barn. Etter Anders' død giftet enken seg igjen 1810 m.

''Abraham Jørgensen'' 1810—22. F. 1780 på Aulesjord, d. 1822. 5 barn med Kristine, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Inger Olea, f. 1813, g. 1837 m. Ivar Mathisen fra Bjertnes i Lardal; de kom til Østre Høyjord, så til Skjeau og deretter til [[Nes]] (s.d.). 2. Anders, f. 1816. Etter Abrahams død innfridde enken 1823 halve jordegodset (hun giftet seg igjen s.å. 3. gang m. Hans Nilsen), som hun straks solgte til ''Ole Olsen Aulesjord''; denne solgte igjen s.å. til ''Ole Levorsen'' (se videre bnr. 2). Den annen halvpart ble innfridd av Abrahams stedatter ''Maren Andrea Andersdatter'', hvis mann, ''Hans Olsen Øde Fjell'' (se ovfr.) i 1832 for 200 spd. solgte igjen til ''Hans Fredriksen'' (se videre bnr. 3).

===Bruk 2===
''Ole Eriksen'' står som bruker ca 1711-14. En datter, Mari, f. her 1714. De følgende år heter brukeren ''Jon''; vi kjenner ikke mere til ham. I 1720-åra finner vi ''Asbjørn'' her. Som ovfr. nevnt ble Mellom Sønset-brukene i 1731 solgt til bønder. Bruk 2 blir for 60 rdl. kjøpt av

''Gulbrand Halvorsen'' 1731-53, som altså ble første selveier. F. 1695, d. 1753, sønn av Halvor skredder på Sønset. G.m. Gunhild Sebjørnsdatter Valmestadrød, f. 1694, d. 1771. Barn: Jakob, f. 1733, se ndfr. Likesom sin nabo lånte han 60 rdl. av prost Gerner i Tønsberg. Sammen med sin svigerfar m.fl. solgte han i 1735 gods på Søndre Ektvedt. I 1745 ble det opprettet kontrakt mellom Østre Høyjord og Mellom Sønset om skjelne og dele mellom gårdene. Etter Gulbrands død hadde enken gården noen år til den i 1758 ble overtatt av sønnen

Jakob Gulbrandsen 1758-80. F. 1733, d. 1780, g. 1757 m. Kristine Gulliksdatter, f. 1730, d. 1809 på Ilestad. Han lånte 1758 100 rdl. av Anders Pedersen Heia. Barn: 1. Kari, f. 1759, g. 1790 (d. 1797) m. em. Guttorm Hansen Herre-Skjelbred. 2. Mari, f. 1766. 3. Gunhild, f. 1768. 4. Sibille, f. 1772. 5. Guttorm, f. 1774. Jakob mottok i 1777 av sogneprest Peder Crøger boken «Guds Raad til Salighed»; den skrev seg fra den danske teolog Laurits Stistrups donasjon iflg. hans testamente. Etter Jakobs død løste enken ut de fleste av utleggshaverne og satt med gården noen år. Så ble den delt i to, se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Knut Knutsen'' ervervet den ene halvpart, som han i 1794 solgte igjen for 270 rdl. til Jakobs sønn ''Guttorm Jakobsen''. Denne solgte i år 1800 videre for 599 rdl. til ''Ole Pedersen Nordre Sønset'', som avhendet den igjen 1802 for samme pris til

''Levor Eriksen'' 1802—12, Kom hit fra [[Gran]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Kort før sin død i 1812 delte han bruket i to, idet han for 150 rdl. solgte den ene part til sønnen Erik Levorsen (se videre bnr. 4) og den annen for samme pris til sønnen Ole Levorsen (se Bruk 2 a.a).

=====BRUK 2 a.a=====
Ole Levorsen 1812-23. Han kjøpte i 1823 også halvdelen av Bruk 1 a (s.d.). Se videre bnr. 2, hvor Oles og familiens personalia finnes.

====BRUK 2 b====
Denne annen halvpart av Bruk 2 ble kjøpt av ''Abraham Kristoffersen'', g.m. Mari Pedersdatter. De fikk 1795 sønnen Peder. Abraham solgte parten året etter for 432 rdl. til ''Kristen Jensen''. I 1797 ble denne part ved auksjonsskjøte for 481 rdl. solgt til

''Mads Nilsen'' 1797—1810. F. på Sukke 1759 (sønn av sersjant Nils Madsen), d. 1842, 83 år gl. G. 1781 m. Edel Rasmusdatter Hotvedt, f. 1757, d. 1833. Barn: 1. Nils, f. ca 1781, overtok gården, se ndfr. 2. Mari, f. 1785, g. 1809 m. Isak Jakobsen Gran. Mads solgte i 1808 halve gården for 100 rdl. til sønnen Nils og resten i 1810 for samme pris.

''Nils Madsen'' 1810-32. F. ca 1781, g. 1810 m. Elisabet Fredriksdatter Gran, f. 1786, d. 1870. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1811, vevepike, d. ugift 1891 på Berg i Ramnes. 2. Mathias, f. 1814, kom til Østre Berg i Ramnes, d. der 1840. 3. Johan Kristian, f. 1822. 4. Else Sofie, f. 1825. Nils flyttet i 1832 til Østre Berg i Ramnes (d. der 1840) og solgte s.å. Sønset-gården for 500 spd. og opphold til svogeren ''Hans Fredriksen Gran'', som samtidig også kjøpte halve Bruk 1 a (s.d.). Se videre bnr. 3.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, «Oppigården» (skyld mark 2,80)===
Dette er de 2/3 av Bruk 1 som Anders Hansen i 1800 solgte til

''Ole Nilsen'' 1800-33. D. 1834, 66 år gl. G. 1799 m. Anne Abrahamsdatter Søndre Sønset, f. 1774, d. 1836. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1806, overtok gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1814, hadde gård på [[Sjue]] i Høyjord (s.d., bnr. 7, hvor personalia finnes). Ole Nilsen solgte gården i 1833 for 200 spd. og opphold til eldste sønn

''Ole Olsen'' 1833—87. F. 1806, d. 1887. G. 1828 m. Mari Larsdatter Søndre Sønset, f. 1803, d. 1874. 7 barn: 1. Andreas, f. 1829, kjøpte gård på Mørken i Ramnes; d. der 1904. 2. Ole, f. 1831. 3. Elen Lovise, f. 1833, d. ugift 1923 på Reine i Ramnes. 4. Andrine Marie, f. 1836, g. 1860 m. Hans Olsen [[Nordre Sønset]] (s.d., bnr. 3); de flyttet 1882 til Reine. 5. Anne Sofie, f. 1839, d. 1850. 6. Lars, f. 1842. 7. Nils f. 1845, overtok gården, se ndfr. Ole Olsen lånte i 1833 330 spd. av broren Nils og noe senere 200 spd. av Sjøkadetkorpsets fond i Fredriksvern. Sammen med Ole Levorsen på bnr. 2 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord. Ole Olsen var kjent som en dyktig snekker, laget stoler, bord, skjenker o.l. Etter hans død sto gården lenge i arvingenes navn, men den ble faktisk drevet av sønnen

''Nils Olsen'' 1887—1917. F. 1845, d. 1928 på Reine. G. 1884 m. Inga Marie Sørensen, f. 1864 på Gulli i Sem, d. 1887. Ingen barn. Etter hustruens død styrte søsteren Elen Lovise huset for ham. Nils fikk skjøte på gården av de øvrige arvinger i 1917 for kjøpesummen kr. 8000 og flyttet til Reine. Han solgte Sønset-gården s.å. for kr. 23000 til ''Hjalmar og Olaf Trolldalen'', som året etter for kr. 26000 solgte videre til

''Henrik Møyland'' 1918-20. F. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. I 1919 ble utskilt bnr. 5, «Granbakken» (s.d.). Møyland overtok 1922 forpaktningen av Ramnes prestegård og flyttet dit. Han solgte Sønset (skjøte utstedt først 1926) for kr. 32000 til

kaptein ''H.G. Melsom'', Tønsberg ca 1920—44. Han kjøpte i 1930 også bnr. 2 (s.d.). I 1941—42 holdtes offentlig utskiftning på Mellom Sønset-gårdene. Etter Melsoms død satt enken Marie Govenius Melsom i uskiftet bo til 1951, da hun skjøtet bnr. 1 og 2 som gave til sin datterdatter ''Ragnhild Marie Hodne'' (senere gift Reber); denne eier nå også bnr. 4 (s.d.).

Under disse utenbygds eiere har følgende vært ''forpaktere (bestyrere)'': Hartvig Flåtten ca 1920; Mathias H. Flåtten 1922-34 (g.m. Marie Sofie Hansen; barn: 1. Einar, f. 1925. 2. Margit Reidun, f. 1927. 3. Elfi Helene, f. 1929. 4. Marna Sofie, f. 1932); Olsen Nauen, Sem (v/ bestyrer Georg Johansen Torp); Erling Kollnes. Senere har jorda vært leid bort til forskjellige, f.t. (1977) til Jørgen Hallenstvedt, Heimdal.

''Solveig Aasta Hodne Sævig'', ''Tone Ragnhild Lunde'', ''Anne Mari Hodne Houghton'' og ''Ellen Karine Hodne Grødem'' 2011-2015. Solveig Aasta Hodne Sævig, Anne Mari Hodne Houghton og Ellen Karine Hodne Grødem overdrar en andel av bnr, 1 til

''Tone Ragnhild Lunde'' 2015-.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,36. Eiendommen har 154 mål innmark og 350 mål skog. Bebyggelsen består av våningshus, gammelt, men restaurert, ombygd uthus, bryggerhus med bestyrerbolig, redskapshus, vognskjul med potetkjeller, hønsehus.

Eiendommen er nå en fritidseiendom på 11 da.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,56)===
Oppsto 1823 ved sammenslåing av halve Bruk 1 a og Bruk 2 a.a (se disse).

''Ole Levorsen'' 1823-78. F. 1795 på Gran, d. 1878. G. 1817 m. Sibille Elisabet Jakobsdatter, f. 1786 på Sjue, d. 1854. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Johan, f. 1820, se ndfr. 2. Maren Elisabet, f. 1822. 3. Lars, f. 1824, se ndfr. 4. Marte Helene, f. 1827, se ndfr. Om Ole Levorsens møte med bjørnen, se Kulturbindet, s. 199. Sammen med Ole Olsen på bnr. 1 kjøpte han i 1847 bnr. 5 på Berg i Høyjord, og i 1878 kjøpte han også en part av Østre Høyjord (gnr. 80, bnr. 19, s.d.). Etter Ole Levorsens død ble gården i mange år eid og drevet av tre ugifte barn,

''Johan Olsen'', ''Lars Olsen'' og ''Marte Helene Olsdatter'' 1878—1924. Johan var f. 1820, d. 1893, Lars f. 1824, d. 1904, og Marte Helene f. 1827, d. 1924. I 1927 solgte dødsboet etter Marte Helene bnr. 2 og gnr. 80, bnr. 19 for tils. kr. 7000 ved frivillig auksjon til kaptein ''H.G. Melsom'', Tønsberg. De to eiendommer danner senere en enhet sammen med bnr. 1 (s.d.) og med samme eiere som dette.

==='''Bruksnr. 3''', «Nedistua» (skyld mark 3,36)===
Oppsto 1832 ved sammenslåingen av Bruk 2 b og halve Bruk 1 a (se disse), som begge ble kjøpt av

''Hans Fredriksen'' 1832-83. F. 1805 på Gran, d. 1883. G. 1833 m. Elen Olea Jakobsdatter fra Mellom Firing i Ramnes (faren Jakob Åsmundsen var fra Nes i Høyjord), f. 1805, d. 1879. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lorents Kristian, f. 1835, overtok etter faren, se ndfr. 2. Elias Crøger, f. 1838, d. 1909 i Holmestrand. G. 1868 m. Elen Karine Kjeldsdatter fra Vivestad-enga, f. 1844, d. 1935 i Holmestrand. De hadde lenge gård på Hotvedt i Våle. Hans Fredriksen var en ualminnelig nevenyttig mann. Foruten å drive jorda og skogen og bekkekverna var han snekker og tømmermann og boret vannrør, og det var han som ca 1850 laget den nye prekestolen til Høyjord kirke. Hans deltok også meget i det kommunale liv. Han var således medlem av formannskapet 1848—51 og 1856-59, medlem av Andebu Sparebanks styre 1865—66 og 1869 og av dens forstanderskap 1863—69. Arvingene skjøtet i 1883 gården for kr. 6400 til sønnen

''Lorents Kristian Hansen'' 1883—1905. F. 1835, d. 1919. G. 1883 m. Karen Johanne Hansdatter, f. 1861 i Ramnes, d. 1946 på Lasken i Slagen. 11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1883, d. 1925, g.m. Ole Peter Røsland, Skotte i Sem, f. 1878. 2. Hans Kristian, f. 1884, overtok gården, se ndfr. 3. Mathias Georg, f. 1886. 4. Johan, f. 1888. 5. Gunda Marie, f. 1891. 6. Klara Lovise, f. 1893, g. 1916 m. arb. Marinius Larsen, Tbg., f. 1893 i Sandefjord. 7. Inga Elise, f. 1895. 8. Horgen, f. 1898. 9. Asta Alvilde, f. 1900, styrte huset for broren Hans Kristian i Slagen. 10. Ingar Leonard, f. 1904.
[[Fil:83 3 Nedistua.jpg|mini|Nedistua på Mellom Sønset]]

Lorents Hansen var styremedlem i Andebu Sparebank 1891-1905, forstanderskapsmedlem 1880-96. I 1905 solgte han bnr. 3 for kr. 4200 + opphold til sønnen

''Hans Kristian Lorentsen'' 1905-27. F. 1884, ugift. I 1922 ble utskilt bnr. 6, «Mellemskogen» (s.d.). Hans Lorentsen flyttet til Lasken i Slagen og solgte 1927 gården for kr. 21500 til

''Anton Kristoffersen Reva'' 1927-29. F. 1878, d. 1934. Hadde tidligere bodd på Reva i Fon (personalia, se Ramnes bygdebok) og på Vestre Høyjord. Ved auksjonsskjøte av 1929 ble gården for kr. 14250 solgt til ''Martin Tidemansen'', som i 1932 solgte videre for kr. 16000 til

hvalskytter ''Severin Ellefsen'' 1932-46. F. 1886, g. 1912 m. Marthine Tidemansen, d. 1974. Barn: 1. Else, f. 1912, g.m. Rolf Henrik Bergh, f. 1912, ekteskapet oppl.; bopel Åsgårdstrand. 2. Anton, f. 1914, overtok gården, se ndfr. 3. Marthine, f. 1917. g.m. Ragnar Hem, f. 1917, d. 1976; bopel Åsgårdstrand. Severin Ellefsen solgte i 1946 gården for kr. 36000 (hvorav for løsøre kr. 11000) til sønnen

''Anton Ellefsen'' 1946-1998. F. 1914, d. 1999; g.m. Martha Haugan, f. 1919, d. 2013. Barn: 1. Signe, f. 1941, g.m. Halvar Svinsholt, f. 1943; bopel Ramnes. 2. Anna Marthine, f. 1948, g.m. Knud Billmann Thorgersen, f. 1944; bopel Nøtterøy. Eiendommen ble overdratt til barnebarnet

''Ole Anton Svinsholt'' 1998 - . F. 1970, snekker og travtrener, samb. m. ridelærer Evy Karine Nilsen, f. 1971 i Tromsø av foreldre Elsa og Kåre Nilsen. To barn: 1. Linnea Svinsholt, f. 2003. 2. Elise Svinsholt, f. 2010. Ole Anton har eget firma - Svinsholt snekkerservice. Kjerneinteresser er hest og dyr.

Bnr. 3 har 73 mål innmark og 330 mål skog (hvortil kommer 143 mål som Anton Ellefsen for et par år siden kjøpte fra Søndre Sønset, da denne gården ble oppdelt). Skogen består av tre deler, hvorav den største delen ligger i sydvest, langs Bergsvannet, ca 2 km fra husene. Et myrstykke på ca 9 mål, som ligger i skogen og kalles «Høymyra,» var tidligere dyrket og ble drevet som innmark til ca 1920; nå gjengrodd med skog. Tidligere ble skogen brukt til beite, og man hadde også sommerfjøs; nå beites mest i innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Inntil 1886 gikk den gamle hovedveien Høyjord—Andebu kirke like forbi gården. Den var svært bakkete, men ble brukt som byvei også lenge etterat den nye hovedveien var ferdig. Skolebarna brukte en sti østover til elva og en klopp over denne. Senere ble her anlagt gårdsvei, som nå brukes av Søndre og Mellom Sønset-gårdene.

Våningshuset bygd ca 1845, uthuset glt., ombygd 1934, videre has vedskjul, vognskjul, smie og garasje; det har vært kjone på gården. Kunstgjødsel i bruk fra ca 1900, grasfrø fra omtrent samme tid. Separator likeså, men det meste av melken ble levert til Sukke ysteri. [[Fil:083.003.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 3, Nedistua]]For ca 120 år siden gikk de fem søndre gårdene sammen om å anlegge springvannsledning (se også Søndre Sønset). Stokker ble boret for hånd på stedet til ledningen, som var ca 600 meter lang. I senere år begynte ledningen å svikte, og i 1959 skaffet eieren av bnr. 3 sin egen vannforsyning ved boring og elektrisk pumpe. Hestevandring var i bruk til 1932, da det ble anskaffet elektrisk motor til tresking og vedkapping. I 1933 kjøpt eget treskeverk.

Det var svært gode granneforhold i Sønset-grenda. I et knipetak kunne en alltid regne med hjelp fra naboene. Ved begravelser, f.eks., hjalp alle til med forberedelsene. Av dugnadsarbeid («dunning») var det kardedunning og filledunning som holdt seg lengst.

'''Marknavn:''' Høymyra, Massetraet. - Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler.

'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' Ca 5000 kg korn, ca 8000 kg poteter, ca 10000 kg turnips.

====Oppdatering 2015====
* '''Bebyggelse''' Tidligere hønshus er gjort om til kårbolig i 2005-06. Våningshus på 120 kvm er restaurert i 2013. Ny driftsbygning på 170 kvm satt opp i 2002 med plass til 10 stallbokser, toalettanlegg, tørkerom og oppholdsrom. 2010 ble hytte på festetomt nr. 1 kjøpt fra Randi Johanne Berget.

* '''Drift''' Kjøpt 18 da innmark og 384 da skog fra bnr. 1. Solgt 45 da innmark til Bjørn E. Gran, gnr. 9, bnr.1

===Bruksnr. 4, kalt «Hællankeren» (skyld mark 1,02)===
Denne ene halvpart av Bruk 2 a (s.d.) solgte Levor Eriksen i 1812 til sønnen

''Erik Levorsen'' 1812—30. F. 1792 på Gran, g. 1) 1816 m. Else Johannesdatter, f. 1788 på Moland, d. 1835 på Herre-Skjelbred. Erik og Else hadde 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Johan, f. 1822, kom til Tuften (Kvernstua) i Vivestad, d. 1879. 2. Anne Lisbet, f. 1829, g. 1853 m. Anders Kristoffersen Myre. G. 2) 1836 m. Grete Sofie Martinsdatter Valmestadrød, f. 1815. Erik og Grete Sofie fikk 3 barn: 3. Elias, f. 1836 på Herre-Skjelbred, d. 1904 på Sønset. 4. Maren, f. 1839 på Berg i Høyjord. 5. Mathias, f. 1841 i Lille-Dal. Erik Levorsen flyttet i 1830 til Herre-Skjelbred (bnr. 13) og bodde senere også på Berg i Høyjord og i Lille-Dal. Han solgte i 1830 Sønset-gården til

John Johannessen 1830—51. Kom visst hit fra Vivestad. D. 1858, 74 år gl. G.m. Sibylle Mathiasdatter, f. i Lardal, d. 1867, 87 år gl. Lånte 1833 100 spd. av Oplysningsvesenets Fond. Tok opphold 1851 og solgte gården til sønn

''Johannes Johnsen'' 1851-86. F. 1817 i Vivestad, d. 1886. G. 1850 m. Anne Sofie Hansdatter Søndre Sønset, f. 1818, d. 1901. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Johan, f. 1851, tømmermann, g. 1884 m. Inga Mathilde Mathiasdatter, f. 1866. 2. Sofie Mathilde, f. 1858, d. 1926, styrte huset hos broren Hans. 3. Hans, f. 1861, se ndfr. Johannes Johnsen ledet det store reparasjonsarbeid ved Høyjord kirke ca 1850. Johannes' enke Anne Sofie Hansdatter (som ikke hadde hjemmel) solgte i 1894 gården for kr. 3000 (heri innbefattet selgerskens bruksrett for livstid, verdsatt til kr. 700) til sønn

''Hans Johannessen'' 1894—1944. F. 1861, d. 1944, snekker, ugift. Han var den siste som virkelig brukte jorda på bnr. 4. Dødsboet etter ham ved skifteretten solgte i 1951 gården for kr. 16500 til ''Kristian Solheim'', som i 1953 for kr. 17000 solgte videre til en datter av H.G. Melsom,

''Aasta Norland'' 1953—74. Gården ble i 1974 overtatt av datteren ''Ragnhild Reber'', som også eier bnr. 1 og 2 (se disse nr.).

Bnr. 4 har ca 30 mål innmark og ca 100 mål skog. Det har ikke vært dyr på gården siden 1920-åra. Da hadde de 1 hest, 2-3 kuer og et par ungdyr.

===Bruksnr. 5, Granbakken (skyld j6 øre)===
Dette skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1919 og av Henrik Møyland for kr. 11000 solgt til kjøpmann ''Carl Bjørnskau'', Tønsberg. Videre som gnr. 84, bnr. 1.

===Bruksnr. 6, Mellemskogen (skyld 20 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1922 og av Hans Lorentsen ved skjøte av 1924 for kr. 4500 solgt til kjøpmann ''Carl Bjørnskau'', Tønsberg. Videre som gnr. 84, bnr. 1.

===Bruksnr. 9 (1 da)===
Hyttetomt.
Solgt fra Ole Anton Svinsholt til ''Thorvald Gran'' og ''Linda Gran'' i 2017.

===Bruksnr. 10 (44 da)===
Tinglyst i 1998.

==Husmenn==

I 1723 sies at Mellem Sønset har 1 husmann, som sår 2 skj. havre og før 1 naut. Vi finner ikke navngitt noen husmann som sikkert kan stedfestes særskilt til denne gård. Imidlertid hører vi et par ganger om beboere på Sønset-eie, som kanskje kan ha vært husmenn under Mellom Sønset: ''Lars'', som i åra 1682-8& får barna Mari, Kari og Jakob; ''Hans'', som i 1693 får datteren Inger.

Gravdal

2026-01-26T20:00:07Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1, kalt Nordistua (skyld mark 1,97) */

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', kalt Nordistua (skyld mark 1,97)===
''Halvor Rasmussen'' 1772—1806 og 1809—21. F. 1748, d. 1821, g. 1778 m. Katrine Olsdatter, fra Viulsrød i Borre, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

''Hans Halvorsen Mellom Holt'' 1821—33. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

''Lars Sandersen'' 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

''Hans Kristian Iversen'' 1860-70. F. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

''Kristian Hansen'' 1870—82. F. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

''Edvard Hansen'' 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). F. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

''Jakob Gravdal'' 1922—33. F. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; [[Barndomsminner fra livet på Gravdal]] I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

''Syvert Kvale'' 1933—45. F. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
[[Fil:002.001.003.jpg|mini|Gravdal bnr. 1 & 2]]
''Samuel Gravdal'' 1945—91. F. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av [[Bjuerød]] (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

''Marit Gravdal'' 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 1991—92. Deretter overtok den ene hele bruket alene

''Tove Gravdal'' 1992—2004, som solgte gården til

''Tommy og Brita Bergan Lønn'' 2004—. Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn, f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re, begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu, lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996, d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.
Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. '''Avling''': Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|200px|Gravdal]]Bnr. 1 ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. m. Einar Johan Paulsen, vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Gravdal

2026-01-26T19:56:59Z

Anlis-ho:

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', kalt Nordistua (skyld mark 1,97)===
''Halvor Rasmussen'' 1772—1806 og 1809—21. F. 1748, d. 1821, g. 1778 m. Katrine Olsdatter, fra Viulsrød i Borre, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

''Hans Halvorsen Mellom Holt'' 1821—33. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

''Lars Sandersen'' 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

''Hans Kristian Iversen'' 1860-70. F. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

''Kristian Hansen'' 1870—82. F. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

''Edvard Hansen'' 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). F. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

''Jakob Gravdal'' 1922—33. F. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; [[Barndomsminner fra livet på Gravdal]] I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

''Syvert Kvale'' 1933—45. F. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
[[Fil:002.001.003.jpg|mini|Gravdal bnr. 1 & 2]]
''Samuel Gravdal'' 1945—91. F. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av [[Bjuerød]] (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

''Marit Gravdal'' 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 1991—92. Deretter overtok den ene hele bruket alene

''Tove Gravdal'' 1992—2004, som solgte gården til

''Tommy og Brita Bergan Lønn'' 2004—. Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn, f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re, begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu, lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996, d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|Gravdal]]
Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. '''Avling''': Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. m. Einar Johan Paulsen, vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Gravdal

2026-01-26T19:38:15Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1, kalt Nordistua (skyld mark 1,97) */

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|200px|Gravdal]]Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).
Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. m. Einar Johan Paulsen, vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Gravdal

2026-01-26T19:31:20Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1, kalt Nordistua (skyld mark 1,97) */

'''2 Gravdal'''

'''Navnet''' (som uttales ''gra'vvdæl'') kommer av ''Grafdalr'', hvor første ledd var ''grof'' (gen. grafar) «grav, fordypning dannet av naturkrefter» (Rygh). Skrives 1398 ([[Rødeboken]]) i Grafdale, 1575 og 1667 Graffdall, 1723 Grafdahl, 1801 og senere, Gravdal.

'''Bålag''': Gravdalgårdene til og med Ole Gravdal, Holtegårdene, Langebrekke og Borone (Askjem).

'''Skylden'''. Gravdal var fra gammel tid fullgård med skyld 5 bpd. 6 mk. smør (de 6 mk. tilhørte fra langt tilbake Andebu prestebord og oppføres slik 1575; i en jordliste som ifølge L. Berg bygger på enda mye eldre jordfortegnelser, oppføres prestebordet med 1 øresbol i Gravdal). Ved 1667-matrikuleringen ble gården satt ned til halvgard med skyld 18 lispd. tunge; derav var prestebordets part 1½ lispd. 1838: 3 daler 22 skill. 1888 og 1904: 5 mark 74 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
! 1657
| 1 || 2 || 5 || 3 || 7 || 2 || 2 || || ||
|- valign="top"
! 1667
| 1 || 2 || 6 || 4 || 8 || || || 30 || Sår 8 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
! 1723
| 2 ||1 ½ || 9 || || 8 || || || 28 || ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t havre ||
|-
!1803
| 2 || 1 à 2 || 5 à 6 || || || || || || 6 t ||
|-
! 1820
| 2 || 1 || 5 || || || || || || 5 t havre ||
|- valign="top"
! 1835
| 2 || 2 || 8 || || 8 || || 1 || || ⅛ t rug, ¾ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter ||
|- valign="top"
! 1865
| 2 || 3 || 9 || || 4 || || || 105 skpd. || ¾ t hvete, ¾ t rug, 1 ⅜ t bygg, 10 t havre, 5 t poteter || 7 8 8 4 à 5 5
|}

'''Martikulerte bruk'''.
*1838: 2.
*1888: 2.
*1904: 3.
*1950: 32.

'''Antall personer'''.
*1711: 4
*1801: 12
*1845: 6
*1865: 15
*1891: 14

'''Andre opplysninger'''.
*1661: Ingen skog.
*1667: Ingen skog, ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1820: Ingen skog, slett havn. I god drift, lider stundom ved flomvann.
*1865: Jorda mest av god beskaffenhet og alminnelig godt dyrket, lettbrukt. Det ene bruket har ingen skog, det annet knapt nok til ved og gjerdefang. Utilstrekkelig havn.

Ei lita kvern nevnes fra 1680 og utover; skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at den «er ikkun en ringe bekkekvern, hvorpå ikke kan males uten når stor flom innfaller»; kverna har halv damstokk med Langebrekke. Ikke funnet omtalt senere.

Fra 1750 er Gravdal nytt ½ dragonkvarter.

==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i middelalderen, begge fra Rødeboken (ca. 1398). Cecilia, hustru til en viss Svein, skjenket ½ markebol i Haughem i Sandar til Sems kirke som betaling for begravelsesplass og fikk til gjengjeld av kirken 2 lauper land i Gravdal. Roar Hesby ga Sems kirke 2 lauper land i Gravdal.
Bortsett fra den lodd som Andebu prestebord eide (se ovfr. under Skylden), vet vi så ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. I 1624 eies hovedparten, 5 bpd. smør, av Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling, tidligere foged i Brunla len og stor jordegodseier. Han stammet fra Bergen og eide flere hundre gårder rundt om i landet; en av hans etterkommere var forfatteren Ludvig Holberg. Bortimot 1650 står som eier Iver Nilssøn; dette er vel den kjente tidligere borgermester i Tønsberg, men da denne døde alt 1623, må det vel underforstås at det er enken Lucie Hansdatter Baadt (d. 1651) som nå eier Gravdal. Også Iver Nilssøn og hans enke var store jordegodseiere. Arvingene solgte i 1650-åra Gravdal til Anders Madsen. Etter dennes død gikk gården over til hans enke, deretter til datteren Kirsten Andersdatter Tonsberg, som hadde vært g.m. Nils Toller. Neste eier var disses svigersønn, general von Tritschler, som imidlertid snart måtte pantsette både Gravdal og en rekke andre gårder, og ved auksjonsskjøte datert Falkensten 1719 ble Gravdal solgt til etatsråd F. W. von Gabel, som så i 1721 selger videre for 157 rdl. til sersjant Ole Augrimsen Bjuerød. Denne solgte igjen s.å. til to brødre, Halvor og Gulbrand Pedersen; de bodde på Gravdal, som fra nå av er selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar'' (eller Ditman), som før hadde vært på Haugberg; muligens enkens svigersønn.

''Kristoffer'' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av

''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i Stokke; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn,

''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.

==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen'' 1721—53. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i Flesberg. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til Østre Hasås og deretter til Askjem. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen Østre Hallenstvedt; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra Vinnelrød; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på Øvre Gjermundrød, søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i Skoger. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).

''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. 1. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).

==Bruk 2==
''Halvor Pedersen'' 1721—32. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren ''Gulbrand'' og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m.[[Fil:002.001.004.jpg|350px|mini|Gravdal 1930 med saga og skifabrikken og trebroen.]] Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.

Fra 1732 var så ''Gulbrand Pedersen'' eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene ''Rasmus og Hans Gulbrandssønner'', med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
''Rasmus Gulbrandsen'' (personalia, se Bruk 1) eide så Bruk 2 til 1780, da han for 230 rdl. solgte det til sønn Ole Rasmussen; se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', kalt Nordistua (skyld mark 1,97)===
''Halvor Rasmussen'' 1772—1806 og 1809—21. F. 1748, d. 1821, g. 1778 m. Katrine Olsdatter, fra Viulsrød i Borre, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen

''Hans Halvorsen Mellom Holt'' 1821—33. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn

''Lars Sandersen'' 1833—60. F. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til

''Hans Kristian Iversen'' 1860-70. F. 1834 på Nedre Skjelland, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til

''Kristian Hansen'' 1870—82. F. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til

''Edvard Hansen'' 1886—1922. Kom hit fra Lauvås (Haugberg). F. 1858 på Gjerstad (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i Vegger, d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på Ruelsrød, flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, Langebrekke. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn

''Jakob Gravdal'' 1922—33. F. 1890, d. 1936 på Bjuerød, g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. Les Willy`s erindriger om; [[Barndomsminner fra livet på Gravdal]] I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til [[Bjuerød]] (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til

''Syvert Kvale'' 1933—45. F. 1894 i Valdres, d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
[[Fil:002.001.003.jpg|mini|Gravdal bnr. 1 & 2]]
''Samuel Gravdal'' 1945—91. F. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i Sem. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av [[Bjuerød]] (gnr. 1, bnr. 4), s.d.

''Marit Gravdal'' 1991—92. Samuels enke Marit overtok i 1991 og ovedro s.å. til datter og svigersønn

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 1991—92. Deretter overtok den ene hele bruket alene

''Tove Gravdal'' 1992—2004, som solgte gården til

''Tommy og Brita Bergan Lønn'' 2004—. Tommy Lønn f. 1970 Re, svineprodusent, flyttet til Andebu 1993, sønn av Inger Ottersen f. 1950 Andebu og Bjørn Widar Lønn f. 1950 Re, gift 1993 m. Brita Bergan Lønn, f.1971 Re, datter av Irene og Roar Wilhelm Bergan Re, begge f. 1947. Barn 1. Kim Eddy Lønn f. 1994 Andebu, lærling Borgen Mølle, bosted Andebu. 2. Lars Christopher Lønn f. 1996, d. 1996 Andebu. 3. Lotte Helene Lønn f. 1997 Andebu, student. Har også et fosterbarn i tillegg til at de har vært familiehjem for ungdom gjennom stiftelsen "Havnøy" fra 1999 til 2007.

Bnr. 1 har i opprinnelig bygdebok ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.
Framhuset er restaurert av nåværende eier, som også har bygd nytt uthus og bryggerhus. Gården har silo. Fra 1955 med i felles vannverk. Separator siden sist på 1800-tallet. Har hatt hestevandring. Deretter treskeverk sammen med andre, drevet med bensinmotor. Ca. 1920 anskaffet elektrisk motor. Deretter eget treskeverk. I de senere år er alle bakkene på gården blitt jevnet ut, og Merkedamselva er rettet ut.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 á 8 kuer, 6 á 8 ungdyr, 15—20 grisepurker. Det drives salg av smågris og avlsdyr, og eieren har fått flere førstepremier og pokaler for sine dyr. '''Avling''': Ca. 40 mål benyttes til korn, 12—15 mål til poteter.
[[Fil:002.001.001.jpg|mini|200px|Gravdal]]
==== Oppdatering 2013 Bruksnr.1 ( skyld mark 1,85 )====
Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 148 mål fulldyrket jord, 4 mål produktiv skog og 19 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. (Kan forstørres).

Bruket er blitt større i forh. t. bygdebok av 1975 ved at svineproduksjonen er øket opp til konsesjongrensen for smågrisproduksjon . I tillegg til griseholdet er det oppstallingsplasser for 6 hester.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert tidligere. Driftsbygning er også påbygd noe tidligere og ytterligere utvidet med 981 m2 i 2008, slik at arealet idag totalt utgjør ca. 1500 m2. Det er dessuten anlagt en ridebane på 1500 m2 og en stor gjødselkum nedenfor bebyggelsen, se flyfoto ovenfor.
* '''Drift:''' Den vellykkede griseproduksjonen som ble startet opp av Samuel Gravdal er videreført og økt til en aktivitet som innebærer 3000 smågris i året i tillegg til ca 100 årspurker. Det er bygget eget mottak for overproduksjon av brødvarer til grisefor.

Dagens eiere er meget aktive, og Tommy Lønn driver i tillegg med tevling for fjernstyrte biler og har etablert en profesjonell bane inne i den gamle korntørken, [[Medium:002.001.005.jpg|Se foto av bilbanen]] . Brita Bergan Lønn er utdannet blomsterbinder i Aarhus Dk, og har vært styremedlem i Norsvin Vestfold i 4 år og Norske Redningshunder i 3 år. Interessen innebærer opptrening av tjenestehunder i bruksarbeid, som inkluderer deltakelse i redingsarbeid.

===Bruksnr. 2, kalt Søistua (skyld mark 3,00)===
''Ole Rasmussen'' 1780—1807. F. 1743, d. 1824, g. 1780 m. Siri Ellefsdatter, f. 1752 på Herre-Skjelbred, d. 1810. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ellef, f. 1782, overtok etter faren, se ndfr. 2. Rasmus, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1808, ug. Ole solgte i 1807 gården for 300 rdl. og opphold til eldste sønn.

''Ellef Olsen'' 1807—32. F. 1782, d. 1832, g. 1809 m. Else Andersdatter, f. 1782 i Lauvås u. Haugberg, d. 1844. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Sofie, f. 1813, g. 1833 m. Jakob Kristoffersen Skatvedt, f. 1800. 2. Ole, f. 1819, se ndfr. Ellef var godt situert; ved skiftet etter ham sto boet i netto 643 spd., og der var ingen gjeld. Gården ble taksert til 550 spd. og for denne sum utlagt sønnen

''Ole Ellefsen'' 1832—84. F. 1819, d. 1893, g. 1848 m. Karen Lovise Nilsdatter fra Vestre Klevjer i Våle, f. 1825, d. 1899. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Elise Andrine, f. 1849, d. 1912, g. 1) 1868 m. gbr. Jakob Hansen Skatvedt, f. 1820, d. 1885, 2) 1887 m. em. Lars Johan Hansen Nordre Holt, f. 1833. 2. Helle Olava, f. 1851, d. 1921, g. 1875 m Hans Kristian Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1849. 3. Hanna Karine, f. 1853, d. 1879. 4. Edvard, f. 1855, d. 1914 på Barkåker, g.m. Jakobine Kristiane Pedersdatter, f. 1865 på Lur i Våle, d. i Tønsberg 1928; de hadde lenge gård på Østre Rom i Slagen. 5. Bredine Sofie, f. 1857, d. 1937, g. 1) 1882 m. Anders Kristoffersen Huflåtten i Arnadal, f. 1841, d. 1896, g. 2) 1898 m. Rasmus Johnsen, Borgen. 6. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 7. Hans Kristian, f. 1863. 8. Mathias, f. 1866. Ole Ellefsen solgte gården i 1884 for kr. 4000 (herav løsøre for kr. 200) og opphold til sønn

''Nils Anton Olsen'' 1884—85. F. 1859, g. 1886 m. Kirsten Andrine Hansdatter, f. 1868 i Lien, d. 1934. Sønnen Hans ble født her i 1887 og de fikk to barn i Tønsberg. Nils Anton var også baker. Han kom senere til Tønsberg, hvor han var brødkjører; d. der 1901. Ved skjøte tgl. 1885 solgte han Gravdal-gården for kr. 9 000 til

''Lars Pedersen'' 1885—1919. F. 1853 på Bekkevar-Ødegården i Lardal, d. 1927, g. 1883 m. Sofie Olsdatter fra Vestre Hallenstvedt, f. 1848 på Skatvedt, d. 1922. Lars hadde som ung gutt tjent på Bjuerød. Barn: 1. Peder Otmar, f. 1885, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1887, rutebileier, se ndfr., bnr. 15. 3. Karoline Marie, f. 1889, g. 1916 m. Erik Evensen Rivelsrød, f. 1886, se [[Askjem]] (gnr, 18, bnr. 2). 4. Helga, f. 1892, g. 1917 m. Nils Thorvaldsen Møyland, f. 1893, se [[Døvle]] (gnr. 44, bnr. 1). Lars P. Gravdal kjøpte i 1902 også en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), som senere har fulgt bnr. 2. Lars drev skysstasjon på Gravdal; den ble nedlagt i 1917. Her var det også tingsted før Andebu herredshus ble tatt i bruk. Ved skjøte tgl. 1919 solgte Lars bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 for tils. kr. 17 000 inkl. husvære til eldste sønn

''Peder Gravdal'' 1919—37. F. 1885, d. 1937, g. 1909 m. Inga Marie Helgesdatter Slettingdalen, f. 1882, d. 1966. De forpaktet Reinsgata i Skjee 1910—17. Barn: 1. Ingeborg, f. 1910, g. 1935 m. Ove Helgeland, bopel Andebu. 2. Lars, f. 1912 i Skjee, overtok etter faren, se ndfr. 3. Signe, f. 1915, g. 1946 m. lærer Reidar Henriksen, bopel Andebu. 4. Helge, f. 1918; personalia, se ndfr., bnr. 29. 5. Randi, f. 1921, g. 1946 m. gbr. Lars Hanedalen, f. 1918. 6. Ida, f. 1926, g. 1954 m. gbr. Torvald Narvestad, Store-Kvina. Etter Peder Gravdals død satt enken Inga i uskiftet bo til 1941, da hun for kr. 26 000 (hvori løsøre for kr. 6 000) og rett til husrom og delvis gårdsprodukter (5-årlig verdi kr. 1 000) solgte eiendommen til eldste sønn
[[Fil:002.002.002.JPG|mini|Gravdalbrua på 50 tallet før den ble erstattet av betongbru.]]
''Lars Gravdal'' 1941— 71. F. 1912, d. 2001, g. 1941 m. Helma Berg, f. 1917, d. 1992. Se foto; [[Medium:002.002.001.jpg|Helma og Lars Gravdal]]. Barn: 1. Aina, f. 1942, d. 2003 g. 1971 m. Fred (Fredric Anders) Bacher, trafikkpolitibetjent, f. 1942 i Chicago, d. 2003 bopel San Gabriel, California, U.S.A. 2. Edle, f. 1944, g. 1963 m. teknisk tegner Per Einar Johansen, f. 1940 på Eik i Slagen d. 2012; bopel Eik. 3. Per Kristian, f. 1948, lastebilsjåfør, g.m. Wenche Odland, f. 1953 i Tønsberg. 4. Lars Åge, f. 1950, d. 2000, drosjeeier. 5. Terje, f. 1958, dykker. Lars Gravdal solgte i 1971 jorda på bnr. 2 til Samuel Gravdal (personalia, se bnr. 1), og bnr. 2 opphørte da som eget gårdsbruk.

Etter at jordveien var solgt unna, overtok ''Per Kristian Gravdal ''. Personalia se ovenfor. Tomt for framhuset på ca. 1,7 mål ble utskilt i 1979 fra bnr. 48 og gitt bnr. 54. Han solgte videre til ''Edle Johansen(søster)1/2 part og Per Einar Johansen 1/2 part'' i 1986.

Bnr. 2 og gnr. 1, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,61. Eiendommen hadde 115 mål innmark og 20 mål skog. Grasfrø har vært avlet på gården.

Framhus fra ca. 1840, påbygd av Lars Pedersen, som også bygde nye uthus; bryggerhus med ved- og vognskjul. I hans tid sto et vakkert bjerkelysthus på gården. I samarbeid med kommunen gravde Lars brønn som førte vann til hestevatning ved veien og samtidig ble det lagt ledning fram til gården; Peder Gravdal la senere inn vann i husene. Separator siden århundreskiftet; kunstgjødsel fra først på 1900-tallet. Hatt hestevandring, senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk sammen med Nordistua og Askjem.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8—10 kuer, ca. 8 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling''': Ca. 35 mål til korn, 4—5 mål til poteter, resten høy.

Fra bnr. 2 ble i 1907 utskilt bnr. 4, bnr. 5, 1919 bnr. 6, 1920 bnr. 7, 1921 bnr. 8, 13 og 14, 1925 bnr. 15 og 16, 1927 bnr. 17, 1928 bnr. 18, 19 og 20, 1932 bnr. 22, 1933 bnr. 23, 1937 bnr. 24, 1944 bnr. 25 og i 1945 bnr. 27, 28 og 29 (se disse nr.).

==== Oppdatering 2013 Bruksnr.2 (skyld mark)====
Bruksnr. 2 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda er solgt til bnr. 1.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus er fullt restaurert og uthuser er revet.
* '''Drift:''' Opphørte i 1971 som eget gårdsbruk.

===Bruksnr. 3 (skyld 5 øre)===
Utskilt 1898 fra bnr. 1 og året etter av Edvard Hansen for kr. 350 solgt til
[[Fil:001.002.003.jpg|mini|Gravdal sentrum med drosja til Kristian Iversen utenfor Leif Kolkinn`s assorterte landhandel]]
landhandler ''Adolf Olausen'' 1899—1910. F. 1863 i Sverige, var først sjømann, g. 1892 m. Hella Kristiane Kristiansdatter, f. 1873 på Tveitan i Kodal. Barn født før de forlot Gravdal: 1. Harald, f. 1894 på Trevland. 2. Georg, f. 1898 på Bjuerød, radiotelegrafist, g. 1924 på Nøtterøy m. Olga Nikoline Hoel, f. 1903 i Kristiansund N. 3. Einar, f. 1900. 4. Astrid, f. 1902, g. 1922 på Nøtterøy m. tobakkspinner Otto Markus Olavesen, f. 1901. 5. Asbjørn, f. 1903, sjømann, g. 1927 på Nøtterøy m. Magnhild Johanne Jonassen Ekenes, f. 1909 i Tønsberg. 6. Magnhild, f. 1905. 7. Dagfin, f. 1910. Det var Olausen som satte opp forretningsbygget her. Se foto; [[Medium:002.003.004.jpg|Gravdal. Tidlig foto av Kolkinn`s butikk.]]. I 1910 solgte han eiendommen for kr. 10 000 til

ysterieier, grosserer ''Kristian Kolkinn'' 1910-1922, Oslo (personalia, se under [[Gulli]]), som drev landhandel her til 1921; han kjøpte også bnr. 6 (s.d.). I Kolkinns eiertid ble forretningen bestyrt av Ludvig Gallis: hans søstre Annette og Lovise Gallis hjalp til i butikken, en tid også Thordis Westrum (senere g.m. Henrik Wegger). Ved skjøte av 1922 solgte Kr. Kolkinn bnr. 3 og 6 for tils. kr. 25 000 til

''Henrik Kolkinn'' 1922—71. F. 1888 på Kolkinn, d. 1971, g. 1914 m. Olette Mathilde Abrahamsdatter Tolsrød, f. 1891, d. 1965. Barn: 1. Leif, f. 1915, se ndfr. 2. Gerd, f. 1920, g. 1949 m. rutebilsjåfør Erling Askjem, se ndfr., bnr. 25. Som ung var Kolkinn flere år til sjøs og på hvalfangst, deretter arbeidet han som maler og bodde da på Torp. På Gravdal utvidet han forretningen og restaurerte huset. Han drev også med melketransport, kjøpte opp melk på nabogårdene og leverte til Sems ysteri, Larsens meieri i Tønsberg m.fl.
[[Fil:002.003.002.jpg|mini|Butikken til Kolkinn på Gravdal]]
Han hadde først kombinert melke- og passasjerrute, senere utvidet til alminnelig persontrafikk. I 1939 gikk han med i det nystartede «Farmand», og hans egen rute ble da inndratt. Senere arbeidet han i mange år på rutebilverkstedet. Kolkinn var meget interessert i skyttersaken og selv en dyktig skytter. Han hadde tidlig egen bil og kjøpte før krigen en skikkelig amerikaner etter en av hvalskytterene, se foto; [[Medium:002.003.005.JPG|Nash`n til Henrik Kolkinn]]

I 1941 ble forretningen overtatt av sønnen Leif Kolkinn, som drev den til 1967, da han gikk inn i det nystartede Andebu Varesenter A/S; hans og familiens personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu prestegård., feste nr. 10). Forretningslokalene ble deretter 1967—69 disponert av Andebu Varesenter A/S, så av Harald Hoksnes A/S 1972—78. Bnr. 3 og 6 ble i 1973 kjøpt av Leif Kolkinns søster Gerd Askjem (personalia, se ndfr., bnr. 25). Hun solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 200 000 til Staten (Samferdselsdepartementet) v/ Veisjefen i Vestfold. Husene er nå revet.

===Bruksnr. 4, Åsly (skyld 6 øre)===
Utskilt 1907 fra bnr. 2 og solgt til
[[Fil:002.004.001.jpg|mini|Kiosken til Petra (Sørensen).]]
''Johan Jakobsen Skatvedt'' 1907—16. F. 1877 på Skatvedt, skredder, d. 1916, g. 1907 m. Otilde Marie Olsdatter Kjærås, f. 1882, d. 1913. Barn: 1. Martha Elise, f. 1909, g. 1931 m. sjåfør Hans Johan Rikardsen Askjem, f. 1901, d. 1964; bopel Sem. 2. Jakob Kjærås, f. 1911, kjøpte bnr. 2 på [[Kjærås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Andrine Kjærås, f. 1913, bopel Tunheim (Møyland), hvor hun i mange år har vært husholderske hos Kaare Reitan. I 1916 ble eiendommen kjøpt av skredder Hans Jakobsen Dalen (personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3), som i 1937 solgte til

''Alf Sørensen'' 1937—58. F. 1897 i Arnadal, d. 1958, g. 1920 m. Petra Elise Olsdatter Kjærås, f. 1898. Barn: 1. Stener, f. 1920, sivilingeniør, g. 1947 m. Åse Kleppan fra Hvittingfoss, f. 1923; bopel Drammen. 2. Ole, f. 1924, d. 1965, bygningstekniker og kontorsjef, Drammen; g. 1954 m. Gudrun Mathisen, Høyjord, f. 1929, sølvvarearb., hun bor som enke i Slagen. 3. Astri, f. 1933, avdelingsleder, g. 1951 m. malermester Nils Tore Larsen, f. 1924; bopel Edmonds, Wash., U.S.A. 4. Solveig, f. 1936, kundemottager i Bergans Auto, g. 1956 m. sølvvarearb. Kaare Svartangen, Høyjord, f. 1931; bopel Furu, Gravdal. Alf Sørensen hadde som ung vært flere år i Amerika. Han var sjåfør ved rutebilene Farmand så å si fra starten av. Medlem av formannskapet 1952—55. Etter hans død ble eiendommen overtatt av enken ''Petra Sørensen''. Hun solgte i 1970 bnr. 4 til ''Hans Andersen'' [[Furuholmen]] (se d.g., hvor personalia finnes) og flyttet selv til Furu, Gravdal. Eiere fra 2005 er ''Erik Morten og Gerd Sissel Dahl''.

===Bruksnr. 5, Borge (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.005.001.jpg|mini|200px|Borge Mellom Holt 10]]
Utskilt 1917 fra bnr. 2 og solgt til jordmor ''Helga Mathilde Østreborge'' 1917—70. F. 1881 i Stokke, d. 1970, g. 1918 m. Kristian Larsen Skatvedt, f. 1882, d. 1952. Barn: Lars, f. 1921, snekker; personalia, se ndfr., bnr. 20. — Bnr. 5 ble i 1970 solgt til ''Ole Aakerholt'' 1970 - 1981, f 1911 d. 1994, g. m. Liv Aakerholt f. 1914 d. 1984, og overtatt av lærer ''Inger Marie Aakerholt'' i 1981, f. 1944 i Hof, kom til Andebu i 1978. Inger Marie Aakerholt er utdannet ved barnehagelærerskole, spesiallærerskole og Notodden lærerskole i forming.

===Bruksnr. 6, Fjell (skyld 1 øre)===
Utskilt 1919 fra bnr. 2 og solgt til grosserer ''Kr. Kolkinn'', som i 1922 solgte bnr. 6 (sammen med bnr. 3) til kjøpmann ''Henrik Kolkinn''. Parten har senere fulgt bnr. 3 (s.d.). I 1945 ble utskilt bnr. 26 (s.d.) til ''Håkon Moen'', lastebileier F. 1908 i Kleppanmoen, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Håkon Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Enken ''Solveig Moen'' overtok i 1997 og solgte s. å. videre til ''Sven-Åge Dahl Janshaug'', f. 1945 Andebu , selvstendig næringsdrivende i transport, sønn av Åsa Janshaug og stefar Håkon Janshaug, g. m. Rønnaug Dahl, husmor, f. Hellenes 1941 Hvarnes, datter av Astrid Hellenes f. 1915 d. 2005 og Jacob Hellenes f. 1903 d. 1990. Barn 1. Steinar Dahl, transportør, f. 1964 Andebu; g. m. Tone Pedersen, legesekretær, f. 1965 Barkåker. 2. Anita Dahl, kantinemedarbeider, f. 1965 Larvik, g. m. Bjarne Kristiansen, grafisk trykkeriarbeider, f. 1962; bosted Andebu. 3. Elisabeth Dahl, tannlegeassistent, f. 1966 Larvik, g. m. Kjetil Moe, tømrer f. 1965; bosted Andebu. Bnr. 26 og bnr. 39 Fjellborg er nå innlemmet i bnr. 6 Fjell.

10.10.2022 - solgt til ''Pec Eiendom AS''

===Bruksnr. 7, Tufte (skyld 4 øre)===
Utskilt 1920 fra bnr. 2 og solgt til

landhandler ''Ludvig Skatvedt'' 1920—79. Han bygde her s.å. og startet forretningen i 1921. Hadde tidligere vært til sjøs noen år og startet i 1919 sammen med Ludvig Holt og Kristian Gravdal den første bilrute i Andebu, men gikk ut av rutebilselskapet i 1922. F. 1897 på Skatvedt, d. 1981, g. 1921 m. Oddlaug Hotvedt, Åsgård, f. 1899, d. 1979. Barn: 1. Randi, f. 1922, g.m. Ragnar Bakkeland, f. 1920, lensmann i Andebu; bopel Skogheim, Andebu. 2. Ingrid, f. 1928, d. 1951; ugift. 3. Grete, f. 1936, g.m. byggmester Carl Georg Ugland, f. 1938 i Sem; bor i Slagen. Ludvig Skatvedt kjøpte i 1930 også [[Bjuerød]] bruk (se gnr. 1, bnr. 5), i 1933 «Ask» (gnr. 3, bnr. 5, s.d.) og i 1955 «Reviin» (gnr. 2, bnr. 17, s.d.). — «Tufte» er på ca. 1 mål.

''Mette og Tor Erling Trulsen'' 1981—84 som solgte til

''Richard Rasmussen'' og ''Beth Berg-Johansen Rasmussen'' 1984—.
Richard Rasmussen er f. 1959 Drammen, mekaniker og reisereperatør flyttet til Andebu 1983, sønn av Hans Richard Rasmussen, f. 1919 i Slagen, d. 1991 og Eline Kjellevold Rasmussen, f. 1930 i Slagen, g. 1982 m. Beth Berg-Johansen Rasmussen, f. 1960 i Tønsberg, aktivitør, datter av Gunnar Berg-Johansen, f. 1929, d. 2012 og Berit Marie Berg-Johansen, f. 1930 i Tønsberg. Barn 1. Joakim Rasmussen, f. 1986 i Tønsberg, tømrer og kalkulatør, sambo m. Charlotte Iren Børesen, student, bosted Elverum, 2. Sara Maaren Rasmussen, f. 1987 i Tønsberg, student. Richard Rasmussen har fagbrev på tyngre kjøretøy og er generelt interessert i veteranbiler og spesielt Volvo PV, duett og Amazon. Beth Berg-Johansen Rasmussen er utdannet aktivitør og har sin interesse i håndarbeid, mest i strikking. Beth har en egen slektsbok fra [[Medium:002.0007.001.jpg|"Bergan Ødegården"]] som starter med Lorens Berg og funnet ut at hun er i slekt med Samuel og Erling Gravdal, etter at de flyttet til Gravdal.

===Bruksnr. 8, Lia (skyld i øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til

''Johan Jakobsen'' (personalia, se Stulen, Husmenn), som bygde her. Etter hans død gikk parten flere ganger i handelen. ''Ingvald Lien'' hadde det noen år. I 1930 åra bodde hvalf. ''Gustav Blixt'' her; f. 1904, g.m. Valborg Jakobsdatter, f. 1900. De fikk her barna: Jan, f. 1929; Ingjerd Johanne, f. 1932; Erland, f. 1935. Blixt solgte under krigen parten til ''Håkon Berntzen'', som i 1951 solgte videre til

''Kristian Iversen'' 1951—60. F. 1911 i Skjee, d. 1965, sjømann, senere drosjesjåfør. G. 1940 m. Anna Otilde Rød, f. 1909. Barn: 1. Sverre Magne, f. 1941, selger, g.m. Sonja Johansen fra Lasken i Sandar, f. 1942; bopel Brunlanes. 2. Lene Marie, f. 1943, g.m. platearb. Jens Andersen, f. 1938 i Sem; bopel Bekkevold (Gravdal), se ndfr. bnr. 16. 3. Gerd Synnøve, f. 1944, g.m. styrmann Bjørn Kristiansen, f. 1945 i Høyjord; bopel Slagen. 4. Torhild, f. 1946. Iversen flyttet i 1960 til Bekkevold (bnr. 16, se ndfr.) og solgte s.å. bnr. 8 til

''Bjarne Klausen'' 1960—1994. F. 1926 på Stulen, d. 1994, sønn av Johan Klausen Gran. G.m. Gudrun Therese Klausen, f. Eriksen 1925 på Haugerød i Andebu; datter av Kirsten Eriksen, f. Himberg og Abraham Eriksen. Barn: 1. Marit Klausen f. 1956 Andebu, butikkarbeider, bosted Andebu. 2. Øivind Klausen, f. 1957 i Andebu, salgs-sjef; g. m. Vigdis Klausen, f. Hynne 1958, hjelpepleier; bosted Åsgårdstrand. Bjarne Klausen tok Arbeidskolen på Gulli og var en tid hvalf., senere skomaker; arb. hos Søren Gravdal i «Gravdal Lær & Sko», i senere år som kompanjong (se intervju i «Tønsbergs Blad» 3/2 1973) og tilslutt som eier. Var forøvrig glad i telt/camping-turer og spesielt fisking.
— Bnr. 8, som er på ca. 1 mål, har framhus, skjul og garasje. Skomakerverkstedet, som først var i 1. etasje i Søren Gravdals hus, ble i 1967 flyttet til underetasjen her i «Lia».

''Gudrun Therese Klausen'' 1994—2010. Personalia se ovenfor. Arvingene, Marit og Øivind, solgte s.å. eiendommen til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' 2010—.

==='''Bruksnr. 9''', Fjellheim - Skifabrikken (skyld 45 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' ved skjøte av 1922 for kr. 4 000 solgt til sønn

''Hans Gravdal'' 1922—66. F. 1887, d. 1971, g. 1917 m. Magnhild Hotvedt, Åsgård, f. 1897. Barn: 1. Einar, f. 1918, se ndfr. 2. Hjørdis, f. 1922, g. 1942 m. Trygve Askjem, f. 1919 (se gnr. 18, bnr. 21). 3. Anne Sofie, f. 1924, g. 1945 m. gårdsbest. Sverre Ivar Sørensen, f. 1921 i Botne. Hans Gravdal var først 1907—14 i U.S.A., hvor han drev med bygningsarbeide (bl.a. skyskrapere i New York opp til 48. etasje). Etter hjemkomsten satte han opp smie sammen med broren Ellef. Da det ble etterspørsel etter ski, startet han ca. 1919 sammen med Ellef (som snart reiste til Amerika);
[[Fil:002.001.002.jpg|mini|Parti fra Gravdal. Midt på bildet Andebu Skifabrikk som brant påny 1981. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

Fabrikkens historie som fortalt av 90-årige Aslaug Gravdal ; [[Gravdal Skifabrikk]]

Den brant to ganger, i 1924 og i 1938, hvoretter den ble bygd opp igjen i mur og med større bruk av maskineri, slik at arbeidsstokken senere ikke har vært over 4—5 mann. Produksjonen har etter hvert økt til 7—8000 par ski i året, som selges både i og utenfor landet. Det ble laget også glassfiberski før fabrikken pånytt brant ned til grunnen etter en voldsom brann natt til 2. februar i 1981, og som satte punktum for en en fin epoke. Hans Gravdal var i 1932—34 medlem av formannskapet. Han overdro i 1966 eiendommen til sønnen Einar og i 1968 skifabrikken til Einar og dennes sønn Hans Ragnar.

''Einar Gravdal'' 1966—2007. F. 1918, d. 2007, medeier i Gravdal Ski. G.m. Aslaug Kristine Gjersøe fra Solberg i Ramnes, f. 1924, hjelpepleier; datter av Andreas Gjersøe, f 1884 og Magna Gjersøe, f. Sjue 1843 i Høyjord. Barn: 1. Hans Ragnar, f. 1943 i Andebu, medeier i Gravdal Ski, g.m. Hjørun Gravdal, f. Dahl 1948 på Kleppan i Høyjord, sykepleier; bosted Tønsberg. 2. Jan Erik, f. 1944 i Andebu, skifabrikkarb. og kokk, eier av Fossekroa i Svarstad; g.m. Karen Helene Evensen, f. 1947 på Skauen i Arnadal, medeier i Fossekroa ; bopel Svarstad. 3. Bodil Marie Linnestad, f. Gravdal 1952 i Andebu, saksbehandler; g.m. snekker og prosjektleder Harald Linnestad, f. 1950 i Ramnes; bopel Andebu. 4. Heidi Irene Gravdal, f. 1954, g.m. lagersjef/kokk Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø; bopel tidligere Askjemfeltet, nå Vestre Skjee.

''Aslaug Gravdal'' 2007—2009. Personalia se ovenfor, er utdannet i helsevesenet og har handelskole. Har vært 1 periode i Andebu kommunestyre og leder i eldrerådet m.m. Har også 10 år som leder i Andebu Pensjonistforbund og er opptatt av kommunens engasjement for barn, unge og eldreomsorg.

''Sejad Jakupovic'' 2009—.

===Bruksnr. 10, Fosshaug (skyld 15 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal'' 1921—37. F. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter'' 1937—1997 . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, d. 1997 i Andebu, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907, d. 2003 i Andebu. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, d. 1994 i Andebu, pelsdyrfarmer, g. 1958 med Grete Irene Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyrfarm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

===Bruksnr. 11, Aasheim (skyld 2 øre)===
[[Fil:002.011.001.jpg|mini|Skomaker Søren Gravdal i kjent possitur]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal'' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal'' 1921—79. F. 1895, d. 1979; g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus. Søren hadde i mange år et fantastisk flott staudebedd i hagen sin, se foto [[Medium:002.011.002.jpg|Søren skomaker`s flotte staudebed]].

''Edel og Bjarne Tollerud'' 1979—84.
''Ragnar Emanuel Hansen'' og ''Tove Elin Jensen 1984—85.
''Ragnar Emanuel Hansen'' 1985—90.
''Stavern Forretningsbygg'' 1990—92.
''Staten v/samferdselsdep.'' 1992—.

===Bruksnr. 12, Fjell (skyld 6 øre)===
[[Fil:002.012.001.jpg|mini|Fjell Gravdal]]
Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal'' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

''Finn Olsen'' F. 1931 i Sandar og flyttet til Andebu 1958, sønn av Emma og Sofus Olav Olsen fra Sandar (Sandefjord). G.m. Hella Johanne Olsen, f. Siljan 1935 i Andebu, datter av Hilda og Kristoffer Siljan. Barn 1. Finn Egil Olsen, f. 1960 Andebu, g. m. Monica Lunde; bosted Kristiansand S. 2. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. 3. Tom Roger Olsen, f. 1965 i Andebu, sambo m. Lena Kristin Fon; bosted Andebu.
Finn olsen er utdannet innen handel, har musikk som særinteresse og er selv en meget habil gitarspillvirtuos.

===Bruksnr. 13, Fjeldbo (skyld 2 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til
kjøpmann ''Kristian Flaatten'' 1921—68. F. 1893 på Østre Flåtten, d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927. Kjøpt av ''Kjell Røyne'' i 1986 som solgte til ''Steinar Kjelme ''i 1987. Stavern Foretningsbygg overtok størstedelen av eiendommen i 1989 og solgte til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1993/98 til vegformål og husene ble revet.
[[Fil:002.013.001.jpg|mini|Gravdal sentrum fra syd mot Kristian Flåtten`s butikk.]]
====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 1====
Seksjonerert i 1989 og solgt av Steinar Kjelme til ''Øystein Kjelme'' i 1992 og overtatt av ''Statens Vegvesen Region Sør'' i 1998.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 2====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 3====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

====Bruksnr. 13, Fjeldbo Sekjon nr. 4====
Seksjonerert i 1989 og solgt av ''Stavern Foretningsbygg'' og overtatt i 1993 av ''Statens Vegvesen Region Sør''.

===Bruksnr. 14, Solli (skyld 3 øre)===
Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger'' 1937—72. F. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger'' 1975—1985. F. 1934, d. 1985, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Wegger. Barn 1. Ann Britt Wegger f. 1961, 2. John Egil Wegger f. 1964, 3. Anita Wegger f.1973, bopel Horten.

''Ingrid Wegger'' 1985—1986. F. Askjem 1941, solgte til ''Kjell og Britt Wenche Pedersen'' som stod for hver sin halvdel inntil

''Venche Pedersen '' overtok det hele i 2001, hvoretter ''Jørn Vajner'' og Venche Pedersen tok over i 2002.

===Bruksnr. 15, Furuheim (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til

rutebileier ''Kristian Gravdal'' 1925—63. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på Gallis, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949—52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «Rutebilene Farmand A/S». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken

''Annette Gravdal'' «Furuheim» 1963—77. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving

''Hjørunn Markman'' og hennes mann ''Gunnar Markman'' 1978—1990. De solgte til

''Dag Johnny Lian'' og ''Anne Cathrine Wedel Jarlsberg Lian'' 1990—1993. De solgte videre til

''Liv Hotvedt'' og ''Tore Flaatnes'' 1993—1995. Liv Hotvedt overdro så eiendommen til

Tore Flaatnes 1995— . F. 1962 Andebu, lagersjef, sønn av Gerd og Ole Flaatnes, personalia se gnr.44 bnr. 4
[[Døvle#Bruksnr._4_.28skyld_mark_3.2C78.29|Døvle]] samboer 2005 m. Irene Torp Larsen, f. 1959 Sandefjord, datter av Oddveig Torp f. Ellefsrød i Andebu. Barn 1. Marthe Flaatnes, f. 1991, datter av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Tønsberg. 2. Jacob Flaatnes, f. 1993, sønn av Liv Hotvedt og Tore Flaatnes; bosted Andebu. 3. Isabelle Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og tidligere ektemann Terje Larsen; bosted Sandefjord. 4. Anniken Torp Larsen, f. 1987, datter av Irene Torp Larsen og Terje Larsen; bosted Kodal. Tore Flaatnes har gymnas allmennutdannelse og har vært medlem av Andebu kommunestyre og med i ungdomslaget og idrettslaget og er generelt interessert i fotball og friluftsliv.

Bnr. 15 er i opprinnelig bygdebok på ca. 4 mål. Kristian Gravdal bygde husene (framhus, bryggerhus og garasje) i 1925. Hage med endel frukttrær og bærbusker.

===Bruksnr. 16, Bekkevold (skyld 3 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 2. De første eiere var ''Peder Gravdal'' og ''Kristoffer Siljan''. De satte her i 1926 opp et hus de hadde kjøpt av Anton Hynne. De solgte i 1928 til

''Krøger Gullin Olsen'' 1928—45. F. 1901 i Oddernes, hvalf., g. 1931 m. Helene Iversdatter Hvitstein, f. 1909 i Kodal. Barn: 1. Erna, f. 1932, g. 1953 m. gbr. Hans Oskar Skjørdal, Myre i Svelvik, f. 1931. 2. Bjørg, f. 1936, ekspeditrise, g. 1959 m. Thoralf Aukland fra Kristiansand, f. 1934; ektesk. oppløst. Bjørg bor på Eik i Slagen. Gullin Olsen kjøpte i 1928 også bnr. 18, «Aspelien» (s.d.). I 1945 solgte han bnr. 16 og 18 til

''Einar Eriksen'' 1945—61. F. 1912 i Tønsberg, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, Haugan, f. 1912. Barn: 1. Henry, f. 1936, verksmester, g.m. Ingrid Kristiansen fra Vølen i Stokke, f. 1933; bopel Brensrød i Stokke. 2. Rolf, f. 1941, snekkermester, g.m. Anne Marie Orerød fra Stokke, f. 1942; bopel Gravdal. Eriksen bygde nye hus i 1961; solgte s.å. til ''Kristian Iversen'' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 8). Etter dennes død i 1965 hadde enken Anna Iversen eiendommen til 1973, da den ble overtatt av svigersønn og datter

''Jens og Lene Andersen'' 1973—2002. Jens Andersen, f. 1938 i Sem, platearb., g.m. Lene Marie Iversen, f. 1943 i Andebu (personalia forøvrig, se bnr. 8). Barn 1. Kari Hødnebø, f. Andersen 1963, ekspeditør; g. m. Finn Hødnebø, f. 1959, lagerformann; bosted Andebu. 2. Tove Paulsen, f. Andersen 1964, barnehageassistent; g. m. Einar Johan Paulsen, vedlikeholdsmekaniker; bosted Andebu. 3. Jan Andersen, f. 1966 Andebu, snekker; g. m. Jorun Næss, f. 1967; bosted Høyjord.

''Hilde Håkonsen'' og ''Roar Håkonsen 2002—2014.

20.08.2014 - solgt til ''Pål Tønder'' og ''Åse Marita Teien Tønder''

31.07.2018 - solgt til ''Lars-Eirik Lekven''

22.07.2021 - solgt til ''Kieu Hanh Vo'' og ''Martin Kirkhaug''

20.12.2021 - solgt til ''Stian Andre N. Thoresen.''

===Bruksnr. 17, Reviin (skyld 3 øre)===
Utskilt 1927 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Julius Skatvedt'' (personalia, se Nordre Haugan, bnr. 2), som bygde her s.å. Bebyggelsen består av framhus, bakeri og uthus. Baker Olgar Halvorsen (personalia, se gnr. 1, [[Bjuerød]], bnr. 6) drev bakeri her fra 1927 i ca. 10 år. Etter Julius Skatvedts og hustru Karens død kjøpte sønnen ''Ludvig Skatvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 7) i 1955 eiendommen av dødsboet; etter kjøpet restaurerte han husene her. ''Arild Haugslien'' kjøpte eiendommen i 1979 og solgte den til Staten v/vegsjefen i Vestfold i 1984 for vegformål. Husene er revet.

===Bruksnr. 18, Aspelien (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til hvalf. ''Krøger Gullin Olsen'' (personalia, se bnr. 16). Parten følger senere bnr. 16 (s.d.).

===Bruksnr. 19, Brattli (skyld 5 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og solgt til kjøpmann ''Kristian Flaatten'' (personalia, se bnr. 13). I 1968 solgt til
''Jan Gunnar Andersen'' 1968—. F. 1950, EDB-programmerer i Tønsberg, g.m. Reidun Gravdal, f. 1949.

===Bruksnr. 20, Furulund (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Kristian Skatvedt'' ,personalia, se bnr. 5. (Omfattet deler av gnr. 4 bnr. 2). I 1968 overtatt av sønnen ''Lars Skatvedt'', f. 1921, snekker, g.m. Aslaug Marie Haug, f. 1934 i Arnadal. Solgte til ''Tommy Sukke'' i 1997. personalia se ;
[[Mellom_Holt#Bruksnr._2.2C_Kjoneroa_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Furuheim/Kjoneroa]].

===Bruksnr. 21, Sole (skyld 6 øre)===
Den 1 ½ mål store eiendommen ble utskilt 1932 fra bnr. 1, og året etter av ''Jakob Gravdal'' solgt til
''Kristoffer Siljan'' 1933—55. F. 1902 i Arnadal, d. 1978, bygningssnekker. G. 1931 m. Milda Hotvedt, Åsgård, f. 1909, d. 1979. Barn: 1. Aud, f. 1932, g. 1) m. Halvor Furuheim (se Bjerkely, [[Myre|gnr. 69]], bnr. 20), 2) m. verkstedarb. Torbjørn Klausen fra Stulen, f. 1928, bopel Gravdal. 2. Hella Johanne, f. 1935, g.m. Finn Olsen fra Sandefjord, f. 1931; bopel Gravdal (se ndfr., bnr. 22). — Siljan farte som tømmermann på hvalfangst fra 1929 til 1957 og var også ute under hele siste krig. Han satte opp fem av de nye hovedbygningene i Gravdalgrenda. I 1955 kjøpte han «Fjell» (bnr. 22, s.d.), flyttet dit og solgte «Sole» s.å. til

''Camilla Skjauff'' 1955—66. Personalia, se [[Skjeau]], gnr. 92, bnr. 8. Hun restaurerte og bygde på husene. I 1966 solgt til sjåfør ''Arne Slettingdalen'', f. 1932.

===Bruksnr, 22, Fjell (skyld 2 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1), som hadde satt opp sag her ca. 1923 og bygde framhus i 1927; han flyttet hit etter at han i 1928 hadde solgt gården på Holt. Ludvig Holt døde i 1954, og bnr. 22 ble året etter solgt til ''Kristoffer Siljan'', som flyttet hit fra Sole (se ovfr., bnr. 21, hvor personalia finnes). I 1977 sammen med bnr. 12, 28 og gnr. 5, bnr. 2 solgt til datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen'', som bor her.

===Bruksnr. 23, Vestlia (skyld 1 øre)===
Utskilt 1933 fra bnr. 2 og solgt til ''Ole Kullerød'' (om ham, se ovfr., bnr. 14 og Kullerød, [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). — Vestlia er visstnok en tilleggsparsell til bnr. 14 (Solli), s.d.

===Bruksnr. 24, Aas (skyld 15 øre)===
Utskilt 1937 fra bnr. 2 og solgt til

rutebilselskapet ''Holt & Gravdal'', som i 1938 bygde bilverkstedet her. I 1939 ble verkstedet overtatt av

''Rutebilene Farmand A/S''; Ludvig Holt var formann til sin død i 1954, deretter overtok ''Karl L. Aas''. Den svære utvikling av busstrafikken førte til at også verkstedet på Gravdal ble for lite, og det ble utvidet med 120 kvm. Farmand solgte i 1966 til

''Henry Eriksen'' og ''Kjell Hansen'' 1966-1969. Henry Eriksen eide verkstedet alene 1969-1971, som deretter ble overtatt av broren

''Rolf Eriksen'' 2001-2009. Personalia se bnr.44, som har eid verkstedet m. bensinstasjonen fram til 2009, da han overdro til sønnen

''Espen Eriksen'' 2009-. F. 1971 i Andebu, produksjonssjef v. Tofte (Sødra Cell), flyttet til Vivestad 1996, sønn av Rolf Eriksen f. 1941 og Anne Marie Eriksen f. 1942. G. m. Berit Bore Eriksen, kontraktsansvarlig, f. 1973 i Stavanger, datter av Maria Bore, f. 1941 og Bjarne Bore, f. 1973 i Kleppe. Barn: 1. Sandra Helen Eriksen, student, f. 1999 i Karlstad Sv. 2. Benedicte Eriksen, student, f. 2001 i Drammen. Espen Eriksen har fagbrev i kjemi/prosess, har eget firma; EmF ESPEN ERIKSEN Org. nr. 994425285 og er ellers interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Verkstedet har opp gjennom tidene hatt mange forskjellige leietakerfirmaer og i alle år hatt bensinstasjon med bensin fra oljselskapene Caltex, Texaco og X!Y (Hydro Texaco).

===Bruksnr. 25, Solås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1944 fra bnr. 2 og solgt til ''Håkon Moen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2.6). I 1945 ble utskilt bnr. 30 og 31 (se disse nr.). Han solgte igjen 1959 til
''Erling Askjem'' 1959—. F. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. Gerd Kolkinn, f. 1920, datter av Olette og Henrik Kolkinn, fullmektig ved Landbrukskontoret i Andebu. Barn: 1. Svein. 2. Viggo.

===Bruksnr. 26, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og solgt til
''Håkon Moen'' 1945—. F. 1908 i Kleppanmoen, lastebileier, g. 1941 m. Solveig Orskaug, f. 1918 i Ramnes. 1 adoptivsønn, Asbjørn Moen, fra Bergen, f. 1942, lastebilsjåfør; bolig Langebrekke. Moen bygde husene her i 1946. Garasje på ca. 100 kvm. i første etasje og privatleilighet i 2. etasje. Vann fra felles vannverk. Overtatt av ''Solveig Moen '' i 1997 og s.å. solgt til ''Sven-Åge Dahl'' som i 2001 sammenføyde bnr. 26 m. resten av bnr. 6 som da består som gnr. 2 bnr. 6.

===Bruksnr. 27, Vassfare (skyld 5 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og kjøpt av ''Gravdal Badstue''. Arbeidet med badstua ble påbegynt i 1946 og ferdig 1948; det ble gjort en mengde dugnadsarbeid. Badstua kostet kr. 44 000, hvorav kr. 20 000 ble innsamlet. Var i bruk til 1969. Formann i styret: Olav Ruggesæter. I 1970 kjøpt av ''Nils Askjem'', f. 1910, lastebileier, g.m. Haldis Askjem f. Skatvedt 1922. Overtatt av enken ''Haldis Askjem'' i 2000, og deretter i 2004 av sønn ''Gunnar Askjem'', f. 1954 i Andebu, g. m. Ragne Askjem, f. Nilsen 1957 i Skjee Stokke. Barn 1. Nils-Gunnar Askjem, elekriker, f. 1979 i Andebu. 2. Line-Jeanett Askjem, kokke, f. 1982 i Andebu, sambo m. Roger Sommerstad, sjåfør, f. 1982; bosted Andebu.
Gunnar Askjem driver eget transportfirma, utdannet ved Tønsberg Yrkesskole 1 år, har 6 år som styremedlem i Transportsentralen Tbg. og er interessert i jakt og fiske. Hans sønn, ''Nils-Gunnar Askjem'' har overtatt eiendommen i 2013.

===Bruksnr. 28, Teien (skyld 1 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Ludvig Holt'' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 solgt (sammen med bnr. 12, 22 og gnr. 5, bnr. 2) til ''Kristoffer Siljan'' (personalia, se ovfr., bnr. 21). I 1977 kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''. Personalia se bnr. 12.

===Bruksnr. 29, Skogly (skyld 7 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 3 ½ mål, ble utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Helge Gravdal'' 1946—2002, f. 1918 i Andebu, d. 2002, sjåfør og slakter, sønn av Peder Otmar Gravdal, f. 1885 og Inga Marie Gravdal, f. 1882. G. 1944 m. Else Gravdal, f. Sukke 1921 i Høyjord, d. 2017, fullmektig ved kommunekassererkontoret, datter av Ole Sukke, f. 1900 og Trine Marie Sukke, f. 1900 i Høyjord; bosted Sem. Barn: Trond, f. 1947 på Holt, sjåfør; bor i Askjemfeltet. Helge Gravdal bygde husene her i 1949, han var friluftsinteressert, glad i sang/musikk og aktiv i menighetsarbeid.
I 1949 ble utskilt bnr. 32 (s.d.).(Gnr. 3, bnr. 5 har utgått).
Overtatt av enken ''Else Gravdal'' 2002, som i 2004 solgte til ''Nils Gunnar Askjem'' og ''Jeanette Dahl''. De solgte eiendommen i 2011 til ''Kjersti Bakken''.

===Bruksnr. 30, Åsheim II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Søren Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. n).

===Bruksnr. 31, Fjellheim II (skyld 3 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 25 og solgt til ''Hans Gravdal'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Parten følger videre bnr. 9 (s.d.).

===Bruksnr. 32, Granvin II (skyld 2 øre)===
Utskilt 1949 fra bnr. 29 og solgt til

''Edvard Gravdal'' 1950—. F. 1918, kontorsjef ved Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S, g. 1943 m. Eva Marie Schjelsbæk, f. 1923 i Skoger. Barn: Kari, f. 1946 på Døvle, g.m. kontormann Berth O. Bengtsson, f. 1946 i Sverige; bosatt i København. Gravdal bygde framhuset og garasjen i 1949. Husene ligger der hvor Gravdal skibakke var tidligere; den gamle hovedveien Vivestad—Tønsberg går gjennom tomta. Gravdal kjøpte i 1949 også gnr. 5, bnr. 4, unna Nordre Holt. Bnr. 32 og gnr. 5, bnr. 4 utgjør tils. 1,8 mål.

''Rune Askjem'' og ''Ellen Christin Andersen'' 2004—2010. Rune Askjem, f. 1966 på Sem, flyttet til Andebu 1968, konulent i postverket, sønn av Torund og Leif Richard Askjem, personalia se gnr. 18 bnr.11 Haugerød. Sambo m. Heidi Nilsen, f. 1966 i Kodal, økonom i VISMA, datter av Kari Helene Jellum, f. Tveitan i Kodal og Oddmund Kristian Nilsen. Barn: 1. Benedikte Didrikson, f. 1993 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. 2. Desire Didriksen, f. 1995 på Sem, datter av Heidi Nilsen og Svein Gunnar Didrikson. Heidi Nilsen har sittet i kommunestyret og vært medlem av Miljø og planutvalget.

''Rune Askjem'' og ''Heidi Nilsen'' 2010—. Personalia se ovenfor.

===Bruksnr. 33, Furuhauen (skyld 10 øre)===
Utskilt 1950 fra bnr. 2 og solgt til ''Kristian og Anette Gravdal''1950-1978. Personalia se bnr. 15 ovfr. Overdratt i 1978 til arvingene ''Solveig Wright, Hjørun Markman og Leif Ole Gravdal'' som s. å. videreførte til ''Hjørun og Gunnar Markman'' mens i 1979 overtok ''Hjørun Markman'' eiendommen.

''Terje Lunde Gallis'' 2007– F. 1977 i Andebu, avdelingsleder, sønn av Marit Gallis, f. Lunde 1953 og Sverre Gallis, f. 1952, personalia se gnr. 16 bnr. 63 fnr. 28. Samboer m. Tale Haugan, f. 1974 i Andebu, student, datter av Christan Haugan og Anne Lise Høydahl (se bnr. 3 på [[Nordre Haugan]]). Barn: 1. Iver Gallis, f. 2013 i Andebu. Tale Haugan har fra før med Magne Nordbotten sønnen Vegard Nordbotten Haugan, f. 1991 i Andebu og med Roger Christiansen barna Mathea Christiansen, f. 1998 i Andebu og Einar Christiansen, f. 1999 i Andebu.
Terje Lunde Gallis er utdannet i økonomi, bachelor fra toårig studium v. handelshøgskole i Bø og ett år med økonomi og ledelse v. høgskolen i Sandefjord. Terje har fenrik grad fra forsvaret og har tjenestegjort et halvt år i Bosnia under Nato-ledelse, i tillegg til funksjon som troppsjef i Andebu heimevern.
Tale Haugan har vært flerårlig leder av Norsk Frilynt Ungdomsforbund, landsorganisasjonen for ungdomlagene i Norge og har i mange år vært i styret i Andebu undomslag.

===Bruksnr. 34, Enghaug (skyld 2 øre)===
Utskilt 1956 fra bnr. 2 av Lars Gravdal og solgt til

''Margit Kristiane Berg'' 1957–2010. F. 1915 i Stokke, d. 2011 i Andebu, syerske, datter av Abraham Eriksen, f. 1886 og Kirsten Eriksen, f. 1887 i Stokke. G.1. m. Hans Kristian Kjærås, f. 1901, d. 1943, sønn av Kristoffer Kjærås, f. 1876, og Hilda Marie Larsen f. 1879 på [[Bjuerød]], Andebu. G.2. 1944 m. Singvald Adolf Nilssen, f. 1923 i Meskestad, Sandsvær, d. 2013 i Jønkøping, Sverige, sønn av Sverre Marchus Nilssen og Emilie Sofie, f. Engebretsdtr. ; skilt i 1956. G.3. 1958 m. Arne Berg, f. 1921 i Høyjord, snekker, d. 2000 i Høyjord, sønn av Thorvald og Dora Berg, Høyjord. Barn: 1. Rigmor Leifsen, f. Kjærås 1941 i Andebu, d. 2018, vaktmester, datter av Margit og Hans Kristian Kjærås; g. m. Frode Leifsen, verksmester, f. 1940, d. 2012. 2. Eva Kristiansen, f. 1945 i Andebu, renholder, datter av Margit og Singvald Adolf Nilssen; g. m. Kjell Kristiansen, f. 1941 i Høyjord, sjåfør; bosted Andebu. Margit Kristiane Berg ble forståelg ofte kalt "Margit sypike" og var glad i fiske og friluftsliv i tillegg til alt med søm.

''Kjell Erik Kristiansen'' 2010-. F. 1966 i Slagen(Tønsberg), flyttet til Andebu s. å., trappesnekker, sønn av Eva og Kjell Kristiansen. G. m. Heidi Adolfsen, f. 1967 på Sem, apotektekniker, datter av Sonja og Harry Adolfsen; skilt. Barn 1. Herman Kristiansen, f. 1993 i Andebu, snekker. 2. Elise Kristiansen, f. 1997 i Andebu. Kjell Erik Kristiansen innehar eget firma og leverer KE Trappa, er glad i friluftsliv og lidenskapelig laksefisker som medlem i Vestfold Laksefiskerforening.

===Bruksnr. 35, Bergtun (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på ca. 1,5 mål, ble utskilt 1957 fra bnr. 1 for Magda Schjelsbæk til ''Einar Eriksen'', personalia se bnr.16 over.Eiendommen ble solgt til ''Bjarne Aske'' i 1960 som solgte videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971, og slått sammen med bnr. 38, bnr. 41 og gnr. 5 bnr. 6 i 1992. Overtatt av ''Morten Skatvedt'' og ''Vibeke Berg'' 1998, med hver sin halvdel og overdratt i sin helhet til ''Morten Skatvedt'' i 2003.
Morten Skatvedt er utdannet på elektrosiden og er pr. 2025 ROV Pilot (opererer fjernstyrt undervannsbåt), f.1971 i Andebu, sønn av Berit Skatvedt, f. Holm 1942, og Ragnar Skatvedt, d. 1985. Samboer m. May Åshild Sparre, f. 1971 i Mandal. Barn: 1. Andrea Christhine Antonsen, f.1995 i Svelvik, datter av Evy Helene Antonsen, bosted Svelvik.

===Bruksnr. 36, Soltun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958, ca. 2,5 mål fra bnr. 33 og solgt til ''Anton Hillestad'' i 1959 og sammenføyd med gnr. 5 bnr. 7 i 1992. Utgår.

===Bruksnr. 37, Soltun (skyld 4 øre)===
Utskilt 1958, 2,03 mål, fra bnr. 2 og solgt i 1959 til ''Anton Hillestad''. Solgt til ''Kristoffer Klausen''
i 1990 som videresolgte i 2005 til ''Senad Jakupovic og Sejad Jakupovic''.

===Bruksnr. 38, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1958 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Magda Schjelsbæk'' i 1959 og videre til ''Einar Eriksen'' i 1960 og ''Bjarne Aske'' s.å. og ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 39, Fjellborg (skyld 1 øre) Utgått===
Utskilt 1959 fra bnr. 6 for Henrik Kolkinn og solgt til ''Håkon Moen'' s. å. og viderført til enken ''Solveig Moen'' i 1997, s. å. som ''Sven Åge Dahl'' kjøpte. Eiendommen er der hvor Ola "Ford" Gravdal eller også kalt "Ola Bjuk" hadde sin første smie og var senere garasje for Henrik Kolkinn, og der Leif Kolkinn hadde eget frysehus med frysebokser til utleie.

===Bruksnr. 40, Nyheim (skyld 1 øre)===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og 1961 solgt til ''Einar Eriksen'' . I 1993 overtok sønn ''Rolf Eriksen'' etter å ha arvet halvpart og løst ut halvpart fra bror Henry Eriksen. Se også bnr. 24. Personalia se bnr. 44 Lykkebo nedenfor. Tomten omfatter også bnr. 52 på 0,1 mål.

===Bruksnr. 41, Bergtun (skyld 1 øre)===
Utskilt 1961 fra bnr. 28 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Bjarne Aske'' i 1962 og videre til ''Leif Egil Endresen'' i 1971 for å bli sammenføyet med bnr. 35 i 1992.

===Bruksnr. 42, Solleie( skyld 25 øre)===
Utskilt 1962 fra bnr. 9 for Hans Gravdal og overdratt s. å. til ''Einar Gravdal''. Videreført i 1968 til ''Hans Ragnar Gravdal'' og Einar Gravdal for i 2007 å bli overtatt av ''Aslaug Kristine Gravdal''.
(Personalia se bnr. 9).
Eiendommen er på 8,6 mål og er dyrket mark som grenser mot et større jorde tilhørende bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Nyheim( skyld 1 øre)===
Utskilt 1964 fra bnr. 24 for Rutebilene Farmand A/L og overdratt s. å. til ''Einar Eriksen'' som i 1992 overdro til sønnene ''Henry Eriksen'' og Rolf Eriksen. De overlot det i 2007 til ''Rolf Eriksen'' alene.

===Bruksnr. 44, Lykkebo (skyld 3 øre)===
Utskilt 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''Rolf Eriksen'' . F. 1941 i Andebu, byggmester og førte opp huset sitt selv, sønn av Randi og Einar Eriksen, begge født 1912; g. 1968 m. Anne Marie Eriksen, f. Orerød 1942 i Sandar, hjelpepleier, datter av Gerda og Erland Orerød fra Skjelbred i Stokke, begge f. 1913. Barn: 1. Trine Eriksen, f. 1969 i Andebu(S.fj.),enslig, designer, bosted Andebu (bnr. 40 Nyheim). 2. Espen Eriksen, f. 1971 i Andebu(S.fj.), bosted Ramnes i Re, personalia se bnr. 24 Aas. Rolf Eriksen er utdannet bygningsnekker og byggmester nr. 008776, vært medlem av bygningsrådet i 12 år, form. i Gravdal vel og Antennelaget m.m. Av interesser er det hytta på Skrim, turer i naturen sommer og vinter, skyting, jakt & fiske, bilreparasjoner og turer til utlandet som står høyest. Leide ut bensinstasjon/verksted, ca. 1300 m² (Aas) fra 1971 og snekkerverksted fra 1973 til 2009.

09.12.2021 - Overdratt til ''Marcus Eriksen'' og ''Trine Eriksen.''

===Bruksnr. 45, Lekeplassen (skyld 3 øre)===
Utskilt ca. 1,5 mål i 1967 fra bnr. 2 for Lars Gravdal og s. å. solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning'' som overførte den til ''Gravdal Vel'' i 1973.

===Bruksnr. 46, Bekkebo (skyld 2 øre)===
Utskilt i 1968 fra bnr. 9 for Einar Gravdal og s. å. solgt til ''Hans Ragnar Gravdal'' som i 1994 solgte til ''Jan Kenneth Andersen'' og ''Merete Bekkedal'' med hver sin halvdel. De solgte etter 3 år til ''Tore Grindlia'' og ''Mona Hougaard Stålerød '' som eier hver sin halvdel.

===Bruksnr. 47,Fjellbu (skyld 1 øre)===
Utskilt 1,2 mål i 1968 fra bnr. 12 for Kristoffer Siljan og solgt til ''Torbjørn Klausen'' s. å. og senere overtatt av enken ''Aud Klausen'' i 2007.
Aud Klausen, f. Siljan 1932 i Andebu, datter av Milda og Kristoffer Siljan, personalia se bnr.21.
[[Gravdal#Bruksnr._21.2C_Sole_.28skyld_6_.C3.B8re.29|Sole]]. G1. m. Halvor Furuheim, f. 1928 i Høyjord, d. 1952 i Høyjord, sønn av Klara og Hans Furuheim. G2 m. Torbjørn klausen, f. 1928 i Andebu, d. 2007 i Andebu, sønn av Margit og Johan Klausen Stulenstuen. Barn: 1. May Britt Røyne, f. 1952 i Andebu, datter av Aud og Halvor Furuheim; sambo m. Finn Røyne, f. 1947 i Andebu. 2. Lisbeth Torpengen, f. 1956 i Andebu, datter av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Roar Torpengen, f. 1957 i Melsomvik. 3. Kristoffer Klausen, f. 1958 i Andebu, sønn av Aud og Torbjørn Klausen; g. m. Anna Gunn Klausen, f.1961 i Andebu. 4. Wenche Gro Siljan, f. 1960, datter av Aud og Torbjørn Klausen. 5. Clas Johan Klausen, f. 1966, sønn av Aud og Torbjørn Klausen, d.1988.

===Bruksnr. 48, Gravdal (4,28 mål)===
Utskilt 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal, som bodde der til 2001 da arvingene ''Terje Robert Gravdal'', ''Aina Backer'', ''Edle Johansen'', ''Per Kristian Gravdal'' og ''Cecilie Christophersen Gravdal '' overtok og solgte s.å. til ''Jan Ove Hagen'', f. i Andebu, sønn av Ansgar Hagen, f. 1930 i Andebu, (personalia se gnr.16 bnr.9 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._9.2C_Kuller.C3.B8d_.28skyld_8_.C3.B8re.29|Kullerød]]) og Målfrid Hagen, f. Klepsvik i Austevoll 1930. Sønn: Nils Henning Høifødt, f. 1996.

===Bruksnr. 49, Gravdalhagen (1,40 mål)===
Utskilt teig i 1970 fra bnr. 2 av og for Lars Gravdal.

===Bruksnr. 50, Furu (1,80 mål)===
Utskilt i 1972 fra bnr. 18 av Kristian Iversen og solgt s. å. til ''Kåre Svartangen''. Overtatt av enken ''Solveig Svartangen'' i 1986 som solgte til ''Yngve Kristian Hjerpekjønn'' og ''Mette Bringsmark Andersen'' i 2004.
Omfatter samme eiendom som "Furu" gnr. 4 bnr. 10.

===Bruksnr. 51, Lilleberget(0,98 mål)===
Utskilt i 1974 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og solgt s. å. til ''Harald L. Linnestad'' og ''Bodil Linnestad''.

17.04.2013 - solgt til ''Terje Olsen''

25.05.2020 - solgt til ''Tor Erik Nylund'' og ''Torunn Bakkene''

22.07.2021 - solgt til ''Paulius Bieliauskas'' og ''Sandra Bieliauske''

===Bruksnr. 52, (0,13 mål)===
Utskilt i 1975 fra bnr. 2 av Samuel Gravdal og overtatt i 1991 av enken ''Marit Gravdal'' som solgte videre som tilleggsareal "Nyheim" og følger bnr. 40.

===Bruksnr. 53, (0,20 mål)===
Utskilt i 1978 fra bnr. 17 av Finn og Hella Olsen og overtatt s. å. av ''Torbjørn Klausen'' som tilleggsareal til "Fjellbu" og følger bnr. 47.

===Bruksnr. 54, (1,72 mål)===
Utskilt i 1979 fra bnr. 48 Gravdal av Lars Gravdal og overtatt s. å. av sønn ''Per Kristian Gravdal'' som solgte videre til søster og svoger ''Edle Johansen'' og ''Per Einar Johansen'' som eide hver sin halvdel. Edle Johansen, f. Gravdal 1944, utdannet med handelskole, for tiden pensjonist, datter av Helma Gravdal, f. 1917, og Lars Gravdal, f. 1912. G. m. Per Einar Johansen, f. 1940 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Karen Marie Johansen, f. 1916, og Alv Einar Johansen, f. 1912 i Tønsberg. Barn: 1. Stig Einar Rygh Johansen, f. 1963 i Tønsberg, g. m. Trine Rygh Johansen; bosted Malmøya Oslo. 2. Marina Johansen, f. 1966 i Tønsberg; skilt; bosted Sacramento California. Edle Johansen og Per Einar Johansen solgte i 2001 til ''Geir Andrew Olsen'' og ''Elisabet Trevland Olsen'' som i 2008 videresolgte til ''Silje Merete Steinstø'' og ''Ottar Steinstø''. Tomt omfatter det som tidligere utgjorde bygningsområde for det nedlagte bnr. 2.

===Bruksnr. 55, Urebo (1,17 mål)===
Utskilt i 1984 fra bnr. 9 av Einar Gravdal s. å. til datter og svigersønn ''Heidi Irene Gravdal'' og ''Bengt Eilertsen''. Tomten utgjør stedet hvor Gravdal Skifabrikk lå før brannen i 1981. Bengt Eilertsen, f. 1951 i Tromsø, kokk, flyttet til Vestre Skjee i 2013, g. m. Heidi Irene Gravdal, f. 1954 i Andebu, barnehagedrift, datter av Aslaug Gravdal, f.1920 og Einar Gravdal, f. 1918 i Andebu. Barn: 1. Kathinka Hynne, f. Eilertsen 1975 i Andebu, g. m. Geir Hynne, f. 1975 i Andebu; bosted Barkåker. 2. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu, bosted Andebu. Bengt Eilertsen har seksårig utdannelse ved det sjømilitære korps, intendanturet.

===Bruksnr. 56,(0,73 mål)===
Utskilt fra bnr. 37 til ''Anton Hillestad'' i 1990 og sammenføyd s.å. med gnr. 5 bnr, 7.

===Bruksnr. 57,(1,19 mål)===
Utskilt fra bnr. 10 til ''Knut Ruggeseter'' i 1990 og solgt til ''Wenche Gro Siljan'' og ''Hans Hjerpekjøn'' med hver sin halvdel i 1991. Hans Hjerpekjøn overtok alene i 2001 og solgte videre til ''Trine Hoel'' og ''Remy Andre Hallvig'' i 2005.

===Bruksnr. 58,(4,18 mål)===
Utskilt fra bnr. 29, 35 og 49 til ''Andebu kommune'' for veigrunn i 1992.

===Bruksnr. 59, (1,50 mål)===
Utskilt fra bnr. 4 for Ole Jørgen Askjem og solgt til ''Erik Svae'' i 2005.

Østre Flåtten

2026-01-26T19:24:28Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2, se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4) */

'''15 Østre Flåtten'''

'''Navnet''' uttales ''flå'tten'' og skrives i 1464 til Flottennæ, 1575 og 1604 Flottenn, 1723 Flaatten med Hogsrøed, 1801 Flaaten, 1865 og senere Flaatten, Flåtten. Navneformen i dag er iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] bestemt form dativ og betyr «den flate strekningen». Finnes også i Lardal.

''Hogsrød'' (utt. ''hå'kksre'') går iflg. Rygh tilbake på et gammelt ''Haugsrud''; navnet finnes også i Stokke. Christopher Hale (Place-Names) mener det snarest må komme av mannsnavnet ''Haukr''.

'''Bålag:''' Andebu prestegård, Ødegården, to Kullerødgårder, Bakken, Nordre Haugan, Sukke, Moland, Hogsrød, Haugtuft, Åsly, Skjeggerød, Rønningen, Solvang. For bnr. 3: Nedre Hogsrød, Skjeggerød, Sukke, Moland og Østre Flåtten.

'''Skylden.''' Var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør; underbruket Hogsrød, kalt «en skogsløkke» (senere et «engestykke»), hadde skyld 4 skill., senere 3 mk. smør. I 1667-matrikkelen settes Østre Flåtten for halvgard, og skylden blir 3 bpd. 3 mk. smør, hvorav de 3 mk. gjelder Hogsrød. 1838: 7 daler 1 ort 9 skill. 1888 og 1904: 13 mark 3 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 4
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 4
| | 8
| |
| | 30
| | Kan såes 12 t, men 
brukes mest til eng
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1 ½
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 30
| | 2 skj. bl.korn, 10 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ½ t bygg, 10 t havre, 8 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 2
| | 10
| |
| | 7
| |
| | 128 skpd.
| | ¾ t hvete, ⅛ t rug, 1⅜ t bygg, 13 ½ t havre, 11 t poteter
| | 4 à 6 8 4 à 7 3 à 4 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 4
| | 12
| | 6
| | 10
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 2 ⅞ t bygg, 18 ½ t havre, 3/16 t vikker, 17 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 8
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 3 («1 Dreng og 2 Piger»).
*1801: 17
*1845: 30
*1865: 28
*1891: 32

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Ingen skog.
*1667: Brukes av sognepresten, hr. Peder, og nesten det hele er utlagt til eng. Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
*1803: Ikke helt nok skog til husbehov, havnen skral.
*1820: Skog noe til salg, havn til behov.
*1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Havn tilstrekkelig på hovedbruket, noe lite i Hogsrød og Moland. Nok skog til husbruk på hovedbruket, for lite på de øvrige bruk. Av skogsprodukter av gran, furu og bjørk kan hovedbruket årlig selge for 24 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

Et diplom fra 1464 (DN III, s. 629) omtaler at Hav og Orm Taraldssønner til Rolv Torgeirsson har solgt et damstøe fra Lien (eller fra Li ved Stulen?) tilbake til Flåtten til bruk ved en demning.

Flåttensaga nevnes første ganger 1612 og 1615, det heter da at den står «øde», likeså i 1645. Men i 1661—62 er det skåret tils. 1560 bord, og saga skatter så mye som 7 rdl. Ved sagbruksforordningen i 1688 kom den blant de «reduserte» sager. Likevel hevder den seg etter hvert bra: i 1720 skjæres det 720 bord og i 1724 hele 2140 bord. I 1741 fikk gården sagbevilling på 1440 bord årlig skur.

I 1645 er det i Flåtten-fossen en liten «skvett-mølle». I 1723 nevnes både sag og ''kvern'' (mølle) på Flåtten, og Stulen har part i begge. Skylden var for Flåttens halvdel 1 ½ lispd. tunge. I 1816 er det besiktelse av saga. Det heter at saga har ett blad. Vassdraget gir fullt vann vår og høst, men ikke om vinteren, for der er intet fall til denne sag, og derved forårsakes at den ises opp. Skogen er av beskjeden vidde, men tålelig god. Haugan leverer dessuten noe tømmer, og også ellers kan det slenge litt, men ikke noe av betydning, «da her gives sag på sag sågodtsom». I betraktning av at der kan leveres litt fremmed tømmer, satte lagrettet kvantumet til 11 tylfter årlig.

I 1820 omtales også sag og kvern. Nordre Haugan har da (og også senere) fri skur og maling i Flåtten sag og kvern, og Stulen har fortsatt rett til maling på Flåtten-kverna. I 1865 heter det fremdeles at gården har andel i vannfall. I 1876 skulle brukeren Kristen Nilsen flytte sitt møllebruk noe lenger nedmed elva og fikk da av departementet tillatelse til å anbringe en demning for møllebruket på Flåtten, slik at dens ene ende kom til å støtte seg til et fjellstykke på plassen Kullerød u. Andebu pgd.

Både saga og mølla er nå forlengst revet, og dammen er borte.

Østre Flåtten nevnes som ''dragonkvarter'' i 1750- og 60-åra.

__TOC__

==Eiere==

Flåtten settes i stiftsboken 1575 som underbruk under prestegården; om prestebordet på den tid også eide gården, vet vi ikke, men ca. 1580 ble den kjøpt av en Oluf Trulssøn og gikk fra ham i arv til datteren Guri Bastø, en av de største eiendomsbesittere i Borre på den tiden. Hun solgte igjen ca. 1600 Flåtten til lensherre Fredrik Lange (se dom av 7/8 1607 i Norske Herredags-Dombøger 2. rekke, 7, bd. 1, s. 57—58 og Borre Bygdebok, s. 400—01). Om prestebordet fortsatt hadde bruksretten, er uklart. I 1625 eide Gunde Lange 1 bpd. 6 mk. smør i Flåtten, restparten tilhørte Søren Torp. Ved skiftet etter Søren i 1641 ble lodden utskiftet, og arvingene solgte. I 1649 står Preben von Ahnen som eier av hele gården, men alt året etter er Ida Lange blitt eneeier. I 1661 har så sogneprest Jens Skabo kjøpt Flåtten. Etter hans død 1664 var det en kort tid enkesete, men da enken giftet seg med den nye sogneprest Christianstad, kom gården til å tilhøre denne. Han drev selv gården sammen med underbruket Hogsrød, og den mulige tvist om prestebordets bruksrett falt da vekk. Flåtten med Hogsrød, som avlsgård under prestegården, ble nå i prestefamiliens eie helt til midten av 1700-tallet. Deretter var oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter brukeren ''Svend''. Deretter følger fram til ca. 1622 ''Peder'', antagelig g.m. Søren Torps datter Hilleborg; det må være deres sønn Svend Pederssøn som senere bor på Ådne. Neste leilending er ''Erland Sørenssøn'' fra Torp, til 1633, da han døde. Minst 4 barn, hvorav 2 døde små. Enken er så oppsitter til 1638, så følger ''Jens'' til ca. 1655, visstnok g.m. enken.

Fra ca. 1655—65 er det to leilendinger her, ''Anders'' og ''Ole''. Anders, som visst hadde vært Jens' medbruker en tid, fikk i tiden 1641—66, 8 barn, hvorav 6 døde små. Ole hadde datteren Anne.

De følgende 70—80 år er nå Flåtten underbruk under prestegården og brukes av prestefamilien, som selv eier gården. I denne tiden bor det bare tjenerskap på Flåtten. I 1711 oppga sogneprest Pedersen at det på avlsgården Flåtten bare holdtes «1 Dreng og 2 Piger». Eiere var i denne tiden sogneprest Christianstad til 1703, sønnen sogneprest Jens Pedersen 1703—15, dennes enke Karen Winther 1715—41, løytnant Joseph Frederik Rothe (som bodde på Askjem) 1742—46. Flåtten ble i 1741 taksert til 350 rdl. I 1746 solgte løytnant Rothe Flåtten for 512 rdl. til

''Kristen Knutsen'' 1746—68, som bosatte seg på Flåtten og altså ble selveier. Var fra Vegger, f. 1704, d. 1768. G. 1) 1745 m. Marjitte (Marte) Tollefsdatter Berg i Andebu, d. 1750, 25 år gl. 2 barn: 1. Knut, f. 1747, se ndfr. 2. Sibille, f. 1750, g. 1770 m. em. Mikkel Torstensen Torrestad i Sandar; hun døde straks etter. G. 2) 1752 m. Else Kristensdatter fra Kleppan i Andebu. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristen, f. 1753, g. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga; de hadde gård på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Mikkel, f. 1755, d. 1779. 5. Ingebret, f. 1758. 6. Isak, f. 1762, d. 1794 på Bøen, ug. 7. Kristine, f. 1769 (etter farens død), g. 1790 m. Halvor Gundersen; de kom til Prestegården.

Kristen lot kort etter kjøpet, i 1746, holde besiktelse og takst over eiendommen. Vi gjengir nedenfor det vesentligste av forretningen: Verdiene er gitt i '''riksdaler - ort - skilling'''

{| class="wikitable"
! style="background:#ffdead;" |Arbeid/materiell
! style="background:#ffdead;" |rdl.-ort-skill.
|-
|'''Framhusene'''.De består av;
1 ''stue'', med vinduskarmer i og i hver 2 vinduer, 
samt en skorstein og en dør som befantes å være 
gammel og brøstfeldig, samt uduelig til stue heretter, 
men den kan repareres og innrettes til bryggerhus. 
Særlig behøver taket forbedring samt reisningsved på vestre side, 
som vil koste med arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|1 ''bu'' (dvs. stabbur) på nordsiden av samme stue, ny oppbygd, 
i god stand, unntagen taket 
(det er bare forsynt med enkeltbord), som trenger 50 bord
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Til vedskuret, som tas av samme bord,
samt til tekningen, trenges 50 dobbeltnagler
|'''0 — 0 —16'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''0 — 3 — 00'''
|-
|Samme bu er bygd på jorden og ikke på stolper,
består av 11 omverv, trenger å kledes med 100 bord
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|150 dobbelte spiker
|'''0 — 2 — 00'''
|-
|150 enkelte do
|'''0 — 1 — 00'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Flere framhus fantes ikke, men eieren fremviste en ny framhusbygning, 
oppsatt på den søndre side. Den er oppsatt med 6 laft og innrettet for 2 over- 
og 2 underværelser. Taket var forsynt med rød takstein, tatt fra de to nordre 
lader og låven. Den er ennå bare opptømret og under tekning, og dessuten er 
en skorstein oppmuret.
|-
|'''Uthusene'''
|-
|2 ''lader''. På den norderste kant trenges tømmer under å innlegges og
reisninger på de tre sider — anslåes med materialer og arbeidslønn
|'''6 — 0 — 00'''
|-
|Den søndre side eller den såkalte søndre lade behøver
«tilgning» til gulvet samt småreparasjoner
|'''1 — 0 — 00'''
|-
|Taket over de to lader, som og tekker over nordre låve, 
er forfallent og forsynt med nytt bord av den nåværende eier, 
som har brukt taksteinene til den nye bygning — kan derfor 
ikke ansees til noen taksasjon. Å forferdige låven av nytt 
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|''Et fehus'' med trev over og en låve derved kalles
«de søndre uthus», 
ganske uduelig, må oppbygges av nytt,
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''24 — 0 — 00'''
|-
|To ''skørslader'', den ene ny, den annen ganske uduelig, 
vil koste å oppbygge, på eget kosthold
|'''4 — 0 — 00'''
|-
|Flere uthus fantes ikke.
|
|-
|Eieren ønsket ''husmannsplassens'' bygninger besiktiget: 
en stue, et fehus, en låve og lade — i god stand, 
men behøver ny reisningsved om veggene og taket, 
en sval utenfor stuebygningen, etterdi ingen mure 
— vil i alt koste med arbeidslønn etc.
|'''5 — 0 — 00'''
|-
|Den til gården hørende sag ligger i nordøst fra gården. 
Den er ganske forråtnet. Den vil koste å oppbygge av nytt 
med arbeidslønn etc, inkl. reparasjon av den halve dam
|'''21 — 0 — 00'''
|-
|Ved sagen finnes et ''kvernebrukshus'', som er brøstfeldig 
og innen få år uduelig. Da det ikke til bestandighet 
kan repareres, er det ansett å oppbygges av nytt 
og vil koste med arbeidslønn etc
|'''8 — 0 — 00'''
|-
|Gårdens tilliggende jordvei består av muld, don 
[visst et slags løs og lett jord] og sandjord blandet 
om hverandre. På åkerlandet kan såes 10 tønner havre 
uten at noe da kan hvile, men når noe skal legges, 
da bare 8 tønner, og ingen annen sæd til fordel og nytte. 
Engelandet befantes meget gjengrodd, så at ikke mer kan 
avles enn 30 sommerlass høy med 2 hester innkjørt.
|
|-
|Tilsammen for framhus og uthus
|'''82 — 2 — 16 '''
|}

Da intet mere var påstevnet til å besiktige, begjærte citanten forretningen besluttet, og hva som er passert, beskreven meddelt.

Kristen Knutsen satte opp nye bygninger og reparerte andre. Sogneprest Peder Crøger, som hadde odelsrett til Flåtten, tok i 1761 gården tilbake ved odel for 700 rdl. Kristen bad imidlertid innstendig om å få kjøpt gården tilbake, «da han ikke visste noen annen gård han kunne kjøpe», og han fikk igjen kjøpt Flåtten, nå for 800 rdl. I tillegg måtte han betale 200 rdl. i odelsløsning til sogneprestens sønner, Peder d.y. og Michael Crøger. Det later til at gårdsalget, uvisst av hvilken grunn, har gått om igjen ennå en gang, for i 1766 selger Kristen gården for 1200 rdl. til Peder Crøger d.y. og kjøper den tilbake s.å. for hele 1500 rdl.

I 1768, kort før sin død solgte Kristen 1 bpd. 1 mk. smør ( = 1/3 ) av Flåtten for 500 rdl. til eldste sønn Knut (se Bruk 1) og like etter 1 bpd. 8 mk. for 850 rdl. til Nils Hansen (se Bruk 2). Likeledes i 1768 selger han Hogsrød (se ndfr., Bruk 3) og skiller ut og selger plassen Nedre Moland (se videre bnr. 5), begge på 9 mk. smør og hver 1/8 av Flåtten.

Skiftet etter Kristen i 1769 oppviser et meget stort og verdifullt løsøre, bl.a. 1 sølvstøp og 4 sølvskjeer, 12 rdl.; 2 sølvskjeer, merket L.I.S. og P.C.S., R.I.D., år 1665, 2 ¼ rdl.; 1 sølvstøp m. bokst. C.E.S. (5 lodd), år 1704, 2 ½ rdl.; 2 nye sølvskjeer m. bokst. C.K.S. — E.C.D., år 1759, 2 ¼ rdl.; 1 do, 2 ½ dl. (Støp og sølvskjeer er pantsatt hos Ole Olsen Stålerød for 12 rdl.). Videre 1 kvinnesadel m. rødt sete, 3 rdl. (datteren Sibille hadde en ditto til 4 rdl.); 1 to-etasjes kakkelovn i stuen, 18 rdl.; 1 stueklokke 6 ½ rdl.; 1 brun mannskjole 4 rdl., m.m.m. Dette skulle tyde på betydelig velstand, men ved skiftet var aktiva og gjeld akkurat i balanse; antagelig har den kostbare odelsløsning vært tung å bære. Kristens enke, Else Kristensdatter, giftet seg igjen 1777 m. Kristoffer Olsen fra Prestegården; de bodde på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 b).

===Bruk 1===

''Knut Kristensen'' 1768—71. F. 1747, g. 1768 m. Randi Larsdatter. Han kjøpte 1768 også Nedre Moland, som han solgte året etter. Knut har hatt vanskelig for å klare seg, for i 1771 ble bruket ved off. auksjon for 646 rdl. solgt til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr., bnr. 1). I 1779 finner vi Knut på plassen Saga, og i 1794 heter det om ham at hans oppholdssted er ukjent, men «han vanker omkring på bygdene».

===Bruk 2===

''Nils Hansen Skjelland'' 1768—69. Bodde på Skjelland. Solgte igjen året etter til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr. bnr. 1).

===Bruk 3, Hogsrød.===

''Erik Pedersen'' 1768—83. D. 1783, 52 år gl. G. 1757 m. Mari Kristensdatter fra Skjeggerød, d. 1793, 60 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1761, g. 1801 m. em. Amund Kristensen Ambjørnrød. 2. Andrea, f. 1765, d. 1827, g. 1788 m. Johannes Petersen Moland; de var først på Moland (se ndfr., bnr. 5, hvor personalia finnes), deretter ble de husmannsfolk på Vestre Haugan. 3. Peder, f. 1769, se ndfr. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristen Larsen''. Hogsrød ble i 1789 for 200 rdl. solgt til sønnen

''Peder Eriksen'' 1789—1826. F. 1769, d. 1826, g. 1791 m. Signe Mathiasdatter Vestre Haugan, d. 1849, 80 år gl. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Erik, f. 1792, se bnr. 4. 2. Mari, f. 1794, d. 1808. 3. Halvor, f. 1799, se ndfr., bnr. 3. 4. Kristoffer, f. 1807, g. 1833 m. Berte Jakobsdatter Skatvedt, f. 1795; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 10. Peder Eriksen eide 1800—04 også Nedre Moland (se ndfr., bnr. 5). Han solgte i 1807 1/3 av Hogsrød (3 mk. mør) for 300 rdl. til Kristoffer Hansen (se videre bnr. 4) og beholdt resten selv til sin død (se bnr. 3).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,12)===
[[Fil:016.004.001.jpg|400px|mini|Østre Flåtten, bnr. 1. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

''Hans Mikkelsen'' 1769—82. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Stokke. Var fra Askjem. Eide fra 1771 hele hovedbølet (jfr. ovfr.,Bruk 1 og 2). Makeskiftet i 1782 Flåtten til sin bror Nils mot halve [[Askjem]] og flyttet etter noen år dit (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Kom senere til Vølen i Skjee.

''Nils Mikkelsen'' 1782—1819. F. 1759, d. 1819, g. 1788 i Sandar m. Elen (Eli) Nilsdatter f. 1769 i Hørdalen i Sandar og døde 1848 på Askestad i Hurum. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1789, g.m. Jens Hansen, Bakkehaug møllebruk ved Kristiania. 2. Katrine, f. 1795, g.m. skipper Tollef Tomassen, Bergen. 3. Mari, f. 1798. 4. Nils, f. 1801, overtok gården, se ndfr. 5. Karen Marie, f. 1803. Nils Mikkelsen kjøpte i 1799 også Svebrekke (se [[Møyland]], gnr. 17, Bruk 4). I 1816 solgte han 19 mk. smør av Flåtten til sønnen ''Nils Nilsen''. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen i 1819 sto boet i den betydelige netto 1541 spd. Selve gården ble taksert til 700 spd. Sønnen Nils skulle straks overta halve gården, enken Elen Nilsdatter beholde den annen halvdel så lenge hun forble ugift. Hun giftet seg igjen i 1820 m. handelsmann Ole Pedersen Scheveland f. 1789 på Helleland i Rogaland, d. 1850 på Askestad i Hurum. Sønnen Nils fra første ekteskap overtok så det hele samt Svebrekke.

''Nils Nilsen'' 1820—55. F. 1801, d. 1855. G. 1) 1824 m. Katrine Kristensdatter, Bjuerød, d. 1833, 28 år gl. 4. barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1825, se ndfr. 2. Kristen, f. 1830, se ndfr. 3. Mathias, f. 1833, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen; de kom til [[Møyland]] (se d.g., bnr. 2). G. 2) 1834 m. Karen Anne Hansdatter fra Vølen i Stokke, f. 1810, d. 1835. 1 barn: 4. Karen Anne, f. 1835, g. 1855 m. Andreas Andersen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). G. 3) 1838 m. Elen Marie Akselsdatter Stulen, f. 1819. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Elen Karine, f. 1839, g. 1859 m. Ole Olsen Vestre Skorge (Skuggen). 6. Edvard, f. 1842, bodde på Herre-Skjelbred. 7. Olaus, f. 1844, d. 1864 på Herre-Skjelbred. 8. Anton, f. 1851, g.m. Karen Johansdatter; var en tid på Herre-Skjelbred. I 1851 utstedte Nils husmannskontrakt til Jakob Andersen på pl. Saga (se Husmenn). Ved skiftet etter Nils Nilsen ble Flåtten utlagt hans to eldste sønner, ''Nils Nilsen d.y.'' og ''Kristen Nilsen'' i fellesskap, og i 1858 ble det holdt skylddeling mellom deres to bruk. Imidlertid døde Nils d.y. allerede i 1861, 36 år gl., ugift, og ved skiftet ble hans del utlagt broren Kristen og forenet med dennes del, slik at gården igjen var samlet.

''Kristen Nilsen'' 1862—69. F. 1830 d. 1887. G. 1858 m. enken Elen Andrea Jørgensdatter Vesle-Hotvedt, f. 1820 på Øvre Skjelland, d. 1875. Kristen drev også gården på Hotvedt noen år, til en stesønn overtok. Barn (alle f. på Hotvedt): 1. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 2. Nikolai Kristian, f. 1862, se ndfr. 3. Edvard, f. 1864, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1869 overdro Kristen gården til sine tre sønner; men disse var ennå umyndige, og Kristen drev fortsatt gården en god del år.

''Nils Anton'', ''Nikolai Kristian'' og ''Edvard Kristenssønner'' var da fra 1869 og utover i fellesskap de formelle eiere av gården. Men Nils Anton døde alt 1876, ugift; hans part ble året etter særskilt skyldsatt (bnr. 2, skyld mark 3,61) og overført til Nikolai Kristian. Også denne døde ganske ung i 1880, ugift; kort før sin død hadde han skjenket all sin eiendom til broren Edvard, som dermed ble eneeier. Bnr. 2 inngikk da i bnr. 1, som fikk en skyld av mark 10,83.

''Edvard Kristensen'' 1880—95. F. 1864, d. 1895, g. 1887 m. Kirsten Martine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1865, d. 1946 på Gravdal. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elise, f. 1889, d. 1969, lærerinne ved Gran småskole 1917—54, ug. 2. Kristian, f. 1893, kjøpmann, se Gravdal, bnr. 13. I 1894 ble utskilt bnr. 6, 7 og 8 (se disse nr.). Etter Edvards død flyttet enken Martine til Nedre Moland, se ndfr., bnr. 5. Flåtten ble solgt til

''Laurits Johansen'' ca. 1896—1904. F. 1854 i Skiptvedt, g.m. Berte Marie Samuelsdatter, f. 1854 s.steds. Datteren Maren, f. 1882, hjalp foreldrene i gårdsarbeidet. Ca. 1904 (skjøtet tgl. 1906) ble gården ved auksjon for kr. 14 500 solgt til ''Ingvald E. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]]), som ved skjøte tgl. 1908 for kr. 19 000 solgte videre til

''Kristian Skifjeld'' 1908—19. Var fra Gjerpen. F. 1872, g.m. Elise Myren fra Gjerpen, f. 1871. Barn: 1. Lars, f. 1895, sjøm., d. 1916. 2. Eivind, f. 1896, lagersjef, g.m. Solveig Eriksen fra Skotfoss, f. 1899; bopel Skien. 3. Magnus, f. 1898, arb. på Hydro, g.m. Astrid Boyesen fra Skien, f. 1901; bopel Skien. 4. Erling, f. 1902, eksped., g.m. Varda Solbakken, Mefoss, f. 1903; bopel Skien. I 1911 ble utskilt bnr. 9 (Flåttenskogen), s. d. Skifjeld solgte gården i 1919 for kr. 35 000 til

''Jørgen Hoksrød'' 1919—59. F. 1886 i Hogsrød, d. 1970; ug. Hoksrød kjøpte også bnr. 11, 12, 14 og 15 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1959 solgte han sine eiendommer for kr. 130 000 + fritt husvær på livstid for seg og søstrene Ellen og Othilde, samt bruksrett til verksted og et jordstykke, til
[[Fil:0719 15 1-ØFlåtten.jpg|mini|200px|Østre Flåtten bnr 1]]

''Asbjørn Åsenden'' 1959—1999. F. 1915 i Våle, d. 1996, g.m. Gudrun Mildrid Haugan fra Tønsberg, f. 1918, d. 2000. Forpaktet 1941—53 Tunheim (Askjem, bnr. 10). 4 barn: 1. Else Marie, f. 1944, d. 2021, g.m. gbr. Thor Johan Skaara, Tjølling, f. 1946. 2. Turid, f. 1945, kontordame, bor på Flåtten. 3. Eva, f. 1947, g.m. sveiser Knut Inge Reitan, Molde, f. 1954. 4. Knut, f. 1950, sveiser, bor i Voksenkollen i Andebu. Gudrun Åsenden selger i 1999 gården til dattersønn

''Trygve Skaara'' 1999— . F. 1976 i Tjølling. Sønn av Else Marie og Thor Johan Skaara, (se over). g. 2015 m. Agnieszka Krakowiak, født 1980 i Polen. Barn: 1. Erik f. 2016. 2. Emil, f. 2017. I tillegg har Agnieszka et barn fra før, Hanne Hucal f. 2010. Trygve er mekaniker og har treårig yrkesskole. Driver stort i vedproduksjon for salg.

Bnr. 1, 11, 12, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,68. Gården har ca. 140 mål jord og ca. 150 mål skog, mest granskog, beliggende vest og øst for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bygningene består av glt. våningshus, ominnredet og modernisert, glt. bryggerhus, uthus (fjøs bygd 1940), hønsehus og redskapshus. Vannanlegg med elektrisk pumpe fra 1939. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Eget treskeverk. Forrige eier nydyrket 5 mål og gravde ca. 10 000 m grøft.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 8 à 9 ungdyr, 50 høns. '''Avling:''' ca. 2000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 15 000 kg poteter og ca. 12 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014====

* '''Bebyggelse:''' Korntørke er bygd. Våningshus restaurert i 2005.
* '''Drift:''' Anskaffet tresker i 1999 og lagt om til kornproduksjon. 75 da er nydrenert.

==='''Bruksnr. 2''', se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4) ===

Gnr. 16, bnr. 4, Østre Flåtten (skyld mark 2,76).

I matrikkelen kalt «Ødegården». Gården er nyryddet. Utskilt fra Andebu prestegård i 1892 og ved kgl. skjøte tgl. 1895 for kr. 4700 solgt til

''Anton Olsen'' 1895—1906. F. 1853 i Gusland, d. 1906, g.m. Andrine Marie Andreasdatter fra Østre Jerpekjønn, f. 1856, d. 1942. De hadde tidligere bodd på Berg i Høyjord, bnr. 7 (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Gården ble i 1909 overtatt av sønn
[[Fil:016.004.002.jpg|400px|mini|200px|høyre|Ole A. Flåtten og h. Maren Flåtten, f. Hotvedt.]]
''Ole A. Flåtten'' 1909—18. F. 1884, gbr. og slakter, drev også mye med hestehandel, d. 1918 (i spanskesyken). G. 1915 m. Maren Olava Kristiansdatter Hotvedt, f. 1894, d. 1969. Barn: Åsmund, f. 1916, d. 1977, ug. Etter Ole Flåttens død gikk gården over til enken Maren Flåtten, som forpaktet den bort. Ved skjøte av 1947 solgte hun den for kr. 28 000 til svoger

''Mathias Solberg'' 1947—54. F. 1892 på Solberg i Fon, d. 1954, g. 1930 m. enke Agnes Alvilde Flåtten (dtr. av ovennevnte Anton Olsen), f. 1902. Forpaktet tidligere gård på Flatnes i Stokke. Barn: 1. Ole André, f. 1931, håndverker, g.m. Inger Pedersen fra Tjøme, f. 1930; bopel Tjøme. 2. Karsten, f. 1934, elektriker, g.m. Bjørg Jørunn Smedsrud, f. 1936; bopel Eikely. Agnes har av tidligere ektesk. sønnen Fridtjof Flåtten, f. 1926, branntakstbestyrer, g.m. Randi Enger, f. 1926; bopel Nøtterøy. Etter Solbergs død gikk gården over til enken

''Agnes Solberg'' 1954—1989.

''Kjell Mathias Solberg'' 1989 - 2012. Han solgte gnr. 16, bnr. 4 til

''Morten Eriksen'' og ''Kirsten Rise'' 2012 - . De er selvstendig næringsdrivende. Morten er f. 1961 av foreldre Bjørg og Oddvar Eriksen, begge fra Oslo. Kirsten er f. 1960 av foreldre Helene og Ole Rise fra Rise gård i Stokke. Kirsten Rise fikk sønnen Lars Rise Stenberg i 1992 med Per Stenberg. Morten og Kirsten har datteren Pernille Amalie Rise Eriksen, f. 1998, sammen.
[[Fil:016.004.000.jpg|mini|200px|Østre Flåtten gnr 16, bnr 4]]
Gnr. 16, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 125 mål skog, beliggende sydvest for innmarken, mest blandingsskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk; grasfrø avles på gården. Våningshus bygd 1918, uthus 1892; bryggerhus. I 1949 innlagt elektrisk pumpe samt forbedret vannledningen. Tidligere hestevandring, senere elektrisk motor, eget treskeverk. Forrige eier foretok store reparasjoner av husene og drev gården betraktelig opp.

'''Antikviteter:''' 1 gl. skjenk (ikke datert).

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 5000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 8000 kg.

====Oppdatering 2014====
Har i 2014 ifølge Skog og Landskap 76 da dyrket mark, 3 da bebygd og 3 da skog, i alt 82 da.

* '''Bebyggelse:''' Framhus består, men uthus brukes til lager- og verkstedlokaler.
* '''Drift:''' Jorden drives fremdeles.

===Bruksnr. 3, Hogsrød (skyld 76 øre)===

Peder Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 3) fortsatte på denne 2/3 av Hogsrød til sin død i 1826. Enken og arvingene solgte bruket i 1833 for 180 spd. til medarving

''Halvor Pedersen'' 1833—55. F. 1799, d. 1855, g. 1820 m. Olea Jansdatter, d. 1859, 67 år gl. De hadde tidligere en tid vært husmannsfolk på Stulen og i Elta u. Ruelsrød. Barn: 1. Johan, f. 1821 på Stulen-pl., se ndfr. 2. Elen Marie, f. 1823 i Elta, g. 1849 m. Andreas Torsen, f. 1823, husmann på Fresti i Sem. 3. Preben, f. 1826 i Hogsrød. Halvor solgte bruket i 1855, med forbehold om bruksrett til halve gården, til sønn

''Johan Halvorsen'' 1855—ca. 81. F. 1821, g. 1) 1844 m. enke Elen Kristoffersdatter fra Gusland, f. 1810 på Stålerød, d. 1879. Barn: 1. Hans, f. 1845, se ndfr. 2. Samuel, f. 1854, maler og snekker, bodde en tid på Døvle, d. 1911 i Bakken (Østre Flåtten), g. 1908 m. Marie Eriksen, Bakken (se Ø. Flåtten, bnr. 7). G. 2) 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1853. Johan var nå oppholdsmann, og de flyttet til Hynne (Vassenga). De fikk 1885 sønnen 3. Halvor Anton, Johan d. der 1896. Bnr. 3 ble ca. 1881 overtatt av Johans sønn

''Hans Johansen'' ca. 1881—1915. F. 1845 i Gusland, snekker og tømmermann, g. 1879 m. Hella Jørgensdatter Kullerød, f. 1853. 7 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Ellen Andrea, f. 1879, d. 1969, ug. 2. Othilde Johanne, f. 1881, d. 1971; Ellen og Othilde hjalp sin bror Jørgen med gårdsbruket på Flåtten, se også bnr. 1. 3. Jørgen, f. 1886, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1889, d. 1959, g. 1913 i Tune m. August Olsen Lislerud og bodde i Sarpsborg, Østfold. 5. Hanna Sofie, f. 1892, d. 1908. 6. Ole Kristian, f. 1896, fyrbøter, d. 1916. Hans Johansen eide også Moland (søndre) u. Andebu pgd., se gnr. 16, bnr. 8. Ved skjøte tgl. 1915 solgte han Hogsrød for kr. 3500 samt forbehold om husvær m.m. til sønn

''Jørgen Hansen Hoksrød''. Denne kjøpte i 1919 Østre Flåtten bnr. 1 (s. d.) og flyttet dit. Bnr. 3 solgte han ved skjøte av 1920 for kr. 12 000 til

''Ingvald O. Lien'' 1920—47. F. 1856, d. 1947. Hadde tidligere hatt [[Lien]], bnr. 1 (s. d., hvor personalia er inntatt). I 1920 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Etter Ingvald Liens død ble bruket overtatt av sønnen

''Jacob Lien'' 1947—66. F. 1887, d. 1970. G. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884, d. 1971; ingen barn. Bnr. 3 ble i 1966 kjøpt av

''Nils Eriksen'' 1966—71. Kom hit fra Råstad. F. 1913 i Kambo, Østfold, d. 1971. Etter hans død ble bruket overtatt av enken ''Olga Eriksen'', f. Berntsen, f. 1932 i Hof i Solør; hun bor i Oslo. Solgte i 1982 for kr. 180 000 til ''Atle Zeiner''.

Bnr. 3 ble i 1920 oppgitt å ha 27 mål innmark og 27 mål skog. Fra gammel tid var det stampe og kvern i bekken ved Hogsrød. Bebyggelse: Framhus, uthus, vedskjul og smie.

===Bruksnr. 4, Hogsrød (skyld 29 øre)===

''Peder Eriksen'' (jfr. ovfr., Bruk 3) solgte i 1807 denne 1/3 av Hogsrød og ½ av husene til

''Kristoffer Hansen'' 1807—11. F. 1777 på Øvre Vivestad, g. 1808 m. Petronelle Christiane Sigwardt, f. 1776 i Borre, datter av sogneprest Søren Sigwardt og h. Ulrikke Eleonore Weirewich. De flyttet senere til Skjeggerød og kom deretter til Bettum i Våle. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Olea, f. 1810, g. 1837 m. snekkermester Hans Johnsen Øvre Borge i Våle; bodde i Kristiania. 2. Hans, f. 1812. 3. Ulrikke Syrene, f. 1818. Kristoffer solgte i 1811 til eldste sønn av Peder Eriksen,

''Erik Pedersen'' 1811—13. F. 1792, d. 1813, g. 1812 m. ''Anne Lisbet Akselsdatter Nordre Haugan'', f. 1791. Barn: Maren Sofie, f. 1812. Enken hadde så gården til 1819, da hun giftet seg igjen med

''Ole Olsen'' 1819—33. D. 1833, 50 år gl. Barn: Andreas, f. 1826, se ndfr. Hustruen Anne Lisbet d. 1826. Ole giftet seg igjen 1829 m. Olea Markusdatter fra Skarpe-Borge i Stokke, f. 1799, d. 1844. De fikk datteren Elen Olea, f. 1833. Ved skiftet etter Ole ble bruket utlagt sønnen Andreas; han var ennå umyndig, og stemoren hadde eiendommen til sin død.

''Andreas Olsen'' 1844—57. F. 1826, d. 1857, g. 1849 m. Gunhild Jørgensdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1816, d. 1885. 2 barn: 1. Anne Sofie, f. 1853, d. 1887, ug. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1879 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1815 (dennes 2. ekteskap), de bodde på [[Døvle]] (s. d.). Etter Andreas' død ble bruket drevet av enken ''Gunhild Marie Jørgensdatter''. Ved skifteskjøte av 1888 ble bnr. 4 for kr. 1550 solgt til

''Rolf Gundersen'' 1888—96, lærer i Vestre Andebu 1873—86, senere klokkermedhjelper i Andebu hovedsogn. F. 1851 i Sauherad, Telemark, d. 1924. G. 1887 m. Andrine Johanne Olsdatter, Ellefsrød, f. 1860 i Ambjørnrød, d. 1890. 2 barn, som døde små. Se også Kulturbindet, s. 464, og Helge Wales art. «Fra Babylon og Ninive til Andebu» i «Sandefjords Blad», juni 1976. Gundersen solgte bruket i 1896 for kr. 1600 til ''Adolf N. Olausen'' (personalia, se [[Gravdal]], bnr. 3), som året etter for kr. 1750 solgte videre til

''Jakob Berntsen'' 1896—1916. F. 1849 på Sukke i Andebu, d. 1927 på Døvle, skomaker, ug. Solgte bruket i 1916 for kr. 2600 til ''Tarald Tjon'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Anders I. Skjeggerød'' (personalia, se Skjeggerød, gnr. 16, bnr. 6). I 1919 ble utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 11 (se disse nr.). Skjeggerød solgte i 1922 bnr. 4 og 10 for kr. 6000 til ''Hartvig Hansen (Haugerød)''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 11. Ved auksjonsskjøte av 1927 ble bnr. 4 og 10 for kr. 5000 solgt til

''Abraham Eriksen'' 1927—38, snekker og skogsarb., f. 1886 i Hof, d. 1974 på Eik i Slagen. G. 1) 1911 m. Kirsten Andrine Himberg, f. 1887, d. 1937. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, i Vivestad, på Borgen og på Haugerød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Einar, f. 1912, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, N. Haugan, f. 1912; bor på Gravdal. 2. Anna Sofie, f. 1914, g. 1941 m. bygn.snekker Arnt Askjem, f. 1912. 3. Margit Kristiane, f. 1915, sydame, g.m. bygn.snekker Arne Berg, Gravdal. 4. Asora Karete, f. 1917, g.m. baker Martin Vesetrud, f. 1914; bopel Gravdal. 5. Harda Eugenie, f. 1922, g.m. møllermester Ragnar Lindem fra Sandsvær, f. 1923; bosatt i Råde. 6. Gudrun Thesere, f. 1925, g.m. skom. Bjarne Klausen, Gravdal, f. 1926. 7. Borghild Karine, f. 1927, d. 1938. 8. Else Margrete, f. 1929, g.m. sjåfør Oddvar Pettersen fra Idd, f. 1924; bor i Idd. — G. 2) m. Agnes Bergan fra Tønsberg, f. 1898; ingen barn i dette ektesk. Eriksen ble under krigen tatt av tyskerne og satt på Grini 1943—44. Han flyttet til Tønsberg, deretter til Eik. Bnr. 4 og 10 solgte han i 1938 for kr. 6000 til sønnen ''Einar Eriksen'', som året etter for kr. 6800 solgte videre til

''Per Holthe'' 1939—52. F. 1914, d. 1990, murer, g. 1938 m. Magnhild Haugan, f. 1917, d. 1993. Barn: 1. Oddvar Johan, f. 1938, bopel Svarstad. 2. Magnar Torbjørn, f. 1939, ansatt i Esso, g.m. Kari Helene Lauritzen, f. 1939 i Tønsberg; bopel Andebu. 3. Jorun, f. 1946, g.m. stuert Bjørn Vidar Erichsen, f. 1943, d. 1974; bopel Svarstad. I 1952 ble bnr. 4 og 10 for kr. 18 000 solgt til

''Arthur Willy Berg'' 1952—77. F. 1904 i Horten, d. 1972, g. 1931 m. Anette Gran, f. 1906, d. 2001. 4 barn: 1. Anna-Marie, f. 1935, g.m. fjellsprenger Kjell Foss, Ramnes, f. 1932. 2. Hans Olav, f. 1939, d. 2005, styrmann, g.m. Asbjørg Reidun Sund fra Sømna, f. 1932; bopel Høyjord. 3. Randi, f. 1942, d. 2019, g.m. støperiarb. Arne Skatvedt, f. 1931; bopel Møyland. 4. Tor Arthur, f. 1948, elektr.montør, g.m. Anita Helene Marthinsen fra Vivestad, f. 1946, bopel Høyjord. I 1977 ble bnr. 4 og 10 solgt til dattersønn

''Sven Arne Foss'' 1977—86. F. 1957.

''Øyvind Skatvedt'' 1987-92.

''Toril Haraldsen'' 1992-2020.

10.09.2020 - Solgt til ''Kine Hvistendahl''.

Eiendommen har 12 mål innmark og 15 mål skog.

===Bruksnr. 5, Nedre Moland (skyld 99 øre)===

''Kristen Knutsen'' (se ovfr.) skilte i 1768 ut Nedre Moland, som fikk skylden 9 mk. smør (1/8 av hele Flåtten). Han solgte s.å. Moland for 200 rdl. til ''Bent Olsen'' (tidligere i Kullerød, s. d.), som straks for 210 rdl. solgte videre til Kristens sønn ''Knut Kristensen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1). Denne avhendet parten året etter til stemoren ''Elen Kristensdatter'', som i 1770 solgte videre til ''Peter Jansen'' (var tidligere på [[Søndre Holt]], se d.g., hvor personalia finnes). Peter d. 1771, og enken Ingeborg Asbjørnsdatter (d. 1789, 65 år gl.) hadde nå Moland til sin død.

''Johannes Petersen'' 1789—1800, vel sønn av Peter Jansen, snekker. G. 1788 m. Andrea Eriksdatter Hogsrød, f. 1765, d. 1827 i Hogsrød. Barn: 1. Else, f. 1788. 2. Ingeborg, f. 1790. 3. Mari, f. 1793, g. 1821 m. husmann Jens Kristoffersen Veangen-pl., Brunlanes. 4. Peder, f. 1796. I 1801 finner vi Johannes og Andrea som husmannsfolk på Vestre Haugan. Moland solgte han i 1800 for 407 rdl. til svoger ''Peder Eriksen Hogsrød'' (personalia, se ovfr., Bruk 3), som i 1804 for 450 rdl. solgte videre til

''Anders Hansen Vivestad'' 1804—10. F. 1772 på Øvre Vivestad, d. 1846 på Søndre Holt i Ramnes. G. 1800 m. Gunhild Nilsdatter, f. 1779 i Innlaget på Vestre Bakke i Ramnes, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1805, skoleholder og gbr. på Søndre Holt, den første ordfører av bondeætt i Ramnes; en dattersønn av ham var lærer Christoffer Holt, Oslo, som ydet verdifull hjelp ved innsamling av arkivmateriale til flere bygdebøker, bl.a. også til Andebu Bygdebok. Mere om Hans Andersen Holt og hans familie, se Ramnes Bygdebok, s. 287 ff. 2. Ingeborg Marie, f. 1807, g. 1843 m. Aksel Olsen, Østre Skrikestad i Fon. 3. Olea, f. 1810, g.m. Ole Kristoffersen Lerstang. 4. Nils, f. 1813, kom til Mo i Sandar. 5. Mathias, f. 1816, bodde på Lundteigen (Nunneteigen) i Ramnes. Anders Hansen flyttet til [[Gusland]] (s. d.) og derfra til Søndre Holt i Ramnes. Han solgte Moland i 1810 for 600 rdl. til

''Kristen Simonsen'' 1810—33. Kom hit fra [[Sukke]] i Andebu (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Kristen solgte i 1816 halve Moland til sønnen ''Johan Kristensen'' og i 1827 resten til samme. Johan lånte s.å. 200 spd. av faren mot pant i gården. Han døde ugift 1828, 29 år gl., og faren arvet ham. Kristen d. 1833, 68 år gl. Hustruen Berte var d. 1829, også 68 år; ved skiftet etter henne sto boet i netto 346 spd. Ved auksjonsskjøte av 1834 ble Moland for 377 spd. solgt til

''Kristoffer Larsen'' 1834—44. Var fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). Flyttet igjen til Gran i 1844, da han for 500 spd. solgte Moland til

''Helge Berntsen'' 1844—75. F. i Rollag i Numedal, d. 1875, 84 1/2 år gl. G.m. Sidsel Marie Kristensdatter, f. 1806 i Ramnes, d. 1879. Barn f. på Moland: 1. Bredine Andrine, f. 1845, se ndfr. 2. Kristian, f. 1848, se ndfr. Etter Helges død ble Moland overtatt av svigersønnen

''Olaus Guttormsen'' 1876—80. F. 1841 på Ruelsrød, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter, f. 1845. Olaus flyttet til [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes) og solgte Moland i 1880 til svogeren

''Kristian Helgesen'' 1880—93. F. 1848, skomaker, ug. Solgte gården i 1893 for kr. 4200 til

''Mikkel Andersen Hagen'' 1893—1904. F. 1829 i Skjeggerød, d. 1915 på Søndre Holt, snekker. Hadde vært husmann u. [[Andebu prestegård]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes inntatt). Mikkel bodde fortsatt i Hagen hos sønnen Anton og leide bort Moland til enken etter Edvard Kristensen Østre Flåtten, Martine Kristiansdatter og hennes barn, Elise og Kristian; de kom alle tre siden til [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 13). Arvingene etter Mikkel, Anton Mikkelsen Holt og Andrine og Kristian Hotvedt (Åsgård), solgte i 1904 (skjøtet tgl. 1926) Moland for kr. 4000 til

''Julius Moland'' 1904—64. F. 1879 i Våle av svenske foreldre, d. 1956, skomaker, g. 1913 m. Elise Bredine Edvardsdatter Ødegården, f. 1885, d. 1967. Barn: 1. Kristian, f. 1914, se ndfr. 2. Edvald, f. 1915, smed, g. 1943 m. Ambjørg Otilde Skatvedt, f. 1920. 3. Sofie Karense, f. 1917, g.m. sjåfør Oscar Olsen fra Oslo, f. 1908; bopel Sandefjord. 4. Jon, f. 1919, skogsarb., g.m. Aud Samuelsen fra Bergen, f. 1916. 5. Einar, f. 1927, murer, g.m. Elsa Irene Kristiansen fra Sandar, f. 1931. Moland ble i 1964 overtatt av sønn

''Kristian Moland'' 1964—71. F. 1914, d. 1971, g.m. Aslaug Johansen fra Ringsaker, f. 1908; ingen barn sammen, men hun har barn fra første ektesk. Etter Molands død forpaktet enken bort gården. I 1979 ble den overtatt av ''Jens Moland'', sønn av Edvald Moland (se ovfr.).

Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog og beliggende sydøst for husene. I innmarken nord for husene merker etter kullmile (smie?). Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk. Bebyggelse: hovedbygning (restaurert), nybygd bryggerhus og uthus. Drenert ca. 2000 m grøft. Vann innlagt fra brønn i 1916, siden innlagt vann fra Sukke i 1954. Ingen hestevandring. Elektrisk motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 4 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 9000 kg poteter, ca. 7000 kg kålrot.

===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 50 øre)===

Tidligere husmannsplassen Saga.

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter av Edv. Kristensen for kr. 1800 solgt til

''Hans Jakobsen'' 1895—1913. F. 1853 i pl. Saga, tømmermann og tidligere husmann (jfr. ndfr. under Husmenn), d. 1915, g. 1881 m. Ingeborg Kristine Hansdatter, f. 1855 i Hof (Ytre Sandsvær?), d. 1934. 8 barn: 1. Jakob Sperrås, f. 1881 (jfr. Rønningen, gnr. 16, bnr. 15), d. 1944 i Tønsberg, tømmermann, g.m. Karoline Iversen fra Svinningen i Arnadal; bodde på Sperrås i Skjee. 2. Hartvig Haugerød, f. 1883, se ovfr., bnr. 4 og [[Askjem]], bnr. 11, Haugerød. 3. Karen Olava, f. 1885, d. 1963, g.m. maler Kristian Lian fra Fon, f. 1885, d. 1975; bodde på Tveitan i Sem. 4. Mathias Flåtten, f. 1887, d. 1954, g.m. Marie Sofie Hansen, f. 1889, forpakter på [[Mellom Sønset]], bnr. 1 (s. d.). 5. Anton Flåtten, f. 1889, d. 1973, byggmester i Tønsberg, g.m. Emilie Borge fra Stokke. 6. Martine, f. 1892, g. 1918 m. Nils Marinus Hansen (Linnom), f. 1893 i Slagen; personalia, se ''Skatvedt'', bnr. 2. Senere bopel Bergen. 7. Hella, f. 1895, d. 1976, g.m. sjåfør Per Johannessen; bopel Tønsberg. 8. Andrine, f. 1898, d. 1970, g. 1918 m. Johan Lian, f. 1891 i Ramnes, d. 1966; bodde i Våle. Ved auksjonsskjøte av 1913 ble bnr. 6 for kr. 2000 solgt til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12), som i 1920 for kr. 5000 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1925 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). Bnr. 6 har ca. 20 mål innmark og ca. 10 mål skog.

===Bruksnr. 7, Bakken (skyld 65 øre)===

Tidligere mølleplass. Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter for kr. 2000 solgt til

''Erik Eriksen'' 1895—1905. F. 1832 i Frändefors, Sverige, d. 1905, g.m. Elise Johansen, f. 1832 i Älvsborgs län, Sverige, d. 1906. Eriksen, som arbeidet på jernbane- og veianlegg og en tid hadde vært husmann på Mellom Kullerød u. Andebu prestegård, nydyrket omtrent hele innmarken. Han drev også som «dyrlege» og hjalp til i et knipetak når det var noe i veien med husdyra. Bruket ble i 1906 av arvingene for kr. 1500 solgt til Eriks datter

''Marie Eriksen'' 1906—23. F. 1868 i Sverige, d. 1957, g. 1908 m. maler Samuel Johansen Hogsrød, f. 1854 i Gusland, d. 1911. Hun overdro Bakken i 1923 (uten at skjøte ble opprettet) til sin sønn

''Edvard Bakken'' 1923—57. F. 1900, d. 1957, g. 1944 m. Gudrun Aanerud, f. Foss, f. 1900 i Aurskog; ingen barn. Drev meget med skogsarbeid og fikk i 1926 Vestfold Skogselskaps diplom for dyktighet og forsiktighet i skogen. Drev også oppdrett av kyllinger. Satte opp alle husene, unntagen uthuset. I henhold til testamente gikk bruket i 1957 over til Gudrun Bakken. Hun flyttet til Aurskog, og året etter ble bruket for kr. 27 000 kjøpt av

''Alf Gjermundbo'' 1958—65. Fra Norderhov, f. 1928. G.m. Alvilde Marie Pedersen, f. 1931 på Stranda ved Nevlunghavn. De flyttet til Oslo og solgte i 1965 bnr. 7 til ''Marie Kristine Hoel'' og ''Ragnhild Nielsen''. De fikk ikke konsesjon, og solgte i 1970 til ''Leon Mortensen'' og ''Liv Hagerup Mortensen''. Heller ikke de fikk konsesjon, og Fylkeslandsbruksstyret overtok det året etter. I 1975 ble bruket kjøpt av ''Olav Ruggesæter''; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 10.

Bnr. 7 har 17 mål jord og 20 mål skog, mest barskog, beliggende nord for innmarken. Noen frukttrær og bærbusker. Utveien gikk før 1905 østover til «linna», men etterat brua over elva var tatt av flom, ble veien lagt oppom Flåtten til Håskenveien.

Bebyggelse: Framhus, uthus, lagerhus og garasje, 2 hønsehus, 1 kyllinghus. Ny vannledning fra 1936. Elektrisk motor fra 1947.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 6 à 800 høner, kyllingoppdrett. — I 1923 hadde de bare 1 ku her. '''Avling''': ca. 30 t poteter.

===Bruksnr. 8 (skyld 8 øre). Halvpart i et fossefall===

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og solgt til ''Karl Julius Jakobsen'', som året etter solgte videre til ''Johan Bjerknes'' og ''Borgen Aktiemølle''. Ved skjøte av 1946 ble Ingvald Bjerknes og Borgen Aktiemølle for kr. 2300 gitt grunnbokshjemmel til denne part og gnr. 16, bnr. 9 (s. d.) for henholdsvis 1/3 og 2/3.

===Bruksnr. 9, Flåttenskogen (skyld mark 4,38)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og s.å. av Kr. Skifjeld for kr. 14 375 solgt til ''K. K. Bøe'' og ''V. V. Sorteberg'', som i 1913 for kr. 14 500 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1936 ble utskilt bnr. 14 (Øvre Engene), s. d.

Ved vekksalget i 1913 utgjorde bnr. 9 ca. 400 mål skog og ca. 100 mål innmark; senere er ca. 80 mål skog og ca. 35 mål innmark kjøpt tilbake til hovedbølet.

===Bruksnr. 10, Solhøy (skyld 3 øre)===

Utskilt 1919 fra bnr. 4 og solgt til ''Mathias Johansen'', som ca. 1920 solgte videre til ''Anders Skjeggerød'', eieren av bnr. 4. Skjeggerød avhendet 1922 bnr. 4 og 10 til ''Hartvig Hansen''. Bnr. 10 følger senere bnr. 4 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Granli (skyld 3 øre)===

Utskilt 1920 fra bnr. 4 og av Anders Skjeggerød for kr. 200 solgt til ''Jørgen Hoksrød'', som i 1959 solgte videre til ''Asbjørn Åsenden''.

===Bruksnr. 12, Bratli (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1920 og solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 13, Østjordet (skyld 35 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1925 og av Ragnar Christensen for kr. 4700 solgt til ''Christian Haugan''. Parten har senere fulgt [[Nordre Haugan]], bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 14, Øvre Engene (skyld 75 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1936 og av Ragnar Christensen for kr. 2300 solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 15, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 16, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 17, Hoksrødveien 5 (areal 2,2 mål)===

05.04.1981 - Er overdratt til ''Ambjørg Otilde Moland''

02.09.1997 - Er overdratt til ''Jens Moland'' og ''Knut Moland''

30.12.1997 - Solgt fra Jens Moland til ''Knut Moland''

20.07.2004 - Solgt fra Knut Moland til ''Ingvild Haugo Moland'' og ''Jørgen Moland''

===Bruksnr. 18, Hoksrødveien Hytte (areal 0,9 mål)===

===Bruksnr. 19, Hoksrødveien 31 - (areal 3,1 mål)===

09.04.1974 - Er overdratt til ''Gunnar Fevang''

30.05.2007 - Overdratt ''Wenche Lisbeth Fevang''

05.11.2014 - Solgt til ''Stein Runar Hotvedt'' og ''Katrine Risa Hotvedt''

===Bruksnr. 20 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 21, Hoksrødfeltet 1. Vei og grøntareal/skog (areal 9,1 mål)===

====Bruksnr. 21, Festenr. 1. Del av tomt (0,11 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Arvid Brynjulfsen''
Overført senere til bnr 42. Resten av tomt se bnr.22 fnr.1.

====Bruksnr. 21, Festenr. 2. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Elisabeth Rød og Guttorm Elling Aakere''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 3. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Erik Næss''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 4. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Bjørg Knutsen Kårbø''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 5. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Kjell Skalleberg''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 6. - (1,07 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jorunn og Roar Andreassen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 7. - (1,04 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Tore Kortgård''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 8. - (1,00 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Tove og Einar Johan Paulsen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 9. - (1,01 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 10. - (1,11 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Inger J. Lien Nordhaug og Tom Nordhaug''
(Overført senere til annet bnr.).

===Bruksnr. 22, Hoksrødfeltet 2. Veier og grøntareal - (areal 6,3 mål)===

11.09.86 Etablert fra bnr. 5 til ''Andebu kommune''

====Fnr. 1. Hoksrødveien 8 - (areal 0,85 mål)====

01.07.1987 - Overdratt til ''Arvid Brynjulfsen''.

====Fnr. 2. Hoksrødveien 3 - (areal 1,13 mål)====

09.09.1996 - Overdratt til ''Tone Edvinsen og Stein Rismyhr''.

13.01.2011 - Solgt til ''Magnus Lund og Linn Therese Skjeggestad''.

====Fnr. 3. Hoksrødveien 2 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Mette Kristiansen''.

23.10.1990 - Er overdratt til ''Jan Erik Gustavsen'' og ''Mette Kristiansen''.

23.12.1999 - Er overdratt til ''Mette Kristiansen''.

25.06.2003 - Er overdratt til ''Inge Stenhaug''.

====Fnr. 4. Hoksrødveien 2 - (areal 1,00 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Vidar Næss og Anina Wegger Næss''.

16.09.2009 - Solgt til ''Ann Kristin Haukjem og Per Thomas Arnesen''.

21.09.2010 - Overdratt til ''Per Thomas Arnesen''.

09.02.2012 - Solgt til ''Andreas Gauslå Skotner'' og ''Charlotte Næss-Skotner''.

====Fnr. 5. Hoksrødveien 2 - (areal 0,96 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Morten Jonsrud''

====Fnr. 6. Hoksrødveien 6 - (areal 0,97 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Birger Aasrum''

====Fnr. 7. Hoksrødveien 9 - (areal 0,94 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Andebu Kommune''.

17.08.1989 - Overdratt til ''Jon Henrik Grindlia''.

16.09.2003 - Solgt til ''Odd Arild Nielsen'' og ''Ingrid Bøen Nielsen''.

====Fnr. 8. Hoksrødveien 11 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Judith Barslet Bø''.

28.11.1988 - Slettet festekontrakt.

17.08.1989 - Overdratt til ''Berit Lovise Stålerød''.

05.05.2021 - Overdratt til ''Edgar Stålerød.''

====Fnr. 9. Hoksrødveien 13 - (areal 1,09 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Olaf Dahl'' og ''Oddveig Helene H Dahl''.

05.04.2005 - Overdratt til ''Oddveig Helene H Dahl''.

====Fnr. 10. Hoksrødveien 15 - (areal 1,08 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Per Einar Nilsson''

====Fnr. 11. Hoksrødveien 17 - (areal 0,98 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Else Gran Nilsen og Knut Nilsen''

=== Bruksnr. 23 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.(Sammenføyd 19.02.1987 med bnr. 21).

=== Bruksnr. 24 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet. (Sammenføyd 22.12.1988 med gnr.13, bnr.14).

===Bruksnr. 25, Vei og grøntareal i Solvangfeltet (areal 5,8 mål)===

====Fnr. 1, Solvangveien 44 del (areal 0,64 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''.

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''.

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''.

====Fnr. 2, Solvangveien 42 (areal 1,04 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Trond Aas''

14.07.2009 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland og Kaja Margrethe Haugeland''

====Fnr. 3, Solvangveien 40 (areal 1,07 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Reidar Næss''.

05.07.2012 - Solgt til ''Sebastian Aas''.

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 11 (areal 0,10 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''.

Se videre bnr.26 fnr.2.

====Fnr. 5, Del av Solvangveien 9 (areal 0,43 mål)====

09.05.1990 - Solgt til ''Dagfinn Bø''.

03.02.1995 - Solgt til ''Sigmund Olsen''.

====Fnr. 6, Del av Solvangveien 7 (areal 0,58 mål)====

03.07.1990 - Solgt til ''Knut Johansen''

====Fnr. 7, Solvangveien 38 (areal 1,00 mål)====

12.06.1996 Etablert for Mestereiendom AS

=====Fnr. 7A, Solvangveien 38A (areal 1,00 mål)=====
23.01.1997 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Ronny Skjelbred''

13.04.2005 - Solgt til ''Tale Haugan''

10.10.2011 - Solgt til ''Magnus Struve''

=====Fnr. 7B, Solvangveien 38B (areal 1,00 mål)=====
03.10.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Randi Henriette Midtbø'' og ''Ole Holmgård Andersen''

03.02.1999 - Solgt til ''Jeanette Dahl''

06.02.2004 - Solgt til ''Linn Maria Hansen'' og ''Espen Hansen''

28.04.2011 - Solgt til ''Lars Henne'' og ''Franziska Naujoks''

====Fnr. 8, Solvangveien 32 (areal 0,76 mål)====
26.05.1993 - Solgt til ''Rune Dahl''

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''

====Fnr. 9, Solvangveien 24 (areal 0,82 mål)====

26.04.1994 - Solgt til ''Dag Johnny Lian og Anne C W J Lian''

====Fnr. 10, Del av Solvangveien 26 (areal 0,21 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Videre, se bnr. 26 fnr. 8.

====Fnr. 11, Solvangveien 22 (areal 0,97 mål)====
27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''

====Fnr. 12, Del av Solvangveien 5 (areal 0,28 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se videre bnr. 26 fnr. 11.

====Fnr. 13, Solvangveien 36 (areal 1,17 mål)====

02.01.1995 - Solgt til ''Harry Halvorsen''

====Fnr. 14, Solvangveien 34 (areal 0,94 mål)====

15.03.1996 - Solgt til Mestereiendom AS

=====Fnr. 14A, Solvangveien 34A (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt til ''Eva Marit Fuhr''

18.12.2003 - Solgt til ''Erik Bøe'' og ''Camilla Skalle-Johansen''

21.09.2005 - Solgt til ''Joakim Rønningen''

06.03.2007 - Solgt til ''Heidi Næss Fjeldstad'' og ''Kenneth Svendsen''

24.09.2013 - Solgt til ''Morten Jensen'' og ''Marianne Strange''

=====Fnr. 14B, Solvangveien 34B (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Anita Nyhus''

16.09.2003 - Solgt til ''Andebu Kommune''

30.03.2005 - Solgt til ''Ida Janova Wåden''

20.05.2008 - Overdratt til ''Eddie Fjell Jansen''

===Bruksnr. 26, Solvangfeltet. Vei og grøntareal i Flåtten (areal 6,4 mål)===

01.12.1988 - Etablert fra bnr. 9 og festet til Andebu kommune 22.12.1988 fra ''Tore Nyby Christensen''

====Fnr. 1, Del av Solvangveien 44. (areal 0,49 mål)====
17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''

====Fnr. 2, Del av Solvangveien 11. (areal 0,81 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''. Se også bnr. 25 fnr. 4.

11.03.2009 - Overdratt til ''Anne Gro Kolstad''

30.11.2012 - Overdratt til ''Thomas T Almenning'' og ''Kathrine T Almenning''

====Fnr. 3, Del av Solvangveien 9. (areal 0,62 mål)====

09.05.1990 - Overdratt til ''Dagfinn Bø''

Se også bnr.25 fnr. 5

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 7. (areal 0,71 mål)====

03.07.1990 - Etablert til ''Knut Johansen''

Se også bnr.25 fnr. 6.

====Fnr. 5, Solvangveien 46 (areal 0,96 mål)====

09.09.1991 - Solgt ''Bjørn Einar Gåsholt''

====Fnr. 6, Solvangveien 15 (areal 0,98 mål)====

24.11.1994 - Er overdratt til ''Per Ivar Lindgaard''.

27.06.2003 - Solgt til ''Rita Robertsen''.

08.09.2005 - Solgt til ''Inger Therese A Dahl'' og ''Sverre Finnerud''.

====Fnr. 7, Del av Solvangveien 32 (areal 0,11 mål)====

26.05.1993 - Er overdratt til ''Rune Dahl''.

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''.

Se også bnr.25 fnr.8.

====Fnr. 8, Del av Solvangveien 26 (areal 0,67 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Se også bnr.25 fnr.10.

====Fnr. 9, Del av Solvangveien 22 (areal 0,04 mål)====

27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''.

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''.

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''.

Se også bnr.25 fnr.11.

====Fnr. 10, Solvangveien 3 (areal 0,96 mål)====

01.08.2008 - Overdratt til ''Heidi Sølversen''

08.08.1994 - Solgt til ''Lars Sølversen''

====Fnr. 11, Del av Solvangveien 5 (areal 0,83 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se også bnr.25 fnr.12.

====Fnr. 12, Solvangveien 28 (areal 0,96 mål)====
06.01.1995 - Solgt til ''Line Brynjulfsen'' og ''Hans Olav Fevang''

07.05.2009 - Solgt til ''Tor Egil Johnsen'' og ''Monica Setre''

08.11.2011 - Solgt til ''Heidi Kirkenær'' og ''Tor Pedersen''

03.03.2017 - Overdratt til ''Tor Pedersen''

====Fnr. 13, Del av Solvangveien ? (areal 0,43 mål)====

11.10.1995 Etablert til ''Mestereiendom'' AS

====Fnr. 14, Solvangveien 13 (areal 0,99 mål)====
13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen'' og ''Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 27, Håskenveien 109 (areal 2,5 mål)===
16.11.1989 - Etablert fra bnr. 7 til ''Knut Ruggesæter''

10.04.1990 - Overdratt til ''Per Ivar Haukjem''

22.05.1997 - Solgte til ''John Kenneth Smestad''

23.05.2002 - Solgte til ''Mette Kristine Gjersøe''

===Bruksnr. 28, Hoksrødveien 41 - (areal 1,1 mål)===
26.08.1987 - Overdratt til ''Øyvind Skatvedt'', gjelder også andel bnr. 4

15.05.1992 - Overdratt fra Øyvind Skatvedt til ''Randi Synnøve B Skatvedt''

03.05.2004 - Solgt fra Randi Synnøve B Skatvedt til ''Toril Haraldsen''

03.12.2010 - Solgt fra Toril Haraldsen til ''Monica Halvorsen''

===Bruksnr. 29, Solvangveien 30 - (areal 1,2 mål)===

25.04.1983 - Overdratt til ''Tore Nyby Christensen''

03.01.2006 - Solgt fra Tore Nyby Christensen til ''Jorun Flåteteigen''

14.08.2015 - Solgt fra Jorun Flåteteigen til ''Marcin Lukasz Mikolajczak'' og ''Kalina Izabela Goralczyk''

===Bruksnr. 30, Hoksrødveien 10 - (areal 0,95 mål)===
23.12.1985 - Overdratt til ''Andebu kommune'' fra bnr. 21.

01.07.1987 - Overdratt til ''Elling Guttorm Aakre'' og ''Elisabeth Rød''

07.08.1998 - Tomten er solgt fra Andebu Kommune til ''Elisabeth Rød'' og ''Elling Guttorm Aakre''

===Bruksnr. 31, Hoksrødveien 12 - (areal 0,95 mål)===

07.08.1998 - Solgt til ''Jan Erik Næss''

13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen og Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 32, Hoksrødveien 14 - (areal 1,04 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

===Bruksnr. 33, Hoksrødveien 14 - (areal 1,01 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

07.08.1998 - Tomten solgt til '' Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

===Bruksnr. 34, Hoksrødveien 21 - (areal 1,04 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Jan Tore Kortgård''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Jan Tore Kortgård''

23.12.2021 - Solgt til ''Hanne Marie Madsen'' og ''Jens Kristian Evensen''

===Bruksnr. 35, Hoksrødveien 23 - (areal 1,00 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Einar Johan Paulsen'' og ''Tove Paulsen''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Tove Paulsen'' og ''Einar Johan Paulsen''

===Bruksnr. 36, Hoksrødveien 25 - (areal 1,01 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Birger Flaatnes''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Birger Flaatnes''

02.12.2011 - Solgt til ''Steinar Olsen'' og ''Nina Hagbartsen''

===Bruksnr. 37, Flåtten Østre byggefelt - (areal 44,5 mål)===

12.02.1999 - Etablert fra bnr.1 av ''Gudrun Mildrid Åsenden''

25.02.1999 - Solgt til ''Trygve Skaara''

===Bruksnr. 38, Hoksrødveien 16 - (areal 1,1 mål)===

10.07.1987 - Overdratt til ''Kjell Skalleberg''

09.10.2002 - Tomten solgt fra Andebu Kommune til ''Kjell Skalleberg''. Kjell Skalleberg, f. 1950, g.1. m. Anne Liv Figved, f. 1954, d. 2006. Ekteskapet oppløst. Deres datter Kristine, f. 1974, d. i tsunamien i Thailand 2004. G.2 m. Ingebjørg Møyland (se [[Torp]] bnr. 21 Lystad), f. 1954. Ingebjørg og Kjell har barna: 1. Kjell Einar, f. 1979, samboer m. Tina Strøm, f. 1985, bosted Hvam. 2. Kjersti, f. 1984, samboer m. Joakim Svanstrøm, f. 1984, bosted Hemsedal.

===Bruksnr. 39, Hoksrødveien 29 - (areal 1,2 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

25.05.2007 - Overdratt fra Atle Zeiner til ''Håvard Zeiner'', ''Gunnhild Zeiner Lund'' og ''Ingerid Zeiner''

27.06.2007 - Solgt til ''Cs Byggpartner As''

02.09.2008 - Solgt til ''Katrine Risa Hotvedt'' og ''Stein Runar Hotvedt''

18.11.2014 - Solgt til ''Lene Løvås'' og ''Anne-Lise Stenvåg''

04.01.2021 - Solgt til ''Lene Løvås''.

===Bruksnr. 40, Hoksrødveien 22 - (areal 2,5 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

02.06.2004 - Solgt til ''Erlend I Horrig''

16.01.2013 - Overdratt til ''Bettina I Horrig''

===Bruksnr. 41, Hoksrødveien 27 - (areal 1,2 mål)===
26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''

17.06.2003 - Overdratt til ''Inger Johanne Lien''

03.09.2012 - Tomten solgt til ''Inger Johanne Lien''
(Tidligere Bruksnr. 21, Festenr. 9)

27.03.2013 - Solgt til ''Tina Trollsås'' og ''Svein Are Trollsås''

===Bruksnr. 42, Del av Hoksrødveien 8 - (areal 0,1 mål)===

Se bnr.22 fnr.1.

===Bruksnr. 43, Hoksrødveien 7 - (areal 1,0 mål)===

===Bruksnr. 44, Molandveien 10 - (areal 3,3 mål)===
04.12.1979 - Overdratt til ''Jens Moland''

02.06.2010 - Solgt fra Jens Moland til ''Arvid Rød'' og ''Hege Agnete Rødland''

===Bruksnr. 45, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===
10.06.2005 - Overdratt til ''Nini Zeiner''

02.04.2014 - Overdratt til ''Jon Ove Johnsen''

===Bruksnr. 46, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===

Ubebygd eiendom rundt bnr. 28, Hoksrødveien 41.

===Bruksnr. 47, Hoksrødveien 33 - (areal 4,5 mål)===

==Husmenn==

Det var fremfor alt ''Saga'' (tidligere også kalt ''Sagstua'') som var husmannsplass under Østre Flåtten. Her var det husmenn sammenhengende iallfall fra ca. 1740 fram til 1895. Det ser ut til at det noen ganger har vært et par husmannsfamilier samtidig; muligens har noen av disse vært i mølleplassen «Bakken» (jfr. bnr. 7).

''Tor Paulsen'' var husmann her fra ca. 1740 til han døde 1758, 50 år gl. G.m. Mari Hansdatter. 5 barn nevnes: 1. Sibille, f. ca. 1738. 2. Anne, f. ca. 1740, g. 1770 m. Peder Sørensen Trevland-Saga, f. 1741. 3. Oline, f. ca. 1741. 4. Pernille, f. 1743. 5. Paul, f. 1745. — ''Lars Andersen'', g.m. Kari Andersdatter Østre Hotvedt, f. 1726, bodde i Saga ca. 1760.

''Knut Kristensen'', eldste sønn av Kristen Knutsen, eier av hovedbølet, bodde her ca. 1780 (om Knut, se ovfr., Bruk 1).

''Ole Amundsen Saga'' og h. Anne Simensdatter fra Skjeggerød fikk 1791 datteren Inger, 1794 sønnen Abraham. De kom til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Folketellingen av 1801 oppgir som «husmann med jord» ''Knut Eriksen'', 40 år, g.m. Berte Gulliksdatter, 42 år; de har da barna Else, 5 år, og Gullik, 2 år. De kom deretter til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Kari Pedersdatter Flåtten-pl. d. 1802 (barn). — Husmann ''Jens Larsen'', g.m. Marte Larsdatter, får 1816 sønnen Oslo. — Husmann ''Kristoffer Abrahamsen'' d. her 1817, 70 år gl.

''Jørgen Sørensen'' er husmann i Saga ca. 1820—40, g.m. Anne Marie Nilsdatter. Av barn nevnes: 1. Abraham, f. 1821, skipstømmermann, bodde i Nordbyen i Tønsberg, d. der 1906. 2. Hans, f. 1824. 3. Karen Marie, f. 1828, d. 1904 på Snipetorp på Nøtterøy. 4. Nikolai Arbo, f. 1833.

Husmann ''Ole Olsen'', g.m. Else Marie Andersdatter, fikk 3 døtre her: 1. Karen Karoline, f. 1844. 2. Maren Andrea, f. 1846. 3. Andrine, f. 1848, d. 1901 i Vinkjelleren (Ambjørnrød), ug.

Husmann ''Jakob Olsen'' (f. 1818 i Elta u. [[Ruelsrød]], s. d.) og h. Anne Kirstine Larsdatter, fikk 3 barn her: 1. Ole, f. 1845. 2. Hans, f. 1848, kom til Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 6). 3. Andrine Olava, f. 1852. Jakob ble senere husm. på [[Kjærås]] (se d.g.).

''Jakob Andersen'' var husmann i Saga fra ca. 1853 til sin død 1881; han var f. 1812 på [[Østre Nøklegård]]. G.m. Inger Olea Kristensdatter. 2 barn f. her: 1. Hans, f. 1853. 2. Olaus, f. 1857, d. 1859. Sønnen ''Hans Jakobsen'' var husmann etter faren 1881—95, da han fikk ''kjøpt'' bruket, som så ble kalt Haugen (se ovfr., bnr. 6). — I 1891 nevnes som «husmann med jord» ''Søren Martinsen'', g.m. Olava Olsdatter; de hadde sønnen Mathias, f. 1888, stuert, bopel Kamfjord i Ramnes, g. 1924 m. Klara Bredine Karlsen, f. 1892 i Arnadal.

Om Saga videre, se ovfr. bnr. 6 (Haugen).

Østre Flåtten

2026-01-26T19:21:36Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2, se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4) */

'''15 Østre Flåtten'''

'''Navnet''' uttales ''flå'tten'' og skrives i 1464 til Flottennæ, 1575 og 1604 Flottenn, 1723 Flaatten med Hogsrøed, 1801 Flaaten, 1865 og senere Flaatten, Flåtten. Navneformen i dag er iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] bestemt form dativ og betyr «den flate strekningen». Finnes også i Lardal.

''Hogsrød'' (utt. ''hå'kksre'') går iflg. Rygh tilbake på et gammelt ''Haugsrud''; navnet finnes også i Stokke. Christopher Hale (Place-Names) mener det snarest må komme av mannsnavnet ''Haukr''.

'''Bålag:''' Andebu prestegård, Ødegården, to Kullerødgårder, Bakken, Nordre Haugan, Sukke, Moland, Hogsrød, Haugtuft, Åsly, Skjeggerød, Rønningen, Solvang. For bnr. 3: Nedre Hogsrød, Skjeggerød, Sukke, Moland og Østre Flåtten.

'''Skylden.''' Var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør; underbruket Hogsrød, kalt «en skogsløkke» (senere et «engestykke»), hadde skyld 4 skill., senere 3 mk. smør. I 1667-matrikkelen settes Østre Flåtten for halvgard, og skylden blir 3 bpd. 3 mk. smør, hvorav de 3 mk. gjelder Hogsrød. 1838: 7 daler 1 ort 9 skill. 1888 og 1904: 13 mark 3 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 4
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 4
| | 8
| |
| | 30
| | Kan såes 12 t, men 
brukes mest til eng
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1 ½
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 30
| | 2 skj. bl.korn, 10 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ½ t bygg, 10 t havre, 8 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 2
| | 10
| |
| | 7
| |
| | 128 skpd.
| | ¾ t hvete, ⅛ t rug, 1⅜ t bygg, 13 ½ t havre, 11 t poteter
| | 4 à 6 8 4 à 7 3 à 4 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 4
| | 12
| | 6
| | 10
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 2 ⅞ t bygg, 18 ½ t havre, 3/16 t vikker, 17 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 8
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 3 («1 Dreng og 2 Piger»).
*1801: 17
*1845: 30
*1865: 28
*1891: 32

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Ingen skog.
*1667: Brukes av sognepresten, hr. Peder, og nesten det hele er utlagt til eng. Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
*1803: Ikke helt nok skog til husbehov, havnen skral.
*1820: Skog noe til salg, havn til behov.
*1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Havn tilstrekkelig på hovedbruket, noe lite i Hogsrød og Moland. Nok skog til husbruk på hovedbruket, for lite på de øvrige bruk. Av skogsprodukter av gran, furu og bjørk kan hovedbruket årlig selge for 24 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

Et diplom fra 1464 (DN III, s. 629) omtaler at Hav og Orm Taraldssønner til Rolv Torgeirsson har solgt et damstøe fra Lien (eller fra Li ved Stulen?) tilbake til Flåtten til bruk ved en demning.

Flåttensaga nevnes første ganger 1612 og 1615, det heter da at den står «øde», likeså i 1645. Men i 1661—62 er det skåret tils. 1560 bord, og saga skatter så mye som 7 rdl. Ved sagbruksforordningen i 1688 kom den blant de «reduserte» sager. Likevel hevder den seg etter hvert bra: i 1720 skjæres det 720 bord og i 1724 hele 2140 bord. I 1741 fikk gården sagbevilling på 1440 bord årlig skur.

I 1645 er det i Flåtten-fossen en liten «skvett-mølle». I 1723 nevnes både sag og ''kvern'' (mølle) på Flåtten, og Stulen har part i begge. Skylden var for Flåttens halvdel 1 ½ lispd. tunge. I 1816 er det besiktelse av saga. Det heter at saga har ett blad. Vassdraget gir fullt vann vår og høst, men ikke om vinteren, for der er intet fall til denne sag, og derved forårsakes at den ises opp. Skogen er av beskjeden vidde, men tålelig god. Haugan leverer dessuten noe tømmer, og også ellers kan det slenge litt, men ikke noe av betydning, «da her gives sag på sag sågodtsom». I betraktning av at der kan leveres litt fremmed tømmer, satte lagrettet kvantumet til 11 tylfter årlig.

I 1820 omtales også sag og kvern. Nordre Haugan har da (og også senere) fri skur og maling i Flåtten sag og kvern, og Stulen har fortsatt rett til maling på Flåtten-kverna. I 1865 heter det fremdeles at gården har andel i vannfall. I 1876 skulle brukeren Kristen Nilsen flytte sitt møllebruk noe lenger nedmed elva og fikk da av departementet tillatelse til å anbringe en demning for møllebruket på Flåtten, slik at dens ene ende kom til å støtte seg til et fjellstykke på plassen Kullerød u. Andebu pgd.

Både saga og mølla er nå forlengst revet, og dammen er borte.

Østre Flåtten nevnes som ''dragonkvarter'' i 1750- og 60-åra.

__TOC__

==Eiere==

Flåtten settes i stiftsboken 1575 som underbruk under prestegården; om prestebordet på den tid også eide gården, vet vi ikke, men ca. 1580 ble den kjøpt av en Oluf Trulssøn og gikk fra ham i arv til datteren Guri Bastø, en av de største eiendomsbesittere i Borre på den tiden. Hun solgte igjen ca. 1600 Flåtten til lensherre Fredrik Lange (se dom av 7/8 1607 i Norske Herredags-Dombøger 2. rekke, 7, bd. 1, s. 57—58 og Borre Bygdebok, s. 400—01). Om prestebordet fortsatt hadde bruksretten, er uklart. I 1625 eide Gunde Lange 1 bpd. 6 mk. smør i Flåtten, restparten tilhørte Søren Torp. Ved skiftet etter Søren i 1641 ble lodden utskiftet, og arvingene solgte. I 1649 står Preben von Ahnen som eier av hele gården, men alt året etter er Ida Lange blitt eneeier. I 1661 har så sogneprest Jens Skabo kjøpt Flåtten. Etter hans død 1664 var det en kort tid enkesete, men da enken giftet seg med den nye sogneprest Christianstad, kom gården til å tilhøre denne. Han drev selv gården sammen med underbruket Hogsrød, og den mulige tvist om prestebordets bruksrett falt da vekk. Flåtten med Hogsrød, som avlsgård under prestegården, ble nå i prestefamiliens eie helt til midten av 1700-tallet. Deretter var oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter brukeren ''Svend''. Deretter følger fram til ca. 1622 ''Peder'', antagelig g.m. Søren Torps datter Hilleborg; det må være deres sønn Svend Pederssøn som senere bor på Ådne. Neste leilending er ''Erland Sørenssøn'' fra Torp, til 1633, da han døde. Minst 4 barn, hvorav 2 døde små. Enken er så oppsitter til 1638, så følger ''Jens'' til ca. 1655, visstnok g.m. enken.

Fra ca. 1655—65 er det to leilendinger her, ''Anders'' og ''Ole''. Anders, som visst hadde vært Jens' medbruker en tid, fikk i tiden 1641—66, 8 barn, hvorav 6 døde små. Ole hadde datteren Anne.

De følgende 70—80 år er nå Flåtten underbruk under prestegården og brukes av prestefamilien, som selv eier gården. I denne tiden bor det bare tjenerskap på Flåtten. I 1711 oppga sogneprest Pedersen at det på avlsgården Flåtten bare holdtes «1 Dreng og 2 Piger». Eiere var i denne tiden sogneprest Christianstad til 1703, sønnen sogneprest Jens Pedersen 1703—15, dennes enke Karen Winther 1715—41, løytnant Joseph Frederik Rothe (som bodde på Askjem) 1742—46. Flåtten ble i 1741 taksert til 350 rdl. I 1746 solgte løytnant Rothe Flåtten for 512 rdl. til

''Kristen Knutsen'' 1746—68, som bosatte seg på Flåtten og altså ble selveier. Var fra Vegger, f. 1704, d. 1768. G. 1) 1745 m. Marjitte (Marte) Tollefsdatter Berg i Andebu, d. 1750, 25 år gl. 2 barn: 1. Knut, f. 1747, se ndfr. 2. Sibille, f. 1750, g. 1770 m. em. Mikkel Torstensen Torrestad i Sandar; hun døde straks etter. G. 2) 1752 m. Else Kristensdatter fra Kleppan i Andebu. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristen, f. 1753, g. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga; de hadde gård på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Mikkel, f. 1755, d. 1779. 5. Ingebret, f. 1758. 6. Isak, f. 1762, d. 1794 på Bøen, ug. 7. Kristine, f. 1769 (etter farens død), g. 1790 m. Halvor Gundersen; de kom til Prestegården.

Kristen lot kort etter kjøpet, i 1746, holde besiktelse og takst over eiendommen. Vi gjengir nedenfor det vesentligste av forretningen: Verdiene er gitt i '''riksdaler - ort - skilling'''

{| class="wikitable"
! style="background:#ffdead;" |Arbeid/materiell
! style="background:#ffdead;" |rdl.-ort-skill.
|-
|'''Framhusene'''.De består av;
1 ''stue'', med vinduskarmer i og i hver 2 vinduer, 
samt en skorstein og en dør som befantes å være 
gammel og brøstfeldig, samt uduelig til stue heretter, 
men den kan repareres og innrettes til bryggerhus. 
Særlig behøver taket forbedring samt reisningsved på vestre side, 
som vil koste med arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|1 ''bu'' (dvs. stabbur) på nordsiden av samme stue, ny oppbygd, 
i god stand, unntagen taket 
(det er bare forsynt med enkeltbord), som trenger 50 bord
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Til vedskuret, som tas av samme bord,
samt til tekningen, trenges 50 dobbeltnagler
|'''0 — 0 —16'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''0 — 3 — 00'''
|-
|Samme bu er bygd på jorden og ikke på stolper,
består av 11 omverv, trenger å kledes med 100 bord
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|150 dobbelte spiker
|'''0 — 2 — 00'''
|-
|150 enkelte do
|'''0 — 1 — 00'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Flere framhus fantes ikke, men eieren fremviste en ny framhusbygning, 
oppsatt på den søndre side. Den er oppsatt med 6 laft og innrettet for 2 over- 
og 2 underværelser. Taket var forsynt med rød takstein, tatt fra de to nordre 
lader og låven. Den er ennå bare opptømret og under tekning, og dessuten er 
en skorstein oppmuret.
|-
|'''Uthusene'''
|-
|2 ''lader''. På den norderste kant trenges tømmer under å innlegges og
reisninger på de tre sider — anslåes med materialer og arbeidslønn
|'''6 — 0 — 00'''
|-
|Den søndre side eller den såkalte søndre lade behøver
«tilgning» til gulvet samt småreparasjoner
|'''1 — 0 — 00'''
|-
|Taket over de to lader, som og tekker over nordre låve, 
er forfallent og forsynt med nytt bord av den nåværende eier, 
som har brukt taksteinene til den nye bygning — kan derfor 
ikke ansees til noen taksasjon. Å forferdige låven av nytt 
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|''Et fehus'' med trev over og en låve derved kalles
«de søndre uthus», 
ganske uduelig, må oppbygges av nytt,
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''24 — 0 — 00'''
|-
|To ''skørslader'', den ene ny, den annen ganske uduelig, 
vil koste å oppbygge, på eget kosthold
|'''4 — 0 — 00'''
|-
|Flere uthus fantes ikke.
|
|-
|Eieren ønsket ''husmannsplassens'' bygninger besiktiget: 
en stue, et fehus, en låve og lade — i god stand, 
men behøver ny reisningsved om veggene og taket, 
en sval utenfor stuebygningen, etterdi ingen mure 
— vil i alt koste med arbeidslønn etc.
|'''5 — 0 — 00'''
|-
|Den til gården hørende sag ligger i nordøst fra gården. 
Den er ganske forråtnet. Den vil koste å oppbygge av nytt 
med arbeidslønn etc, inkl. reparasjon av den halve dam
|'''21 — 0 — 00'''
|-
|Ved sagen finnes et ''kvernebrukshus'', som er brøstfeldig 
og innen få år uduelig. Da det ikke til bestandighet 
kan repareres, er det ansett å oppbygges av nytt 
og vil koste med arbeidslønn etc
|'''8 — 0 — 00'''
|-
|Gårdens tilliggende jordvei består av muld, don 
[visst et slags løs og lett jord] og sandjord blandet 
om hverandre. På åkerlandet kan såes 10 tønner havre 
uten at noe da kan hvile, men når noe skal legges, 
da bare 8 tønner, og ingen annen sæd til fordel og nytte. 
Engelandet befantes meget gjengrodd, så at ikke mer kan 
avles enn 30 sommerlass høy med 2 hester innkjørt.
|
|-
|Tilsammen for framhus og uthus
|'''82 — 2 — 16 '''
|}

Da intet mere var påstevnet til å besiktige, begjærte citanten forretningen besluttet, og hva som er passert, beskreven meddelt.

Kristen Knutsen satte opp nye bygninger og reparerte andre. Sogneprest Peder Crøger, som hadde odelsrett til Flåtten, tok i 1761 gården tilbake ved odel for 700 rdl. Kristen bad imidlertid innstendig om å få kjøpt gården tilbake, «da han ikke visste noen annen gård han kunne kjøpe», og han fikk igjen kjøpt Flåtten, nå for 800 rdl. I tillegg måtte han betale 200 rdl. i odelsløsning til sogneprestens sønner, Peder d.y. og Michael Crøger. Det later til at gårdsalget, uvisst av hvilken grunn, har gått om igjen ennå en gang, for i 1766 selger Kristen gården for 1200 rdl. til Peder Crøger d.y. og kjøper den tilbake s.å. for hele 1500 rdl.

I 1768, kort før sin død solgte Kristen 1 bpd. 1 mk. smør ( = 1/3 ) av Flåtten for 500 rdl. til eldste sønn Knut (se Bruk 1) og like etter 1 bpd. 8 mk. for 850 rdl. til Nils Hansen (se Bruk 2). Likeledes i 1768 selger han Hogsrød (se ndfr., Bruk 3) og skiller ut og selger plassen Nedre Moland (se videre bnr. 5), begge på 9 mk. smør og hver 1/8 av Flåtten.

Skiftet etter Kristen i 1769 oppviser et meget stort og verdifullt løsøre, bl.a. 1 sølvstøp og 4 sølvskjeer, 12 rdl.; 2 sølvskjeer, merket L.I.S. og P.C.S., R.I.D., år 1665, 2 ¼ rdl.; 1 sølvstøp m. bokst. C.E.S. (5 lodd), år 1704, 2 ½ rdl.; 2 nye sølvskjeer m. bokst. C.K.S. — E.C.D., år 1759, 2 ¼ rdl.; 1 do, 2 ½ dl. (Støp og sølvskjeer er pantsatt hos Ole Olsen Stålerød for 12 rdl.). Videre 1 kvinnesadel m. rødt sete, 3 rdl. (datteren Sibille hadde en ditto til 4 rdl.); 1 to-etasjes kakkelovn i stuen, 18 rdl.; 1 stueklokke 6 ½ rdl.; 1 brun mannskjole 4 rdl., m.m.m. Dette skulle tyde på betydelig velstand, men ved skiftet var aktiva og gjeld akkurat i balanse; antagelig har den kostbare odelsløsning vært tung å bære. Kristens enke, Else Kristensdatter, giftet seg igjen 1777 m. Kristoffer Olsen fra Prestegården; de bodde på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 b).

===Bruk 1===

''Knut Kristensen'' 1768—71. F. 1747, g. 1768 m. Randi Larsdatter. Han kjøpte 1768 også Nedre Moland, som han solgte året etter. Knut har hatt vanskelig for å klare seg, for i 1771 ble bruket ved off. auksjon for 646 rdl. solgt til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr., bnr. 1). I 1779 finner vi Knut på plassen Saga, og i 1794 heter det om ham at hans oppholdssted er ukjent, men «han vanker omkring på bygdene».

===Bruk 2===

''Nils Hansen Skjelland'' 1768—69. Bodde på Skjelland. Solgte igjen året etter til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr. bnr. 1).

===Bruk 3, Hogsrød.===

''Erik Pedersen'' 1768—83. D. 1783, 52 år gl. G. 1757 m. Mari Kristensdatter fra Skjeggerød, d. 1793, 60 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1761, g. 1801 m. em. Amund Kristensen Ambjørnrød. 2. Andrea, f. 1765, d. 1827, g. 1788 m. Johannes Petersen Moland; de var først på Moland (se ndfr., bnr. 5, hvor personalia finnes), deretter ble de husmannsfolk på Vestre Haugan. 3. Peder, f. 1769, se ndfr. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristen Larsen''. Hogsrød ble i 1789 for 200 rdl. solgt til sønnen

''Peder Eriksen'' 1789—1826. F. 1769, d. 1826, g. 1791 m. Signe Mathiasdatter Vestre Haugan, d. 1849, 80 år gl. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Erik, f. 1792, se bnr. 4. 2. Mari, f. 1794, d. 1808. 3. Halvor, f. 1799, se ndfr., bnr. 3. 4. Kristoffer, f. 1807, g. 1833 m. Berte Jakobsdatter Skatvedt, f. 1795; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 10. Peder Eriksen eide 1800—04 også Nedre Moland (se ndfr., bnr. 5). Han solgte i 1807 1/3 av Hogsrød (3 mk. mør) for 300 rdl. til Kristoffer Hansen (se videre bnr. 4) og beholdt resten selv til sin død (se bnr. 3).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,12)===
[[Fil:016.004.001.jpg|400px|mini|Østre Flåtten, bnr. 1. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

''Hans Mikkelsen'' 1769—82. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Stokke. Var fra Askjem. Eide fra 1771 hele hovedbølet (jfr. ovfr.,Bruk 1 og 2). Makeskiftet i 1782 Flåtten til sin bror Nils mot halve [[Askjem]] og flyttet etter noen år dit (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Kom senere til Vølen i Skjee.

''Nils Mikkelsen'' 1782—1819. F. 1759, d. 1819, g. 1788 i Sandar m. Elen (Eli) Nilsdatter f. 1769 i Hørdalen i Sandar og døde 1848 på Askestad i Hurum. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1789, g.m. Jens Hansen, Bakkehaug møllebruk ved Kristiania. 2. Katrine, f. 1795, g.m. skipper Tollef Tomassen, Bergen. 3. Mari, f. 1798. 4. Nils, f. 1801, overtok gården, se ndfr. 5. Karen Marie, f. 1803. Nils Mikkelsen kjøpte i 1799 også Svebrekke (se [[Møyland]], gnr. 17, Bruk 4). I 1816 solgte han 19 mk. smør av Flåtten til sønnen ''Nils Nilsen''. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen i 1819 sto boet i den betydelige netto 1541 spd. Selve gården ble taksert til 700 spd. Sønnen Nils skulle straks overta halve gården, enken Elen Nilsdatter beholde den annen halvdel så lenge hun forble ugift. Hun giftet seg igjen i 1820 m. handelsmann Ole Pedersen Scheveland f. 1789 på Helleland i Rogaland, d. 1850 på Askestad i Hurum. Sønnen Nils fra første ekteskap overtok så det hele samt Svebrekke.

''Nils Nilsen'' 1820—55. F. 1801, d. 1855. G. 1) 1824 m. Katrine Kristensdatter, Bjuerød, d. 1833, 28 år gl. 4. barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1825, se ndfr. 2. Kristen, f. 1830, se ndfr. 3. Mathias, f. 1833, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen; de kom til [[Møyland]] (se d.g., bnr. 2). G. 2) 1834 m. Karen Anne Hansdatter fra Vølen i Stokke, f. 1810, d. 1835. 1 barn: 4. Karen Anne, f. 1835, g. 1855 m. Andreas Andersen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). G. 3) 1838 m. Elen Marie Akselsdatter Stulen, f. 1819. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Elen Karine, f. 1839, g. 1859 m. Ole Olsen Vestre Skorge (Skuggen). 6. Edvard, f. 1842, bodde på Herre-Skjelbred. 7. Olaus, f. 1844, d. 1864 på Herre-Skjelbred. 8. Anton, f. 1851, g.m. Karen Johansdatter; var en tid på Herre-Skjelbred. I 1851 utstedte Nils husmannskontrakt til Jakob Andersen på pl. Saga (se Husmenn). Ved skiftet etter Nils Nilsen ble Flåtten utlagt hans to eldste sønner, ''Nils Nilsen d.y.'' og ''Kristen Nilsen'' i fellesskap, og i 1858 ble det holdt skylddeling mellom deres to bruk. Imidlertid døde Nils d.y. allerede i 1861, 36 år gl., ugift, og ved skiftet ble hans del utlagt broren Kristen og forenet med dennes del, slik at gården igjen var samlet.

''Kristen Nilsen'' 1862—69. F. 1830 d. 1887. G. 1858 m. enken Elen Andrea Jørgensdatter Vesle-Hotvedt, f. 1820 på Øvre Skjelland, d. 1875. Kristen drev også gården på Hotvedt noen år, til en stesønn overtok. Barn (alle f. på Hotvedt): 1. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 2. Nikolai Kristian, f. 1862, se ndfr. 3. Edvard, f. 1864, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1869 overdro Kristen gården til sine tre sønner; men disse var ennå umyndige, og Kristen drev fortsatt gården en god del år.

''Nils Anton'', ''Nikolai Kristian'' og ''Edvard Kristenssønner'' var da fra 1869 og utover i fellesskap de formelle eiere av gården. Men Nils Anton døde alt 1876, ugift; hans part ble året etter særskilt skyldsatt (bnr. 2, skyld mark 3,61) og overført til Nikolai Kristian. Også denne døde ganske ung i 1880, ugift; kort før sin død hadde han skjenket all sin eiendom til broren Edvard, som dermed ble eneeier. Bnr. 2 inngikk da i bnr. 1, som fikk en skyld av mark 10,83.

''Edvard Kristensen'' 1880—95. F. 1864, d. 1895, g. 1887 m. Kirsten Martine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1865, d. 1946 på Gravdal. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elise, f. 1889, d. 1969, lærerinne ved Gran småskole 1917—54, ug. 2. Kristian, f. 1893, kjøpmann, se Gravdal, bnr. 13. I 1894 ble utskilt bnr. 6, 7 og 8 (se disse nr.). Etter Edvards død flyttet enken Martine til Nedre Moland, se ndfr., bnr. 5. Flåtten ble solgt til

''Laurits Johansen'' ca. 1896—1904. F. 1854 i Skiptvedt, g.m. Berte Marie Samuelsdatter, f. 1854 s.steds. Datteren Maren, f. 1882, hjalp foreldrene i gårdsarbeidet. Ca. 1904 (skjøtet tgl. 1906) ble gården ved auksjon for kr. 14 500 solgt til ''Ingvald E. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]]), som ved skjøte tgl. 1908 for kr. 19 000 solgte videre til

''Kristian Skifjeld'' 1908—19. Var fra Gjerpen. F. 1872, g.m. Elise Myren fra Gjerpen, f. 1871. Barn: 1. Lars, f. 1895, sjøm., d. 1916. 2. Eivind, f. 1896, lagersjef, g.m. Solveig Eriksen fra Skotfoss, f. 1899; bopel Skien. 3. Magnus, f. 1898, arb. på Hydro, g.m. Astrid Boyesen fra Skien, f. 1901; bopel Skien. 4. Erling, f. 1902, eksped., g.m. Varda Solbakken, Mefoss, f. 1903; bopel Skien. I 1911 ble utskilt bnr. 9 (Flåttenskogen), s. d. Skifjeld solgte gården i 1919 for kr. 35 000 til

''Jørgen Hoksrød'' 1919—59. F. 1886 i Hogsrød, d. 1970; ug. Hoksrød kjøpte også bnr. 11, 12, 14 og 15 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1959 solgte han sine eiendommer for kr. 130 000 + fritt husvær på livstid for seg og søstrene Ellen og Othilde, samt bruksrett til verksted og et jordstykke, til
[[Fil:0719 15 1-ØFlåtten.jpg|mini|200px|Østre Flåtten bnr 1]]

''Asbjørn Åsenden'' 1959—1999. F. 1915 i Våle, d. 1996, g.m. Gudrun Mildrid Haugan fra Tønsberg, f. 1918, d. 2000. Forpaktet 1941—53 Tunheim (Askjem, bnr. 10). 4 barn: 1. Else Marie, f. 1944, d. 2021, g.m. gbr. Thor Johan Skaara, Tjølling, f. 1946. 2. Turid, f. 1945, kontordame, bor på Flåtten. 3. Eva, f. 1947, g.m. sveiser Knut Inge Reitan, Molde, f. 1954. 4. Knut, f. 1950, sveiser, bor i Voksenkollen i Andebu. Gudrun Åsenden selger i 1999 gården til dattersønn

''Trygve Skaara'' 1999— . F. 1976 i Tjølling. Sønn av Else Marie og Thor Johan Skaara, (se over). g. 2015 m. Agnieszka Krakowiak, født 1980 i Polen. Barn: 1. Erik f. 2016. 2. Emil, f. 2017. I tillegg har Agnieszka et barn fra før, Hanne Hucal f. 2010. Trygve er mekaniker og har treårig yrkesskole. Driver stort i vedproduksjon for salg.

Bnr. 1, 11, 12, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,68. Gården har ca. 140 mål jord og ca. 150 mål skog, mest granskog, beliggende vest og øst for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bygningene består av glt. våningshus, ominnredet og modernisert, glt. bryggerhus, uthus (fjøs bygd 1940), hønsehus og redskapshus. Vannanlegg med elektrisk pumpe fra 1939. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Eget treskeverk. Forrige eier nydyrket 5 mål og gravde ca. 10 000 m grøft.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 8 à 9 ungdyr, 50 høns. '''Avling:''' ca. 2000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 15 000 kg poteter og ca. 12 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014====

* '''Bebyggelse:''' Korntørke er bygd. Våningshus restaurert i 2005.
* '''Drift:''' Anskaffet tresker i 1999 og lagt om til kornproduksjon. 75 da er nydrenert.

==='''Bruksnr. 2''', se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4) ===

[[Fil:016.004.000.jpg|mini|200px|Østre Flåtten gnr 16, bnr 4]]
Gnr. 16, bnr. 4, Østre Flåtten (skyld mark 2,76).

I matrikkelen kalt «Ødegården». Gården er nyryddet. Utskilt fra Andebu prestegård i 1892 og ved kgl. skjøte tgl. 1895 for kr. 4700 solgt til

''Anton Olsen'' 1895—1906. F. 1853 i Gusland, d. 1906, g.m. Andrine Marie Andreasdatter fra Østre Jerpekjønn, f. 1856, d. 1942. De hadde tidligere bodd på Berg i Høyjord, bnr. 7 (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Gården ble i 1909 overtatt av sønn
[[Fil:016.004.002.jpg|400px|mini|200px|left|Ole A. Flåtten og h. Maren Flåtten, f. Hotvedt.]]
''Ole A. Flåtten'' 1909—18. F. 1884, gbr. og slakter, drev også mye med hestehandel, d. 1918 (i spanskesyken). G. 1915 m. Maren Olava Kristiansdatter Hotvedt, f. 1894, d. 1969. Barn: Åsmund, f. 1916, d. 1977, ug. Etter Ole Flåttens død gikk gården over til enken Maren Flåtten, som forpaktet den bort. Ved skjøte av 1947 solgte hun den for kr. 28 000 til svoger

''Mathias Solberg'' 1947—54. F. 1892 på Solberg i Fon, d. 1954, g. 1930 m. enke Agnes Alvilde Flåtten (dtr. av ovennevnte Anton Olsen), f. 1902. Forpaktet tidligere gård på Flatnes i Stokke. Barn: 1. Ole André, f. 1931, håndverker, g.m. Inger Pedersen fra Tjøme, f. 1930; bopel Tjøme. 2. Karsten, f. 1934, elektriker, g.m. Bjørg Jørunn Smedsrud, f. 1936; bopel Eikely. Agnes har av tidligere ektesk. sønnen Fridtjof Flåtten, f. 1926, branntakstbestyrer, g.m. Randi Enger, f. 1926; bopel Nøtterøy. Etter Solbergs død gikk gården over til enken

''Agnes Solberg'' 1954—1989.

''Kjell Mathias Solberg'' 1989 - 2012. Han solgte gnr. 16, bnr. 4 til

''Morten Eriksen'' og ''Kirsten Rise'' 2012 - . De er selvstendig næringsdrivende. Morten er f. 1961 av foreldre Bjørg og Oddvar Eriksen, begge fra Oslo. Kirsten er f. 1960 av foreldre Helene og Ole Rise fra Rise gård i Stokke. Kirsten Rise fikk sønnen Lars Rise Stenberg i 1992 med Per Stenberg. Morten og Kirsten har datteren Pernille Amalie Rise Eriksen, f. 1998, sammen.

Gnr. 16, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 125 mål skog, beliggende sydvest for innmarken, mest blandingsskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk; grasfrø avles på gården. Våningshus bygd 1918, uthus 1892; bryggerhus. I 1949 innlagt elektrisk pumpe samt forbedret vannledningen. Tidligere hestevandring, senere elektrisk motor, eget treskeverk. Forrige eier foretok store reparasjoner av husene og drev gården betraktelig opp.

'''Antikviteter:''' 1 gl. skjenk (ikke datert).

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 5000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 8000 kg.

====Oppdatering 2014====
Har i 2014 ifølge Skog og Landskap 76 da dyrket mark, 3 da bebygd og 3 da skog, i alt 82 da.

* '''Bebyggelse:''' Framhus består, men uthus brukes til lager- og verkstedlokaler.
* '''Drift:''' Jorden drives fremdeles.

===Bruksnr. 3, Hogsrød (skyld 76 øre)===

Peder Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 3) fortsatte på denne 2/3 av Hogsrød til sin død i 1826. Enken og arvingene solgte bruket i 1833 for 180 spd. til medarving

''Halvor Pedersen'' 1833—55. F. 1799, d. 1855, g. 1820 m. Olea Jansdatter, d. 1859, 67 år gl. De hadde tidligere en tid vært husmannsfolk på Stulen og i Elta u. Ruelsrød. Barn: 1. Johan, f. 1821 på Stulen-pl., se ndfr. 2. Elen Marie, f. 1823 i Elta, g. 1849 m. Andreas Torsen, f. 1823, husmann på Fresti i Sem. 3. Preben, f. 1826 i Hogsrød. Halvor solgte bruket i 1855, med forbehold om bruksrett til halve gården, til sønn

''Johan Halvorsen'' 1855—ca. 81. F. 1821, g. 1) 1844 m. enke Elen Kristoffersdatter fra Gusland, f. 1810 på Stålerød, d. 1879. Barn: 1. Hans, f. 1845, se ndfr. 2. Samuel, f. 1854, maler og snekker, bodde en tid på Døvle, d. 1911 i Bakken (Østre Flåtten), g. 1908 m. Marie Eriksen, Bakken (se Ø. Flåtten, bnr. 7). G. 2) 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1853. Johan var nå oppholdsmann, og de flyttet til Hynne (Vassenga). De fikk 1885 sønnen 3. Halvor Anton, Johan d. der 1896. Bnr. 3 ble ca. 1881 overtatt av Johans sønn

''Hans Johansen'' ca. 1881—1915. F. 1845 i Gusland, snekker og tømmermann, g. 1879 m. Hella Jørgensdatter Kullerød, f. 1853. 7 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Ellen Andrea, f. 1879, d. 1969, ug. 2. Othilde Johanne, f. 1881, d. 1971; Ellen og Othilde hjalp sin bror Jørgen med gårdsbruket på Flåtten, se også bnr. 1. 3. Jørgen, f. 1886, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1889, d. 1959, g. 1913 i Tune m. August Olsen Lislerud og bodde i Sarpsborg, Østfold. 5. Hanna Sofie, f. 1892, d. 1908. 6. Ole Kristian, f. 1896, fyrbøter, d. 1916. Hans Johansen eide også Moland (søndre) u. Andebu pgd., se gnr. 16, bnr. 8. Ved skjøte tgl. 1915 solgte han Hogsrød for kr. 3500 samt forbehold om husvær m.m. til sønn

''Jørgen Hansen Hoksrød''. Denne kjøpte i 1919 Østre Flåtten bnr. 1 (s. d.) og flyttet dit. Bnr. 3 solgte han ved skjøte av 1920 for kr. 12 000 til

''Ingvald O. Lien'' 1920—47. F. 1856, d. 1947. Hadde tidligere hatt [[Lien]], bnr. 1 (s. d., hvor personalia er inntatt). I 1920 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Etter Ingvald Liens død ble bruket overtatt av sønnen

''Jacob Lien'' 1947—66. F. 1887, d. 1970. G. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884, d. 1971; ingen barn. Bnr. 3 ble i 1966 kjøpt av

''Nils Eriksen'' 1966—71. Kom hit fra Råstad. F. 1913 i Kambo, Østfold, d. 1971. Etter hans død ble bruket overtatt av enken ''Olga Eriksen'', f. Berntsen, f. 1932 i Hof i Solør; hun bor i Oslo. Solgte i 1982 for kr. 180 000 til ''Atle Zeiner''.

Bnr. 3 ble i 1920 oppgitt å ha 27 mål innmark og 27 mål skog. Fra gammel tid var det stampe og kvern i bekken ved Hogsrød. Bebyggelse: Framhus, uthus, vedskjul og smie.

===Bruksnr. 4, Hogsrød (skyld 29 øre)===

''Peder Eriksen'' (jfr. ovfr., Bruk 3) solgte i 1807 denne 1/3 av Hogsrød og ½ av husene til

''Kristoffer Hansen'' 1807—11. F. 1777 på Øvre Vivestad, g. 1808 m. Petronelle Christiane Sigwardt, f. 1776 i Borre, datter av sogneprest Søren Sigwardt og h. Ulrikke Eleonore Weirewich. De flyttet senere til Skjeggerød og kom deretter til Bettum i Våle. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Olea, f. 1810, g. 1837 m. snekkermester Hans Johnsen Øvre Borge i Våle; bodde i Kristiania. 2. Hans, f. 1812. 3. Ulrikke Syrene, f. 1818. Kristoffer solgte i 1811 til eldste sønn av Peder Eriksen,

''Erik Pedersen'' 1811—13. F. 1792, d. 1813, g. 1812 m. ''Anne Lisbet Akselsdatter Nordre Haugan'', f. 1791. Barn: Maren Sofie, f. 1812. Enken hadde så gården til 1819, da hun giftet seg igjen med

''Ole Olsen'' 1819—33. D. 1833, 50 år gl. Barn: Andreas, f. 1826, se ndfr. Hustruen Anne Lisbet d. 1826. Ole giftet seg igjen 1829 m. Olea Markusdatter fra Skarpe-Borge i Stokke, f. 1799, d. 1844. De fikk datteren Elen Olea, f. 1833. Ved skiftet etter Ole ble bruket utlagt sønnen Andreas; han var ennå umyndig, og stemoren hadde eiendommen til sin død.

''Andreas Olsen'' 1844—57. F. 1826, d. 1857, g. 1849 m. Gunhild Jørgensdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1816, d. 1885. 2 barn: 1. Anne Sofie, f. 1853, d. 1887, ug. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1879 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1815 (dennes 2. ekteskap), de bodde på [[Døvle]] (s. d.). Etter Andreas' død ble bruket drevet av enken ''Gunhild Marie Jørgensdatter''. Ved skifteskjøte av 1888 ble bnr. 4 for kr. 1550 solgt til

''Rolf Gundersen'' 1888—96, lærer i Vestre Andebu 1873—86, senere klokkermedhjelper i Andebu hovedsogn. F. 1851 i Sauherad, Telemark, d. 1924. G. 1887 m. Andrine Johanne Olsdatter, Ellefsrød, f. 1860 i Ambjørnrød, d. 1890. 2 barn, som døde små. Se også Kulturbindet, s. 464, og Helge Wales art. «Fra Babylon og Ninive til Andebu» i «Sandefjords Blad», juni 1976. Gundersen solgte bruket i 1896 for kr. 1600 til ''Adolf N. Olausen'' (personalia, se [[Gravdal]], bnr. 3), som året etter for kr. 1750 solgte videre til

''Jakob Berntsen'' 1896—1916. F. 1849 på Sukke i Andebu, d. 1927 på Døvle, skomaker, ug. Solgte bruket i 1916 for kr. 2600 til ''Tarald Tjon'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Anders I. Skjeggerød'' (personalia, se Skjeggerød, gnr. 16, bnr. 6). I 1919 ble utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 11 (se disse nr.). Skjeggerød solgte i 1922 bnr. 4 og 10 for kr. 6000 til ''Hartvig Hansen (Haugerød)''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 11. Ved auksjonsskjøte av 1927 ble bnr. 4 og 10 for kr. 5000 solgt til

''Abraham Eriksen'' 1927—38, snekker og skogsarb., f. 1886 i Hof, d. 1974 på Eik i Slagen. G. 1) 1911 m. Kirsten Andrine Himberg, f. 1887, d. 1937. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, i Vivestad, på Borgen og på Haugerød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Einar, f. 1912, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, N. Haugan, f. 1912; bor på Gravdal. 2. Anna Sofie, f. 1914, g. 1941 m. bygn.snekker Arnt Askjem, f. 1912. 3. Margit Kristiane, f. 1915, sydame, g.m. bygn.snekker Arne Berg, Gravdal. 4. Asora Karete, f. 1917, g.m. baker Martin Vesetrud, f. 1914; bopel Gravdal. 5. Harda Eugenie, f. 1922, g.m. møllermester Ragnar Lindem fra Sandsvær, f. 1923; bosatt i Råde. 6. Gudrun Thesere, f. 1925, g.m. skom. Bjarne Klausen, Gravdal, f. 1926. 7. Borghild Karine, f. 1927, d. 1938. 8. Else Margrete, f. 1929, g.m. sjåfør Oddvar Pettersen fra Idd, f. 1924; bor i Idd. — G. 2) m. Agnes Bergan fra Tønsberg, f. 1898; ingen barn i dette ektesk. Eriksen ble under krigen tatt av tyskerne og satt på Grini 1943—44. Han flyttet til Tønsberg, deretter til Eik. Bnr. 4 og 10 solgte han i 1938 for kr. 6000 til sønnen ''Einar Eriksen'', som året etter for kr. 6800 solgte videre til

''Per Holthe'' 1939—52. F. 1914, d. 1990, murer, g. 1938 m. Magnhild Haugan, f. 1917, d. 1993. Barn: 1. Oddvar Johan, f. 1938, bopel Svarstad. 2. Magnar Torbjørn, f. 1939, ansatt i Esso, g.m. Kari Helene Lauritzen, f. 1939 i Tønsberg; bopel Andebu. 3. Jorun, f. 1946, g.m. stuert Bjørn Vidar Erichsen, f. 1943, d. 1974; bopel Svarstad. I 1952 ble bnr. 4 og 10 for kr. 18 000 solgt til

''Arthur Willy Berg'' 1952—77. F. 1904 i Horten, d. 1972, g. 1931 m. Anette Gran, f. 1906, d. 2001. 4 barn: 1. Anna-Marie, f. 1935, g.m. fjellsprenger Kjell Foss, Ramnes, f. 1932. 2. Hans Olav, f. 1939, d. 2005, styrmann, g.m. Asbjørg Reidun Sund fra Sømna, f. 1932; bopel Høyjord. 3. Randi, f. 1942, d. 2019, g.m. støperiarb. Arne Skatvedt, f. 1931; bopel Møyland. 4. Tor Arthur, f. 1948, elektr.montør, g.m. Anita Helene Marthinsen fra Vivestad, f. 1946, bopel Høyjord. I 1977 ble bnr. 4 og 10 solgt til dattersønn

''Sven Arne Foss'' 1977—86. F. 1957.

''Øyvind Skatvedt'' 1987-92.

''Toril Haraldsen'' 1992-2020.

10.09.2020 - Solgt til ''Kine Hvistendahl''.

Eiendommen har 12 mål innmark og 15 mål skog.

===Bruksnr. 5, Nedre Moland (skyld 99 øre)===

''Kristen Knutsen'' (se ovfr.) skilte i 1768 ut Nedre Moland, som fikk skylden 9 mk. smør (1/8 av hele Flåtten). Han solgte s.å. Moland for 200 rdl. til ''Bent Olsen'' (tidligere i Kullerød, s. d.), som straks for 210 rdl. solgte videre til Kristens sønn ''Knut Kristensen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1). Denne avhendet parten året etter til stemoren ''Elen Kristensdatter'', som i 1770 solgte videre til ''Peter Jansen'' (var tidligere på [[Søndre Holt]], se d.g., hvor personalia finnes). Peter d. 1771, og enken Ingeborg Asbjørnsdatter (d. 1789, 65 år gl.) hadde nå Moland til sin død.

''Johannes Petersen'' 1789—1800, vel sønn av Peter Jansen, snekker. G. 1788 m. Andrea Eriksdatter Hogsrød, f. 1765, d. 1827 i Hogsrød. Barn: 1. Else, f. 1788. 2. Ingeborg, f. 1790. 3. Mari, f. 1793, g. 1821 m. husmann Jens Kristoffersen Veangen-pl., Brunlanes. 4. Peder, f. 1796. I 1801 finner vi Johannes og Andrea som husmannsfolk på Vestre Haugan. Moland solgte han i 1800 for 407 rdl. til svoger ''Peder Eriksen Hogsrød'' (personalia, se ovfr., Bruk 3), som i 1804 for 450 rdl. solgte videre til

''Anders Hansen Vivestad'' 1804—10. F. 1772 på Øvre Vivestad, d. 1846 på Søndre Holt i Ramnes. G. 1800 m. Gunhild Nilsdatter, f. 1779 i Innlaget på Vestre Bakke i Ramnes, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1805, skoleholder og gbr. på Søndre Holt, den første ordfører av bondeætt i Ramnes; en dattersønn av ham var lærer Christoffer Holt, Oslo, som ydet verdifull hjelp ved innsamling av arkivmateriale til flere bygdebøker, bl.a. også til Andebu Bygdebok. Mere om Hans Andersen Holt og hans familie, se Ramnes Bygdebok, s. 287 ff. 2. Ingeborg Marie, f. 1807, g. 1843 m. Aksel Olsen, Østre Skrikestad i Fon. 3. Olea, f. 1810, g.m. Ole Kristoffersen Lerstang. 4. Nils, f. 1813, kom til Mo i Sandar. 5. Mathias, f. 1816, bodde på Lundteigen (Nunneteigen) i Ramnes. Anders Hansen flyttet til [[Gusland]] (s. d.) og derfra til Søndre Holt i Ramnes. Han solgte Moland i 1810 for 600 rdl. til

''Kristen Simonsen'' 1810—33. Kom hit fra [[Sukke]] i Andebu (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Kristen solgte i 1816 halve Moland til sønnen ''Johan Kristensen'' og i 1827 resten til samme. Johan lånte s.å. 200 spd. av faren mot pant i gården. Han døde ugift 1828, 29 år gl., og faren arvet ham. Kristen d. 1833, 68 år gl. Hustruen Berte var d. 1829, også 68 år; ved skiftet etter henne sto boet i netto 346 spd. Ved auksjonsskjøte av 1834 ble Moland for 377 spd. solgt til

''Kristoffer Larsen'' 1834—44. Var fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). Flyttet igjen til Gran i 1844, da han for 500 spd. solgte Moland til

''Helge Berntsen'' 1844—75. F. i Rollag i Numedal, d. 1875, 84 1/2 år gl. G.m. Sidsel Marie Kristensdatter, f. 1806 i Ramnes, d. 1879. Barn f. på Moland: 1. Bredine Andrine, f. 1845, se ndfr. 2. Kristian, f. 1848, se ndfr. Etter Helges død ble Moland overtatt av svigersønnen

''Olaus Guttormsen'' 1876—80. F. 1841 på Ruelsrød, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter, f. 1845. Olaus flyttet til [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes) og solgte Moland i 1880 til svogeren

''Kristian Helgesen'' 1880—93. F. 1848, skomaker, ug. Solgte gården i 1893 for kr. 4200 til

''Mikkel Andersen Hagen'' 1893—1904. F. 1829 i Skjeggerød, d. 1915 på Søndre Holt, snekker. Hadde vært husmann u. [[Andebu prestegård]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes inntatt). Mikkel bodde fortsatt i Hagen hos sønnen Anton og leide bort Moland til enken etter Edvard Kristensen Østre Flåtten, Martine Kristiansdatter og hennes barn, Elise og Kristian; de kom alle tre siden til [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 13). Arvingene etter Mikkel, Anton Mikkelsen Holt og Andrine og Kristian Hotvedt (Åsgård), solgte i 1904 (skjøtet tgl. 1926) Moland for kr. 4000 til

''Julius Moland'' 1904—64. F. 1879 i Våle av svenske foreldre, d. 1956, skomaker, g. 1913 m. Elise Bredine Edvardsdatter Ødegården, f. 1885, d. 1967. Barn: 1. Kristian, f. 1914, se ndfr. 2. Edvald, f. 1915, smed, g. 1943 m. Ambjørg Otilde Skatvedt, f. 1920. 3. Sofie Karense, f. 1917, g.m. sjåfør Oscar Olsen fra Oslo, f. 1908; bopel Sandefjord. 4. Jon, f. 1919, skogsarb., g.m. Aud Samuelsen fra Bergen, f. 1916. 5. Einar, f. 1927, murer, g.m. Elsa Irene Kristiansen fra Sandar, f. 1931. Moland ble i 1964 overtatt av sønn

''Kristian Moland'' 1964—71. F. 1914, d. 1971, g.m. Aslaug Johansen fra Ringsaker, f. 1908; ingen barn sammen, men hun har barn fra første ektesk. Etter Molands død forpaktet enken bort gården. I 1979 ble den overtatt av ''Jens Moland'', sønn av Edvald Moland (se ovfr.).

Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog og beliggende sydøst for husene. I innmarken nord for husene merker etter kullmile (smie?). Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk. Bebyggelse: hovedbygning (restaurert), nybygd bryggerhus og uthus. Drenert ca. 2000 m grøft. Vann innlagt fra brønn i 1916, siden innlagt vann fra Sukke i 1954. Ingen hestevandring. Elektrisk motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 4 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 9000 kg poteter, ca. 7000 kg kålrot.

===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 50 øre)===

Tidligere husmannsplassen Saga.

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter av Edv. Kristensen for kr. 1800 solgt til

''Hans Jakobsen'' 1895—1913. F. 1853 i pl. Saga, tømmermann og tidligere husmann (jfr. ndfr. under Husmenn), d. 1915, g. 1881 m. Ingeborg Kristine Hansdatter, f. 1855 i Hof (Ytre Sandsvær?), d. 1934. 8 barn: 1. Jakob Sperrås, f. 1881 (jfr. Rønningen, gnr. 16, bnr. 15), d. 1944 i Tønsberg, tømmermann, g.m. Karoline Iversen fra Svinningen i Arnadal; bodde på Sperrås i Skjee. 2. Hartvig Haugerød, f. 1883, se ovfr., bnr. 4 og [[Askjem]], bnr. 11, Haugerød. 3. Karen Olava, f. 1885, d. 1963, g.m. maler Kristian Lian fra Fon, f. 1885, d. 1975; bodde på Tveitan i Sem. 4. Mathias Flåtten, f. 1887, d. 1954, g.m. Marie Sofie Hansen, f. 1889, forpakter på [[Mellom Sønset]], bnr. 1 (s. d.). 5. Anton Flåtten, f. 1889, d. 1973, byggmester i Tønsberg, g.m. Emilie Borge fra Stokke. 6. Martine, f. 1892, g. 1918 m. Nils Marinus Hansen (Linnom), f. 1893 i Slagen; personalia, se ''Skatvedt'', bnr. 2. Senere bopel Bergen. 7. Hella, f. 1895, d. 1976, g.m. sjåfør Per Johannessen; bopel Tønsberg. 8. Andrine, f. 1898, d. 1970, g. 1918 m. Johan Lian, f. 1891 i Ramnes, d. 1966; bodde i Våle. Ved auksjonsskjøte av 1913 ble bnr. 6 for kr. 2000 solgt til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12), som i 1920 for kr. 5000 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1925 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). Bnr. 6 har ca. 20 mål innmark og ca. 10 mål skog.

===Bruksnr. 7, Bakken (skyld 65 øre)===

Tidligere mølleplass. Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter for kr. 2000 solgt til

''Erik Eriksen'' 1895—1905. F. 1832 i Frändefors, Sverige, d. 1905, g.m. Elise Johansen, f. 1832 i Älvsborgs län, Sverige, d. 1906. Eriksen, som arbeidet på jernbane- og veianlegg og en tid hadde vært husmann på Mellom Kullerød u. Andebu prestegård, nydyrket omtrent hele innmarken. Han drev også som «dyrlege» og hjalp til i et knipetak når det var noe i veien med husdyra. Bruket ble i 1906 av arvingene for kr. 1500 solgt til Eriks datter

''Marie Eriksen'' 1906—23. F. 1868 i Sverige, d. 1957, g. 1908 m. maler Samuel Johansen Hogsrød, f. 1854 i Gusland, d. 1911. Hun overdro Bakken i 1923 (uten at skjøte ble opprettet) til sin sønn

''Edvard Bakken'' 1923—57. F. 1900, d. 1957, g. 1944 m. Gudrun Aanerud, f. Foss, f. 1900 i Aurskog; ingen barn. Drev meget med skogsarbeid og fikk i 1926 Vestfold Skogselskaps diplom for dyktighet og forsiktighet i skogen. Drev også oppdrett av kyllinger. Satte opp alle husene, unntagen uthuset. I henhold til testamente gikk bruket i 1957 over til Gudrun Bakken. Hun flyttet til Aurskog, og året etter ble bruket for kr. 27 000 kjøpt av

''Alf Gjermundbo'' 1958—65. Fra Norderhov, f. 1928. G.m. Alvilde Marie Pedersen, f. 1931 på Stranda ved Nevlunghavn. De flyttet til Oslo og solgte i 1965 bnr. 7 til ''Marie Kristine Hoel'' og ''Ragnhild Nielsen''. De fikk ikke konsesjon, og solgte i 1970 til ''Leon Mortensen'' og ''Liv Hagerup Mortensen''. Heller ikke de fikk konsesjon, og Fylkeslandsbruksstyret overtok det året etter. I 1975 ble bruket kjøpt av ''Olav Ruggesæter''; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 10.

Bnr. 7 har 17 mål jord og 20 mål skog, mest barskog, beliggende nord for innmarken. Noen frukttrær og bærbusker. Utveien gikk før 1905 østover til «linna», men etterat brua over elva var tatt av flom, ble veien lagt oppom Flåtten til Håskenveien.

Bebyggelse: Framhus, uthus, lagerhus og garasje, 2 hønsehus, 1 kyllinghus. Ny vannledning fra 1936. Elektrisk motor fra 1947.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 6 à 800 høner, kyllingoppdrett. — I 1923 hadde de bare 1 ku her. '''Avling''': ca. 30 t poteter.

===Bruksnr. 8 (skyld 8 øre). Halvpart i et fossefall===

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og solgt til ''Karl Julius Jakobsen'', som året etter solgte videre til ''Johan Bjerknes'' og ''Borgen Aktiemølle''. Ved skjøte av 1946 ble Ingvald Bjerknes og Borgen Aktiemølle for kr. 2300 gitt grunnbokshjemmel til denne part og gnr. 16, bnr. 9 (s. d.) for henholdsvis 1/3 og 2/3.

===Bruksnr. 9, Flåttenskogen (skyld mark 4,38)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og s.å. av Kr. Skifjeld for kr. 14 375 solgt til ''K. K. Bøe'' og ''V. V. Sorteberg'', som i 1913 for kr. 14 500 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1936 ble utskilt bnr. 14 (Øvre Engene), s. d.

Ved vekksalget i 1913 utgjorde bnr. 9 ca. 400 mål skog og ca. 100 mål innmark; senere er ca. 80 mål skog og ca. 35 mål innmark kjøpt tilbake til hovedbølet.

===Bruksnr. 10, Solhøy (skyld 3 øre)===

Utskilt 1919 fra bnr. 4 og solgt til ''Mathias Johansen'', som ca. 1920 solgte videre til ''Anders Skjeggerød'', eieren av bnr. 4. Skjeggerød avhendet 1922 bnr. 4 og 10 til ''Hartvig Hansen''. Bnr. 10 følger senere bnr. 4 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Granli (skyld 3 øre)===

Utskilt 1920 fra bnr. 4 og av Anders Skjeggerød for kr. 200 solgt til ''Jørgen Hoksrød'', som i 1959 solgte videre til ''Asbjørn Åsenden''.

===Bruksnr. 12, Bratli (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1920 og solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 13, Østjordet (skyld 35 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1925 og av Ragnar Christensen for kr. 4700 solgt til ''Christian Haugan''. Parten har senere fulgt [[Nordre Haugan]], bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 14, Øvre Engene (skyld 75 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1936 og av Ragnar Christensen for kr. 2300 solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 15, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 16, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 17, Hoksrødveien 5 (areal 2,2 mål)===

05.04.1981 - Er overdratt til ''Ambjørg Otilde Moland''

02.09.1997 - Er overdratt til ''Jens Moland'' og ''Knut Moland''

30.12.1997 - Solgt fra Jens Moland til ''Knut Moland''

20.07.2004 - Solgt fra Knut Moland til ''Ingvild Haugo Moland'' og ''Jørgen Moland''

===Bruksnr. 18, Hoksrødveien Hytte (areal 0,9 mål)===

===Bruksnr. 19, Hoksrødveien 31 - (areal 3,1 mål)===

09.04.1974 - Er overdratt til ''Gunnar Fevang''

30.05.2007 - Overdratt ''Wenche Lisbeth Fevang''

05.11.2014 - Solgt til ''Stein Runar Hotvedt'' og ''Katrine Risa Hotvedt''

===Bruksnr. 20 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 21, Hoksrødfeltet 1. Vei og grøntareal/skog (areal 9,1 mål)===

====Bruksnr. 21, Festenr. 1. Del av tomt (0,11 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Arvid Brynjulfsen''
Overført senere til bnr 42. Resten av tomt se bnr.22 fnr.1.

====Bruksnr. 21, Festenr. 2. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Elisabeth Rød og Guttorm Elling Aakere''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 3. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Erik Næss''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 4. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Bjørg Knutsen Kårbø''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 5. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Kjell Skalleberg''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 6. - (1,07 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jorunn og Roar Andreassen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 7. - (1,04 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Tore Kortgård''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 8. - (1,00 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Tove og Einar Johan Paulsen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 9. - (1,01 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 10. - (1,11 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Inger J. Lien Nordhaug og Tom Nordhaug''
(Overført senere til annet bnr.).

===Bruksnr. 22, Hoksrødfeltet 2. Veier og grøntareal - (areal 6,3 mål)===

11.09.86 Etablert fra bnr. 5 til ''Andebu kommune''

====Fnr. 1. Hoksrødveien 8 - (areal 0,85 mål)====

01.07.1987 - Overdratt til ''Arvid Brynjulfsen''.

====Fnr. 2. Hoksrødveien 3 - (areal 1,13 mål)====

09.09.1996 - Overdratt til ''Tone Edvinsen og Stein Rismyhr''.

13.01.2011 - Solgt til ''Magnus Lund og Linn Therese Skjeggestad''.

====Fnr. 3. Hoksrødveien 2 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Mette Kristiansen''.

23.10.1990 - Er overdratt til ''Jan Erik Gustavsen'' og ''Mette Kristiansen''.

23.12.1999 - Er overdratt til ''Mette Kristiansen''.

25.06.2003 - Er overdratt til ''Inge Stenhaug''.

====Fnr. 4. Hoksrødveien 2 - (areal 1,00 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Vidar Næss og Anina Wegger Næss''.

16.09.2009 - Solgt til ''Ann Kristin Haukjem og Per Thomas Arnesen''.

21.09.2010 - Overdratt til ''Per Thomas Arnesen''.

09.02.2012 - Solgt til ''Andreas Gauslå Skotner'' og ''Charlotte Næss-Skotner''.

====Fnr. 5. Hoksrødveien 2 - (areal 0,96 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Morten Jonsrud''

====Fnr. 6. Hoksrødveien 6 - (areal 0,97 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Birger Aasrum''

====Fnr. 7. Hoksrødveien 9 - (areal 0,94 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Andebu Kommune''.

17.08.1989 - Overdratt til ''Jon Henrik Grindlia''.

16.09.2003 - Solgt til ''Odd Arild Nielsen'' og ''Ingrid Bøen Nielsen''.

====Fnr. 8. Hoksrødveien 11 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Judith Barslet Bø''.

28.11.1988 - Slettet festekontrakt.

17.08.1989 - Overdratt til ''Berit Lovise Stålerød''.

05.05.2021 - Overdratt til ''Edgar Stålerød.''

====Fnr. 9. Hoksrødveien 13 - (areal 1,09 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Olaf Dahl'' og ''Oddveig Helene H Dahl''.

05.04.2005 - Overdratt til ''Oddveig Helene H Dahl''.

====Fnr. 10. Hoksrødveien 15 - (areal 1,08 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Per Einar Nilsson''

====Fnr. 11. Hoksrødveien 17 - (areal 0,98 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Else Gran Nilsen og Knut Nilsen''

=== Bruksnr. 23 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.(Sammenføyd 19.02.1987 med bnr. 21).

=== Bruksnr. 24 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet. (Sammenføyd 22.12.1988 med gnr.13, bnr.14).

===Bruksnr. 25, Vei og grøntareal i Solvangfeltet (areal 5,8 mål)===

====Fnr. 1, Solvangveien 44 del (areal 0,64 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''.

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''.

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''.

====Fnr. 2, Solvangveien 42 (areal 1,04 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Trond Aas''

14.07.2009 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland og Kaja Margrethe Haugeland''

====Fnr. 3, Solvangveien 40 (areal 1,07 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Reidar Næss''.

05.07.2012 - Solgt til ''Sebastian Aas''.

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 11 (areal 0,10 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''.

Se videre bnr.26 fnr.2.

====Fnr. 5, Del av Solvangveien 9 (areal 0,43 mål)====

09.05.1990 - Solgt til ''Dagfinn Bø''.

03.02.1995 - Solgt til ''Sigmund Olsen''.

====Fnr. 6, Del av Solvangveien 7 (areal 0,58 mål)====

03.07.1990 - Solgt til ''Knut Johansen''

====Fnr. 7, Solvangveien 38 (areal 1,00 mål)====

12.06.1996 Etablert for Mestereiendom AS

=====Fnr. 7A, Solvangveien 38A (areal 1,00 mål)=====
23.01.1997 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Ronny Skjelbred''

13.04.2005 - Solgt til ''Tale Haugan''

10.10.2011 - Solgt til ''Magnus Struve''

=====Fnr. 7B, Solvangveien 38B (areal 1,00 mål)=====
03.10.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Randi Henriette Midtbø'' og ''Ole Holmgård Andersen''

03.02.1999 - Solgt til ''Jeanette Dahl''

06.02.2004 - Solgt til ''Linn Maria Hansen'' og ''Espen Hansen''

28.04.2011 - Solgt til ''Lars Henne'' og ''Franziska Naujoks''

====Fnr. 8, Solvangveien 32 (areal 0,76 mål)====
26.05.1993 - Solgt til ''Rune Dahl''

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''

====Fnr. 9, Solvangveien 24 (areal 0,82 mål)====

26.04.1994 - Solgt til ''Dag Johnny Lian og Anne C W J Lian''

====Fnr. 10, Del av Solvangveien 26 (areal 0,21 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Videre, se bnr. 26 fnr. 8.

====Fnr. 11, Solvangveien 22 (areal 0,97 mål)====
27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''

====Fnr. 12, Del av Solvangveien 5 (areal 0,28 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se videre bnr. 26 fnr. 11.

====Fnr. 13, Solvangveien 36 (areal 1,17 mål)====

02.01.1995 - Solgt til ''Harry Halvorsen''

====Fnr. 14, Solvangveien 34 (areal 0,94 mål)====

15.03.1996 - Solgt til Mestereiendom AS

=====Fnr. 14A, Solvangveien 34A (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt til ''Eva Marit Fuhr''

18.12.2003 - Solgt til ''Erik Bøe'' og ''Camilla Skalle-Johansen''

21.09.2005 - Solgt til ''Joakim Rønningen''

06.03.2007 - Solgt til ''Heidi Næss Fjeldstad'' og ''Kenneth Svendsen''

24.09.2013 - Solgt til ''Morten Jensen'' og ''Marianne Strange''

=====Fnr. 14B, Solvangveien 34B (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Anita Nyhus''

16.09.2003 - Solgt til ''Andebu Kommune''

30.03.2005 - Solgt til ''Ida Janova Wåden''

20.05.2008 - Overdratt til ''Eddie Fjell Jansen''

===Bruksnr. 26, Solvangfeltet. Vei og grøntareal i Flåtten (areal 6,4 mål)===

01.12.1988 - Etablert fra bnr. 9 og festet til Andebu kommune 22.12.1988 fra ''Tore Nyby Christensen''

====Fnr. 1, Del av Solvangveien 44. (areal 0,49 mål)====
17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''

====Fnr. 2, Del av Solvangveien 11. (areal 0,81 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''. Se også bnr. 25 fnr. 4.

11.03.2009 - Overdratt til ''Anne Gro Kolstad''

30.11.2012 - Overdratt til ''Thomas T Almenning'' og ''Kathrine T Almenning''

====Fnr. 3, Del av Solvangveien 9. (areal 0,62 mål)====

09.05.1990 - Overdratt til ''Dagfinn Bø''

Se også bnr.25 fnr. 5

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 7. (areal 0,71 mål)====

03.07.1990 - Etablert til ''Knut Johansen''

Se også bnr.25 fnr. 6.

====Fnr. 5, Solvangveien 46 (areal 0,96 mål)====

09.09.1991 - Solgt ''Bjørn Einar Gåsholt''

====Fnr. 6, Solvangveien 15 (areal 0,98 mål)====

24.11.1994 - Er overdratt til ''Per Ivar Lindgaard''.

27.06.2003 - Solgt til ''Rita Robertsen''.

08.09.2005 - Solgt til ''Inger Therese A Dahl'' og ''Sverre Finnerud''.

====Fnr. 7, Del av Solvangveien 32 (areal 0,11 mål)====

26.05.1993 - Er overdratt til ''Rune Dahl''.

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''.

Se også bnr.25 fnr.8.

====Fnr. 8, Del av Solvangveien 26 (areal 0,67 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Se også bnr.25 fnr.10.

====Fnr. 9, Del av Solvangveien 22 (areal 0,04 mål)====

27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''.

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''.

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''.

Se også bnr.25 fnr.11.

====Fnr. 10, Solvangveien 3 (areal 0,96 mål)====

01.08.2008 - Overdratt til ''Heidi Sølversen''

08.08.1994 - Solgt til ''Lars Sølversen''

====Fnr. 11, Del av Solvangveien 5 (areal 0,83 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se også bnr.25 fnr.12.

====Fnr. 12, Solvangveien 28 (areal 0,96 mål)====
06.01.1995 - Solgt til ''Line Brynjulfsen'' og ''Hans Olav Fevang''

07.05.2009 - Solgt til ''Tor Egil Johnsen'' og ''Monica Setre''

08.11.2011 - Solgt til ''Heidi Kirkenær'' og ''Tor Pedersen''

03.03.2017 - Overdratt til ''Tor Pedersen''

====Fnr. 13, Del av Solvangveien ? (areal 0,43 mål)====

11.10.1995 Etablert til ''Mestereiendom'' AS

====Fnr. 14, Solvangveien 13 (areal 0,99 mål)====
13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen'' og ''Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 27, Håskenveien 109 (areal 2,5 mål)===
16.11.1989 - Etablert fra bnr. 7 til ''Knut Ruggesæter''

10.04.1990 - Overdratt til ''Per Ivar Haukjem''

22.05.1997 - Solgte til ''John Kenneth Smestad''

23.05.2002 - Solgte til ''Mette Kristine Gjersøe''

===Bruksnr. 28, Hoksrødveien 41 - (areal 1,1 mål)===
26.08.1987 - Overdratt til ''Øyvind Skatvedt'', gjelder også andel bnr. 4

15.05.1992 - Overdratt fra Øyvind Skatvedt til ''Randi Synnøve B Skatvedt''

03.05.2004 - Solgt fra Randi Synnøve B Skatvedt til ''Toril Haraldsen''

03.12.2010 - Solgt fra Toril Haraldsen til ''Monica Halvorsen''

===Bruksnr. 29, Solvangveien 30 - (areal 1,2 mål)===

25.04.1983 - Overdratt til ''Tore Nyby Christensen''

03.01.2006 - Solgt fra Tore Nyby Christensen til ''Jorun Flåteteigen''

14.08.2015 - Solgt fra Jorun Flåteteigen til ''Marcin Lukasz Mikolajczak'' og ''Kalina Izabela Goralczyk''

===Bruksnr. 30, Hoksrødveien 10 - (areal 0,95 mål)===
23.12.1985 - Overdratt til ''Andebu kommune'' fra bnr. 21.

01.07.1987 - Overdratt til ''Elling Guttorm Aakre'' og ''Elisabeth Rød''

07.08.1998 - Tomten er solgt fra Andebu Kommune til ''Elisabeth Rød'' og ''Elling Guttorm Aakre''

===Bruksnr. 31, Hoksrødveien 12 - (areal 0,95 mål)===

07.08.1998 - Solgt til ''Jan Erik Næss''

13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen og Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 32, Hoksrødveien 14 - (areal 1,04 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

===Bruksnr. 33, Hoksrødveien 14 - (areal 1,01 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

07.08.1998 - Tomten solgt til '' Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

===Bruksnr. 34, Hoksrødveien 21 - (areal 1,04 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Jan Tore Kortgård''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Jan Tore Kortgård''

23.12.2021 - Solgt til ''Hanne Marie Madsen'' og ''Jens Kristian Evensen''

===Bruksnr. 35, Hoksrødveien 23 - (areal 1,00 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Einar Johan Paulsen'' og ''Tove Paulsen''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Tove Paulsen'' og ''Einar Johan Paulsen''

===Bruksnr. 36, Hoksrødveien 25 - (areal 1,01 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Birger Flaatnes''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Birger Flaatnes''

02.12.2011 - Solgt til ''Steinar Olsen'' og ''Nina Hagbartsen''

===Bruksnr. 37, Flåtten Østre byggefelt - (areal 44,5 mål)===

12.02.1999 - Etablert fra bnr.1 av ''Gudrun Mildrid Åsenden''

25.02.1999 - Solgt til ''Trygve Skaara''

===Bruksnr. 38, Hoksrødveien 16 - (areal 1,1 mål)===

10.07.1987 - Overdratt til ''Kjell Skalleberg''

09.10.2002 - Tomten solgt fra Andebu Kommune til ''Kjell Skalleberg''. Kjell Skalleberg, f. 1950, g.1. m. Anne Liv Figved, f. 1954, d. 2006. Ekteskapet oppløst. Deres datter Kristine, f. 1974, d. i tsunamien i Thailand 2004. G.2 m. Ingebjørg Møyland (se [[Torp]] bnr. 21 Lystad), f. 1954. Ingebjørg og Kjell har barna: 1. Kjell Einar, f. 1979, samboer m. Tina Strøm, f. 1985, bosted Hvam. 2. Kjersti, f. 1984, samboer m. Joakim Svanstrøm, f. 1984, bosted Hemsedal.

===Bruksnr. 39, Hoksrødveien 29 - (areal 1,2 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

25.05.2007 - Overdratt fra Atle Zeiner til ''Håvard Zeiner'', ''Gunnhild Zeiner Lund'' og ''Ingerid Zeiner''

27.06.2007 - Solgt til ''Cs Byggpartner As''

02.09.2008 - Solgt til ''Katrine Risa Hotvedt'' og ''Stein Runar Hotvedt''

18.11.2014 - Solgt til ''Lene Løvås'' og ''Anne-Lise Stenvåg''

04.01.2021 - Solgt til ''Lene Løvås''.

===Bruksnr. 40, Hoksrødveien 22 - (areal 2,5 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

02.06.2004 - Solgt til ''Erlend I Horrig''

16.01.2013 - Overdratt til ''Bettina I Horrig''

===Bruksnr. 41, Hoksrødveien 27 - (areal 1,2 mål)===
26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''

17.06.2003 - Overdratt til ''Inger Johanne Lien''

03.09.2012 - Tomten solgt til ''Inger Johanne Lien''
(Tidligere Bruksnr. 21, Festenr. 9)

27.03.2013 - Solgt til ''Tina Trollsås'' og ''Svein Are Trollsås''

===Bruksnr. 42, Del av Hoksrødveien 8 - (areal 0,1 mål)===

Se bnr.22 fnr.1.

===Bruksnr. 43, Hoksrødveien 7 - (areal 1,0 mål)===

===Bruksnr. 44, Molandveien 10 - (areal 3,3 mål)===
04.12.1979 - Overdratt til ''Jens Moland''

02.06.2010 - Solgt fra Jens Moland til ''Arvid Rød'' og ''Hege Agnete Rødland''

===Bruksnr. 45, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===
10.06.2005 - Overdratt til ''Nini Zeiner''

02.04.2014 - Overdratt til ''Jon Ove Johnsen''

===Bruksnr. 46, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===

Ubebygd eiendom rundt bnr. 28, Hoksrødveien 41.

===Bruksnr. 47, Hoksrødveien 33 - (areal 4,5 mål)===

==Husmenn==

Det var fremfor alt ''Saga'' (tidligere også kalt ''Sagstua'') som var husmannsplass under Østre Flåtten. Her var det husmenn sammenhengende iallfall fra ca. 1740 fram til 1895. Det ser ut til at det noen ganger har vært et par husmannsfamilier samtidig; muligens har noen av disse vært i mølleplassen «Bakken» (jfr. bnr. 7).

''Tor Paulsen'' var husmann her fra ca. 1740 til han døde 1758, 50 år gl. G.m. Mari Hansdatter. 5 barn nevnes: 1. Sibille, f. ca. 1738. 2. Anne, f. ca. 1740, g. 1770 m. Peder Sørensen Trevland-Saga, f. 1741. 3. Oline, f. ca. 1741. 4. Pernille, f. 1743. 5. Paul, f. 1745. — ''Lars Andersen'', g.m. Kari Andersdatter Østre Hotvedt, f. 1726, bodde i Saga ca. 1760.

''Knut Kristensen'', eldste sønn av Kristen Knutsen, eier av hovedbølet, bodde her ca. 1780 (om Knut, se ovfr., Bruk 1).

''Ole Amundsen Saga'' og h. Anne Simensdatter fra Skjeggerød fikk 1791 datteren Inger, 1794 sønnen Abraham. De kom til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Folketellingen av 1801 oppgir som «husmann med jord» ''Knut Eriksen'', 40 år, g.m. Berte Gulliksdatter, 42 år; de har da barna Else, 5 år, og Gullik, 2 år. De kom deretter til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Kari Pedersdatter Flåtten-pl. d. 1802 (barn). — Husmann ''Jens Larsen'', g.m. Marte Larsdatter, får 1816 sønnen Oslo. — Husmann ''Kristoffer Abrahamsen'' d. her 1817, 70 år gl.

''Jørgen Sørensen'' er husmann i Saga ca. 1820—40, g.m. Anne Marie Nilsdatter. Av barn nevnes: 1. Abraham, f. 1821, skipstømmermann, bodde i Nordbyen i Tønsberg, d. der 1906. 2. Hans, f. 1824. 3. Karen Marie, f. 1828, d. 1904 på Snipetorp på Nøtterøy. 4. Nikolai Arbo, f. 1833.

Husmann ''Ole Olsen'', g.m. Else Marie Andersdatter, fikk 3 døtre her: 1. Karen Karoline, f. 1844. 2. Maren Andrea, f. 1846. 3. Andrine, f. 1848, d. 1901 i Vinkjelleren (Ambjørnrød), ug.

Husmann ''Jakob Olsen'' (f. 1818 i Elta u. [[Ruelsrød]], s. d.) og h. Anne Kirstine Larsdatter, fikk 3 barn her: 1. Ole, f. 1845. 2. Hans, f. 1848, kom til Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 6). 3. Andrine Olava, f. 1852. Jakob ble senere husm. på [[Kjærås]] (se d.g.).

''Jakob Andersen'' var husmann i Saga fra ca. 1853 til sin død 1881; han var f. 1812 på [[Østre Nøklegård]]. G.m. Inger Olea Kristensdatter. 2 barn f. her: 1. Hans, f. 1853. 2. Olaus, f. 1857, d. 1859. Sønnen ''Hans Jakobsen'' var husmann etter faren 1881—95, da han fikk ''kjøpt'' bruket, som så ble kalt Haugen (se ovfr., bnr. 6). — I 1891 nevnes som «husmann med jord» ''Søren Martinsen'', g.m. Olava Olsdatter; de hadde sønnen Mathias, f. 1888, stuert, bopel Kamfjord i Ramnes, g. 1924 m. Klara Bredine Karlsen, f. 1892 i Arnadal.

Om Saga videre, se ovfr. bnr. 6 (Haugen).

Østre Flåtten

2026-01-26T19:20:50Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,12) */

'''15 Østre Flåtten'''

'''Navnet''' uttales ''flå'tten'' og skrives i 1464 til Flottennæ, 1575 og 1604 Flottenn, 1723 Flaatten med Hogsrøed, 1801 Flaaten, 1865 og senere Flaatten, Flåtten. Navneformen i dag er iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] bestemt form dativ og betyr «den flate strekningen». Finnes også i Lardal.

''Hogsrød'' (utt. ''hå'kksre'') går iflg. Rygh tilbake på et gammelt ''Haugsrud''; navnet finnes også i Stokke. Christopher Hale (Place-Names) mener det snarest må komme av mannsnavnet ''Haukr''.

'''Bålag:''' Andebu prestegård, Ødegården, to Kullerødgårder, Bakken, Nordre Haugan, Sukke, Moland, Hogsrød, Haugtuft, Åsly, Skjeggerød, Rønningen, Solvang. For bnr. 3: Nedre Hogsrød, Skjeggerød, Sukke, Moland og Østre Flåtten.

'''Skylden.''' Var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør; underbruket Hogsrød, kalt «en skogsløkke» (senere et «engestykke»), hadde skyld 4 skill., senere 3 mk. smør. I 1667-matrikkelen settes Østre Flåtten for halvgard, og skylden blir 3 bpd. 3 mk. smør, hvorav de 3 mk. gjelder Hogsrød. 1838: 7 daler 1 ort 9 skill. 1888 og 1904: 13 mark 3 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 4
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 4
| | 8
| |
| | 30
| | Kan såes 12 t, men 
brukes mest til eng
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1 ½
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 30
| | 2 skj. bl.korn, 10 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ½ t bygg, 10 t havre, 8 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 2
| | 10
| |
| | 7
| |
| | 128 skpd.
| | ¾ t hvete, ⅛ t rug, 1⅜ t bygg, 13 ½ t havre, 11 t poteter
| | 4 à 6 8 4 à 7 3 à 4 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 4
| | 12
| | 6
| | 10
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 2 ⅞ t bygg, 18 ½ t havre, 3/16 t vikker, 17 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 8
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 3 («1 Dreng og 2 Piger»).
*1801: 17
*1845: 30
*1865: 28
*1891: 32

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Ingen skog.
*1667: Brukes av sognepresten, hr. Peder, og nesten det hele er utlagt til eng. Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
*1803: Ikke helt nok skog til husbehov, havnen skral.
*1820: Skog noe til salg, havn til behov.
*1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Havn tilstrekkelig på hovedbruket, noe lite i Hogsrød og Moland. Nok skog til husbruk på hovedbruket, for lite på de øvrige bruk. Av skogsprodukter av gran, furu og bjørk kan hovedbruket årlig selge for 24 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

Et diplom fra 1464 (DN III, s. 629) omtaler at Hav og Orm Taraldssønner til Rolv Torgeirsson har solgt et damstøe fra Lien (eller fra Li ved Stulen?) tilbake til Flåtten til bruk ved en demning.

Flåttensaga nevnes første ganger 1612 og 1615, det heter da at den står «øde», likeså i 1645. Men i 1661—62 er det skåret tils. 1560 bord, og saga skatter så mye som 7 rdl. Ved sagbruksforordningen i 1688 kom den blant de «reduserte» sager. Likevel hevder den seg etter hvert bra: i 1720 skjæres det 720 bord og i 1724 hele 2140 bord. I 1741 fikk gården sagbevilling på 1440 bord årlig skur.

I 1645 er det i Flåtten-fossen en liten «skvett-mølle». I 1723 nevnes både sag og ''kvern'' (mølle) på Flåtten, og Stulen har part i begge. Skylden var for Flåttens halvdel 1 ½ lispd. tunge. I 1816 er det besiktelse av saga. Det heter at saga har ett blad. Vassdraget gir fullt vann vår og høst, men ikke om vinteren, for der er intet fall til denne sag, og derved forårsakes at den ises opp. Skogen er av beskjeden vidde, men tålelig god. Haugan leverer dessuten noe tømmer, og også ellers kan det slenge litt, men ikke noe av betydning, «da her gives sag på sag sågodtsom». I betraktning av at der kan leveres litt fremmed tømmer, satte lagrettet kvantumet til 11 tylfter årlig.

I 1820 omtales også sag og kvern. Nordre Haugan har da (og også senere) fri skur og maling i Flåtten sag og kvern, og Stulen har fortsatt rett til maling på Flåtten-kverna. I 1865 heter det fremdeles at gården har andel i vannfall. I 1876 skulle brukeren Kristen Nilsen flytte sitt møllebruk noe lenger nedmed elva og fikk da av departementet tillatelse til å anbringe en demning for møllebruket på Flåtten, slik at dens ene ende kom til å støtte seg til et fjellstykke på plassen Kullerød u. Andebu pgd.

Både saga og mølla er nå forlengst revet, og dammen er borte.

Østre Flåtten nevnes som ''dragonkvarter'' i 1750- og 60-åra.

__TOC__

==Eiere==

Flåtten settes i stiftsboken 1575 som underbruk under prestegården; om prestebordet på den tid også eide gården, vet vi ikke, men ca. 1580 ble den kjøpt av en Oluf Trulssøn og gikk fra ham i arv til datteren Guri Bastø, en av de største eiendomsbesittere i Borre på den tiden. Hun solgte igjen ca. 1600 Flåtten til lensherre Fredrik Lange (se dom av 7/8 1607 i Norske Herredags-Dombøger 2. rekke, 7, bd. 1, s. 57—58 og Borre Bygdebok, s. 400—01). Om prestebordet fortsatt hadde bruksretten, er uklart. I 1625 eide Gunde Lange 1 bpd. 6 mk. smør i Flåtten, restparten tilhørte Søren Torp. Ved skiftet etter Søren i 1641 ble lodden utskiftet, og arvingene solgte. I 1649 står Preben von Ahnen som eier av hele gården, men alt året etter er Ida Lange blitt eneeier. I 1661 har så sogneprest Jens Skabo kjøpt Flåtten. Etter hans død 1664 var det en kort tid enkesete, men da enken giftet seg med den nye sogneprest Christianstad, kom gården til å tilhøre denne. Han drev selv gården sammen med underbruket Hogsrød, og den mulige tvist om prestebordets bruksrett falt da vekk. Flåtten med Hogsrød, som avlsgård under prestegården, ble nå i prestefamiliens eie helt til midten av 1700-tallet. Deretter var oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter brukeren ''Svend''. Deretter følger fram til ca. 1622 ''Peder'', antagelig g.m. Søren Torps datter Hilleborg; det må være deres sønn Svend Pederssøn som senere bor på Ådne. Neste leilending er ''Erland Sørenssøn'' fra Torp, til 1633, da han døde. Minst 4 barn, hvorav 2 døde små. Enken er så oppsitter til 1638, så følger ''Jens'' til ca. 1655, visstnok g.m. enken.

Fra ca. 1655—65 er det to leilendinger her, ''Anders'' og ''Ole''. Anders, som visst hadde vært Jens' medbruker en tid, fikk i tiden 1641—66, 8 barn, hvorav 6 døde små. Ole hadde datteren Anne.

De følgende 70—80 år er nå Flåtten underbruk under prestegården og brukes av prestefamilien, som selv eier gården. I denne tiden bor det bare tjenerskap på Flåtten. I 1711 oppga sogneprest Pedersen at det på avlsgården Flåtten bare holdtes «1 Dreng og 2 Piger». Eiere var i denne tiden sogneprest Christianstad til 1703, sønnen sogneprest Jens Pedersen 1703—15, dennes enke Karen Winther 1715—41, løytnant Joseph Frederik Rothe (som bodde på Askjem) 1742—46. Flåtten ble i 1741 taksert til 350 rdl. I 1746 solgte løytnant Rothe Flåtten for 512 rdl. til

''Kristen Knutsen'' 1746—68, som bosatte seg på Flåtten og altså ble selveier. Var fra Vegger, f. 1704, d. 1768. G. 1) 1745 m. Marjitte (Marte) Tollefsdatter Berg i Andebu, d. 1750, 25 år gl. 2 barn: 1. Knut, f. 1747, se ndfr. 2. Sibille, f. 1750, g. 1770 m. em. Mikkel Torstensen Torrestad i Sandar; hun døde straks etter. G. 2) 1752 m. Else Kristensdatter fra Kleppan i Andebu. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristen, f. 1753, g. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga; de hadde gård på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Mikkel, f. 1755, d. 1779. 5. Ingebret, f. 1758. 6. Isak, f. 1762, d. 1794 på Bøen, ug. 7. Kristine, f. 1769 (etter farens død), g. 1790 m. Halvor Gundersen; de kom til Prestegården.

Kristen lot kort etter kjøpet, i 1746, holde besiktelse og takst over eiendommen. Vi gjengir nedenfor det vesentligste av forretningen: Verdiene er gitt i '''riksdaler - ort - skilling'''

{| class="wikitable"
! style="background:#ffdead;" |Arbeid/materiell
! style="background:#ffdead;" |rdl.-ort-skill.
|-
|'''Framhusene'''.De består av;
1 ''stue'', med vinduskarmer i og i hver 2 vinduer, 
samt en skorstein og en dør som befantes å være 
gammel og brøstfeldig, samt uduelig til stue heretter, 
men den kan repareres og innrettes til bryggerhus. 
Særlig behøver taket forbedring samt reisningsved på vestre side, 
som vil koste med arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|1 ''bu'' (dvs. stabbur) på nordsiden av samme stue, ny oppbygd, 
i god stand, unntagen taket 
(det er bare forsynt med enkeltbord), som trenger 50 bord
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Til vedskuret, som tas av samme bord,
samt til tekningen, trenges 50 dobbeltnagler
|'''0 — 0 —16'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''0 — 3 — 00'''
|-
|Samme bu er bygd på jorden og ikke på stolper,
består av 11 omverv, trenger å kledes med 100 bord
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|150 dobbelte spiker
|'''0 — 2 — 00'''
|-
|150 enkelte do
|'''0 — 1 — 00'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Flere framhus fantes ikke, men eieren fremviste en ny framhusbygning, 
oppsatt på den søndre side. Den er oppsatt med 6 laft og innrettet for 2 over- 
og 2 underværelser. Taket var forsynt med rød takstein, tatt fra de to nordre 
lader og låven. Den er ennå bare opptømret og under tekning, og dessuten er 
en skorstein oppmuret.
|-
|'''Uthusene'''
|-
|2 ''lader''. På den norderste kant trenges tømmer under å innlegges og
reisninger på de tre sider — anslåes med materialer og arbeidslønn
|'''6 — 0 — 00'''
|-
|Den søndre side eller den såkalte søndre lade behøver
«tilgning» til gulvet samt småreparasjoner
|'''1 — 0 — 00'''
|-
|Taket over de to lader, som og tekker over nordre låve, 
er forfallent og forsynt med nytt bord av den nåværende eier, 
som har brukt taksteinene til den nye bygning — kan derfor 
ikke ansees til noen taksasjon. Å forferdige låven av nytt 
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|''Et fehus'' med trev over og en låve derved kalles
«de søndre uthus», 
ganske uduelig, må oppbygges av nytt,
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''24 — 0 — 00'''
|-
|To ''skørslader'', den ene ny, den annen ganske uduelig, 
vil koste å oppbygge, på eget kosthold
|'''4 — 0 — 00'''
|-
|Flere uthus fantes ikke.
|
|-
|Eieren ønsket ''husmannsplassens'' bygninger besiktiget: 
en stue, et fehus, en låve og lade — i god stand, 
men behøver ny reisningsved om veggene og taket, 
en sval utenfor stuebygningen, etterdi ingen mure 
— vil i alt koste med arbeidslønn etc.
|'''5 — 0 — 00'''
|-
|Den til gården hørende sag ligger i nordøst fra gården. 
Den er ganske forråtnet. Den vil koste å oppbygge av nytt 
med arbeidslønn etc, inkl. reparasjon av den halve dam
|'''21 — 0 — 00'''
|-
|Ved sagen finnes et ''kvernebrukshus'', som er brøstfeldig 
og innen få år uduelig. Da det ikke til bestandighet 
kan repareres, er det ansett å oppbygges av nytt 
og vil koste med arbeidslønn etc
|'''8 — 0 — 00'''
|-
|Gårdens tilliggende jordvei består av muld, don 
[visst et slags løs og lett jord] og sandjord blandet 
om hverandre. På åkerlandet kan såes 10 tønner havre 
uten at noe da kan hvile, men når noe skal legges, 
da bare 8 tønner, og ingen annen sæd til fordel og nytte. 
Engelandet befantes meget gjengrodd, så at ikke mer kan 
avles enn 30 sommerlass høy med 2 hester innkjørt.
|
|-
|Tilsammen for framhus og uthus
|'''82 — 2 — 16 '''
|}

Da intet mere var påstevnet til å besiktige, begjærte citanten forretningen besluttet, og hva som er passert, beskreven meddelt.

Kristen Knutsen satte opp nye bygninger og reparerte andre. Sogneprest Peder Crøger, som hadde odelsrett til Flåtten, tok i 1761 gården tilbake ved odel for 700 rdl. Kristen bad imidlertid innstendig om å få kjøpt gården tilbake, «da han ikke visste noen annen gård han kunne kjøpe», og han fikk igjen kjøpt Flåtten, nå for 800 rdl. I tillegg måtte han betale 200 rdl. i odelsløsning til sogneprestens sønner, Peder d.y. og Michael Crøger. Det later til at gårdsalget, uvisst av hvilken grunn, har gått om igjen ennå en gang, for i 1766 selger Kristen gården for 1200 rdl. til Peder Crøger d.y. og kjøper den tilbake s.å. for hele 1500 rdl.

I 1768, kort før sin død solgte Kristen 1 bpd. 1 mk. smør ( = 1/3 ) av Flåtten for 500 rdl. til eldste sønn Knut (se Bruk 1) og like etter 1 bpd. 8 mk. for 850 rdl. til Nils Hansen (se Bruk 2). Likeledes i 1768 selger han Hogsrød (se ndfr., Bruk 3) og skiller ut og selger plassen Nedre Moland (se videre bnr. 5), begge på 9 mk. smør og hver 1/8 av Flåtten.

Skiftet etter Kristen i 1769 oppviser et meget stort og verdifullt løsøre, bl.a. 1 sølvstøp og 4 sølvskjeer, 12 rdl.; 2 sølvskjeer, merket L.I.S. og P.C.S., R.I.D., år 1665, 2 ¼ rdl.; 1 sølvstøp m. bokst. C.E.S. (5 lodd), år 1704, 2 ½ rdl.; 2 nye sølvskjeer m. bokst. C.K.S. — E.C.D., år 1759, 2 ¼ rdl.; 1 do, 2 ½ dl. (Støp og sølvskjeer er pantsatt hos Ole Olsen Stålerød for 12 rdl.). Videre 1 kvinnesadel m. rødt sete, 3 rdl. (datteren Sibille hadde en ditto til 4 rdl.); 1 to-etasjes kakkelovn i stuen, 18 rdl.; 1 stueklokke 6 ½ rdl.; 1 brun mannskjole 4 rdl., m.m.m. Dette skulle tyde på betydelig velstand, men ved skiftet var aktiva og gjeld akkurat i balanse; antagelig har den kostbare odelsløsning vært tung å bære. Kristens enke, Else Kristensdatter, giftet seg igjen 1777 m. Kristoffer Olsen fra Prestegården; de bodde på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 b).

===Bruk 1===

''Knut Kristensen'' 1768—71. F. 1747, g. 1768 m. Randi Larsdatter. Han kjøpte 1768 også Nedre Moland, som han solgte året etter. Knut har hatt vanskelig for å klare seg, for i 1771 ble bruket ved off. auksjon for 646 rdl. solgt til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr., bnr. 1). I 1779 finner vi Knut på plassen Saga, og i 1794 heter det om ham at hans oppholdssted er ukjent, men «han vanker omkring på bygdene».

===Bruk 2===

''Nils Hansen Skjelland'' 1768—69. Bodde på Skjelland. Solgte igjen året etter til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr. bnr. 1).

===Bruk 3, Hogsrød.===

''Erik Pedersen'' 1768—83. D. 1783, 52 år gl. G. 1757 m. Mari Kristensdatter fra Skjeggerød, d. 1793, 60 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1761, g. 1801 m. em. Amund Kristensen Ambjørnrød. 2. Andrea, f. 1765, d. 1827, g. 1788 m. Johannes Petersen Moland; de var først på Moland (se ndfr., bnr. 5, hvor personalia finnes), deretter ble de husmannsfolk på Vestre Haugan. 3. Peder, f. 1769, se ndfr. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristen Larsen''. Hogsrød ble i 1789 for 200 rdl. solgt til sønnen

''Peder Eriksen'' 1789—1826. F. 1769, d. 1826, g. 1791 m. Signe Mathiasdatter Vestre Haugan, d. 1849, 80 år gl. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Erik, f. 1792, se bnr. 4. 2. Mari, f. 1794, d. 1808. 3. Halvor, f. 1799, se ndfr., bnr. 3. 4. Kristoffer, f. 1807, g. 1833 m. Berte Jakobsdatter Skatvedt, f. 1795; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 10. Peder Eriksen eide 1800—04 også Nedre Moland (se ndfr., bnr. 5). Han solgte i 1807 1/3 av Hogsrød (3 mk. mør) for 300 rdl. til Kristoffer Hansen (se videre bnr. 4) og beholdt resten selv til sin død (se bnr. 3).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,12)===
[[Fil:016.004.001.jpg|400px|mini|Østre Flåtten, bnr. 1. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

''Hans Mikkelsen'' 1769—82. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Stokke. Var fra Askjem. Eide fra 1771 hele hovedbølet (jfr. ovfr.,Bruk 1 og 2). Makeskiftet i 1782 Flåtten til sin bror Nils mot halve [[Askjem]] og flyttet etter noen år dit (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Kom senere til Vølen i Skjee.

''Nils Mikkelsen'' 1782—1819. F. 1759, d. 1819, g. 1788 i Sandar m. Elen (Eli) Nilsdatter f. 1769 i Hørdalen i Sandar og døde 1848 på Askestad i Hurum. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1789, g.m. Jens Hansen, Bakkehaug møllebruk ved Kristiania. 2. Katrine, f. 1795, g.m. skipper Tollef Tomassen, Bergen. 3. Mari, f. 1798. 4. Nils, f. 1801, overtok gården, se ndfr. 5. Karen Marie, f. 1803. Nils Mikkelsen kjøpte i 1799 også Svebrekke (se [[Møyland]], gnr. 17, Bruk 4). I 1816 solgte han 19 mk. smør av Flåtten til sønnen ''Nils Nilsen''. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen i 1819 sto boet i den betydelige netto 1541 spd. Selve gården ble taksert til 700 spd. Sønnen Nils skulle straks overta halve gården, enken Elen Nilsdatter beholde den annen halvdel så lenge hun forble ugift. Hun giftet seg igjen i 1820 m. handelsmann Ole Pedersen Scheveland f. 1789 på Helleland i Rogaland, d. 1850 på Askestad i Hurum. Sønnen Nils fra første ekteskap overtok så det hele samt Svebrekke.

''Nils Nilsen'' 1820—55. F. 1801, d. 1855. G. 1) 1824 m. Katrine Kristensdatter, Bjuerød, d. 1833, 28 år gl. 4. barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1825, se ndfr. 2. Kristen, f. 1830, se ndfr. 3. Mathias, f. 1833, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen; de kom til [[Møyland]] (se d.g., bnr. 2). G. 2) 1834 m. Karen Anne Hansdatter fra Vølen i Stokke, f. 1810, d. 1835. 1 barn: 4. Karen Anne, f. 1835, g. 1855 m. Andreas Andersen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). G. 3) 1838 m. Elen Marie Akselsdatter Stulen, f. 1819. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Elen Karine, f. 1839, g. 1859 m. Ole Olsen Vestre Skorge (Skuggen). 6. Edvard, f. 1842, bodde på Herre-Skjelbred. 7. Olaus, f. 1844, d. 1864 på Herre-Skjelbred. 8. Anton, f. 1851, g.m. Karen Johansdatter; var en tid på Herre-Skjelbred. I 1851 utstedte Nils husmannskontrakt til Jakob Andersen på pl. Saga (se Husmenn). Ved skiftet etter Nils Nilsen ble Flåtten utlagt hans to eldste sønner, ''Nils Nilsen d.y.'' og ''Kristen Nilsen'' i fellesskap, og i 1858 ble det holdt skylddeling mellom deres to bruk. Imidlertid døde Nils d.y. allerede i 1861, 36 år gl., ugift, og ved skiftet ble hans del utlagt broren Kristen og forenet med dennes del, slik at gården igjen var samlet.

''Kristen Nilsen'' 1862—69. F. 1830 d. 1887. G. 1858 m. enken Elen Andrea Jørgensdatter Vesle-Hotvedt, f. 1820 på Øvre Skjelland, d. 1875. Kristen drev også gården på Hotvedt noen år, til en stesønn overtok. Barn (alle f. på Hotvedt): 1. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 2. Nikolai Kristian, f. 1862, se ndfr. 3. Edvard, f. 1864, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1869 overdro Kristen gården til sine tre sønner; men disse var ennå umyndige, og Kristen drev fortsatt gården en god del år.

''Nils Anton'', ''Nikolai Kristian'' og ''Edvard Kristenssønner'' var da fra 1869 og utover i fellesskap de formelle eiere av gården. Men Nils Anton døde alt 1876, ugift; hans part ble året etter særskilt skyldsatt (bnr. 2, skyld mark 3,61) og overført til Nikolai Kristian. Også denne døde ganske ung i 1880, ugift; kort før sin død hadde han skjenket all sin eiendom til broren Edvard, som dermed ble eneeier. Bnr. 2 inngikk da i bnr. 1, som fikk en skyld av mark 10,83.

''Edvard Kristensen'' 1880—95. F. 1864, d. 1895, g. 1887 m. Kirsten Martine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1865, d. 1946 på Gravdal. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elise, f. 1889, d. 1969, lærerinne ved Gran småskole 1917—54, ug. 2. Kristian, f. 1893, kjøpmann, se Gravdal, bnr. 13. I 1894 ble utskilt bnr. 6, 7 og 8 (se disse nr.). Etter Edvards død flyttet enken Martine til Nedre Moland, se ndfr., bnr. 5. Flåtten ble solgt til

''Laurits Johansen'' ca. 1896—1904. F. 1854 i Skiptvedt, g.m. Berte Marie Samuelsdatter, f. 1854 s.steds. Datteren Maren, f. 1882, hjalp foreldrene i gårdsarbeidet. Ca. 1904 (skjøtet tgl. 1906) ble gården ved auksjon for kr. 14 500 solgt til ''Ingvald E. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]]), som ved skjøte tgl. 1908 for kr. 19 000 solgte videre til

''Kristian Skifjeld'' 1908—19. Var fra Gjerpen. F. 1872, g.m. Elise Myren fra Gjerpen, f. 1871. Barn: 1. Lars, f. 1895, sjøm., d. 1916. 2. Eivind, f. 1896, lagersjef, g.m. Solveig Eriksen fra Skotfoss, f. 1899; bopel Skien. 3. Magnus, f. 1898, arb. på Hydro, g.m. Astrid Boyesen fra Skien, f. 1901; bopel Skien. 4. Erling, f. 1902, eksped., g.m. Varda Solbakken, Mefoss, f. 1903; bopel Skien. I 1911 ble utskilt bnr. 9 (Flåttenskogen), s. d. Skifjeld solgte gården i 1919 for kr. 35 000 til

''Jørgen Hoksrød'' 1919—59. F. 1886 i Hogsrød, d. 1970; ug. Hoksrød kjøpte også bnr. 11, 12, 14 og 15 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1959 solgte han sine eiendommer for kr. 130 000 + fritt husvær på livstid for seg og søstrene Ellen og Othilde, samt bruksrett til verksted og et jordstykke, til
[[Fil:0719 15 1-ØFlåtten.jpg|mini|200px|Østre Flåtten bnr 1]]

''Asbjørn Åsenden'' 1959—1999. F. 1915 i Våle, d. 1996, g.m. Gudrun Mildrid Haugan fra Tønsberg, f. 1918, d. 2000. Forpaktet 1941—53 Tunheim (Askjem, bnr. 10). 4 barn: 1. Else Marie, f. 1944, d. 2021, g.m. gbr. Thor Johan Skaara, Tjølling, f. 1946. 2. Turid, f. 1945, kontordame, bor på Flåtten. 3. Eva, f. 1947, g.m. sveiser Knut Inge Reitan, Molde, f. 1954. 4. Knut, f. 1950, sveiser, bor i Voksenkollen i Andebu. Gudrun Åsenden selger i 1999 gården til dattersønn

''Trygve Skaara'' 1999— . F. 1976 i Tjølling. Sønn av Else Marie og Thor Johan Skaara, (se over). g. 2015 m. Agnieszka Krakowiak, født 1980 i Polen. Barn: 1. Erik f. 2016. 2. Emil, f. 2017. I tillegg har Agnieszka et barn fra før, Hanne Hucal f. 2010. Trygve er mekaniker og har treårig yrkesskole. Driver stort i vedproduksjon for salg.

Bnr. 1, 11, 12, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,68. Gården har ca. 140 mål jord og ca. 150 mål skog, mest granskog, beliggende vest og øst for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bygningene består av glt. våningshus, ominnredet og modernisert, glt. bryggerhus, uthus (fjøs bygd 1940), hønsehus og redskapshus. Vannanlegg med elektrisk pumpe fra 1939. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Eget treskeverk. Forrige eier nydyrket 5 mål og gravde ca. 10 000 m grøft.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 8 à 9 ungdyr, 50 høns. '''Avling:''' ca. 2000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 15 000 kg poteter og ca. 12 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014====

* '''Bebyggelse:''' Korntørke er bygd. Våningshus restaurert i 2005.
* '''Drift:''' Anskaffet tresker i 1999 og lagt om til kornproduksjon. 75 da er nydrenert.

==='''Bruksnr. 2''', se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4) ===

[[Fil:016.004.000.jpg|mini|Østre Flåtten gnr 16, bnr 4]]
Gnr. 16, bnr. 4, Østre Flåtten (skyld mark 2,76).

I matrikkelen kalt «Ødegården». Gården er nyryddet. Utskilt fra Andebu prestegård i 1892 og ved kgl. skjøte tgl. 1895 for kr. 4700 solgt til

''Anton Olsen'' 1895—1906. F. 1853 i Gusland, d. 1906, g.m. Andrine Marie Andreasdatter fra Østre Jerpekjønn, f. 1856, d. 1942. De hadde tidligere bodd på Berg i Høyjord, bnr. 7 (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Gården ble i 1909 overtatt av sønn
[[Fil:016.004.002.jpg|400px|mini|200px|left|Ole A. Flåtten og h. Maren Flåtten, f. Hotvedt.]]
''Ole A. Flåtten'' 1909—18. F. 1884, gbr. og slakter, drev også mye med hestehandel, d. 1918 (i spanskesyken). G. 1915 m. Maren Olava Kristiansdatter Hotvedt, f. 1894, d. 1969. Barn: Åsmund, f. 1916, d. 1977, ug. Etter Ole Flåttens død gikk gården over til enken Maren Flåtten, som forpaktet den bort. Ved skjøte av 1947 solgte hun den for kr. 28 000 til svoger

''Mathias Solberg'' 1947—54. F. 1892 på Solberg i Fon, d. 1954, g. 1930 m. enke Agnes Alvilde Flåtten (dtr. av ovennevnte Anton Olsen), f. 1902. Forpaktet tidligere gård på Flatnes i Stokke. Barn: 1. Ole André, f. 1931, håndverker, g.m. Inger Pedersen fra Tjøme, f. 1930; bopel Tjøme. 2. Karsten, f. 1934, elektriker, g.m. Bjørg Jørunn Smedsrud, f. 1936; bopel Eikely. Agnes har av tidligere ektesk. sønnen Fridtjof Flåtten, f. 1926, branntakstbestyrer, g.m. Randi Enger, f. 1926; bopel Nøtterøy. Etter Solbergs død gikk gården over til enken

''Agnes Solberg'' 1954—1989.

''Kjell Mathias Solberg'' 1989 - 2012. Han solgte gnr. 16, bnr. 4 til

''Morten Eriksen'' og ''Kirsten Rise'' 2012 - . De er selvstendig næringsdrivende. Morten er f. 1961 av foreldre Bjørg og Oddvar Eriksen, begge fra Oslo. Kirsten er f. 1960 av foreldre Helene og Ole Rise fra Rise gård i Stokke. Kirsten Rise fikk sønnen Lars Rise Stenberg i 1992 med Per Stenberg. Morten og Kirsten har datteren Pernille Amalie Rise Eriksen, f. 1998, sammen.

Gnr. 16, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 125 mål skog, beliggende sydvest for innmarken, mest blandingsskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk; grasfrø avles på gården. Våningshus bygd 1918, uthus 1892; bryggerhus. I 1949 innlagt elektrisk pumpe samt forbedret vannledningen. Tidligere hestevandring, senere elektrisk motor, eget treskeverk. Forrige eier foretok store reparasjoner av husene og drev gården betraktelig opp.

'''Antikviteter:''' 1 gl. skjenk (ikke datert).

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 5000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 8000 kg.

====Oppdatering 2014====
Har i 2014 ifølge Skog og Landskap 76 da dyrket mark, 3 da bebygd og 3 da skog, i alt 82 da.

* '''Bebyggelse:''' Framhus består, men uthus brukes til lager- og verkstedlokaler.
* '''Drift:''' Jorden drives fremdeles.

===Bruksnr. 3, Hogsrød (skyld 76 øre)===

Peder Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 3) fortsatte på denne 2/3 av Hogsrød til sin død i 1826. Enken og arvingene solgte bruket i 1833 for 180 spd. til medarving

''Halvor Pedersen'' 1833—55. F. 1799, d. 1855, g. 1820 m. Olea Jansdatter, d. 1859, 67 år gl. De hadde tidligere en tid vært husmannsfolk på Stulen og i Elta u. Ruelsrød. Barn: 1. Johan, f. 1821 på Stulen-pl., se ndfr. 2. Elen Marie, f. 1823 i Elta, g. 1849 m. Andreas Torsen, f. 1823, husmann på Fresti i Sem. 3. Preben, f. 1826 i Hogsrød. Halvor solgte bruket i 1855, med forbehold om bruksrett til halve gården, til sønn

''Johan Halvorsen'' 1855—ca. 81. F. 1821, g. 1) 1844 m. enke Elen Kristoffersdatter fra Gusland, f. 1810 på Stålerød, d. 1879. Barn: 1. Hans, f. 1845, se ndfr. 2. Samuel, f. 1854, maler og snekker, bodde en tid på Døvle, d. 1911 i Bakken (Østre Flåtten), g. 1908 m. Marie Eriksen, Bakken (se Ø. Flåtten, bnr. 7). G. 2) 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1853. Johan var nå oppholdsmann, og de flyttet til Hynne (Vassenga). De fikk 1885 sønnen 3. Halvor Anton, Johan d. der 1896. Bnr. 3 ble ca. 1881 overtatt av Johans sønn

''Hans Johansen'' ca. 1881—1915. F. 1845 i Gusland, snekker og tømmermann, g. 1879 m. Hella Jørgensdatter Kullerød, f. 1853. 7 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Ellen Andrea, f. 1879, d. 1969, ug. 2. Othilde Johanne, f. 1881, d. 1971; Ellen og Othilde hjalp sin bror Jørgen med gårdsbruket på Flåtten, se også bnr. 1. 3. Jørgen, f. 1886, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1889, d. 1959, g. 1913 i Tune m. August Olsen Lislerud og bodde i Sarpsborg, Østfold. 5. Hanna Sofie, f. 1892, d. 1908. 6. Ole Kristian, f. 1896, fyrbøter, d. 1916. Hans Johansen eide også Moland (søndre) u. Andebu pgd., se gnr. 16, bnr. 8. Ved skjøte tgl. 1915 solgte han Hogsrød for kr. 3500 samt forbehold om husvær m.m. til sønn

''Jørgen Hansen Hoksrød''. Denne kjøpte i 1919 Østre Flåtten bnr. 1 (s. d.) og flyttet dit. Bnr. 3 solgte han ved skjøte av 1920 for kr. 12 000 til

''Ingvald O. Lien'' 1920—47. F. 1856, d. 1947. Hadde tidligere hatt [[Lien]], bnr. 1 (s. d., hvor personalia er inntatt). I 1920 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Etter Ingvald Liens død ble bruket overtatt av sønnen

''Jacob Lien'' 1947—66. F. 1887, d. 1970. G. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884, d. 1971; ingen barn. Bnr. 3 ble i 1966 kjøpt av

''Nils Eriksen'' 1966—71. Kom hit fra Råstad. F. 1913 i Kambo, Østfold, d. 1971. Etter hans død ble bruket overtatt av enken ''Olga Eriksen'', f. Berntsen, f. 1932 i Hof i Solør; hun bor i Oslo. Solgte i 1982 for kr. 180 000 til ''Atle Zeiner''.

Bnr. 3 ble i 1920 oppgitt å ha 27 mål innmark og 27 mål skog. Fra gammel tid var det stampe og kvern i bekken ved Hogsrød. Bebyggelse: Framhus, uthus, vedskjul og smie.

===Bruksnr. 4, Hogsrød (skyld 29 øre)===

''Peder Eriksen'' (jfr. ovfr., Bruk 3) solgte i 1807 denne 1/3 av Hogsrød og ½ av husene til

''Kristoffer Hansen'' 1807—11. F. 1777 på Øvre Vivestad, g. 1808 m. Petronelle Christiane Sigwardt, f. 1776 i Borre, datter av sogneprest Søren Sigwardt og h. Ulrikke Eleonore Weirewich. De flyttet senere til Skjeggerød og kom deretter til Bettum i Våle. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Olea, f. 1810, g. 1837 m. snekkermester Hans Johnsen Øvre Borge i Våle; bodde i Kristiania. 2. Hans, f. 1812. 3. Ulrikke Syrene, f. 1818. Kristoffer solgte i 1811 til eldste sønn av Peder Eriksen,

''Erik Pedersen'' 1811—13. F. 1792, d. 1813, g. 1812 m. ''Anne Lisbet Akselsdatter Nordre Haugan'', f. 1791. Barn: Maren Sofie, f. 1812. Enken hadde så gården til 1819, da hun giftet seg igjen med

''Ole Olsen'' 1819—33. D. 1833, 50 år gl. Barn: Andreas, f. 1826, se ndfr. Hustruen Anne Lisbet d. 1826. Ole giftet seg igjen 1829 m. Olea Markusdatter fra Skarpe-Borge i Stokke, f. 1799, d. 1844. De fikk datteren Elen Olea, f. 1833. Ved skiftet etter Ole ble bruket utlagt sønnen Andreas; han var ennå umyndig, og stemoren hadde eiendommen til sin død.

''Andreas Olsen'' 1844—57. F. 1826, d. 1857, g. 1849 m. Gunhild Jørgensdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1816, d. 1885. 2 barn: 1. Anne Sofie, f. 1853, d. 1887, ug. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1879 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1815 (dennes 2. ekteskap), de bodde på [[Døvle]] (s. d.). Etter Andreas' død ble bruket drevet av enken ''Gunhild Marie Jørgensdatter''. Ved skifteskjøte av 1888 ble bnr. 4 for kr. 1550 solgt til

''Rolf Gundersen'' 1888—96, lærer i Vestre Andebu 1873—86, senere klokkermedhjelper i Andebu hovedsogn. F. 1851 i Sauherad, Telemark, d. 1924. G. 1887 m. Andrine Johanne Olsdatter, Ellefsrød, f. 1860 i Ambjørnrød, d. 1890. 2 barn, som døde små. Se også Kulturbindet, s. 464, og Helge Wales art. «Fra Babylon og Ninive til Andebu» i «Sandefjords Blad», juni 1976. Gundersen solgte bruket i 1896 for kr. 1600 til ''Adolf N. Olausen'' (personalia, se [[Gravdal]], bnr. 3), som året etter for kr. 1750 solgte videre til

''Jakob Berntsen'' 1896—1916. F. 1849 på Sukke i Andebu, d. 1927 på Døvle, skomaker, ug. Solgte bruket i 1916 for kr. 2600 til ''Tarald Tjon'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Anders I. Skjeggerød'' (personalia, se Skjeggerød, gnr. 16, bnr. 6). I 1919 ble utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 11 (se disse nr.). Skjeggerød solgte i 1922 bnr. 4 og 10 for kr. 6000 til ''Hartvig Hansen (Haugerød)''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 11. Ved auksjonsskjøte av 1927 ble bnr. 4 og 10 for kr. 5000 solgt til

''Abraham Eriksen'' 1927—38, snekker og skogsarb., f. 1886 i Hof, d. 1974 på Eik i Slagen. G. 1) 1911 m. Kirsten Andrine Himberg, f. 1887, d. 1937. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, i Vivestad, på Borgen og på Haugerød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Einar, f. 1912, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, N. Haugan, f. 1912; bor på Gravdal. 2. Anna Sofie, f. 1914, g. 1941 m. bygn.snekker Arnt Askjem, f. 1912. 3. Margit Kristiane, f. 1915, sydame, g.m. bygn.snekker Arne Berg, Gravdal. 4. Asora Karete, f. 1917, g.m. baker Martin Vesetrud, f. 1914; bopel Gravdal. 5. Harda Eugenie, f. 1922, g.m. møllermester Ragnar Lindem fra Sandsvær, f. 1923; bosatt i Råde. 6. Gudrun Thesere, f. 1925, g.m. skom. Bjarne Klausen, Gravdal, f. 1926. 7. Borghild Karine, f. 1927, d. 1938. 8. Else Margrete, f. 1929, g.m. sjåfør Oddvar Pettersen fra Idd, f. 1924; bor i Idd. — G. 2) m. Agnes Bergan fra Tønsberg, f. 1898; ingen barn i dette ektesk. Eriksen ble under krigen tatt av tyskerne og satt på Grini 1943—44. Han flyttet til Tønsberg, deretter til Eik. Bnr. 4 og 10 solgte han i 1938 for kr. 6000 til sønnen ''Einar Eriksen'', som året etter for kr. 6800 solgte videre til

''Per Holthe'' 1939—52. F. 1914, d. 1990, murer, g. 1938 m. Magnhild Haugan, f. 1917, d. 1993. Barn: 1. Oddvar Johan, f. 1938, bopel Svarstad. 2. Magnar Torbjørn, f. 1939, ansatt i Esso, g.m. Kari Helene Lauritzen, f. 1939 i Tønsberg; bopel Andebu. 3. Jorun, f. 1946, g.m. stuert Bjørn Vidar Erichsen, f. 1943, d. 1974; bopel Svarstad. I 1952 ble bnr. 4 og 10 for kr. 18 000 solgt til

''Arthur Willy Berg'' 1952—77. F. 1904 i Horten, d. 1972, g. 1931 m. Anette Gran, f. 1906, d. 2001. 4 barn: 1. Anna-Marie, f. 1935, g.m. fjellsprenger Kjell Foss, Ramnes, f. 1932. 2. Hans Olav, f. 1939, d. 2005, styrmann, g.m. Asbjørg Reidun Sund fra Sømna, f. 1932; bopel Høyjord. 3. Randi, f. 1942, d. 2019, g.m. støperiarb. Arne Skatvedt, f. 1931; bopel Møyland. 4. Tor Arthur, f. 1948, elektr.montør, g.m. Anita Helene Marthinsen fra Vivestad, f. 1946, bopel Høyjord. I 1977 ble bnr. 4 og 10 solgt til dattersønn

''Sven Arne Foss'' 1977—86. F. 1957.

''Øyvind Skatvedt'' 1987-92.

''Toril Haraldsen'' 1992-2020.

10.09.2020 - Solgt til ''Kine Hvistendahl''.

Eiendommen har 12 mål innmark og 15 mål skog.

===Bruksnr. 5, Nedre Moland (skyld 99 øre)===

''Kristen Knutsen'' (se ovfr.) skilte i 1768 ut Nedre Moland, som fikk skylden 9 mk. smør (1/8 av hele Flåtten). Han solgte s.å. Moland for 200 rdl. til ''Bent Olsen'' (tidligere i Kullerød, s. d.), som straks for 210 rdl. solgte videre til Kristens sønn ''Knut Kristensen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1). Denne avhendet parten året etter til stemoren ''Elen Kristensdatter'', som i 1770 solgte videre til ''Peter Jansen'' (var tidligere på [[Søndre Holt]], se d.g., hvor personalia finnes). Peter d. 1771, og enken Ingeborg Asbjørnsdatter (d. 1789, 65 år gl.) hadde nå Moland til sin død.

''Johannes Petersen'' 1789—1800, vel sønn av Peter Jansen, snekker. G. 1788 m. Andrea Eriksdatter Hogsrød, f. 1765, d. 1827 i Hogsrød. Barn: 1. Else, f. 1788. 2. Ingeborg, f. 1790. 3. Mari, f. 1793, g. 1821 m. husmann Jens Kristoffersen Veangen-pl., Brunlanes. 4. Peder, f. 1796. I 1801 finner vi Johannes og Andrea som husmannsfolk på Vestre Haugan. Moland solgte han i 1800 for 407 rdl. til svoger ''Peder Eriksen Hogsrød'' (personalia, se ovfr., Bruk 3), som i 1804 for 450 rdl. solgte videre til

''Anders Hansen Vivestad'' 1804—10. F. 1772 på Øvre Vivestad, d. 1846 på Søndre Holt i Ramnes. G. 1800 m. Gunhild Nilsdatter, f. 1779 i Innlaget på Vestre Bakke i Ramnes, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1805, skoleholder og gbr. på Søndre Holt, den første ordfører av bondeætt i Ramnes; en dattersønn av ham var lærer Christoffer Holt, Oslo, som ydet verdifull hjelp ved innsamling av arkivmateriale til flere bygdebøker, bl.a. også til Andebu Bygdebok. Mere om Hans Andersen Holt og hans familie, se Ramnes Bygdebok, s. 287 ff. 2. Ingeborg Marie, f. 1807, g. 1843 m. Aksel Olsen, Østre Skrikestad i Fon. 3. Olea, f. 1810, g.m. Ole Kristoffersen Lerstang. 4. Nils, f. 1813, kom til Mo i Sandar. 5. Mathias, f. 1816, bodde på Lundteigen (Nunneteigen) i Ramnes. Anders Hansen flyttet til [[Gusland]] (s. d.) og derfra til Søndre Holt i Ramnes. Han solgte Moland i 1810 for 600 rdl. til

''Kristen Simonsen'' 1810—33. Kom hit fra [[Sukke]] i Andebu (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Kristen solgte i 1816 halve Moland til sønnen ''Johan Kristensen'' og i 1827 resten til samme. Johan lånte s.å. 200 spd. av faren mot pant i gården. Han døde ugift 1828, 29 år gl., og faren arvet ham. Kristen d. 1833, 68 år gl. Hustruen Berte var d. 1829, også 68 år; ved skiftet etter henne sto boet i netto 346 spd. Ved auksjonsskjøte av 1834 ble Moland for 377 spd. solgt til

''Kristoffer Larsen'' 1834—44. Var fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). Flyttet igjen til Gran i 1844, da han for 500 spd. solgte Moland til

''Helge Berntsen'' 1844—75. F. i Rollag i Numedal, d. 1875, 84 1/2 år gl. G.m. Sidsel Marie Kristensdatter, f. 1806 i Ramnes, d. 1879. Barn f. på Moland: 1. Bredine Andrine, f. 1845, se ndfr. 2. Kristian, f. 1848, se ndfr. Etter Helges død ble Moland overtatt av svigersønnen

''Olaus Guttormsen'' 1876—80. F. 1841 på Ruelsrød, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter, f. 1845. Olaus flyttet til [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes) og solgte Moland i 1880 til svogeren

''Kristian Helgesen'' 1880—93. F. 1848, skomaker, ug. Solgte gården i 1893 for kr. 4200 til

''Mikkel Andersen Hagen'' 1893—1904. F. 1829 i Skjeggerød, d. 1915 på Søndre Holt, snekker. Hadde vært husmann u. [[Andebu prestegård]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes inntatt). Mikkel bodde fortsatt i Hagen hos sønnen Anton og leide bort Moland til enken etter Edvard Kristensen Østre Flåtten, Martine Kristiansdatter og hennes barn, Elise og Kristian; de kom alle tre siden til [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 13). Arvingene etter Mikkel, Anton Mikkelsen Holt og Andrine og Kristian Hotvedt (Åsgård), solgte i 1904 (skjøtet tgl. 1926) Moland for kr. 4000 til

''Julius Moland'' 1904—64. F. 1879 i Våle av svenske foreldre, d. 1956, skomaker, g. 1913 m. Elise Bredine Edvardsdatter Ødegården, f. 1885, d. 1967. Barn: 1. Kristian, f. 1914, se ndfr. 2. Edvald, f. 1915, smed, g. 1943 m. Ambjørg Otilde Skatvedt, f. 1920. 3. Sofie Karense, f. 1917, g.m. sjåfør Oscar Olsen fra Oslo, f. 1908; bopel Sandefjord. 4. Jon, f. 1919, skogsarb., g.m. Aud Samuelsen fra Bergen, f. 1916. 5. Einar, f. 1927, murer, g.m. Elsa Irene Kristiansen fra Sandar, f. 1931. Moland ble i 1964 overtatt av sønn

''Kristian Moland'' 1964—71. F. 1914, d. 1971, g.m. Aslaug Johansen fra Ringsaker, f. 1908; ingen barn sammen, men hun har barn fra første ektesk. Etter Molands død forpaktet enken bort gården. I 1979 ble den overtatt av ''Jens Moland'', sønn av Edvald Moland (se ovfr.).

Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog og beliggende sydøst for husene. I innmarken nord for husene merker etter kullmile (smie?). Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk. Bebyggelse: hovedbygning (restaurert), nybygd bryggerhus og uthus. Drenert ca. 2000 m grøft. Vann innlagt fra brønn i 1916, siden innlagt vann fra Sukke i 1954. Ingen hestevandring. Elektrisk motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 4 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 9000 kg poteter, ca. 7000 kg kålrot.

===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 50 øre)===

Tidligere husmannsplassen Saga.

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter av Edv. Kristensen for kr. 1800 solgt til

''Hans Jakobsen'' 1895—1913. F. 1853 i pl. Saga, tømmermann og tidligere husmann (jfr. ndfr. under Husmenn), d. 1915, g. 1881 m. Ingeborg Kristine Hansdatter, f. 1855 i Hof (Ytre Sandsvær?), d. 1934. 8 barn: 1. Jakob Sperrås, f. 1881 (jfr. Rønningen, gnr. 16, bnr. 15), d. 1944 i Tønsberg, tømmermann, g.m. Karoline Iversen fra Svinningen i Arnadal; bodde på Sperrås i Skjee. 2. Hartvig Haugerød, f. 1883, se ovfr., bnr. 4 og [[Askjem]], bnr. 11, Haugerød. 3. Karen Olava, f. 1885, d. 1963, g.m. maler Kristian Lian fra Fon, f. 1885, d. 1975; bodde på Tveitan i Sem. 4. Mathias Flåtten, f. 1887, d. 1954, g.m. Marie Sofie Hansen, f. 1889, forpakter på [[Mellom Sønset]], bnr. 1 (s. d.). 5. Anton Flåtten, f. 1889, d. 1973, byggmester i Tønsberg, g.m. Emilie Borge fra Stokke. 6. Martine, f. 1892, g. 1918 m. Nils Marinus Hansen (Linnom), f. 1893 i Slagen; personalia, se ''Skatvedt'', bnr. 2. Senere bopel Bergen. 7. Hella, f. 1895, d. 1976, g.m. sjåfør Per Johannessen; bopel Tønsberg. 8. Andrine, f. 1898, d. 1970, g. 1918 m. Johan Lian, f. 1891 i Ramnes, d. 1966; bodde i Våle. Ved auksjonsskjøte av 1913 ble bnr. 6 for kr. 2000 solgt til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12), som i 1920 for kr. 5000 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1925 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). Bnr. 6 har ca. 20 mål innmark og ca. 10 mål skog.

===Bruksnr. 7, Bakken (skyld 65 øre)===

Tidligere mølleplass. Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter for kr. 2000 solgt til

''Erik Eriksen'' 1895—1905. F. 1832 i Frändefors, Sverige, d. 1905, g.m. Elise Johansen, f. 1832 i Älvsborgs län, Sverige, d. 1906. Eriksen, som arbeidet på jernbane- og veianlegg og en tid hadde vært husmann på Mellom Kullerød u. Andebu prestegård, nydyrket omtrent hele innmarken. Han drev også som «dyrlege» og hjalp til i et knipetak når det var noe i veien med husdyra. Bruket ble i 1906 av arvingene for kr. 1500 solgt til Eriks datter

''Marie Eriksen'' 1906—23. F. 1868 i Sverige, d. 1957, g. 1908 m. maler Samuel Johansen Hogsrød, f. 1854 i Gusland, d. 1911. Hun overdro Bakken i 1923 (uten at skjøte ble opprettet) til sin sønn

''Edvard Bakken'' 1923—57. F. 1900, d. 1957, g. 1944 m. Gudrun Aanerud, f. Foss, f. 1900 i Aurskog; ingen barn. Drev meget med skogsarbeid og fikk i 1926 Vestfold Skogselskaps diplom for dyktighet og forsiktighet i skogen. Drev også oppdrett av kyllinger. Satte opp alle husene, unntagen uthuset. I henhold til testamente gikk bruket i 1957 over til Gudrun Bakken. Hun flyttet til Aurskog, og året etter ble bruket for kr. 27 000 kjøpt av

''Alf Gjermundbo'' 1958—65. Fra Norderhov, f. 1928. G.m. Alvilde Marie Pedersen, f. 1931 på Stranda ved Nevlunghavn. De flyttet til Oslo og solgte i 1965 bnr. 7 til ''Marie Kristine Hoel'' og ''Ragnhild Nielsen''. De fikk ikke konsesjon, og solgte i 1970 til ''Leon Mortensen'' og ''Liv Hagerup Mortensen''. Heller ikke de fikk konsesjon, og Fylkeslandsbruksstyret overtok det året etter. I 1975 ble bruket kjøpt av ''Olav Ruggesæter''; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 10.

Bnr. 7 har 17 mål jord og 20 mål skog, mest barskog, beliggende nord for innmarken. Noen frukttrær og bærbusker. Utveien gikk før 1905 østover til «linna», men etterat brua over elva var tatt av flom, ble veien lagt oppom Flåtten til Håskenveien.

Bebyggelse: Framhus, uthus, lagerhus og garasje, 2 hønsehus, 1 kyllinghus. Ny vannledning fra 1936. Elektrisk motor fra 1947.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 6 à 800 høner, kyllingoppdrett. — I 1923 hadde de bare 1 ku her. '''Avling''': ca. 30 t poteter.

===Bruksnr. 8 (skyld 8 øre). Halvpart i et fossefall===

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og solgt til ''Karl Julius Jakobsen'', som året etter solgte videre til ''Johan Bjerknes'' og ''Borgen Aktiemølle''. Ved skjøte av 1946 ble Ingvald Bjerknes og Borgen Aktiemølle for kr. 2300 gitt grunnbokshjemmel til denne part og gnr. 16, bnr. 9 (s. d.) for henholdsvis 1/3 og 2/3.

===Bruksnr. 9, Flåttenskogen (skyld mark 4,38)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og s.å. av Kr. Skifjeld for kr. 14 375 solgt til ''K. K. Bøe'' og ''V. V. Sorteberg'', som i 1913 for kr. 14 500 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1936 ble utskilt bnr. 14 (Øvre Engene), s. d.

Ved vekksalget i 1913 utgjorde bnr. 9 ca. 400 mål skog og ca. 100 mål innmark; senere er ca. 80 mål skog og ca. 35 mål innmark kjøpt tilbake til hovedbølet.

===Bruksnr. 10, Solhøy (skyld 3 øre)===

Utskilt 1919 fra bnr. 4 og solgt til ''Mathias Johansen'', som ca. 1920 solgte videre til ''Anders Skjeggerød'', eieren av bnr. 4. Skjeggerød avhendet 1922 bnr. 4 og 10 til ''Hartvig Hansen''. Bnr. 10 følger senere bnr. 4 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Granli (skyld 3 øre)===

Utskilt 1920 fra bnr. 4 og av Anders Skjeggerød for kr. 200 solgt til ''Jørgen Hoksrød'', som i 1959 solgte videre til ''Asbjørn Åsenden''.

===Bruksnr. 12, Bratli (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1920 og solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 13, Østjordet (skyld 35 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1925 og av Ragnar Christensen for kr. 4700 solgt til ''Christian Haugan''. Parten har senere fulgt [[Nordre Haugan]], bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 14, Øvre Engene (skyld 75 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1936 og av Ragnar Christensen for kr. 2300 solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 15, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 16, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 17, Hoksrødveien 5 (areal 2,2 mål)===

05.04.1981 - Er overdratt til ''Ambjørg Otilde Moland''

02.09.1997 - Er overdratt til ''Jens Moland'' og ''Knut Moland''

30.12.1997 - Solgt fra Jens Moland til ''Knut Moland''

20.07.2004 - Solgt fra Knut Moland til ''Ingvild Haugo Moland'' og ''Jørgen Moland''

===Bruksnr. 18, Hoksrødveien Hytte (areal 0,9 mål)===

===Bruksnr. 19, Hoksrødveien 31 - (areal 3,1 mål)===

09.04.1974 - Er overdratt til ''Gunnar Fevang''

30.05.2007 - Overdratt ''Wenche Lisbeth Fevang''

05.11.2014 - Solgt til ''Stein Runar Hotvedt'' og ''Katrine Risa Hotvedt''

===Bruksnr. 20 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 21, Hoksrødfeltet 1. Vei og grøntareal/skog (areal 9,1 mål)===

====Bruksnr. 21, Festenr. 1. Del av tomt (0,11 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Arvid Brynjulfsen''
Overført senere til bnr 42. Resten av tomt se bnr.22 fnr.1.

====Bruksnr. 21, Festenr. 2. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Elisabeth Rød og Guttorm Elling Aakere''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 3. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Erik Næss''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 4. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Bjørg Knutsen Kårbø''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 5. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Kjell Skalleberg''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 6. - (1,07 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jorunn og Roar Andreassen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 7. - (1,04 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Tore Kortgård''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 8. - (1,00 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Tove og Einar Johan Paulsen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 9. - (1,01 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 10. - (1,11 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Inger J. Lien Nordhaug og Tom Nordhaug''
(Overført senere til annet bnr.).

===Bruksnr. 22, Hoksrødfeltet 2. Veier og grøntareal - (areal 6,3 mål)===

11.09.86 Etablert fra bnr. 5 til ''Andebu kommune''

====Fnr. 1. Hoksrødveien 8 - (areal 0,85 mål)====

01.07.1987 - Overdratt til ''Arvid Brynjulfsen''.

====Fnr. 2. Hoksrødveien 3 - (areal 1,13 mål)====

09.09.1996 - Overdratt til ''Tone Edvinsen og Stein Rismyhr''.

13.01.2011 - Solgt til ''Magnus Lund og Linn Therese Skjeggestad''.

====Fnr. 3. Hoksrødveien 2 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Mette Kristiansen''.

23.10.1990 - Er overdratt til ''Jan Erik Gustavsen'' og ''Mette Kristiansen''.

23.12.1999 - Er overdratt til ''Mette Kristiansen''.

25.06.2003 - Er overdratt til ''Inge Stenhaug''.

====Fnr. 4. Hoksrødveien 2 - (areal 1,00 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Vidar Næss og Anina Wegger Næss''.

16.09.2009 - Solgt til ''Ann Kristin Haukjem og Per Thomas Arnesen''.

21.09.2010 - Overdratt til ''Per Thomas Arnesen''.

09.02.2012 - Solgt til ''Andreas Gauslå Skotner'' og ''Charlotte Næss-Skotner''.

====Fnr. 5. Hoksrødveien 2 - (areal 0,96 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Morten Jonsrud''

====Fnr. 6. Hoksrødveien 6 - (areal 0,97 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Birger Aasrum''

====Fnr. 7. Hoksrødveien 9 - (areal 0,94 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Andebu Kommune''.

17.08.1989 - Overdratt til ''Jon Henrik Grindlia''.

16.09.2003 - Solgt til ''Odd Arild Nielsen'' og ''Ingrid Bøen Nielsen''.

====Fnr. 8. Hoksrødveien 11 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Judith Barslet Bø''.

28.11.1988 - Slettet festekontrakt.

17.08.1989 - Overdratt til ''Berit Lovise Stålerød''.

05.05.2021 - Overdratt til ''Edgar Stålerød.''

====Fnr. 9. Hoksrødveien 13 - (areal 1,09 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Olaf Dahl'' og ''Oddveig Helene H Dahl''.

05.04.2005 - Overdratt til ''Oddveig Helene H Dahl''.

====Fnr. 10. Hoksrødveien 15 - (areal 1,08 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Per Einar Nilsson''

====Fnr. 11. Hoksrødveien 17 - (areal 0,98 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Else Gran Nilsen og Knut Nilsen''

=== Bruksnr. 23 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.(Sammenføyd 19.02.1987 med bnr. 21).

=== Bruksnr. 24 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet. (Sammenføyd 22.12.1988 med gnr.13, bnr.14).

===Bruksnr. 25, Vei og grøntareal i Solvangfeltet (areal 5,8 mål)===

====Fnr. 1, Solvangveien 44 del (areal 0,64 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''.

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''.

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''.

====Fnr. 2, Solvangveien 42 (areal 1,04 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Trond Aas''

14.07.2009 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland og Kaja Margrethe Haugeland''

====Fnr. 3, Solvangveien 40 (areal 1,07 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Reidar Næss''.

05.07.2012 - Solgt til ''Sebastian Aas''.

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 11 (areal 0,10 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''.

Se videre bnr.26 fnr.2.

====Fnr. 5, Del av Solvangveien 9 (areal 0,43 mål)====

09.05.1990 - Solgt til ''Dagfinn Bø''.

03.02.1995 - Solgt til ''Sigmund Olsen''.

====Fnr. 6, Del av Solvangveien 7 (areal 0,58 mål)====

03.07.1990 - Solgt til ''Knut Johansen''

====Fnr. 7, Solvangveien 38 (areal 1,00 mål)====

12.06.1996 Etablert for Mestereiendom AS

=====Fnr. 7A, Solvangveien 38A (areal 1,00 mål)=====
23.01.1997 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Ronny Skjelbred''

13.04.2005 - Solgt til ''Tale Haugan''

10.10.2011 - Solgt til ''Magnus Struve''

=====Fnr. 7B, Solvangveien 38B (areal 1,00 mål)=====
03.10.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Randi Henriette Midtbø'' og ''Ole Holmgård Andersen''

03.02.1999 - Solgt til ''Jeanette Dahl''

06.02.2004 - Solgt til ''Linn Maria Hansen'' og ''Espen Hansen''

28.04.2011 - Solgt til ''Lars Henne'' og ''Franziska Naujoks''

====Fnr. 8, Solvangveien 32 (areal 0,76 mål)====
26.05.1993 - Solgt til ''Rune Dahl''

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''

====Fnr. 9, Solvangveien 24 (areal 0,82 mål)====

26.04.1994 - Solgt til ''Dag Johnny Lian og Anne C W J Lian''

====Fnr. 10, Del av Solvangveien 26 (areal 0,21 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Videre, se bnr. 26 fnr. 8.

====Fnr. 11, Solvangveien 22 (areal 0,97 mål)====
27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''

====Fnr. 12, Del av Solvangveien 5 (areal 0,28 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se videre bnr. 26 fnr. 11.

====Fnr. 13, Solvangveien 36 (areal 1,17 mål)====

02.01.1995 - Solgt til ''Harry Halvorsen''

====Fnr. 14, Solvangveien 34 (areal 0,94 mål)====

15.03.1996 - Solgt til Mestereiendom AS

=====Fnr. 14A, Solvangveien 34A (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt til ''Eva Marit Fuhr''

18.12.2003 - Solgt til ''Erik Bøe'' og ''Camilla Skalle-Johansen''

21.09.2005 - Solgt til ''Joakim Rønningen''

06.03.2007 - Solgt til ''Heidi Næss Fjeldstad'' og ''Kenneth Svendsen''

24.09.2013 - Solgt til ''Morten Jensen'' og ''Marianne Strange''

=====Fnr. 14B, Solvangveien 34B (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Anita Nyhus''

16.09.2003 - Solgt til ''Andebu Kommune''

30.03.2005 - Solgt til ''Ida Janova Wåden''

20.05.2008 - Overdratt til ''Eddie Fjell Jansen''

===Bruksnr. 26, Solvangfeltet. Vei og grøntareal i Flåtten (areal 6,4 mål)===

01.12.1988 - Etablert fra bnr. 9 og festet til Andebu kommune 22.12.1988 fra ''Tore Nyby Christensen''

====Fnr. 1, Del av Solvangveien 44. (areal 0,49 mål)====
17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''

====Fnr. 2, Del av Solvangveien 11. (areal 0,81 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''. Se også bnr. 25 fnr. 4.

11.03.2009 - Overdratt til ''Anne Gro Kolstad''

30.11.2012 - Overdratt til ''Thomas T Almenning'' og ''Kathrine T Almenning''

====Fnr. 3, Del av Solvangveien 9. (areal 0,62 mål)====

09.05.1990 - Overdratt til ''Dagfinn Bø''

Se også bnr.25 fnr. 5

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 7. (areal 0,71 mål)====

03.07.1990 - Etablert til ''Knut Johansen''

Se også bnr.25 fnr. 6.

====Fnr. 5, Solvangveien 46 (areal 0,96 mål)====

09.09.1991 - Solgt ''Bjørn Einar Gåsholt''

====Fnr. 6, Solvangveien 15 (areal 0,98 mål)====

24.11.1994 - Er overdratt til ''Per Ivar Lindgaard''.

27.06.2003 - Solgt til ''Rita Robertsen''.

08.09.2005 - Solgt til ''Inger Therese A Dahl'' og ''Sverre Finnerud''.

====Fnr. 7, Del av Solvangveien 32 (areal 0,11 mål)====

26.05.1993 - Er overdratt til ''Rune Dahl''.

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''.

Se også bnr.25 fnr.8.

====Fnr. 8, Del av Solvangveien 26 (areal 0,67 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Se også bnr.25 fnr.10.

====Fnr. 9, Del av Solvangveien 22 (areal 0,04 mål)====

27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''.

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''.

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''.

Se også bnr.25 fnr.11.

====Fnr. 10, Solvangveien 3 (areal 0,96 mål)====

01.08.2008 - Overdratt til ''Heidi Sølversen''

08.08.1994 - Solgt til ''Lars Sølversen''

====Fnr. 11, Del av Solvangveien 5 (areal 0,83 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se også bnr.25 fnr.12.

====Fnr. 12, Solvangveien 28 (areal 0,96 mål)====
06.01.1995 - Solgt til ''Line Brynjulfsen'' og ''Hans Olav Fevang''

07.05.2009 - Solgt til ''Tor Egil Johnsen'' og ''Monica Setre''

08.11.2011 - Solgt til ''Heidi Kirkenær'' og ''Tor Pedersen''

03.03.2017 - Overdratt til ''Tor Pedersen''

====Fnr. 13, Del av Solvangveien ? (areal 0,43 mål)====

11.10.1995 Etablert til ''Mestereiendom'' AS

====Fnr. 14, Solvangveien 13 (areal 0,99 mål)====
13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen'' og ''Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 27, Håskenveien 109 (areal 2,5 mål)===
16.11.1989 - Etablert fra bnr. 7 til ''Knut Ruggesæter''

10.04.1990 - Overdratt til ''Per Ivar Haukjem''

22.05.1997 - Solgte til ''John Kenneth Smestad''

23.05.2002 - Solgte til ''Mette Kristine Gjersøe''

===Bruksnr. 28, Hoksrødveien 41 - (areal 1,1 mål)===
26.08.1987 - Overdratt til ''Øyvind Skatvedt'', gjelder også andel bnr. 4

15.05.1992 - Overdratt fra Øyvind Skatvedt til ''Randi Synnøve B Skatvedt''

03.05.2004 - Solgt fra Randi Synnøve B Skatvedt til ''Toril Haraldsen''

03.12.2010 - Solgt fra Toril Haraldsen til ''Monica Halvorsen''

===Bruksnr. 29, Solvangveien 30 - (areal 1,2 mål)===

25.04.1983 - Overdratt til ''Tore Nyby Christensen''

03.01.2006 - Solgt fra Tore Nyby Christensen til ''Jorun Flåteteigen''

14.08.2015 - Solgt fra Jorun Flåteteigen til ''Marcin Lukasz Mikolajczak'' og ''Kalina Izabela Goralczyk''

===Bruksnr. 30, Hoksrødveien 10 - (areal 0,95 mål)===
23.12.1985 - Overdratt til ''Andebu kommune'' fra bnr. 21.

01.07.1987 - Overdratt til ''Elling Guttorm Aakre'' og ''Elisabeth Rød''

07.08.1998 - Tomten er solgt fra Andebu Kommune til ''Elisabeth Rød'' og ''Elling Guttorm Aakre''

===Bruksnr. 31, Hoksrødveien 12 - (areal 0,95 mål)===

07.08.1998 - Solgt til ''Jan Erik Næss''

13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen og Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 32, Hoksrødveien 14 - (areal 1,04 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

===Bruksnr. 33, Hoksrødveien 14 - (areal 1,01 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

07.08.1998 - Tomten solgt til '' Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

===Bruksnr. 34, Hoksrødveien 21 - (areal 1,04 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Jan Tore Kortgård''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Jan Tore Kortgård''

23.12.2021 - Solgt til ''Hanne Marie Madsen'' og ''Jens Kristian Evensen''

===Bruksnr. 35, Hoksrødveien 23 - (areal 1,00 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Einar Johan Paulsen'' og ''Tove Paulsen''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Tove Paulsen'' og ''Einar Johan Paulsen''

===Bruksnr. 36, Hoksrødveien 25 - (areal 1,01 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Birger Flaatnes''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Birger Flaatnes''

02.12.2011 - Solgt til ''Steinar Olsen'' og ''Nina Hagbartsen''

===Bruksnr. 37, Flåtten Østre byggefelt - (areal 44,5 mål)===

12.02.1999 - Etablert fra bnr.1 av ''Gudrun Mildrid Åsenden''

25.02.1999 - Solgt til ''Trygve Skaara''

===Bruksnr. 38, Hoksrødveien 16 - (areal 1,1 mål)===

10.07.1987 - Overdratt til ''Kjell Skalleberg''

09.10.2002 - Tomten solgt fra Andebu Kommune til ''Kjell Skalleberg''. Kjell Skalleberg, f. 1950, g.1. m. Anne Liv Figved, f. 1954, d. 2006. Ekteskapet oppløst. Deres datter Kristine, f. 1974, d. i tsunamien i Thailand 2004. G.2 m. Ingebjørg Møyland (se [[Torp]] bnr. 21 Lystad), f. 1954. Ingebjørg og Kjell har barna: 1. Kjell Einar, f. 1979, samboer m. Tina Strøm, f. 1985, bosted Hvam. 2. Kjersti, f. 1984, samboer m. Joakim Svanstrøm, f. 1984, bosted Hemsedal.

===Bruksnr. 39, Hoksrødveien 29 - (areal 1,2 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

25.05.2007 - Overdratt fra Atle Zeiner til ''Håvard Zeiner'', ''Gunnhild Zeiner Lund'' og ''Ingerid Zeiner''

27.06.2007 - Solgt til ''Cs Byggpartner As''

02.09.2008 - Solgt til ''Katrine Risa Hotvedt'' og ''Stein Runar Hotvedt''

18.11.2014 - Solgt til ''Lene Løvås'' og ''Anne-Lise Stenvåg''

04.01.2021 - Solgt til ''Lene Løvås''.

===Bruksnr. 40, Hoksrødveien 22 - (areal 2,5 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

02.06.2004 - Solgt til ''Erlend I Horrig''

16.01.2013 - Overdratt til ''Bettina I Horrig''

===Bruksnr. 41, Hoksrødveien 27 - (areal 1,2 mål)===
26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''

17.06.2003 - Overdratt til ''Inger Johanne Lien''

03.09.2012 - Tomten solgt til ''Inger Johanne Lien''
(Tidligere Bruksnr. 21, Festenr. 9)

27.03.2013 - Solgt til ''Tina Trollsås'' og ''Svein Are Trollsås''

===Bruksnr. 42, Del av Hoksrødveien 8 - (areal 0,1 mål)===

Se bnr.22 fnr.1.

===Bruksnr. 43, Hoksrødveien 7 - (areal 1,0 mål)===

===Bruksnr. 44, Molandveien 10 - (areal 3,3 mål)===
04.12.1979 - Overdratt til ''Jens Moland''

02.06.2010 - Solgt fra Jens Moland til ''Arvid Rød'' og ''Hege Agnete Rødland''

===Bruksnr. 45, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===
10.06.2005 - Overdratt til ''Nini Zeiner''

02.04.2014 - Overdratt til ''Jon Ove Johnsen''

===Bruksnr. 46, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===

Ubebygd eiendom rundt bnr. 28, Hoksrødveien 41.

===Bruksnr. 47, Hoksrødveien 33 - (areal 4,5 mål)===

==Husmenn==

Det var fremfor alt ''Saga'' (tidligere også kalt ''Sagstua'') som var husmannsplass under Østre Flåtten. Her var det husmenn sammenhengende iallfall fra ca. 1740 fram til 1895. Det ser ut til at det noen ganger har vært et par husmannsfamilier samtidig; muligens har noen av disse vært i mølleplassen «Bakken» (jfr. bnr. 7).

''Tor Paulsen'' var husmann her fra ca. 1740 til han døde 1758, 50 år gl. G.m. Mari Hansdatter. 5 barn nevnes: 1. Sibille, f. ca. 1738. 2. Anne, f. ca. 1740, g. 1770 m. Peder Sørensen Trevland-Saga, f. 1741. 3. Oline, f. ca. 1741. 4. Pernille, f. 1743. 5. Paul, f. 1745. — ''Lars Andersen'', g.m. Kari Andersdatter Østre Hotvedt, f. 1726, bodde i Saga ca. 1760.

''Knut Kristensen'', eldste sønn av Kristen Knutsen, eier av hovedbølet, bodde her ca. 1780 (om Knut, se ovfr., Bruk 1).

''Ole Amundsen Saga'' og h. Anne Simensdatter fra Skjeggerød fikk 1791 datteren Inger, 1794 sønnen Abraham. De kom til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Folketellingen av 1801 oppgir som «husmann med jord» ''Knut Eriksen'', 40 år, g.m. Berte Gulliksdatter, 42 år; de har da barna Else, 5 år, og Gullik, 2 år. De kom deretter til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Kari Pedersdatter Flåtten-pl. d. 1802 (barn). — Husmann ''Jens Larsen'', g.m. Marte Larsdatter, får 1816 sønnen Oslo. — Husmann ''Kristoffer Abrahamsen'' d. her 1817, 70 år gl.

''Jørgen Sørensen'' er husmann i Saga ca. 1820—40, g.m. Anne Marie Nilsdatter. Av barn nevnes: 1. Abraham, f. 1821, skipstømmermann, bodde i Nordbyen i Tønsberg, d. der 1906. 2. Hans, f. 1824. 3. Karen Marie, f. 1828, d. 1904 på Snipetorp på Nøtterøy. 4. Nikolai Arbo, f. 1833.

Husmann ''Ole Olsen'', g.m. Else Marie Andersdatter, fikk 3 døtre her: 1. Karen Karoline, f. 1844. 2. Maren Andrea, f. 1846. 3. Andrine, f. 1848, d. 1901 i Vinkjelleren (Ambjørnrød), ug.

Husmann ''Jakob Olsen'' (f. 1818 i Elta u. [[Ruelsrød]], s. d.) og h. Anne Kirstine Larsdatter, fikk 3 barn her: 1. Ole, f. 1845. 2. Hans, f. 1848, kom til Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 6). 3. Andrine Olava, f. 1852. Jakob ble senere husm. på [[Kjærås]] (se d.g.).

''Jakob Andersen'' var husmann i Saga fra ca. 1853 til sin død 1881; han var f. 1812 på [[Østre Nøklegård]]. G.m. Inger Olea Kristensdatter. 2 barn f. her: 1. Hans, f. 1853. 2. Olaus, f. 1857, d. 1859. Sønnen ''Hans Jakobsen'' var husmann etter faren 1881—95, da han fikk ''kjøpt'' bruket, som så ble kalt Haugen (se ovfr., bnr. 6). — I 1891 nevnes som «husmann med jord» ''Søren Martinsen'', g.m. Olava Olsdatter; de hadde sønnen Mathias, f. 1888, stuert, bopel Kamfjord i Ramnes, g. 1924 m. Klara Bredine Karlsen, f. 1892 i Arnadal.

Om Saga videre, se ovfr. bnr. 6 (Haugen).

Ødegården

2026-01-26T19:18:48Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 1,33). */

'''12 Ødegården'''

'''Navnet''', som uttales ''ø'ggåln'' og ikke trenger noen nærmere forklaring, kom i bruk på 1600-tallet. Gården hadde tidligere et annet (uheldig) navn. En offisiell deklarasjon fra eierne om navneforandringen kom først i 1844.

'''Bålag:''' Gran, Ruelsrød og Nordre Haugan.

'''Skylden.''' Gården var ødegård. I 1620-åra sees den å være underbruk under Ruelsrød og kan være blitt det etter svartedauen. Gårdens gamle skyld var 1 ½ bpd. smør og 1 lispd. mel; i 1667 ble den satt til 1 bpd. 18 mk. smør og 1 ½ ispd. tunge, men den gamle skyld anføres ofte senere også. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 68 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !!Geiter!! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|6
|4
|6
|2
|3
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|1
|5
|2
|6
|
|
|20
|Sår 5 t,
trær 2 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1
|7
|
|6
|
|
|18
|2 skj. bl.korn,
5 t 4 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|3
|1
|3
|
|
|
|
|
|3 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|2
|4
|
|
|
|
|
|4 t
|
|- valign="top"
!1835
|3
|3
|8
|5
|
|
|
|
|¼ t rug, 
¼ t bygg, 
8 t havre, 
6 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|3
|12
|
|4
|
|
|77 skpd.
|⅜ t hvete, 
¾ t bygg, 
12 t havre, 
7 ½ t poteter
|5 à 6, 
6 à 8, 
3 à 4 , 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|4
|2
|8
|8
|8
|
|
|
|1 ½ t bygg, 
12 t havre,, 
11 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 4
*1904: 4
*1950: 4

'''Antall personer.'''
*1711: 4
*1801: 16
*1845: 16
*1865: 23
*1891: 21

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe smålast. Fehavn hjemme. Jorda middelmådig, til dels skjærlendt.
*1803: Ingen skog, skarp havn.
*1820: Er i god drift. Havn til behov. Skog ei til husbehov. Lider av flomvann.
*1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Havn noenlunde tilstrekkelig på tre av brukene, på det fjerde ingen havn. Nok skog til husbruk på tre bruk, på det fjerde halvt vedbrenne. Av skogsprodukter av gran og furu kan det på to av brukene selges for tils. 5 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==
Den lille melparten tilhørte 1616 og utover kronen; den gikk senere over til Jarlsberg grevskap, da det ble opprettet. Hovedparten tilhørte i 1620-åra og fram til ca. 1635, sammen med Ruelsrød, byborgere i Tønsberg, deretter ble Torpefolket eier. Ved skiftet etter gamle Søren Torp i 1641 hører vi at Ødegården var hans hustrus odelsgods, og i 1650 er oppsitteren Sebjørn, visstnok sønn av Søren, eier av hele hovedparten. Arvingene etter ham solgte i 1684 den ene halvpart til sogneprest Christianstad, i 1702 også den annen halvdel. Men i 1711 kjøpte en sønnesønn av Sebjørn hele gården, og siden har Ødegardens oppsittere vært selveiere.

==Brukere==
I 1604 og 1605 heter oppsitteren ''Peder'', 1611—22 ''Tommes''. Deretter følger fram til 1632 ''Søren'', antagelig en sønn av Søren Torp. I 1628 står han i skattelisten som «forarmet». I 1630 og 31 herjes familien av pesten; 7 barn og 1 kvinne døde her. Ødgeården ser ut til å ha vært den eneste gården i hovedsognet som da ble rammet av farsotten. I Høyjord spredte den seg videre. Søren har så visstnok flyttet til Østre Nøklegård.

''Sebjørn'' ca. 1633—51, var temmelig sikkert sønn av gamle Søren Torp og da altså bror av foregående bruker; hadde tidligere bodd på Torp. Sebjørn eide hele smørparten. Hadde minst 9 barn (5 f. på Torp, 4 i Ødegården), hvorav 4 døde små.. Døde i farsottåret 1651.

Enken ''Birgitte'' drev gården videre sammen med sønnene sine. Etter hennes død i 1670 fortsatte sønnene ''Anders, Morten'' og ''Søren'' driften i fellesskap. De fikk det vanskelig økonomisk og måtte i 1677 pantsette og snart også overlate halve gården til sogneprest Christianstad. Anders d. 1690, og hans tre sønner ''Lars Andersen d.e., Lars Andersen d.y.'' og ''Jens Andersen'' overtok nå restparten, som i 1702 likeledes ble kjøpt av Christianstad. Det er uvisst hvor lenge de tre brødre i det hele bodde i Ødegården, for fra ca. 1695 til ca. 1711 er en ''Kristen'' eneoppsitter på gården; i denne tiden fikk han her 10 barn, hvorav 3 døde små.

Etter sogneprest Christianstads død i 1703 gikk Ødegården i arv til sønnen Jørgen Pedersen på Vestre Berg i Ramnes. Odelsretten til gården innehaddes av Hans Sørensen, en sønn av Søren Sebjørnssøn, men han var gammel og skrøpelig (f. 1641) og ikke «capabel» til å innløse godset selv. For å unngå prosess overlot Jørgen Pedersen i 1711 gården for 60 rdl. + 14 rdl. i utestående skatter fra første faredag året etter til

''Hans Sørensen'' 1712—29. Hadde tidligere bodd ca. 16 år på Nordre Vølen i Skjee. F. 1671, d. 1752 på Aulesjord; hustruen, hvis navn vi ikke kjenner, d. 1737. Datteren Berte f. her 1712; nok flere barn f. tidligere på Vølen. Lånte 1711 78 rdl. av Knut Kristoffersen Reinsgata i Skjee, mot pant i gården. Hans klarte nok ikke sine forpliktelser, for i 1720 må han for 108 rdl. selge Ødegården til Knut Reinsgata, men bruker åpenbart fortsatt gården som dennes leilending.

I 1720 var Hans Sørensen under arbeid i prestegården kommet i slagsmål med Jens Børgesen Moland. Vitnet Anders Larsen skomaker hadde sommeren 1720 ca. 14 dager før sankthans arbeidet med sko i prestegårdskjøkkenet, som var bygd vegg i vegg med drengestua. Kjøkkendøra sto åpen, og Anders hørte at siktede Jens Moland med sin sønn Børge var der for å «gjure» noen kar for prestefolkene, samtidig som Hans Ødegården sto og snekret på en klesrulle. Skomakeren så gjennom den åpne kjøkkendøra at Hans kom ut blodig. Jens forklarte at han ikke hadde slått, bare «støtt» til ham, men han ble kjent skyldig og dømt til å bøte 18 lodd sølv (9 rdl.) samt 5 rdl. i saksomkostninger.

Knut Reinsgata solgte i 1729 Ødegården for 108 rdl. til

''Anders Hansen'' 1729—52. Vel sønn av Hans Sørensen. G. 1734 m. Berte Andersdatter Gran, f. 1704, d. 1758 på Aulesjord. 6 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1735 (personalia, se [[Aulesjord]]). 2. Kristen, f. 1737, d. 1750. 3. Anne, f. 1741, d. 1754. Anders lånte i 1743 98 rdl. av Hans Larsen i Tønsberg. I 1745 brant framhusene for Anders, hvorved han «kom i fattigdom» og fikk et tingsvitne for å oppnå skattefrihet. I 1752 byttet han gårder med Anders Jakobsen [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 2) og flyttet dit, mens sistnevnte overtok Ødegården. Prisen for begge gårdene var 290 rdl. Anders Hansen og sønnen Abraham omkom begge på Aulesjord ved drukning i 1764.

''Anders Jakobsen'' 1752—63. Hans og familiens personalia, se [[Aulesjord]]. De fikk i Ødegården ytterligere 4 barn, hvorav 2 vokste opp: Mari, f. 1751, og Idde, f. 1757. Anders lånte i 1752 180 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand, innfridde lånet i 1759 og lånte s.å. 220 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Anders, som var lagrettemann og senere sies å være på Ruelsrød, selger 1760 den ene halvdel for 160 rdl. til Hans Eriksen (se Bruk 1) og 1763, da hans hustru var død, 46 år gl., den annen for 240 rdl. til Ole Kristensen (se Bruk 2).

===Bruk 1===
''Hans Eriksen'' 1760—1804. D. 1804, 85 år gl. Var visst fra Skui i Lardal, dragon, og g.m. Sibille Hansdatter fra Nordre O i Vivestad, f. 1738, d. 1778. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Else, f. 1762, g.m. Ole Sørensen, Larvik. 2. Johanne, f. 1766, bor 1804 i Ødegården. 3. Hans, f. 1769, overtok etter faren, se ndfr. 4. Fransine, f. 1772, g. 1798 m. Gullik Kristoffersen, se ndfr., bnr. 1. 5. Erik, f. 1775, tjener 1804 på Sønset. Hans Eriksen solgte i 1795 halve bruket for 160 rdl. til eldste sønn ''Hans Hansen (I)'' og beholdt selv den annen halvpart til sin død. Ved skiftet etter Hans Eriksen i 1804 sto boet i 343 rdl. netto. Hans Hansen (I) overtok så hele bruket; se videre bnr. 3.

===Bruk 2===
Anders Jakobsen solgte i 1763 denne halvpart av Ødegården til

''Ole Kristensen'' 1763—68. F. ca. 1726 på Kjær i Vivestad, g. 1762 m. Anniken Rasmusdatter, Søndre Dal i Våle, f. 1723. 2 barn f. i Ødegården, den ene døde her som spebarn; den annen var Margrete, f. 1767. Ole solgte i 1768 bruket videre for 390 rdl. til ''Anders Akselsen Nordre Haugan'' (personalia, se d.g.), som drev gården som underbruk. Han solgte halvparten i 1775 for 98 rdl., resten i 1779 for 150 rdl., begge ganger til

''Ole Mortensen'' 1775—ca. 79. Var visst fra Ruelsrød, g.m. Marte Henriksdatter fra Lauve i Hedrum, f. 1728, d. 1786 (hun hadde tidligere vært g.m. Jørgen Akselsen Haugan). Ole flyttet ca. 1779 til Gjein i Skjee. Den ene halvpart ble kjøpt av ''Abraham Ellefsen''; den annen halvpart kjøpte noe senere Ole Olsen, se ndfr. Abraham solgte igjen 1782 for 180 rdl. til

''Hans Olsen'' 1782—84. Var visst fra Gjermundrød, d. 1786, 29 år gl. G.m. Kristine Hansdatter, d. 1821, 62 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Mari, f. 1785, g. 1805 m. Amund Amundsen Moen. Hans solgte i 1784 videre for 160 rdl. til ''Torkild Hansen'' 1784—86. (Se [[Gran]], bruk 1a). D. 1786, 43 år gl., g.m. Mari Mortensdatter; 2 barn i Ødegården, Mathias, f. 1784, og Sibille, f. 1786. Kort før sin død solgte Torkild parten tilbake til ''Hans Olsen'', som også døde s.å., og enken Kristine Hansdatter overtok. Hun giftet seg igjen 1787 med

''Ole Olsen'' 1787—89. Var fra Gurijordet i Arnadal. Døde også ung 1789, 25 år gl. Kristine og han fikk 1788 en datter, som døde s.å. Ole kjøpte i 1788 også den annen halvpart og ble dermed eier av hele Bruk 2. Oles far ''Ole Pedersen'', g.m. Anne Helgesdatter, arvet ham, men både han selv og hustruen døde i 1789, begge 59 år gamle. Før sin død hadde Ole Pedersen avstått sin arv til Ole Olsens enke Kristine Hansdatter mot livsopphold for seg og sin hustru. Kristine giftet seg 3. gang 1789 m.

''Kristen Gulliksen'' 1789—1802. F. 1764 i Trevland-Saga, d. 1802; kom hit fra Skjelland-pl., hvor faren en tid var husmann. Kristine d. 1821, overlevde altså sin 3. mann med nesten 20 år. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 1. Gullik, f. 1790, g. 1816 m. Olea Pedersdatter, f. 1797 på Moland-pl.; de ble husmannsfolk på Moland u. Andebu pgd. 2. Olea, f. 1795, g. 1844 m. em. Nicolai Jansen Hogsrød, f. ca. 1784 i Tønsberg. 3. Abraham, f. 1798, vanfør, bodde hos Søren Taraldsen Ødegården. 4. Helvig, f. 1802, tjente 1821 på Uestad. Ved skiftet etter Kristen i 1802 sto boet i 138 rdl. netto. Enken ''Kristine Hansdatter'' overtok nå gården (halve Ødegården). Hun solgte den ene halvdel i 1803 (se videre bnr. 1), den annen i 1805 (se videre bnr. 2).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,39, )===
Kalt '''"Bortistua".'''

Dette bruk, som utgjorde ¼ av Ødegården, ble i 1803 av Kristine Hansdatter for 417 rdl. solgt til

''Gullik Kristoffersen'', 1803—05. F. 1771 på Hallenstvedt, g. 1798 m. Fransine Hansdatter Ødegården, f. 1772; sønnen Hans f. her 1805. Flyttet til Østre Kile i Ramnes; ytterligere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 257 og 719. Gullik solgte igjen 1805 for 445 rdl. til ''Hans Gulliksen Rise'', som kjøpte på vegne av sin myndling ''Gullik Kristensen'', sønn av Kristen Gulliksen. Hans solgte igjen s.å. på vegne av Gullik gården for 538 rdl. til

''Søren Taraldsen Horntvedt'' 1805—30. G.m. Anne Marie Halvorsdatter. 3 barn f. i Ødegården, hvorav bare 1 vokste opp: Tonette Sofie, f. 1814, g. 1833 m. Mathias Abrahamsen Søndre Lian i Fon, f. 1804 på Fon plass (personalia, se Ramnes Bygdebok). En eldre sønn var Halvor, se ndfr. Søren kjøpte i 1805 også bnr. 2, s. d. Søren solgte 1830 for 370 spd. til følgende bruker. Flyttet s.å. til sin sønn Halvor Sørensen på Orerød i Vivestad, som lot faren få brukskontrakt på sin halve gård der. Søren d. på Orerød 1847, hustruen Anne Marie 1851, begge 75 år gl.

''Anders Abrahamsen Ilestad'' hadde gården bare 1830—31 som underbruk. Solgte igjen 1831 for samme pris til

''Isak Hansen'' 1831—44. F. 1803 (sønn av Hans Hansen (I), se bnr. 3), d. 1888 hos sønnen Hans på Vestre Berg i Ramnes. G. 1827 m. Inger Gurine Iversdatter, f. 1808 i Lien, d. 1873. Barn: 1. Johan, f. 1829 i Honerød, g. 1859 m. Gunhild Andrea Larsdatter Østre Høyjord, f. 1833; de kom til Ilestad. 2. Maren Helene, f. 1834, g. 1854 m. Fredrik Olsen Østre Kile i Ramnes; de hadde gård der. 3. Gunhild Martine, f. 1841, g.m. Mathias Sørensen Ødegården, f. 1830, sønn av Søren Hansen; de kom til [[Gåserød]] (personalia, se d.g.). Isak flyttet i 1844 til [[Nordre Sønset]], bnr. 1 (ytterligere personalia, se d.g.) og solgte s.å. gården for 300 spd. til

''Kristoffer Hansen'' 1844—67. Kom hit fra Sønset, f. 1819 på Valmestad i Vivestad, d. 1907 i Tønsberg, g. 1843 m. Karen Sofie Kristoffersdatter Myre, f. 1816, d. 1893 i Tønsberg. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1844, se ndfr. 2. Ole, f. 1850, d. 1932 på Nøtterøy, sjømann og gbr., g. 1886 m. Mathilde Marie Abrahamsdatter, f. 1860 på Knarberg, Nøtterøy; bodde på Bugården. 3. Edvard, f. 1853. 4. Anton, f. 1861, sjømann, g. 1885 m. Helene Mathilde Antonsdatter, f. 1866 i Stokke. Kristoffer solgte gården i 1867 til eldste sønn

''Hans Kristian Kristoffersen'' 1867—84. F. 1844, gbr. og snekker, g. 1883 m. Mina Martine Jensdatter Bleika, Ramnes, f. 1862. Flyttet til Lerstang i Ramnes og solgte gården i 1884 til

''Hans Mathias Thorsen'' 1884—1917, gbr. og garver. Kom hit fra [[Nes]] (se d.g., bnr. 12), f. 1846 på Lerskall, d. 1923, g. 1875 m. Andrine Olava Isaksdatter, f. 1851 på Nordre Sønset, d. 1906; ingen barn. H. M. Thorsen skjenket 2 legater på tils. ca. kr. 24 000 til verdige trengende i Andebu og Høyjord. Thorsen solgte gården 1917 for kr. 8000 til ''Elise Halvorsen'', f. 1865 (dtr. av Halvor Pedersen Skjeau-Enga), d. 1922. Etter hennes død ble gården overtatt av sønnen

''Hans Arnt Ødegården'' 1922—53. F. 1894 i Høyjord, d. 1953, g.m. Amunda Iversdatter Skjeggerød, f. 1895, d. 1976. Barn: 1. Håkon, f. 1925, se ndfr. 2. Elise Marie, f. 1927, g.m. murer Ragnvald Bergan fra Skjee, f. 1923; bopel Sandefjord. Amunda hadde sønnen Arne Ødegården fra et tidligere forhold f. 1919 i Skjeggerød, d. 1979 i Sandefjord. Enken Amunda Ødegården solgte i 1953 gården for kr. 18 000 (heri løsøre for kr. 4000) til sønnen

''Håkon Ødegården'' 1953—1999. F. 1925, d. 1999 g.m. Anny Skjauff, f. 1929 d. 2017. Barn: 1. Hans Ingvald f. 1953, 2. Anne Brit f. 1954, 3. Kari f. 1957, 4. Mette Gro f. 1965, 5. Leif Håkon f. 1968. Enken Anny selger 29.12.2000 til

''Bjørn Erik Gran'' 2000—. F. 1975.

Bnr. 1 har 50 mål jord og 100 mål skog, mest barskog, beliggende sydvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker, inngjerdet med hagtorn. Har hatt humlestenger. Utvei om Nordre Ødegården bygd 1886, ombygd 1954. Husbygningene består av framhus, uthus og skjul. Felles vanninnlegg med nabogården i 1928, innlagt her 1942. Elektrisk motor fra 1919, før det brukt bensinmotor til tresking og vedkapping. Har hatt treskemaskin og rensemaskin sammen med nabo.

'''Marknavn:''' «Skrubbstykket» er et jordstykke, hvor ulvene for lenge siden skal ha drept en hestefole. Et annet jordstykke heter «Tolestykket».

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. Avling: De hadde 10 mål åker og 2 mål poteter, resten eng.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,33).===
Kalt '''«Søistua».'''

Utgjorde ¼ av Ødegården. Parten ble 1805 av Kristine Hansdatter for 230 rdl. solgt til ''Søren Taraldsen Horntvedt'', som s.å. også kjøpte bnr. 1 (personalia, se bnr. 1). Søren solgte bnr. 2 i 1833 for 388 spd. til

''Hans Hansen (II)'' 1833—62. Han hadde tidligere bodd på Skjeau og Kleppan. Visst f. 1798 som sønn av Hans Hansen (I) (se bnr. 3). D. 1862, g. 1822 m. Sibille Abrahamsdatter, f. 1801 på Søndre Sønset, d. 1858. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Maren Helene, f. 1823 på Kleppan, d. 1847. 2. Hans, f. 1831 på Kleppan, overtok gården, se ndfr. 3. Andrine Lovise, f. 1833 i Ødegården, g. 1858 m. gbr. Lars Andersen Berg i Høyjord. I 1857 ble det holdt utskiftning ang. utmark og skog. Etter Hans Hansens død ble gården overtatt (skjøte tgl. 1888) for kr. 2000 av sønnen

''Hans Hansen (III)'' 1862—1905. F. 1831, d. 1905, g.m. Ingeborg Sofie Olsdatter Myhre, f. 1832, d. 1905. 4 barn: 1. Anne Sofie, f. 1861, g. 1886 m. veiarb. Josef Marinius Johannessen, f. 1859 i Berg i Østfold. 2. Maren Helene, f. 1863, g. 1897 m. sjømann Karl Kristiansen, se ndfr. 3. Hella Olava, f. 1865, g. 1887 m. veiarb. Gustav Sigvard Mikalsen, f. 1860 i Hakadal. 4. Karen Andrine, f. 1867, d. 1920 i Ødegården, ug. Gården ble etter Hans Hansens død overtatt av arvingene, som ved skjøte tgl. 1914 solgte den for kr. 5000 til svoger
[[Fil:212.002.001.jpg|mini|200px|Kart fra NIBIO over Ødegården, bnr. 2]]
''Karl Kristiansen'' 1914—17. F. 1867 på Stålerød, sjømann (seilmaker), begav sjøen i 1907, d. 1917, g. 1897 m. Maren Helene Hansdatter, f. 1863, d. 1941. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Ulrikke Sofie, f. 1899, g. 1921 m. maler Herman Teodor Gåserød, f. 1896. 2. Kaia, f. 1901, d. 1979 i Tønsberg, ug.; var husholderske flere steder, mest utenbygds, bl.a. 35 år på Buer i Sandar. 3. Hans Kristian, f. 1903, se ndfr. Enken Maren ''Helene Kristiansen'' satt i uskiftet bo. Ved auksjonsskjøte tgl. 1935 ble gården for kr. 5434 solgt til sønnen

''Kristian K. Ødegården'' 1935—1989. F. 1903, g. 1933 m. Inger Helene Gran, f. 1909. Barn: 1. Kaare Ødegård, f. 1933, sveiser, g.m. Solveig Askedal, f. 1935; bopel Åmot, Stokke. 2. Bjarne Ødegård, f. 1945, bankassistent, g.m. Inger Lise Landsrød fra Kjøpmannsskjær, f. 1946; bopel Kjøpmannsskjær. I 1989 ble gården overtatt av sønn og svigerdatter

''Kåre og Solveig Ødegård'' 1989—2015. Kåre f. 1933, Solveig f. 1935, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth Ødegård f. 1962, hun er gift med Bredo Meyer f. 1962 i Slagen (deres barn: Kristian Fredrik f. 1992, Jan Henrik f. 1994, Olav Didrik f. 1998, Ludvig Alexander f. 1999).

Kåre drev gården fra 1973 til faren døde i 1989 og videre til 2010, da den ble bortforpaktet til naboen. De bor nå på Råel utenfor Tønsberg. De solgte i 2015 til dattersønnen

''Kristian Fredrik Meyer Ødegård'' 2015—. F. 1992.

Bnr. 2 har ca. 53 mål innmark og ca. 100 mål skog, mest barskog, beliggende sydvest for gården. Har tidligere vært utslåtter til gården, de ble brukt av den siste Hans Hansen. Gården har hatt frukttrær og bærbusker, samt humlehage. Utvei som for bnr. 1. Rester etter kullbrenning. Bebyggelse: hovedbygning og driftsbygning. Hovedbygningen brant i 1938, bygd ny s.å.; meget glt. innbo strøk med i brannen. Vann innlagt 1944. Har hatt hestevandring. I 1920-åra ble det brukt bensinmotor til treskemaskin og rensemaskin.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2—3 griser, 50 høns, 15 ender.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 2,84).===
Kalt '''«Oppigården».'''

Utgjorde ½ av Ødegården (jfr. Bruk 1). Overtatt i sin helhet i 1804 av ''Hans Hansen'' (I) 1804—29. F. 1769, d. 1829, g. 1795 m. Mari Taraldsdatter, d. 1843, 79 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Søren, f. 1796, overtok gården, se ndfr. 2. Hans, f. 1798, se bnr. 2. 3. Inger Sofie, f. 1801, g. 1832 m. em. gbr. Ole Gulliksen Østre Kile i Ramnes, f. 1802. 4. Isak, f. 1803, se bnr. 1. 5. Tonette, f. 1805, g. 1) 1839 m. em. Kristoffer Olsen Gran (d. 1840), 2) 1840 m. Jens Halvorsen Bjerkeskaug i Våle, f. 1804. 6. Anne, f. 1810, g. 1833 m. Peder Olsen, Askjem, f. 1806. — Hans hadde drevet den ene halvdel av gården allerede fra 1795. Selv overlot han sin eldste sønn ''Søren Hansen'' halve gården i 1813. Ved skiftet etter Hans gikk også den annen halvpart til

''Søren Hansen'' 1829—58. F. 1796, d. 1858, g. 1821 m. Anne Jakobea Johannesdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1798, d. 1873. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1825, overtok etter faren, se ndfr. 2. Maren Lisabet, f. 1828, g. 1858 m. Jørgen Nilsen Aulesjord, f. 1828. 3. Mathias, f. 1830, g. 1865 m. Gunhild Martine Isaksdatter Ødegården; de kom til [[Gåserød]] (s. d.). 4. Andris (Andreas), f. 1833, g. 1) 1866 m. Kristine Andrine Henriksdatter fra Sukke, d. s.å., 22 år gl., 2) 1870 m. Karen Marie Kristoffersdatter fra Moland, f. ca. 1845. 5. Samuel, f. 1841, d. 1898 i Gåserød. Ved skiftet etter Søren ble gården utlagt eldste sønn

''Johan Sørensen'' 1858—78. F. 1825, d. 1878, g. 1848 m. Berte Marie Eriksdatter, f. 1826 på Hallenstvedt, d. 1905. Hadde først bodd noen år på Ø. Hallenstvedt, hvor to av barna ble født. 8 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Elen Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Klaus Jakobsen Myhre, se ndfr. 2. Bredine, f. 1852, d. 1861. 3. Samuel, f. 1855, smed, bor 1891 ug. i Elta hos svogeren Klaus Jakobsen. 4. Edvard, f. 1858, overtok gården, se ndfr. 5. Martine, f. 1860, g. 1887 m. Hans Andreassen Østre Hallenstvedt, f. 1860. 6. Hans Kristian, f. 1863, hvalf. I 1858 ble utskilt bnr. 4 (Fjellengen), s. d. Ved skiftet etter Johan ble gården utlagt svigersønnen ''Klaus Jakobsen Myhre'' (personalia, se [[Myre]], bnr. 4); denne bodde i Elta (Ruelsrød), og Ødegården ble drevet av Johans sønn Edvard, som fikk skjøte først i 1892.

''Edvard Johansen'' 1892—1923. F. 1858, d. 1923, g. 1881 m. Karen Johanne Larsdatter Mørken i Ramnes, f. 1861, d. 1908. 11 barn, hvorav 1 død som spedbarn; de øvrige var: 1. Johan, f. 1882, se ndfr. 2. Lars, f. 1884, d. 1964, reiste til Amerika i 1906, farmer i Canada, bosatt Huyter, Alta, senere i Vancouver; ug. 3. Elise Bredine, f. 1885, g. 1913 m. skomaker Julius Moland, f. 1879 i Våle (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 5). 4. Nils Julius, f. 1888, d. 1969, rørlegger, utvandret til Amerika ca. 1905; g. der 2 ganger, bodde i Whitefish, Montana. 5. Erik, f. 1890, d. 1968, g.m. Sofie Skudem fra Lardal, f. 1896, d. 1977; Erik var gbr. på Bruserød i Slagen. 6. Karoline Amalie, f. 1894, g. 1916 m. Torvald Samuelsen Skudum, f. 1893 i Lardal. 7. Elen Marie, f. 1897, d. 1943, g. 1918 m. Andreas Hansen Gran, f. 1888, d. 1936; de hadde gård på Stange i Ramnes. 8. Anton, f. 1899, d. 1972, ug.; var snekker og bodde i Ødegården. 9. Anna Josefine, f. 1901, g. 1927 m. drosjeeier Laurits Torsen, f. 1894 i Vivestad, bopel Slagen. 10. Sofie, f. 1902, d. 1974, ug.; bodde på Stange i Ramnes. Ved skifteskjøte tgl. 1924 ble bnr. 3 utlagt eldste sønn
[[Fil:Johan Ødegården.jpg|mini|Johan Ødegården|300px]]
''Johan Ødegården'' 1924—33. F. 1882, d. 1960, g.m. Gunhild Brattestå fra Dalen i Telemark, f. 1888, d. 1961. Barn: 1. Margit, f. 1915, d. 2001, ug., se ndfr. 2. Karen, f. 1917, d. 2010, g.m. Ole J. Gran (se [[Gran]], bnr. 15). 3. Edvard, se ndfr. Ødegården kjøpte i 1931 også to små parter, gnr. 9, bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 (se disse nr.). Ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble ved tvangsauksjon 1933 (skjøtet tgl. 1934) for kr. 13 000 solgt til sønnen

''Edvard Ødegården'' 1933—55. F. 1921, d. 1992; ug. Ved skjøte tgl. 1955 ble gården for kr. 8000 kjøpt av hans mor

''Gunhild Ødegården'' 1955—62 (se ovfr.), som i 1959 også kjøpte gnr. 9, bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7. Alle tre eiendommer ble i 1962, etter Gunhild Ødegardens død, overtatt av hennes datter

''Margit Ødegården'' 1962—2001. F. 1915, d. 2001, ug. Hun er også medeier i en slektsfarm i North Dakota, U.S.A. I 2001 ble gården overtatt av hennes niese

''Gunhild-Irene Gran Røyne'' 2001—2016. F. 1954, hun eier også [[Gran]], gnr. 9, bnr. 15 og 17 hvor hun bor, se personalia der. Hun solgte i 2016 til sønnen

''Ole-Anton Ødegården'' 2016—. F. 1992, bytta etternavn fra Røyne til gårdsnavnet Ødegården i forbindelse med gårdskjøpet.

[[Fil:012.003.001.jpg|mini|200px|Ødegården gnr. 12, bnr. 3. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
Bnr. 3 samt gnr. 9, bnr. 21 og gnr. 10, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,92. Ca. 95 mål innmark og ca. 250 mål skog. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Ny utvei laget i 1886. Framhuset glt., uthus bygd 1913; bryggerhus med ved- og vognskjul bygd nytt 1935 etter brann året før. Gården har smie. Hadde tidligere sirkelsag drevet med vann, og i eldre tid visst også kvern. Saga ble revet 1967. Vann innlagt 1927, naturlig trykk. Har hatt hestevandring; elektrisk kraft fra 1920. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Skrubbmyræ, Rønningen, Engæ, Sa`dammen.

'''Antikviteter:''' 2 gl. rosemalte kister, en fra 1704 og en fra 1846. Bogtrær fra 1769, høvre fra samme tid. En utskåret spaserstokk med jaktbilder. 3 gl. kaketiner (en fra 1803 og en fra 1864), 1 gl. rosemalt grøttine, 1 glt. «flygel», 1 gl. gyngestol. 7 sølvskjeer fra 1690; bak på skjeene står inngravert «Søren Schive, prest i Bjelland», videre: «Herrens Velsignelse være her inde baade for Mand og Kvinde». 1 salmebok med sølvbeslag fra 1801.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 25 høns.

====Oppdatering 2014:====

* '''Drift:''' Det ble boret etter vann i 1980 åra,ny bru over elva bygd i 1990 åra. Det sluttet med dyr ca. 1970 og en hest var det siste de hadde, og denne ble flittig brukt. Slektsfarmen i Nord Dakota ble solgt i år 2000. Hun arvet en eiendom i Skafså, Dalen i Telemark på 30 mål hyttetomter etter familien til sin bestemor.

===Bruksnr. 4, Fjellengen (skyld 12 øre)===
I eldre tid husmannsplass. Utskilt 1858 fra bnr. 3 og av Johan Sørensen ved skjøte tgl. 1859 solgt til

''Abraham Hansen'' 1859—96. F. 1826 i Vegger, d. 1896, g.m. Oline Torkelsdatter, f. 1817 i Granasne, d. 1902 i Tønsberg. Abraham hadde tidligere vært på Bakke og i Ambjørnrød. Barn: 1. Elisabet Marie, f. 1847 i Granasne, g.m. Anton Andersen, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1849 på Bakke, g. 1871 m. gbr. Hans Kristian Hansen Møyland. 3. Torger, f. 1851, sjømann, d. 1876 til sjøs med skipet «Garibaldi». Etter Abraham Hansens død ble Fjellengen overtatt av svigersønnen
[[Fil:Fjellenga.jpg|200px|thumb|left|Fjellenga]]
[[Fil:Fjellenga Anton Emil.jpg|200px|thumb|Anton Andersen]]
''Anton Andersen'' 1898—1944. F. 1854 i Råde, d. 1944, skomaker. G. 1) m. Elisabet Marie Abrahamsdatter, f. 1847, d. 1898; de bodde i Storemyr, om barna i dette ekteskap, se [[Vestre Hotvedt]] (gnr. 33, bnr. 7). G. 2) 1901 m. Mina Emilie Augustsdatter Gåserød, f. 1881, d. 1974. 9 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 6. Emil, f. 1902, kjøpte eiendommen Vold på [[Myre]] (se gnr. 69, bnr. 12, hvor personalia finnes). 7. Erling Oldemar, f. 1904, se ndfr. 8. Arnt Kristian, f. 1908, d. 1947. Ble adoptert av Johannes Jonassen på Teie og kalte seg Jonassen. 9. Martha, f. 1915, d. 1958, g.m. sjåfør Arild Simonsen fra Larvik, f. 1925; bopel Larvik. 10. Hjalmar Andersen, f. 1918, vaktmann, g.m. Solveig Andersen fra Bergen; bopel Valløy. 11. Ingeborg, f. 1921, g. 1) m. Edvard Georg Langli, f. 1912 i Sem, snekker i Stokke. G. 2) m. Torkel Funner fra Hjartdal, f. 1934, revisor, ektesk. oppløst; bopel Tønsberg. — Ved skjøte tgl. 1944 solgte Anton Andersen bnr. 4 for kr. 4000 til sønn

''Erling Andersen'' 1944—65. F. 1904, verkstedarb., d. 1974, g.m. Othilde Sørensen fra Borre, f. 1914; bopel Tønsberg. Bnr. 4 ble i 1965; solgt til

''Kjell Jegard'' 1965—1999. Fra Hvittingfoss, f. 1914, disponent, d. 1999. Ektefellen Ingeborg Sophie er fra Stokke, f. 1917, d. 2009. Barn: 1. Anne-Lise Franck, f. 1943, d. 1983. 2. Thor Jegard, f. 1947. Arvingene selger i 2003 til

''Elin Gulbrandsen Johannessen og Bjørn Johannessen'' 2003—2010. De solgte gården 26.11.2010 til

''Roger Aasland'' og ''Therese Louise Aasland'' 2010—. Roger er f. 1964 og Therese er f. 1973.

==Husmenn==

''Fjellengen'' oppgis å ha vært husmannsplass under Ødegården. Vi kjenner bare navn på én husmann i Ødegården, nemlig ''Hans Nilsen'', f. ca. 1801, som oppgis å være fra pl. Rønningen u. Berg. Var smed og g. 1828 m. Helene Marie Amundsdatter fra Kleppanmoen, f. 1806; de fikk 1828 i Ødegården sønnen Nils. Plassen de hadde må vel ha vært Fjellengen. (Hvis det da ikke med Ødegården skulle menes plassen Ødegården u. Andebu prestegård?)

Søndre Slettingdalen

2026-01-26T19:15:25Z

Anlis-ho: /* Husmenn */

'''62 Søndre Slettingdalen'''

Navnet, som uttales ''sle`ttingdæln'', skrives 1471 Sløgnædal, 1593 Slettingsdal, 1667 Slettingdallen, i kirkeboken på 1600-tallet forekommer også formene Sleetingdal, Slegtingdal og Slektingdal, 1723 Slettingdahlen, 1801 Slettingdal, 1838 Sletingdalen, 1865 og senere Slettingdalen. Forskerne har hatt vanskeligheter med å forklare navneformens utvikling og betydning. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne den eldste belagte form Sløgnædal tyde på at første ledd i navnet er beslektet med ''slag'' «fuktighet, fuktig sted» (sml. ''jordslått''), og dette kan stemme med forholdene her, da det ved gården langs elva er ei stor, lågtliggende eng. Rygh tenker seg da en oppr. form ''Sløgnardalr'', men er klar over at herfra kan ikke den nåv. form ha utviklet seg direkte. Han antyder derfor, ut fra de ovfr. nevnte former Slegtingdal og Slektingdal, muligheten av en annen oppr. form, ''Sløgnteigdalr'', med 2. ledd ''teig'', som da måtte sikte til den nevnte fuktige eng. I så fall måtte Sløgnteigdalr ha utviklet seg til Slegteigdal ved overgang av ø til e og bortfall av n og videre til Slettingdal ved den vanlige overgang av -gt- (-kt-) til -tt- samt av -eig- til -ing-; det siste anfører Rygh paralleller til i andre gårdsnavn. – Hale (Place Names) følger stort sett Rygh. Han peker dessuten på, sikkert med rette, at for språkfølelsen i dag forbindes 1. ledd ''Slett''- med substantivet ''slette'' eller med adjektivet ''slett'' «flat» og 2. ledd med det vanlige suffiks -''ing'' (som i hell''ing'', kast''ing'', bygg''ing'' osv.). Men dette bidrar jo ikke i og for seg til å forklare navnets opprinnelse.

Slettingdalen må opprinnelig ha vært én gård og med 2 huder i skyld. Men den er tidlig blitt delt; i et diplom fra 1471 opplyses at Eivind Torgilsson har solgt til Bjørn Audunsson 4 markebol i ''begge'' Slettingdalsgårdene (j Slæghnædals garda badhæ som liggiæ j Andabo sokn).

'''Bålag.''' For bnr. 1 og 2: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt (alle gårder). For bnr. 3 og 4: Slettingdalsgårdene, Solberg, Skarsholt, Sletholt, Nordigården på Skorge (2 gårder).

'''Skylden.''' Var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør (eller det tilsvarende 1 hud). I 1667-matrikkelen fortsatt ødegård, men skylden ble økt til 2 bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 12 mark 41 øre. Sagfossen ble i 1681 skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 2
| | 2
| | 7
| | 2
| | 7
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 1
| | 5
| | 3
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 6 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 20
| | 1 skj. bl.korn, 7 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2 (+ 2 plasser)
| | 2
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 6 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 16
| |
| | 5
| | 1
| | 116 skpd.
| | ⅜ t hvete, ¼ t rug, ¾ t bygg, 8 ⅛ t havre, 10 t poteter
| | 6 8 6 4 4
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 6
| | 13
| | 6
| | 6
| | 2
| |
| | 9/16 t hvete, ⅛ t rug, 1 7/16 t bygg, 10 ¼ t havre, 12 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 4
*1904: 4
*1950: 5

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 28
*1865: 37
*1891: 25

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran og furu til sagtømmer og annen huggen last; også noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Tilstrekkelig skog og havn.
*1820: Skog endel til salg, god havn. Utsatt for høstkulde og vannflom.
*1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Mere enn nok havn til besetningene. Frostlendt og lider betydelig av vann. Skog til husbehov (knapt på bnr. 4), og av skogsprodukter av furu og bok kan årlig selges for i alt 99 spd.

'''Sag og kvern.'''

''Søndre Slettingdalssaga'' nevnes første gang 1612, og den hadde betydelig skur i 1600-åra, særlig i århundrets første halvdel. I 1612 var således skuren hele 1080 bord, går så nedover de følgende år til 240 bord i 1630, men stiger igjen til 600 bord i 1643. Året etter nedla oppsitteren saga for å slippe den store sagskatten, men i 1661 og 62 ble igjen tils. skåret 1140 bord. Saga kom ikke blant de «privilegerte» sager i 1688, og den nevnes ikke i det hele tatt i skuroppgavene fra 1720-åra. I 1723-matrikkelen oppføres dog «en flomsag til husfornødenhet; halv damstokk med Pisserød (Solberg)», og i 1741 får oppsitterne bevilling på beskjedne 360 bords årlig skur.

I 1816 er det ''besiktelse'' på saga, som begge brukere har sammen. Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt, men ikke årgangs, da de ikke får demme på naboens eiendommer. Skogen var av noen vidde, men som ellers i prestegjeldet medtatt av overdreven hugst. Det ble ikke skåret tømmer fra andre eiendommer. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlige kvantum bare bli 6 tylfter tømmer. – Denne saga var oppgangssag.

Senere hadde S. og N. Slettingdalen vannsag sammen; den lå ved N. Slettingdalen. S. Slettingdalen bnr. 1 hadde ½ og de to andre gårdene ¼ hver. Begge S. Slettingdalengårdene har nå el. sag nær husene.

''Kvern'' nevnes i S. Slettingdalen i 1723 og igjen i 1770. Den hadde ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også 1820. Denne kverna lå oppe i skogen ved Brudalbekken og ble revet ca. 1860.

__TOC__

==Eiere==

S. Slettingdalen eies i 1600-åra for det meste av bønder på Gjerstad og Hvitstein. Knut Gjerstad er eier i 1624 og har nok hatt gården en tid før det også. I 1636 står sønnen Ingebret som eier, og i 1654 tilhører gården Knuts sønn Kristen, som imidlertid snart etter har pantsatt den til fogden Lars Herkules. Først i 1660-åra løser Hvitstein-folket inn godset. De pantsetter det i 1679 for 120 rdl. til sogneprest Christianstad. Midt i 80-åra er borgermester Claus Bertelssøn i Larvik blitt eier av halve gården og en oppsitter kjøper snart den annen halvdel. 1707–14 eier Bertelssøn det hele, men i 1714 blir begge bruk kjøpt av oppsitterne, og senere er S. Slettingdalen overveiende selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og til 1622 heter oppsitteren ''Anders''. Deretter fram til 1665 ''Peder Hellikssøn'', visst fra Svindalen; d. 1665, over 80 år gl. Men fra ca. 1635 bodde også ''Ingebret Knutssøn'' fra Gjerstad her. Han opføres som eier i 1636 og flg. år, er gift og får mange barn her; d. 1650. I 50-åra tar Peder sønnen ''Jakob Pederssøn'' til medbruker. Etter Peders død har Jakob og broren ''Kristen Pederssøn'' hver sitt bruk. Jakob d. 1677, 63 år gl., Kristen 1687, 67 år gl. I 80- og 90-åra skifter brukene oppsittere flere ganger. ''Erik'', visstnok fra Haugberg, nevnes 1681. ''Ingebret Knutssøn'' og dennes brorsønn ''Knut Kristenssøn'', begge fra Gjerstad, følger etter hverandre i 1680- og 90-åra; Knut d. 1701. ''Hans Olssøn'' fra Hvitstein, f. 1644, d. 1699, hadde bodd her siden ca. 1687 og ''eide'' sin halvdel av S. Slettingdalen.

Videre og helt fram til i dag er S. Slettingdalen delt i to hovedbruk. Vi vil nå følge de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Anders Arnesen'' bygsler 1701 denne halvpart av Claus Bertelssøn og er bruker her til 1715. Bruket ble i 1714 kjøpt av Hans Åsmundsen, som året etter selger det for 76 rdl. til Anders, men alt s.å. er Hans igjen blitt eier.

''Hans Åsmundsen'' 1715–56. F. 1685 på Øde-Hotvedt, d. 1759. Hans og Gullik Hansen, som hadde kjøpt nabobruket, lånte i 1715 120 rdl. (60 rdl. hver) av Ole Jørgensen Prestbyen mot pant i hele S. Slettingdalen. G. 1) m. Helvig, f. 1689 (dtr. av tidligere bruker Knut Kristenssøn), d. 1717, antagelig i barselseng; en sønn d. s.å. G. 2) m. Gunhild Ålversdtr., enke fra Svindalen, d. 1756, 79 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole, f. 1722, se Bruk 2. 2. Kari, f. 1726, g.m. Anders Jakobsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3). I 1756 overdro Hans og Gunhild, som da var meget sykelig og sengeliggende, bruket til sønnen

''Ole Hansen'' 1756–69. F. 1722, d. 1769, g. 1751 m. Anne Gulliksdtr. fra nabobruket (Bruk 2), f. 1714, d. 1783. 2 barn: 1. Gullik, f. 1752, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1754, g. 1776 m. Jakob Eriksen [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 1). Ole kjøpte i 1756 for 190 rdl. også Bruk 2, av svigerfaren Gullik Hansens enke og arvinger, og ble derved eier av hele S. Slettingdalen. Ved skiftet etter Ole sto boet i 653 rdl. netto; gården ble taksert til 560 rdl. Blant løsøret var 1 stueklokke m. malt kasse 10 rdl., kakkelovn i stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole 2 rdl., 1 do. vest 1 rdl., smiebelg 3 rdl., sagredskap 8 rdl., 1 gl. vannkvern 2 ½ rdl. Etter Oles død ble gården overtatt av sønnen

''Gullik Olsen'' 1770–89. Han innløste i 1773 og 1776 også morens og søsterens arveparter. F. 1752, g. 1774 m. Kari Kristoffersdtr. N. Skjelland, f. 1752 på N. Holand. 5 barn f. i Slettingdalen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1778, overtok Gulbrandsrød etter faren. 2. Anne, f. 1780. 3. Gunhild, f. 1782. 4. Olea, f. 1785. Gullik kjøpte Gulbrandsrød i Skjee og flyttet dit (kom deretter til Gata u. Melsom) og solgte S. Slettingdalen i 1789 for 1250 rdl. til

''Nils Iversen'' 1789–1809. D. 1809, 68 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Hasås]] (se d.g.) og fra 1771 på N. Råstad i Stokke. G. 1766 m. Anne Nilsdtr. S. Råstad, f. 1746, d. 1806. 7 barn som vokste opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1772, g.m. Ivar Iversen, se ndfr., Bruk 2. 2. Mari, f. ca. 1775, g. 1803 m. em. Mathias Mikkelsen Skoli i Kodal. 3. Marte, f. ca. 1777, g. 1) 1799 m. husm. Ole Torgersen fra Ådne, g. 2) 1817 m. husm. Johannes Johannessen fra Lauvås u. Haugberg; de bodde i pl. Ødegården u. S. Slettingdalen (se ndfr. Husmenn). 4. Idde, f. ca. 1779, g. 1800 m. husm. Nils Mathiassen i pl. Ødegården (se ndfr. Husmenn). 5. Kristine, f. ca. 1781, g. ca. 1841 m. em. Lorens Andersen Lingelem i Sandar. 6. Live, f. ca. 1785. 7. Ivar, f. ca. 1788, se ndfr. Likesom sin forgjenger hadde altså Nils Iversen hele S. Slettingdalen. I 1794 selger Nils det halve for 798 rdl. til svigersønnen Ivar Iversen (se Bruk 2) og beholder selv Bruk 1 til sin død. Overtas deretter av sønnen

''Ivar Nilsen'' 1810–27. F. ca. 1788 på Råstad. G. 1) 1807 m. Mari Halvorsdtr. N. Gjermundrød, f. 1782, d. 1820. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1808, kom til Rød (se d.g., bnr. 2), deretter til N. Tuften i Vivestad og så til Herkjeft i Fon. 2. Halvor, f. 1811, g. 1831 m. Sibille Nilsdtr. Ljøsterød, f. 1806; de kom til [[Nomme]] (se d.g., Bruk 1). 3. Hans, f. 1816, g. 1836 m. Ingeborg Marie Kristoffersdtr. Anholt i Skjee. 4. Anders, f. 1818, g. 1837 m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra V. Nøklegård, f. 1810; de kom til Tuften i Vivestad. G. 2) 1821 m. Kari Olsdtr., f. ca. 1797 (fra Store-Dal?). 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Maren Olea, f. 1822. 6. Ivar, f. 1823. 7. Lars, f. 1826, se [[Skarsholt]], bnr. 1. Ivar Nilsen hadde stadig vanskeligere for å klare seg økonomisk og måtte gjentatte ganger pantsette ikke bare gården, men også løsøre og avling. Han flyttet visstnok vekk, og i 1827 ble bruket for 1050 spd. solgt til en av panthaverne, lensmann ''Th. Klavenes'', som året etter for 1250 spd. selger videre til ''Ivar Helgesen'' V. Hasås. Denne solgte i 1834 gården til sønn Gullik Iversen. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

Etter Hans Olssøns død i 1699 satt enken ''Kari'' med gården til hun d. i 1708. Claus Bertelssøn blir nå eier også av dette bruk. Han selger i 1714 begge brukene til bønder som blir boende her som selveiere. Bruk 2 ble kjøpt av

''Gullik Hansen'' 1714–38. D. 1738, 61 år gl. G. 1) m. Dorte Kristoffersdtr., d. 1717. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Anne, f. 1714, g.m. Ole Hansen, se ndfr. G. 2) m. Kirsti Jensdtr. (Hansdtr.?). 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 2. Hans, f. 1719, d. 1751; ug. 3. Dorte, f. 1722, g. 1) m. Ole Kristensen [[Vegger]] (se d.g.), 2) m. Åsmund Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 4. Mari, f. 1726, g. 1753 m. Hans Kristensen [[Bångunnerød]] (se d.g.), kom fra Bångunnerød til [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a, hvor personalia finnes). Etter Gulliks død satt enken ''Kirsti Jensdatter'' (Hansdtr.?) med gården til 1756, da hun og de øvrige arvinger for 190 rdl. solgte den til stesvigersønnen ''Ole Hansen'', som samtidig hadde overtatt Bruk 1 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Oles død 1769 gikk hele S. Slettingdalen over til sønnen ''Gullik Olsen'' (personalia, se Bruk 1). Han flyttet som nevnt til Gulbrandsrød i Skjee og solgte 1789 S. Slettingdalen til ''Nils Iversen'' (personalia, se Bruk 1), som i 1794 igjen delte S. Slettingdalen i to og solgte heromhandlede halvpart for 798 rdl. til svigersønnen

''Ivar Iversen d.e.'' 1794–1809. Kom hit fra Hvitstein, men var f. på Nomme (jfr. bd. III, s. 7532, nederst); han var svoger til Ingebret Kristensen Torp og Ole Fransen Hvitstein. D. 1813, 43 år gl., g. 1794 m. Ingeborg Nilsdtr. fra nabobruket (se Bruk 1), f. ca. 1772 på Råstad, d. 1861, 89 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ivar, f. 1797 (tvilling), se ndfr. 2. Anne, f. 1797, g. 1823 m. em. Lars Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 3. Berte, f. 1801, g. 1833 m. Lars Andersen Gjerla i Skjee, f. 1797 på Gallis. 4. Helene, f. 1805, g. 1834 m. Mikkel Iversen [[Vestre Hasås]] (se d.g., bnr. 1). Ivar Iversen solgte i 1809 bruket til svogeren ''Ivar Nilsen'' og ''Abraham Jensen Skarsholt'', som alt året etter solgte tilbake til ''Ivar Iversen''. Etter dennes død satt enken ''Ingeborg Nilsdatter'' med gården til den ble overtatt av sønnen

''Ivar Iversen d.y.'' 1822–52. F. 1797, d. 1869, g. 1822 m. Idde Jakobsdtr., f. 1793 i Vegger, d. 1832 (enke etter Kristen Jakobsen [[Døvle]], se d.g., Bruk 2). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1823, g.m. Jakob Eriksen, se ndfr. 2. Johan, f. 1825, se ndfr., bnr. 3. Ivar Iversen solgte i 1842 halve gården til svigersønnen Jakob Eriksen (se Bruk 2 a) og i 1852 den annen halvdel til Johan Iversen (personalia, se bnr. 3).

====BRUK 2 a====
''Jakob Eriksen'' 1842-53. F. 1811 på Gulli (se d.g., Bruk 1 b.b), d. 1853, g. 1841 m. Karen Sofie Iversdtr., f. 1823, d. 1892 i Larvik. Barn: 1. Else Martine, f. 1842 på Gulli, d. 1902 i Tønsberg. 2. Inger Johanne, f. 1843. 3. Edvard, f. 1845. 4. Johan, f. 1848. 5. Karen Olava, f. 1850, g. 1875 m. husm. Edvard Larsen på Ådne-pl. 6. Ole, f. 1852 .Etter Jakobs død overtok enken ''Karen Sofie Iversdatter''. I 1854 ble utskilt bnr. 4 (Kastet), s. d. Karen Sofie giftet seg igjen 1856 m.

''Johannes Jørgensen'' 1856–58. F. 1832 på Huset u. Fjære i Hedrum, d. 1923 i Sandar; enkemann 2 ganger. 2 barn f. i Slettingdalen: 1. Jakob, f. 1856. 2. Jørgen f. 1858. Johannes flyttet til Gjerstad (her 1864 f. datteren Johanne Mathilde), så til Svartoa (her 1866 f. datteren Karen Andrine), deretter til Tveitan i Sandar og til Hagnes. Han solgte igjen s.å. det halve til Johan Iversen, og denne part inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.). Resten av Bruk 2 a ble i 1858 ved auksjon solgt til Johan Iversen (se bnr. 3).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,33)===

Kalles '''Nordistua.'''

''Gullik Iversen'' 1834–68. F. 1811 på V. Hasås, d. 1887 på Øde-Bergan på Østerøya, g. 1839 m. Berte Marie Iversdtr. N. Holand, f. 1815,d. 1912 i Slettingdalen, 97 år gl. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Ivar, f. 1841, styrm., skipper; forliste 1881 med båten «Alma» av Sandefjord og kom bort med hele mannskapet; g.m. Hella Andrea Anderson fra Haneholmen i Sandar, f. 1852, d. 1932. 2. Helge, f. 1842, se ndfr. 3. Hans, f. 1846, g.m. Johanne Marie Gulliksdtr., overtok farens gård på S. Sem i Sandar. 4. Johan, f. 1849, se [[Tveitan]], bnr. 3. 5. Mathias, f. 1852, g.m. Anne Marie Nilsdtr. Skjelbred i Sandar; overtok broren Hans' gård på S. Sem. 6. Berte Helene, f. 1855, d. 1917, g.m. skipper og gbr. David Larsen, Øde-Bergan, Østerøya, f. 1861, d. 1939 på Buer i Vesterøya. 7. Martin, f. 1861, d. 1946, gbr., g.m. Davidine Franzen fra Sandefjord, f. 1864, d. 1932; bosatt Hasle i Sandar. Gullik flyttet til S. Sem i Sandar og deretter til Øde-Bergan på Østerøya. Han solgte bnr. 1 i 1868 til sønn

''Helge Gulliksen'' 1868–1912. F. 1842, d. 1914, g. 1877 m. Idde Johansdtr. S. Slettingdalen, f. 1854, d. 1945. 6 barn, hvorav 5 vokste opp:
[[Fil:Johan & Ellen Sofie.jpg |mini|Johan og Ellen Sofie Slettingdalen f. Torp]]
1. Gullik, f. 1880,d. 1952. 2. Inga Marie, f. 1882, g. 1909 m. gbr. Peder [[Gravdal]] (se d.g.). 3. Johan Martin, f. 1886, se ndfr. 4. Einar, f. 1889, sjøm., d. 1919 på sykehus i Plymouth. 5. Sigurd, f. 1891, g. 1918 m. Andrine Pauline Nes-Bergan, Høyjord, f. 1895, d. 1964; de kjøpte gård på S. Haughem i Sandar. I 1882 ble utskilt bnr. 2 (Ødegården), s. d. Helge Gulliksen var medl. av Andebu Sparebanks forstanderskap 1873—1912 og av bankens styre 1877—90. Han solgte i 1912 bnr. 1 for kr. 10 000 + husvær m.v. til sønn

''Johan Slettingdalen'' 1912–61. F. 1886, d. 1974, g. 1912 m. Ellen Sofie Mathiasdtr. Torp, f. 1888, d. 1971. Barn: 1. Helge, f. 1913, d. 1959, styrm.; ug. 2. Magnar, f. 1916, se ndfr. Johan Slettingdalen utvirket i 1913 at elva ble senket og fikk dermed 20 mål ny dyrkningsjord. Kjøpte i 1934 også bnr. 2 (s. d.). Solgte i 1961 bnr. 1 og 2 til sønn

''Magnar Slettingdalen'' 1961–82. F. 1916, g. 1944 m. Gudrun Solberg, f. 1921 i Hedrum, d. 2011. Barn: 1. Harald, f. 1944, kjemiingeniør, g.m. Main-Berit Kihle fra Ramnes, f. 1944; bosatt Sandefjord. 2. Sigmund, f. 1948, oljearb., g.m. Inger Helene Monsen fra Sandefjord, f. 1950; bosatt Sandefjord. 3. Gunnar, f. 1952, skogsentreprenør, g.m. Anne Jacobsen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. 4. Hildegunn, f. 1956, arbeidsterapeut, g.m. meglerass. Ove Tunby fra Sandefjord; bosatt Rismyrfeltet, Kodal. Magnar Slettingdalen solgte i 1982 bnr. 1, 2 og 7 for kr. 600 000 til sønn.

''Harald Slettingdalen'' 1982–2017. G.1964 med Main-Berit Slettingdalen.
Barn: 1. Arild f. 1965 g. 2007 med Lourdes Macoue, Manilla f. 1970. 2. Geir f. 1967 g. 2003 med Yvonne Hermansen, Høyjord f. 1973. 3. Atle Kihle f. 1969 g. 2011 med Lucelia Miranda, Natal, Brasil f. 1978. Harald solgte i 2017 gården til

''Heidi og Espen Thoresen'' 2017–. Heidi f. 1968 i Horten. Espen f. 1965 i Åsgårdstrand. Barn: 1. Julie f. 1997. 2. Live f. 2000.

Bnr. 1 og 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 6,57. Skogen er beliggende vest for gården. Merker etter kullbrenning. Bebyggelse: Framhus bygd 1896 (det tidligere framhuset sto der bryggerhuset nå står), uthus bygd 1886, bryggerhuset brant 1943, forrige eier bygde nytt bryggerhus, nytt fjøs og stall, sirkelsag og garasje. Var lenge pumpe i framhus og uthus, til det ble lagt inn trykkvannsledning i 1930. Har hatt hestevandring, deretter bensinmotor og fra 1920-åra el. motor. Treskemaskin, siden 1930-åra eget treskeverk,

'''Marknavn'''. I innmarken: Guttørmshedde (tra), Rønningen (vært husm.plass der), Smieroæ, Spruten (tra), Bekkekræ, Gamlestuhauen (muligens har bnr. 3 i gammel tid hatt husene der), Engæ. I utmarken: Haukeli, Kronglæne, Brånæn, Pålåsen, Hælleren (sagnet sier at her bodde i gammel tid en mann i et hull i fjellet, han hadde seng der og åt snegler), Prekestolen (en stor stein), Moæfjelle.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1700-tallet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester (har hatt opptil 4), 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 1 sau (tidligere mange), 10 høns. '''Avling:''' 6–700 kg hvete, 1500–2000 kg havre, 50–60 t poteter.

==== Oppdatering 2016 ====
[[Fil:062.001.001.jpg|mini|200px|Søndre Slettingdalen - Nordistua]]
Bnr. 1 har ifølge NIBIO Totalt på 1440 mål hvorav 50 mål fulldyrket jord, 1367 mål skog og 23 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på. Jordskifte i 1982/92 med bnr.3 som medførte til et sammehengende areal for begge gårdene.

* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble totalrenovert i 1983-84, utført av Kristian Hotvedt m.f. Det gamle fjøset ble i 1986 ombygd til gårdsverksted. Bygd ny skogsbileveg på 1800 meter og ny forsterket bro over elva i 1988. Satt opp harehegn på ca. 60 da. i 1992. Gjerde kom fra Fornebu flyplass da denne ble nedlagt. Hensikten med harehegnet er preging av unge hunder for harejakt slik at de ikke skal jage rådyr. Bryggerhuset renovert i 1991/92. Endret vognskjul til dobbelt garasje, nye vinduer satt inn og 2. etasje innredet.

* '''Mast/vei:''' Firma Breiband AS satte opp mast på Brånan for internettdekning i 2013. Masta er 32 meter høy og ble delvis forskuttert med forskningsmidler. Men da det ikke ble midler til strøm, ble det satt inn solcelle paneler som fungerte dårlig om vinteren. Det var meget dårlig mobildekning i Vestre Andebu. Da masta var på plass var det strøm som måtte tilføres for at internett og mobil skulle fungere. Det ble gitt en stor gave fra Andebu Sparebank. Kommunen og Skagerak Energi bidro også til at det ble lagt strømkabel fra gården til Brånan, ca 2400 meter. Arbeidet med strømtraseen ble utført av Tveitan Maskin AS v/Lars Ragnvald Tveitan. Det ble bygd ny skogsbilvei på 650 meter i forlengelse av tidligere skogsbilvei og opprustet ca. 450 meter traktorvei mot masta. 19.2.2016 ble hele prosjektet åpnet ved ordfører Bjarne Sommerstad m/kjede og deltagende representanter. (En ny verden åpnet seg.)
* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet.

===Bruksnr. 2, Ødegården (skyld 24 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr.).

Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og året etter solgt til

''Nils Jakobsen'' 1883—1904. F. 1842 på pl. Enga (se ndfr., Husmenn), d. 1904, g. 1869 m. Gunhild Marie Kristiansdtr., f. 1839 i Sandar. Barn: 1. Josefine Petrine, f. 1871, g.m. Jens Severin Gulliksen S. Undrum i Sem. 2. Kristian Gorgus, f. 1874, se ndfr. 3. Nella Martine, f. 1877. Etter Nils hadde sønnen Kristian Gorgus Nilsen parten noen år. I 1907 for kr. 1900 solgt til

''Inger Helene Olsdatter Svartsrød'' 1907—31. F. 1847 på Svartsrød, d. 1932 på Mo i Sandar; ug. Hun overdro i 1931 bnr. 2 ved gavebrev til bror

''Anton Olsen'' 1931—34. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Skorge]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes). Solgte bnr. 2 i 1934 for kr. 1000 til

''Johan Slettingdalen'', eieren av bnr. 1, som bnr. 2 senere følger.

Framhuset ble revet i august 1944.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,73)===

Kalles '''Sø'istua.
'''
Oppstod ved sammenføyning av tre parter: 1) halvparten av det opprinnelige Bruk 2, 2) en part utskilt fra Bruk 2 a, og 3) resten av Bruk 2 a (jfr. ovfr. disse bruk). Disse parter, som etter sammenføyningen kom til å omfatte det samme som det opprinnelige Bruk 2, bortsett fra det utskilte bnr. 4, ble henholdsvis i 1852, 1856 og 1858 kjøpt av
[[Fil:263.003.001 Ivar Slettingdalen.jpg|mini|Ivar Slettingdalen]]
''Johan Iversen'' 1852—85. F. 1825 i S. Slettingdalen (sønn av Ivar Iversen d.y.), d. 1891, g. 1854 m. Inger Kristine Jakobsdtr. Skaug, f. 1825, d. 1873. 5 barn: 1. Idde, f. 1854, g.m. Helge Gulliksen S. Slettingdalen, se ovfr., bnr. 1. 2. Ivar, f. 1857, se ndfr. 3. Martine, f. 1859, g.m. Johan Gulliksen S. Slettingdalen, se [[Tveitan]], bnr. 3. 4. Abraham, f. 1863, se Hvitstein, bnr. 10 og Gjerstad, bnr. 3. 5. Johan, f. 1866, se [[Gjerstad]], bnr. 8. Johan Iversen solgte bnr. 3 i 1885 for kr. 8000 til sønn

''Ivar Johansen'' 1885—1905. F. 1857, d. 1905; ug. Arvingene solgte 1908 bnr. 3 for kr. 9000 til bror Abraham Johansen (se ovfr.), som s.å. for kr. 13 000 solgte videre til
[[Fil:263.003.002 .jpg |mini|Nic. Aagesen og h. Inger Solberg]]
''Nicolai Aagesen'' 1908—53. F. 1880 på Mjølløst i Sandar, d. 1964, g. 1911 m. Inger Ovidia Solberg, f. 1889, d. 1952. 6 barn: 1. Knut, f. 1913, var først hvalf., deretter handelsskolelærer i 30 år og hadde egen handelsskole i Holmestrand, har i senere år drevet eget regnskapskontor; g.m. Berit Samuelsen fra Tønsberg, f. 1918. 2. Signe, f. 1916, g. m. trelasth. Kolbjørn Hasås, se Odde-lia ([[Vestre Skorge]], bnr. 17). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Ingeborg, f. 1918, g.m. Johannes S. Svarstad, se [[Torp]], bnr. 2. 5. Oddmund, f. 1924, se [[Vestre Haugan]]. 6. Aage Gunnar, f. 1925, se Åsvang (Prestbyen, bnr. 10). I 1913 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Nic Aagesen kjøpte i 1928 også bnr. 4 (s. d.). Han solgte i 1953 bnr. 3 og 4 for kr. 100 000 til sønn

''Håkon Slettingdalen'' 1953—91. F. 1917, d. 1992, g.m. Aslaug Åmot fra Skjåk, f. 1926, d. 1976. Barn: Oddvar Slettingdalen f. 1962.
Håkon Slettingdalen var i mange år form. i Andebu viltnemnd, og han var 1964—79 form. i Innlandsfiskenemnda.
Han solgte i 1991 brn. 3 og 4 til sønn

''Oddvar Slettingdalen'' 1991-. F. 1962, g. 1) m. Rakel Ødegård fra Sandefjord. Barn: Susanne Ovidia Slettingdalen, f. 1992. G. 2) 2003 med Rebecca Orillosa, f. 1984 på Filipinene.

05.03.2021 - Solgt til ''Trond Ron Jarle Horgen''.

Bnr. 3 har 86 mål jord og 1060 mål skog, mest gran, beliggende vest for gården. Buskapene gikk om hverandre i skogene til Slettingdalen, Skorge, Ådne og Gjerstad, da det ingen gjerder er. Hage med frukttrær og bærbusker. Den gamle alfarveien gikk gjennom tunet i begge Slettingdalengårdene. Nicolai Ågesen anla i 1918 ny gårdsvei sydover med bru over elva. Den den ble nedlagt når Håkon Slettingdalen overtok og opprustet felles vei med Nordistua til bilvei. Bebyggelse: Framhus bygd 1912 (etter brann), også bryggerhus, potetkjeller, garasje og sag bygd av forrige eier; uthus glt.
[[Fil:062.003.001.jpg|mini|Søndre Slettingdalen - Søi`stua]]
Vannledning av tre lagt 1908, senere lagt ny. Hestevandring til 1929, da kjøpt el. motor. Treskemaskin, 1941 eget treskeverk.

Ei gammel stor bjørk på gården. Mange kvernsteiner.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Kaste, Engebekken (tra), Linnehauen, Løkkæ, Sanntrae, Kasteløkkæ, Setoæ, Øll`ekræ, Brakkeekræ, Vassengæ, Hølmen, Saue-hauen, Klevæbærje, Tømmerlæggæ (tra ved elva), Tørje (veiskille mellom gårdene).

I utmarken: Engåsen, Hestehamnæ, Slåttåsen, Glenæ (bakke fra gården oppover til Kastet), Engeliæ, Sa'åsen, Skørjeåsen, Budæln, Kvennhusrønningen, Bokemoæ, Dammyræ, Dammyråsen, Faulemyrveien, Harræbakkstykke, Pålåsen, Møltemyræ, Møltemyråsen, Svenskehogste, Juglemyræ (Jordbrumyræ), Harræposten, Rævlingæne, Øgårdsbekken, Skrøbærje, Æljeveien, Nautehue (en delestein).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 2–3 ungdyr, 2 griser, 30 høns, 6 bikuber.

'''Avling:''' 1000 kg hvete, 3000 kg havre, 10–12 000 kg poteter.

==== Oppdatering 2016 ====

Bnr. 3 har ifølge NIBIO Totalt på 1150 mål hvorav 44 mål fulldyrket jord, 1077 mål skog og 29 mål annet bruksareal, se gårdskartet til høyre som kan forstørres ved å trykkes på.

* '''Drift:''' Jorden er bortforpaktet. Eieren bor utenlands.

===Bruksnr. 4, Kastet (skyld 10 øre)===

Utskilt 1854 fra Bruk 2 a (s. d.) og av Karen Sofie Iversdtr. solgt til

''Anders Olsen'' 1854–1909. F. 1825 i Hanedalen, d. 1909 på Hotvedt, g. 1852 m. Oline Andrea Jakobsdtr. Skaug, f. 1820, d. 1879. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1859, d. 1884; ug. De hadde en fosterdatter, Marthe Sofie Eriksdtr., f. 1865 i Liverød, g. 1890 m. Kristian Larsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1). Ved testament av 1890 (tgl. 1909) innsatte Anders Olsen Marthe Sofie som enearving. Hun solgte 1509 bnr. 4 for kr. 600 til

''Samuel Kristiansen'' 1909–21. F. 1870 i Stein (sønn av Kristian Eriksen fra Holmen, se [[Stålerød]], bnr. 6), hvalf., g. 1903 m. Elise Marie Dalen, f. 1868 på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8). Samuel solgte bruket i 1921 for kr. 1500 + husvær m.v. til stesønn

''Hjalmar Jøransen,'' som i 1928 for samme pris solgte bnr. 4 til Nic. Aagesen, eieren av bnr. 3, som parten senere følger.

Kastet var på 4 ½ mål innmark og 8 mål skog. Det var havnerett og vedrett på bnr. 3. I 1865 hadde de her 1 ku, sådde 1/8 t havre og satte 2 t poteter. – Husene ble solgt til nedriving i 1928.

===Bruksnr. 5, Elvestuen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1913 og solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som bygde fløterstue her. I 1952 solgt til sønn brukseier ''G. A. Treschow''. Stua ble revet i 1944, etterat det var slutt med fløtinga.

Ble i 1983 solgt av ''Mille Marie Treschow'' og sammenføyd med bnr. 3.

=== Bruksnr. 6, Hagaskogen skyld 0,3 mark ===
Arealet utgjør 72 mål ifølge NIBIO i 2017.

''Nicolai Ågesen'' utskilte denne fra salg av bnr. 3 og 4 i 1953. Ble i 1966 overdratt til eldste sønn.

''Knut Ågesen'' 1966-1974 f. 1913 g.m Berit Samuelsen. Barn: Ragnhild og Kari

''Ragnhild Ågesen og Kari Ågesen Larsen'' overtok bnr. 6 i 1974.

=== Bruksn. 7, Gamelstuhaugen ===
skyld 0,02

Utskilt fra bnr. 3 i 1959, og solgt til ''Magnar Slettingdalen'' for Kr. 500 og tillagt bnr. 1 . Han bygde opp hus for produksjon av paller og kasser til malings- og fiskeindustrien. Husene brant ned i 1976 og ble ikke gjenoppbygd. Overtatt av ''Harald og Main-Berit Slettingdalen'' i 1982

==Husmenn==

Under bnr. 1 var det 3 husmannsplasser, ''Moa, Rønningen og Ødegården''; bnr. 3 hadde 1, ''Enga''.

I noen tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass, de nevnes i det følgende først. Deretter følger de enkelte plasser i alfabetisk orden.

I 1709 fikk ''Gulbrand'' Slettingdalen-''eie'' sønnen Ole. I 1718 nevnes ''Søren Finnsen'' Slettingdals-''eie'', som er g.m. Mari, f. 1667, dtr. av klokker Hans Hansen Gåserød; ''Søren'', som før hadde bodd i Svindalen, har 10 rdl. til gode av Tarald Sommerstad.

''Jakob Olsen'' er husm. ca. 1815; g.m. Mari Kristensdtr. De fikk 1815 datteren Kari, g. 1839 m. Kristian Olsen [[Kleppan]] i Høyjord (se d.g., bnr. 3). Øvrige personalia, se [[Store-Dal]], husmenn. – ''Johannes Jakobsen'' Slettingdal''s-pl''., g.m. Anne Marie Andreasdtr., fikk 1840 datteren Anne Marie.

'''Enga.'''
skyld 10 øre

Midt i 1820-åra er husm. her ''Erik Evensen''; var visstnok døl, muligens fra Telemark, g.m. Anne Malene Kittilsdtr., f. på Kongsberg. De fikk i Enga barna: 1. Elen Andrea, f. 1824, var senere i Lille-Dal og Gåserød, d. 1916 i Fjellenga u. Ødegården. 2. Karen Anne, f. 1826. Erik og Anne Malene kom senere til en pl. under [[Stulen]] (se d.g., Husmenn), deretter til Lille-Dal (se bd. III, s. 355 og 362); der d. Anne Malene 1866, 70 år gl., Erik 1885, ca. 90 år gl. – ''Anders Evensen'' Enga ektet 1829 Idde Amundsdtr.

''Jakob Nilsen'' var i Enga ca. 1840–forbi 1890 og var siste husm. her. F. 1817 på pl. Tronka u. Trollsås, d. etter 1891, g. 1842 m. Gunhild Marie Evensdtr., f. 1815, d. 1881. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1842, se bnr. 2 (Ødegården). 2. Gullik, f. 1845, sjøm., senere gbr. på S. Undrum i Sem. 3. Antoni (Anton), f. 1847, g. 1871 m. enke Anne Martine Hansdtr., Stavern, f. ca. 1827. 4. Hans, f. 1849, kjøpte gård på Holtet i Stokke, g. 1874 m. Johanne Marie Kristensdtr. Emmerød i Sem. 5. Johan, f. 1852. 6. Mathias, f. 1854, kjøpte en gård på Klavenes i Sandar. 7. Inger Martine, f. 1859. Det var trange kår ofte for Jakob og Gunhild i Enga; det hendte at barna måtte gå rundt i bygda med posen og be om mat. Men de arbeidet seg opp og greide seg godt. I 1875 hadde de i Enga 1 ku og 1 kalv, og sønnen Antoni, som da var blitt enkemann, hadde hest og drev i skogen.

I dag er jorda lagt til innmarken på bnr. 3. – I 1846 nevnes ''Even Gundersen'', som «besitter» halvparten av pl. Engen; vi vet ikke mer om ham.

'''Moa.'''

Denne plassen, som ikke er særlig gammel, lå rett vest i skogen ved siden av Rønningen. Gullik Iversen utstedte i 1852 feste på Moa til

''Hans Jørgen Hansen'', som var husm. her til sin død. F. 1818 i Høyjord, d. 1891, g. 1841 m. Anne Kirstine Larsdtr., f. 1815 på Kongsberg, d. 1893. Hadde tidligere vært husm. på [[Møyland]] (se d.g., Husmenn, 2 barn f. der). Barn f. i Moa: Ole, f. 1851, sjøm., og Andrine, f. 1854, d. ung. Det kom ingen husm. her etter Hans Jørgen.

Det var nesten ikke jord til Moa. De måtte lauve og skrape fôr på myrene. I 1875 hadde de 1 ku og 1 kalv og de satte 1 t poteter. Hans Jørgen hadde arbeidsplikt på gården; de sa at han hadde vært der i 30 høyonner. Huset hadde bare to rom, kjøkken og stue. I kjøkkenet var det skorstein og pipe av gråstein, ingen ovn der. Bakerovn hadde de borti lia, den sto under åpen himmel, var murt av gråstein og tetta med leire; ble brukt helt inn i dette århundre. Etter Hans Jørgen Hansen ble stua leid en tid av Kristoffer Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7). Stua ble revet ca. 1920.

'''Rønningen.'''

Denne plassen er gammel. Fra ca. 1740 til forbi 1760 var husm. her ''Kristian Torgersen Rude'', hvis hustru Anne Hansdtr. det var skifte etter i 1761. Hun var ved sin død 67 år gl., og hadde med sin første mann Peder fått 3 barn: 1. Mathias, hadde et bruk i [[Trolldalen]] (se d.g., Bruk 2). 2. Mari, g.m. husm. Ivar Halvorsen Bukten u. Støland i Hvarnes. 3. Anne.

Kristian Rude, som betalte 4 rdl. i årlig leie, var i 1762 av sin husbonde Ole Hansen blitt utsagt fra plassen, og da han et år senere ikke var flyttet, stevnet Ole ham for retten. På spørsmål om han ville flytte mot å få erstattet det han hadde kostet på bygningene, svarte Kristian først nei, da han også hadde forbedret jordveien. I et følgende rettsmøte s.å. gikk han dog med på å ryddiggjøre plassen mot å få forbedringen erstattet. Et år senere, i 1764, ble det så holdt besiktelse til taksering av de gjorte forbedringer. En rekke vitner ble ført, som bl.a. samstemmig erklærte at den stua retten var satt i, hadde Kristian selv bygd av tømmer fra Ådneskogen (og ikke fra Slettingdalskogen). Takseringen lød på: for den nye stuebygningen 20 rdl., for nyoppsatt dam til et lite kvernebruk 2 rdl., for jordveiens forbedring (nybrott) 10 rdl., for engens forbedring 4 rdl., tils. 36 rdl. Kristian fant å måtte godta dette, enda han nok syntes taksten var i laveste laget, men han var en fattig mann og hadde ikke råd til ytterligere prosessførsel. Motparten, Ole Hansen, «accorderede» (godtok) også den ansatte takst, men ville at Kristian skulle godtgjøre ham hans utgifter til prokurator og betale sorenskriveren og lagrettet deres tilkommende, så skulle Kristian få høste de åkrene han hadde tilsådd og få 2 lass høy til fôr for sine kreaturer. Ved dommen ble Kristian blankt frifunnet. Ole Hansen måtte betale ham de 36 rdl. uavkortet og dessuten utrede halve saksomkostninger, samt la Kristian få de 2 lass høy og avgrøden av åkrene, og han slapp også å betale omkostninger. Men Kristian måtte altså fraflytte innen 1765 års faredag. (Forretningen står i Tingbok 19 for S. Jarlsberg, fol. 423, og inneholder mange interessante detaljer.)

Kristian Rude etterfølges som husm. her fra ca. 1765 til forbi 1770 av ''Lars Rønningen'' og h. Kari. De fikk 3 barn her, som alle d. små. – Kildene gir ikke opplysninger om senere husmenn i Rønningen.

'''Ødegården.'''

Plassen Ødegården nevnes første gang i folketellingen 1801. Da er husm. her

''Jan Jansen'', g. (3. gang) m. Johanne Hansdtr.; begge d. 1806, Jan 70 år gl. og Johanne 64 år. De hadde hos seg datteren Berte, som i 1806 var 23 år gl. og senere ble g.m. Lars Andersen Gjerla i Skjee. Ved skiftet etter Jan var boet 2 rdl. i underbalanse.

''Ole Torgersen'' følger etter som husm. F. 1778 på Ådne, d. ca. 1810, g. 1799 m. Marte Nilsdtr. S. Slettingdalen (dtr. av Nils Iversen, se Bruk 1), f. ca. 1777 (se også ndfr.). Barn: 1. Torger, f. 1800, se [[Vestre Nøklegård]]. 2. Anne, f. 1802, g. 1825 m. Anders Mikkelsen N. Holand, f. 1792. 3. Else, f. 1804, g. 1834 m. Anders Larsen Gran; de kom til [[Lien]] (se d.g., Bruk 2 b) og så til [[85 Berg]] i Høyjord, bnr. 4 (s. d., hvor fullst. personalia finnes).

''Nils Mathiassen'' er her ca. 1810–13. Var fra V. Hotvedt, g. 1800 m. Idde Nilsdtr., f. ca. 1779 (søster av Ole Torgersens hustru); begge d. i 1813, Nils 45 år gl., Idde 34 år. I 1812 og 13 mistet de også 2 barn. 2 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1801 på Hotvedt. 2. Anne, f. 1803 på Hotvedt.

''Johannes Johannessen'' var husm. i Ødegården ca. 1817 til han d. 1838, 63 år gl. G. 1817 m. Marte Nilsdtr., enke etter husm. Ole Torgersen. De fikk 1820 sønnen Ole.

Siste husm. var ''Anders Pedersen'', ca. 1850 til ca. 1870. G.m. Gunhild Sofie Larsdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856. 2. Lars, f. 1859.

I 1883 ble Ødegården solgt til selveie, se bnr. 2.

Søndre Sønset

2026-01-26T19:01:37Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2, «Nedigården» (skyld mark 6,33) */

'''84 Søndre Sønset'''

'''Navnet''' uttales ''sø'nnsett'' og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] være ''Sunnulfssetr'', av mannsnavnet ''Sunnulfr'' og ''setr'' «oppholdssted».

'''Oldtidsminner.''' Det finnes ''gravhauger'' på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et tilhugget redskap av stein.

'''Bålag:''' Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.

'''Skylden''' var fra gammelt 3 bpd. 6 mk. smør, som i 1667 ble økt til 4 bpd. 6 mk. Gården hadde før vært fullgård, men ble nå satt til tredingsgård. 1838: 5 daler 2 ort 6 skill. 1888 og 1904: 11 mark 94 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|10
|1
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|8
|4
|9
|
|
|34
|
|
|- valign="top"
!1723
|1
|
|8
|
|8
|
|
|24
|½ skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
8 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|8
|
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|2
|8
|
|8
|
|
|
|⅛ t hvete, 
14 t rug, 
1 t bygg, 
10 t havre, 
5 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|4
|18
|
|9
|
|
|
|⅜ t hvete, 
⅝ t rug, 
1 ¾ t bygg, 
12 t havre, 
14 t poteter
|6 à 7 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|2
|4
|11
|4
|10
|
|
|
|1 ¼ l hvete, 
1 t rug, 
2 ¼ t bygg, 
15 t havre, 
10 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 3

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 16
*1845: 16
*1865: 22
*1891: 18

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sag- og hustømmer. Har humlehage. Intet rydningsland.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Skarp jordart, tungdrevet.
*1803: Fornøden skog og havn.
*1820: Skog noe til salg. Havn til behov. Tungvint og lider av flomvann.
*1865: Skog til husbruk; av gran, furu og bok kan årlig selges skogsprodukter for 42 spd. Tilstrekkelig havn. Jorda er tungbrukt, noe frostlendt og lider av flomvann; alminnelig eller godt brukt.

'''Sag.'''
Det ble satt opp sag vest i bekken i 1867. Mellom og Søndre Sønset var sammen om den, både i byggingen og skuren. Første sagmester var Hans Fredriksen. Saga ble drevet ved flomvann. Før denne saga ble satt opp, hadde de skåret mest på Sukke-saga og tidligere på Ruelsrød-saga.

'''Teglverk.'''

Ca. 1870 ble det drevet et lite teglverk ved det sydøstre hjørne av hjemmejordet på bnr. 1. Det ble brent vesentlig til gårdens eget behov.

__TOC__

==Eiere==
Vi vet lite om eierforholdet før midt på 1600-tallet, men i 1624 eier en oppsitter på Grette i Slagen en liten lodd, og i Rosenkrantz'enes jordebok av 1625 oppføres under Skjelbred-godset en lodd på 6 mk. smør i Søndre Sønset. Hovedparten har i første halvdel av århundret antagelig vært bondegods; iallfall står 1645 Anund Holm i Hedrum som eier av 2 ½ bpd. smør, og litt senere eier Ellef Skjelbred (far til oppsitteren Ole) ½ bpd. I 1647 kjøpte Preben von Ahnen Herre-Skjelbred, og i 1649 oppfører han under Skjelbred-godset 2 bpd. 18 mk. i Søndre Sønset; han må da ha kjøpt Anund Holms part. I 1661 er Anders Madsen blitt eneeier av Søndre Sønset. Etter Madsens død gikk eiendommen over til en av sønnene, kanselliråd Mathias de Tonsberg, og fra ham til sønnen stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg. I 1723 ble gården ved skjøte fra sorenskriver Gustav Wilhelm Mandal for 151 rdl. solgt til oppsitteren Anders Hansen. Senere har Søndre Sønsets brukere for det meste vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
I 1593 og 1605 heter brukeren ''Peder'', i 1611 og til ca 1615 ''Kolbjørn''. Deretter og frem til ca. 1640 en ny ''Peder'', som i åra 1623—39 får 6 barn. Så følger de neste 5-6 år ''Hans''. Ca 1645 blir gården overtatt av

''Ole Ellefssøn'' ca. 1645-86. I 1646 og 1648 sees han å ha betalt skatt, men i 1649, etterat Preben v. Ahnen er blitt eier av gården, betaler han ikke lenger, da han nå er «blant v. Ahnens ukedagsbønder», altså nærmest en slags husmann under Herre-Skjelbred; det samme hører vi i 1660-åra. Senere synes han igjen å ha fått en selvstendigere stilling. Han må likevel ha vært en ansett mann, for han var med som skjønnsmann ved matrikuleringen i 1660-åra, og i 70-åra finner vi ham som lagrettemann. Han ble eier av smålodder i Dal i Ramnes og i Ektvedt. Hans hustru var antagelig datter av Sebjørn Sjue. Han hadde 5 barn og døde 1686, 79 år gl.

Sønnen ''Ole Olssøn'' overtar etter faren. Han omtales som «stående soldat» 1686 og nevnes 1690 som lagrettemann. Han får i åra 1685-91 3 barn. Visstnok flyttet vekk i 90-åra. I 1699 heter det at gården står øde.

Noe senere og fram til 1712 hører vi om to brukere samtidig på Søndre Sønset: ''Ole Eriksen'' og dennes svoger ''Ole Aulesjord'', som drev hver sin halvpart. Ole Eriksen var i 1712 av jordeieren Wilhelm de Tonsberg stevnet for retten for resterende for åra 1709—12, tils. 12 rdl. Gårdens skog var da «ille medhandlet». Han ble dømt til å betale landskylden og oppsagt som leilending. Ole Aulesjord skulle ha hugget i skogen uten eierens tillatelse. Han betalte 2 års landskyld og «befatter seg ikke mere med bruken av Sundset» (som han da nok hadde drevet som underbruk av sin egen gård på Aulesjord). I 1714 kommer en ny leilending, og nå for hele Søndre Sønset,

''Anders Hansen d.y.'' 1714—27. F. 1668 på Gran, kom hit fra Øvre Vivestad. G. 1) m. enken Ragnhild Kristoffersdatter Vivestad, d. 1699. De hadde sønnen Kristen, f. ca 1694; han bodde senere på Gran-plassen i Andebu. G. 2) m. Kari Ambjørnsdatter Nedre Vivestad, f. ca 1677; visst ingen barn sammen. De bodde på Vivestad til 1711 og flyttet så snart til Sønset, som Anders fikk bygselseddel på i 1714. I 1722 fikk han så som før nevnt, kjøpt gården for 151 rdl.; han pantsatte den året etter for samme beløp til Kristoffer Larsen Hundsrød. Anders' far, Hans Andersen Gran, eide halve Aulesjord, Anders selv og hans bror Anders Hansen Gran d.e. eide også hver en part i denne gård. Etter farens død innløste Anders d.y. i 1726 sitt odelsgods i Aulesjord, som han da ble eier av halvparten i (se under [[Aulesjord]]), og flyttet dit. Søndre Sønset solgte han 1727 til panthaveren Kristoffer Larsen Hundsrød; det kom forøvrig til tvist og prosess mellom Anders og Kristoffer. Sistnevnte døde 1729, og enken Malene Jensdatter solgte året etter Sønset-gården til to.

Den ene halvpart ble for 267 rdl. kjøpt av ''Hans Jakobsen Myre'' (personalia, se [[Myre]], Bruk 1), som alt 1731 selger videre til ''Anders Nilsen'' (se ndfr.). Den annen halvpart gikk for 250 rdl. til sersjant Villum Villumsen Elbak (Ellebak), som tidligere hadde bodd på [[Døvle]] i Andebu (s.d.); han solgte sin halvpart igjen i 1741 for 160 rdl. til

''Anders Nilsen'' 1741—66. Han hadde altså eid halve gården siden 1731, og ble nå eier av hele Søndre Sønset. Han lånte i 1741 200 rdl, av Augustinus Olsen Myre i Fon, og året etter nye 200 rdl. av Peder Helgesen Åsgården i Vassås. Anders var fra Fjerklepp i Ramnes; d. på Sønset 1779, 74 år gl. G. 1) m. Marte Torgersdatter fra Gislerød i Ramnes, d. 1735. 1 sønn, Nils, f. ca 1732, g. 1774 m. Kirsti Jonsdatter; de kom til Mellom Horntvedt i Skjee. G. 2) 1735 m. Anne Olsdatter fra Jerpekjønn i Ramnes, d. 1761, 52 år gl. Anders og Anne fikk 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Ole, f. 1736, kom til Nordre Dal i Ramnes. 3. Marte, f. 1739, d. 1769. 4. Abraham, f. 1743, bruker på gården, se ndfr. G. 3) 1762 m. Jøran Larsdatter fra Nedre Lønn i Vivestad, f. på Komnes i Sandsvær 1732 (søster av Rolf Larsen Nordre Sønset), d. 1794. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 5. Barbro, f. 1765, g. 1789 m. Anders Knutsen Mørken i Ramnes. 6. Lars, f. 1769, bruker på gården, se ndfr. Anders Nilsen solgte i 1766 halve Søndre Sønset for 300 rdl. til sønnen Abraham Andersen (se videre Halvdel 1) og beholdt den annen halvdel selv (se Halvdel 2 = bnr. 2).

===Halvdel 1===
''Abraham Andersen'' 1766-94. F. 1743, d. 1809. G. 1) 1768 m. Anne Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1744, d. 1787. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1770, bruker på gården, se ndfr. 2. Anne, f. 1774, g. 1799 m. Ole Nilsen Mellom Sønset. 3. Marte, f. 1781, g. 1804 m. Ole Pedersen Askjem. G. 2) 1789 m. Tone Hansdatter fra Stusrød i Ramnes, f. 1763 på Vestre Kile, d. 1807. 9 barn, hvorav 3 vokste opp: 4. Anne, f. 1790, d. 1804. 5. Anders, f. 1794, kom til Gulli i Andebu. 6. Sibille, f. 1801. Abraham Andersen lånte to ganger penger av Christopher Hansen Seeberg i Tønsberg, den ene gang 200 rdl., den annen gang 48 rdl. I 1796 solgte han for 250 rdl. halve bruket til sønnen Hans Abrahamsen (se Part a) og beholdt den annen halvdel selv (se Part b).

==PART a==
''Hans Abrahamsen'' 1796-1809. F. 1770, d. 1840. G. 1797 m. Marte Olsdatter, f. 1772 på Bångunnerød, d. 1855. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1798, bruker på gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1800, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1802. 4. Marte Kristine, f. 1805, g. 1827 m. Nils Iversen Lien. 5. Agnete, f. 1807, d. som enke 1874 på Store Fon, g. 1827 m. Håvald Hansen, som først var husmann i Laksjønn, senere i Lien (s.d.). 6. Abraham, f. 1812, g. 1842 m. enken Mari Olsdatter Hundsrød; hadde en tid Hundsrød, kom senere til Mellom Fon i Fon. 7. Anne Sofie, f. 1818. Hans Abrahamsen eide også en part i Øde Kjærås (se Kjærås). Han var i 1803 lagrettemann i rettssaken mot haugianeren Torbjørn Larsen Lislegaard. I 1809 kjøpte Hans også den annen halvpart (se Part b) av sin far.

==PART b==
Abraham Andersen (se ovfr.) beholdt denne part fra 1796 til kort før sin død i 1809, da han solgte den til sønnen Hans. Ved skiftet etter Abraham sto boet i netto 375 rdl.

I åra 1809—21 var Hans Abrahamsen (personalia, se ovfr.) eneeier av Halvdel 1. I 1821 solgte han den ene halvpart for 400 spd. til sønnen Anders (se Part a) og i 1828 den annen halvpart for 20 spd. og opphold til sønnen Ole (se Part b). Ved skiftet etter Hans i 1840 sto boet i netto 516 spd.

==PART a (fortsettelse)==
''Anders Hansen'' 1821-34. F. 1798, g. 1824 m. Anne Hansdatter Sjue, f. 1795. Anders kjøpte i 1833 gård på Sjue, bnr. 1 (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes) og flyttet dit. Sønset-parten solgte han til broren Ole (se Part b) for 400 spd.

==PART b (fortsettelse)==
''Ole Hansen'' hadde denne halvpart fra 1828 til 1834, da han av broren Anders kjøpte også den annen halvpart. — Dermed var han eier av hele Halvpart 1; se videre bnr. 1, hvor også personalia finnes.

===Bruksnr. 1 «Søistua» (skyld mark 4,05)===
''Ole Hansen'' 1834-54. F. 1800, d. 1854, g.m. Anne Kirstine Olsdatter, d. 1858, 64 år gl. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsten Martine, f. 1835, g.m. Johan Akselsen Nordre Haugan, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1837, g. 1857 m. Kristian Akselsen Nordre Haugan, f. 1816. Enken etter Ole solgte i 1856 gården til svigersønnen

''Johan Akselsen'' 1856-96. F. 1832 på Nordre Haugan, g. 1856 m. Kirsten Martine, datter av Ole Hansen, f. 1835, d. 1864 av tæring. 4 barn, hvorav 2 vokste opp, tvillingparet: 1. Anton, f. 1857, overtok gården, se ndfr. 2. Olaus, f. 1857, g. 1883 m. Johanne Marie Kristiansdatter, f. 1862 på Gran; de kom til Nedre Prestegården. Johan var aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1880-83. Ved skjøte av 1896 solgte han gården for kr. 12000 til sønn

''Anton Johansen'' 1896—1906. F. 1857, d. 1948. G. 1) 1882 m. Hella Andrine Kristensdatter, f. 1864 i Struten i Andebu, d. 1891. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Martine Sofie, f. 1884, g. 1904 m. Anders Olsen Nordre Haugan, f. 1879. 2. Johan Kristian, f. 1885, utvandret 1906 til U.S.A.; drev som støperiarbeider. 3. Kristen, f. 1887, utvandret 1905 til U.S.A.; var farmer i Montana. 4. Aksel (kalte seg senere Aksel Prestegården), f. 1889, g. 1914 m. Karoline Lovise Lorentsdatter Næss, f. 1889; de kom først til Sjue, så til Vestre Høyjord (s.d., hvor personalia er inntatt). G. 2) 1894 m. Hanna Martine Hansdatter fra Hvitstein i Fon, f. 1865, d. 1961. 5 barn: 5. Magda Alvilde, f. 1894. 6. Hans Kristian, f. 1895, d. 1972, g. 1946 m. Agnes Marie Bakkeland, f. 1902; de kom til Østre Høyjord, bnr. 3 m. fl. (s.d.). 7. Harald, f. 1897, g. 1823 m. Martine Alvilde Olausdatter Berg i Høyjord, f. 1899; bopel Berg. 8. Hella Andrine, f. 1901, g. 1932 m. fyrbøter Karl Johan Holmer, f. 1909 i Horten; bopel Horten. 9. Arnt, f. 1907. Ved auksjonsskjøte av 1906 ble gården for kr. 12 000 solgt til Nils O. Sønseth og Hans J. Sønseth. Anton Johansen kom til [[Østre Høyjord]], bnr. 10 (s.d.). De nye eiere solgte igjen 1910 til Anton Johansens sønn Aksel Prestegården (om ham, se [[Vestre Høyjord]]), som året etter for kr. 15000 solgte videre til Anton K. Reva som så i 1912 for samme pris avhendet gården til fru Ragnhild Christensen. I 1913 ble utskilt bnr. 3 (s.d.). Fru Christensen solgte i 1918 videre for kr. 18 000 til

kjøpmann ''Carl Bjørnskau'', Tønsberg 1918—58. F. 1870, d. 1958.

''Halvdan Kjær'' fra Stokke eide gården ca 1960-70. Deretter gikk den flere ganger i handelen, inntil den for noen år siden ble oppdelt og solgt til 4 forskjellige eiere. Husene med tomt ble 1976 solgt til ''Curt Selmer''.

''Arne Mansåker'' 1980-1991.

''Bente Mansåker'' 1991-2007.

''Mette Erdal Mansåker'' og ''Tormod Mansåker'' 2007-.

''Forpaktere (bestyrere)'' under de utenbygds eiere har vært, i kronologisk rekkefølge: Gustav Stormoen, Lars Hansen Ødegård, Arthur Berg, Jørgen Svartangen, Bogen, Olaf Slettingdalen.

Bnr. 1 var på ca 100 mål innmark og ca 350 mål skog. Framhuset bygd ca 1740, uthuset 1858 (folk i grenda gikk sammen om å sette det opp), restaurert 1918. 1918—19 bygd bryggerhus med bestyrerbolig, hønsehus, grisehus og potetkjeller. Tidligere også vært sommerfjøs og kjone.

Ca 1850 gravde Ole Hansen brønn oppe i skogen og la trerør hjem til gården, til fjøset og til en stor beholder på gårdsplassen; gården var altså svært tidlig ute med springvann. De nærmeste fire Sønset-gårdene nordenfor hadde fortsatt dårlig vannforsyning, og Johan Akselsen lot da også disse gårdene komme inn på sin ledning. De betalte visstnok litt, og de skulle i fellesskap holde ledningen istand. I hvert tun ble det springvannskar, her ble vannet til huset hentet, og i fjøsene ble det lagt inn vann. Dette var jo en stor lettelse.

'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 40 høns.

==='''Bruksnr. 2''', «Nedigården» (skyld mark 6,33)===
(Halvdel 2)

Oppsto ved delingen av Søndre Sønset i 1766.

''Anders Nilsen'' (personalia, se ovfr.) fortsatte på denne halvdel til sin død i 1779. Enken Jøran Larsdatter (d. 1794) giftet seg igjen 1782 med

''Jon Kristoffersen'' 1782—92. F. 1748 på Prestegården. Jøran og han hadde ingen barn sammen. Jon solgte i 1792 gården for 700 rdl. til stesønnen

''Lars Andersen'' 1782—1833. F. 1769, d. 1839. G. 1796 m. Else Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1778, d. 1849. 14 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Jøran, f. 1799, d. 1884, g. 1819 m. Knut Andersen Mørken i Ramnes. 2. Anne, f. 1801, d. 1883 på Myre i Fon, g. 1822 m. Nils Hansen Østre Høyjord (bnr. 24). 3. Marie, f. 1803, g. 1828 m. Ole Olsen Mellom Sønset (bnr. 1). 4. Anders, f. 1806, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter, Berg i Høyjord; bodde på Berg. 5. Jakob, f. 1810, overtok gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1812. 7. Olea, f. 1814, g. 1836 m. Mathias Kristensen Myre. I 1833 solgte Lars gården for 800 spd. og opphold til sønn
[[Fil:84 2 Jakob og Elen Olea.jpg|mini|Jakob L. Sønset og h. Elen Olea Jakobsdatter]]
''Jakob Larsen'' 1833–83. F. 1810, d. 1890. G. 1841 m. Elen Olea Jakobsdatter Skjeau, f. 1822, d. 1893. Jakob var også kjent som en dyktig snekker. 1876-82 eide han Gurijordet i Arnadal. 10 barn: 1. Lars Johan, f. 1842, overtok gården, se ndfr. 2. Trine Elise, f. 1844, g. 1874 m. Hans Andreassen Næss. 3. Anders, f. 1846, g. 1903 m. Hella Susanna Møkenes, Skjee, f. 1864. Kjøpte Gurijordet i Arnadal av sin far. 4. Andreas, f. 1848, g.m. Elevine Marie Rasmusdatter Borgen, Arnadal, f. 1868. Hadde som broren Anders et bruk på Gurijordet, Arnadal; drev også med skoghandel. 5. Olaus (Olaves), f. 1851. Utdannet seg som baker og reiste tidlig til Amerika. 6. Ingvald, f. 1854, g.m. Bredine Torkildsdatter Hval fra Lardal, f. 1861. Hadde gullsmedforretning i Tønsberg i noen år og reiste så til Amerika; Bredine ble igjen i Tønsberg og drev en moteforretning der. 7. Anton, f. 1857, g. 1888 m. Dagny Brun fra Trondheim, f. 1869. Lensmann i Sandar 1884-1907. 8. Edvard, f. 1859, ugift; bodde på Gurijordet og Borgen. Handlet med trelast. 9. Mathias, f. 1861, g. 1899 m. Theodora Alvilde Mathilde Bryde, f. 1877 på Sundene, Tjøme. Lensmann på Tjøme 1896 -1919; flyttet så til Oslo. 10. Nils Johan, f. 1864, g.m. Hanna Thorine Hansen fra Bugården ved Sandefjord, f. 1863. Kjøpte gården Bergan på Nøtterøy; var også auksjonarius. - Jakob Larsen solgte i 1883 Sønset til sønn

''Lars Johan Jakobsen'' 1883-1902. F. 1842, d. 1918. G.m. Karen Helene Kristoffersdatter, f. 1854 på Lunde i Vivestad, d. 1939. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1878, g.m. Josefine Georgine Barkost fra Botne, f. 1871; formann i Norsk Hydro, bodde på Notodden og i Porsgrunn. Se også ndfr. 2. Anette Karine, f. 1883, g. 1909 m. mekaniker Ole Fadum, f. 1883; han arb. på Nauen klokkestøperi, på Kaldnes mek. Verksted og på Tønsberg Reperbane. 3. Jakob, f. 1886, overtok gården, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1888, g. 1908 m. Lars Andersen Aulesjord, f. 1884. 5. Elise Dorthea, f. 1891, d. ugift 1918. 6. Olga Andrine, f. 1893, d. 1955, ugift; arbeidet som ysterske, ekspeditrise og som husbestyrerinne i Slagen. 7. Hulda Lovise, f. 1896, g. 1926 m. Einar Moe; se [[Østre Høyjord]], bnr. 30. 8. Margit Sofie, f. 1899, ugift, husholderske; bopel Fossheim, Andebu. Ved skjøte av 1902 solgte Lars Johan gården for kr. 12000 til sine to sønner

''Hans Kristian Sønseth'' og ''Jakob Sønseth''; hver eide en halvpart. Hans Kristian dro snart hjemmefra (hans personalia, se ovfr.), og det ble Jakob som i alle år tok seg av gården. — Jakob Sønseth, f. 1886, d. 1963, g. 1911 m. ysterske Klara Elise Hansdatter Høyjord, f. 1882. Barn: 1. Aslaug Helene, f. 1911, d. 1925. 2. Karen Lovise, f. 1913, g. 1943 m. hvalf., senere verftsarb. Arthur Dahl; bopel «Hamre», Nes. 3. Lars Johan, f. 1918, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1921, d. 1934. 5. Dagny Sofie, f. 1924, g.m. Helge Hermandsen fra Fon; de bor på gården og deltar i gårdsdriften. Jakob Sønseth var lenge aktivt med i det kommunale liv; medlem av formannskapet 1923—37.

Hans Kristian Sønseth døde 1942; hustruen Josefine satt i uskiftet bo til sin død i 1956. Deres enearving var sønnen ''Lars Kristian Sundseth'', som var utdannet ingeniør og i mange år arbeidet hos Per Kure. Han solgte i 1957 sin halvpart for kr. 15000 til Jakob Sønseth, som så var eneeier til sin død i 1963. Enken fikk opphold (fritt hus og brensel) av sønnen Lars Johan, som deretter overtok.

''Lars Johan Sønseth'' 1964— . F. 1918; d. 1999 ugift. Eiendommen overdras i 1986 til niese

''Anny Brudal'' og ''Odd Arnfinn Brudal'' 1986-2012. Eier bnr. 2, 3, 4 og 7. F. 1945 i Andebu, g.m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu. Anny er pensjonist, har Handelsskolen og var depotansvarlig i Andebu Sparebank. Odd er pensjonist, har Handelsskolen og var daglig leder i Andebu Brannkasse. Hans kjerneinteresse er skyting. Hans foreldre er Johan Henrik Brudal, f. 1909, d. 1995, og Borghild, f. 1905, d. 1970. De bodde i Stokke fra 1968. Anny og Odd har barna: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968, konsulent i Orkla Foods Norge. G.m. kjøpmann/butikksjef Morten Samuelsen, f. 1961, assisterende butikksjef i Meny Eik. De bor i Vestskogen, Nøtterøy. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970, rådgiver i Indre Østfold og Andebu Brannkasse. G.m. tømrer Thomas Olavessen, f. 1972, avdelingsleder ved Monter Zeiner, Tønsberg. De bor i Stokke.

Bnr. 2, 3, 4 og 7 selges sammen til

''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2012 - . Bjørnar er f. 1972. Foreldre er Eldbjørg Simonsen, f. Skjelbred i 1947, og Arvid John Simonsen, f. 1944 i Reading. Anette er jurist, f. 1972. Foreldre er Sølvi Kjærås Firing, f. 1945 i Andebu, og Odd Andre Firing, f. 1945 i Tønsberg. Bjørnar og Anette har to barn sammen: 1. Herman Firing Simonsen, f. 2000. 2. Åsta Firing Simonsen, f. 2002. Bjørnar har utdannelse som agronom ved Melsom videregående skole og sivilingeniør ved Norges landbrukshøyskole. Han har ledet Andebu skolers musikkorps. Anette har sittet i kommunestyret 1991 - 1995 og 2003 - 2007, i formannskapet 2003 - 2007, i styret i Andebu Sparebank fra 2005 til denne dag.

Bnr. 2 har ca 130 mål innmark og ca 700 mål skog (derav ca 30 mål innmark og ca 225 mål skog i 1976 utlagt gården som tilleggsjord fra nabogården gnr. 84, bnr. 1). Skogen, som består av blandingsjord og bok, ligger syd for gården. Bebyggelsen består av uthus, våningshus, bryggerhus, redskapshus og silo. Kunstgjødsel brukt siden ca 1930. Tidligere hestevandring; elektrisk motor anskaffet. Før egen treskemaskin, deretter treskeverk. Vannanlegget forbedret 1958.

'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 8 kuer, 10 ungdyr, noen griser, høns.

'''Avling''': Ca 300 kg korn pr. mål, ca 2500 kg poteter pr. mål.
[[Fil:084.002.kart.jpg|200px|thumb|Bnr. 2, Nedigården]]
====Oppdatering 2014====
Reidar Gjermundrød og Jens Skarsholt startet utvinning av grus og pukk på bruksnr 2 i 1955/1956 og kalte bedriften Høyjord Sand. Massene som her ble tatt ut ble brukt av private og Statens vegvesen.

I 1970 flyttet Jens Skarsholt/Høyjord Sand og produksjonen til bruksnr. 3 Østlien, daværende eier var Magdalene Christensen i Tønsberg.
Jens Skarsholt bygde da ny veg til Sønsetgårdene og det nye anleggsstedet, da gammel veg var så å si ubrukelig for annet enn traktor.

Det ble etter hvert også tatt ut grus på bruksnr. 2 som grenser inn til Østlien.

I 1988 overtok Gunnar Skarsholt/Høyjord Sand .

Massene som ble tatt ut var i hovedsak naturgrus som ble ble bruk til asfaltproduksjon. Etter hvert ble det også sprengt fjell og knust til vegformål. Det ble levert en del singel og maskingrus til private og Statens vegvesen.

I 2012 ble Høyjord Sand solgt til Atle Myhre og Arne Lindås.

'''Bebyggelse:''' Bryggerhus ombygd til kårbolig i 1987. Våningshus totalrenovert i 1988.
'''Drift:''' 1976-78 avsluttes dyrehold. Deretter bare korndrift. I 1980 ble skurtresker kjøpt. I 1989 ble det boret etter vann.

===Bruksnr. 3, Østlien (skyld mark 1,56)===
Skogeiendom på ca 250 mål, utskilt fra bnr. 1 i 1913. Eier fru ''Ragnhild Christensen''. Ved skjøte av 1942 solgte hun eiendommen for kr. 10000 til datteren ''Magdalene Christensen''. Hun solgte eiendommen til

''Anny og Odd Brudal'' 1988-2012. Se under bnr. 2.

===Bruksnr. 4, Skrenten (1 da)===
Utskilt fra bruksnr. 1 i 1968 og solgt til ''Halvdan Kjær'' som samme år solgte videre til ''Øystein Graver''. I 1981 var den i ''Per E. og Gerda Bråthen''s eie. De solgte den til ''Tom Hansen'' i 1987. I 1993 kjøpte ''Anny og Odd Brudal'' eiendommen. Se under bnr. 2.

===Bruksnr. 5 (44 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1976. i 1977 sitter ''Johan Reinskau'' med eiendommen. I 1988 ''Magne Gran''.

===Bruksnr. 6===
Sammenføyet med gnr. 69, bnr. 3 i 1998.

===Bruksnr. 7 (257 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1976. ''Lars Sønseth'' sitter med eiendommen i 1977, og den drives sammen med bnr. 2. Se denne.

===Bruksnr. 8===
Ble utskilt fra bnr. 1 i 1976 og sammenføyd med gnr. 83, bnr. 3 i 1977.

===Bruksnr. 9, Sønsetv. 2 (1,8 da)===
Ble etablert fra bnr. 1 i 1976 og solgt til ''Helge Hermansen''. Hans arvinger, Einar Hermansen, Else Marie Andersen, Erling Hermansen, Kai Edvin Hermansen og Laila Synnøve Jensen selger eiendommen til

''Reidun og Ole Herman Næss'' 2006 - . Reidun er f. Roberg i 1956 i Borre. Foreldre er Magnhild, f. 1921 på Eik, Slagen, og Ernst Anker Roberg, f. 1920 i Undrumsda. Deres bosted er Borre. Ole Herman er bonde og postbud, f. 1952 i Undrumsdal, Re. Foreldre er Sigrid, f. 1909 i Undrumsdal, og Hans Johan, f. 1901 på Næs i Undrumsdal. Reidun og Ole Herman har barna: 1. Hans Erik Næss, f. 1979 i Undrumsdal, snekker og gårdbruker, Berit Næss, f. Halvorsen 1977; bosted Undrumsdal. 2. Kristine, f. 1981, g.m. elektriker Nils Kristian Halvorsen, f. 1980; bosted Skien. 3. Irene f. 1985, g.m. maskinfører Torgeir Semb, f. 1978; bosted Skien.

====Oppdatering 2014====
Det har blitt tatt ut grus til vegformål. De første opptegnelsene, var skrevet på veggen av ei arbeidsbrakke som stod der i 1970 men som ble revet da den var veldig dårlig. Der stod det navn på de som hadde henta grus og kjørt med hest og slea ned til rodevegen (altså vinterarbeide). Årstall var etter det Gunnar Skarsholt husker fra ca. 1920 og utover.

==Husmenn==

''Sebjørn Søndre Sønset-eie'' får i åra 1693-99 barna Mari, Kari og Marte. Var antagelig husmann her. Ellers hører vi ikke om husmenn på Søndre Sønset.

Berg

2026-01-26T11:49:08Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 29, Eikebakken */

'''41 Berg'''

'''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):

«Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»

'''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.

'''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || ||
|- valign="top"
!1667
|2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, trær 5 t ||
|- valign="top"
!1723
|2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 13 t 4 skj. havre ||
|- valign="top"
!1803
|2 || 2 || 9 || || || || || 10 t ||
|- valign="top"
!1820
|2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre ||
|- valign="top"
!1835
|6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug, 
½ t bygg, 
12 t havre, 
10 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete, 1 ⅞ t rug, 3 ⅝ t bygg, 14 ¼ t havre, 19 t poteter ||
6 8 à 10 4 à 8 3 à 6 3 à 6
|- valign="top"
!1875
|7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete, ⅞ t rug, 4 t bygg, 25 t havre, 10 skålpd. grasfrø, 24 ½ t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 7
*1888:11
*1904: 11
*1950: 20

Antall personer.'''
*1711: 7
*1801: 18
*1845: 36
*1865: 43
*1891: 40

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe.
*1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste.
*1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom.
*1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.
[[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]

'''Sag.'''

Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).

Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.

__TOC__

==Eiere==
[[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.

I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.

==Brukere==
''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av

''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.

''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.

''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen

''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen

''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).

==Bruk 1==
''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).

===BRUK 1 a===
''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.

===BRUK 1 b===
Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).

===BRUK 1 c===
''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).

====BRUK 1 c.a====
«Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).

===BRUK 1 d===
Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).

==Bruk 2==
Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).

===BRUK 2 a===
''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.

===BRUK 2 b===
Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).

==Bruk 3==
(= Bruk 1 c + Bruk 2 b)

''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror

''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:

:«En Drikkeviise.
:Viger herfra I urolige Griller,
:viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,
:Tanker om Tiden og Verden kun skiller
:Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,
:hver med sin Naboe gjør som jeg med min,
:drukner Bekymring i dette Glas Viin.»

Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).

===BRUK 3 a===
''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).

===BRUK 3 b===
Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.

==Bruksnumre==

===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===

''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen
[[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]
''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter
[[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]
''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn
''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.

''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.

Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).
Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.

Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.

Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3.

Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.

'''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===

''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn
[[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]

''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn

''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen

''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen

''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.
Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn

''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.

'''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.

'''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===

''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til
[[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]
''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn
[[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]
''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.

Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:
«Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»

I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen

''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1 200 000 til sønnen

''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.
[[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]
Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).

De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.

'''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.
'''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.

===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===
Part av '''Rønnnigen.'''

Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til

''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).

Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.

===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===
1/16 i '''Bergsfossen'''.

Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.

===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===

Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.

==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===

Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til

''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]

''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer

''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]
kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]
[[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]
I 1964 solgt til
''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.

''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000–. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.

Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.

====Oppdatering 2019====
*'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.
*'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.
*'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.

===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===

Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).

''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,
[[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]
''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.

Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen

''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1850, d. 1927, g.m. kjøpm. Thor N. Paust, Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Karoline, f. 1900, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av
[[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]
''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).

Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim; bopel Oslo.
[[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]
Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan", den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka "Med Johan på sjø og land" Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen
[[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]

''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964).Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn

''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn

''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.

Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.
[[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]
'''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.

'''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.
Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom)

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.

====Oppdatering 2015====

Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]

===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===

''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn

''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn
[[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]
''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn

''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn

''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn

''Tor Johansen'' 2002—. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling.

Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset

'''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).

===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===
1/16 i '''Bergsfossen.'''

Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.

===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===

Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===
[[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]
[[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]

Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.

===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).===

Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til

kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.

Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna

''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.

Seinere eiere er:

''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til

''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).

===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra
(kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til
[[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]

''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til

''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).

Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror

''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling

''John Martin Pettersen'' 2005–2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren

''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019–. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup & Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.

Bnr. 14 er på 11 mål.

===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).

===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===

Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.

===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===

Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.

===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===
[[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]

Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til

''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til

''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.

===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===

Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn

''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.

''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.

===Bruksnr. 21===

Utskilt fra bnr. 9 i 1953.

Eier fra 1996 er

''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen''

===Bruksnr. 22. Nyberg===
Utskilt fra bnr. 2 og solgt til
''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1.Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1 550 000 til

''Arne Olav Haukland'' 2011–.

===Bruksnr. 23 Gamlestua===

5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''

2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''

1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''

===Bruksnr. 25===
Utskilt fra bruksnr. 2 i 1965 og solgt til ''Otto Eriksen''. Han solgte i 1989 parten for 625 000 til ''Øystein Langdalen'' (1989–1997). Han solgte i 1997 for 665 000 til ''Heidi Hafsås'' 1997–-2014.

04.06.2014 - Solgt til ''Laura Guciuviene og Linas Gucius''.

===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===
''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.

===Bruksnr. 29, Eikebakken===
Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til

''Håvard Dahl'' 1968–. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.

===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===

===Bruksnr. 31===
Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til

''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene

''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.

===Bruksnr. 32===
Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til

''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene

''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.

===Bruksnr. 33, Vestråt===
Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren

''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn

''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren

''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.

===Bruksnr. 34===
Badeplassen ved Stålerødvannet

===Bruksnr. 35===
Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.

===Bruksnr. 36===
Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.

===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===
Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle

''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.

===Bruksnr. 38===
6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].

===Bruksnr. 39===
Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.

===Husmenn===

'''Rønningen.'''

Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.

''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.

''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.

Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av

''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.

Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.

'''Ødegården.'''

På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.

'''Bergs-Enga.'''

Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.

'''Kleppanmoen.'''

Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.

[[Kategori:Berg i Andebu]]
[[Kategori:Gårdshistorie]]

Vestre Hallenstvedt

2026-01-22T14:11:57Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 9 (skyld mark 1,31) */

'''51. Vestre Hallenstvedt'''

Navnet, som uttales ''hæ`llstvett'', skrives 1399 HallenÞueith, 1593 Hallindstued, 1604 og 05 Hallingstuedt, 1667 Hallenstved, 1723 og senere Hallenstvedt. Opprinnelsen til navnet er uklar. Rygh hadde ment at det skulle komme av mannsnavnet ''Haddingr'' (og ''tveit'' «utskilt gård»), en forklaring L. Berg overtar. A. Kiær, som i sin utgave av Rygh NG kan støtte seg på et fyldigere materiale, finner Ryghs forklaring mer enn tvilsom. Kiær er selv usikker, men antyder at første ledd i navnet kunne være et oppr. ''Hallendis''-, av gno. ''hallendi'' «bakkehell». Hale (Place-Names) mener navnet kanskje kan komme av ''Halling'' «mann fra Hallingdal».

Hallenstvedt, som i dag er delt i Østre og Vestre, må opprinnelig ha vært én gård. Når delingen fant sted, vet vi ikke, men antagelig har den foregått i slutten av middelalderen. Skylden må ha vært 4 huder for det hele, etter delingen 2 huder på hver. Begge gårdene skaffet seg underbruk; ca. 1650 hadde Ø. Hallenstvedt 3 underbruk, Vestre 1 (senere 2). Både Ø. og V. Hallenstvedt var fra gammelt regnet for fullgårder. Iflg. L. Berg må det langt tilbake her i grenda ha ligget 5 selvstendige gårder: 1. Hallenstvedt. 2. Tranum. 3. Bakke. 4. Vegger. 5. Åmot. Tranum gikk under V. Hallenstvedt og kalles nå Ødegården (men et jorde og en ås har ennå Tranum-navnet). Bakke gikk inn under Ø. Hallenstvedt (jfr. «Bakke-vannet»). Åmot ble delt mellom Stålerød ( ½ ), Ø. Hallenstvedt ( ¼ ) og Torp ( ¼ ).

I et diplom dat. Lagardal (dvs. Lardal) 13/1 1399 (DN XIV, s. 16) kunngjøres at Svein Gunnarsson ved et forlik har avstått til Gunleik Eivindsson bl.a. 2 markebol i Hallenstvedt.

Gården hadde på 1600-tallet og forbi 1700 ''Tranum'' og etter 1660 en tid også ''Stranda'' (skyld ½ bpd. smør) som underbruk.

'''Bålag:''' Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda, Vegger og Tolsrød.

'''Skylden''' var fra gammelt for V. Hallenstvedt og Tranum 2 huder og 5 lispd. malt. Ble i 1667 satt ned til tredingsgård, med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge; senere finner vi dog også delvis smørskyld brukt. 1838: 6 daler 4 ort 1 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|6
|3
|9
|3
|3
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|5
|7
|
|
|24
(+12 på Tranum)
|Sår 10 t, 
trær 3 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2 ½
|12
|
|8
|
|
|38
|
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|8
|
|
|
|
|
|10 t
|
|- valign="top"
!1820
|4
|2
|12 à 13
|
|
|
|
|
|8 à 9 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|6
|4
|10
|
|8
|
|
|
|12 t havre, 
4 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|7
|6
|20
|
|8
|
|
|146 skpd.
|1 ⅜ t hvete, 
⅛ t rug, 
1 ⅞ t bygg, 
14 ¾ t havre, 
13 ½ t poteter
|6 
8 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|6
|4
|19
|9
|12
|
|1
|
|1 ⅝ t hvete, 
⅛ t rug, 
4 ¼ t bygg, 
20 ¼ t havre, 
1/16 t vikker, 
15 ½ t poteter 
¾ mål til andre rotfrukter, 
26 skålpd. grasfrø
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 10
*1888: 10
*1904: 11
*1950: 15

'''Antall personer.'''
*1711 (Østre og Vestre): 5
*1801: 14
*1845: 23
*1865: 30
*1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
*1667: «Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang, ettersom den av vådeild er oppbrent». Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Skog til husbehov, havn til kreaturene.
*1820: Hovedbrukene har skog til husbehov, men Ødegården mangler skog. Alle bruk har havn til behov.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningen; noen mangler dog helt havn. Bare noen av brukene har nok skog til husbehov. I alt kan det av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 17 spd.

'''Sag og kvern.'''

V. Hallenstvedt hadde ''sag'', som var i gang i første del av 1600-tallet. I 1612 ble det skåret 600 bord, i 1615 360 bord. Men i 1617 ble den «avdømt», da kronen hadde part i gården. Likevel var det litt skur i 1630-åra, men så holder det opp; riktignok skar oppsitteren på denne tid også noe på Heiesaga. Senere brukte V. Hallenstvedt visst hele tiden Ø. Hallenstvedt-saga, hvor de fikk halv skurrett (se ellers under [[Østre Hallenstvedt]]). — Har hatt ''bekkekvern'', den nevnes iallfall i 1621.

'''Seter.'''

Gården har antagelig hatt seter sammen med [[Østre Hallenstvedt]] (s. d.).

__TOC__

==Eiere==

Hovedparten, 2 huder, var i første halvdel av 1600-tallet iallfall delvis i fremmede bønders eie. Således eier Hans Nedre Kalleberg i Lardal i 1624 1 hud; i 1630-åra oppføres oppsitteren med dels 2 huder, dels 1, og i 1647 bare ½ hud. I 1650 har Tønsberg-borgeren Henrik Klaussøn ervervet begge de 2 huder og dermed bygselretten. I 1661 har Even Torp kjøpt hovedparten, og han lot sønnen Kristen overta gården; Kristen kjøpte av Henrik Klaussøn også Stranda, som dermed ble underbruk under V. Hallenstvedt.

Kronen eide fra gammelt en lodd på 5 lispd. malt. Den gikk i 1673 ved kongeskjøte over til Jarlsberg grevskap. Lodden ble i 1751 kjøpt av oppsitteren. Siden var hele V. Hallenstvedt alltid i hovedsaken selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og videre til ca. 1620 er ''Hans'' oppsitter; i 1611 måtte han bøte 13 ½ rdl. for slagsmål. Etter ham følger ''Knut'', antagelig sønn av Hans, da hans eldste sønn heter Hans. Knut eier en tid en betydelig del i gården, men det gikk nedover med ham, og i 1649 oppføres han blant de «forarmede» og kan ikke betale skattene. Ved sin død i farsottåret 1651 er han helt ut leilending.

''Hans Knutssøn'' driver nå gården utover i 50-åra, en tid med en ''Torsten'' som medbruker, muligens hans svoger. Men begge disse må flytte da ''Even Torp'' ca. 1660 kjøper gården og overdrar den til sin sønn

''Kristen Evenssøn d.e.'' ca. 1661—1707. F. 1635 på Torp, d. 1707. G.m. Randi Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1638, d. 1719. Med henne fikk han i medgift over 2 bpd. smør i Rånerød i Våle samt mindre lodder i Sørby og Jonsrud i samme bygd. Som nevnt kjøpte Kristen også Stranda; han brukte dessuten en part av Øvre Ambjørnrød. Dessuten fikk han en betydelig arv etter sin far, og ble en meget velstående mann. Kristen var lagrettemann i 1670-åra. Han og Randi fikk 6 barn, 3 sønner og 3 døtre. To sønner d. unge, men den eldste, Kristoffer, ble g.m. datteren på Ø. Hallenstvedt, Inger Larsdtr., og brukte lenge denne gård. Snart etter farens død overtok han farsgården. Av Kristens døtre ble Ingeborg (f. 1667) g.m. Knut Mikkelsen [[Vegger]] (se d.g.), Mari (f. 1673) og Edel (f. 1679) ektet brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arnadal.

''Kristoffer Kristensen'' 1710—42. Hans og familiens personalia, se under [[Østre Hallenstvedt]]. Foruten hovedbølet innløste han i 1710 også Stranda fra sine søsken; moren Randi fikk opphold. Han solgte Stranda igjen s.å. til Knut Mikkelsen Vegger. Det var fortsatt velstand på V. Hallenstvedt. Kristoffer betalte i 1720 hele 5 rdl. i krigsskatt, og ved skiftet etter ham i 1743 sto boet i hele 690 rdl. netto. Av sølvtøy nevnes 1 sølvstøp m. føtter, 4 rdl. 1 ort 12 skill.; 1 do. uten føtter, 4 rdl.; 1 lite sølvstøp, 2 rdl. 1 ort; 1 sølvkjede 2 rdl. 1 ort; 1 brudekrone, 8 skill.; 3 sølvskjeer, 3 rdl. 3 ort 18 skill. Av fast eiend. eide han foruten V. Hallenstvedt også i Ø. Hallenstvedt m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot 1 bpd. 10 mk. smør. Gården gikk over til sønn

''Kristen Kristoffersen'' 1743—66. F. 1711, d. 1766. Hadde fra 1739—41 eid [[Skarsholt]] (se d.g.). Innløste ved skjøter av 1743 og 1750 sine medarvingers gods i begge gårder og lånte 170 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Solgte igjen i 1751 parten i Ø. Hallenstvedt m.v. for 255 rdl. til Åsmund Gulbrandsen. Jarlsberg-greven hadde i 1737 blant mange andre eiendommer pantsatt sin part i V. Hallenstvedt til Oslo Hospital; i 1751 kjøpte Kristian parten ved auksjon for 27 rdl. (meget rimelig!). G. 1742 m. klokkerdatteren Idde Eriksdtr. Gåserød, f. 1723, d. 1777. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1744, se ndfr. 2. Erik, f. 1747, kom til ''Østre Hallenstvedt'' (se d.g., Bruk 2). 3. Abraham, f. 1751, se ndfr., Bruk 1. 4. Kristen, f. 1756, se ndfr., Bruk 2. 5. Jørgen, f. 1760, d. 1771. 6. Jakob, f. 1763, kom til [[Døvle]] (se d.g., Bruk 2). Som sin far og bestefar var Kristen meget velsituert. Boet etter ham viste den meget betydelige netto 1200 rdl.; selve gården taksertes til 900 rdl. og den halve part i Ø. Hallenstvedt sag til 100 rdl. Enken ''Idde Eriksdatter'' satt med gården til 1775, da den for 513 rdl. ble solgt til eldste sønn

''Kristoffer Kristensen'' 1775—96. F. 1744, d. 1826 på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. G. 1) 1786 m. Anne Jakobsdtr. Skjeau, f. 1767, d. 1788. 1 barn: (1.) Idde, f. 1787, g. 1815 m. Hans Paulsen Rye, Nyerød, f. 1783. G. 2) 1790 m. Anne Kristine Arnesdtr. Nyerød, f. 1759, d. 1833. 1 barn: 2. Anne Kirstine, f. 1798, g. 1822 m. Ole Gundersen Nyerød, f. 1791. Kristoffer solgte i 1780 halve gården for 740 rdl. til broren Abraham (se ndfr., Bruk 1), kjøpte selv i 1791 gård på Nyerød i Undrumsdal, og solgte 1796 den annen halvdel av V. Hallenstvedt for 1280 rdl. til broren Kristen (se ndfr., Bruk 2).

===Bruk 1===

''Abraham Kristensen'' 1780—1809. F. 1751, d. 1809, g. 1776 m. Edel Helliksdtr. Berg, f. 1753, d. 1806. De hadde 1776—80 et bruk på [[Nordre Haugan]] (s. d.). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1780, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Hellik, f. 1785, se ndfr., Bruk 1 b. Abraham delte i 1802 gården, solgte den ene halvdel til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv.

====BRUK 1 a====

''Kristen Abrahamsen'' 1802—34. F. 1780, d. 1834, g. 1802 m. Sibille Henriksdtr., f. 1781 på Haugberg, d. 1832. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1803, se bnr. 1. 2. Henrik, f. 1806, d. 1820. 3. Kristen, f. 1810, se bnr. 2. 4. Hellik, f. 1817, kom til [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 4). Kristen, som i 1825 opprettet delebrev med broren Abraham, solgte i 1830 ifra et betydelig jordstykke (over ¼ av eiend.) for 400 spd. til Kristen Eriksen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a), og i 1834 nok et jordstykke for 200 spd. til samme kjøper; partene inngikk i det senere bnr. 7 på Ø. Hallenstvedt. Ved skiftet etter Kristen Abrahamsen i 1835 ble gården delt mellom de to eldste sønner, Abraham Kristensen (se bnr. 1) og Kristen Kristensen (se bnr. 2).

====BRUK 1 b====

Abraham Kristensen beholdt dette bruk til sin død i 1809. Ved skiftet ble det utlagt sønn

''Hellik Abrahamsen'' 1810—46. F. 1785, d. 1846. G. 1) 1814 m. Anne Jakobsdtr. Lakskjønn, f. 1786, d. 1820. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Abraham, f. 1815, se bnr. 4. G. 2) 1821 m. enke Else Olsdtr. fra Berg i Andebu, f. 1792 på Bråvoll, d. 1847. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 2. Anne Helene, f. 1822, g. 1850 m. Andreas Abrahamsen, Hynne, f. ca. 1818. 3. Elen Olea, f. 1825, d. 1899 på Hallenstvedt; ug. 4. Ole, f. 1828, se ndfr., bnr. 2. 5. Kristen, f. 1831. 6. Berte Sofie, f. 1834, g. 1862 m. Nils Larsen Hynne, f. 1822; de kom til [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3). Ved skiftet etter Hellik sto boet i 298 spd. netto. Ved auksjonsskjøte av 1846 ble bruket solgt til eldste sønn Abraham Helliksen. Se videre bnr. 4.

===Bruk 2===

''Kristen Kristensen'' 1796—1807. F. 1756, d. 1830. G. 1) 1785 m. Tonette Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1768, d. 1812. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788 i Hanedalen (sinnsyk), d. 1872 i Honerød; ug. 2. Idde, f. 1792, g. 1813 m. Kristoffer Kristensen Honerød; de bodde i [[Honerød]] (se d.g.). G. 2) 1813 m. Edel Paulsdtr. 3 barn: 3. Paul, f. 1814, hadde ca. 1860 et bruk på Reva i Fon, d. 1882 som em. på Ektvedt i Vivestad. 4. Anne Tonette, f. 1816, g. 1847 m. Jakob Sørensen, f. 1817 på Rød-pl. 5. Karen Kristine, f. 1822, d. 1881 på Ektvedt. Kristen kjøpte i 1804 for 140 rdl. brordatteren Iddes odelsrett til gården. Han solgte i 1807 ifra det meste av gården for 2180 rdl. til Amund Mathiassen Torp (se videre Bruk 2 a). I 1811 solgte han hugstretten i Strandeskogen for 1300 rdl. til skipsreder Otto Føyn på Teie (se Bruk 2 b) og i 1813 resten av sin gård («Ødegården») til svigersønn Kristoffer Kristensen (se Bruk 2 c).

====BRUK 2 a====

''Amund Mathiassen'' Torp 1807—08; personalia, se under Torp. Etter Amunds død 1808 ble gården i 1809 ved auksjon for 1405 rdl. solgt til ''Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne'', som forpaktet den bort til faren Ellef Pedersen Ådne. De solgte i 1812 tilbake igjen til ovennevnte ''Kristen Kristensen'', som året etter solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Kristensen'' (senere til Honerød.) Denne avhendet bruket i 1821 for 1000 spd. til førnevnte ''Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne''. I 1831 makeskiftet Abraham sin halvdel til broren Jakob. Se videre bnr. 8.

====BRUK 2 b====

Denne part, som utgjorde hugstretten i Strandeskogen, ble utskilt i 1811 og for 1300 rdl. solgt til skipsreder ''Otto Føyn på Teie'' (jfr. lignende handel på samme tid på Stålerød, Vegger og Ø. Hallenstvedt). Føyn solgte i 1821 retten til faren ''Mathias Føyns dødsbo'', som utla den til dennes datter Bodil Marie, g.m. kommerceråd ''Johs. Arboe Wiel'', Fredrikshald. Denne solgte i 1822 hugstretten til tre kjøpere, ''Hans Jakobsen Stålerød'', ''Kristoffer Kristensen'' og ''Halvor Andersen Stålerød'', med 1/3 på hver; prisen var henholdsvis 500 spd., 425 spd. og 275 spd. De to førstnevntes parter ble i 1824 solgt til ''Kristen Eriksen'' og ''Erik Kristensen Ø. Hallenstvedt''. Kristens part inngikk i Ø. Hallenstvedt bnr. 7. Eriks part skiftet eier en rekke ganger, i 1872 ble den kjøpt av Strandas eier ''Anders Kristoffersen'', sammen med en annen part, utskilt 1854 fra bnr. 4. Halvor Andersens part ble av sønnen Anders Halvorsen i 1868 solgt til ''Ole Ellefsen'', og parten inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.).

====BRUK 2 c====

Kristen Kristensen (se Bruk 2) solgte i 1813 denne resten av sin gård (kalt «Ødegården») til svigersønn ''Kristoffer Kristensen'', som i 1818 solgte tilbake igjen til svigerfaren og flyttet til [[Honerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). Kristen Kristensen delte bruket i 1822, solgte det halve for 300 spd. til Hans Hansen (se videre bnr. 10) og beholdt resten selv (se videre bnr. 9).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld 39 øre)===

Kalles '''Ødegården''' (utt. Ø`ggårn).

''Abraham Kristensen'' 1835—44. F. 1803, g. 1828 m. Maren Elisabet Olsdtr. fra Gusland, f. 1801 på Store-Dal. 5 barn f. på Hallenstvedt, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1836. 2. Maren Sofie, f. 1841. Abraham solgte parten i 1844 til ''Jakob Ellefsen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1849 solgte videre til ''Johan Andersen''. Denne solgte igjen i 1851 til ''Ellef Olsen Einarsrød'' (personalia, se [[Einarsrød]]). Ellef, som også kjøpte bnr. 5 og 6 (se disse nr.), solgte i 1860 alle tre parter (i 1863 oppgitt til i alt 56 mål jord og noe skog) til

''Kristoffer Pedersen'' 1860—69. Kom hit fra [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes). Solgte partene igjen i 1869 til ''Ole Gulbrandsen Gusland'' (personalia, se [[Stranda]]). Denne solgte igjen 1886 til ''Lars Kristian Andersen'' (personalia, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 25), som i 1888 for kr. 2400 solgte videre til ''Hella Elise Larsdatter''.

Ved auksjonsskjøte tgl.1908 ble bnr. 1, 5 og 6 for kr. 1890 solgt til
''Andris A. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 11). I 1929 ble utskilt bnr. 13 og 14 (se disse nr.). Andris solgte i 1936 de tre brukene sammen med Ø. Hallenstvedt bnr. 11, for tils. kr. 13 000 til sønn

''Anton A. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 11). Bnr. 1, 5 og 6 ble i 1954 formelt sammenføyd til (nytt) bnr. 1. Gården overdratt til

''Jarlsberg Fellesforening'' 1988. Samme år kjøper

''Bjørn Johan Knippen'' 1988—2002. Personalia se videre bnr. 9

Bnr. 1, 5 og 6 (= nytt bnr. 1) har en samlet matrikkelskyld på mark 1,16. Eiend. har 16 mål jord og 75 mål skog. Ingen besetning ca. 1950.

====Oppdatering 2018====
I følge NIBIO gårdskart har bnr. 1 nå 180 dekar skog, 70 dekar jord og 10 dekar annet. Nytt bnr. 1 omfatter tidligere bnr. 1, 2, 9, 13, 17 og 18.

*'''Drift:''' Melkedrift opphørte 31.12.2000. Kjøpt 16 dekar skog og 75 dekar skog (bnr. 1).

===Bruksnr. 2 (skyld 35 øre)===

''Kristen Kristensen'' 1835—39. F. 1810, d. 1839, ug. Arvedes av bror Abraham Kristensen, som i 1843 for 170 spd. solgte parten til bror ''Hellik Kristensen''. Denne flyttet snart til [[Lerskall]] (personalia, se d.g., bnr. 4) og solgte bruket i 1845 til ''Erik Amundsen'' (kom til [[Ellefsrød]], se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes), som i 1847 for 200 spd. solgte videre til ''Andreas Helliksen [[Berg]]'' (se d.g., bnr. 3). Denne avhendet parten året etter til

''Ole Helliksen'' (sønn av Hellik Abrahamsen, se Bruk 1 b) 1848—52. F. 1828, g. 1848 m. Ingeborg Andrine Andersdtr., f. 1818 på Ø. Nøklegård. De fikk her 1849 et tvillingpar, som begge d. straks; året etter sønnen Hellik. Ole solgte igjen 1852 til ''Andreas Helliksen Berg'', som to år senere solgte videre til ''Johan Olsen Store-Dal''. Fra ham gikk parten i 1864 til Ole Helliksens bror ''Abraham Helliksen'' (personalia, se bnr. 4). Denne kjøpte s.å. også bnr. 9, som bnr. 2 senere følger. Se videre bnr. 9.

Bnr. 2 utgjorde i 1863 10 mål jord og noe skog.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,48)===

Dette bruk oppsto ved forening av 4 forskjellige parter: 1) en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt fra Bruk 2 b i 1822 (se ovfr.) og i 1868 av ''Anders Halvorsen'' solgt til ''Ole Ellefsen''; 2) også en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt 1822 fra samme bruk (se ovfr.), gikk først til Ø. Hallenstvedt, i 1850 solgt til Ole Ellefsen; 3) en part utskilt 1854 fra bnr. 5 og i 1868 av ''Ole Hansen'' solgt til Ole Ellefsen; 4) en part utskilt 1861 fra bnr. 9 og 1868 av ''Mathias Olsen Einarsrød'' solgt til bror ''Ellef Olsen'', som s.å. solgte videre til

''Ole Ellefsen 1850—99.'' F. 1819 på Skatvedt-pl., d. 1899, g. 1846 m. Karen Marie Kristoffersdtr., f. 1819 i Lardal, d. 1893. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Edvard, f. 1846 på Skatvedt, d. 1931, g. 1896 i Tønsberg m. enken etter broren Anton; flyttet til Tønsberg, hvor han sammen med brødrene Kristian og Anton drev smie og deretter mekanisk verksted. 2. Sofie, f. 1848 på Skatvedt, g. 1883 m. Lars Pedersen Gravdal (se d.g., bnr. 2). 3. Kristian, f. 1852, mekaniker, d. 1893 i Tønsberg, g. 1885 m. Mathilde Karine Larsdtr. fra S. Venås-Ødegården i Ramnes, f. 1866, d. 1897. 4. Olava Andrine, f. 1854, g. 1882 m. gbr. Mathias Hansen Askjem (se d.g., bnr. 1). 5. Hella Mathilde, f. 1854, g. 1880 m. gbr. Mathias Henriksen Torp (se d.g., bnr. 6). 6. Anton, f. 1857, d. 1893, byggmester i Tønsberg, g. 1893 m. Josefine Martine Johansdtr. Ilestad, f. 1872, d. 1952. Ole Ellefsens arvinger solgte i 1914 for kr. 2800 bnr. 3 til Ole Andersen Tolsrød. Denne eide også bnr. 4 og 10 (se disse nr.), som bnr. 3 senere følger. Se videre bnr. 10.

Bnr. 3 var på 30 mål jord og endel skog, og de fødde ca. 1870 2 kuer.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 35 øre)===

Parten, som fortsetter Bruk 1 b (se ovfr.), ble i 1846 solgt til

''Abraham Helliksen 1846—62.'' F. 1815, d. 1872, g. 1841 m. enken Mari Olsdtr. fra [[Berg]] (jfr. d.g., bnr. 2), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. Ingen barn i dette ektesk. I 1846 ble utskilt bnr. 5, i 1854 bnr. 6, i 1862 bnr. 7 (se disse nr.). Abraham flyttet til «Ødegården» (se bnr. 9), som han kjøpte i 1864. Bnr. 4 solgte han i 1862 til

''Johan Eriksen'' 1862—81. F. 1827, gbr. og hjulmaker, d. 1881, g.m. Elen Karine Korneliusdtr., f. ca. 1825 i Ramnes, d. 1875. 2 barn: 1. Karen Andrea, f. 1861, d. 1881; ug. 2. Edvard, f. 1865, d. 1886; ug. Bnr. 4 ble ved auksjonsskjøte tgl. 1891 for kr. 2342 solgt til enken ''Gunhild Marie Andersdtr.'', enearving etter sin mann Ellef Andersen, eieren av bnr. 10. Gunhild Marie solgte s.å. bnr. 4 og 10 til ''Lars Kristian Andersen'' (jfr. bnr. 1), som i 1900 solgte bnr. 4 for kr. 1000 til ''Ole Andersen Tolsrød''. Se bnr. 10, som bnr. 4 senere følger.

Bnr. 4 var på 16 mål jord og litt skog; de fødde ca. 1870 1 ku og 1 ungfe.

Fra bnr. 4 ble i 1889 utskilt bnr. 11 (s. d.), som ble solgt til Ø. Hallenstvedt, bnr. 1.

===Bruksnr. 5 (skyld 17 øre)===

Utskilt 1846 fra bnr. 4 og av ''Abraham Helliksen'' solgt til ''Jakob Olsen'' Store-Dal, som i 1856 solgte videre til bror ''Ellef Olsen Einarsrød'', eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger og hvortil henvises. Bnr. 5 var på 6 mål jord og fødde ca. 1870 2 sauer.

===Bruksnr. 6 (skyld 60 øre)===

Utskilt 1854 fra bnr. 4 og kjøpt av ''Ellef Olsen Einarsrød''. Videre som bnr. 1. Bnr. 6 var på 23 mål jord, uten skog og havnegang. Kreaturhold ca. 1870: 1 ku, 1 sau.

===Bruksnr. 7 (skyld 7 øre). 1/12 i sag- og kvernebruk===

Utskilt 1862 fra bnr. 4 og solgt til ''Jørgen Jakobsen'', eier av Ø. Hallenstvedt, bnr. 7, som parten senere følger.

==='''Bruksnr. 8''' (skyld mark 4,22)===

Kalles '''Vestigården'''.

Fortsetter Bruk 2 a (se ovfr.).

''Jakob Ellefsen'' 1831—61. F. 1793 på Ådne, d. 1861, g. 1824 m. Kirstine Nilsdtr. fra Tolsrød, f. 1795 på Ø. Hallenstvedt (dtr. av Nils Jørgensen), d. 1829. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1824, se ndfr. Gården ble overtatt av sønnen

''Johan Jakobsen'' 1861—80. F. 1824, d. 1880, g. 1850 m. Karen Andrea Jakobsdtr. Skjeau, f. 1825, d. 1916. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ingvald, f. 1854, d. 1877; ug. 2. Trine Olava, f. 1856, d. 1939, ug; styrte huset for broren Edvard. 3. Jørgine Andrine, f. 1860, d. 1879; ug. 4. Edvard, f. 1868, se ndfr. Foruten Hallenstvedt-gården hadde Johan to underbruk: bnr. 2 på [[Ellefsrød]] (s. d., M. Mailunds senere gård), som han hadde kjøpt i 1843, og bnr. 3 på [[Tolsrød]] (s. d.), som han hadde fått utlagt ved skiftet etter sin bestemor, Tonette Åsmundsdtr. Etter Johan Jakobsens død ble uskiftebevilling gitt enken

''Karen Andrea Jakobsdatter'' 1880—ca. 95. Hun solgte Ellefsrødbruket i 1883 og i 1883 og 84 de to parter som det meste av Tolsrød, bnr. 3, var blitt oppdelt i. Hallenstvedt-gården og den lille resten av Tolsrød-gården (et skogstykke) ble ca. 1895 overtatt av sønnen

''Edvard J. Hallenstvedt'' ca. 1895—1947. F. 1868, d. 1958; ug. Tolsrød-parten solgte han i 1942 til Anton Hynne. I 1945 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Hallenstvedt-gården solgte Edv. J. Hallenstvedt i 1947 for kr. 34 500 (hvorav for besetning kr. 7500) til

''Johan Aadne'' 1947—. F. 1910 på Ådne, d. 2010, g. 1938 m. Marthine Skjelland, f. 1911, d. 2003. De bodde først noen år på Stålerød. 4 barn: 1, Ole. f. 1940, se [[Rød]], bnr. 2. 2. Roar, f. 1945, se ndfr., bnr. 15. 3. Ranveig, f. 1951, g.m. asfaltarb. Aksel Sparre, f. 1950; bosatt Askjemfeltet. 4. Egil, f. 1953, elektriker, g.m. Eva Bergan fra Sem, f. 1954; bosatt Askjemfeltet.

''Ole Aadne'' 1999-2011. Se videre under [[Rød]], bnr. 2

[[Fil:028 002-Vestre Hallenstvedt.jpg|200px|thumb|Vestre Hallenstvedt, Vestigården]]
Bnr. 8 har 70 mål innmark og ca. 280 mål skog, mest barskog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen brukt som havn. En del av gjerdene var «ihopesgard», andre var delte. Iflg. Edv. J. Hallenstvedt skulle det i hans fars tid ha vært bjørn i skogen, og de måtte ha ungdyr og sauer på et jorde ved husene, mens de voksne kreaturene var i skogen. Nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Endel grasfrø har vært avlet på gården. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus, bryggerhus (nytt), hønsehus, grisehus, garasje. Vann innlagt i framhus og fjøs for ca. 70 år siden (håndpumpe), først trerør, senere utskiftet med jernrør; forbedret i 1952. Har hatt hestevandring. El. motor anskaffet i 1947. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Løkkæ, Siljuåkern, Gråten, Setoæ,

'''Antikviteter:''' 1 gl. kleskiste, 1 gl. dragkiste, 1 gl. tvinge, 1 glt. hengeskap, 6 gl. kaffekopper uten ører, 1 gl. bolle. — I Edv. J. Hallenstvedts tid var det flg. antikviteter: 1 rosemalt kiste fra 1819, 1 rosemalt trebolle fra samme år, merket K.N.D. [dvs. Kirstine Nilsdatter]. 2 gl. kister (solgt på auksjon da Edv. Hallenstvedt fraflyttet gården), 1 glt. ølkrus av steintøy, som hadde tilhørt Edvards mor, Karen Andrea, med inskripsjon i sølvlokket: «Arbeidsom, flittig, sparsom, edru, tro og god, giver mennesket velsignelse og fornøyeligt brød alle livets dage, K.A.J.D. D.A.D.S.», 1 sølvskje fra 1819, en salmebok fra 1771.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr. '''Avling:''' 800 kg hvete, 1200 kg havre, 25 t poteter.

===Bruksnr. 9 (skyld mark 1,31)===

Kalles '''Ødegården'''.

Kristen Kristensen beholdt denne part selv da han i 1822 delte Bruk 2 c (se ovfr.). Etter hans død i 1830 (skifte året etter) ble gården overtatt av enken

''Edel Paulsdatter'' 1831—55. Hun solgte bnr. 9 ved skjøte tgl. 1855 til ''Mathias Olsen Einarsrød'', som i 1864 solgte videre til ''Abraham Helliksen'' (personalia, se bnr. 4), som s.å. også kjøpte bnr. 2; bnr. 2 følger senere bnr. 9. Abraham d. 1872, og året etter solgte arvingene bnr. 2 og 9 til

''Hans Andersen'' 1873—80. Kom hit fra Stranda, f. 1848 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 18), d. 1880, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848, d. 1944 i Stranda. Barn: Anton, f. 1871, sjømann. Enken ''Maren Olava'' satt i uskifte fra 1880 til 1911, da hun for kr. 4000 solgte bnr. 2 og 9 til

''Hans Iversen Næss'' 1911—41. Kom hit fra [[Nes]] (se d.g., bnr. 12), f. 1882 på Kleppan, d. 1953, g. 1910 m. Amalie Andreasdtr., f. 1880 i Gunnerød, d. 1942. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ingvald Anton, f. 1910, se ndfr. 2. Kristian, f. 1912, d. 1942. 3. Magnhild, f. 1914, g. 1935 m. Otmar [[Kolkinn]] (se d.g.). 4. Signe, f. 1916, se ndfr. 5. Gudrun, f. 1924, g.m. mekaniker Håkon Svartangen, se [[Skaug]], bnr. 11. Hans I. Næss solgte gården i 1941 for kr. 15 000 (hvorav for løsøre kr. 500) til

''Harald Dalen'' 1941—44. F. 1908 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981 i Sandefjord, hvor han senere var bosatt, g. 1936 m. Marit Riis, f. 1915 i Kodal; ektesk. oppl. Barn: Oddbjørn, f. 1937 på Hvitstein, fabrikkarb.; bosatt Sandefjord. Dalen solgte igjen 1944 for kr. 15 000 til ''Ingvald Næss'' (personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 8), som i 1946 for kr. 16 000 solgte videre til søster

''Signe Knippen'' 1946—76. F. 1916, g. 1939 m. betongarb. Arvid Knippen, f. 1909 i Elverum. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Bjørn Johan, se ndfr. 2. Arne, f. 1947, jernbanefullm., g.m. Kari Duestad fra Våle, f. 1952; bosatt Nøtterøy. Signe og Arvid Knippen flyttet til Tønsberg, og bnr. 2 og 9 ble i 1976 overtatt av sønn

''Bjørn Johan Knippen'' 1976—2002. F. 1940, nå pensjonist, g. m. renholder Gerd Amalie Bjønnes fra Stokke, f. 1947, d. 2022. Hennes foreldre er Anna (f. 1908) og Ole Bjønnes (f. 1911), bosted Stokke. Bjørn og Gerd får barna: 1. John Arve, IT-arbeider, f. 1967 i Sandefjord, g. m. Gerd Elin Oterhals, f. 1965 i Hønefoss; bosted Høyjord. 2. Heidi, hjelpepleier, f. 1968 i Sandefjord, samboer m. Roar Fevang, TV-fotograf, f. 1967; bosted Andebu. 3. Mona, f. 1976 i Andebu, sosionom, g. m. Trond Jahre, f. 1974, ingeniør; bosted Andebu. 4. Lene, f. 1979 i Andebu, g. m. Stian Kvernsmyr, vaktmester, f. 1976 i Andebu; bosted Andebu. Eiendommen overdras til datter

''Lene Knippen Kvernsmyr'' 2002-2012. F. 1979, er sosialpedagog og 2004 g. m. Stian Kvernsmyr. Hans foreldre er Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr. Lene og Stian har 2 barn: 1. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007. 2. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004.

''Ellen Lyby'' 2012–.

Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har 64 mål innmark og ca. 70 mål barskog, beliggende nord for gården. Eiend. er nylig drenert. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus og redskapsskur. Vann fra brønn med spring, naturlig trykk; ledningen utbedret 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1951. Treskemaskin, senere eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Et skogstykke heter Tranomm.

'''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt hjørneskjenk, 1 gl. vev.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer og ungdyr.

Bnr. 2 og 9 er overført til nytt bnr. 1.

==='''Bruksnr. 10''' (skyld mark 1,28)===
[[Fil:251.010.001.jpg|200px|thumb|Nedistua]]
Kalles '''Nedistua'''.

Oppsto ved delingen av Bruk 2 c (s. d.) i 1822 og av Kristen Kristensen solgt til ''Hans Hansen Stranda'' 1822—51; personalia, se [[Stranda]]. Hans solgte i 1851 bnr. 10 (sammen med gården Stranda) til sønn ''Abraham Hansen Stranda'' (personalia, se Stranda), som i 1853 solgte bnr. 10 og en utskilt part av Stranda (Lnr. 211 b) til

''Ellef Andersen'' 1853—84. F. 1793 i Lauvås u. Haugberg, d. 1884, 91 år gl. G. 1) 1831 m. enken Tonette Åsmundsdtr. fra Tolsrød, f. 1776 på Ø. Hallenstvedt, d. 1851; g. 2) 1853 m. Gunhild Marie Andersdtr., f. 1815 på Ø. Nøklegård, d. 1892. Ingen barn i disse to ektesk. Iflg. testamente av 1855 var enken ''Gunhild Marie Andersdatter'' enearving etter Ellef. Hun solgte i 1891 bnr. 10 og 4 til ''Lars Kristian Andersen'' (jfr. bnr. 1), som ved skjøte tgl. 1894 solgte bnr. 10 videre for kr. 2000 til

''Ole Andersen Tolsrød'' 1894—1912. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951 på Ruelsrød, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdtr. Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. 8 barn: 1. Milda Elise, f. 1893, g. 1916 m. gbr. Henrik Hansen [[Gran]] (se d.g., bnr. 18). 2. Anders, f. 1896, se [[Ruelsrød]], bnr. 1. 3. Eivind, f. 1898, sjømann, d. 1919 (omkom ved forlis ved Buenos Aires). 4. Olaug Johanne, f. 1900, g. 1921 m. Karl Georg Sannerød, f. 1897 i Halden; bopel Våle. 5. Johan, f. 1902, bygningssnekker; ug. 6. Gunvor Marie, f. 1904, g. 1925 m. maskinist Hans Kristian Olsen Myhre, f. 1894, d. 1942; bosatt Eik i Slagen. 7. Ragnhild, f. 1907, g. 1925 m. kjøpm. Thorleif Marthinsen, se Bjerke ([[Myre]], bnr. 16). 8. Sigurd, f. 1909, hvalf. og tømmerm., g.m. Marie Støa fra Sandsvær, f. 1910; bosatt Skallevoll. Ole A. Tolsrød kjøpte i 1900 også bnr. 4 (s. d.) og i 1912 bnr. 3 (s. d.). I 1911 solgte han for kr. 550 en framhusbygning til Ole Kr. Olsen (fra Briskemyr u. Trolldalen). Ole A. Tolsrød flyttet 1907 til [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 1) og solgte ved skjøte dat. 1912 bnr. 3, 4 og 10 for kr. 8000 til ''Ole K. Norendal'' (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). I 1913 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Norendal solgte snart etter videre til ''Tolleif Omdal'' ca. 1915—20. F. 1878, g.m. Anna Klausdtr., f. 1884; begge var fra Telemark. Barn som nevnes: 1. Klaus, f. ca. 1908. 2. Torleif Gilbert Anker Grobe, f. 1915. 3. Gudrun Evelyn, f. 1919; 1 sønn d. liten. Antagelig flere barn, f. før fam. kom til Andebu, eller etter de flyttet derfra. Omdal solgte igjen i 1920 for kr. 15 000 til ''Halvor O. Valler'' og ''Nils Tråholt'' fra Eidanger; Valler solgte i 1924 sin halvdel for kr. 6500 til Tråholt, som i 1935 for kr. 13 000 avhendet gården til[[Fil:Asbjørn Tveitan ca 1955.jpg|200px|thumb|left|Asbjørn Tveitan ca. 1955]][[Fil:Mathilde Tveitan1955.jpg|200px|thumb|Mathilde Tveitan ca. 1955]][[Fil:Astrid Tveitan ca 1955.jpg|200px|thumb|left|Astrid Tveitan ca. 1955]]

''Asbjørn H. Tveitan'' 1935—72. F. 1908 på Gjerstad, hvalf. og gbr., d. 1972, g. 1936 m. Astrid Bergene, f. 1912 på Øvre Bergan i Hedrum, d. 1966. Barn: Synnøve, f. 1936, se ndfr. Etter Tveitans død ble gården i 1972 overtatt av datteren

''Synnøve Davidsen'' 1972—1989. F. 1936, d. 2018, g.m. malerm. Edgar Davidsen, f. 1932 i Sandar, d. 2019.
[[Fil:051 010 gardskart.jpg|200px|thumb|Vestre Hallenstvedt bnr. 10, Nedistua]]
''Ken Asbjørn Davidsen'' og ''Anne Grete Davidsen'' 1989–. Ken er sønn til ovenstående eiere, f. 1960, g. 1985 m. Anne Grete, f. 1964. Hennes foreldre er Niels Engstrøm, f. 1926, d. 1998, og Margreta Anda, f. 1928, d. 2017. Ken og Anne Grete har barna: 1. Sandra Davidsen, f. 1987, landbruksvikar, sambo m. Odd Jostein Selliås, f. 1972, fra Snåsa. 2. Daniel Engstrøm Davidsen, f. 1990, bilmekaniker, g. m. Madelen Berg Davidsen, f. 1991, fra Asker. Ken har utdannelse som agronom, befal KA, lærer og leder. Han har verv i Andebu skogeierlag, Andebu skytterlag og VIRKE og som fotballtrener. Hans hovedinteresser er skyting og Lions.

Bnr. 3, 4 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,11. Gården har 75 mål jord (forrige eier nydyrket 25 mål) og ca. 300 mål skog, bar- og lauvskog, beliggende nord for gården. Havn i skogen. Forrige eier drenerte det meste av gården og plantet 28 000 trær. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært kullmiler. Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus (alle nylig restaurert), garasje (ny); har hatt smie. Vannanlegget forbedret i 1950-åra. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1948. Eget treskeverk.

'''Marknavn:''' Trettæ (i skogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 20 høns.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' Slutt med kuer/husdyr 1967, fra det året er det korndrift. De har alltid drevet jorda selv. Har hatt hester i perioden 1988-2021. Plantet 5 000 planter i 2016. Fra 1933 til 1943 ble det leid ut en tomt til Andebu fattigstyre.
* '''Bebyggelse:''' Uthus, 220 m², restaurert 1971. Garasje på 80 m² satt opp 1985. Framhuset brant 1976 og ble satt opp nytt i 1977 på 300 m². Ny stall på 65 m² bygd i 1992. Ny melkeramp av Oppdaltype i 2010.

===Bruksnr. 11 (skyld 34 øre)===

Utskilt 1889 fra bnr. 4 og solgt til ''Edvard Abrahamsen'' Østre Hallenstvedt; følger siden d. g., bnr. 1. Overdratt til ''Anton'' og ''Magne Hallenstvedt'' i 1974, til ''Magne E. Hallenstvedt'' i 1991.

===Bruksnr. 12, Ødegårdstykket (skyld 15 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1913 fra bnr. 10 og for kr. 1000 solgt til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 iflg. testamente overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som i 1948 solgte parten til ''Andebu kommune''. Sammenføyet med gnr. 58, bnr. 16 i 1995.

===Bruksnr. 13 og 14, Hallenstvedt—Ødegården (skyld 30 øre)===

Utskilt 1929 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1932 av Andris A. Hallenstvedt for kr. 2300 solgt til datteren

''Andrine A. Hallenstvedt 1932—69''. F. 1897, d. 1975; ug. I 1969 overtatt av broren

''Anton A. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 11).

''Bjørn Johan Knippen'' 1988-2002.

Er lagt til nytt bnr. 1.

===Bruksnr. 15, Soleng (skyld 4 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 8 og solgt til ''Mina Bakke.'' F. 1884, d. 1983 ug. Har vært husbestyrerinne. Jfr. [[Bakke]], bnr. 5. Solgte i 1972 til

''Roar Aadne'' (sønn av Johan Aadne på bnr. 8), f. 1945, d. 2006, asfaltarb., g. 1966 m. Liv Horntvedt fra Hvarnes, f. 1948. Solgt til

''Hilde Kvål Erlandsen'' og ''Kåre J Bruun'' 1998–2002.

''Lise Andersen Gilbu'' og ''Trygve Gilbu'' 2002–2007.

''Tor Inge Dahl'' 2007–. sønn av Grete og Kjell Dahl; samboer med Monica Mabel Askjem, f. 1985 (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1). Barn: 1. Mie, f. 2009, og 2. Sebastian, f. 2012.

===Bruksnr. 16, Guttedalen, 153 mål - (skyld 40 øre)===
30.06.1954 - Etablert for ''Anton A. Hallenstvedt'' fra bnr. 1

April 1957 - Overdratt til ''Andreas Hallenstvedt''

Mars 1973 - Overdratt til ''Einar Hallenstvedt''

Febr 1989 - Overdratt til ''Jorun Hallenstvedt''

===Bruksnr. 17, Nordtra Utgått - (skyld )===
Utgått matrikkelenhet.

Anton Hallenstvedt fradelte dette 1962 og overdro til ''Signe Knippen'' i 1963. Eiendommen overføres til ''Bjørn Johan Knippen'' i 1976. Nå sammenføyd med nytt bnr. 1.

===Bruksnr. 18, Ødegårdstra, - 262 mål ===
01.10.1962 - Etablert for Anton A. Hallenstvedt fra bnr. 1

Febr. 1963 - Overdratt til ''Signe Knippen''

Sept. 1976 - Overdratt til ''Bjørn Johan Knippen''

Sammenføyd med nytt bnr. 1.

===Bruksnr. 19, Solbakken, Hallenstvedtveien 9 - 4,1 mål ===
06.09.1963 - Etablert for ''Edgar Davidsen'' fra bnr. 3

07.03.1977 - Overdratt til ''Sigurd Orerød''

25.02.2021 - Solgt til ''Morten Dalen''

1.12.2023 - Solgt til ''Morten Andre G Skarstad'' og ''Susan Cerin Villandseie''

==Husmenn på Ø. og V. Hallenstvedt==

Det har vært husmannsplasser både på Ø. og V. Hallenstvedt. Ifølge tradisjonen skal det på ''Østre Hallenstvedt'' før delingen i bnr. 7 og 8 ha vært en husmannsplass som ble kalt ''Innunder'', og den siste husmannen der skal ha hett ''Jakob Innunder''. Stedet hvor plassen lå tilhører nå Anton A. Hallenstvedt og er tilvokst med skog. I 1760-åra nevnes en husm. på ''Bakke'' (én gang sies samme mann å bo i ''Åmot'').

''Vestre Hallenstvedt'' hadde, etter hva det fortelles, to plasser; den ene het ''Langås''. Den andre var muligens på Tranum?

I det følgende gis, i kronologisk rekkefølge, de opplysninger kildene gir om husmenn på Hallenstvedtgårdene. Bare i få tilfelle har det vært mulig å stedfeste dem til en bestemt plass.

Skoskattelisten fra 1711 opplyser at det da er 1 husm. og hans «Qvinde» på Hallenstvedt. — I 1716 hører vi at husm. ''Nils Larsen'' på Ø. Hallenstvedt betaler 2 ort i krigsskatt, og året etter 2 ort 10 skill. — I 1725 får ''Rasmus'' Hallenstvedt-''eie'' datteren Barbro, i 1727 sønnen Mathias.

Fra 1760 og utover til i 80-åra finner vi på Hallenstvedt-''eie'' (kalt dels ''Bakke'', dels ''Åmot'') ''Jakob Jonsen'' og h. Inger. De får fra 1760—73, 4 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Berte, f. 1760, g. 1789 m. Kristen Simensen. 2. Edel, f. 1770. 3. Erik, f. 1773. Jakob felte i 1760 og 61 i alt 6 voksne bjørner. Denne Jakob, som tydeligvis er husm. på Østre Hallenstvedt, er kanskje han som ble kalt Jakob Innunder? — I 1780 fikk ''Mathias'' Hallenstvedt-''eie'' og h. Inger sønnen Henrik.

Fra ca. 1790 og forbi 1800 er ''Hans Jakobsen'', f. ca. 1768, «husm. m. jord» på ''Østre'' Hallenstvedt; g.m. Anne Andersdtr., f. ca. 1771. I tida 1790—1807 fikk de 10 barn her, hvorav 4 d. små; de øvrige var Jakob, Anders, Kristen (d. 1808, 15 år gl.), Idde, Anne og Erik. — Omtrent samtidig er ''Hans Pedersen'' «husm. m. jord» på ''Vestre'' Hallenstvedt, g.m. Kari Jørgensdtr. De hadde tidligere hatt gård på [[Vike]] (se d.g., hvor alle personalia finnes).

''Jakob Henriksen'' Hallenstvedt-''pl.'' var f. 1754 i [[Gusland]] (se d.g.) og hadde tidligere vært i Rolighet (se [[Torp]], Husmenn, hvor flere personalia er gitt). G. 2) m. Berte Marie Steffensdtr. De fikk i 1794 sønnen Ole, i 1796 datteren Mari. Ole ektet 1818 Helvig Andersdtr., f. 1798 i Elta (Ruelsrød). I 1801 finner vi Jakob på Torp (fattigunderstøttet); han d. 1812. I 1835 oppgis ''Østre'' Hallenstvedt å ha «1 Plads», mens det i 1845 heter at ''Østre'' Hallenstvedt har 2 «husm. m. jord» og ''Vestre'' 1 «husm. m. jord» (ingen av disse folketellinger oppgir navn).

''Johan Isaksen'' var i 1850-åra husm. på den Ellefsrød-gården som eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se [[Ellefsrød]], Husmenn). Johan ble senere husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn). — Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» på Vestre Hallenstvedt ''Jørgen Andreassen'', 26 år, g.m. Maren Sofie Syvertsdtr., 25 år. De har datteren Andrine, 2 år.

Forside

2025-11-14T11:17:52Z

Anlis-ho:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" |

<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#B7E7FB; align:right;">
===Velkommen til prosjektet "Ny bygdebok for Andebu!"===

Dette er et nettsted for å oppdatere gårds- og slektshistorien i Andebu bygdebok. Innlegging av informasjon er begrenset til registrerte brukere. Vil du være med å legge inn ny informasjon? Send en e-post til [mailto:bygdebok@andebu.info bygdebok@andebu.info]. Du må godkjennes før du får anledning til å legge inn korrigert informasjon. 

Trenger du hjelp til innlogging, innlegging av data eller andre ting: Send en e-post til [mailto:hjelp.andebubygdebok.no hjelp@andebubygdebok.no].

Det er [http://www.andebu.info Lorens Berg-stiftelsen] som står for arbeidet med ny bygdebok.

Vi samler nå inn oppdatert informasjon om matrikkelgårdene og bruksnumrene som eksisterte før 1. januar 2017 da Andebu dannet ny kommune med Sandefjord og Stokke, og fikk da plusset på 200 i gårdsnummereringen.

Oppdateringen startet i 2012, og tomtefeltene i Andebu, Kodal og Høyjord er kommet med i denne oppdateringen. Bruksnumre som har kommet til eller har endret seg etter dette, blir ikke videre oppdatert, men kan enkelt finnes med tjenesten i 1881- Boligpriser, om en kjenner eiendomsadressen. Lenken er gitt her: https://siste.eiendomspriser.no/. Alternativt kan en bruke Dagens Næringslivs tjeneste https://www.dn.no/boligpriser. Dersom adressen ikke er kjent, men bare gårds- og bruksnummer, kan det være en mulighet å gå inn på Gårdskart-NIBIO for å få fram vei og gatenummer som er gitt der. Lenken er gitt her: https://gardskart.nibio.no/.

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:4px solid #EB0281; padding:1em 1em 1em 1em; background-color:#FFD41A; align:right;">

===Viktig om informasjonen du finner her===

'''Informasjonen du finner på dette nettstedet er ofte ikke kvalitetssikret. Du må derfor ikke bruke informasjonen som korrekt informasjon. Alle opplysninger du finner her må kvalitetssikres hos primærkilder.'''

Har du kommentarer eller ideer, evt. oppdaget feil som kan være nyttig for bygdeboka? Send en e-post til [mailto:kontakt@andebubygdebok.no kontakt@andebubygdebok.no]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Hjelp og bruksanvisninger===

* [[:Hjelp:Registrerte brukere|Registrerte brukere]]

'''Tips''' 
Gårdskartene kan forstørres ved å trykke på aktuelt kart med musepeker tre ganger. Matrikkelnumrene i gårdskartene kan ha de nye gårdsnumrene (påplusset 200) som nevnt ovenfor.

'''Kartverk over kulturminner i Andebu''' 
Registrering gjort av Vestfold fylkeskommune i 2002 ved Tor Bjørvik som prosjektleder.
* [[Trykk for å komme til kulturminnkart med veiledning]]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#aaebaa; align:left;">

===KULTURBINDET===
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/hvem_har_eid_bygdas_jord.htm Hvem har eid bygdas jord?]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_landskylden.htm Litt om landskylden og landskyldenhetene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/om_uttalen_av.htm Om uttalen av gårdsnavnene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/gammel_mynt.htm Gammel mynt, mål og vekt]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/forkortelser.htm Forkortelser]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm Historisk innledning v/Arne Gallis]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/administrativ_inndeling.htm Administrativ inndeling – litt historikk ]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/de_gamle_veiene.htm De gamle veiene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/jordbruket.htm Jordbruket]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/husdyr_og_husdyrstell.htm Husdyr og husdyrstell]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/setrer_og_seterliv.htm Setrer og seterliv]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/melk_og_melkestell.htm Melk og melkestell. Ysting og ysterier]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/kverner.htm Kverner]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/husmennene_og_husmannslivet.htm Husmennene og husmannslivet]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/skogsdrift.htm Skogsdrift, sager og trelasthandel]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/jakt_og_skytteri.htm Jakt og skytteri. Fisking]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_landhandelen.htm Litt om landhandelen i Andebu før i tiden.] Mest etter Ole Bråvoll
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/andebus_tilknytning.htm Andebus tilknytning til sjøen.] Av Johan Liverød
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_selfangstlivet.htm Litt om selfangstlivet.] Ved Ole Bråvoll (etter Kr. Kristoffersen Nøklegård)
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/gamle_plantenavn.htm Gamle plantenavn og litt om hva de forskjellige planter ble brukt til]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/bygdekunst_og.htm Bygdekunst og bygdehåndverkere]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_enkelte.htm Litt om enkelte håndverk]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/liste_over_handverkere.htm Liste over håndverkere i Andebu inntil ca. 1900]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/andebu_hovedkirke.htm Andebu hovedkirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/hoyjord_stavkirke.htm Høyjord stavkirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/kodal_kirke.htm Kodal kirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/prester_i_andebu.htm Prester i Andebu.]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/fra_bygdas_styre_og_stell.htm Fra bygdas styre og stell]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/byggeskikk.htm Byggeskikk.]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/byggeskikk.htm#Byggetomten. Byggetomten]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/bygningene_pa_andebu_prestegard.htm Bygningene på Andebu prestegård]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/skolevesenet_i_andebu_inntil.htm Skolevesenet i Andebu inntil ca 1900]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/annen_opplaring.htm Annen opplæring i bygda]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/trekk_fra_det_religiose.htm Trekk fra det religiøse liv]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/folkeminner.htm Folkeminner]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/prover_pa_andebumalet.htm Prøver på Andebu-målet]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/minneverdige_hendelser.htm Minneverdige hendelser i gammel tid]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/historier_om_sarpregede.htm Historier om særpregede Andebu-personligheter]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/litt_lagshistorie.htm Litt lagshistorie]

'''Forslag til nye hovedkapitler:'''
*[[Innledning til den digitale bygdeboka]]
*[[Andebu-målet]]
*[[Verdens største eksplosjon - Halifax-katastrofen 1917]]
*[[Data & kommunikasjon, IKT]]
*[[Mekanisering av landbruket]]
*[[Ungdomskultur]]
*[[Utvandring til USA og andre land]]
*[[Innvandring fra utlandet]]
*[[Automobilens inntog og historie]]
*[[Hvalfangsten som tok slutt]]
*[[Fra bondesamfunn til boligfelt]]
*[[Veien fra skjørtekanten til barnehagen]]

'''Forslag til ytterligere hovedkapitler:'''
*[[Andebu i storkommunen Sandefjord fra 2017]]
*[[Fra landhandleri til Andebu Varesenter/Meny-kjeden]]
*[[Bilder, film og lydbånd av lokalhistorisk interesse]]
*[[Fra søppel til kildesortering]]
*[[Påvirkning fra skips- og oljeindustrien]]
*[[Jakt og fiske i våre dager - forandringer]]

| width="50%" style="vertical-align:top" |

<div style="margin:0; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Vi anbefaler - nye/redigerte artikler verdt å besøke===

* [[Verdens største eksplosjon - Halifax-katastrofen 1917]]
* [https://andebubygdebok.no/foto/ Lorens Bergs fotoalbum på Andebu.info]
* [http://andebubygdebok.no/index.php/Kategori:Intervjuer Hør på intervjuer med gamle andebusokninger]
* [[Andebu-målet]]
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Gårdshistorie|Gårdshistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kulturhistorie|Kulturhistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kommunens historie|Kommunens historie]]''' | '''[[:Kategori:Bøker|Bøker]]''' | '''[[:Kategori:Intervjuer|Intervjuer]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Organisasjoner|Organisasjoner]]''' | '''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Stiftelser|Stiftelser]]''' | '''[[:Kategori:Årstall|Årstall]]''' | 
Gårdsnummereringen nedenfor gjelder nye Sandefjord kommune (for tidligere Andebu kommune - trekk fra 200 på gårdsnummeret)
 
<table style="width: 100%; background-color:#dfefdf">:
<tr style="color: #FFFFFF; background-color: #008080">
<td style="width: 33%">Andebu</td>
<td style="width: 33%">Høyjord</td>
<td style="width: 33%">Kodal</td>
</tr>
<tr>
<td valign="top" style="width: 33%">
201 '''[[Bjuerød]]''' 
202 '''[[Gravdal]]''' 
203 '''[[Søndre Holt]]''' 
204 '''[[Mellom Holt]]''' 
205 '''[[Nordre Holt]]''' 
206 '''[[Langbrekke]]''' 
207 '''[[Skatvedt]]''' 
208 '''[[Stulen]]''' 
209 '''[[Gran]]''' 
210 '''[[Ruelsrød]]''' 
211 [[Gåserød]] 
212 '''[[Ødegården]]''' 
213 '''[[Nordre Haugan]]''' 
214 '''[[Sukke]]''' 
215 '''[[Østre Flåtten]]''' 
216 '''[[Andebu prestegård]]''' 
217 '''[[Møyland]]''' 
218 '''[[Askjem]]''' 
219 '''[[Åsen]]''' 
220 '''[[Kjærås]]''' 
221 '''[[Gulli]]''' 
222 '''[[Nedre Gjermundrød]]''' 
223 '''[[Øvre Gjermundrød]]''' 
224 '''[[Furuholmen og Nesengen]]''' 
225 '''[[Vinnelrød]]''' 
226 '''[[Øvre Skjelland]]''' 
227 '''[[Nedre Skjelland]]''' 
228 '''[[Rød]]''' 
229 '''[[Sommerstad]]''' 
230 '''[[Hanedalen]]''' 
231 '''[[Løverød]]''' 
232 '''[[Østre Hotvedt]]''' 
233 '''[[Vestre Hotvedt]]''' 
234 '''[[Øde-Hotvedt]]''' (Vesle-Hotvedt) 
235 '''[[Vike]]''' 
236 '''[[Halum]]''' 
237 '''[[Vestre Haugan]]''' 
238 '''[[Vestre Flåtten]]''' 
239 [[Kleppanmoen]] 
240 '''[[Haugberg]]''' 
241 '''[[Berg]]''' 
242 '''[[Lerskall]]''' 
243 '''[[Våle]]''' 
244 [[Døvle]] 
245 '''[[Taranrød]]''' 
246 '''[[Struten]]''' 
247 '''[[Stålerød]]''' 
248 '''[[Bråvoll]]''' 
249 '''[[Vegger]]''' 
250 '''[[Østre Hallenstvedt]]''' 
251 '''[[Vestre Hallenstvedt]]''' 
252 '''[[Gusland]]''' 
253 '''[[Stranda]]''' 
254 '''[[Trolldalen]]''' 
255 '''[[Stein]]''' 
256 '''[[Østre Nøklegård]]''' 
257 '''[[Tolsrød]]''' 
258 '''[[Torp]]''' 
259 '''[[Kolkinn]]''' 
260 '''[[Ellefsrød]]''' 
261 '''[[Solberg]]''' 
262 '''[[Søndre Slettingdalen]]''' 
263 '''[[Nordre Slettingdalen]]''' 
264 '''[[Bakke]]''' 
265 '''[[Skarsholt]]''' 
266 '''[[Ådne]]''' 
267 '''[[Vestre Nøklegård]]''' 
268 '''[[Svindalen]]''' 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
269 '''[[Myre]]''' 
270 '''[[Bångunnerød]]''' 
271 '''[[Svensrød]]''' 
272 '''[[Ilestad]]''' 
273 '''[[73. Sukke|Sukke]]''' 
274 '''[[Sjue]]''' 
275 '''[[Valmestadrød]]''' 
276 '''[[Engen]]''' 
277 '''[[Ladegårdsrydningen]]''' 
278 [[Herre-Skjelbred]] 
279 [[Prestegården]] 
280 '''[[Østre Høyjord]]''' 
281 '''[[Vestre Høyjord]]''' 
282 '''[[Nordre Sønset]]''' 
283 '''[[Mellom Sønset]]''' 
284 '''[[Søndre Sønset]]''' 
285 [[85 Berg|Berg]] 
286 '''[[Aulesjord]]''' 
287 '''[[Skaug]]''' 
288 '''[[Honerød]]''' 
289 '''[[Hundsrød]]''' 
290 '''[[Bøen]]''' 
291 '''[[Kleppan]]''' 
292 '''[[Skjeau]]''' 
293 '''[[Nes]]''' 
294 '''[[Lien]]''' 
295 '''[[Lille-Dal]]''' 
296 '''[[Einarsrød]]''' 
297 '''[[Store-Dal]]''' 
298 '''[[Hynne]]''' 
299 '''[[Lakskjønn]]''' 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
300 '''[[Vestre Gallis]]''' 
301 [[Østre Gallis]] 
302 '''[[Rismyr]]''' 
303 '''[[Hønsvall]]''' 
304 '''[[Brekke]]''' 
305 '''[[Berge]]''' 
306 '''[[Trevland]]''' 
307 '''[[Svartsrød]]''' 
308 '''[[Sti]]''' 
309 '''[[Prestbyen]]''' 
310 '''[[Østre Hasås]]''' 
311 '''[[Vestre Hasås]]''' 
312 '''[[Sletholt]]''' 
313 '''[[Nedre Holand]]''' 
314 '''[[Øvre Holand]]''' 
315 '''[[Østre Skorge]]''' 
316 '''[[Vestre Skorge]]''' 
317 '''[[Bjørndal]]''' 
318 '''[[Lefsrød]]''' 
319 '''[[Nordre Trollsås]]''' 
320 '''[[Søndre Trollsås]]''' 
321 '''[[Skoli]]''' 
322 '''[[Gjelstad]]''' 
323 '''[[Ljøsterød]]''' 
324 '''[[Liverød]]''' 
325 '''[[Hvitstein]]''' 
326 '''[[Tveitan]]''' 
327 '''[[Gjerstad]]''' 
328 '''[[Nomme]]''' 
329 '''[[Skogdalen]]''' 
330 '''[[Heia]]''' 

</td>
</tr>
</table>
 Med uthevet skrift = oppdatert pr. 2012 - 2024 
*[[Spesial:Categories|'''Liste over alle kategorier''']]

</div>
|}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Vegger

2025-11-14T11:16:40Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,58). */

'''49 Vegger'''

'''Navnet''' uttales ''væ'ggær''. Den oppr. form må iflg. Rygh NG være Veggir, flertall av ''veggr'' «vegg». Må sikte til de bratte bergveggene i nærheten av gården. Samme gårdsnavn finnes i Borre, men der i formen ''Vegge''.

'''Bålag:''' Hallenstvedt, Gusland, Bråvoll og Vegger. Det ble regnet svært nøye med dette til for 50—60 år siden; lengst hang det igjen ved begravelser.

'''Skylden.''' Vegger var fra gammelt ødegård. Den gamle skyld synes å ha vært 1 bpd. 13 ¼ mk. smør. I 1667-matrikkelen ble gården satt for halvgard og skylden økt til 2 ½ bpd. smør. 1838: 4 daler 4 ort 23 skill. 1888 og 1904: 6 mark 65 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|2
|10
|5
|15
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|6
|4
|6
|
|30
|Sår 7 t, 
trær 2 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1 ½
|9
|
|6
|
|28
|½ skj. hvete, 
1 skj. bl.korn, 
7 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|5
|
|
|
|
|6 à 7 t
|
|- valign="top"
!1820
|2
|2
|6 à 7
|
|
|
|
|5 à 6 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|2
|1
|8
|
|6
|
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
4 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|2
|11
|
|8
|
|92 skpd.
|½ t hvete, 
¾ t bygg, 
9 t havre, 
7 t poteter
|5 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2
|1
|7
|3
|5
|
|
|¼ t hvete, 
½ t rug, 
1 ⅛ t bygg, 
7 t havre, 
6 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 3
*1888: 3
*1904: 3
*1950: 4

'''Antall personer.'''

*1711: 7
*1801: 15
*1845: 9
*1865: 13
*1891: 11

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått tømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
*1803: Skog og havn til husbehov.
*1820: Skog litt til salg, god havn. Øvre Vegger har skarp jord. Nedre Vegger lider av vannflom.
*1865: Jorda mest over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Ett av brukene er uten skog, de to andre har nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 23 ½ spd.

'''Sag m.v.'''

Veggergårdene hadde 1/6 sagrett i Holkesaga (se [[Stålerød]]). Den ble revet i 1935. — I «Østre Dalen» var det en garverbrønn; garver var Hans Ødegården.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før utpå 1600-tallet. Fram til ca. 1660 hadde oppsitterne en part i gården, resten eides av andre bønder. I 1661 er Anders Madsen blitt eier av hele Vegger; i 1700 solgte hans sønn Mathias de Tonsberg gården til Anders Nilssøn Ådne og Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt, som s.å. solgte videre til Nils Skarsholt (denne bodde på Brå voll). Nils avhendet gården i 1701 til Knut Mikkelsen, som bodde i Vegger, og senere har gården vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Brukerne i Vegger nevnes ikke i de eldste skattelistene. Det ser ut til å ha vært to oppsittere her det meste av 1600-tallet. ''Peder Vegger'' nevnes fra 1624 og utover; han eier 16 mk. smør i gården; d. 1638. Samtidig med ham og senere finner vi ''Jens Bentssøn'', som levde helt til 1686, over 90 år gl.; hans hustru d. 1660. 3 barn nevnes. Midt i 1640-årene får Jens som medbruker ''Søren Sebjørnssøn'', visst sønn av Sebjørn Lerskall, som eide 10 mk. smør i Vegger. Søren d. 1681, 67 år gl.; 6 barn nevnes, men flere d. små. Jens' sønn ''Peder'' og Sørens sønn ''Sebjørn'' bygslet hver sin del av gården i 1680-åra; de var begge gift og hadde barn.

Ca. 1690 blir Vegger (visst hele gården) bygslet av ''Anders Nilssøn''. Han var f. på Stålerød, g. 1) m. Mari Hansdtr., enken etter Lars Ingebretssøn Ø. Hallenstvedt, og eide 20 mk. smør i denne gård; g. 2) m. Kari Olsdtr. I 1700 ''kjøpte'' Anders Nilssøn og Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt Vegger av Mathias de Tonsberg. Anders hadde imidlertid omtrent samtidig kjøpt Ådne (kom siden til Sandefjord), og han og Kristoffer solgte s.å. Vegger til ''Nils Evenssøn Skarsholt'' (som nå bodde på Bråvoll); personalia, se [[Skarsholt]]. I 1701 solgte denne videre til

''Knut Mikkelsen'' 1701—16. Var fra Brekke i Kodal, hvor de 5 første barna ble født. F. ca. 1665, d. 1716. G.m. Ingeborg Kristensdtr. V. Hallenstvedt, f. 1667. 8 barn nevnes, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Gunhild, f. 1690. 2. Kari, f. 1693. 3. Mikkel, f. 1697. 4. Ingebret, f. 1698, se ndfr., Bruk 2. 5. Barbro, f. 1699. 6. Even, f. 1703. 7. Kristen, f. 1704, se ndfr. Knut kjøpte i 1710 også hele Stranda. Skifte etter Knut ble holdt 1720. Enken ''Ingeborg'' giftet seg igjen ca. 1725 m. Jens Bertelsen. Vegger ble nå delt; Jens overtok den ene del (se Bruk 1) og Ingebret Knutsen den andre (se Bruk 2).

===Bruk 1 («Nedre Vegger»).===

''Jens Bertelsen'' ca. 1725—30. Kom hit fra Barnes i Hvarnes. F. ca. 1670, d. 1730. G. 1) m. Anne Hansdtr. fra Bø i Lardal, d. 1725. Barn: 1. Ingeborg, f. ca. 1701, g.m. Ingebret Knutsen, se ndfr., Bruk 2. 2. Jakob, f. ca. 1707, kom til Haugen i Hvarnes. 3. Anne, f. ca. 1710. 4. Guri, f. ca. 1715. G. 2) m. Ingeborg Kristensdtr.; ingen barn i dette ektesk. Etter Jens' død hadde enken Ingeborg gården et par år. Hun og øvrige arvinger solgte i 1733 denne halvpart med part i Stranda til en sønn av ovennevnte Knut Mikkelsen,

''Kristen Knutsen'' 1733—46. F. 1704, d. 1768. Eide noen år også Bruk 2 (s. d.). Kristen kjøpte i 1746 0. Flåtten og flyttet dit; personalia, se under [[Østre Flåtten]]. Veggergården med halve Stranda solgte han s.å. for 180 rdl. til

''Kristen Jakobsen Dal'' 1746—50. Kristen pantsatte gården for 180 rdl. til Christian Lemvig i Åsgårdstrand. G.m. Anne Helgesdtr. Bråvoll. 2 barn: 1. Jakob, f. 1747, d. 1761. 2. Amund, f. 1748; personalia, se [[Bråvoll]], [[Ellefsrød]] og [[Torp|Nedre Ambjørnrød]]. Både Kristen og Anne d. på Bråvoll i farsottåret 1750, Kristen 35 år gl., Anne 26. Gården på Vegger og halve Stranda ble i 1751 ved auksjon for 180 rdl. solgt til ovennevnte Kristen Knutsen Ø. Flåtten, som s.å. mot pant i Vegger lånte 170 rdl. av Christian Lemvig. Kristen solgte igjen i 1758 for 200 rdl. til

''Knut Jensen'' 1758—66. Var visst f. 1723 på Nedre Moland u. Andebu pgd., d. 1780 i Stranda, g.m. Mari Kristoffersdtr., f. ca. 1743 på Svinsholt i Ramnes, d. 1773. De flyttet 1766 til [[Stranda]] (s. d.). Knut solgte 1766 Veggergården (men beholdt sin halvdel av Stranda) for 295 rdl. til Kristen Torsen Kolkinn (personalia, se [[Kolkinn]]), som i 1770 for 294 rd. solgte videre til

''Tore Olsen'' 1770—ca. 90. Var fra Rollag i Numedal, f. ca. 1732; hustruen het Gunhild. 8 barn nevnes, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Halvor, se ndfr. 2. Torger, f. ca. 1760, d. 1776. 3. Ole, f. ca. 1769, d. 1788. 4. Anne, f. 1771, d. 1788. 5. Jørgen, f. 1775. Ca. 1790 solgte Tore Olsen Veggergården (kalt «Nedre Vegger») til Ole Olsen Bråvoll d.e. (personalia, se [[Bråvoll]]), som i 1792 for 650 rdl. solgte videre til sønn

''Ole Olsen Bråvoll d.y.'' 1792—1801. Personalia, se Bråvoll. Ole var i 1792 ikke mer enn 17 år gl. og bodde knapt i det hele tatt i Vegger.

I 1794 stevnet Tore Olsens sønn, Halvor Toresen, Ole for retten og krevde å få overta gården på odel. Vitner hevdet at Ole hadde kjørt høy og halm fra gården, som ikke var blitt gjødslet mer enn én gang i hans eiertid, da det ikke var blitt holdt kreaturer der, bortsett fra at husmannen et år hadde hatt ei ku på gården. Halvor la fram løsningssum (450 rdl.), men den ble ikke mottatt. Ole Bråvolls far erklærte imidlertid på sønnens vegne at han var blitt enig med motparten om å betale 300 rdl. + 41 rdl. i omkostninger, mot at odelskravet ble frafalt. Halvor Toresen og hans far gikk med på dette, og saken ble opphevet. Ole Olsen d.y. makeskiftet i 1801 Veggergården til sin far mot til gjengjeld å få Bråvoll; han betalte faren 200 rdl. i mellomlag.

''Ole Olsen Bråvoll d.e.'' 1801—17. Personalia, se [[Bråvoll]]. Ole d. 1817; ved skiftet etter ham året etter sto boet i 708 ½ spd. netto. Gården ble nå overtatt av sønn

''Kristen Olsen'' 1818—38. F. 1800 i Vegger, d. 1838, g. 1821 m. Maren Katrine Abrahamsdtr. Døvle, f. 1798. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Olea, f. 1823, g. 1857 m. em. Hans Kristensen [[Døvle]] (se d.g., Bruk 4, hvor personalia finnes); kom senere til Kjærås. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Ole, f. 1827. 4. Berte Sofie, f. 1829. 5. Karen Marie, f. 1834, g.m. em. Ole Osmundsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 1). 6. Helene Marie, f. 1837, g. 1878 m. gbr. Anders Gulliksen Gjøtterød i Vivestad, f. 1834 på Sjue i Høyjord. Kristen lånte i 1810 176 spd. av Jakob Amundsen Stålerød og s.å. 88 spd. av Arne Olsen Ø. Hallenstvedt. Kristens enke Maren Katrine giftet seg igjen 1843 m. Hans Nilsen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2 a). Ved skiftet etter Kristen, som viste en netto på 456 spd., ble gården for 850 spd. utlagt eldste sønn

''Abraham Kristensen'' 1839—51. F. 1824. Han solgte gården i 1851 til «en annen mann av samme navn», nemlig Abraham Kristensen, f. 1826 på Taranrød; se videre bnr. 1.

===Bruk 2 («Øvre Vegger»).===

''Ingebret Knutsen'' 1720—37. F. 1698 på Brekke, d. 1737, g.m. Ingeborg Jensdtr. på nabobruket, f. ca. 1701 på Barnes. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Bertel, f. 1728, se ndfr. 2. Ingeborg, f. 1731. 3. Knut, f. 1735. Boet etter Ingebret sto i 157 rdl. netto. Enken giftet seg igjen 1738 m.

''Ole Kristensen'' 1738—50. F. 1705 på Døvle, d. 1750. Ole og Ingeborg fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne, f. 1739. 2. Ingebret, f. 1741. Den 16. novbr. 1743 brente framhusene hos Ole Vegger, «med det ringe løsøre». Hans hustru (Ingeborg) var da syk og «døde straks», dvs. hun brente inne. Uthusene ble reddet ved folkehjelp. Ole, som hadde små barn, kom derved i ytterste armod og søkte derfor om befrielse for skatter. Han giftet seg igjen 1744 m. Dorte Gulliksdtr. S. Slettingdalen, f. 1722; de fikk sammen 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 3. Idde, f. 1746. 4. Kristen, f. 1749. Ved skiftet etter Ole viste boet en underbalanse på 46 rdl. Enken Dorte Gulliksdtr. ektet 1758 Åsmund Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Veggergården ble i 1751 ved auksjon solgt til Kristen Knutsen Ø. Flåtten, som i 1754 solgte videre til brorsønn

''Bertel Ingebretsen'' 1754—64. Lånte to ganger penger av farbroren Kristen Knutsen, senere også av Kristen Torsen Kolkinn. F. 1728, g. 1755 m. Barbro (Barbara) Iversdatter f. 1729 i Stein. Barn: 1. Ingeborg, f. 1756. 2. Idde, f. 1759. 3. Jøran, f. 1762. Bertel solgte gården og halve Stranda i 1764 for 260 rdl. til

''Gullik Hansen'' 1764—68. Kom hit fra Skjelbred i Skjee, men var f. 1718 på Rømminga, d. 1768. G.m. Pernille Brynildsdtr., d. 1808 på Stålerød, 82 år gl. De fikk 1768 en sønn, som døde s.å. Gullik lånte 1764 140 rdl. av Anders Augrimsen Borgen i Arnadal og s.å. 200 rdl. av hammersmed Hans Karlsen på Hagnes. Boet etter Gullik viste et underskudd på 24 rdl., og Hans Karlsen har nok måttet overta gården, for i 1778 selger han den for 157 rdl. til Ole Olsen Bråvoll d.e., som s.å. for 220 rdl. solgte videre til

''Lars Torstensen'' 1778—82. Han og hustruen Åse Helgesdtr. fikk 2 barn her: 1. Helge, f. 1780; kom til Dalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 2. Ingeborg, f. 1781. Lars, som senere kom til [[Svindalen]] (se d.g.), solgte igjen 1782 for 240 rdl. til

''Jakob Amundsen'' 1782—1808. F. 1755 på Stålerød, d. 1833. G. 1) 1781 m. Ingeborg Henriksdtr. Gusland, f. 1756, d. 1820. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else, f. 1781, g. 1811 m. Erik Kristensen V. Flåtten, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se [[Stålerød]], bnr. 5. 3. Mari, f. 1786. 4. Edel, f. 1788, g. 1819 m. Lars Nilsen [[Hynne]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1793, g.m. Kristen Jakobsen [[Døvle]] (se d.g., Bruk 2). 6. Anne, f. 1797. G. 2) 1820 på Stålerød m. Berte Olsdtr., visstnok f. 1790 i Skåtan u. Skatvedt, d. 1876. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 7. Ingeborg Marie, f. 1821, g. 1846 m. Peder Andersen Kirkerønningen (Lakskjønn), f. 1817. 8. Elen Sofie, f. 1824, g. 1845 m. Johan Jørgensen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 9. Abraham, f. 1831, g. 1859 m. Karen Marie Amundsdtr. fra Lauvås (Haugberg), f. 1834; de kom bl.a. til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Husmenn). Jakob flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 1) og solgte Veggergården i 1808 for 1600 rdl. til

''Anund Olsen'' 1808—09. F. 1765 på Kirkerud i Hvarnes, d. 1809. Kom hit fra [[Valmestadrød]] (se d.g., Bruk 2), hvor han var blitt g.m. enken Kari Abrahamsdtr. Etter Anunds død forpaktet hun 1810 bort gården til Halvor Taraldsen (se [[Bøen]], bnr. 2). Året etter solgte hun Vegger + 1/12 i Holkesaga for 3000 rdl. til skipsreder Otto Føyn, Teie. (Jfr. det samtidige salg av «Langevannskogen» på Stålerød.) Det ser ut til at Veggergården i Føyns eiertid fra ca. 1816 er blitt forpaktet av Jakob Amundsens svigersønn Erik Kristensen. Han var f. 1786 på Kleppan i Andebu sogn, g. 1811 m. Else Jakobsdtr., f. 1781. 6 barn f. i Andebu, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Marie, f. 1811. 2. Johan Kristian, f. 1814. 3. Inger Sofie, f. 1816, g.m. matros Abraham Kristensen fra Ramnes; de bodde i 1865 på Bukkeli-eie på Tjøme. 4. Kristen, f. 1818, d. 1864 på Løkeberg u. Aker i Sem. 5. Hans, f. 1820. Familien flyttet visst deretter til Stokke (Vølen?). Otto Føyn solgte i 1822 gården til faren ''Mathias Føyns dødsbo''. Ved skiftet etter ham ble den utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd ''Johs. Arboe Wiel'', Fredrikshald, som deler gården i tre deler, hver på 10 mk. smør og med part i Holkesaga, og selger dem 1822 til tre forskjellige oppsittere på Stålerød, ''Hans Jakobsen'', ''Kristoffer Kristensen'' og ''Halvor Andersen''. Prisen var henholdsvis 500, 425 og 275 rdl. Hans og Kristoffer solgte i 1824 sine parter (tils. 20 mk. smør) til samme kjøper, Hans Hansen (se videre Bruk 2 a), mens Halvor beholdt sin part (se bnr. 2).

====BRUK 2 a.====
''Hans Hansen Skaugen'' 1824—27. G.m. Kristine M. Pettersdtr. De fikk her 1826 sønnen Abraham. Solgte igjen 1827 for 300 spd. til

''Kristen Olsen'' 1827—72. F. 1796 i Struten (familiens personalia, se [[Stålerød]], Bruk 2), d. 1878, skoleholder og gbr. G. 1) 1819 m. Marte Rasmusdtr. fra Tolsrød, f. 1784, d. 1835. Barn som vokste opp: 1. Karen Olea, f. 1821, g. 1843 m. Hans Hansen [[Østre Høyjord]] d.y. (se d.g., bnr. 3). 2. Abraham, f. 1826 på Taranrød, se ndfr. Ved skiftet etter Marte sto boet i 464 spd. netto. G. 2) 1840 m. Gunhild Gulliksdtr. fra V. Haugan, f. 1754 i Trolldalen, d. 1867; ingen barn i dette ektesk. Bruket ble i 1872 ved auksjon solgt til sønnen ''Abraham Kristensen'' og inngikk i dennes eiendom bnr. 1 (s. d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,58).===

Kalles '''Ne'igarden'''.

''Abraham Kristensen'' 1851—93. F. 1826 på Taranrød, d. 1893. G. 1) 1854 m. Karen Marie Olsdtr., f. 1828 på Lerskall, d. 1865. 4 barn: 1. Kristoffer, f. 1855, kjent kommunepolitiker, hadde gård på [[Gran]] (se d.g., bnr. 11) sammen med broren Hans. 2. Maren Olava, f. 1858, g. 1883 m. Jakob Tidemansen, f. 1857 på Hallenstvedt; de kom til [[Myre]] (se d.g., bnr. 3); se også [[Hynne]]-Enga og [[Lille-Dal]]. 3. Ole Wegger, f. 1859, d. 1936 i Sandefjord, mangeårig direktør ved Framnæs mek. Værksted, kommandør av St. Olavs Orden. G. 1. gang 1887 m. Andrine Olava Eriksdtr., f. 1862 på Ellefsrød, d. 1889; g. 2. gang 1892 m. Olette Karense Martinsdtr., f. 1864 på Nedre Li i Botne, d. 1935. Ole Wegger muliggjorde ved en stor pengegave til kommunen i 1918 byggingen av Andebu herredshus (se Kulturbindet, s. 385 ff). Sønnen Arnt Wegger etterfulgte Ole Wegger som direktør 1939—64, og f.t. innehar sønnesønnen Kristoffer Wegger denne stilling. 4. Hans, f. 1862, drev [[Gran]], bnr. 11 (s. d.) sammen med broren Kristoffer. Abraham Kr. Vegger ektet 2) Elen Sofie Kristensdtr. fra [[Lien]] i Høyjord (se d.g., bnr. 7), f. 1844, d. 1905. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 5. Karen Marie, f. 1873, hadde gård på [[Gulli]] (se d.g., bnr. 4). 6. Karen Andrea, f. 1877, g.m. Ingvald Eriksen, se ndfr. 7. Anton, f. 1879, matros, ug., antas å være omkommet ved hvalfangstskipet «Piscator»s forlis i 1900. 8. Ingvald, f. 1883, maskinist, d. 1910 i U.S.A. 9. Kristian, f. 1884, sjømann, kjøpte i 1932 gård på S. Basberg i Slagen. 10. Anne Sofie, f. 1887, d. 1910 på Gulli; ug. 11. Edvard, f. 1890, sjømann, ug. Abraham Kr. Vegger var en markant skikkelse i bygdas offentlige liv, hvor han gjorde en meget stor innsats. Han var således ordfører i 12 år, 1870—73 og 1882 —89, form. i Andebu Sparebanks styre 1869—73 og medl. av bankens forstanderskap 1863—73. Han kjøpte i 1864 en skogpart fra bnr. 2 (s. d.)s og i 1872 Bruk 2 a (s. d.) etter sin far Kristen Olsen. I 1876 ble frasolgt bnr. 3 (s. d.). Etter Abraham Veggers død satt enken ''Elen Sofie Kristensdatter'' i uskifte til sin død i 1905. Gården ble så overtatt av svigersønn

''Ingvald E. Wegger'' 1905—31. Kom hit fra Tolsrød. Hjemmel på gården ved auksjonsskjøte tgl. 1910. F. 1870 på Stålerød, d. 1953, g.m. Karen Andrea Abrahamsdtr., f. 1877, d. 1929. [[Fil:249.001.IngvaldE.jpg|200px|thumb|left|Ingvald E. Vegger]] [[Fil:249.001.Ingvald Karen.jpg|200px|thumb|Karen Andrea Wegger]]Ingvald hadde tidligere vært sjømann (stuert) og fart i langfart; var visstnok den første Andebusokningen som rundet Kapp Horn. 10 barn: 1. Einar, f. 1897, sjøm., se [[Torp]], bnr. 21 (Lystad). 2. Abraham, f. 1900, snekker, d. 1932; ug. 3. Inga Marie, f. 1902, g.m. Thorgeir Mathisen, se ndfr. 4. Sigurd, f. 1905, sjøm., d. 1969, ug.; bosatt Døvle. 5. Kristian, f. 1907, sjøm., hvalf., se [[Gravdal]], bnr. 14. 6. Arnt, f. 1911, maskinist, d. 1969, g. 1937 m. Anna Helene Sørli, f. 1915; bosatt i Los Angeles. 7. Anton, f. 1913, hvalf., se [[Nes]], bnr. 28 (Akerrud); arb. senere hos F. Selmer A/S, Oslo. 8. Ellen Sofie, f. 1915, g. 1935 m. Ragnvald Askedal, se [[Østre Hotvedt]], bnr. 6. 9. Edvard, f. 1918, riggerform. på dokk-yarden i Halifax, d. 1960, g.m. en fransk pike med fornavn June, en sønn Michael; bosatt Halifax. 10. Tora Elida, f. 1920, g. 1948 m. hvalf. Håkon Andreas Engebretsen, Stokke, f. 1919, d. 1969; bosatt Døvlehamna. — I 1912 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Ingvald E. Wegger solgte i 1931 bnr. 1 for kr. 19 500 + opphold til svigersønn

''Thorgeir Mathisen'' 1931—68. Bodde tidligere på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt, bnr. 17). F. 1902 i Tønsberg, hvalf. og gbr., d. 1980. G. 1925 m. Inga Wegger, f. 1902, d. 1978. Barn: 1. Ludvig, f. 1926, se ndfr. 2. Ivar, f. 1929, se [[Stålerød]], bnr. 2. 3. Karen Alma, f. 1932, g.m. skom. Thormod Eriksrød fra Berg, f. 1919; bosatt Fjelltun (Torp). 4. Else Synnøve, f. 1938, g.m. bygningssnekker Henrik Skarsholt, form. i firma A. Hillestad A/S, f. 1931 på Skaug; bosatt Nordby (Bøen). Mathisen deltok aktivt i det off. og politiske liv, var bl.a. form. i skolestyre og skogutvalg; hadde deltagermedaljen for handelsflåten fra krigen 1940— 45, samt krigsmedaljen. Mathisen overdro i 1968 bnr. 1 til sønn

''Ludvig Wegger'' 1968—1992. F. 1926, d. 2017, g.m. Turid Larsen fra Sandefjord, f. 1929. Wegger er murm. i entreprenørfirma Wegger & Kvalsvik A/S, Tønsberg. Meget aktiv i bygdas off. og politiske liv, bl.a. medl. av formannskapet 1972—80, derav som varaordf. 1976—80, form. i generalplanutvalget 1968—76, form. i Andebu viltnemnd fra 1977.

''Geir Mathisen Wegger'' 1992–. F. 1955, ingeniør og daglig leder, sønn av Ludvig Mathisen Wegger og Turid Larsen. Geir har eget firma. Har vært i formannskap og kommunestyre. Stor interesse for jakt og fotball. I 2000 g. m. Solveig Helgesen Wegger, f. 1961 i Tønsberg, har cand.ed. og er skolesjef. Hun er datter av Hans B. Helgesen og Sonja Selvig Langseth. Geir og Solveig har følgende barn: 1. Line Sophie Wegger, f. 1983 i Andebu, sivilingeniør 2. Hedda Wegger, f. 1989 i Andebu, g. m. Martin Wegger Holm, f. 1986 i Tønsberg. 3. Inga Kristine Wegger, f. 1998 i Andebu, statsviter.

Bnr. 1 har 100 mål jord og ca. 600 mål skog, mest barskog og litt ask; beliggende nord for husene, bortsett fra Brennås, som ligger mot syd. Foruten kulturbeite i egen skog, beites det også i Hallenstvedts og Stålerøds utmark; dette er en meget gammel ordning, mest for å slippe gjerding. Forrige eier la ca. 3000 m drensgrøft og nydyrket 4 ½ mål jord. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. På «Tomta», hvor husene sto en gang for lenge siden, har det vært humlehage. Utveien gikk før rett syd gjennom Bråvollenga til Bråvoll; nå går den rett vest det lille stykket til hovedveien. Bebyggelse: framhus bygd 1905, uthus 1913, bryggerhus omtrent samtidig; alle disse bygningene restaurert av forrige eier. Glt. sommerfjøs; har også hatt smie og kjone. Oppr. var det vannledning av tre, i 1912 lagt jernrør; ny trykkvannsledning lagt 1949. Det var hestevandring fram til ca. 1920, da de fikk el. motor. Slåmaskin fra ca. 1910, traktor 1950. Treskemaskin og rensemaskin sammen med Ø. Vegger, deretter treskeverk sammen med Anton A. Hallensvedt. 1/3 i potetopptaker siden ca. 1915.
[[Fil:049 001 gardskart.jpg|300px|mini|Vegger bnr. 1]]
''«Dunning» og annet fellesarbeid''. I senere tid var det f.eks. dunning når det skulle kjøres fram materialer til nybygg. Det var da lag etterpå, det ble holdt i jula. Fra gammelt skulle elva renskes opp hvert 3. år for traenes skyld. Det var pliktarbeid for dem som bodde ved elva. De som hadde mest jord skulle grave mest, og om nødvendig leie folk. Det tok 3 dager å renske elva fra Holkesaga til forbi Hallenstvedt. Den dunningen som holdt seg lengst var fille- og kardedunning; der var det bare kvinnfolk med. De skulle ha mat og kaffe en eller to ganger.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Rolighet, Øvre og Nedre Dælen, Vennæ Setoæ, Tomtæ, Kjonemyræ, Brænnåsstykke, Trehjørnen, Tistillmyræ, Dammen, Hestehølmen, Bråvællengæ, Sullusvennæ, På Hauen, Hagæn. (I utmarken:) Brænnås, Smiulægdæ, Hesterønningen, Tassås, Bakkevannsfjelle, Furrumoæ, Potetlykkjæ, Høge rønning, Krestofferlykkjæ, Nesslettæ, Askedælæne, Åsæne, Steinås. — Det er merker etter kullmiler i Potetlykkjæ og Krestofferslykkjæ.

Det er ''sagn'' om ''ulæ'' (huldra) på Bakkevannsfjellet.

Ei tilgrodd lykkje nordøst i skogen heter ''«Krestofferslykkja»'', og der har det antagelig vært hus. Hadde kanskje noe forbindelse med Kristoffer Ellefsen (se bnr. 2)? — ''«Rolighet»'' ligger et stykke nord i utmarken. Der kan det ha vært hus; det ligger ihvertfall rester av gammel takstein der.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr. 2 grisepurker, 2 slaktegriser, 2 sauer og 20 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 50 t poteter, 2500 kg kålrot.

====Oppdatering 2025====

* '''Bebyggelse:''' Framhus ble restaurert i 1994. Bryggerhus restaurert i 2022.
* '''Drift:''' 450 da skog er kjøpt fra nabogården Nes. Har totalt 980 da skog i 1999. Skogsbilvei ble etablert i år 2000. Gården har 95 da jord.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld 60 øre)===

Kalles '''Oppigården'''.

''Halvor Andersen Stålerød'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3) kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel 1/3 av det gamle Ø. Vegger (jfr. ovfr., Bruk 2), av skyld 10 mk. smør. Solgte igjen 1839 til sønn Anders Halvorsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 3), som i 1854 solgte videre til Hans og Mathias Nilssønner Lille-Dal (personalia, se ''Lille-Dal'', bnr. 1). Disse avhendet parten to år senere (med forbehold av rett til hugst i skogen og sagrett i 4 år) til

''Kristoffer Ellefsen'' 1856—86. F. 1826 i Åsen u. [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4), gbr. og tømmerm., d. 1900 på Gravdal. G. 1855 m. enke Sibille Sørensdtr., f. 1820 i Pipenholt (N. Trollsås) og vokste opp i Bergan-Ødegården i Skjee (hun hadde første gang vært g.m. Ivar Kristoffersen Skjelland), d. 1907. Barn: Anne Sofie, f. 1856, g. 1885 m. Edvard Hansen [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer skilte i 1863 ut en skogpart (Lnr. 175 c), som han solgte til Abraham Kristensen, og som da inngikk i bnr. 1. Resten av bruket avhendet Kristoffer i 1886 for kr. 3200 til

''Preben Hansen'' 1886—1906. Hadde i 1876 også kjøpt bnr. 3 (s. d.) av Abraham Kristensen. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928 på V. Hotvedt, g. 1878 m. Hella Andrine Andersdtr. V. Hotvedt, f. 1848, d. 1928. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Vægger, f. 1879, se ndfr. 2. Elise Andrea, f. 1883, g. 1906 m. Ivar J. Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 3. Karen Marie, f. 1885, d. ca. 1968, flyttet til Finnøy, hvor hun arb. på et meieri; g.m. Rasmus Hesby (antagelig fra Finnøy), som hadde et småbruk. 4. Hilda Pauline, f. 1888, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19 (nytt nr.). 5. Anders, f. 1890, se ndfr. Preben Hansen flyttet til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 19, nytt nr.) og solgte i 1906 bnr. 2 og 3 for kr. 6750 til eldste sønn
[[Fil:049.002.Hans.jpg|200px|thumb|Hans Vægger]]
''Hans Vægger'' 1906—11. F. 1879, d. 1964 i Kirkenes, g.m. meierske Ingeborg Fløgstad, f. 1889 i Sauda, d. 1971. Barn: 1. Helga Vægger, f. 1924, postfullm.; bopel Hans Væggers vei, Kirkenes. 2. Dagny, f. 1927, d. 1973, post-eksp., g.m. salgsrepr. Odd-Leif Tandberg, f. 1920 på Finnsnes; bopel Oslo. 3. Inger Helene Vægger, f. 1929, lærer; bopel Kirkenes. Hans Vægger hadde eks. fra Fossnes landbruksskole 1899, var i 17 år meieribestyrer for Kr. Kolkinn, Oslo, forpaktet bl.a. Skånland meieri i Troms. Kom i 1935 til Kirkenes, hvor han forpaktet prestegården og i mange år drev melk- og ostehandel og handelsgartneri. (Art. i «Sandefjords Blad» 17/7 1959). Han var en foregangsmann for gartneryrket i Sør-Varanger og Finnmark. — Vægger overlot i 1911 gården (skjøte av 1926, tgl. 1927) til bror

''Anders Vegger'' 1911—50. F. 1890, d. 1950, g. 1912 m. Sofie Sørensdtr. Bjørndalen, Sandar, f. 1889, d. 1976. Barn: 1. Eugen, f. 1914, se ndfr. 2. Olav, f. 1916, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19 (nytt nr.). 3. Bergljot, f. 1917, g. 1942 m. verkstedsarb. Harald Solli, Sandar, f. 1912. 4. Erling, f. 1920, se Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26). 5. Arne, f. 1922, d. 1955; ug. I 1912 ble kjøpt et skogstykke fra Nedre Vegger; se bnr. 4. Enken Sofie Vegger solgte i 1950 bnr. 2, 3 og 4 for kr. 20 000 + opphold til eldste sønn

''Eugen Vegger'' 1950—75. F. 1914, d. 1977, g. 1940 m. Marta Lovise Valmestadrød, f. 1920, d. 2009. Forpaktet tidligere noen år Damrønningen. Barn: 1. Reidun Sofie, f. 1940, d. 2016, g.m. Harald Eriksen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2. 2. Edith, f. 1942, d. 2006, g.m. trykkerisjef Leif Johnsen fra Sem, f. 1933; bosatt Ramnes. (Deres barn er Mette, f. 1961, g.m. Jon Eigås, se [[Tveitan]]. Kari, f. 1962. Sigurd, f. 1969). 3. Arvid, f. 1946, se ndfr. 4. Eivind, f. 1948, maskinstiller, g.m. Sissel Bogerud fra Andebu, f. 1949; bosatt Furukollen (Vegger). 5. Magnar, f. 1951, d. 2016, byggm., g.m. Reidun Osdalen fra Stokke, f. 1951; bosatt Stokke; skilt. (Deres barn er Ingunn, f. 1972. Eugen, f. 1984. Fosterbarn er Wendy Thorsen, f. 1979, og Nadia Thorsen, f. 1981). G. 2. g. m. Henriette Christensen fra København. 6. Kjell, f. 1953, d. 2022, kontormaskinrep., har vært g.m. Greta Moe; har sønnen Henning, f. 1975; var bosatt i Askjemfeltet, nå i Hof. På eldre dager drev Eugen Vegger meget med å lage møbler av einertre. (Art. i «Tbg. Blad» 12/6 76.) Han solgte i 1975 bnr. 2, 3 og 4 til sønn
[[Fil:049 002 gardskart.jpg|300px|thumb|Vegger bnr.2, Oppigården]]
''Arvid Vegger'' 1975—2005. F. 1946, d. 2022, g.m. Turid Vistnes fra Rana, f. 1946. Arvid har vært aktiv politiker for Senterpartiet, har vært varamann på Stortinget, og har hatt diverse verv i kommunen og bondelaget. 1.01.2005 overdro han gården til nevø

''Anders Vegger'' 2005—, f. 1973. G.m. med Trine Aamodt fra Stokke. Skilt 2017. De har barna: 1. Lena, f. 2000. 2. Ola, f. 2003. Anders er også formann i NCC (Karl C. Fon). Han forpakter jorden på bnr. 1.

Bnr. 2, 3 og 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 2,07. Gården har ca. 60 mål jord og ca. 250 mål skog, beliggende nord og øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Merker etter kullbrenning. Ny utvei bygd 1929 inn på den nye fylkesveien; den tidligere utveien gikk rett syd til Bråvoll. Den gamle kirkeveien (rideveien) gikk over eiendommen. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, restaurert 1954, uthus 1928, bryggerhus, redskapshus 1957, garasje, tidligere også smie. Nytt vannanlegg m. el. pumpe i 1951. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1946. Treskeverk fra 1943.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns; ca. 1970: 1 hest, 3 kuer, 5 ungdyr. '''Avling:''' Ca. 1500 kg havre, 30—40 t poteter.

====Bruksnr. 21 Oppdatering 2017====

* '''Bebyggelse:''' I 1977 ble det bygd nytt grisehus. I 1980 ble framhuset totalrenovert. I 1983 ble redskapshuset utvidet. I 1989 ble det bygd høytørke i forlengelse av grisehuset. I 1995 ble det gamle uthuset revet. I 1988 ble det bygd "halmhus" med plass til 140 slaktegris. I 2017 ble grisehuset forlenget ytterligere med høytørke og verksted.
* '''Drift:''' Bruket driver fortsatt med gris.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,01)===

Dette bruk, som visst har omfattet både jord og skog, ble utskilt fra bnr. 1 i 1876 og solgt til ''Preben Hansen'' (se bnr. 2, hvor personalia finnes). Følger senere bnr. 2.

===Bruksnr. 4, Fjeldlund (skyld 46 øre)===

Dette skogstykke, visstnok på ca. 180 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1912 og solgt til eieren av bnr. 2. Følger senere bnr. 2.

===Bruksnr. 5, Furukollen (1 da)===

Fradelt i 1971 av Eugen Vegger og overdratt til

''Eivind Vegger'', f. 1948, d. 2021. Se ovenf. Barn: 1. Anders, f. 1973, se bnr. 2. 2. Bjørnar, f. 1976, se gnr. 50, bnr. 22 og 27 ([[Østre Hallenstvedt]]).

26.09.2023 - overdratt til ''Sissel Vegger''

26.09.2023 - overdratt til ''Ola Aamodt Vegger''

===Bruksnr. 6, Furukollen===

Fradelt 1974 av Eugen Vegger og overdratt til ''Eivind Vegger''; ble slått sammen med bnr. 5.

===Bruksnr. 7, Veggerveien 3 (1 da)===

Fradelt bnr. 2 av Arvid Vegger i 2004 til ''Arvid Vegger''. Han satte opp hus her i 2004. Som pensjonist har han blitt ivrig trearbeider. Har vært formann i Andebu fortidslag fra 2011.

4.04.2023 - overdratt til ''Turid Vistnes Vegger''

4.04.2023 - solgt til ''Eugen Vegger''

==Husmenn==

I dag er det ingen sikker tradisjon om husmenn i Vegger, men det kan tenkes at det har vært husmannsplass i «Rolighet», som ligger et stykke nord i utmarken.

''Jørgen skolemester'' på Vegger-''eie'', som i 1714 fikk sønnen Hans, var muligens husmann. I gamle dager finner vi iblant skolemestre som er husmenn. Under en rettssak i 1794 erklærte, som vi hørte, et vitne at husmannen hadde hatt ei ku på gården (Bruk 1, s. d.), men navn nevnes ikke. Folketellingene på 1800-tallet nevner ingen husmenn i Vegger.

Vegger

2025-11-14T10:58:01Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 4,58). */

'''49 Vegger'''

'''Navnet''' uttales ''væ'ggær''. Den oppr. form må iflg. Rygh NG være Veggir, flertall av ''veggr'' «vegg». Må sikte til de bratte bergveggene i nærheten av gården. Samme gårdsnavn finnes i Borre, men der i formen ''Vegge''.

'''Bålag:''' Hallenstvedt, Gusland, Bråvoll og Vegger. Det ble regnet svært nøye med dette til for 50—60 år siden; lengst hang det igjen ved begravelser.

'''Skylden.''' Vegger var fra gammelt ødegård. Den gamle skyld synes å ha vært 1 bpd. 13 ¼ mk. smør. I 1667-matrikkelen ble gården satt for halvgard og skylden økt til 2 ½ bpd. smør. 1838: 4 daler 4 ort 23 skill. 1888 og 1904: 6 mark 65 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|2
|10
|5
|15
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|6
|4
|6
|
|30
|Sår 7 t, 
trær 2 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1 ½
|9
|
|6
|
|28
|½ skj. hvete, 
1 skj. bl.korn, 
7 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|5
|
|
|
|
|6 à 7 t
|
|- valign="top"
!1820
|2
|2
|6 à 7
|
|
|
|
|5 à 6 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|2
|1
|8
|
|6
|
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
4 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|2
|11
|
|8
|
|92 skpd.
|½ t hvete, 
¾ t bygg, 
9 t havre, 
7 t poteter
|5 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2
|1
|7
|3
|5
|
|
|¼ t hvete, 
½ t rug, 
1 ⅛ t bygg, 
7 t havre, 
6 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 3
*1888: 3
*1904: 3
*1950: 4

'''Antall personer.'''

*1711: 7
*1801: 15
*1845: 9
*1865: 13
*1891: 11

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått tømmer, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
*1803: Skog og havn til husbehov.
*1820: Skog litt til salg, god havn. Øvre Vegger har skarp jord. Nedre Vegger lider av vannflom.
*1865: Jorda mest over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Ett av brukene er uten skog, de to andre har nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 23 ½ spd.

'''Sag m.v.'''

Veggergårdene hadde 1/6 sagrett i Holkesaga (se [[Stålerød]]). Den ble revet i 1935. — I «Østre Dalen» var det en garverbrønn; garver var Hans Ødegården.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før utpå 1600-tallet. Fram til ca. 1660 hadde oppsitterne en part i gården, resten eides av andre bønder. I 1661 er Anders Madsen blitt eier av hele Vegger; i 1700 solgte hans sønn Mathias de Tonsberg gården til Anders Nilssøn Ådne og Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt, som s.å. solgte videre til Nils Skarsholt (denne bodde på Brå voll). Nils avhendet gården i 1701 til Knut Mikkelsen, som bodde i Vegger, og senere har gården vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Brukerne i Vegger nevnes ikke i de eldste skattelistene. Det ser ut til å ha vært to oppsittere her det meste av 1600-tallet. ''Peder Vegger'' nevnes fra 1624 og utover; han eier 16 mk. smør i gården; d. 1638. Samtidig med ham og senere finner vi ''Jens Bentssøn'', som levde helt til 1686, over 90 år gl.; hans hustru d. 1660. 3 barn nevnes. Midt i 1640-årene får Jens som medbruker ''Søren Sebjørnssøn'', visst sønn av Sebjørn Lerskall, som eide 10 mk. smør i Vegger. Søren d. 1681, 67 år gl.; 6 barn nevnes, men flere d. små. Jens' sønn ''Peder'' og Sørens sønn ''Sebjørn'' bygslet hver sin del av gården i 1680-åra; de var begge gift og hadde barn.

Ca. 1690 blir Vegger (visst hele gården) bygslet av ''Anders Nilssøn''. Han var f. på Stålerød, g. 1) m. Mari Hansdtr., enken etter Lars Ingebretssøn Ø. Hallenstvedt, og eide 20 mk. smør i denne gård; g. 2) m. Kari Olsdtr. I 1700 ''kjøpte'' Anders Nilssøn og Kristoffer Kristenssøn Ø. Hallenstvedt Vegger av Mathias de Tonsberg. Anders hadde imidlertid omtrent samtidig kjøpt Ådne (kom siden til Sandefjord), og han og Kristoffer solgte s.å. Vegger til ''Nils Evenssøn Skarsholt'' (som nå bodde på Bråvoll); personalia, se [[Skarsholt]]. I 1701 solgte denne videre til

''Knut Mikkelsen'' 1701—16. Var fra Brekke i Kodal, hvor de 5 første barna ble født. F. ca. 1665, d. 1716. G.m. Ingeborg Kristensdtr. V. Hallenstvedt, f. 1667. 8 barn nevnes, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Gunhild, f. 1690. 2. Kari, f. 1693. 3. Mikkel, f. 1697. 4. Ingebret, f. 1698, se ndfr., Bruk 2. 5. Barbro, f. 1699. 6. Even, f. 1703. 7. Kristen, f. 1704, se ndfr. Knut kjøpte i 1710 også hele Stranda. Skifte etter Knut ble holdt 1720. Enken ''Ingeborg'' giftet seg igjen ca. 1725 m. Jens Bertelsen. Vegger ble nå delt; Jens overtok den ene del (se Bruk 1) og Ingebret Knutsen den andre (se Bruk 2).

===Bruk 1 («Nedre Vegger»).===

''Jens Bertelsen'' ca. 1725—30. Kom hit fra Barnes i Hvarnes. F. ca. 1670, d. 1730. G. 1) m. Anne Hansdtr. fra Bø i Lardal, d. 1725. Barn: 1. Ingeborg, f. ca. 1701, g.m. Ingebret Knutsen, se ndfr., Bruk 2. 2. Jakob, f. ca. 1707, kom til Haugen i Hvarnes. 3. Anne, f. ca. 1710. 4. Guri, f. ca. 1715. G. 2) m. Ingeborg Kristensdtr.; ingen barn i dette ektesk. Etter Jens' død hadde enken Ingeborg gården et par år. Hun og øvrige arvinger solgte i 1733 denne halvpart med part i Stranda til en sønn av ovennevnte Knut Mikkelsen,

''Kristen Knutsen'' 1733—46. F. 1704, d. 1768. Eide noen år også Bruk 2 (s. d.). Kristen kjøpte i 1746 0. Flåtten og flyttet dit; personalia, se under [[Østre Flåtten]]. Veggergården med halve Stranda solgte han s.å. for 180 rdl. til

''Kristen Jakobsen Dal'' 1746—50. Kristen pantsatte gården for 180 rdl. til Christian Lemvig i Åsgårdstrand. G.m. Anne Helgesdtr. Bråvoll. 2 barn: 1. Jakob, f. 1747, d. 1761. 2. Amund, f. 1748; personalia, se [[Bråvoll]], [[Ellefsrød]] og [[Torp|Nedre Ambjørnrød]]. Både Kristen og Anne d. på Bråvoll i farsottåret 1750, Kristen 35 år gl., Anne 26. Gården på Vegger og halve Stranda ble i 1751 ved auksjon for 180 rdl. solgt til ovennevnte Kristen Knutsen Ø. Flåtten, som s.å. mot pant i Vegger lånte 170 rdl. av Christian Lemvig. Kristen solgte igjen i 1758 for 200 rdl. til

''Knut Jensen'' 1758—66. Var visst f. 1723 på Nedre Moland u. Andebu pgd., d. 1780 i Stranda, g.m. Mari Kristoffersdtr., f. ca. 1743 på Svinsholt i Ramnes, d. 1773. De flyttet 1766 til [[Stranda]] (s. d.). Knut solgte 1766 Veggergården (men beholdt sin halvdel av Stranda) for 295 rdl. til Kristen Torsen Kolkinn (personalia, se [[Kolkinn]]), som i 1770 for 294 rd. solgte videre til

''Tore Olsen'' 1770—ca. 90. Var fra Rollag i Numedal, f. ca. 1732; hustruen het Gunhild. 8 barn nevnes, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Halvor, se ndfr. 2. Torger, f. ca. 1760, d. 1776. 3. Ole, f. ca. 1769, d. 1788. 4. Anne, f. 1771, d. 1788. 5. Jørgen, f. 1775. Ca. 1790 solgte Tore Olsen Veggergården (kalt «Nedre Vegger») til Ole Olsen Bråvoll d.e. (personalia, se [[Bråvoll]]), som i 1792 for 650 rdl. solgte videre til sønn

''Ole Olsen Bråvoll d.y.'' 1792—1801. Personalia, se Bråvoll. Ole var i 1792 ikke mer enn 17 år gl. og bodde knapt i det hele tatt i Vegger.

I 1794 stevnet Tore Olsens sønn, Halvor Toresen, Ole for retten og krevde å få overta gården på odel. Vitner hevdet at Ole hadde kjørt høy og halm fra gården, som ikke var blitt gjødslet mer enn én gang i hans eiertid, da det ikke var blitt holdt kreaturer der, bortsett fra at husmannen et år hadde hatt ei ku på gården. Halvor la fram løsningssum (450 rdl.), men den ble ikke mottatt. Ole Bråvolls far erklærte imidlertid på sønnens vegne at han var blitt enig med motparten om å betale 300 rdl. + 41 rdl. i omkostninger, mot at odelskravet ble frafalt. Halvor Toresen og hans far gikk med på dette, og saken ble opphevet. Ole Olsen d.y. makeskiftet i 1801 Veggergården til sin far mot til gjengjeld å få Bråvoll; han betalte faren 200 rdl. i mellomlag.

''Ole Olsen Bråvoll d.e.'' 1801—17. Personalia, se [[Bråvoll]]. Ole d. 1817; ved skiftet etter ham året etter sto boet i 708 ½ spd. netto. Gården ble nå overtatt av sønn

''Kristen Olsen'' 1818—38. F. 1800 i Vegger, d. 1838, g. 1821 m. Maren Katrine Abrahamsdtr. Døvle, f. 1798. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Olea, f. 1823, g. 1857 m. em. Hans Kristensen [[Døvle]] (se d.g., Bruk 4, hvor personalia finnes); kom senere til Kjærås. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Ole, f. 1827. 4. Berte Sofie, f. 1829. 5. Karen Marie, f. 1834, g.m. em. Ole Osmundsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 1). 6. Helene Marie, f. 1837, g. 1878 m. gbr. Anders Gulliksen Gjøtterød i Vivestad, f. 1834 på Sjue i Høyjord. Kristen lånte i 1810 176 spd. av Jakob Amundsen Stålerød og s.å. 88 spd. av Arne Olsen Ø. Hallenstvedt. Kristens enke Maren Katrine giftet seg igjen 1843 m. Hans Nilsen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2 a). Ved skiftet etter Kristen, som viste en netto på 456 spd., ble gården for 850 spd. utlagt eldste sønn

''Abraham Kristensen'' 1839—51. F. 1824. Han solgte gården i 1851 til «en annen mann av samme navn», nemlig Abraham Kristensen, f. 1826 på Taranrød; se videre bnr. 1.

===Bruk 2 («Øvre Vegger»).===

''Ingebret Knutsen'' 1720—37. F. 1698 på Brekke, d. 1737, g.m. Ingeborg Jensdtr. på nabobruket, f. ca. 1701 på Barnes. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Bertel, f. 1728, se ndfr. 2. Ingeborg, f. 1731. 3. Knut, f. 1735. Boet etter Ingebret sto i 157 rdl. netto. Enken giftet seg igjen 1738 m.

''Ole Kristensen'' 1738—50. F. 1705 på Døvle, d. 1750. Ole og Ingeborg fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne, f. 1739. 2. Ingebret, f. 1741. Den 16. novbr. 1743 brente framhusene hos Ole Vegger, «med det ringe løsøre». Hans hustru (Ingeborg) var da syk og «døde straks», dvs. hun brente inne. Uthusene ble reddet ved folkehjelp. Ole, som hadde små barn, kom derved i ytterste armod og søkte derfor om befrielse for skatter. Han giftet seg igjen 1744 m. Dorte Gulliksdtr. S. Slettingdalen, f. 1722; de fikk sammen 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 3. Idde, f. 1746. 4. Kristen, f. 1749. Ved skiftet etter Ole viste boet en underbalanse på 46 rdl. Enken Dorte Gulliksdtr. ektet 1758 Åsmund Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Veggergården ble i 1751 ved auksjon solgt til Kristen Knutsen Ø. Flåtten, som i 1754 solgte videre til brorsønn

''Bertel Ingebretsen'' 1754—64. Lånte to ganger penger av farbroren Kristen Knutsen, senere også av Kristen Torsen Kolkinn. F. 1728, g. 1755 m. Barbro (Barbara) Iversdatter f. 1729 i Stein. Barn: 1. Ingeborg, f. 1756. 2. Idde, f. 1759. 3. Jøran, f. 1762. Bertel solgte gården og halve Stranda i 1764 for 260 rdl. til

''Gullik Hansen'' 1764—68. Kom hit fra Skjelbred i Skjee, men var f. 1718 på Rømminga, d. 1768. G.m. Pernille Brynildsdtr., d. 1808 på Stålerød, 82 år gl. De fikk 1768 en sønn, som døde s.å. Gullik lånte 1764 140 rdl. av Anders Augrimsen Borgen i Arnadal og s.å. 200 rdl. av hammersmed Hans Karlsen på Hagnes. Boet etter Gullik viste et underskudd på 24 rdl., og Hans Karlsen har nok måttet overta gården, for i 1778 selger han den for 157 rdl. til Ole Olsen Bråvoll d.e., som s.å. for 220 rdl. solgte videre til

''Lars Torstensen'' 1778—82. Han og hustruen Åse Helgesdtr. fikk 2 barn her: 1. Helge, f. 1780; kom til Dalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 2. Ingeborg, f. 1781. Lars, som senere kom til [[Svindalen]] (se d.g.), solgte igjen 1782 for 240 rdl. til

''Jakob Amundsen'' 1782—1808. F. 1755 på Stålerød, d. 1833. G. 1) 1781 m. Ingeborg Henriksdtr. Gusland, f. 1756, d. 1820. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else, f. 1781, g. 1811 m. Erik Kristensen V. Flåtten, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se [[Stålerød]], bnr. 5. 3. Mari, f. 1786. 4. Edel, f. 1788, g. 1819 m. Lars Nilsen [[Hynne]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1793, g.m. Kristen Jakobsen [[Døvle]] (se d.g., Bruk 2). 6. Anne, f. 1797. G. 2) 1820 på Stålerød m. Berte Olsdtr., visstnok f. 1790 i Skåtan u. Skatvedt, d. 1876. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 7. Ingeborg Marie, f. 1821, g. 1846 m. Peder Andersen Kirkerønningen (Lakskjønn), f. 1817. 8. Elen Sofie, f. 1824, g. 1845 m. Johan Jørgensen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). 9. Abraham, f. 1831, g. 1859 m. Karen Marie Amundsdtr. fra Lauvås (Haugberg), f. 1834; de kom bl.a. til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Husmenn). Jakob flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 1) og solgte Veggergården i 1808 for 1600 rdl. til

''Anund Olsen'' 1808—09. F. 1765 på Kirkerud i Hvarnes, d. 1809. Kom hit fra [[Valmestadrød]] (se d.g., Bruk 2), hvor han var blitt g.m. enken Kari Abrahamsdtr. Etter Anunds død forpaktet hun 1810 bort gården til Halvor Taraldsen (se [[Bøen]], bnr. 2). Året etter solgte hun Vegger + 1/12 i Holkesaga for 3000 rdl. til skipsreder Otto Føyn, Teie. (Jfr. det samtidige salg av «Langevannskogen» på Stålerød.) Det ser ut til at Veggergården i Føyns eiertid fra ca. 1816 er blitt forpaktet av Jakob Amundsens svigersønn Erik Kristensen. Han var f. 1786 på Kleppan i Andebu sogn, g. 1811 m. Else Jakobsdtr., f. 1781. 6 barn f. i Andebu, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Marie, f. 1811. 2. Johan Kristian, f. 1814. 3. Inger Sofie, f. 1816, g.m. matros Abraham Kristensen fra Ramnes; de bodde i 1865 på Bukkeli-eie på Tjøme. 4. Kristen, f. 1818, d. 1864 på Løkeberg u. Aker i Sem. 5. Hans, f. 1820. Familien flyttet visst deretter til Stokke (Vølen?). Otto Føyn solgte i 1822 gården til faren ''Mathias Føyns dødsbo''. Ved skiftet etter ham ble den utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd ''Johs. Arboe Wiel'', Fredrikshald, som deler gården i tre deler, hver på 10 mk. smør og med part i Holkesaga, og selger dem 1822 til tre forskjellige oppsittere på Stålerød, ''Hans Jakobsen'', ''Kristoffer Kristensen'' og ''Halvor Andersen''. Prisen var henholdsvis 500, 425 og 275 rdl. Hans og Kristoffer solgte i 1824 sine parter (tils. 20 mk. smør) til samme kjøper, Hans Hansen (se videre Bruk 2 a), mens Halvor beholdt sin part (se bnr. 2).

====BRUK 2 a.====
''Hans Hansen Skaugen'' 1824—27. G.m. Kristine M. Pettersdtr. De fikk her 1826 sønnen Abraham. Solgte igjen 1827 for 300 spd. til

''Kristen Olsen'' 1827—72. F. 1796 i Struten (familiens personalia, se [[Stålerød]], Bruk 2), d. 1878, skoleholder og gbr. G. 1) 1819 m. Marte Rasmusdtr. fra Tolsrød, f. 1784, d. 1835. Barn som vokste opp: 1. Karen Olea, f. 1821, g. 1843 m. Hans Hansen [[Østre Høyjord]] d.y. (se d.g., bnr. 3). 2. Abraham, f. 1826 på Taranrød, se ndfr. Ved skiftet etter Marte sto boet i 464 spd. netto. G. 2) 1840 m. Gunhild Gulliksdtr. fra V. Haugan, f. 1754 i Trolldalen, d. 1867; ingen barn i dette ektesk. Bruket ble i 1872 ved auksjon solgt til sønnen ''Abraham Kristensen'' og inngikk i dennes eiendom bnr. 1 (s. d.).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,58).===

Kalles '''Ne'igarden'''.

''Abraham Kristensen'' 1851—93. F. 1826 på Taranrød, d. 1893. G. 1) 1854 m. Karen Marie Olsdtr., f. 1828 på Lerskall, d. 1865. 4 barn: 1. Kristoffer, f. 1855, kjent kommunepolitiker, hadde gård på [[Gran]] (se d.g., bnr. 11) sammen med broren Hans. 2. Maren Olava, f. 1858, g. 1883 m. Jakob Tidemansen, f. 1857 på Hallenstvedt; de kom til [[Myre]] (se d.g., bnr. 3); se også [[Hynne]]-Enga og [[Lille-Dal]]. 3. Ole Wegger, f. 1859, d. 1936 i Sandefjord, mangeårig direktør ved Framnæs mek. Værksted, kommandør av St. Olavs Orden. G. 1. gang 1887 m. Andrine Olava Eriksdtr., f. 1862 på Ellefsrød, d. 1889; g. 2. gang 1892 m. Olette Karense Martinsdtr., f. 1864 på Nedre Li i Botne, d. 1935. Ole Wegger muliggjorde ved en stor pengegave til kommunen i 1918 byggingen av Andebu herredshus (se Kulturbindet, s. 385 ff). Sønnen Arnt Wegger etterfulgte Ole Wegger som direktør 1939—64, og f.t. innehar sønnesønnen Kristoffer Wegger denne stilling. 4. Hans, f. 1862, drev [[Gran]], bnr. 11 (s. d.) sammen med broren Kristoffer. Abraham Kr. Vegger ektet 2) Elen Sofie Kristensdtr. fra [[Lien]] i Høyjord (se d.g., bnr. 7), f. 1844, d. 1905. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 5. Karen Marie, f. 1873, hadde gård på [[Gulli]] (se d.g., bnr. 4). 6. Karen Andrea, f. 1877, g.m. Ingvald Eriksen, se ndfr. 7. Anton, f. 1879, matros, ug., antas å være omkommet ved hvalfangstskipet «Piscator»s forlis i 1900. 8. Ingvald, f. 1883, maskinist, d. 1910 i U.S.A. 9. Kristian, f. 1884, sjømann, kjøpte i 1932 gård på S. Basberg i Slagen. 10. Anne Sofie, f. 1887, d. 1910 på Gulli; ug. 11. Edvard, f. 1890, sjømann, ug. Abraham Kr. Vegger var en markant skikkelse i bygdas offentlige liv, hvor han gjorde en meget stor innsats. Han var således ordfører i 12 år, 1870—73 og 1882 —89, form. i Andebu Sparebanks styre 1869—73 og medl. av bankens forstanderskap 1863—73. Han kjøpte i 1864 en skogpart fra bnr. 2 (s. d.)s og i 1872 Bruk 2 a (s. d.) etter sin far Kristen Olsen. I 1876 ble frasolgt bnr. 3 (s. d.). Etter Abraham Veggers død satt enken ''Elen Sofie Kristensdatter'' i uskifte til sin død i 1905. Gården ble så overtatt av svigersønn

''Ingvald E. Wegger'' 1905—31. Kom hit fra Tolsrød. Hjemmel på gården ved auksjonsskjøte tgl. 1910. F. 1870 på Stålerød, d. 1953, g.m. Karen Andrea Abrahamsdtr., f. 1877, d. 1929. [[Fil:249.001.IngvaldE.jpg|200px|thumb|left|Ingvald E. Vegger]] [[Fil:249.001.Ingvald Karen.jpg|200px|thumb|Karen Andrea Wegger]]Ingvald hadde tidligere vært sjømann (stuert) og fart i langfart; var visstnok den første Andebusokningen som rundet Kapp Horn. 10 barn: 1. Einar, f. 1897, sjøm., se [[Torp]], bnr. 21 (Lystad). 2. Abraham, f. 1900, snekker, d. 1932; ug. 3. Inga Marie, f. 1902, g.m. Thorgeir Mathisen, se ndfr. 4. Sigurd, f. 1905, sjøm., d. 1969, ug.; bosatt Døvle. 5. Kristian, f. 1907, sjøm., hvalf., se [[Gravdal]], bnr. 14. 6. Arnt, f. 1911, maskinist, d. 1969, g. 1937 m. Anna Helene Sørli, f. 1915; bosatt i Los Angeles. 7. Anton, f. 1913, hvalf., se [[Nes]], bnr. 28 (Akerrud); arb. senere hos F. Selmer A/S, Oslo. 8. Ellen Sofie, f. 1915, g. 1935 m. Ragnvald Askedal, se [[Østre Hotvedt]], bnr. 6. 9. Edvard, f. 1918, riggerform. på dokk-yarden i Halifax, d. 1960, g.m. en fransk pike med fornavn June, en sønn Michael; bosatt Halifax. 10. Tora Elida, f. 1920, g. 1948 m. hvalf. Håkon Andreas Engebretsen, Stokke, f. 1919, d. 1969; bosatt Døvlehamna. — I 1912 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Ingvald E. Wegger solgte i 1931 bnr. 1 for kr. 19 500 + opphold til svigersønn

''Thorgeir Mathisen'' 1931—68. Bodde tidligere på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt, bnr. 17). F. 1902 i Tønsberg, hvalf. og gbr., d. 1980. G. 1925 m. Inga Wegger, f. 1902, d. 1978. Barn: 1. Ludvig, f. 1926, se ndfr. 2. Ivar, f. 1929, se [[Stålerød]], bnr. 2. 3. Karen Alma, f. 1932, g.m. skom. Thormod Eriksrød fra Berg, f. 1919; bosatt Fjelltun (Torp). 4. Else Synnøve, f. 1938, g.m. bygningssnekker Henrik Skarsholt, form. i firma A. Hillestad A/S, f. 1931 på Skaug; bosatt Nordby (Bøen). Mathisen deltok aktivt i det off. og politiske liv, var bl.a. form. i skolestyre og skogutvalg; hadde deltagermedaljen for handelsflåten fra krigen 1940— 45, samt krigsmedaljen. Mathisen overdro i 1968 bnr. 1 til sønn

''Ludvig Wegger'' 1968—1992. F. 1926, d. 2017, g.m. Turid Larsen fra Sandefjord, f. 1929. Wegger er murm. i entreprenørfirma Wegger & Kvalsvik A/S, Tønsberg. Meget aktiv i bygdas off. og politiske liv, bl.a. medl. av formannskapet 1972—80, derav som varaordf. 1976—80, form. i generalplanutvalget 1968—76, form. i Andebu viltnemnd fra 1977.

''Geir Mathisen Wegger'' 1992–. F. 1955, ingeniør og daglig leder, sønn av Ludvig Mathisen Wegger og Turid Larsen. Geir har eget firma. Har vært i formannskap og kommunestyre. Stor interesse for jakt og fotball. I 2000 g. m. Solveig Helgesen Wegger, f. 1961 i Tønsberg, har cand.ed. og er skolesjef. Hun er datter av Hans B. Helgesen og Sonja Selvig Langseth. Geir og Solveig har følgende barn: 1. Line Sophie Wegger, f. 1983 i Andebu, sivilingeniør 2. Hedda Wegger, f. 1989 i Andebu, g. m. Martin Wegger Holm, f. 1986 i Tønsberg. 3. Inga Kristine Wegger, f. 1998 i Andebu, statsviter.

Bnr. 1 har 100 mål jord og ca. 600 mål skog, mest barskog og litt ask; beliggende nord for husene, bortsett fra Brennås, som ligger mot syd. Foruten kulturbeite i egen skog, beites det også i Hallenstvedts og Stålerøds utmark; dette er en meget gammel ordning, mest for å slippe gjerding. Forrige eier la ca. 3000 m drensgrøft og nydyrket 4 ½ mål jord. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. På «Tomta», hvor husene sto en gang for lenge siden, har det vært humlehage. Utveien gikk før rett syd gjennom Bråvollenga til Bråvoll; nå går den rett vest det lille stykket til hovedveien. Bebyggelse: framhus bygd 1905, uthus 1913, bryggerhus omtrent samtidig; alle disse bygningene restaurert av forrige eier. Glt. sommerfjøs; har også hatt smie og kjone. Oppr. var det vannledning av tre, i 1912 lagt jernrør; ny trykkvannsledning lagt 1949. Det var hestevandring fram til ca. 1920, da de fikk el. motor. Slåmaskin fra ca. 1910, traktor 1950. Treskemaskin og rensemaskin sammen med Ø. Vegger, deretter treskeverk sammen med Anton A. Hallensvedt. 1/3 i potetopptaker siden ca. 1915.
[[Fil:049 001 gardskart.jpg|300px|mini|Vegger bnr. 1]]
''«Dunning» og annet fellesarbeid''. I senere tid var det f.eks. dunning når det skulle kjøres fram materialer til nybygg. Det var da lag etterpå, det ble holdt i jula. Fra gammelt skulle elva renskes opp hvert 3. år for traenes skyld. Det var pliktarbeid for dem som bodde ved elva. De som hadde mest jord skulle grave mest, og om nødvendig leie folk. Det tok 3 dager å renske elva fra Holkesaga til forbi Hallenstvedt. Den dunningen som holdt seg lengst var fille- og kardedunning; der var det bare kvinnfolk med. De skulle ha mat og kaffe en eller to ganger.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Rolighet, Øvre og Nedre Dælen, Vennæ Setoæ, Tomtæ, Kjonemyræ, Brænnåsstykke, Trehjørnen, Tistillmyræ, Dammen, Hestehølmen, Bråvællengæ, Sullusvennæ, På Hauen, Hagæn. (I utmarken:) Brænnås, Smiulægdæ, Hesterønningen, Tassås, Bakkevannsfjelle, Furrumoæ, Potetlykkjæ, Høge rønning, Krestofferlykkjæ, Nesslettæ, Askedælæne, Åsæne, Steinås. — Det er merker etter kullmiler i Potetlykkjæ og Krestofferslykkjæ.

Det er ''sagn'' om ''ulæ'' (huldra) på Bakkevannsfjellet.

Ei tilgrodd lykkje nordøst i skogen heter ''«Krestofferslykkja»'', og der har det antagelig vært hus. Hadde kanskje noe forbindelse med Kristoffer Ellefsen (se bnr. 2)? — ''«Rolighet»'' ligger et stykke nord i utmarken. Der kan det ha vært hus; det ligger ihvertfall rester av gammel takstein der.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr. 2 grisepurker, 2 slaktegriser, 2 sauer og 20 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 50 t poteter, 2500 kg kålrot.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld 60 øre)===

Kalles '''Oppigården'''.

''Halvor Andersen Stålerød'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3) kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel 1/3 av det gamle Ø. Vegger (jfr. ovfr., Bruk 2), av skyld 10 mk. smør. Solgte igjen 1839 til sønn Anders Halvorsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 3), som i 1854 solgte videre til Hans og Mathias Nilssønner Lille-Dal (personalia, se ''Lille-Dal'', bnr. 1). Disse avhendet parten to år senere (med forbehold av rett til hugst i skogen og sagrett i 4 år) til

''Kristoffer Ellefsen'' 1856—86. F. 1826 i Åsen u. [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4), gbr. og tømmerm., d. 1900 på Gravdal. G. 1855 m. enke Sibille Sørensdtr., f. 1820 i Pipenholt (N. Trollsås) og vokste opp i Bergan-Ødegården i Skjee (hun hadde første gang vært g.m. Ivar Kristoffersen Skjelland), d. 1907. Barn: Anne Sofie, f. 1856, g. 1885 m. Edvard Hansen [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer skilte i 1863 ut en skogpart (Lnr. 175 c), som han solgte til Abraham Kristensen, og som da inngikk i bnr. 1. Resten av bruket avhendet Kristoffer i 1886 for kr. 3200 til

''Preben Hansen'' 1886—1906. Hadde i 1876 også kjøpt bnr. 3 (s. d.) av Abraham Kristensen. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928 på V. Hotvedt, g. 1878 m. Hella Andrine Andersdtr. V. Hotvedt, f. 1848, d. 1928. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Vægger, f. 1879, se ndfr. 2. Elise Andrea, f. 1883, g. 1906 m. Ivar J. Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 3. Karen Marie, f. 1885, d. ca. 1968, flyttet til Finnøy, hvor hun arb. på et meieri; g.m. Rasmus Hesby (antagelig fra Finnøy), som hadde et småbruk. 4. Hilda Pauline, f. 1888, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19 (nytt nr.). 5. Anders, f. 1890, se ndfr. Preben Hansen flyttet til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 19, nytt nr.) og solgte i 1906 bnr. 2 og 3 for kr. 6750 til eldste sønn
[[Fil:049.002.Hans.jpg|200px|thumb|Hans Vægger]]
''Hans Vægger'' 1906—11. F. 1879, d. 1964 i Kirkenes, g.m. meierske Ingeborg Fløgstad, f. 1889 i Sauda, d. 1971. Barn: 1. Helga Vægger, f. 1924, postfullm.; bopel Hans Væggers vei, Kirkenes. 2. Dagny, f. 1927, d. 1973, post-eksp., g.m. salgsrepr. Odd-Leif Tandberg, f. 1920 på Finnsnes; bopel Oslo. 3. Inger Helene Vægger, f. 1929, lærer; bopel Kirkenes. Hans Vægger hadde eks. fra Fossnes landbruksskole 1899, var i 17 år meieribestyrer for Kr. Kolkinn, Oslo, forpaktet bl.a. Skånland meieri i Troms. Kom i 1935 til Kirkenes, hvor han forpaktet prestegården og i mange år drev melk- og ostehandel og handelsgartneri. (Art. i «Sandefjords Blad» 17/7 1959). Han var en foregangsmann for gartneryrket i Sør-Varanger og Finnmark. — Vægger overlot i 1911 gården (skjøte av 1926, tgl. 1927) til bror

''Anders Vegger'' 1911—50. F. 1890, d. 1950, g. 1912 m. Sofie Sørensdtr. Bjørndalen, Sandar, f. 1889, d. 1976. Barn: 1. Eugen, f. 1914, se ndfr. 2. Olav, f. 1916, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19 (nytt nr.). 3. Bergljot, f. 1917, g. 1942 m. verkstedsarb. Harald Solli, Sandar, f. 1912. 4. Erling, f. 1920, se Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26). 5. Arne, f. 1922, d. 1955; ug. I 1912 ble kjøpt et skogstykke fra Nedre Vegger; se bnr. 4. Enken Sofie Vegger solgte i 1950 bnr. 2, 3 og 4 for kr. 20 000 + opphold til eldste sønn

''Eugen Vegger'' 1950—75. F. 1914, d. 1977, g. 1940 m. Marta Lovise Valmestadrød, f. 1920, d. 2009. Forpaktet tidligere noen år Damrønningen. Barn: 1. Reidun Sofie, f. 1940, d. 2016, g.m. Harald Eriksen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2. 2. Edith, f. 1942, d. 2006, g.m. trykkerisjef Leif Johnsen fra Sem, f. 1933; bosatt Ramnes. (Deres barn er Mette, f. 1961, g.m. Jon Eigås, se [[Tveitan]]. Kari, f. 1962. Sigurd, f. 1969). 3. Arvid, f. 1946, se ndfr. 4. Eivind, f. 1948, maskinstiller, g.m. Sissel Bogerud fra Andebu, f. 1949; bosatt Furukollen (Vegger). 5. Magnar, f. 1951, d. 2016, byggm., g.m. Reidun Osdalen fra Stokke, f. 1951; bosatt Stokke; skilt. (Deres barn er Ingunn, f. 1972. Eugen, f. 1984. Fosterbarn er Wendy Thorsen, f. 1979, og Nadia Thorsen, f. 1981). G. 2. g. m. Henriette Christensen fra København. 6. Kjell, f. 1953, d. 2022, kontormaskinrep., har vært g.m. Greta Moe; har sønnen Henning, f. 1975; var bosatt i Askjemfeltet, nå i Hof. På eldre dager drev Eugen Vegger meget med å lage møbler av einertre. (Art. i «Tbg. Blad» 12/6 76.) Han solgte i 1975 bnr. 2, 3 og 4 til sønn
[[Fil:049 002 gardskart.jpg|300px|thumb|Vegger bnr.2, Oppigården]]
''Arvid Vegger'' 1975—2005. F. 1946, d. 2022, g.m. Turid Vistnes fra Rana, f. 1946. Arvid har vært aktiv politiker for Senterpartiet, har vært varamann på Stortinget, og har hatt diverse verv i kommunen og bondelaget. 1.01.2005 overdro han gården til nevø

''Anders Vegger'' 2005—, f. 1973. G.m. med Trine Aamodt fra Stokke. Skilt 2017. De har barna: 1. Lena, f. 2000. 2. Ola, f. 2003. Anders er også formann i NCC (Karl C. Fon). Han forpakter jorden på bnr. 1.

Bnr. 2, 3 og 4 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 2,07. Gården har ca. 60 mål jord og ca. 250 mål skog, beliggende nord og øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Merker etter kullbrenning. Ny utvei bygd 1929 inn på den nye fylkesveien; den tidligere utveien gikk rett syd til Bråvoll. Den gamle kirkeveien (rideveien) gikk over eiendommen. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, restaurert 1954, uthus 1928, bryggerhus, redskapshus 1957, garasje, tidligere også smie. Nytt vannanlegg m. el. pumpe i 1951. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1946. Treskeverk fra 1943.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns; ca. 1970: 1 hest, 3 kuer, 5 ungdyr. '''Avling:''' Ca. 1500 kg havre, 30—40 t poteter.

====Bruksnr. 21 Oppdatering 2017====

* '''Bebyggelse:''' I 1977 ble det bygd nytt grisehus. I 1980 ble framhuset totalrenovert. I 1983 ble redskapshuset utvidet. I 1989 ble det bygd høytørke i forlengelse av grisehuset. I 1995 ble det gamle uthuset revet. I 1988 ble det bygd "halmhus" med plass til 140 slaktegris. I 2017 ble grisehuset forlenget ytterligere med høytørke og verksted.
* '''Drift:''' Bruket driver fortsatt med gris.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,01)===

Dette bruk, som visst har omfattet både jord og skog, ble utskilt fra bnr. 1 i 1876 og solgt til ''Preben Hansen'' (se bnr. 2, hvor personalia finnes). Følger senere bnr. 2.

===Bruksnr. 4, Fjeldlund (skyld 46 øre)===

Dette skogstykke, visstnok på ca. 180 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1912 og solgt til eieren av bnr. 2. Følger senere bnr. 2.

===Bruksnr. 5, Furukollen (1 da)===

Fradelt i 1971 av Eugen Vegger og overdratt til

''Eivind Vegger'', f. 1948, d. 2021. Se ovenf. Barn: 1. Anders, f. 1973, se bnr. 2. 2. Bjørnar, f. 1976, se gnr. 50, bnr. 22 og 27 ([[Østre Hallenstvedt]]).

26.09.2023 - overdratt til ''Sissel Vegger''

26.09.2023 - overdratt til ''Ola Aamodt Vegger''

===Bruksnr. 6, Furukollen===

Fradelt 1974 av Eugen Vegger og overdratt til ''Eivind Vegger''; ble slått sammen med bnr. 5.

===Bruksnr. 7, Veggerveien 3 (1 da)===

Fradelt bnr. 2 av Arvid Vegger i 2004 til ''Arvid Vegger''. Han satte opp hus her i 2004. Som pensjonist har han blitt ivrig trearbeider. Har vært formann i Andebu fortidslag fra 2011.

4.04.2023 - overdratt til ''Turid Vistnes Vegger''

4.04.2023 - solgt til ''Eugen Vegger''

==Husmenn==

I dag er det ingen sikker tradisjon om husmenn i Vegger, men det kan tenkes at det har vært husmannsplass i «Rolighet», som ligger et stykke nord i utmarken.

''Jørgen skolemester'' på Vegger-''eie'', som i 1714 fikk sønnen Hans, var muligens husmann. I gamle dager finner vi iblant skolemestre som er husmenn. Under en rettssak i 1794 erklærte, som vi hørte, et vitne at husmannen hadde hatt ei ku på gården (Bruk 1, s. d.), men navn nevnes ikke. Folketellingene på 1800-tallet nevner ingen husmenn i Vegger.

Torp

2025-10-21T16:30:23Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål) */

'''58 Torp'''

'''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf'' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.

''Oserød'' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød'' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

'''Bålag:''' Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).

Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.

'''Skylden.''' Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:

*a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.
*b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.
*c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.
*e) ½ i Bråvoll-fossen.

Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:

*a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.
*b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.
*c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.

Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Gjeiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
| |3
| |12
| |8
| |12
| |2
| |
| |I alt
| |Sår i alt
| |
|- valign="top"
!1667
|1
| |3
| |12
| |6
| |10
| |
| |
| |60
| |14 ½ t,
trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
|2
| |2 ½
| |16
| |
| |12
| |
| |
| |50
| |2 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
|3
| |3
| |10
| |
| |
| |
| |
| |
| |12 t
| |
|- valign="top"
!1820
|3
| |5
| |15
| |
| |
| |
| |
| |
| |11 à 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
|3 
( + 5 plasser )
| |5
| |16
| |
| |17
| |4
| |1
| |
| |¼ t rug, 
¼ t bygg, 
21 t havre, 
11 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
|4
| |11
| |44
| |
| |21
| |
| |1
| |336 skpd.
| |1 ⅝ t hvete, 
½ t rug, 
3 t bygg, 
31 ⅝ t havre, 
29 t poteter
| |6 
8 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|4
| |11
| |30
| |
| |19
| |
| |1
| |
| |2 t hvete, 
1 t rug, 
6 t bygg, 
33 ¼ t havre, 
31 t poteter, 
¼ mål til rotfrukter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 14
*1888: 14
*1904: 16
*1950: 36

'''Antall personer.'''
*1711: 6 (visst bare hovedbrukene).
*1801: 52
*1845: 66
*1865: 65
*1891: 85

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården.
*1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning.
*1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.

'''Sager og kverner.'''

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «''Torpe-sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse'' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Om ''Øvre Ambjørnrød-saga'' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.

''Nedre Ambjørnrød-saga'' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse'' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.

''Kvern'' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.

'''Setrer.'''

Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.

Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).

Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård'' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).

__TOC__

==Eiere==

I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.

I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)

I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.

Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.

Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.

==Brukere==

''Søren Sebjørnssøn'' er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.

Sønnene ''Sebjørn'' og ''Kristen'' bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av

''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.

''Kristen Evenssøn d.y.'' ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).

===Bruk 1===

''Svend Iversen'' ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen

''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.

====BRUK 1 a====

''Kristen Ingebretsen'' 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn

''Jakob Kristensen'' ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til [[Sjue]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til

''Amund Mathiassen'' 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve [[Møyland]] (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til

''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====

Visstnok kalt «Oppistua». ''Nils Jakobsen'' Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. [[Vestre Hotvedt]], Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til ''Ingebret Abrahamsen'' (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor ''Mari Andersdatter'', enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.

''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).

=====BRUK 1 a.b.=====

''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).

====BRUK 1 b====

Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn

''Tarald Ingebretsen'' 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror ''Kristen Ingebretsen'' (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn

''Ingebret Kristensen'' 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen

''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.

===Bruk 2===

Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn

''Even Kristensen'' 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. ''Ole Jensen'', som i 1721 kjøpte [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror ''Ingebret Kristensen'', senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til

''Isak Andersen'' 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra [[Sletholt]] (se d.g.). I 1739 kjøpte han [[Vestre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn

''Rasmus Ingebretsen'' 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til ''Borger Jensen'', som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til ''Kristen Torsen Kolkinn''. Denne solgte igjen ca. 1756 til

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====

Sersjant ''Torger Kristensen'' 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til ''Johan Kelch'', som året etter solgte videre til

''Peder Syvertsen'' 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på [[Ådne]] (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn

''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).

====BRUK 2 b====

''Anders Jakobsen'' kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til

''Mathias Jakobsen'' 1764—1803. Kom hit fra [[Bråvoll]] (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn ''Amund Mathiassen'', eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til ''Ivar Iversen Slettingdalen'', som året etter solgte Bruk 2 b til

''Ole Jensen Gusland'' 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt [[Gusland]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).

===Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)===

''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).

===Nedre Ambjørnrød===

Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.

===Tiden fram til ca. 1780===

Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor ''Paul Olsen'' i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: ''Anders Jensen'', fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. ''Jakob'' ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). ''Herbrand Pedersen'', som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor ''Jørgen Svendsen'' her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.

Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).

===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===

PART 1 (opprinnelig 1/3 ). ''Anders Eriksen'' 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn

''Halvor Olsen'' 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til ''Lars Andreassen'' (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se [[Nes]], bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød''. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).

Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).

PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).

PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn

''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===

Kalt '''Vestistua'''.

Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.
[[Fil:058.001.Kristiane_Torp_f_Stein.jpg|mini|200px|Kristiane Torp, f. Stein]]
''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn

''Gunder Amundsen'' 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen

''Artur Torp'' 1948—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.

Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.

Som tuntre står en stor ask.

Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.

'''Antikviteter:''' Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.

====Oppdatering 2016====
Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,61)===

Tidligere kalt '''Stuven''' etter det traet der husene ble bygd.

Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.

''Kristoffer Kristensen'' 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer
[[Fil:058.002.Abraham_Ljosnes_Johanne_f_Revetal.jpg|250px|thumb|Abraham Ljosnes og Susanne Ljosnes f. Revetal]]
''Abraham A. Ljosnæs'' 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av [[Stranda]] (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.

Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899—1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902—04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderirevisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

''Torleiv O. Aspelund'' 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894, d. 1992. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, d. 2012, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se [[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914, d. 2004; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Ljosnæs, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929, d. 2011. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til

''Johannes S. Svarstad'' 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d. 2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918, d. 2015. Barn: 1. Inger, f. 1945, kontordame, bosatt Askjem. 2. Tor, f. 1953, d. 1986, arb. på gården. Etter ektemannens død satt enka med gården:

''Ingeborg Svarstad'' 2000—2010. Hun solgte i 2010 til dattera

''Inger Svarstad'' 2010—.

Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiend. har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.
[[Fil:058 002-Torp.jpg|200px|thumb|Torp bnr. 2, Stuven]]
Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.

'''Antikviteter:''' 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.

====Oppdatering i 2013====

*'''Areal:''' I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandemyr, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.

*'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. "Aktiv" skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980-tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30 % av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei, Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også installert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.

===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===

Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til

''Gullik Kristoffersen'' 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se [[Gran]], Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til ''Amund Amundsen'' (personalia, se [[Kleppanmoen]]), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til ''Helge Larsen Dalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til

''Jens Rasmussen'' 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se [[Hundsrød]], Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn

''Paul Jensen'' 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til

''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til
[[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]

''Hans Halvorsen'' 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på [[Solberg]] (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren

''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.

Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.

===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til

''Hans Jensen'' 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se [[Nes]], bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.

''Daniel Pedersen'' ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken ''Andrine Gundersdatter'' med parten i mange år. Senere eier var ''Hans H. Viker'', som i 1940 solgte igjen til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.

Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 7,48)===

''Ingebret Kristensen'' solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn

''Lars Henriksen'' 1822—34. Eide også [[Taranrød]], Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn

''Henrik Larsen'' 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. [[Fil:058.005.Inger_Olea_Torp.jpg|100px|thumb|left|Inger Olea Torp, f. Halum]]7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen [[Mellom Holt]] (se d. g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen [[Ådne]] (se d.g., bnr. 3).

[[Fil:058.005.Torp_bnr5.jpg|400px|thumb|Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp ]]
7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn

''Edvard H. Torp'' 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se [[Vestre Haugan]]. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av [[Tolsrød]] (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn

''Abraham Torp'' 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far ''Edvard H. Torp'', som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, ''Henrik'' og ''Kristian Torp'', som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til

''Hans Jakob Valstad'' 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.

Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.
[[Fil:058.005.Evard_Torp_Elise_Abraham_Krisitian.jpg|300px|thumb|Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian]]

Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.

''Anna-Irene Valstad'' 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995.

Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.

'''Antikviteter:''' 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.

I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.

====Oppdatering i 2013====
[[Fil:058.005.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 5]]
*'''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.
Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %.
Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet.
Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.

*'''Areal:'''
Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10:
1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29.
1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48.
1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51.
1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64.
1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her.
1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.
I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.

==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===

Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.
[[Fil:058.006.Henrik_Torp.jpg|150px|thumb|left|Mathias H. Torp]]
''Mathias H. Torp'' 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se [[Vestre Haugan]]); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn

''Henrik Torp'' 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt [[Lerskall]], bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.).
Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til

''Gustav Horntvedt'' 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926, d. 2009. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn: 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.

''Nils Asmund Horntvedt'' 1990—2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Personalia, se ndfr. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Severin f. 1992. Bilmekaniker, bosatt på Horntvedt i Ramnes.

''Karen Anine Horntvedt Eliassen'' 2013—. Karen Anine f. 1982 har bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellef Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn: 1. Silje Emilie f. 2009, 2. Endre Johan f. 2013. 3. Jakine f. 2017.
[[Fil:058.006.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 6]]
Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Henrik Torp drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.

Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Bebyggelse:'''Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 × 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag.

*'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal. Nils Horntvedt kjøpte 40 mål jord og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra gnr. 258 bnr. 16 Vestby. 
:Nils eier også hjemgården Horntvedt gbnr. 627/1 i Ramnes, nå Tønsberg kommune, den ble solgt til sønnen Johan Severin i 2014.

==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===
Kalt ''Store Ambjørnrød''.

Oppsto ved forening av ''5 forskjellige deler'' som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.

''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen [[Søndre Holt]] (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Anne Kirstine Ellefsdatter'' i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene
[[Fil:058.007.Store Ambjørnrød.jpg|300px|thumb|Store Ambjørnrød]]

''Ellef Andersen'' og ''Abraham Andersen'', som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.
[[Fil:058.007.Anton_Ambjørnrød_Hella_Ole_Ambjørnrød.jpg|150px|thumb|left|Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød]] ''Anton Kristoffersen'' 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våtåsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til ''Andebu kommune'', som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier ''Odd Kværne Gleditsch'', Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, d. 1990, g. 1921 m. Fanny Wibeto, f. 1900, d. 1973.

Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna ''Odd Gleditsch d.y.''., ''Thomas'', ''Bjørn Ole'' og ''Anne Cecilie Gleditsch'' 1/10 på hver.

'''Forpaktere:'''

*''Lars H. Stålerød'' 1918—30.
*''Asbjørn Hallenstvedt'' 1930—31.
*''Anton Hallenstvedt'' 1932—38.
*''Jakob Valstad'' 1939—47.
*''Finn Trevland'' 1948—51.
*''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).
*''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).

Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===
Kalt '''Rønningen.'''

''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn

''Mathias Nilsen'' 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen
[[Fil:058.008.Rønningen.jpg|300px|thumb|Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen]]

''Ole Mathiassen'' 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter ''Søren Sørensen'', Narverød. I 1950 overtatt av enken ''Borghild Sørensen''. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene ''Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian''.

''Odd Gleditsch'' 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene

''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører.

Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.

Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål.
Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.

===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===
Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning».

Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).

''Torkild Nilsen'' 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn

''Nils Johan Torkildsen'' 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se [[Trolldalen]], bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn

''Tollef (Tolli) Nilsen'' 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Maren Helene Granasne'' med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen

''Bernhard Tollefsen Granasne'' 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter

''Anna Granasne'' 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.

''Kjell Hogstad'' 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.

''Wenche Hogstad Ruud'' og ''Erik Ruud'' 1991—2003.

Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.

====Oppdatering 2013====
*'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.

===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===

Kalles '''Øvre Nyørk'''. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.)
Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn ''Jakob Olsen Stein''. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til
[[Fil:058.010.Sofie_Nyork.jpg|200px|mini|Sofie Nyork]]
''Anders Stenersen'' 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. ca. 1836 i Ramnes, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se [[Østre Nøklegård]], bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til

''Hans Kristian Hansen'' 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som året etter solgte den til ''Andebu kommune''.

I Nyørk bodde ca. 1890 også ''Inger Martine Bentsdtr''., enke etter ''Erik Iversen'', som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til [[Vegger]] (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.

Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.

===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann ''Anders Andersen''. Denne solgte ca. 1818 parten videre til

''Hans Kristensen'' ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til

''Amund Mathiassen'' 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2). Enken ''Maren Katrine Nilsdatter'' satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn ''Nils Amundsen'' (hans personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene ''Torger Nilsen Nøklegård'', ''Edv. Nilsen Nøklegård'' og ''Kristian Nilsen Nøklegård''. Disse solgte parten for kr. 3000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød,1934-1971. ''Magnhild Hynne''1971-1987.
''Sverre Hynne'' 1987-2001.
''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel.
Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.

===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til ''Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen'' i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til ''Ingebret Abrahamsen Torp'', hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til

''Johan Martin Hansen'' 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, d. 1921 på Nomme. G. 1879 m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. [[Nomme]] (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.

Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.

===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.

===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===
Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av

''Kristoffer Eriksen'' 1893—1906. F. 1839 på Holmen ([[Stålerød]], bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av

''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.

''Håkon Steinar Bjune'' hadde eiendommen til 1998.

21.07.1998 - Solgt til ''Kjell Ris''

24.06.2004 - Solgt til ''Jan Erik Poulsbo-Mo'' og ''Selja Deinboll''

26.06.2013 - Solgt til ''Berit Hotvedt'', ''Thomas Thorvaldsen'' og ''Tina Thorvaldsen''

29.09.2020 - Solgt til ''Håvard Engelkor'' og ''Lene Halvorsen Borgen''. Eiendommen er på 4389 m2.

===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===
Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til

''Ingvald Abrahamsen'' 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se [[Stein]], bnr. 2 og [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til

''Lars Klaveness'' 1929—1948, banksjef i Sandefjord. Enken ''Alma Klaveness'' solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til

''Andebu kommune'' 1948—2014.

Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: ''Torkel Hovde'' 1929—36, ''Olav Vegger'' 1936—46, ''Einar Fevang'' 1946—51, ''Odd Ellefsrød'' 1951— 52, ''Gunnar Knippen'' 1952—55, ''Harald Evensen'' 1955—ca. 65 (personalia, se [[Søndre Holt]], bnr. 3).

Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.

Eiendommen er nå tilplantet.

Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.

Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55 da, herav 3 da beite og ble i 2014 solgt til
''Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2014—.

===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===
Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).

===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===
Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).

===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===
Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.

Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til

''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===
Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.

===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===
Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til

''Einar Wegger'' 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898, d. 1985. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se [[Møyland]], bnr. 12. Enken ''Jenny Wegger'' solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn

''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g. 1964 m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941, bosatt gnr. 243 [[Våle]] bnr. 14 Heggtun. Deres barn er Inger Jenny, f. 1964, f. 1962, Roy Henning, f. 1966 (se ndfr.), Elisabeth, f. 1968, d. 2019. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser og drosjesjåfør, d. 2010, var g. m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. Deres barn er Tina Ferreira, f. 1972, g. m. Ole Vidar Amundsen, f. 1966. 3. Ingebjørg, f. 1954, g.1 m. Odd Geir Nilsen, f. 1950, ekteskapet oppløst. Deres barn er Linda, f. 1974, bor i Drammen. G.2. m. Kjell Skalleberg, f. 1950, Ingebjørg og Kjell har barna Kjell Einar, f. 1979 og Kjersti, f. 1984 og er bosatt i Hoksrødveien 16 nær Andebu sentrum, se [[Østre Flåtten]] bnr. 38. Kristine solgte Lystad til dattersønnen

''Roy Henning'' 1992–2023. F. 1966, jobber i Statens vegvesen, var samboer m. Ragnhild Rosenvold, f. 1968. Barn: 1. Olai, f. 2004. Ragnhild har dattera Heidi Rosenvold Ude f. 2001 fra før. Roy Henning og Ragnhild har fosterbarna Sonja f. 20xx, Simen f. 2004 og Marina f. 2010. Roy Henning solgte 30.03.2023 til

''Audun K Skappel Muribø'' og ''Mary Muribø'' 2023–

===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til

''Kristian Skatvedt'' 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. [[Nordre Haugan]], bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, d. 2003, sjåfør, g. 1952 m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929, d. 2016; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn

''Vidar Skatvedt'' 1960—2016. F. 1936, hvalf. og sveiser, g. 1963 m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938, d. 2021. Barn: 1. Ingvei, f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød og har barna Øystein, f. 1989, og Vegard, f. 1992. 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. Deres barn er Ingar, f. 1991, og Erlend, f. 1994. Vidar solgte i 2016 til dattersønnen

''Øystein Aadne'' 2016–. F. 1989, se over. Han er båtmekaniker og fra 2019 samboer m. Veronica F. Mathisen, f. 1993. Hun er pedagogisk leder og datter av lærer Monica Fevang, f. 1970, og selger Ragnar Mathisen, f. 1966. Barn: 1. Mathias Fevang Aadne, f. 2021.

===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til

''Bjarne Mathisen'' 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til

''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.

===Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)===
Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Asbjørn f. 1934 g. 1954 m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, d. 2023, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se [[Bråvoll]] gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970.

Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.

===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===
Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===
Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til

''Erling Vegger'' 1949—1990. F. 1920, d. 2021, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.

Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat.
I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.

Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak & Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.

Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.

Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter.

''Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt'' 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)

''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.

===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.

''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.

===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,

===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''. Solgt 20.12.1994 - ''Undis Cecilie Hågensen Bautz''. Solgt 27.01.1999 - ''Egil Haraldstad''. Solgt 28.08.2002 - ''Susanne Ulriksborg''. Solgt 13.06.2013 - ''Bent Gunnerød'' og ''Elin Király''. Solgt 6.11.2017 - ''Kristen Hynne'' og ''Tove Marie Carlsen''

===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===
Dette skogstykket på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til broren ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn

''Kristen Hynne'' 1974–. F. 1958, foreldre: Ulf Otto Hynne (se gnr. 294 [[Nes]] bnr. 24) og Gerd Torp (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1).

===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.

===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.

Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.

===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.

26.10.1995 - Solgt Roy ''Terje Haugen''

26.07.1991 - Solgt til ''Gudmunn Harald Hermansen''

07.05.1984 - Er overdratt til ''Erling Guthu''

===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger

''Ole Hotvedt'' 1951—. F. 1919 på Gulli, d. 2004 (sønn av Ingvald O. Hotvedt), var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.

''Anne Kristine Røisgård'' 2011—. F. 1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d. 2009; og Gunnar Røysgård, f. 1913, d. 2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz Tonning, f. 1973. 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.

===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===

Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til

''Gustav Gåsvann'' 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken ''Olaug Gåsvann''.

''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.

===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===
utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: ''Abraham I Ellefsrød''.

===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til

''Oddmund Slettingdalen'' 1953—1955, f. 1924, se [[Vestre Haugan]] gnr. 38, bnr. 1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar ''Kristian Torp'' overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan 2 år seinere.

''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966. De bygde hus i Slagen og flyttet dit.

''Ingrid og Ivar Skarsholt'' 1974—1979, se [[Skarsholt]] gnr. 65, bnr. 2.

''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.

13.12.2013 - solgt til ''Anette Haugan'' og ''Thomas Aas Ruvang'' 2013-2019.

17.09.2019 - solgt til ''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2019–2022

1.02.2022 - solgt til ''Gunn Margit Opheim Bjertnes'' og ''Petter Tobias Haugland Bettum''

===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21. Følger seinere denne.

===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===
Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til

''Arve Bråvold'' f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.

Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til

''Lars Trolldalen'' 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gnr. 44, bnr. 24. Heidi er datter til Gerd og Bjørn Knippen, se Klokkeråsen 9. Heidi og Lars har barna Mari f. 1987 og Andreas f. 1991.

''Heidi Knippen'' 2007—2020.

11.11.2020 - solgt til Heidi Knippen og ''Roar Fevang''

===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til

''Martin Hauge'' 1953—1971. Eiendommen er bebygd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til

''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.

===Bruksnr. 42 Furu 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.

===Bruksnr. 43 Homla ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.

===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.

''Torleiv O.Aspelund'' 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter

''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson.

Solgt 19.07.2013 fra ''Ingeborg Høivik'', ''Jan Aspelund'', ''Kjell Aspelund'' til

''Adam Ryszard Borak'' 2013-.

===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===
[[Fil:258.045.Bedehuset.jpg|200px|thumb|Vestre Andebu Bedehus]]
Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.

''Vestre Andebu indremisjon'' 1957—2019. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest.

11.12.2019 - solgt til ''Normisjon Region Vestfold Buskerud''. Salget omfatter også gnr. 260, bnr. 10 og 11.

6.08.2020 - solgt til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''

Les [[Bygging av Vestre Andebu Bedehus]] for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.

Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.

===Bruksnr. 46 Askhaug ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn

''Hans Kr. Hoff'' 1955—1962 som solgte til

''Randi Helgesen'' 1962—1977, hun solgte til

''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.

===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til

''Gunnar Aspelund'' 1956—1962 F. 1929, d. 1962; g.m. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956.

''Sonja Aspelund'' 1962—, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.

''Inger Moe'' og ''Morten Gulli'' 1990—2008.

''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—2015.

''Georgios Gkoumas'' og ''Sofia Tereca Testempasis'' 2015-2021.

''Daniel Engstrøm Davidsen'' og ''Madelen Berg Davidsen'' 2021-.

===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.

===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Bernt og Syvert Olsen'' 1958—1970.

''Bernt Olsen'' 1970—2003.

''Bernt-Eivind'' og ''Stein-Erik Olsen'' 2003—. Begge bor i Tønsberg.

Eiendommen er bebygd med hytte.

===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til

''Johan Brudal'' 1957—1969. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.

''Håkon Bråvold'' 1969—1990. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum.

''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.

===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til

''Thormod Eriksrød'' 1957. F. 1919, d. 1992; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 1990. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 1960. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre [[Stålerød]] gnr 47, bnr. 2.

''Lars Skøtt'' 2011—2016.

29.08.2016 - solgt til ''Stian Tangen''

===Bruksnr. 53 Knausen 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.

===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.

===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til

''Kristian Hogsnes'' 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker. Overdratt til sønnen

''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005. Enke

''Anne-May Hogsnes'' 2010—2022 solgte i 2022 til

''Stian Antonsen Abrahamsen'' 2022—

===Bruksnr. 56 Karihauen 2===

Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til

''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.

===Bruksnr. 57 Fredly 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til

''Kristian Hogsnes''. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55 og følger den.

===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989

===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til

''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.

===Bruksnr. 60 Kjellsberget===
Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester var først

''Annelise Stenberg Fossen'' 1970 – 1999. F. 1927 på Sem, d. 2013. Annelise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet hit fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem. Fester fra 1999 er

''Eldbjørg Johannesen'' f. 1966 fra Sandar og ''Henning Dahl'' f. 1965 i Andebu, se også gnr. 241 bnr. 29 Eikebakken. Barn: 1. Henrik, f. 2001 og 2. Emilie, f. 2003.

===Bruksnr. 61 Stein (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Petter Pettersen''. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.

===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til

''Petter Pettersen'' 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55, bnr. 1 i 1980.

===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.

===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.

===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.

===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til

''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.

=== Bruksnr. 68 ===
Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.

===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til

''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f.1992, student på Ås. 2. Inga Marie f. 1993, student.
Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.

===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.

''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.

===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt.

''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' bygde hus her.
Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.

27.10.2021 - solgt til ''Rita Trakselyte'' og ''Runar Myhre''

===Bruksnr. 72 (678 mål) ===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til

''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.

===Bruksnr. 73 (22 mål)===
Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til

''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.

===Bruksnr. 74 (434 mål)===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch.

Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.

===Bruksnr. 75===

Skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt 11.12.2019 av Inger Svarstad til

''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' som utvidelse av tomta til bnr. 45. Følger seinere denne.

==Husmenn==

Torp hadde husmenn i ''Ambjørnrød'', ''Oserød'', ''Rolighet'' og ''Åmot''. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i ''Granasne''. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.

I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — ''Peder Hansen'' Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes ''Ole Levorsen'' Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. ''Mathias'' Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. ''Nils'' Torp-eie's nyfødte sønn. — ''Amund Iversen'' Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.

Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) ''Kristen Torsen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) ''Anders Rasmussen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) ''Trond Halvorsen'', d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — ''Kristoffer Olsen'' Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. ''Hans Jakobsen'' Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk ''Anders Nilsen'' Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.

'''Husmenn i Ambjørnrød.'''

''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.

''Bernt Abrahamsen'' var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (''Torp'', bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra ''Kristoffer Kristoffersen'', f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1835 på Vennerød i Arnadal, d. 1898 på Nommesetra; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7).

''Johannes Mathiassen'' var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. [[Stein]] (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.

Husm. ''Tor Olsen'' d. her 1842, 49 år gl. — Husm. ''Anders Kristensen'' d. 1853, 62 år gl.

Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker ''Lars Jensen'', f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. ''Jørgen Andreassen'', g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.

''Kristian Johansen'' oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under [[Østre Nøklegård]], hvor alle personalie finnes). — ''Hans Jakob Olsen'' står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).

Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var ''Ole Mathiassen'' (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.

'''Husmann under Torp i Damsrønningen.'''

Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.

'''Husmenn i Oserød.'''

Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er

''Abraham Andersen'' fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.

Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.

'''Husmenn i Rolighet.'''

Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.

''Jakob Henriksen'' var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).

''Jakob Kristensen'' er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på [[Østre Hallenstvedt]] (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i [[Stein]] (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se [[Lien]], bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.

''Torger Jakobsen'' var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja ([[Stålerød]], bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.

''Ole Olsen'' var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.
[[Fil:054.004-O.P.Gundersen-A.Bjørndalen-L.Gallis-O.Kjærås.jpg|mini|Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen]]

Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her ''Anders Hansen'' var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet ''Ole Petter Gundersen''; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se ''Østre Hallenstvedt'', bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.

'''Husmenn i Åmot.'''

''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år. Hun d. i 1875.

'''Husmenn i Granasne.'''

Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.

''Anders Pedersen'' var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.

''Torjus (Torjust) Hansen'', «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.

''Hans Andersen'', sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.

''Anders Andersen'' var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — ''Amund Mathiassen'' var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.

Hvitstein

2025-05-15T11:24:47Z

Anlis-ho:

'''125. Hvitstein'''

'''Navnet''' uttales ''vìsstein'' (i eldre tid skal det muligens ha vært uttalt ''gvisstein'') og betyr «hvit stein» eller «hvitt berg». Det er usikkert hva som er bakgrunnen for dette navnet på gården. Hvitstein finnes her i Vestfold også i Botne og i Ramnes. Skrives 1438 i Huitastæine, 1516 Hwitestein, 1600 Huidestenn, 1723 Hvidsteen, 1801 Hvitsten, 1888 og senere Hvitstein.

'''Oldtidsminner.''' Iflg. Vestf. Oldt. er det på Hvitstein fra ''yngre steinalder'' (ca. 2500–ca. 1500 f. Kr.) funnet 1 tynn-nakket øks av stein, 1 skafthulløks av stein og 1 håndteinhjul av sandstein. Fra ''yngre jernalder'' (ca. 500–ca. 800 e. Kr.) er funnet 1 hakke av jern og fra ''vikingetiden'' (ca. 800–ca. 1050 e. Kr.) også 1 hakke av jern.

Omtrent 250 m nordøst for husene på bnr. 10 ligger ''3 gravhauger'' i en klynge. Den største måler 11 × 9 m, den annen er 7 m i tverrmål, den tredje 5 m. Alle haugene er lave, og det er gravd i toppen på alle tre. Ca. 100 m syd for husene på bnr. 14 ligger et lite skogholt på fast fjell, hvor det fins flere gravhauger. Den ene er ca. 10 m i tverrmål (utgravd), den annen er nå fullstendig ødelagt, da den har tjent som grustak, og den tredjes konturer er meget utvisket. Det har muligens vært flere hauger her. Omtrent 300 m vest for husene på bnr. 37 ligger en gravhaug, 7 m i tverrmål og ca 1 m høy. Den er rund, og i toppen av haugen er det gravd et hull som er ca. 1 m i tverrmål.

'''Bålag:''' For de fleste av brukene er bålaget de andre Hvitsteingårdene (alle eller en del av dem). For bnr. 1 og bnr. 7 dessuten Liverød; for bnr. 10 og 13 dessuten Liverød og Gåsholt i Hedrum.

'''Skylden.''' Hvitstein var fra gammelt fullgård med skyld 3 huder, senere forhøyet til 4 huder. I 1667 ny skyld 2 skpd. tunge; men hudskylden kom igjen senere. 1838: 10 daler 23 skill. 1888 og 1904: 15 mark 78 øre.

I slutten av 1600-åra er Hvitstein ''ryttergård'' og i begynnelsen av 1700-tallet utlagt til ''dragonkvarter''.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|20
|
|10
|4
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|3
|13
|5
|12
|
|
|75
|13 t, 
trær 5 t
|
|- valign="top"
!1723
|3
|4
|16
|
|14
|
|
|40
|½ t bl.korn, 
16 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|4
|4
|15
|
|10
|
|
|
|2 skj. hvete, 
18 t havre
|2 à 3
|- valign="top"
!1835
|9
|4
|15
|
|14
|
|
|
|1 ⅛ t bl.korn, 
14 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|15
|5
|53
|
|30
|
|
|351 skpd. 
|2 ¼ hvete, 
1 ⅝ t rug, 
4 ¼ tbygg, 
36 t havre, 
35 ¾ t poteter
|5 à 6 
8 
5 à 8 
3 à 5 
3 à 4
|- valign="top"
!1875
|15
|7
|31
|22
|26
|1
|
|
|1 ⅛ t hvete, 
2 ⅜ t rug, 
6 t bygg, 
34 ½ t havre, 
31 t poteter, 
38 skålpd. grasfrø.
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 9
*1888: 23
*1904: 26
*1950: 54

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 31
*1845: 65
*1865: 99
*1891: 66

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Granskog til noe sagtømmer og smålast. 2 sager, hvorav den ene er nylig oppbygd.
*1667: Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. En sag og en kvern til husbehov, hvorav betales 1 ort i årlig damstokkleie til Gåsholt.
*1723: Skog til brensel og en kvern til husbehov.
*1748: Rydningsland til et par lass høy og et par tønner sæd. En redusert sag og to bekkekverner.
*1803: Jordsmonnet av leire med stein. Lite og slett havn, men skog til fornødenhet. En flomkvern, kan alene male til gårdens behov.
*1820: To små bekkekverner.
*1865: 11 av brukene har skog til husbruk, de øvrige ikke. Av trevirke til salg kan årlig leveres for 20 ½ spd. av gran og furu.

Om ''skogen'' heter det i Larvikgrevens besiktelse 1747 at den da består av gran, or, osp, bjerk og tollfuru samt noe bok, for det meste ung og tilvoksende. Av fullvoksen ved er det bare nok til en eneste mile, og det kan ikke leveres kull på mange år enda.

Hvitstein hadde altså både ''sag'' og ''kvern'', på 1600-tallet endog for det meste to sager, og senere, både ca. 1750 og ca. 1820, nevnes ''to'' bekkekverner. Sagskuren var betydelig i 1600-åra, men etter forordningen av 1688 ble Hvitsteinsaga «redusert», med begrenset skurmulighet. En dom av 1732 fastslo at Hvitsteinsaga kunne skjære til husfornødenhet i bygda, «hvilket trenges»; Hvitstein var nemlig en fullgård uten skog av verdi og trengte inntekter ved å skjære for naboer. I en besiktelse fra 1757 heter det at saga er i god stand og har så godt tilløp at den kan holdes i gang det meste av året. Foruten fra gårdens egen skog skjæres tømmer fra Ljøsterød, Gjelstad, Liverød og Skoli. Hver av de fem gårder kan avgi grantømmer til 100 bord, tils. 500 bord. Saga ble igjen besiktiget i 1819. Det heter da at den ligger i nordvest av gårdens hus og består av en 27 fot lang og 10 fot bred bygning med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i Svartåen. Kan bare drives i sterk flom. Lagrettet skjønnet at det høyst kunne skjæres 6 tylfter årlig.

__TOC__

==Eiere==

Det er lite vi vet om eierforholdene på Hvitstein før 1600-tallet, men det er sannsynlig at gården også da var i bønders eie. I 1438 makeskifter ''Nikolas Ormsson'' og hustru ''Tora'' samt (deres sønn) ''Reidar Nikolasson'' og hans hustru ''Astrid'' 1 markebol i den øverste Skoli-fossen til ''Ogmund Haldorsson'' og hustru ''Gudrun'' mot 1 markebol i «den nordre gården» på Hvitstein. Dette tyder på at det var minst to bruk på Hvitstein på dette tidspunktet. I 1516 selger ''Halvor Halkjellsson'' på sin kvinnes vegne vel 1 ½ øresbol i Hvitstein til ''Ivar Ivarsson''. I denne handelen inngikk også 2 øresbol i Gjerstad, 1 ½ øresbol i Nomme, 1 øresbol i Tveitan og en mindre part i Gjermundrød. På 1600-tallet var Hvitstein lenge selveiergård (se under brukere). Samme slekt bodde her hele 1600-tallet og var en tid velholdne folk. Slekten ble inngiftet i mange av omegnens mest ansette familier. I siste halvdel av 1600-åra ble imidlertid slektens formue spredt på tallrike hender. En uheldig prosess satte også en knekk. Etter hvert fikk så rikfolk pantekrav på større lodder i gården. De viktigste av disse panthavere var Hedrum-bonden Simen Bergan og borgermester Claus Bertelssøn i Larvik, en tid også Andebu-presten Christianstad. Simen Bergan ble tilkjent eierretten til en betydelig del av Hvitstein, men måtte ca. 1670 gi den fra seg igjen etter en prosess, og lodden ble kjøpt av Frans Årholt,som tilhørte Hvitstein-slekten. Den annen hovedlodd i gården eides lenge av en gren av slekten på Hovland, som senere solgte den til Claus Bertelssøn. Deretter hadde Frans Årholts og Claus Bertelssøns arvinger hovedloddene, men i løpet av 1720- og 30-åra blir oppsitterne eiere av størstedelen av Hvitstein, og fra ca. 1750 er de så å si helt ut selveiere. En tid på 1600-tallet hadde Hvitstein Nomme til underbruk, og i slutten av 1700-åra og i 1800-åra drev oppsittere på Hvitstein til tider parter av Liverød som underbruk. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Som nevnt ovenfor synes Hvitstein å ha vært delt i to bruk på 1430-tallet. På 1500-tallet ser det derimot ut til at det var kun ett bruk, og slik fortsatte det til ca. 1660. Da begynte oppdelingen, som senere skjøt sterk fart, slik at Hvitstein er blitt en av de mest oppstykkede gårder i hele herredet.

Det er uvisst om noen av de brukerne vi hører om i 1438 og 1516 selv bodde på Hvitstein.

''Guttorm'' var bruker på Hvitstein i 1528, da han i fellesskap med en del andre bønder betalte 1 stykke klede i gjengjerdsskatt.

''Ivar Finnssøn'' nevnes 1591-1594. Han var lagrettemann i 1591 og betalte bygningsskatt for 1593 og 1594. Da hans eldste datter må være født omkring 1580, har han nok vært bruker fra om lag samme tid. Selv kan han være født omkring 1550.

Ivar må ha vært gift med den ''Kari'' som betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1600. Hun nevnes også i jordeboka 1615 og siden i diverse skattelister mellom 1618 og 1637, da hun døde. Den ''Frans'' som betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1604, var trolig hennes andre ektemann, og ikke hennes sønn, slik Lorens Berg mente. Han nevnes ikke i andre kilder og må være død før 1615. Det ble åpenbart drevet et betydelig skogbruk på Hvitstein, for Kari står i 1620-åra som leier av halv skurrett i Skoli-saga, enda Hvitstein hadde egen sag. Fra 1630 var det to sager på Hvitstein, men den ene var bortleid.

Lorens Berg skriver at Kari «må ha vært en dyktig kvinne, som foretrakk å styre sitt betydelige gårdsbruk fremfor nytt giftermål eller rolige føderådsdager hos sønnen Ole. Denne måtte vente til han ble 50 år før han fikk full rådighet over gården.» Berg kan ha hatt rett da han vurderte Kari som en dyktig kvinne, men forutsetningene er ikke helt riktige. Som nevnt over, giftet hun seg trolig igjen, og gjennomgangen av jordegodset nedenfor viser at hun må ha skiftet det meste av jordegodset med barna noen år før hun døde. I 1631 skjenket Kari to lysestaker av messing til Kodal kirke. Disse er ennå (på 1970-tallet) i bruk.

Hvitstein-folket kan dokumenteres som jordeiere første gang i jordeboka 1615. Kari Hvitstein nevnes her som eier av 4 huder i Hvitstein, 1 hud i «Hommeldall» (uidentifisert gård) og 1 hud i Kverne. Nærmere opplysninger får vi i jordeboka 1624, der Kari er registrert som eier av 3 huder i Hvitstein og 1 hud i Nomme «derunder Liggendis» (begge deler odelsgods), samt 1 bpd smør pantegods i Kverne i Arnadal. Siden Hvitsteins fulle skyld var 3 huder, er det grunn til å tro at de 4 hudene i 1615 inkluderer huden i Nomme. At disse partene kalles odelsgods, antyder et slektskap mellom Ivar - eller eventuelt Kari - og den Ivar Ivarsson som i 1516 kjøpte jord i Hvitstein og Nomme. Yngre kilder viser at parten i Kverne kan bestemmes til 1 bpd smør i Søndre Kverne. Når den i 1615 er satt til 1 hud (= 1 ½ bpd smør), er det trolig en feil. Det er all grunn til å tro parten var pantegods også i 1615. Også parten i det ukjente «Hommeldall», som ikke nevnes siden, kan ha vært pantegods.

Ei jordebok fra 1626 gir samme opplysninger som i 1624. Siden får vi først opplysninger om Hvitstein-folkets jordegods i båtsmannsskatten, som ble innkrevd hvert år mellom 1636 og 1643. Skattelistene for årene 1636-1638 gir ikke entydige opplysninger, men trolig er opplysningene i 1637 mest korrekte: Kari Hvitstein eide 1 bpd smør i Kverne sammen med sine barn, mens Ole Hvitstein eide 4 huder i Hvitstein (1 hud i Nomme må igjen være inkludert) og 8 mrk smør i Megården sammen med sine søsken.

Kari må altså ha skiftet med barna mellom 1626 og 1637 og bare beholdt en part i pantegodset i Søndre Kverne. Når det gjelder parten i Megården, nærmere bestemt Megården i Utbygda på Tjøme, hadde Ole Hvitstein trolig fått den med sin første kone (se nedenfor), så selv om han skattet i fellesskap med sine søsken, eide han antakelig denne parten alene.

I båtsmannsskatten 1639 finner vi Karis tidligere jordegods fordelt på seks eiere, hvilket gir oss grunnlag for å sette opp følgende barn av Ivar og Kari (usikker rekkefølge): 1. Anne, g. m. Ole Bjørndal. 2. Ole, se nedenfor. 3. Astrid, g. m. Ellef Eskedal i Hedrum. 4. Finn, bodde på Hovland i Hedrum. 5. Mette, g. m. Svend Anderssøn på Rimstad i Kvelde. 6. Live, g. m. Tor Aslakssøn på Åserum i Hedrum.

''Ole Iverssøn'' 1637–66. Var gift to ganger og fikk minst 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Hans første hustru Synnøv Brynnilsdatter døde 1626. Barn: 1. Ivar, ble g. m. en enke på Ellefsrød og bodde der noen år, men flyttet hjem ca. 1660 og fikk en part av farsgården; d. 1665, et år før faren. 2. Astrid, g. m. Peder Kristenssøn, Søndre Hovland i Tjølling. 3. Gunhild, g. m. Frans Åsrum. 4. Nils, f. 1623, hadde Liverød. Oles annen hustru var Mari Mikkelsdatter Berge. Av deres barn vokste opp: 5. Mikkel, f. 1628, fikk halve Hvitstein etter faren (se ndfr.). 6. Frans, f. 1631, gift på Årholt i Skjee og bodde der. 7. Barbro, f. 1634, g. m. Jens Helgessøn Brønnum i Sandar. 8. Kari, f. 1637, g. m. Hans Lo på Østre Skorge. 9. Hans, f. 1644, fikk senere en part av gården (se indfr.). 10. Rønnaug, f. 1651.

Eiendomsforholdet i Hvitstein var 1661: Ole Iverssøn selv 1 hud 3 skinn, broren Finn Hovlands barn 1 hud 3 skinn, Oles 4 søstre tilsammen 6 skinn, ialt 3 huder. Dessuten eide Ole hele Liverød, 20 mk. smør i Kverne og ½ hud i Brekke. Ved denne tid deler Ole gården i 3 bruk; selv beholdt han halvdelen og lot sønnene Ivar og Mikkel få en fjerdepart hver. Det ser ut til at Ivar nå bygde ny framhusbygning for seg; i 1666 omtales to slike. I 1662 er Ivar blitt eier av Gjelstad; hans arvinger selger denne gård igjen i 1682.

Imidlertid ervervet Ole ca. 1662 ved kjøp eller odelsløsning Gjerstad-folkets jordegods og måtte låne 200 rdl. av Simen Bergan i Hedrum mot pant i sin lodd i Hvitstein. Simen var visst en vrien kar, det kom til prosess, og han fikk tilkjent som pantegods Oles Hvitstein-part samt 17 rdl. i renter og omkostninger.

Ole nevnes som lagrettemann 1663. Han døde 1666, over 80 år gl. Hans eldste sønn Ivar var død alt året i forveien (han er lagrettemann 1664). Etter Ivars død flyttet enken Kari med sønnen Ivar Iverssøn til [[Gjerstad]] (s.d.). Ved skiftet etter Ole Iverssøn ble løsøre og besetning taksert til 237 rdl. Ifølge L. Berg var det bare Trevland som i Kodalsbygda kunne hamle opp med Hvitsstein i utstyr, særlig var Hvitstein godt utstyrt med sengeklær. Av sengetepper hadde de således en hel samling flamske til 4, 6, 7, ja 8 rdl. stykket. Av jordegods eide boet:

i Hvitstein ............................. 1 ¼ huder

i Gjerstad .............................. 2 huder

i S. Slettingdalen (fra Gjerstadgodset) . 1 hud

i Brekke ................................ 1/2 hud

Liverød ................................. 1 ½ bpd. smør

i Kverne, Arnadal ....................... 20 mk. smør

i Mo på Tjøme ........................... 6 mk. smør

Til sammen .............................. 4 ¾ huder, 2 bpd. 14 mk. smør

Men det var jo adskillig pantegjeld og dessuten løsgjeld, så av løsøre ble igjen til deling bare for 140 rdl. Jordegodset ble delt slik: Simen Bergan fikk 1 ¼ hud i Hvitstein for sitt pantekrav på 200 rdl. Nils Olssøn beholdt Liverød og fikk også halve Gjerstad mot å overta pantegjelden i denne gård til prestefamilien på Andebu, rest 70 rdl. Oles enke fikk Slettingdalen og loddene i Brekke og Mo. Ivar Olssøns enke Kari fikk den andre halvparten i Gjerstad. Parten i Kverne ble delt.

I Hvitstein var eierforholdet etter Oles død slik: Simen Bergan 1 ¼ hud,. Finn Hovlands etterkommere 1 ¼ hud, arvingene etter Oles søstre ½ hud, tils. 3 huder.

Hvitstein ble nå delt i ''to bruk''.

===Halvdel 1 til 1731===

''Mikkel Olssøn'' 1666–1706, fikk den ene halvdel. Han hadde alt ca. 1661–66 hatt en part av gården. F. 1628, d. 1707. G. 1. gang m. Emerense Henriksdatter,, d. 1691, 53 år gl. De fikk 10 barn, hvorav 4 døde små. Vi kjenner til følgende: Anders, bruker på Hvitstein, se ndfr.; Nils, på Søndre Hellenes i Hvarnes; Peder, bruker på Hvitstein (se ndfr.); Barbro, g. m. Ole Pedersen [[Liverød]] (se denne gård). Mikkels 2. hustru var Tora Guttormsdatter (d. 1701), enken etter Daniel Vestre Hasås; ingen barn sammen. Mikkel giftet seg 3. gang over 70 år gl.; hustruens navn kjennes ikke. Mikkel står som kirkeverge 1667–69). Han satt i beskjedne kår og eide ingenting i bruket. Ved skiftet etter hans første hustru var fellesboet på 40 rdl. netto, etter den annen 19 rdl., og etter den tredje var boet fallitt for ca. 8 rdl. Dette var andre forhold enn i gamle Karis og Ole Iverssøns velmaktsdager!

Etter Mikkels død blir sønnene ''Peder'' (som hadde bygslet en part allerede fra 1703) og ''Anders'' brukere av denne halvdel. Peder, som var g. m. Guri Kristensdatter og hadde sønnen Knut (f. 1705) og datteren Pernille (f. 1709), døde imidlertid alt 1709, 31 år gl., og bygslingen av hele denne halvparten ble da overtatt av broren.

''Anders Mikkelsen'' 1709–29. F. 1670, d. 1731. G. m. Anne Danielsdatter Vestre Hasås, f. 1672, d. 1744. 11 barn, hvorav minst 5 døde små. I 1729 fikk Anders sammen med svigersønnen ''Brynnil Helgesen kjøpt'' denne halvdelen for 220 rdl. av eieren, Jochum Jansen i Larvik (svigersønn av Claus Bertelsen), slik at Anders skulle eie 2/3, Brynnil 1/3. De låner hele kjøpesummen av Erik Larsen Fjære og Hans Helgesen Fjære (Brynnils bror) mot pant i gården. Anders døde imidlertid to år senere. Enken Anne, sønnen Mikkel og de to døtre ble da enige om at Mikkel og Brynnil skulle ha ''hver sin halvpart'' (à 11 ¼ skinn) og betale pantepenger deretter; noe skjøte om dette ble ikke utstedt.

Bruket blir nå delt. Se videre avsnittene «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1» og «Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2».

===Halvdel 2 til 1742===

Den andre halvdelen gikk til Ole Iverssøns enke,

''Mari Mikkelsdatter'' 1666–80. Eier var, som før nevnt, Simen Bergan. Da han døde 1668, viste det seg at han hadde «fordulgt lodden for skatt», hvorfor den ble erklært forbrutt til kronen. Maris og Oles sønn Frans Årholt, som satt godt i det, løste den inn, så den senere tilhørte ham. En annen sønn, ''Hans Olssøn'' drev bruket for henne til ca. 1680, hvoretter han selv ble oppsitter.

''Hans Olssøn'' 1680–87. F. 1644. Han måtte flytte vekk, da eierens familie ville ha bruket. Frans Årholt var nemlig død, og hans (annen) hustru Berte Akselsdatter gifter seg igjen med ''Søren Sørensen'', sønn av Søren Torgersen Kverne i Arnadal. Han bodde her 1687–93, da han døde, 37 år gl., og bruket gikk over til enken

''Berte Akselsdatter'' 1693–1703. Hun hadde visstnok en tid som medbruker ''Anders Mikkelsen'' (mer om ham under Halvdel 1). Berte giftet seg 3. gang m. Lars Larsen Hørdalen i Sandar og flyttet dit. I 1733, i sitt 83. år fant hun etter rådføring med sine arvinger og med samtykke av sin 88-årige mann at de skulle gå fra hverandre. De delte så løsøret; på hennes halvdel falt bl. a. et sølvkrus til verdi 16 rdl., et stort beger (5 rdl.) og adskillig annet sølv. Løsøret og noe utestående gjeld utgjorde tils. en verdi av vel 88 rdl. Berte flyttet nå til en datter av foregående ekteskap, Ellen Sørensdatter, gift med den kjente klokker Erik Jørgensen Gåserød i Andebu. Berte døde i Gåserød 1736. Etterat Berte var flyttet fra Hvitstein, gikk bruket over til hennes sønn av første ekteskap,

''Ole Fransen'' 1704–22. F. ca. 1677, d. ca. 1744. G. m. Kari Justsdatter, d. ca. 1740, datter av hammersmed Just Schiøller på Gåsholt i Hedrum. Han eide 8 ¼ skinn i gården. Ole solgte 1722 sin part i Hvitstein til brødrene Alf og Truls Hanssønner (se nedenfor) og flyttet til gården Kvelde i Hedrum, hvor han bodde til sin død ca. 1744. Barn (de seks første født på Hvitstein): 1. Gunhild, f. 1706, g. m. Ole Nilsen på Bonnagolt i Hedrum; sønnen Just, f. ca. 1729, ble senere bruker på Hvitstein. 2. Berte, f. 1710, g. m. Rasmus Davidsen på Kvelde. 3. Kari, f. 1713, d. før 1744 uten etterslekt. 4. Mari, f. og d. 1717. 5. Sibille, f. 1718, d. 1720. 6. Frans, f. 1721, d. før 1726. 7. Frans. f. ca. 1726, ble senere bruker på Hvitstein.

''Alf Hansen'' og ''Truls Hansen'' 1722–27. De var sønner av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere Nedre Holand). De eide bare halvdelen av gården, resten (8 ¼ skinn) bygslet de av Berte Akselsdatters 3. mann, Lars Hørdalen. Truls bodde på Hvitstein bare til 1727, da han fikk seg gård på [[Sti]] (s.d.); men han beholdt sin lodd i Hvitstein-bruket. Alf ble så eneoppsitter.

''Alf Hansen'' 1727–42. Hans hustru Else, f. 1700, d. 1764, var datter av Jakob Hanssøn Østre Skorge. 6 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Abraham, f. 1736, ble bruker på Tori i Skjee. 2. Helvig (f. på Tori), g. 1767 m. Ole Pedersen Åmot. Alf og boren Truls kjøpte i 1733 for 176 rdl. halve Torrestad i Sandar og bygslet halvparten av Skjeggerød; Alf solgte igjen sin del av dette godset i 1742 for 105 rdl. til Anders Halvorsen Sti. I 1735 kjøpte han av Lars Hørdalen m. fl. for 136 rdl. ytterligere 8 ¼ skinn i Hvitstein, og var dermed eier av vel 1 hud i gården. I 1741 kjøpte Alf Nordre Tori i Skjee og flyttet dit; året etter solgte han Hvitstein-bruket for 201 rdl. til brødrene Frans og Just Anderssønner Skarsholt, som delte bruket. Se videre avsnittene «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1» og «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2».

===Halvdel 1 etter 1731: Bruk 1===

''Mikkel Andersen'' 1731–37. F. 1711, d. 1737. G. m. Anne Davidsdatter fra Solli i Sandar, f. 1706, d. 1785. Barn: 1. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Inger, f. 1736, g. m. Lars Larsen Løkje i Skjee. 3. Mari. f. 1737, g. 1764 m. Ole Larsen Vagtberg u. Stokke prestegård. Ved skiftet etter Mikkel ble bruket utlagt til kreditoren Erik Larsen Fjære som dennes pantegods for lånet på 110 rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1738 med følgende oppsitter,

''Ole Larsen'' 1738–45. Av deres to barn født på Hvitstein vokste bare sønnen Albret opp, f. 1740; han ble bruker på Teigen i Skjee. Anders Mikkelsens arvinger greide ikke å svare renter og avdrag på pantelånet. ''Erik Larsen Fjære'' forlangte da tvangsauksjon og slo bruket til seg i 1744 for 156 rdl.; han solgte igjen året etter for 200 rdl. til følgende bruker. Ole Larsen flyttet til Teigen i Skjee, hvor han døde 1796, 81 år gl.; hustruen Anne var død 1785.

''Arne Matiassen'' 1745–47. F. ca. 1688, d. 1747, sønn av Matias Kristensen og Siri Torsdatter på Korterød i Skjee. Han var først bruker på Balsborge i Skjee, deretter eier og bruker på Korterød 1726–43. G. 1) m. Barbro Andersdatter fra Nedre Møkkenes i Skjee; to barn: 1. Anders, f. ca. 1715, d. 1766, g. m. enken Kirsti Gulliksdatter fra Øvre Gjermundrød; bodde på Skjelbred i Skjee. 2. Anne, f. ca. 1715, g. m. Hans Kristensen, bodde i Bjørndalen u. Haughem i Sandar, senere på Korterød i Skjee. G. 2) m. Sibille Eriksdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1689, d. 1775; fem barn: 3. Barbro, f. ca. 1720, d. 1772, ugift.. 4. Edel, f. ca. 1723, g. m. Gullik Hansen, se nedenfor. 5. Tonette, f. ca. 1726, d. 1727. 6. Tonette, f. ca. 1727, g. m. Anders Mikkelsen, se nedenfor. 7. Kristen, f. ca. 1728, d. 1728. - Etter Arnes død lot barna enken få beholde bruket mot at hun forlods tilsto dem til sammen 25 rdl.

''Sibille Eriksdatter'' 1747–57. Hennes personalia, se ovfr. Hun pantsetter fortsatt bruket til Erik Fjære for 161 rdl. som 1. prioritet og for ytterligere 74 rdl. som 2. prioritet til samme Erik og Hans Olsen Liverød, som vil betale dette beløp til Sibilles kreditorer, deriblant til hennes døtre for arv. Den første pantobligasjon ble 1751 overført til Erik Fjæres sønn, Anund Eriksen Fjære. Sibilles svigersønn ''Gullik Hansen'' fra Rømminga i Skjee, g. m. hennes og Arnes datter Edel bodde på Hvitstein, og har nok hjulpet svigermoren med driften. De fikk 4 barn, hvorav visst bare 2 levde opp: 1. Anne, f. 1748. 2. Helvig, f. 1752. Edel døde 1753 og Gullik giftet seg igjen 1755 med Pernille Brynnilsdatter Hvitstein. Fikk med henne døtrene Elen og Berte og sønnen Kristen. De bodde en tid i Trevland-Saga og kom så til Vegger i Andebu. Sibille, som levde helt til 1775 og ble 86 år gl., skjøtet i 1757 bruket for 200 rdl. over til sin annen svigersønn

''Anders Mikkelsen'' 1757–84. F. 1734, sønn av Mikkel Andersen Hvitstein (se ovfr.), d. 1797. G. 1754 m. Arnes og Sibilles yngste datter Tonette, d. 1773, 46 år gl. 5 døtre, hvorav den yngste døde som spebarn, og 2 av de andre omkom ved den tragiske drukningsulykken i Nommedammen i 1781 (om denne, se Kulturbindet s. 557); det var Edel, f. 1755, og Anne, f. 1762. Datteren Mari, f. 1758, ble g. m. følgende bruker, og Sibille, f. 1764, d. 1805, ble g. m. Ole Andersen Bergan i Skjee. Ved kjøpet av gården fornyet Anders pantobligasjonen til Anund Fjære på 160 rdl. Han lånte 1762 også 98 rdl. av Hans Liverød og 1772 100 rdl. av Torger Nilsen Holand, men i 1785 låner han selv Mattis Mikkelsen Skoli 90 rdl. I 1770 kjøpte han av ovennevnte Ole Larsen 3 skinn i Hvitstein for 90 rdl. S.å. solgte han 2/3 av engestykket Teigen under Hvitstein for 32 rdl. til halvbroren Albret Olsen. I 1784 tar Anders føderåd og overdrar for 358 rdl. bruket (1 hud) til svigersønnen

''Mikkel Olsen'' 1784–1809. Var fra Haughem i Sandar, d. 1827, ca. 70 år gl. G. 1783 m. Mari, f. 1758, d. 1798, datter av foregående bruker. Av Mikkels og Maris 6 barn vokste 4 opp: 1. Ole, f. 1784, bruker på Hvitstein, se bnr. 18. 2. Anders, f. 1792, d. 1809. 3. Lars, f. 1793, bruker på Hvitstein, se bnr. 1. 4. Abraham, f. 1796, g. 1834 m. Berte Marie Olsdatter Svartsrød; de kom til Hanedalen i Andebu. Mikkel giftet seg igjen 1799 m. Antonetta Jonsdatter Vaggestad, d. 1820, 60 år gl. Av deres 2 barn vokste bare den eldste opp: 5. Mattis, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. (bnr. 7). I 1809 selger Mikkel halve eiendommen til sønnen Ole Mikkelsen for 380 rdl. (se videre bnr. 18) og beholder resten selv, som han så i 1826 selger til en annen sønn, Lars Mikkelsen (se videre bnr. 1).

===Halvdel 1 etter 1731: Bruk 2===

''Brynnil Helgesen'' 1729–56. Var fra Vestre Skorge (sønn av Helge Mikkelsen), f. 1689, d. 1765. Var 1. gang g. m. Anne Pedersdatter Ljøsterød, f. 1687, d. 1726; de hadde datteren Helvig, f. 1725 på Ljøsterød, g. 1749 m. em. Frans Andersen Hvitstein (se ndfr.). Brynnil giftet seg igjen snart etter Annes død med Anders Mikkelsens datter Emerense, f. 1698, d. 1742. De hadde fire barn sammen: 2. Anne, f. 1728, d. 1759; ugift. 3. Pernille, f. 1731, g. 1755 m. em. Gullik Hansen; om dem se ovfr. under Bruk 1. 4. Anders, f. 1734, bruker på Hvitstein, se ndfr. 5. Mikkel, f. 1738, bruker på Hvitstein, se ndfr. Ved skiftet etter Emerense i 1742 eier stervboet 1 hud m.b. i Hvitstein, som takseres til 110 rdl.; bruket er imidlertid belånt for samme sum hos Hans Helgesen Fjæres arvinger, og boet er fallitt for 3 rdl. Brynnil utsteder så ny pantobligasjon til Hans Helgesens stesønn, Lars Hansen Fjære, for 94 rdl. (110 rdl. - 16 rdl., som Brynnil har arvet etter broren Hans Helgesen). Han betaler tilbake de 94 rdl. i 1756, i forbindelse med sitt samtidige salg av bruket for 150 rdl. til sønnen Anders. Ved skiftet etter Brynnil står boet i netto 45 rdl.

''Anders Brynnilsen'' 1756–68. F. 1734, d. 1792. G. 1756 m. Margrete Sørensdatter d. 1809, 83 år gl.; hun var nok utenbygdsfra. Av 8 barn døde 3 trillinger som spebarn, og datteren Sibille, f. 1766, var blant dem som omkom ved tragedien i Nommedammen 1781; følgende 4 vokste opp: 1. Elen, f. 1757, g. 1) m. Kristoffer Andersen, 2) m. Hans Halvorsen, 3) m. Hans Andersen, alle brukere på Hvitstein, se ndfr. 2. Anne, f. 1761, g. m. Jens Olsen Heum i Kvelde. 3. Mari, f. 1763, g. 1788 m. Hans Olsen på plassen Svartoa u. Svindalen. 4. Kari, f. 1769. I 1768 selger Anders bruket for 500 rdl. til broren (mer om Anders, se ndfr.),

''Mikkel Brynnilsen'' 1768–73. Han solgte 1769 3 skinn for 50 rdl. til Ole Larsen Teigen i Skjee (om ham se ovfr., Bruk 1), som året etter solgte denne lodd videre for 90 rdl. til Anders Mikkelsen. Mikkel ble 1773 g. m. Kari Halvorsdatter, enken etter Frans Olsen på nabobruket og flyttet dit (Mikkels personalia, se «Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1»). Han solgte da s.å. sin nå reduserte part (8 skinn) for 250 rdl. tilbake til sin bror

''Anders Brynnilsen'' 1773–86. Personalia, se ovfr. Han solgte 1786 bruket for 150 rdl. og føderåd for seg og sin hustru til svigersønnen Kristoffer Andersen. Anders d. 1792; ved skiftet etter ham sto boet i netto 111 rdl.

''Kristoffer Andersen'' 1786. G. 1785 med Elen, f. 1757, eldste datter av foregående bruker. Ingen barn. Kristoffer døde alt 1786, bare 23 år gl., og enken giftet seg igjen s.å. med

''Hans Halvorsen'' 1786–97. F. på Kjærås 1764, d. 1797. Hans og Elen hadde 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. 2. Helene, f. 1789, g. 1813 m. Jørgen Fredriksen Gjersø i Stokke. 3. Anders, f. 1791, bruker på Hvitstein, se bnr. 19. Hans lånte 1793 99 rdl. av Peder Gåsholt. Etter Hans' død satt enken Elen med gården noen år; hun giftet seg 3. gang 1801 med tjenestegutten på gården,

''Hans Andersen'' 1801–15. Vi kjenner ikke hans herkomst. Hustruen Elen døde 1815. Hans overdro da på egne og Hans Halvorsens øvrige arvingers vegne for 250 rbd.s.v. bruket til stesønnen Kristoffer og tok selv føderåd. I 1820 giftet Hans Andersen seg igjen med Idde Mikkelsdatter Nedre Holand, f. ca. 1784, d. 1822. Av 3 barn vokste bare én opp: Anders, f. 1821; han var først i Bjørndalen, kom så til Nordre Fevang i Sandar. G. 1) 1849 m. Ingeborg Marie Kristensdatter, f. 1824, 2) 1858 m. Edel Marie Andersdatter Vestre Gallis, f. 1828. Hans Andersen døde 1845, 68 år gl.

''Kristoffer Hansen'' 1815–37. F. 1788, d. 1858, sønn av ovennevnte Hans Halvorsen. G. 1815 m. Andrea Hansdatter fra Amundrød i Skjee, d. 1863, 70 år gl. De var barnløse og opprettet 1847 gjensidig testamente, tgl. 1858. I 1837 ble bruket delt, idet Kristoffer skilte ut en part («det søndre traet»), skyldsatt til 3 skinn, som han solgte til Abraham Larsen Gjersad (se videre bnr. 20) og beholdt resten, 5 skinn, selv (se videre bnr. 19).

===Halvdel 2 etter 1742: Bruk 1===

''Just Andersen'' 1742–58. F. på Skarsholt 1710, d. på Bettum i Skjee 1776; sønn av Anders Justsen og sønnesønn av hammermester ved Hagnes Just Andersen Schiøller. G. 1) 1742 m. Margrete Olsdatter, d. 1747, 27 år gl., 2 sønner døde som spebarn. G. 2) 1747 m. Helvig Olsdatter Prestbyen, f. 1717, d. på Bettum 1763; med henne 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Anders, f. 1750. 2. Marte, f. 1753. 3. Margrete, f. 1758. 4. Ole, f. 1761 (på Bettum). Just solgte i 1758 bruket på Hvitstein til den bedre odelsberettigede Frans Olsen (sønn av Ole Fransen, se «Halvdel 2 til 1742», og sønnesønn av Frans Årholt), og kjøpte s.å. et bruk på Anholt i Skjee. Dette solgte han igjen 1759 og kjøpte s.å. en gård på Bettum. Her ble Just gift 3. gang med en enke på nabobruket, Barbro Nilsdatter (fra Gjein) og fikk med henne 3 barn.

''Frans Olsen'' 1758–72. F. ca. 1726 på Kvelde, d. 1772. G. 1757 m. Kari Halvorsdatter, f. ca. 1731, datter av Halvor Svendsen og Anne Andersdatter på Nordkvelde Mellom i Hedrum. Barn: 1. Ole, f. 1761, se ndfr. 2. Anne Katrine, f. 1765, g. 1784 m. Ole Olsen Hundsrød i Høyjord. I 1766 ble Frans tiltalt for ulovlig å ha felt et umerket eiketre og dømt til å betale ''100 rdl''. eller å sone straffen ved arbeid i nærmeste festning; det er uklart om han kanskje er blitt benådet. Ved skiftet etter Frans sto boet i netto 55 rdl.; det var adskillig pantegjeld til Hans Olsen Liverød. Enken giftet seg igjen 1773 med oppsitteren på nabobruket, Mikkel Brynnilsen, som solgte dette til broren Anders og flyttet hit.

''Mikkel Brynnilsen'' 1773–83. F. 1738, g. 1773 m. enken Kari Halvorsdatter. Barn: 1. Berte, f. 1774, d. 1776. Mikkel solgte bruket 1783 for 125 rdl. til stesønnen Ole Fransen og flyttet vekk. I 1801 bodde Mikkel og Kari hos Karis datter Anne Katrine Fransdatter og hennes mann Ole Olsen på Hundsrød.

''Ole Fransen'' 1783–84. F. 1761, g. 1783 m. Helvig Iversdatter (visst fra Nomme). Ingen barn. Ole døde alt året etter, og enken giftet seg igjen s.å. med

''Kristoffer Madsen'' 1784–86. F. på Skarsholt 1762. Han og Helvig fikk på Hvitstein sønnen Ivar, f. 1785. Kristoffer solgte igjen 1786 for 250 rdl. til ''Ole Olsen Hundsrød'' i Høyjord og kom deretter tilbake igjen til [[Skarsholt]] (s.d.), senere til [[Nedre_Skjelland#Nedre_Skjelland_p.C3.A5_.C3.A9n_h.C3.A5nd_1723.E2.80.941806|Skjelland]] (s.d.). Ole Olsen, som 1784 var blitt g. m. ovennevnte Frans Olsens datter Anne Katrine, solgte igjen samme år (1786) for 350 rdl. til

''Nils Torsen'' fra Trevland 1786–91, som i den forbindelse lånte 199 rdl. av Erik Langangen på Brunlanes. Nils solgte videre 1791 for 499 rdl. (vi er nå midt oppi inflasjon og gårdspekulasjon!) til følgende oppsitter og kjøpte det ene bruket på Liverød (s.d.).

''Peder Gundersen'' 1791–98. G. m. Mari Sølversdatter. Barn f. på Hvitstein: Gunder, f. 1791; Isak, f. 1794; Lars, f. 1796. Vi vet ikke hvor Peder og hustruen kom fra; en sønn Sølver, som døde på Hvitstein 1798, var da 15 år gl. Ved salget til Nils Torsen Trevland i 1786 hadde Ole Olsen i skjøtet forbeholdt seg jordstykket ''Rønningen'', som han i 1793 fikk skyldsatt til 3 skinn og året etter solgte for 260 rdl. til Ole Kristensen på nabobruket (se ndfr., Bruk 2). Disse 3 skinn gikk da til fradrag i de 12 skinn Peder Gundersen brukte på Hvitstein. Peder solgte igjen for 800 rdl. i 1798 til

''Peder Amundsen'' 1798–1832. F. ca. 1770, g. 1801 m. sin tjenestepike Anne Nilsdatter, visst f. 1781 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1822. De fikk 1811 sønnen Anders, g. 1828 m. Sidsel Marie Knutsdatter, f. ca. 1800. Fikk 1829 sønnen Peder; to piker døde som spebarn. Anders døde våren 1832, faren Peder Amundsen utpå sommeren s.å. Peder hadde i 1829 solgt ca. halvparten av sin gård for 400 spd. til Mattis Mikkelsen; resten solgte han 1832, kort før sin død, for 250 spd. til Abraham Olsen Skoli. Dermed var bruket delt i to; se videre henholdsvis bnr. 7 og bnr. 6.

===Halvdel 2 etter 1742: Bruk 2===

''Frans Andersen'' 1742–61. Bror av Just Andersen (se ovfr., Bruk 1), f. på Skarsholt 1708, d. på Hotvedt i Andebu 1790. G. 1) 1744 m. Anne Abrahamsdatter, f. på Hallenstvedt i Andebu 1715, d. 1748, enke etter Reier Jakobsen Nes i Høyjord; 2 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Anders, f. 1745, d. 1809 på Hotvedt. Ved skiftet etter Anne 1749 sto boet i netto 261 rdl,; blant løsøret nevnes verdifulle sølvsaker og hele 9 bøker. Av jordegods var det, foruten 6 skinn i Hvitstein, også lodder i Hallenstvedt (Annes arv derfra). G. 2) 1749 m. Helvig Brynnilsdatter Hvitstein, f. 1725, d. 1759. Av deres 4 barn vokste bare 1 opp: Abraham, f. 1756. I 1761 kjøpte Frans for 350 rdl. et bruk på Vestre Hotvedt og flyttet dit; her ble han gift 3. gang og fikk ytterligere 5 barn (se [[Vestre Hotvedt]]). Hvitstein-bruket solgte han s.å. for 200 rdl. til

''Just Olsen'' 1761–92. F. ca. 1729, d. 1812 på Hvitstein, sønn av Ole Nilsen og Gunhild Olsdatter på Bonnegolt i Kvelde og således dattersønn av den ovenfor nevnte Ole Franssen (se Halvdel 2 til 1742). G. 1) m. Marte Nilsdatter fra Gjønnes i Hedrum, d. 1773. 4 barn: 1. Ole, f. 1761, kom til [[Liverød]] (s.d.) og flyttet senere til Stokke. 2. Jakob, f. 1763; han hadde Liverød fra 1782 til sin død 1787. 3. Gunhild, f. 1766, g. m. følgende bruker Ole Kristensen, se ndfr. 4. Inger, f. 1772, g. 1790 m. Torger Kristensen Farmen i Kvelde. G. 2) 1775 m. Berte, datter av Ivar Brynnilsen Åsrum; Berte var enke etter Ivar Hansen Nomme og d. på Hvitstein 1801, 73 år gl.; ingen barn. Just kjøpte i 1774 for 500 rdl. Liverød (som han nok drev som underbruk) og lånte i den anledning 398 rdl. av oberstløytnant von Rappe mot pant i Liverød og Hvitstein. I 1782 solgte han Liverød for samme pris til sønnen Jakob. Etter dennes død gikk Liverød tilbake til Just, som så i 1788 solgte halve Liverød til sønnen Ole og 1791 resten til Nils Torsen Trevland (se også under [[Liverød]]). I 1792 overdrar Just og øvrige arvinger etter hans første hustru gården for 598 rdl. til svigersønnen og tar selv opphold.

''Ole Kristensen'' 1792–1819. Var fra Farmen i Kvelde, d. 1837, 74 år gl. G. 1789 m. Gunhild, datter av foregående bruker, f. 1766, d. 1847 på Skorge. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Else, f. 1790, g. 1815 m. Hans Mathisen Skoli. 2. Inger, f. 1793, g. 1818 m. Anders Hansen Østre Skorge. 3. Kristen, f. 1796, bruker på Hvitstein, se ndfr. 4. Marte, f. 1799, g. 1840 m. Hans Andersen Kvernene (Mønnerød). 5. Just, f. 1800, bruker på Hvitstein, se ndfr. 6. Berte, f. 1803, g. 1.) 1825 m. Ivar Andersen Sommerstad, 2) 1849 m. Abraham Iversen Rød. 7. Jakob, f. 1805, g. 1828 m. Sibille Andersdatter Ljøsterød, kom til [[Ljøsterød]] (s. d.) og deretter til [[Nordre Trollsås]] (s.d.). 8. Anne, f. 1810, g. 1844 m. em. Anund Ambjørnsen Søndre Ødegården u. Fjære i Hedrum. Ole solgte i 1819 eiendommen (1 hud) til eldste sønn,

''Kristen Olsen'' 1819–37. F. 1796, d. 1867. G. m. Anne Marie Hansdatter Åsrum, d. 1871, 66 år. 8 barn: 1. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Ole Halvorsen fra Nordre Trollsås (Pipenholt), bruker på Hvitstein, se bnr. 9 og 12 (Hvitstein-rønningen). 2. Hans, f. 1825, g. 1853 m. Anne Tonette Kristensdatter Gjelstad, bruker på [[Gjelstad]] (s.d.). 3. Gunhild Marie, f. 1828, g. 1849 m. Hans Kristian Nilsen [[Skarsholt]] (s.d.; 4 barn der), de kom senere til Klavenes i Sandar. 4. Anne Helvig, f. 1831, g. 1863 m. Ivar Olsen Ljøsterød (fra Trollsås); han kom senere til Helgerød i Sandar og var deretter skredder i Sandefjord. 5. Ole, f. 1833, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 6. Jakob, f. 1837, bruker på Hvitstein (se bnr. 19 og 22). 7. Anders, f. 1840, sjømann. 8. Martin, f. 1844. I 1826 hjemlet Kristen jordstykket ''Ula'' til Hans Iversen for 100 spd.; skylden skulle være ½ skinn (om denne part videre, se bnr. 16). Det gikk etter hvert nedover økonomisk for Kristen. I 1831 solgte han 7 ¼ skinn av sitt bruk til broren Just, og i 1837 de resterende 4 ¼ skinn + 1/8 i saga for 300 spd. til samme Just. Kristen hadde dermed bare tilbake plassen Rønningen (3 skinn), som hans far Ole Kristensen hadde kjøpt i 1793 (se ovfr.) og som denne i 1833 overlot Kristen for 100 spd. I 1837 solgte så Just et annet stykke av Rønningen (henved 2 skinn) for 100 spd. til Kristen. Ved auksjonsskjøte av 1841 ble de to parter av Rønningen kjøpt av Ole Mikkelsen, som i 1846 selger ''Rønningen'' til Kristen Olsens svigersønn Ole Halvorsen Liverød (se videre bnr. 12). I 1865 er Kristen rett og slett «husmann med litt jord» (se under Husmenn). Fra 1837 eides altså Bruk 2 av broren

''Just Olsen'' 1837–45. F. 1800, d. 1845. G. 1835 m. Lene Andrea Nilsdatter Nomme, f. 1808, d. 1839; ingen barn. Ved skiftet etter Just ble boet oppgjort med en netto på 422 spd. Ved auksjonsskjøte av 1847 ble gården for 1155 spd. solgt til ''Tron Larsen Trevland''. Tron selger s.å. halve gården til Tor Olsen for 600 spd. (se videre bnr. 14) og den annen halvpart til to kjøpere, Hans Kristian Halvorsen og Ole Nilsen, som betaler 300 spd. for hver sin fjerdepart (se videre henholdsvis bnr. 13 og bnr. 15). Bruk 2 ble altså i 1847 delt i 3 og delingsforretninger avholdt s.å.

Vi behandler nå de enkelte bruk på Hvitstein videre fram til våre dager, idet vi følger den nåværende bruksnummerrekke og ved hvert enkelt bruksnr. også knytter forbindelsen bakover til det foregående.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (Sø'påhaugen) (skyldmark 1,69)===

Oppsto da Bruk 1 av Halvdel 1 i 1809 ble delt i de to bruk som nå benevnes henholdsvis bnr. 1 (nærværende bruk) og bnr. 18 (s.d.). Mikkel Olsen solgte da sistnevnte halvdel til eldste sønn Ole Mikkelsen og beholdt resten selv. Eiendommen ble foreløbig ikke oppdelt.

''Mikkel Olsen'' 1809–26. Hans personalia er gitt ovfr. I 1826 solgte han denne part samt 1/3 av engen Teigen for 600 spd. til sin annen sønn Lars Mikkelsen. Ved delingsforretningen 5/8 1826 gis detaljert beskrivelse, og delet mellom Lars' og Oles parter angis nøyaktig. Lars valgte den vestre halvdel, Ole den østre. Lars fikk framhuset og søndre del av uthusbygningen mot neste år å levere av sin skog 5 tylfter bygningstømmer på tomten hvor Ole vil bygge samt 20 tylfter tynne bord og 35 spd. i penger innen 3 år. Sag og kvernebruk skulle være felles. Mikkel Olsen d. 1827.

''Lars Mikkelsen'' 1826–59. F. 1793 d. 1859. G. 1831 m. Maren, datter av Lars Eriksen Gjerstad, enke etter Jørgen Abrahamsen [[Liverød]] (se d. g.); hun var f. 1803, d. 1892. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1835, g. 1863 m. Nils Johannessen [[Ljøsterød]] (se d. g.). 2. Jørgen Martin (ell. bare Martin), f. 1838, bruker på gården, se ndfr. 3. Lars, f. 1842, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders Anton, f. 1845, bruker på gården, se ndfr., senere på [[Ljøsterød]] (s.d.). 5. Maren Lovise, f. 1849, g. 1887 m. Hans Jakobsen Hvitstein. Lars eide fra 1834 også en part i [[Liverød]] (s.d.), som han drev som underbruk. I 1834 skiller Lars ut et innhegnet jordstykke, «Kvernebakken» (se bnr. 2), som han selger for 285 spd. til Morten Johannessen. Etter Lars' død satt enken noen år i uskifte.

''Maren Larsdatter'' 1859–65. Hun har også fortsatt Liverød-parten som underbruk. Maren (som levde helt til 1892) selger 1865 til eldste sønn

''Jørgen Martin Larsen'' 1865–67. F. 1838, g. 1864 m. Maren Andrea Nilsdatter fra Fjærerønningen i Hedrum, f. 1840. Jørgen Martin døde alt 1867, og enken satt noen år i uskiftet bo.

''Maren Andrea Nilsdatter'' 1867–74. Hun solgte 1874 (og reiste snart etter tilbake til Fjære) til de to yngste sønnene,

''Lars og Anders Anton Larsen'' 1874–86. Liverød-parten følger fremdeles dette bruket, og de to brødrene har også denne sammen. I 1886 giftet Anders Anton seg og kjøpte gård på [[Ljøsterød]]; hans personalia, se under d. g. Sin halvdel i Hvitstein-gården solgte han s.å. for kr. 24 000 til Lars, som nå ble eneeier.

''Lars Larsen'' 1886–1912. F. 1842, d. 1914, g. 1888 m. Maren Fredrikke Andersdatter Hvitstein, f. 1855, d. 1938. 3 barn: 1. Maren, f. 1888, g. 1912 m. Anton Mathiassen Hanedalen, Andebu. 2. Laurits (tvilling), f. 1892, bruker på gården, se ndfr. 3. Alma, f. 1892, g. m. Håkon Kristiansen Skoli, bruker på gården, se ndfr. Lars solgte 1894 sin halvpart i Liverød-bruket til broren Anders Anton Ljøsterød. I 1903 kjøpte han en parsell av Liverød, «Tomtene» (gnr. 124, bnr. 7), som senere har fulgt denne Hvitsteingården. Lars overlot to år før sin død gården til sønnen

''Laurits Larsen'' 1912–22. F. 1892, d. 1922; ugift. Skjøtet på gården ble utstedt av Lars Larsens enke og øvrige arvinger og tgl. 1917; kjøpesum kr. 5000 samt opphold for moren Maren Fredrikke. Laurits kjøpte i 1917 også bnr. 24 (s.d.). I 1924, to år etter Laurits' død, solgte hans arvinger bnr. 1 og 24 samt Liverødparsellen, for kr. 9500 og fortsatt opphold for svigermoren, til Laurits' svoger, Håkon Kristiansen fra Skoli.

[[Fil:125.001.Søpåhauen.jpg|300px|thumb|Hvitstein (Sø'påhaugen), Lauritz Hvitsteins gård]]
''Håkon K. Hvitstein'' 1924–61. F. på Skoli 1901, g. 1923 m. ovennevnte Lars Larsens datter Alma, f. 1892, d. 1963. Barn: 1. Lauritz, f. 1924, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene, f. 1928, g. m. Harald Toverød, Teigen i Skjee. I 1926 ble utskilt parsellen «Dalebu» (bnr. 46, s.d.). Håkon K. Hvitstein var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1944–71. Han overdro 1961 gården til sønnen

''Lauritz Hvitstein'' 1961 –1988. F. 1924, d. 2002, forretningsfører i Andebu Brannkasse. Medlem av bygdeboknemnda. G. m. Gerd Lorentzen, f. 1925, d. 2016; datter av Ingvald Lorentzen, f. 1902, og Ruth Hellerud, f. 1901. Deres barn: 1. Roar Arne, 1951, d. 2015. 2. Alma Irene, f. 1954, g. m. Bjørn Abrahamsen. 3. Heidi, f. 1963, d. 2002; g. 1. g. m. Knut Møller Jacobsen.

''Roar Arne Hvitstein'' 1988–2002. F. 1951, d. 2015; g. 1969 m. Solveig Trollsås, f. 1952. Hennes foreldre er Karl Trollsås, f. 1921, og Olaug Rønning, f. 1927. Barn er: 1. Trond, f. 1970. 2. Anita, f. 1974, var samboer m. Finn Harald Åshildrød. 3. Irene, f. 1976, var samboer m. Hans Petter Bjørnstad.

''Trond Hvitstein'' 2002–. F. 1970, g. 1997 m. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971. Hennes foreldre er Kåre Hotvedt, f. 1941, og Inger Johanne Stålerød, f. 1944 på Hallenstvedt. Barn er: 1. Andrine, f. 2000, d. 2002. 2. Håkon, f. 2002. 3. Mikkel, f. 2006. Trond er ingeniør. Astrid Irene er førskolelærer.
[[Fil:325.001.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 1 Gårdskart etter NIBIO.]]

Gnr. 125, bnr. 1 og 24 samt gnr. 124, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,04. Gården har 55 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende øst for gården, vesentlig gran og noe furu, samt en del lauvskog, derav noe bok. Det er plantet noe gran. Havn i skogen og kulturbeite på innmarken. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage. Kløverfrø har vært brukt siden 1904; frø avles nå til eget bruk. Mange merker etter kullmiler. På en nå oppdyrket løkke i skogen har det stått en stilling til oppgangssag som ble drevet med håndkraft. Det er teigblanding med flere av de andre bruk.

Det er på eiendommen tufter etter en husklynge som en antar skriver seg fra en meget gammel bebyggelse på gården. Bebyggelsen består i dag av våningshus, gammelt, restaurert 1885, uthus bygd 1892, fjøs 1922, bryggerhus med vedskjul. En stor gammel ask står på vestsiden av våningshuset.

Ny vannledning med elektrisk pumpe innlagt 1950. Gården har hatt hestevandring og treskemaskin. Treskeverk samt bensinmotor kjøpt 1918 sammen med 6 naboer. Elektrisk motor kjøpt 1942 sammen med 3 naboer.

Endel rettigheter vedrørende vassdraget er solgt til Treschow-Fritzøe, visstnok i 1875.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete ca. 500 kg, havre 1500 kg, poteter 5000 kg, rotfrukter 6000 kg.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Gården har 40 da jord, der 30 da er bortleid. Skogen er på 160 da. Det var kuer her til 1980 og ungdyr til 1991. Første traktor kom i 1948.
* '''Bygninger:''' Framhus ble restaurert i 1990.

==='''Bruksnr. 2''', Kvernebakken (skyld 22 øre)===

Utskilt fra Lars Mikkelsens eiendom (se bnr. 1) i 1834.

''Morten Johannessen'' 1834–68. F. 1801 i Hasås-Sætra, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter Ljøsterød, f. 1799, d. 1870. 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Johan Martin, f. 1834, bruker på Hvitstein, se ndfr. 2. Nils Kristian, f. 1836, g. 1861 m. Hella Andrea Kristensdatter fra Bakstevål i Våle. Ble lærer og kirkesanger, gikk over til Den evang.-lutherske frimenighet og virket der i flere bygder; d. på Horten i høy alder (mere om ham, se Kulturbindet, s. 462). 3. Mathias, f. 1838, sjømann. 4. Anders, f. 1840, g. m. Anne Marie Hansdatter.

I 1839 skilte Morten ut «det østre traet», bnr. 4 (s.d.), og solgte det til Mikkel Jensen Huset. I 1847 utskiltes også en part, «det søndre traet», bnr. 3 (s.d.), som ble kjøpt av Erik Olsen Nomme. Etter Eriks død kjøpte Morten tilbake bnr. 3, som siden har dannet en enhet med heromhandlede bnr. 2, med samme eiere. Ved skiftet etter Morten 1869 ble bnr. 2 utlagt enken ''Barbro Nilsdatter''. Hun døde alt året etter, og arvingene overtok bruket, som de solgte ved skjøte av 1882, tgl. 1883 til eldste sønn
[[Fil:325.002.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 2 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Johan Martin Mortensen'' 1882 – ca. 1914. F. 1834, d. 1925 på Tveitan. Var også skomaker. G. 1. gang 1857 m. Karen Marie Pedersdatter, f. 1834 i Tveitan-Heia, d. 1895. Barn: 1. Johannes, f. 1857 (se om ham gnr. 126, bnr. 15). 2. Bredine Martine, f. 1860, g. 1) 1890 m. Hans Johan Olsen Kjærås, f. 1855, d. 1894 (se bnr. 16); g. 2) 1895 m. Kristian Johansen, f. i Ambjørnrød 1856, bruker på Hvitstein, se bnr. 16. 3. Maren, f. 1863, d. 1886; ugift. 4. Peder (tvilling), f. 1866. 5. Mathias, f. 1866, g. 1887 m. Anne Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1855. 6. Karoline, f. 1868. 7. Ingvald, f. 1871. 8. Johan Kristian, f. 1875, omkom 1897 ved forlis i Atlanterhavet. 9. Nils, f. 1879. Johan Martin giftet seg 2. gang 1896 m. Maren Sofie Olsdatter, f. i Hedrum 1847, som i noen år hadde hatt et lite bruk i Holmene (se [[Nomme#Bruksnr._11.2C_Nedre_Holmene_.28skyld_2_.C3.B8re.29|gnr. 128, bnr. 11]]); hun d. alt 1897. Alt mens faren levde forpaktet Johan Martin en del av eiendommen, og han drev nok bruket i adskillige år før han fikk skjøte av de øvrige arvinger. I 1868 kjøpte han av sin far også bnr. 3 (s.d.). I sine senere år bodde han på [[Tveitan]] (se gnr. 126, bnr. 15).

Ca. 1914 solgte Mortensen bnr. 2 og 3 til godseier ''F. M. Treschow'', som nå hadde forpaktere her fram til 1927. Første forpakter var ''Marthinius Thorsen'' fra 1915–18; han flyttet så til Bergfløtt ([[Prestbyen]] bnr. 4, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Thorsen betalte i avgift 60 kr. året. Han etterfulgtes som forpakter av ''Anders Kristiansen'' 1919–27. F. 1897 i Hvitstein-Rønningen, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia. De flyttet 1927 til Hvitstein-Rønningen (se ndfr., bnr. 12, hvor familiens personalia finnes). Forpaktningsavgiften i Kvernebakken var for Anders først 140 kr. året, økte til 260 kr. i 1921, og var deretter 220 kr.

I 1929 solgte F. M. Treschow bnr. 2 og 3 for kr. 7000 til

''Anders Gåsholt'' 1929–50. F. 1895, d. 1974, g. m. Andrine Nauff, f. 1894, d. 1975. I 1930 ble utskilt bnr. 43 (s.d.). Eiendommen, som nå bare består av inn- og utmark, brukes til havn. Gåsholt solgte i 1950 bnr. 2, 3 og 5 samt gnr. 79, bnr. 1 i Hedrum til sønn

''Peder A. Gåsholt'' 1950 –. F. 1918, g. m. Valborg Tveitan, f. 1923.

===Bruksnr. 3, Kvernebakken (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 (s.d.) i 1847 og av Morten Johannessen solgt til

''Erik Olsen'' 1847–55. F. på Gjerstad 1778; hadde tidligere vært husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa. G. 1) m. Marte Halvorsdatter fra Pisserød, d. 1813. 2) m. Inger Marie Hansdater, d. 1877, 88 år gl. Av barn nevnes Hans, kom til Hynne, flyttet 1855 til Sandar; Ole, kom til Skarsholt; Kristen, kom til Lakskjønn; datteren Karen Olea ble g. m. Anders Olsen Kvernebakken (se bnr. 5). Erik d. 1855, 79 år gl, og bruket ble utlagt til enken. I 1857 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). I 1858 solgte enken bruket til eieren av bnr. 2, ''Morten Johannessen''. Denne solgte i 1868 videre til sønnen ''Johan Martin Mortensen'' (se bnr. 2). Senere har bnr. 3 vært forenet med bnr. 2 og hatt samme eiere som dette.

I 1928 ble herfra utskilt bnr. 42 («Hvitsteinstua»). Eier Treschow-Fritzøe.

===Bruksnr. 4, Kvernebakken (skyld 20 øre)===

(Også kalt «Husetraet».)

Utskilt fra bnr. 2 i 1839 og av Morten Johannessen solgt for 100 spd. til ''Mikkel Jonsen'' fra Huset (under Fjære). Denne døde alt 1840 og bruket ble utlagt enken ''Anne Helvig Andersdatter''. Deretter finner vi som eier og bruker ''Anders Pedersen Sundby'', Huset. I 1870 ble eiendommen solgt til eieren av bnr. 10, ''Anders Nilsen''. Fra 1870 til 1924 har nå bnr. 4 samme eiere og brukere som bnr. 10, hvortil henvises. I 1924 selger daværende eier av begge bruk, ''Hans Halvorsen'' (mere om ham, se bnr. 10), bnr. 4 for kr. 3500 til eieren av bnr. 15 og 35, ''Hartvig Hansen''. Om ham og de følgende brukere av bnr. 4 (som senere går sammen med bnr. 15 og 35) se under bnr. 15.

===Bruksnr. 5, Kvernebakken (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1857 og solgt til

''Anders Olsen'' 1857–69. F. i Stokke, d. 1869, 43 år gl. G. m Karen Olea Eriksdatter, f. 1829, d. 1912 (far Erik Olsen, se bnr. 3). Minst 4 barn døde små; ellers nevnes Martin, f. ca. 1851; Ole, f. 1862, reiste til Amerika; Inger Olea, f. 1864; Ole Kristian, f.1866. Etter Anders' død gikk bruket over til enken ''Karen Olea Eriksdatter'', som bodde her til sin død i 1912. Deretter hadde ''Anton Gulliksen Lefsrød'' (mere om ham, se Liverød, bnr. 4) bruket til 1915, da det ble kjøpt av godseier ''F. M. Treschow'', som så hadde forpaktere (leilendinger) her fram til 1927. Første forpakter var ''Johan Emanuelsen'' 1915–17 (om ham og familien, se ndfr., Hvitstein, bnr. 43). Han betalte i avgift 30 kr. året. Deretter kom ''Hans Lauritsen'' 1919–27. Avgiften var i 1919 no kr., steg til 272 kr. i 1921, og var senere 192 kr. Lauritsen kom deretter til Øvre Sætra (se under [[Heia]]).

I 1929 solgte Treschow bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til ''Anders Gåsholt''. Denne skilte i 1930 ut husbygningene, som han solgte til Astrid Reinersen Heiberg (se ndfr., bnr. 44, Fossan). Anders Gåsholt solgte i 1950 bnr. 5 (og samtidig bnr. 2 og 3) til sønnen ''Peder A. Gåsholt''; se bnr. 2.

==='''Bruksnr. 6''' (Østpåtraet) (skyld 95 øre)===

Opprettet 1829, da Bruk 1 av Halvdel 2 ble delt (se ovfr.)

''Peder Amundsen'' (personalia, se ovfr.) beholdt sin del til 1832, da han kort før sin død solgte den til

''Abraham Olsen Skoli'' 1832–45. Hans personalia, se under [[Skoli]] (Bruk 2), hvor han senere ble leilending, etterat dette Hvitstein-bruket var blitt solgt ved auksjon i 1845. Kjøper var ''Hans Pedersen Vestre Bergan'' i Sandar, og prisen 626 spd. Han delte s. å. bruket i to. Den ene halvdel solgte han til Anders Hansen (se bnr. 8), den annen (heromhandlede bnr. 6) for 300 spd. til ''Henrik Hansen''. Denne skilte i 1847 ut bnr. 9 (s.d.) og solgte s. å. resten av bnr. 6 til

''Abraham Arnesen'' 1847–94. F. 1819 på Sagbakken u. Lauvås i Kvelde, d. på Hvitstein 1894. G. m. Anne Kristine Olsdatter, f. 1816 i Kvelde. Barn: 1. Ole, f. 1847, skipsfører. 2. Maren Olea, f. 1850. 3. Helen Sofie, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1857, kom til Nordistua [[Øvre Holand]] (s. d.), Abraham kjøpte i 1858 inntil en liten part, bnr. 21 (s. d.). I 1894, etter Abrahams død, solgte enken og arvingene bnr. 6 og 21 for tils. kr. 4000 til
[[Fil:125.006.Mathias Skoli.jpg|200px|mini|venstre|Mathias A. Skoli]]
''Mathias Abrahamsen Skoli'' 1894– 1917. F. 1863, sersjant, sønn av Abraham Olsen Skoli (se ovfr. og under [[Skoli]]), g. 1888 m. Maren Andrea Sørensdatter, f. i Sandar 1858. Barn: 1. Alvilde Elise, f. 1889, g. 1909 m. Tor Antonsen Åsrum, f. 1887, 2. Abraham, f. 1891, g. m. Maren Andrea Hellenes. 3. Sigurd, f. 1895, bopel Oslo, gift der. Mathias Skoli var den første bestyrer av ''Kodal Aktiehandel'' (se bnr. 26), og hustruen Maren tok seg av ''Hvitstein Telefonsentral''; om sentralen, se også bnr. 41. Mathias var medlem av formannskapet i 3 perioder, 1905–07, 1908–10 og 1914–16, den siste periode som viseordfører. I 1917 flytter han vekk og selger bnr. 6 og 21 for kr. 10 000 til

''Ingvald Johannessen Liverød'' 1917–49. Ingvald var smed, og hadde tidligere bodd på [[Liverød]] (se gnr. 124, bnr. 4 og 6, hvor også hans og familiens personalia finnes). I 1947 skilte Ingvald ut en parsell, bnr. 49 (s. d.). Han solgte i 1949 bnr. 6 og 21 samt bnr. 25 (s. d., ervervet 1906) og bnr. 33 (s. d., ervervet 1917) for tils. kr. 15 000 til svigersønnen [[Fil:325.006.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 6 Gårdskart etter NIBIO.]]

''Kristian Hønsvald'' 1949–65. F. 1891, d. 1970. G. 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898 (han hadde tidligere vært g. m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927). Se også bnr. 41 (Eiklund). Barn: Bjørg, f. 1934, g. m. ''Ole Eskedahl'', se ndfr. I 1950 ble utskilt bnr. 53 (s. d.). Kristian Hønsvald solgte 1965 bruket til svigersønnen Ole Eskedahl. Denne solgte igjen til Anker Kittelsen, Sandefjord, som imidlertid ikke fikk konsesjon. Fylkeslandbruksstyret fikk forkjøpsretten, og ''Ragnvald Tveitan'' (om ham, se bnr. 18) fikk kjøpt jorda som tilleggsjord; Ole Eskedahl fikk kjøpt husene tilbake igjen.

Bnr. 6, 21, 25 og 33 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,18. Gården har 45 mål innmark og 50 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran, samt noe furu, bok og bjerk. Meget teigblanding. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Mange merker etter kullmiler.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1830, uthus 1933, bryggerhus og smie. Innlagt vann fra 1923; ny ledning med elektrisk pumpe lagt 1951. Gården har hatt hestevandring; bensinmotor anskaffet 1918. Treskeverk kjøpt 1918 sammen med 6 naboer. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, en del høns. '''Avling:''' Hvete 600 kg, havre 2000 kg, poteter 30 t, rotfrukter 2000 kg.

===Bruksnr. 7 (Vestpåhaugen) (skyld 61 øre)===

Opprettet 1829, da Bruk 1 av Halvdel 2 ble delt (se ovfr.).

''Mattis Mikkelsen'' 1829–65. F. 1800 (yngste sønn av Mikkel Olsen), d. 1881. G. 1829 m. Berte Andrea Nilsdatter Ljøsterød, f. 1797. Barn: 1. Anne Tonette, f. 1829, d. 1896, g. 1860 m. dagarbeider Lars Kristoffersen på Bjørndal (f. på Møkkenes); ekteskapet ble oppløst. 2. Inger Marie, f. 1832, d. 1909 på Hvitstein; ugift. 3. Martin, f. 1837, overtok etter faren, se ndfr. 4. Nils Kristian, f. 1839, g. 1862 m. Inger Olea Borgersdatter Tveitan; de kom til [[Gjelstad]] (se gnr. 122, bnr. 2). 5 Elen Andrea, f. 1841, d. 1853. I 1847 ble gården delt, idet Mattis solgte halvparten samt en part i saga til Anders Nilsen for 200 spd. (se bnr. 10). Mattis solgte 1865 resten til sønnen

''Martin Mathisen'' 1865–1929. F. 1837, d. 1929. G. 1888 m. Olava Andrine Nilsdatter Skaug, f. 1850, d. 1901. Barn: Alma Marie, se ndfr. Hun hadde halvsøsteren Inga, g. Sandmoen, f. 1878, d. 1968 på Hvitstein. I 1915 kjøpte Martin parsellen Engmyr (bnr. 30, s. d.). To år senere utskilte han skogstykket Åsane (bnr. 31, s. d.). Etter Martins død ble bruket overtatt av datteren

''Alma Mathisen'' 1929–71. F. 1892, d. 1971, ugift. Etter hennes død kjøpte ''Ragnvald Tveitan'' (se ndfr., bnr. 18) jorda og dennes sønn ''Arnfinn Tveitan'' husene.

Bnr. 7 og 30 har en samlet matrikkelskyld på 62 øre. Bruket har ca. 20 mål innmark og 40 mål skog, beliggende ca. 1 km nord for gården. Inngjerdet hage med noen gamle epletrær. Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. Der er ikke innlagt vann. I de senere år har gården vært leid bort til havn, og det har ikke vært husdyr her siden 1938.

===Bruksnr. 8, Hushaugen (Sole) (skyld 76 øre)===
[[Fil:125.009.Sole.jpg|300px|thumb|Hvitstein bnr. 8, Sole]]
Oppsto 1845 da Hans Pedersen Vestre Bergan delte sin eiendom (bnr. 6, s. d.) og solgte til to. Den ene halvdel solgte han til

''Anders Hansen'' 1845–63. Hadde tidligere vært på [[Liverød]] (se gnr.124, Bruk 2, hvor også hans personalia finnes). Kjøpte i 1847 også bnr. 19 (s.d.). I 1856 lot han Anne Elisabet Kristoffersdatter, enke etter Amund Andersen, feste et jordstykke til husmannsplass. Anders d. 1863, 59 år gl. Hans arvinger solgte bruket i 1865 til datteren ''Maren Andrea Andersdatter'', f. 1836, som ga sin mor Maren Kristine Hansdatter føderåd og året etter ble g. m.

''Antoni Arnt Ingebretsen'' 1866–70. F. 1836 på Sti. Han og Maren Andrea fikk på Hvitstein barna: 1. Maren Bredine, f. 1866. 2. Ingvald, f. 1868. Antoni ble senere vognmann i Larvik. Han solgte bruket til svogeren

''Kristian Kristoffersen'' 1870–82. F. 1825 i Kvelde. G. 1871 m. Anne Dorthea Andersdatter, f. 1834 på Liverød. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1871. 2. Edel Marie, f. 1873. 3. Johan Martin, f. 1875. Kristian solgte 1882 til

''Peder Andersen Hagnes'' 1882–86. F. 1828 i Hedrum, d. 1886. G. m. Maren Sofie Olsdatter. Barn f. på Hvitstein: Pauline Sofie, f. 1883. Enken satt først i uskiftet bo. Hun skilte i 1886 ut bnr. n («Åsene», s. d.), som hun solgte til Anders Halvorsen. Bnr. 8 solgte hun ved skjøte tgl. 1887 til

''Johan Torsen'' 1887–96. F. 1869, d. 1896. Da han ikke etterlot seg andre arvinger, gikk bruket ved hans død tilbake til faren, ''Tor Olsen'', som ved skjøte av 1897 (tgl. 98) solgte videre for kr. 4000 til

''Nils Halvorsen'' 1896–ca. 1912. Nils var fra Nomme og hadde tidligere hatt gård der; hans og familiens personalia, se under [[Nomme]]. Han kjøpte i 1903 også bnr. 24 (s. d.) av sin svigerfar Tor Olsen. I 1904 utskilte han bnr. 26 (s. d.). Nils flyttet til Bjerkelund og solgte bnr. 8 og 24 til

''Anders Olsen Gjein'' ca. 1912–17. F. 1879, g. m. Martine Antonsdatter, f. 1884. Barn f. på Hvitstein: Aslaug Johanne, f. 1912; Aksel Sverre, f. 1914; Karen Marie, f. 1916. Anders Gjein kjøpte i 1915 også «Engmyr», bnr. 30 (s. d.). Han solgte i 1917 bnr. 8, 24 og 30 for kr. 13 000 til kommunen og flyttet til Holt i Ramnes.

''Andebu kommune'' 1917–48. Lærerjord til Hvitstein skole, brukt av lærer O. Strandskog. Telefonsentralen var også her en tid. Kommunen solgte igjen bnr. 24 til Laurits L. Hvitstein (jfr. bnr. 1). I 1948 ble utskilt bnr. 50 (s. d.). S. å. solgte kommunen bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til

''Olav Strandskog'' 1948–64. Lærer på Hvitstein skole 1918–51; hadde tidligere i 10 år vært lærer i Tørdal. F. 1886 i Drangedal (foreldre: bonde Tjøstolv Haraldson og Aslaug Eivindsdtr.), d. 1973. G. 1911 m. Bertha Marie Jørgensdtr., f. 1890, d. 1961. Barn: 1. Gudrun, f. 1912, g. m. hvalf. og snekker Anders Gjelstad, f. 1907; bopel Tunvang (Liverød). 2. Trygve, f. 1914, overtok bruket, se ndfr. 3. Aslaug, f. 1916, g. m. sjømann Olaf Edvardsen (d. 1950). 4. Harald, f. 1918, motormann, omkom ved krigsforlis 1945. 5. Arne, f. 1920, forretningsdrivende, g. m. Karen Margrethe Clementsen (død). 6. Synnøve, f. 1921, g. m. snekker Tjærand Riis, f. 1920 (se [[Trevland#Bruksnr._19.2C_Sagfoss.2C_Rismyrveien_1B_.28skyld_5_.C3.B8re.29|gnr. 106, bnr. 19]]). 7. Reidun, f. 1926, g. m. gbr. Einar Slettingdalen, Haughem, Sandar, f. 1919. 8. Bodil, f. 1928, g. m. maskinist Tor Bringaker, Borre. Strandskog var medlem av Andebu herredstyre i en lang årrekke, derav som medlem av formannskapet 1935–37 og var ordfører i 3 perioder, 1946–55. Lærernes repr. i skolestyret 1921–23, 1926–31 og 1936–40. I 1949 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 51 (s. d.). Strandskog solgte bnr. 8 i 1964 til sønn
[[Fil:325.008.000.jpg|mini|200px|Hvitstein bnr 8 fra NIBIO]]
''Trygve Strandskog'' 1964–88. Skipsfører. F. 1914. Eier også bnr. 32 (s. d.), hvor han bor.

''Bodil Bringaker'' 1988–2016. F. 1928 (se over), d. 2016; g. 1960 m. Tor Bringaker, f. 1928, d. 1998, sønn til Lars Bringaker, f. 1888, og Anne Jellum, f. 1893. Barn: Torbjørn, f. 1965.

''Pål Agnar Tveitan'' 2016–. F. 1993. Foreldre er Helge Tveitan, f. 1961, og Anita Kaspersen, f. 1968. Samboer m. Ylva Krogtoft Jensen fra Bodø, f. 1994. Foreldre er Bent-Are Jensen, f. 1956, og Marit Krogtoft, f. 1960. Pål Agnar er trepleier, maskinfører og skogbruksleder. Ylva gikk over fra veterinærstudium til grafisk designstudium. Deres barn: Aurora Krogtoft Tveitan, f. 2019, og Elvira Krogtoft Tveitan, f. 2021.

Bnr. 8 har en matrikkelskyld på 76 øre. Det har 20 mål innmark og 50 mål utmark. Bebyggelsen består av våningshus og uthus bygd i 1890-åra, samt bryggerhus. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 1 à 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' 5 da innmark, som er lånt bort, og 60 da skog. 15 da ble solgt til bnr. 30. Første traktor kom 1993. Kaninhold i perioden 1988-98. De har hatt høner, griser og islandshester.
* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble restaurert i 1995 og 2016. Bryggerhus og låve er ble restaurert 2022.

==='''Bruksnr. 9''' (del av Rønningen) (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 (s. d.) i 1847; parten ble da solgt av Henrik Hansen til ''Ole Halvorsen''. Denne hadde året før også kjøpt bnr. 12, og bnr. 9 og 12 har senere dannet en enhet under samme eiere (se videre bnr. 12).

''Ernst Halvorsen'' F 1934 Selvstendig næringsdrivende, g.m Mariane Dalen, f. 1941 på Råstad i Sandar.

==='''Bruksnr. 10''' (Neditraet) (skyld 44 øre)===
Utskilt i 1847 fra bnr. 7 (s. d.), da dette ble delt i to.

''Anders Nilsen'' 1847–87. F. 1815 på Ljøsterød, d. 1887. G. 1845 m. Hella Andrea Mortensdatter, f. 1822 på Gåsholt i Hedrum, d. 1896. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1846. 2. Martine, f. 1849, g. 1873 m. Kristoffer Andreassen Hotvedt. 3. Martin, f. 1852. 4. Elen Andrine, f. 1853, g. 1887 m. Mathias Sørensen Pisserød (Brudal). 5. Mathias, f. 1858. 6. Lovise, f. 1860, g. 1882 m. sjømann Ole Olsen, f. på plassen Skorge-Skauen 1860; de kom til Enga under Søndre Slettingdalen. 7. Hans Anton, f. 1863, bruker på gården, se ndfr. 8. Amalie, f. 1866, d. 1887, ugift.

Ved skjøte av 1870 (tgl. 1871) kjøpte Anders Nilsen også bnr. 4 (s. d.), og fra nå til 1924 har bnr. 4 og 10 samme eiere. Etter Anders' død solgte enken Hella Andrea de to bruk for kr. 1500 og føderåd til sønnen

''Hans Anton Andersen'' 1887–96. Var også tømmermann. F. 1863, d. 1896. G. m. Nella Olsdatter, f. 1864 i Svindalen, d. 1904. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Elise, f. 1891, gift i Stokke. Ved skiftet etter Hans Anton ble bnr. 4 og 10 utlagt enken for kr. 3200. Hun giftet seg igjen 1898 m.

''Abraham Johansen'' 1898–ca.1906. F. 1863 i Slettingdalen, d. 1937 i Svindalen; se også Søndre [[Gjerstad]]. Abraham bodde i mange år i trevarefabrikkens bygning på Gjerstad og arbeidet på Gjerstad-saga. Sine siste år bodde han i Svindalen. Han og Nella hadde barna: 1. Johan, f. 1898, d. 1913 på Bjørndal. 2. Harald, f. 1901. Abraham solgte ca. 1906 (skjøtet først tgl. 1911) de to bruk for kr. 4000 til

''Ingvald Abrahamsen'' ca. 1906–14. F. 1877 i Moen, g. m. Helga Hansdatter Utklev fra Hvarnes, f. 1885. Barn: 1. Asbjørn, f. 1907, gift og bor i Sandefjord. 2. Karen Marie, f. 1908, kom til Sandefjord. I 1912 ble fra bnr. 10 utskilt «Granheim» (bnr. 28, s. d.). Ingvald solgte 1914 for kr. 4000 bnr. 4 og 10 til

''Gunnar Hansen'' 1914–17. Var fra Farmen i Kvelde. Hadde tidligere vært på Gjelstad. Fra Hvitstein flyttet han til [[Tveitan]] (se gnr. 126, bnr. 7, her også hans og familiens personalia). Gunnar Hansen solgte bnr. 4 og 10 i 1917 for kr. 5850 til ''Karl Sørensen Skoli'', som året etter solgte videre for kr. 14 000 til ''Alex. Lange''. Denne avhendet de to bruk igjen 1919 for kr. 12 500 til

''Hans Halvorsen'' 1919–51. F. 1883, d. 1956. G. m. Hilda Marie Hansdatter fra Nylla u. Holmen i Sandar, f. 1883, d. 1974. Barn: 1. Gudrun, f. 1909, g. 1930 m. Karl Oskar Clementz, f. 1905 i Sandar. 2. Hans Martin, f. 1910, g. m. Anna Meyer, Sandar. 3. Magnus, f. 1912, sjåfør, g. 1947 m. Gjertrud Gjelstad, f. 1910 i Oslo. 4. Reidar, f. 1915, g. m. Eina Skjelbred, Høyjord (se bnr. 15). 5. Trygve, f. 1918, ugift. 6. Arne, f. 1921, overtok bruket, se ndfr. 7. Mary, f. 1924, g. m. Anders Rød. [[Fil:325.010.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 10 Gårdskart etter NIBIO.]]Hans Halvorsen hadde i 1910 (skjøte 1916) også kjøpt bnr. 13 og 23 (se disse). Bnr. 4 (s. d.) solgte han igjen i 1924. I 1950 skilte han fra bnr. 10 ut parseller til to av sine sønner, bnr.52 (s. d.) og bnr. 54 (s. d.). Hans Halvorsen hadde kommunale tillitsverv. I 1951 solgte han bnr. 10, 13 og 23 for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 3000) til sønnen

''Arne Halvorsen'' 1951 –. F. 1921, g. 1946 m. Terese Marie Eriksrød, f. 1925 i Gjerpen. Barn: 1. Frida Irene, f. 1947, g. m. maskinist Sverre Torp, Sandar, f. 1944; bopel Hvitstein. 2. Unni Lill, f. 1959, var g. m. Dagfinn Olberg; de har barna Dag Håvard, f. 1991, og Inger Therese, f. 1993.

''Frida Torp'' 2007 –. G. 1967 m. maskinist Sverre Torp, f. 1944 i Sandar; foreldre er Johan Torp, f. 1904, og Sigrid Andersen Moe, f. 1917. Barn til Frida og Sverre er: 1. Anita Christin, f. 1967, g. m. Magne Aasrum. 2. Svein Helge. Se [[Ljøsterød]], bnr. 5. Frida drev butikk på Eik, bnr. 37 under Hvitstein.

Bnr. 10, 13 og 23 har en samlet matrikkelskyld på 78 øre. Gården har 50 mål innmark. Skogen er frasolgt gården. En del av den ble solgt 1917 til Samuel Bjørndal (bnr. 34, s. d.), en annen del, «Svartemyr», ble solgt 1920 til Gunnar Hansen Tveitan (bnr. 40, s. d.). Gårdens skrapmark brukes til havn. Hage med noen frukttrær. Frø avles til eget bruk.

Husebygningene består av våningshus bygd ca. 1840, nå restaurert, uthus (nytt), bryggerhus med vedskjul. Vann innlagt. Tidligere vært hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1938. Treskeverk sammen med 3 naboer.

'''Marknavn:''' Bjønnåkern, Fattigmannshøgget.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr. '''Avling:''' Hvete 500 kg, havre 1000 kg, poteter 2500 kg.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' Gården har 50 da jord og 40 da skog (Gårdskart - NIBIO). Driver høyproduksjon. Hadde kuer fram til 1995. Fikk traktor 1959.
* '''Bebyggelse:''' Driftsbygning ny i 1968. Redskapshus med garasje ble bygd 1978. Bryggerhus er bolig etter 1980.

===Bruksnr. 11, Åsene (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 (s. d.) i 1866 og ved skjøte av 1887 av Maren Sofie Olsdatter solgt til ''Anders Halvorsen'', eieren av bnr. 16 og 17 (se disse). Bnr. 11 har siden dannet en enhet sammen med de to sistnevnte bruk og hatt samme eiere som disse, hvortil henvises.

===Bruksnr. 12 (Nordistua i Rønningen) (skyld 52 øre)===

Rønningen, som Kristen Olsen hadde hatt, ble som tidligere nevnt (se avsnittet «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») 1841 kjøpt av ''Ole Mikkelsen'' (om ham, se bnr. 18), som igjen i 1846 for 350 spd. solgte til Kristens svigersønn,

''Ole Halvorsen'' 1846–73. F. på Nordre Trollsås (Pipenholt) 1816, d. 1873. G. 1845 m. Inger Olea Kristensdatter Hvitstein, f. 1823 (far Kristen Olsen), d. 1900. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Andrine, f. 1846, syerske. 2. Inger Sofie, f. 1851, g. 1872 m. Lars Jakobsen, Brekke, 3. Karen Helene, f. 1854, syerske, d. 1902 på Tveitan; ugift. 4. Hans Kristian, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. Ole Halvorsen kjøpte i 1847 også bnr. 9 (s. d.), som senere har fulgt heromhandlede bnr. 12, og hatt samme eiere. I 1850 ble utskilt 2 parter, bnr. 16 og 17 (se disse), utgjørende Søndre Rønningen. Etter Oles død fikk enken uskiftebevilling.

''Inger Olea Kristensdatter'' 1873–85. Hun solgte igjen 1885 bnr. 9 og 12 for kr. 1100 til sønnen

''Hans Kristian Olsen'' 1885–1920. Var også skomaker. F. 1858, d. 1920. G. m. Inger Regine Evensdatter, f. 1863 i Hedrum. Barn: 1. Inga, f. 1883, g. 1903 m. Ivar Jakobsen Hvitstein, f. 1881. 2. Ole, f. 1884. 3. Hella, f. 1887. 4. Elise, f. 1890, g. 1910 m. Oskar Jensen Heia, f. 1882. 5. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 6. Harald, f. 1902, d. 1972, g. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt). Etter Hans Kristians død fikk enken uskiftebevilling.

''Inger Regine Evensdatter'' 1920–27. Hun solgte 1927 bnr. 9 og 12 for kr. 5000 og opphold til sønnen
[[Fil:325.009.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 9 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Anders Kristiansen'' 1927–55. F. 1897, d. 1966, g. 1919 m. Agnes Jensdatter Heia, f. 1894, d. 1960. De hadde tidligere vært i Kvernebakken (se ovfr., Hvitstein bnr. 2 og 3). Barn: Arvid, f. 1920, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920, (se bnr. 43). Anders Kristiansen solgte 1955 bnr. 9 og 12 for kr. 21 500 til Sandefjordsmannen

''Reidar Døvle Moe'' 1955–60. Han solgte igjen 1960 for kr. 18 000 til ''Gunnar Jonsmyr'', som i 1963 for samme pris solgte til ''Eilif Stensrud'' (hans personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1977 bnr. 12 og 9 til svigersønnen ''Gunnar Jonsmyr''.

''Jon Gunvald Bakke'' 1982–98. F. 1954, hans foreldre er Idar Bakke, f. 1930, og Reidun Mikkelsen, f. 1932. Var g. m. Laila Hvitstein, f. 1954, datter av Magnus Hvitstein, f. 1912, og Gjertrud Johannesen, f. 1910. Barn er Reidar, f. 1981.

''Reidar Hvitstein Bakke'' 2004–. Se over. Han var samboer m. Birgitte Bergan Dahl, f. 1982, datter til Roar Dahl, f. 1950, og Ragnhild Bergan, f. 1957. Deres barn: 1. Jonathan, f. 2004. 2. Daniel, f. 2007.

Bnr. 12 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 57 øre. Gården har ca. 25 mål innmark og ca. 30 mål skog, beliggende øst for gården, mest gran, samt noe furu og lauvskog. Skogen og noe av innmarken brukes som beite. Hage med noen epletrær. Det avles grasfrø til eget bruk.

Gårdens utvei gikk før fra bnr. 8, men er nå lagt om og går fra roteveien ved skolen og fram til gården. Vann ikke innlagt (ca. 1950). Det har vært hestevandring på gården. Treskeverk sammen med 3 naboer. Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. Det er merker etter hus på en knatte i innmarken.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 2 ungdyr. '''Avling:''' Hvete 500 kg, havre 500 kg, poteter 2000 kg.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' Dette bruket er nå br.nr. 9. 45 da jord, som er bortleid. 120 da skog. Første traktor kom 1958. Her var kuer til 1968.
* '''Bebyggelse:''' Husene ligger på tidligere bnr. 16. Driftsbygningen er påbygd. Redskapshus ble satt opp 1975.

===Bruksnr. 13 (skyld 35 øre)===

Opprettet 1847. Det året ble nemlig Tron Larsen Trevlands gård på Hvitstein (Bruk 2 av Halvdel 2, se ovfr.) først delt i to, idet han solgte halve gården til Tor Olsen, den annen halvpart ble igjen s. å. delt mellom to kjøpere; den ene fjerdepart er da nærværende bnr. 13, som ble kjøpt av

''Hans Kristian Halvorsen'' 1847–53. G. m. Maren Elisabet Hansdatter. Barn f. på Hvitstein: Halvor, f. 1849; Ragne Dortea, f. 1852. Hans Kristian solgte igjen 1853 til ''Andreas Eriksen Horntvedt''. Denne solgte 1858 videre til ''Anders Andersen Prestbyen'', som flyttet til Goli i Sandar og to år etter lot Hvisteinbruket gå videre til

''Anders Andersen Hvitstein'' 1860–83. F. 1833, ugift; søsteren Maren Elisabet stelte for ham i mange år. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 23 (s. d.) av Jakob Kristensen. I 1883 solgte han bnr. 13 og 23 til Julius Mathiassen; de inngikk kontrakt hvoretter Anders i inntil 10 år skulle ha bruksrett over disse to bruk samt deretter opphold med panterett i samme.

''Julius Kristian Mathiassen'' 1883–88. F. i Stokke 1856, g. 1880 m. Hella Andrine Eliasdatter, en søsterdatter av foregående bruker, f. 1859 på Hvitstein. Barn f. på Hvitstein: 1. Maren, f. 1880. 2. Helene, f. 1882. 3. Mathias, f. 1884. 4. Karl Anton, f. 1886. 5. Martine, f. 1888. Familien flyttet 1888 til Skjee og solgte bnr. 13 og 23 for tils. kr. 3200 til

''Hans Kristian Jakobsen'' 1888–1905. Sjømann, f. 1866 på Hvitstein (sønn av Jakob Kristensen), g. 1887 m. Maren Lovise Larsdatter, f. 1849 på Hvitstein (dtr. av Lars Mikkelsen). En sønn døde som spebarn. Hans Kristian solgte igjen 1905 de to bruk for kr. 3400 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 27 (s. d.).

''Inger Lovise Nilsdatter'' 1905–09. F. 1864 på Ljøsterød, d. 1909 på Hvitstein, enke etter Svend Jakobsen Kruge, Hvarnes, f. 1860, d. 1903. Etter hennes død ble bnr. 13 og 23 for kr. 4000 kjøpt av Hans Halvorsen (Askevold), men skifteskjøtet fra dødsboet ble først utstedt 1916.

''Hans Halvorsen 1910''–51. Fra bnr. 13 skilte han i 1917 ut bnr. 34 (s. d.), i 1919 «Solberg» (bnr. 38, s. d.) og i 1920 «Svartemyr» (bnr. 40, s. d.). I 1919 kjøpte han også bnr. 10 (s. d.), og senere har bnr. 10, 13 og 23 dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 10, hvor også Hans Halvorsens og følgende eiers personalia finnes.

==='''Bruksnr. 14''' (Grindhaugen) (skyld mark 1,69)===

Opprettet 1847, da Tron Larsen Trevland solgte halvparten av sin gård (se «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») til

''Tor Olsen'' 1847–94. F. 1823 på Holm i Hedrum, d. 1907. G. 1) m. Anne Severine Olsdatter, d. 1854, 31 år gl. 4 barn sammen: 1. Anne Marie, f. 1847 i Kvelde, g. 1868 m. Ivar Halvorsen Nomme, f. 1844. 2. Ole, f. 1848. 3. Anders Kristian, f. 1851. 4. Helene Sofie, f. 1854, g. 1876 m. Anders Mathias Mikkelsen Gjelstad, f. 1855. G. 2) 1857 m. Anne Olea Jakobsdatter, f. 1826 på Nordkveld i Hedrum, d. 1903. 6 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Maren Severine, f. 1862, g. m. Nils Halvorsen Nomme. 6. Rikard, f. 1866, overtok gården, se ndfr. 7. Johan, f. 1869, d. 1896.
[[Fil:125.014.Grindhaugen.jpg|250px|thumb|Hvitstein (Grindhaugen), eier Randi Wike]]
Tor Olsen kjøpte i 1858 også bnr. 20 (s. d.). Han var medlem av Andebu formannskap 1864–67. I 1894 solgte han bnr. 14 for kr. 2900 og husvær (årlig verdi kr. 20) til sønnen

''Rikard Torsen'' 1894–1927. F. 1866, d. 1946. G. m. Karoline Berntsdatter, f. i Kvelde 1862, d. 1943. Barn: 1. Anna (tvilling), f. 1892, g. 1918 m. Sofus Osmundsen Hasås, f. 1884. 2. Maren, f. 1892, d. 1927, g. 1914 m. hvalf.arb. Anders Kristian Andersen Hønsvald, f. 1891. 3. Tor, landhandler, f. 1895, d. 1970, g. 1917 m. lærerinne Ellevine Tyvand, f. 1888 i Sannidal; se bnr. 39 (Storåker). 4. Bernhard, f. 1897. 5. Ragna, f. 1903. 6. Ruth, f. 1907, g. 1927 m. smed Anders Kristian Skjelbred, bruker på gården, se ndfr. I 1914 kjøpte Rikard av Tor Olsens og hustrus arvinger også bnr. 20 (s. d.), for kr. 1000. Ved skyldsetning 1920 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 39 («Storåker»), hvor Rikard Torsen bygde hus for seg, og i 1922 bnr. 41 («Eiklund»); se disse. I 1927 solgte Rikard Torsen bnr. 14 og 20 for kr. 13 000 samt husvær til svigersønnen
[[Fil:325.014.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 14 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Anders Kristian Skjelbred'' 1927–38. F. 1904 i Sandar, g. 1927 m. Ruth Rikardsdatter, f. 1907, d. 1937. Barn: 1. Richard, f. 1928, bruker på gården, se ndfr. 2. Kaare, f. 1935. 3. Bernt, f. 1937. I 1930 ble utskilt bnr. 45, «Eiklund II», s. d. Anders Kristian Skjelbred solgte 1938 de to bruk for kr. 21 000 (hvorav for løsøre kr. 8000) til

''Frants Anton Hansen'' 1938–42. F. 1906 i Hedrum, g. 1931 m. Gunvor Marie, f. 1909, dtr. av Anders Mathias Olsen Hvitstein. Barn: 1. Karen, f. 1932. 2. Solveig, f. 1936. P. g. a. odelsløsning solgte Frants Hansen i 1942 de to bruk for kr. 24 000 til

''Richard Skjelbred'' 1942–50. F. 1928, sønn av ovennevnte Anders Kristian Skjelbred. Han solgte igjen 1950 bnr. 14 og 20 for kr. 21 700 til

''Randi Wike'' 1950 –1964. F. 1918 på Østre Hasås (dtr. av Sofus Osmundsen), g. 1936 m. Trygve Wike, [[Vestre Gallis]] (s. d.), f. 1911.

''Berit Hallenstvedt'' 1990–2016. Se [[Vestre Flåtten]] bnr. 1.

''Jørgen og Lisa Hvitstein'' 2016–2023. F. 1984, g. 2016 m. Lisa Nordholm, f. 1986; datter til Aksel David Nordholm, f. 1963, og Hilde Cathrine Nyberg, f. 1964. Barn: 1. Pia Amalie, f. 2014. 2. Kjell Kristian, f. 2015. Jørgen er elektroinstallatør. Lisa er logistikkmedarbeider. Ekteskapet ble oppløst i 2023.

'' Jørgen Hvitstein'' 2023–.

Bnr. 14 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,97. Gården har ca. 50 mål innmark og 134 mål skog, beliggende vest for gården. De senere år har det bare vært avlet høy, og det holdes ikke husdyr. Hage med noen frukttrær og bærbusker.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1845, uthus 1897, bryggerhus, ved- og vognskjul.

Treskeverk ble anskaffet 1918 sammen med naboer.

På tunet står en stor eik, visstnok ca. 80 år gl.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Dyrker grass og grassfrø. Her har vært kuer til 1945. Første traktor i 2017.
* '''Byggninger:''' Redskapshus ble satt opp 1992. Bryggerhus ble ombygd i 1995.

==='''Bruksnr. 15''' (Presterød) (skyld 79 øre)===

Opprettet 1847 og utgjør den annen fjerdepart av Tron Larsen Trevlands tidligere gård på Hvitstein (se ovfr. «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2» og bnr. 13). Tron solgte denne fjerdepart for 300 spd. til

''Ole Nilsen'' 1847–69. D. 1869, 56 år gl. G. m. Maren Sofie Halvorsdatter fra Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn), f. 1821, d. 1910 i Slettingdalen. 7 barn født på Hvitstein, hvorav 6 vokste opp: 1. Nils, f. 1849, overtok gården, se ndfr. 2. Halvor, f. 1852. 3. Maren Andrea, f. 1854, d. 1913 i Slettingdalen; ugift. 4. Maren Olea, f. 1857, flyttet til Sandar i 1883. 5. Anne Sofie, f. 1859. 6. Inger Johanne, f. 1862, g. 1893 m. Edvard Nilsen Nøklegård, f. 1872. Etter Ole Nilsens død satt enken ''Maren Sofie Halvorsdatter'' i uskiftet bo til 1873, da hun tok opphold og solgte bruket til sønnen

''Nils Olsen'' 1873-87. F. 1849, d. 1887 (kjørte seg ihjel). G. 1878 m. Hella Johanne Larsdatter, f. i Hedrum 1860. Barn: 1. Anne, f. 1878. 2. Hanna, f. 1879. 3. Olava, f. 1882. 4. Ole, f. 1883. 5. Laura, f. 1885. 6. Nilia, f. 1887. Bruket ble 1887 ved auksjonsskøte solgt for kr. 2000 til

''Anders Mathias Olsen'' 1887–1901. Snekker og rivemaker. F. 1865 på Tveitan, g. 1890 m. Gina Susanne Hansdatter, f. 1869 i Skjee, d. 1931. Barn: 1. Olga Sofie, f. 1890, g. 1920 m. agent Kristian Johansen Granasne, f. 1888. 2. Gunvor Marie, f. 1909, g. 1931 m. hvalf. Frants Anton Hansen, f. 1906 i Hedrum, se ovfr., bnr. 14. Anders Mathias solgte i 1901 dette bruk for kr. 5000 til følgende bruker. I 1907 kjøpte han bnr. 11, 16 og 17 (s. d.) og i 1913 «Granheim» (bnr. 28, s. d.).

''Oskar Jakobsen'' 1901–21. F. 1876, d. 1960, sønn av Jakob Kristensen (se bnr. 19). G. m. Petra Johansdatter fra Vasbotten i Hedrum, f. 1874, d. 1955. Barn: 1. Helene, f. 1897, d. 1908. 2. Joakim, f. 1898, reiste til Amerika, gift der, bopel Galveston, Texas. 3. Aslaug, f. 1900, g. 1919 m. ysterieier Sverre Trevland, Sem, f. 1894. 4. Hjalmar, f. 1903, bruker på bnr. 18 (s. d.). Oskar Jakobsen kjøpte i 1917 også bnr. 35 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1921 solgte han bnr. 15 og 35 for tils. kr. 15 500 til følgende bruker og kjøpte samtidig bnr. 19 og 22 (s. d.) av sin bror Ivar Jakobsen.

''Hartvig Hansen'' 1921–50. F. 1876 i Nylla u. Nordre Holmen i Sandar, d. 1956. G. 1905 m. Inga Marie Nilsen, f. på Eftedal i Hedrum 1882, d. 1972. Barn: 1. Margit, f. 1905, d. 1951; ugift. 2. Frants, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 3. Anna, f. 1908, g. m. sjømann Johan Kristian Samuelsen, f. 1902, d. 1971. De bodde 1931–39 på Skjelbred i Skjee; flyttet så til Sandefjord. 4. Kristine, f. 1910, g. i Odda m. maskinist Arnoldus Markussen, f. i Borge, Lofoten 1901, d. 1975. 5. Nora, f. 1912, g. m. hvalf. Birger Liverød, Kodal. Barn: 1. Einar, f. 1936. 2. Lars Yngvar, f. 1938. 6. Hans, f. 1915, g. m. Elsa Bjarge, Oslo; bopel Lofterød, Sandefjord. 7. Nils, f. 1918, g. m. Hedvig Johansen, Larvik; bopel Sandefjord. 8. Einar, f. 1920, d. 1972, drosjeeier; g. m. Synnøve Hotvedt, bopel Elgesem, Sandefjord. Hartvig Hansen kjøpte i 1924 også bnr. 4 («Kverne-bakken»), s. d. Ved skjøte tgl. 1950 solgte han bnr. 4, 15 og 35 for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) til sønnen [[Fil:325.015.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 15 Gårdskart etter NIBIO.]]

''Frants H. Hvitstein'' 1950–56. F. 1906, g. m. Gunvor Marie Hvitstein, f. 1909. Barn: 1. Karen, f. 1932, g. m. Abraham Anholt. 2. Solveig, f. 1936, g. m. Gunnar Brudal. Frants Hvitstein har vært medlem av Andebu bygdeboknemnd. I 1956 flyttet han til Sandefjord og solgte de tre bruk for kr. 33 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) til

''Reidar Halvorsen'' 1956 –. F. 1915, sønn av Hans Halvorsen (se bnr. 10). G. m. Eina Kristine Skjelbred, Høyjord, f. 1926.

Bnr. 4, 15 og 35 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,03. Gården har ca. 45 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende vest for gården. Det er merker etter kullmiler. Hage med noen frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus (fra ca. 1890) med tilbygd bryggerhus, uthus bygd 1928 og garasje.

Treskeverk anskaffet 1918. Elektrisk motor kjøpt 1942 sammen med tre naboer.

'''Marknavn:''' Et av jordene kalles Stampeløkkæ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 kuer, 1 hest, 2 griser, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 600 kg, havre 1500 kg, poteter 7500 kg, en del rotfrukter.

===Bruksnr. 16 (Søndre Rønningen) (skyld 22 øre)===

Tidligere kalt ''Ula''. Ble 1826 av Kristen Olsen (se ovfr., «Halvdel 2 etter 1742, Bruk 2») for 100 spd. hjemlet Hans Iversen. Skylden «ble sagt» å skulle være ½ skinn. I 1850 ble bruket ved ny skyldsetning formelt utskilt fra bnr. 12 (= Lnr. 32 a) og fikk ny skyld på noe over 1 skinn.

''Hans Iversen'' 1826–72. F. 1788 i Mønnerød (Kvernene) u. [[Skoli]] (s. d.), d. 1872. G. 1) 1817 m. Karen Anne Olsdatter Reppeskål, d. 1838, 43 år gl. Etter noen år i Hedrum hadde de 1820–25 vært husmannsfolk i Mønnerød før de kjøpte Ula. Hans var snekker. 3 barn f. i Mønnerød: 1. Gunhild Marie, f. 1821. 2. Anders, f. 1823, g. 1849 m. Inger Marie Kristensdatter, Holand, f. 1824. 3. Maren Andrea, f. 1825. 3 barn f. på Hvitstein: 4. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen, Buer, f. 1830. 5. Karen Olea, f. 1830, g. 1853 m. Hans Olsen Kjærås-eie, f. 1827. 6. Ivar, f. 1833. Hans Iversen var g. 2) 1841 m. Anne Elisabet Andersdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1808, d. 1872. De hadde sammen 3 barn som vokste opp: 7. Anne Helene, f. 1842, g. 1872 m. Hans Gulliksen Torrestad, Sandar. 8. Anders Kristian, f. 1844. 9. Andrine Lovise, f. 1853, d. 1873. Ved skjøte av 1872 (tgl. 73) solgte Hans Iversens arvinger bruket til ''Jakob Kristensen'' (om ham, se bnr. 19), som tre år etter solgte videre til

''Anders Halvorsen'' 1875–92. F. 1820 på Nordre Trollsås (Pipenholt), d. 1892. Var lærer og gårdbruker. G. 1848 m. Berte Marie Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1822, d. 1909. Barn: 1. Berte Helene, f. 1851, d. 1869. 2. Marie Fredrikke, f. 1855, g. 1888 m. Lars Larsen Hvitstein, f. 1842 (se bnr. 1) 3. Hella, f. 1859, d. 1917, g. 1879 m. Hans Kristian Nilsen, Hvitstein, f. i Hedrum 1855, d. 1939. De kom til Skjeggerød (Øvre Torrestad i Sandar). Deres eldste sønn var den senere sogneprest Niels Steen. Se ellers om familien i V. Møller, Sandar, bd. I, s. 223–24. – Anders Halvorsen hadde alt i 1850 kjøpt bnr. 17 (s. d.) og kjøpte i 1887 bnr. 11, «Åsene», (s. d.). Etter Anders Halvorsens død ble de tre bruk solgt til

''Hans Johan Olsen'' 1892–94. F. på Kjærås 1855, d. 1894. Var sjømann. G. 1890 m. Bredine Martine Martinsdatter, f. 1860 i Kvernebakken, d. 1928. Barn: 1. Ole, f. 1892. 2. Markus, f. 1894. Etter Hans Johans død gikk de tre bruk over til enken, som i 1895 giftet seg igjen med

''Kristian Johansen'' 1895–1907. F. i Ambjørnrød 1856, d. 1922. Deres barn: 1. Johan Martin, f. 1896. 2. Jørgen, f. 1897. 3. Klara Marie, f. 1899, d. 1967, g. m. Anders Antonsen Gallis, Nordre Torrestad i Sandar. 4. Karl, f. 1901. Kristian flyttet til Nordre Haughem i Sandar og solgte i 1907 for kr. 3600 bnr. 11, 16 og 17 til

''Anders Mathias Olsen'' 1907–18. Hans personalia, se bnr. 15, som han tidligere hadde eid. I 1913 kjøpte han også bnr. 28 («Granheim»). Etterat han var satt under vergemål, ble i 1918 bnr. 11, 16, 17 og 28 med Anders A. Tveitan som verge for tils. kr. 10 000 solgt til

''Hjalmar Hansen'' 1918–34. F. i Lardal 1881, d. 1934. G. m. Hanna Sofie Karlsdatter Enden, f. 1882. Sønnene Ingvald, Reidar og Sigurd bor alle i Sandar. Etter Hjalmar Hansens død fikk enken uskiftebevilling. Hun flyttet snart med barna til Sandar og solgte 1936 de fire bruk for tils. kr. 11 500 til

''Kristian Hønsvald'' 1936–49. F. 1891, g. 1) 1914 m. Maren Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1927; g. 2) 1932 m. Margit Ingvaldsdatter Liverød, f. 1898. Solgte 1949 for kr. 14 500 til følgende bruker og kjøpte s. å. bnr. 6 (s. d.) m. fl.

''Eilif Stensrud'' 1949–77. F. 1910 i Sandar. G. m. Kaspara Larsen Rennesik, f. 1916 på Østre Høyjord. Barn: 1. Thora, f. 1938, g. m. entreprenør Gunnar Jonsmyr fra Hedrum, bopel «Fjellheim», Svartsrød. 2. Oddrun, f. 1946, g. m. pølsemaker Leif Iversen Istre, Tjølling. Stensrud solgte i 1977 bnr. 11, 16, 17 og 28 samt bnr. 9 og 12 for tils. kr. 125 000 til svigersønnen ''Gunnar Jonsmyr''.

Bnr. 11, 16, 17 og 28 har en samlet matrikkelskyld på 83 øre. Gården har ca. 30 mål innmark og ca. 35 mål skog, beliggende øst for gården. Havnerett i all skog som ligger «øst på åsene» og som tilhører gårdene på Hvitstein (kontrakt av 26/6 1837). Hage med noen epletrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus, uthus og bryggerhus. På eiendommen er det synlige tomter etter hus, som eldre folk sier ble kalt «Ula».

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 kuer, ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' Havre 1500 kg, poteter 4000 kg, noe rotfrukter.

===Bruksnr. 17 (Søndre Rønningen) (skyld 47 øre)===

Utskilt 1850 fra bnr. 12 (s. d.), samme år som bnr. 16, se ovfr., og av Ole Halvorsen solgt til ''Anders Halvorsen'', som senere også kjøpte bnr. 16 og 11. Bruksnumrene 11, 16 og 17 (senere også 28) kom til å danne en enhet med samme eiere; se også de enkelte bruksnr. Anders Halvorsens og de følgende eieres personalia, se under bnr. 16.

===Bruksnr. 18 (Frampåtraet)===

Utskilt i 1809, da Mikkel Olsen av sin eiendom (se «Halvdel 1 etter 1731, Bruk 1») solgte denne ene halvpart til sønnen Ole Mikkelsen og foreløbig beholdt den annen halvpart selv (se bnr. 1).

''Ole Mikkelsen'' 1809–56. F. 1784, d. 1861. G. 1817 m. Marte Andersdatter Rød, Andebu, f. 1785, d. 1866. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1821, g. 1858 m. Anders Gulbrandsen Gåsholt. 2. Anders, f. 1824, overtok gården, se ndfr. 3. Inger Marie, f. 1826, g. 1849 m. Ambjørn Iversen Sundet (u. Melau), Hedrum. Ole Mikkelsen eide 1841–46 også Rønningen (se bnr. 12). Ved skjøte av 1856 solgte Ole gården til sønnen Anders og tok opphold for seg og Marte.

''Anders Olsen'' 1856–96. F. 1824, d. 1900. G. 1857 m. Berte Helene Halvorsdatter Rismyr (far: Halvor Pipenholt), f. 1831, d. 1908. 8 barn: 1. Ole, f. 1857. 2. Kristian, f. 1859, lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser, kjøpte 1904 Øvre [[Bjørndal]]; hans og familiens personalia, se d. g. 3. Hans Martin, f. 1861, d. 1948; begynte garveri ved Haukerød-krysset i Sandar i 1880-åra og etablerte senere forretning i lær- og skomakerartikler. 4. Maren Johanne, f. 1863, g. 1887 m. Hans Pedersen Trollsås, f. 1862. 5. Anton, f. 1865, overtok gården, se ndfr. 6. Bladine Sofie, f. 1869. 7. Ingvald, f. 1872. 8. Hella Andrine, f. 1874, g. 1900 m. Hans Abrahamsen Trevland, f. 1877. I 1896 solgte Anders Olsen gården for kr. 7000, samt forbehold om husvær, vedbrenne og bruken av et jordstykke for seg og sin hustru, til sønnen
[[Fil:125.018.Anton Alma.jpg|250px|thumb|left|Anton A. Hvitsten og h. Alma Gulliksdatter]]
''Anton A. Hvidsten'' 1896–1919. F. 1865, d. 1944. Var både landhandler og gårdbruker. G. 1895 m. Alma Augusta Gulliksdatter Gjerstad, f. 1875, d. 1962. Barn: 1. Arthur, f. 1899, kjøpmann i Sandefjord, g. m. Hjørdis From, d. 1965. 2. Gudrun, f. 1900, g. m. byggmester Nils J. Bergan, Sandefjord. 3. Borghild Marie, f.1902, g. m. Birger Stensholdt, Tønsberg. Anton kjøpte i 1917 også Storemyr (bnr. 33, s. d.).

I 1918 ble utskilt en parsell på ca. 25 mål, «Eik» (bnr. 37, s. å.). Året etter solgte Anton gården for kr. 34 000 til Ivar Jakobsen (mer om ham, se bnr. 19) og flyttet til Sandefjord, hvor han var kjøpmann og gårdeier. Ivar Jakobsen lot snart etter gården gå videre til ''Jakob Mønnerød'' (hans personalia, se [[Skoli]], bnr. 5), som ved skjøte tgl. 1926 solgte for kr. 18 000 til

''Hjalmar Hvitstein'' 1926–52. F. 1903, sønn av Oskar Jakobsen Hvitstein (se bnr. 15). G. 1926 m. Bergljot Erikka Rismyhr, f. 1906, d. 1937. Barn: 1. Reidun, f. 1927. 2. Øivind, f. 1928, bruker på Hvitstein (se bnr. 19). 3. Dagfinn, f. 1932. 4. Gerd Helene, f. 1937. Hjalmar Hvitstein solgte i 1952 gården for kr. 30 000 til følgende bruker. Hjalmar Hvitstein og hans far bygde hus på Hvitstein.
[[Fil:125.018.Frampåtraet.jpg|250px|thumb|Hvitstein (Frampåtraet), Ragnvald Tveitans gård]][[Fil:325.018.jpg|200px|thumb|Hvitstein - Frampåtraet]]
''Ragnvald Tveitan'' 1952 – 87. F. 1912, sønn av Ingvald Nilsen Tveitan, f. 1873, og Helga Sandbrekkene, f. 1882. G. 1950 m. Karen Lovise, f. 1917, d. 1986, datter av Anders A. Tveitan, f. 1881, og Helga Nordrum, f. 1886. Barn: 1. Anders, f. 1950, g. m. Turid Trollsås, f. 1952. 2. Arnfinn, f. 1952, g. 1971 m. Bente Rismyhr, f. 1953. 3. Helge, f. 1961. Anders og Arnfinn driver sammen som maskinentreprenører. Ragnvald Tveitan ble 1947 også eier av bnr. 31 (s. d.) og kjøpte 1972 bnr. 6 m. fl. (s. d.).

''Helge Tveitan'' 1987 –. Han var samboer m. Anita Caspersen fra Tjølling, f. 1968; foreldre er Karsten Caspersen, f. 1944, og Synnøve Allum, f. 1948. Helges og Anitas barn: 1. Pål Agnar, f. 1993.

Bnr. 18 har en matrikkelskyld på mark 2,66. Gården har 60 mål innmark og 235 mål skog, beliggende øst for innmarken. En del av innmarken og noe av skogen brukes som beite. Inngjerdet hage med noen epletrær. Grasfrø avles til eget bruk.

Bebyggelsen består av våningshus, uthus med grisehus og hønsehus. Ragnvald Tveitan har bygd ny driftsbygning. Innlagt vann før 1900. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor kjøpt 1939. En lerkegran plantet for ca. 65 år siden ble hugget våren 1955 og målte 3 kbm.

'''Marknavn:''' Kjørkemyræ (ved den gamle kirkeveien over til Bjørndal), Dammyr (i skogen på grensen til Bjørndal, vært brukt til dam for sag som har tilhørt Bjørndal).

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' I følge norske gårdskart har gården 120 da jord, 15 da innmark og 515 da skog. I tillegg leier de 150 mål jord. Fram til 2015 var det 15 melkekuer her. I dag har de 24 ammekuer samt 30 ungdyr. Driften er økologisk og har vært Debiogodkjent siden 1998. Første traktor kom 1958-60.
* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble restaurert 1979 og påbygd 1993. Driftsbygning ble satt opp 1968 og påbygd 1998. 1990 ble det satt opp redskapshus.

==='''Bruksnr. 19''' (Oppitraet) (skyld 88 øre)===

''Kristoffer Hansen'' delte i 1837 sin gård (se ovfr. «Halvdel 1 etter 1742, Bruk 2», hvor også Kristoffers personalia er inntatt) og beholdt selv heromhandlede part til 1847, da han for 400 spd. og opphold solgte parten med 1/6 i Hvitsteinsaga og rett til å bruke kvernefossen nedenfor, til

''Anders Hansen'' 1847–58. Anders hadde tidligere vært på Liverød (se gnr. 124, bnr. 2, hvor også hans personalia er inntatt) og eide siden 1845 også Hvitstein, bnr. 8 (s. d.). Heromhandlede bnr. 19 ble i 1858 ved auksjonsskjøte solgt tilbake til ''Kristoffer Hansen''. Denne døde s. å. Enken ''Andrea Hansdatter'' skilte ut en part (bnr. 21, s. d.) og solgte like etter til

''Ole Kristensen'' 1858–65. F. 1833 (far: Kristen Olsen), d. 1874, g. 1859 m. Inger Marie Halvorsdatter fra Nomme, f. 1832, d. 1886. Ingen barn. I 1862 ble utskilt bnr. 22 (s. d.), som ble solgt til Jakob Kristensen (se ndfr.). Ole solgte 1865 bnr. 19 til broren

''Jakob Kristensen'' 1865–1904. F. 1837, d. 1908. G. m. Helene Halvorsdatter Nomme, f. 1841, d. 1909. 8 barn: 1. Maren Sofie, f. 1862. 2. Hans Kristian, f. 1866, sjømann, bruker på Hvitstein (se bnr. 10, 13 og 23). 3. Oluf Martin, f. 1870, d. 1888. 4. Hanna Josefine, f. 1874, g. 1898 m. smed Ingvald Johannessen [[Liverød]] (se gnr. 124, bnr. 4). 5. Oskar, f. 1876, bruker på Hvitstein, først bnr. 15 (s. d.), dernest herømhandlede bnr. 19, se ndfr. 6. Ingvald, f. 1878, sjømann. 7. Ivar, f. 1881, overtok etter faren, se ndfr. 8. Inga Marie, f. 1885, g. 1910 m. Albert Jensen Heia, f. 1886. Jakob solgte ved skjøte tgl. 1904 bnr. 19 og 22 for kr. 4000 til sønnen

''Ivar Jakobsen'' 1904–21. F. 1881, d. 1939. G. 1903 m. Inga Kristiansdatter Hvitstein (far: Hans Kristian Olsen), f. 1883, d. 1963. Barn: 1. Solveig, f. 1903, g. 1925 m. Harald Jensen Heia, f. 1899. 2. Hjørdis, f. 1905, g. 1929 m. Olaf Gjerstad, f. 1900. 3. Helene, f. 1909, g. 1931 m. Kruger Gullin Olsen, f. 1901 i Oddernes. 4. Randi, f. 1913. 5. Kristine, f. 1914. I 1905 utskiltes «Bjerkelund» bnr. 27, s. d. Ivar Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1921 bnr. 19 og 22 for kr. 24 400 til broren Oskar og flyttet til Sandefjord, hvor han drev drosjeforretning.
[[Fil:325.019.001.jpg|mini|200px|Hvitstein, bnr. 19 Gårdskart etter NIBIO.]]
''Oskar Jakobsen'' 1921–54. Hans og familiens personalia, se bnr. 15, som han eide tidligere. Oskar solgte ved skjøte tgl. 1954 bnr. 19 og 22 til sønnesønnen

''Øivind Hvitstein'' 1954–74. F. 1928 (far: Hjalmar Oskarsen Hvitstein), g. 1948 m. Inger Elise Jensen, f. 1931 i Larvik. Barn: 1. Willy, f. 1948. 2. Helge, f. 1950. 3. Berit, f. 1951. 4. Åge, f. 1953. 5. Jan, f. 1959. 6. Ida, f. 1962. Øivind Hvitstein solgte gården 1974 for kr. 280 000 til

''Hjarand Sem'' 1974–96. F. 1936, sjøkaptein, sønn til Einar Sem, f. 1901, og Lilla Nilsen, f. 1906. Hustru Mona Birgitte, f. 1943 i Sandar, foreldre er Karl Johansen, f. 1914, og Solveig Fjeld, f. 1918. Deres barn: 1. Geir, f. 1968. 2. Thore, f. 1975.

''Ove Sem'' 1997 –. F. 1971, samboer m. Aase Halle fra Sandefjord, f. 1974, datter til Per Halle, f. 1949, og Ruth Aase Andersen Ranberg, f. 1950. Barn av Ove og Aase: 1. Stian, f. 2000. 2. Line, f. 2009. De eier også Svines i Sandar, dit de flyttet i 2012.

Bnr. 19 og 22 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,53. Gården har ca. 54 mål innmark og ca. 200 mål skog, beliggende nord og øst for innmarken. Endel av innmarken er havn. Inngjerdet hage med noen epletrær og bærbusker; gammel humlehage.

På eiendommen er funnet en skafthulløks av stein, som oppbevares i Oldsaksamlingen i Oslo.

Bebyggelsen består av våningshus bygd ca. 1790, senere ombygd, og uthus bygd nytt av Oskar Jakobsen i 1937. På eiendommen ligger en nedlagt husmannsplass, kalt «Klarinelykka». Ny vannledning med elektrisk pumpe lagt 1950. Gården har hatt hestevandring. 1941 kjøpt elektrisk motor til treskeverk, eid sammen med 6 naboer.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, noen høns. '''Avling:''' Hvete 400 kg, havre 1000 kg, poteter 3000 kg.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' 40 da jord, (30 da er bortleid) og 200 da skog. De hadde kuer til 1948. Første traktor kom 1958.
* '''Bebyggelse:''' Bygd på stall i 2000.

===Bruksnr. 20 (skyld 28 øre)===

Utskilt i 1837 da Kristoffer Hansen delte sin gård (se ovfr. «Halvdel 1 etter 1742, Bruk 2») og solgte heromhandlede del for 200 spd. til

''Abraham Larsen Gjerstad'' 1837–52. F. 1812, kom senere til Harabakken ([[Vestre Skorge]]), hvor han døde 1896; ugift. (Se gnr. 116, bnr. 8.) Abraham solgte bnr. 20 i 1852 til ''Hans Jørgensen'', som i 1858 solgte videre til ''Tor Olsen'', eieren av bnr. 14 (s. d.); i 1914 solgte dennes og hustruens arvinger bnr. 20 for kr. 1000 til Tor Olsens sønn ''Rikard Torsen''. Senere har bnr. 14 og 20 dannet en enhet med samme eiere; se bnr. 14. I 1903 ble fra bnr. 20 utskilt bnr. 24 (s. d.).

===Bruksnr. 21 (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 19 i 1858 og av enken Andrea Hansdatter s. å. solgt til ''Abraham Arnesen'', eieren av bnr. 6. Senere har bnr. 6 og 21 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 6.

===Bruksnr. 22 (skyld 65 øre)===

Utskilt fra bnr. 19 i 1862 og av Ole Kristensen solgt til broren ''Jakob Kristensen'' (skjøtet tgl. først 1875), som 1865 også kjøpte bnr. 19. Senere har bnr. 19 og 22 dannet en enhet med samme eiere; se videre bnr. 19. I 1875 ble fra bnr. 22 utskilt bnr. 23 (s. d.), i 1903 bnr. 25 (s. d.) og i 1905 bnr. 27 (s. d.).

===Bruksnr. 23 (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 22 i 1875 og s. å. av Jakob Kristensen solgt til eieren av bnr. 13, ''Anders Andersen''. Fra da av danner bnr. 13 og 23 en enhet, med samme eiere, hvortil i 1910 også slutter seg bnr. 10; se videre bnr. 13 og 10.

===Bruksnr. 24 (skyld 29 øre)===

Utskilt fra bnr. 20 i 1903 og av Tor Olsen for kr. 1000 solgt til ''Nils Halvorsen'', som ca. 1912 solgte til ''Anders Olsen Gjein'', denne igjen 1917 til ''Andebu kommune'' (herom se bnr. 8). Kommunen solgte igjen s. å. bnr. 24 for kr. 2300 til ''Laurits L. Hvitstein'', eieren av bnr. 1. Disse to bruk og gnr. 124, bnr. 7 har senere dannet en enhet med samme eiere (se videre bnr. 1).

===Bruksnr. 25 (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 22 i 1903 og ved skjøte tgl. 1906 av Jakob Kristensen for kr. 300 solgt til ''Ingvald Johannessen'', som også eide bnr. 6, 21 og 33. Bnr. 25 har senere dannet en enhet med disse under samme eier. Ingvald Johannessens og flg. brukers personalia, se bnr. 6.

===Bruksnr. 26 (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1904. ''Kodal Aktiehandel'', som ble startet på Hvitstein ca. 1900, lot oppføre en bygning (senere Hvitstein Bedehus) og holdt til her i noen år. Første bestyrer var Mathias Skoli (personalia, se bnr. 6), deretter Ole Andersen Gaasholt. Etter forretningens konkurs overtok Martin Gaasholt og handlet her i ca. 3 år; han flyttet så forretningen til Gåsholt. Om Aktiehandelen, se også Kulturbindet, s. 188–89. Senere eier ''Hvitstein Bedehus''. I 1950-åra eide ''Arne Rolstad'' stedet og bodde her. Fra 1959 tilhører eiendommen igjen ''Hvitstein Bedehus''.

[[Fil:125.026.Steindalen.jpg]]

Parti fra Steindalen, Hvitstein, ca. 1900. Til høyre «Aktiehandelen», i bakgrunnen Hvitstein skole

===Bruksnr. 27, Bjerkelund (skyld 2 øre)===

Utskilt 1905 fra bnr. 19 og 22 med 1 øre fra hvert, og solgt 1906 av Ivar Jakobsen for kr. 137 til broren ''Hans Kristian Jakobsen'' (se ellers om ham bnr. 13 og 23 som han hadde eid tidligere). Han solgte 1920 for kr. 6000 til

''Johan Laurits Nilsen'' 1920–28. F. 1873, g. 1922 m. Maren Sibille Iversdatter Nomme, f. 1882. Solgte videre 1928 for kr. 6800 til

''Harald Jensen Heia'' 1928–37. F. 1899, g. 1925 m. ovennevnte Ivar Jakobsens datter Solveig Hvitstein, f. 1903. Var på hvalfangst i denne tiden. Harald Heia solgte igjen 1937 for kr. 5500 til følgende bruker og ble leilending i Nomme-Sætra (se [[Nomme#Bruksnr._6.2C_Nomme-S.C3.A6tra_.28skyld_70_.C3.B8re.29|gnr. 128, bnr. 6]], hvor videre personalia finnes).

''Håkon H. Tveitan'' 1937–78. Veivokter. F. 1904 i Holmene, d. 1978. G. m. Gjertrud Jellum, f. 1902 i Eggedal. 4 barn, hvorav 3 er vokst opp: 1. Martha Karin, f. 1935, g. m. lærer Arne Hov, Våle. 2. Nelly Jorunn, f. 1943, g. m. Hans Jan Fon, Fon. 3. Kari Helene, f. 1945, g. m. Oddmund Nilsen, Kodal. Håkon H. Tveitan hadde mange tillitsverv; medlem av Andebu formannskap 1960–67.

===Bruksnr. 28, Granheim (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1912 og ved skjøte tgl. 1913 av Ingvald Abrahamsen for kr. 2900 solgt til ''Anders Mathias Olsen'' (hans personalia, se bnr. 15). Bnr. 28 har senere samme eiere som bnr. 16, 11 og 17; deres personalia, se bnr. 16. I 1915 ble fra Granheim utskilt bnr. 29 og bnr. 30 (se disse).

===Bruksnr. 29, Åsheim (skyld 29 øre)===

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 28 i 1915 og s. å. solgt for kr. 2500 av Anders Mathias Olsen til ''Hans Abrahamsen'' og ''Kolbjørn Trevland''. I 1917 ble utskilt Vintermyra, bnr. 36 (s. d.). Kolbjørn Trevland solgte 1936 sin halvpart til ''Einar Klavenes'' for kr. 2000; s. å. solgte Hans Abrahamsen og Einar Klavenes bnr. 29 for kr. 2750 til ''Kristian Hønsvald'' (hans og familiens personalia, se bnr. 6). Fra 1971 har bnr. 29 samme eier som bnr. 6.

===Bruksnr. 30, Engmyr (skyld 1 øre)===

Utskilt 1915 fra bnr. 28 og solgt til ''Anders Olsen Gjein''; hans og familiens personalia, se bnr. 8. I 1917 ble utskilt Storemyrstykket (bnr. 35), s.d. Anders Gjein solgte igjen 1917 til ''Andebu kommune''. Kommunen solgte igjen 1948 bnr. 8 og 30 for kr. 16 000 til lærer ''O. Strandskog'' (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Året etter solgte Strandskog bnr. 30 for kr. 250 til ''Alma Hvitstein'', eieren av bnr. 7 (s.d.).

===Bruksnr. 31, Åsane (skyld 10 øre)===

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 7 i 1917 og solgt til ''Ingvald Nilsen Tveitan'' (d. 1924). Hans enke, ''Helga N. Tveitan'', overdro 1947 parten som gave til sønnen ''Ragnvald Tveitan'', eieren av Hvitstein, bnr. 18 (s. d.).

===Bruksnr. 32, Sole (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til lærer ''O. Strandskog'' (hans og familiens personalia, se bnr. 8). Han solgte bruket 1964 til sønnen, skipsfører ''Trygve Strandskog'', f. 1914, som også eier bnr. 8.

===Bruksnr. 33, Storemyr (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1917 og solgt til ''Anton A. Hvidsten'' (om ham, se bnr. 18), som solgte igjen 1921 for kr. 1000 til ''Ingvald J. Liverød'' (om ham se bnr. 6 og [[Liverød#Bruksnr._4_.28skyld_38_.C3.B8re.29|gnr. 124, bnr. 4]]). Parten følger senere eierne av bnr. 6 (s. d.).

===Bruksnr. 34 (skyld 8 øre)===

Et skogstykke, utskilt fra bnr. 13 i 1917 og solgt til ''Samuel Bjørndal''. Eides senere av ''Hans Kr. Hansen'', Sandar, som ved skjøte tgl. 1955 solgte parten for kr. 6000 til ''Robert Stensrud''; hans personalia, se bnr. 51. I 1971 solgt til ''Oskar Wike''.

===Bruksnr. 35, Storemyrstykket (skyld 4 øre)===

Utskilt 1917 fra bnr. 30 og av Andebu kommune solgt for kr. 710 til ''Oskar Jakobsen'' (om ham, se bnr. 15, samt 19 og 22), som i 1921 solgte til ''Hartvig Hansen'', eieren av bnr. 4 og 15 (om ham, se bnr. 15). Storemyrstykket følger senere disse bruks eiere, se bnr. 15.

===Bruksnr. 36, Vintermyra (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 29 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 av Hans Abrahamsen og Kolbjørn Trevland for kr. 400 solgt til ''Hans Halvorsen Hvitstein'' (om ham, se bnr. 10) og snart etter sammen med bnr. 40 (s. d.) solgt videre til ''Gunnar Hansen Tveitan'', eieren av [[Tveitan#Bruksnr._7_.28skyld_13_.C3.B8re.29|gnr. 126, bnr. 7]] (s. d.), hvormed bnr. 36 er sammenføyd og hvortil henvises m. h. t. følgende eiere.

===Bruksnr. 37, Eik (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 18 i 1918 og av Anton A. Hvidsten for kr. 2000 solgt til landhandler ''Harald Gallis'' 1918–32. F. 1879 på Østre Gallis, d. 1963. G. m. Alma Kamilla Syvertsdatter fra Tjøme, f. 1877, d. 1975. Barn: 1. Peder, f. 1908, verkstedsarbeider, g. 1934 m. Ragnhild Hallenstvedt, Andebu, f. 1911, bopel Sem. 2. Signe, f. 1912, g. m. reparatør Anders Hansen, bor i Sandefjord. 3. Einar, f. 1917, verkstedsarbeider, ugift. Harald Gallis ble rammet av den økonomiske krise, og eiendommen ble 1932 for kr. 15 000 solgt til hans hustru

''Alma Gallis'' 1932–74. I 1936 ble utskilt Ekenes (bnr. 47, s. d.) og Stenberg (bnr. 48, s. d.). Alma Gallis solgte i 1974 Eik til en sønn av Peder Gallis

''Harald Gallis'' 1974–2005. F. 1936, d. 2005; delelagersjef ved Bilservice, Tønsberg, bopel Røren, Slagen. G. m. Aasta Irene Kamfjord, f. 1934, d. 2017; datter til Lauritz Kamfjord, f. 1904, og Asta Haug, f. 1904. Deres barn: 1. Anne Rita, f. 1958. 2. Birgitte, f. 1966

Forretningen har i senere år vært forpaktet av ''Gunnar Tutvedt''. Frida Torp hadde butikk her 1987-2001.

''Terje og Synøve Stensvold'' 2006–14. Terje, f. 1957 i Sandefjord; sønn til Nils Stensvold, f. 1921, og Else Ormestad, f. 1930. Synøve, f. 1962, er datter til Helge Nordberg, f. 1927, og Bertha Sævnes, f. 1930. Barn: 1. Amalie, f. 1998. 2. Belinda, f. 2000. 3. Mikael, f. 2003. De brukte Eik som landsted.

''Bjørn Andreas Wendt og Christina Louise Mo'' 2014–17. Bjørn Andreas er f. 1987, sønn til Bjørn Eirik Wendt, f. 1952, og Rita Wendt, f. Halvorsen 1959. Christina Mo, f. 1987, datter til Jan Erik Moe, f.1961, og Linda Nicolaysen, f. 1962. Sønn til Bjørn Andreas og Christina er Iver Andreas, f. 2016.

''Jørgen Ellefsen'' og ''Nathalie Slettedal'' 2017–. Jørgen er f. 1991, sønn til Petter Ellefsen, f. 1957, og Laila Crocket, f. 1967. Han er samboer m. Nathalie Slettedal, f. 1991 i Sem; datter til Roger Morten Paulsen, f. 1962, og Yvonne Slettedal, f. 1961. Jørgen er telemontør. Nathalie har vært styrmann, driver nå med salg og service av navigasjonsutstyr. Deres sønn, Felix Ellefsen Slettedal, er f. 2022.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' 20 da jord og 15 da skog. 2022 ble det felt flere store trær, og fjellområde utenfor låvebrua ble planert og tatt i bruk til uteplass.
* '''Bygninger:''' Gammelt framhus ble restaurert 2015. 2018 restaureres låven fra opprinnelsesår; den ble tatt i bruk som lagerbod og selskapslokale for private sammenkomster. I 2020 ble det oppført stall, og gården ble videre utviklet som en hestegård. Selve stallbygget, leskur og utebokser ble bygget av grunneierne selv.

===Bruksnr. 38, Solberg (skyld 2 øre)===

Utskilt 1919 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1920 av Hans Halvorsen solgt for kr. 3950 til ''Gina Susanne Olsen'' (se også bnr. 15 og 16). Ved skiftet etter henne i 1932 ble parten for kr. 2000 solgt til svigersønnen ''Frants A. Hvitstein'' (personalia, se bnr. 14). Denne solgte 1955 for kr. 4000 til ''Hans H. Hvitstein''. Nåværende eier er ''John Rismyhr'', f. 1925, sønn av Signe og Johannes Rismyhr, g. m. Ingrid C. Tveitan, f. 1927, datter av Aagot og Peder Tveitan.

===Bruksnr. 39, Storåker (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1920 og bebygd av [[Fil:125.040.Tor og Ella.jpg|300px|thumb|Tor Hvitstein og h. Ella, f. Tyvand]]
''Tor Hvitstein'' 1920–70. Landhandler, f. 1895, d. 1970. G. 1917 m. lærerinne Ella (Ellevine) Tyvand, f. 1888 i Sannidal. Barn: 1. Bjørg, f. 1920, g. m. Anund Aasrum, se ndfr. 2. Lina, f. 1923, g. 1944 m. rutebileier David Skjelbred, f. 1915 i Skjee, bor på Hvitstein. 3. Johanne Tyvand, f. 1926, g. m. Leif Hansen, bor i Sandefjord. 4. Ella Torborg, f. 1932, g. m. sjåfør Leif Gunnar Torp, Andebu, f. 1932, bor i Sandefjord. Enken Ella Hvitstein solgte 1972 eiendommen til svigersønnen

''Anund Aasrum'' 1972 –. F. 1919 i Hedrum, ansatt ved skipsekspedisjonen, Jotungruppen, Sandefjord. G. 1946 m. Bjørg Hvitstein, f. 1920; Bjørg overtok i 1947 landhandelen etter faren. 2 barn.

===Bruksnr. 40, Svartemyr (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 13 i 1920 og solgt til ''Gunnar Hansen Tveitan''; se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 7, hvor opplysninger om Gunnar Hansen og senere eiere finnes.

===Bruksnr. 41, Eiklund (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1920, bebygd i 1921 av ''Kristian Hønsvald'' (om ham, se bnr. 16 og 6), som i 1932 solgte til sjåfør ''Ingvald Hansen Dalen'', f. 1903, g. m. Dagny Kristiane Martiniusdatter, f. 1912; barn: Marthe Helene, f. 1933, Gerd Synøve, f. 1934, Ingar, f. 1939. Ingvald Dalen solgte igjen 1942 til ''Andebu telefonforening'', og Hvitstein sentral var nå her i Eiklund fra 1942 til 1959, da det ble bygd automatkiosk nede ved veien. (Sentralen hadde først vært på Østpå-traet, deretter på Hushaugen og så på Grindhaugen.) Telefonforeningen solgte i 1959 til ''Olav Sandfossen''; hans personalia, se gnr. 122, bnr. 7 ([[Gjelstad#Bruksnr._7.2C_Sommerro_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Sommerro]]).

===Bruksnr. 42, Hvitsteinstua (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1928 og solgt til godseier ''F. M. Treschow''. Nåværende eier godseier ''G. A. Treschow''. Ble brukt i forbindelse med fløtningen. Huset nå revet.

===Bruksnr. 43, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1930 og av Anders Gåsholt for kr. 2700 solgt til

''Johan Emanuelsen'' 1930–41. F. 1883 på Myre i Høyjord, d. 1975, sjømann, g. 1909 m. Amanda Marie Johansdatter Gallis, f. 1890, d. 1972. Barn: 1. Håkon, f. 1911, d. 1975, ugift. 2. Reidar, f. 1916, se bnr. 44. Johan solgte igjen 1941 for kr. 5000 til ''Nils Sørensen'', som 1947 solgte videre for kr. 9500 til

''Arvid Andersen'' 1947–56. F. 1920 på Hvitstein, g. 1945 m. Randi Skorge, Solberg, f. 1920. Barn: 1. Torleif, f. 1946. 2. Kaare, f. 1948. 3. Gunnar, f. 1953. Solgte igjen 1956 for kr. 15 000 til ''Thoralf Thorsen''. Denne solgte igjen 1961 til skipsmegler ''Henning Bugsett'', Sandefjord, som bruker eiendommen som hytte. ''Astrid Holm'' hadde eiendommen 1991-96.

''Helge Haughem'' 1996–2020. F. 1952, murermester og tidligere kranfører i Nordsjøen. Hans foreldre er Kristian Haughem fra Sandar, f. 1924, og Ingeborg Stensrud, f. 1928 i Sande. Helge var g. m. Else Hansen, f. 1949 og datter til Severin Hansen, f. 1923, og Mary Ellefsrød, f. 1924. Helge og Else har barna: 1. Martin, f. 1979, samboer m. Laila Mailund, f. 1983. De har sønnen Eivind Haughem Mailund, f. 2022. 2. Kristian, f. 1981. 3. Heidi, f. 1986, g. m. Even Thors. De har barna Endre August (f. 2011), Emma Elvira (f. 2014), Emil Johan (f. 2017). Else Hansen har datteren Pia, f. 1971. Pia har en datter, Andrea, f. 1996. Pia er g. m. Espen Rolstad, og de har barna Ola, f. 2007, og Sverre, f. 2009.

21.07.2020 - solgt til ''Anne Gro Lømo'' og ''Tom Raymond Jøransen''

===Bruksnr. 44, Fossan (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1930. Eiendommen består av bnr. 5's husebygninger, som av Anders Gåsholt ble solgt til ''Astrid Heiberg'', Mandal. Hun solgte 1956 til

''Reidar Johansen'' 1956 –. F. 1916, sønn av Johan Emanuelsen (se bnr. 43); ugift. Tidligere, fra 1944 til 1956, hadde Reidar eid et bruk i [[Nomme#Bruksnr._11.2C_Nedre_Holmene_.28skyld_2_.C3.B8re.29|Holmene]] (se gnr. 128, bnr. 11), hvor han, likesom også her på Fossan, bodde sammen med sine foreldre og sin bror. Jfr. bnr. 43, Granly.

===Bruksnr. 45, Eiklund II (skyld 2 øre)===

Utskilt 1930 fra bnr. 14. Eier ''Andebu telefonforening'', som i 1959 solgte til ''Olav Sandfossen'' (jfr. bnr. 41).

===Bruksnr. 46, Dalebu (skyld 2 øre)===

Utskilt 1926 fra bnr. 1 og bebygd av

''Julius Hansen Dalen'' 1926–37. Rutebileier, f. 1894, d. 1975, g. m. Ingeborg Marie Sætre, f. 1910. Barn: Håkon, f. 1933, rutebileier. Julius Dalen flyttet 1937 til Sandefjord og solgte Dalebu s. å. til broren

''Jakob Hansen Dalen'' 1937–41. F. 1905, d. 1972, g. 1932 m. Signe Mønnerød,. f. 1910; ble gårdbruker på Østre Råstad. Barn: 1. Hans Jakob, f. 1933. 2. Bjarne, f. 1936. 3. Øyvind, f. 1939. 4. Mariane, f. 1941, d. 2014. 5. Else, f. 1943. 6. Berit, f. 1945. 7. Hilmar, f. 1946. 8. Signe Elisabeth, f. 1947. 9. Helge, f. 1948. 10. Knut, f. 1950. 11. Ruth Evelyn, f. 1952. Jakob Dalen solgte 1941 eiendommen til ''Jostein Ljøsterød'' (om ham se [[Ljøsterød#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C21.29|gnr. 123, bnr. 1]]). Denne solgte igjen 1953 til

''Hans Martin Halvorsen'' 1953 –. Drosjeeier, f. 1910, d. 1997, g. 1932 m. Anna Augusta Meyer, f. 1914, d. 1999. Barn: 1. Ragnhild, f. 1932. 2. Ernst, f. 1934, g. 1958 m. Mariane Dalen, f. 1941, d. 2014. 3. Yngvar, f. 1938, d. 1974. 4. Gunnar Arne, f. 1941, g.m. Evy Mangelrød, f. 1945, d. 2013. 5. Rolf, f. 1945. 6. Eva, f. 1948. Halvorsen eier også bnr. 48 (s. d.).

===Bruksnr. 47, Ekenes (skyld 3 øre)===

Utskilt 1936 fra bnr. 37 og bebygd av ''Søren Martin Ljøsterød'' (hans personalia, se [[Ljøsterød#Bruksnr._6|gnr. 123, bnr. 6]]). Etter hans død 1946 hadde enken ''Karen Ljøsterød'' (d. 1966) eiendommen til 1964, da hun solgte til ''Josef Jensen'', f. 1926 i Øvre Sandsvær, ugift; han hadde tidligere vært forpakter på Skoli.

===Bruksnr. 48, Stenberg (skyld 2 øre)===

Utskilt 1936 fra bnr. 37 og av Alma Gallis solgt til ''Jostein Ljøsterød'' (hans personalia, se [[Ljøsterød#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C21.29|gnr. 123, bnr. 1]]). Denne solgte igjen 1953 til ''Hans M. Halvorsen'' (om ham, se ovfr. bnr. 46).

===Bruksnr. 49, Sagtun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. éi 1947 og av Ingvald J. Liverød for kr. 1000 solgt til ''Robert Stensrud'' (om ham, se bnr. 51), som i 1956 solgte igjen for kr. 10 000 til ''Ragnar'' og ''Steinar Trollsås''. Disse solgte igjen 1962 til ''Adam Kostiuk'' (f. i Polen); etter dennes død 1973 eier enken Dagmar eiendommen.

===Bruksnr. 50, Lundheim (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1948 og tilhører ''Hvitstein skole''.

===Bruksnr. 51, Soltun (skyld 7 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 8 og av O. Strandskog for kr. 2000 solgt til

''Robert Stensrud'' 1949 –. F. 1912 i Sandar, d. 1999, g. 1936 m. Ingebjørg Liverød, f. 1912, d. 1994 (far: Ingvald Johannessen). Barn: Solveig, f. 1937, g. m. Svein Nauff f. 1930, d. 2023 Hedrum.

===Bruksnr. 52, Fossen (skyld 1 øre)===

Utskilt 1950 fra bnr. 10 og av Hans Halvorsen solgt til sønn

''Reidar Halvorsen'' 1950–56. Kjøpte 1956 bnr. 15 (Presterød), s. d., og solgte Fossen s. å. til broren

''Magnus Hvitstein'' 1956 –. F. 1912, g. 1947 m. Gjertrud Magnhild Gjelstad, f. i Oslo 1910. Barn: 1. Bjørn, f. 1948. 2. Solfrid, f. 1950. 3. Finn, f. 1952. 4. Laila, f. 1954. 5. Magnar, f. 1957.

===Bruksnr. 53, Furuheim (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1950 og av Kristian Hønsvald solgt til

''Harald Kristiansen Hvitstein'' 1950–72. F. 1902, d. 1972. G. 1927 m. Alma Helene Trollsås (Pipenholt), f. 1902, d. 1989. Barn: 1. Arne, f. 1927, d. 1997, g. m. Astri Sofie Tutvedt, f. 1935, d. 2015. Arne og Astri var pedeller på Herredshuset i Andebu. 2. Edgar, f. 1931, d. 1979, g. 1954 m. Bjørg Klepaker, f. 1935, d. 1983. Etter Harald K. Hvitsteins død i 1972 eies Furuheim av enken ''Helene Hvitstein''.

===Bruksnr. 54, Bakken (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1950 og av Hans Halvorsens enke, Hilda Halvorsen, i 1969 solgt til sønnen ''Trygve Halvorsen'', f. 1918; ugift.

==Husmenn==

I 1688 nevnes at ''Gunnar'' Hvitstein-eie får datteren Gunhild; samme år dør hans kone, antagelig i barselseng. ''Lars'' Hvitstein-eie får 1696 sønnen Erik, og i 1714 hører vi at ''Halvor'' sammesteds får en sønn Ole, som dør samme år.

''Ula'' (ofte feilaktig skrevet Ulla, Ullen eller Ugla) må ha vært plass på 1700-tallet. I 1734 nevnes ''Søren'' Ula, som da får datteren Gunhild. I 1751 bygsler ''Knut Østensen'' Ula av Frans og Just Anderssønner. Dette er antagelig den Knut som sammen med hustruen Margrete nevnes en rekke ganger som husmannsfolk utover i 1750-åra; i 1763 omtales også datteren Anne Knutsdatter, som da er «hjemkommet fra Øvre Holand». I 1764 og 66 nevnes som «husfolk i Ulen» også ''Bent'' og hustruen Anne. Ula blir på 1800-tallet skilt ut som eget bruk, se bnr. 16. I 1773 står som husmann på Hvitstein ''Knut Olsen''.

Vi hører så ikke om husmenn under Hvitstein før i 1865; da er det husmannsfolk på 3 plasser: I ''«Klarinelykka»'' under bnr. 19 (Oppitraet) finner vi som husmannskone med litt jord enken ''Anne Klarine Olsdatter'', f. i Hedrum i 1807, d. 1879. Sammen med henne bodde sønnen Hans Kristian Hansen, da 17 år gl. I ''«Lisbetstua»'' under bnr. 8 bodde Anne Elisabet Kristoffersdatter, f. i Hedrum, 56 år gl., enke etter Amund Andersen Hvitstein; også hun hadde litt jord. Hos henne bodde da sønnene Johan Anton, f. 1849 og Abraham, f. 1854. I ''«Åsene»'' under bnr. 14 (Grindhaugen) bor ''Kristen Olsen'' som husmann med litt jord 70 år gl., og hustruen Anne Marie Hansdatter, 63 år. Det hadde gått sterkt nedover økonomisk for Kristen; se om ham, hans familie og hans skjebne ovfr. i avsnittet «Halvdel 2 etter 1732, Bruk 2».

Trolldalen

2025-05-01T10:56:41Z

Anlis-ho: /* Husmenn */

'''54 Trolldalen'''

'''Navnet''' uttales ''trø'lldæln'' og skrives 1320 i Trolledaale, 1604 Throldall, 1723 Troldahlen, 1801 Troldal, deretter Troldalen og i dag Trolldalen. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] er navnet å forstå som en dal hvor man trodde at troll holdt til. I samme dalføre ligger også Trollsvann og (i Kodal) gården Trollsås, og i eldre tid ble elva som renner gjennom dalføret kalt Trolla.

'''Bålag:''' Lakskjønn, Stein, Ambjørnrød, Dalen, Hynne, Hagan, Trolldalen.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var 1 hud og 2 skinn, og gården ble regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble Trolldalen satt opp til halvgard, og skylden ble omskrevet til 15 lispd. tunge. 1838: 7 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 16 mark 77 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 8
| | 4
| | 12
| | 8
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 2
| | 6
| |
| |
| | 28
| | Sår 6 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 7
| |
| | 6
| |
| |
| | 23
| | 9 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1 à 2
| | 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 7
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 4 (+ 2 plasser)
| | 4
| | 10
| |
| | 5
| |
| | 1
| |
| | ½ t bygg, 7 t havre, 7 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4 (+1 plasser)
| | 5
| | 26
| |
| | 14
| |
| |
| | 133 skpd.
| | ¾ t hvete, 1/16 t rug, 1 t bygg, 16 t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 6 3 à 5 4
|- valign="top"
!1875
| 5 (+ 1 plasser)
| | 4
| | 20
| | 4
| | 17
| |
| | 1
| |
| | 2 ¾ t bygg, 15 ¾ t havre, ⅛ t vikker, 12 skålpd. grasfrø 19 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 10
*1888: 5
*1904: 7
*1950: 10

'''Antall personer.'''
*1711: 2
*1801: 14
*1845: 26
*1865: 35
*1891: 30

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Mager jord.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. Skral jordart, beliggenheten besværlig.
*1820: Skog betydelig til salg, god havn. Jordveien utsatt for vannflom og høstkulde; ubekvem beliggenhet. Dalen har betydelig skog og god havn.
*1865: Mer enn nok havn til besetningene. Jorda for det meste av middels beskaffenhet; et myrstykke på 6 mål egnet til oppdyrking. Lider av vann. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 131 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

''Trolldalsaga'' nevnes første gang 1612, og det var betydelig skur her i 1600-åra, iallfall til forbi 1660. Således ble det i 1612 skåret 960 bord, i 1630, 230 bord, i 1635 var skuren igjen oppe i 600 bord, i 1636, 900 bord, og i 1661—62 tils. 1020 bord. Dessuten skar Trolldalen lenge til halves med Torp på Heiasaga (under Øvre Ambjørnrød). Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Trolldalssaga blant de «uprivilegerte» sager. Men det ble skåret adskillig utover i 1700-åra også, således i 1720, 540 bord og i 1724 hele 1010 bord. I 1723 heter det om saga at vassdraget var temmelig godt, men med lite fall. I 1780 fikk saga bevilling på hele 1680 bord årlig skur.

I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Trolldalsaga. Den hadde 2 blad, «fordi det var mange eiere» (ellers hadde sagene i Andebu dengang bare ett blad). Det kunne bare skjæres vår og høst, for vannet måtte ikke demmes opp i sommertiden. Det ble levert tømmer fra Trolldalen, Dalen og Lakskjønn. Disse skogene var til dels uthugget og vokste sent, heter det. Det gikk sjelden godt å bruke begge sagblad. Det årlige kvantum som kunne skjæres sattes til 20 tylfter.

I 1820 fordelte andelene i sag- og kvernefossen seg slik:

½ Trolldalen

¼ Helge Jakobsen Lakskjønn

1/8 Niels Bull

1/16 Ole Jakobsen Store-Dal

1/16 Torger Jakobsen Hynne

I 1871 ble det bygd ''sirkelsag'' (bekkesag), som var i bruk til 1922, da den ble revet. Ny sag ble bygd (motordrift); den er fortsatt i bruk.

''Dalen'' hadde egen sag, iallfall først på 1800-tallet. Dette må være den saga som Ole Olsen Bråvoll i 1806 fikk tillatelse til å sette opp; han eide nemlig på denne tid en part av Dalen. Han solgte i 1810 saga sammen med Dalen-parten til Henrik Stoltenberg i Tønsberg. I 1819 holdtes besiktelse på Dalen-saga. Eier da var visstnok Dorte Kristensdtr., enke etter Abraham Pedersen Ådne. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en ubetydelig bekk, som ga tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig bra, men hadde tidligere vært meget god. Av mangel på vann kunne det ikke skjæres fremmed tømmer. Der er ikke ordentlig dam p.g.a. grunnen. Det kunne ikke skjæres mer enn 3 tylfter tømmer årlig.

Trolldalen hadde også ei lita kvern, som malte til husbehov. Den nevnes 1661, 1667, 1723 og 1820. Kverna ble bygd opp på nytt i 1871 (samtidig med sirkelsaga); den ble revet i 1925.

'''Setrer.'''

[[Fil:054.001.001.jpg|mini|Trolldalsetra]]
''Trolldalsetra'' ligger rett vest for gårdene, en ¾ times gange derfra. Seterveien er en alminnelig sti som kan kjøres med slede om vinteren. Havna var felles, for det fantes ikke gjerder på storskogen. Tidligere ble det slått 4-5 lass høy på setra. Husene er tømret, både størhus og fjøs. De nåv. huser er fra ca. 1880. Tidligere var setra felleseie for bnr. 1 og 7, men etter makeskifte med S. Trolldalen tilhører nå setra Nordistua. Driften opphørte i 1945; Trolldalsetra var visst den siste setra i Andebu som var i drift. Størhuset ble i 1957 flyttet ned til saga i S. Trolldalen og omgjort til skogstue der.

''Dalasetra'', beliggende ca. 1 km vest for Nordre Dalen, har vært seter til denne gård. Den lå tidligere enda høyere oppe i åsen. Det var Johan Anton Dalen som flyttet den dit hvor den nå står. Han hadde kuer der så lenge han var i Dalen. I senere tid benyttet som skogstue.

__TOC__

==Eiere==

Av et diplom fra 1320 (DN II, 120) fremgår at St. Stefans hospital i Tønsberg da eier 2 øresbol i Trolldalen. Vi kjenner så ikke til eierforholdet før uti 1600-tallet. Trolldalen var da lenge selveiergård, men i slutten av 1680-åra er Madse-slekten blitt eier av gården, som var i denne slekts eie til 1759, da Sti Grønhoff, en sønnesønnssønn av Anders Madsens bror Greger Madsen, solgte den til to oppsittere. Siden har Trolldalen i det vesentlige vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og forbi 1611 er Peder bruker her. Deretter og til 1626 Søren. Så følger Gunder (Gunnar) fra 1627 til 1641, da han døde. Etterfølges av

''Ivar Alfssøn'' ca. 1644—86. Må visst være sønn av Alf [[Sti]] i Kodal (se d.g.). En bror, Brynnil Alfssøn, er «husmann» hos ham, og Ivar har også voksen gårdsgutt. G. to ganger. Ingen barn med sin første hustru som d. 1665; med den andre 3 døtre, hvorav visstnok én druknet i elva. I 1666 brant husene og alt løsøre for Ivar, og han søkte derfor om at «hand udi skatterne noget måtte forskånes». Var lagrettemann i 1672. Ivar d. 1686, 76 år gl.

Neste oppsitter, ''Kristen'', som altså var leilending, bodde her til 1698, da han døde. Var lagrettemann som sin forgjenger. Etterfølges som bygselmann av

''Kristen Tollefsen'' 1699—ca. 1711. Kom hit fra [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes).

''Hans Hansen'' ca. 1711—15, soldat. D. ca. 1718. G. 1) m. Eli Andersdtr., d. 1716, 2) m. Randi Åsmundsdtr. 4 døtre: 1. Idde, f. ca. 1710. 2. Gunhild, f. 1711. 3. Anne, f. 1714. 4. Anne d.y., f. 1718. Randi var antagelig dtr. av Åsmund Jakobssøn Nes i Høyjord. Hun giftet seg igjen m. neste leilending, em.

''Peder Iversen'' (kalt Lunde) 1718—ca. 24. 2 barn sammen: 1. Barbro, f. 1720. 2. Helvig, f. 1722. Flyttet til Søndre Skalleberg i Tjølling, hvor han d. 1750; Randi d. 1752. Videre personalia, se Tjølling bygdebok II, s. 668.

''Lars Svendsen'' 1725—53. F. 1697 på Ådne, d. 1753, g.m. Mari Hansdtr., f. 1688 i Slettingdalen. 2 barn f. her: 1. Anne, f. 1725. 2. Mathias, f. 1730; begge d. tidlig. — Også Lars' far Svend Jørgensen (f. 1666 på Ådne) og hans 2. hustru Dorte Pedersdtr., bodde her; de d. begge i 1737. De fikk her 2 barn: 1. Peder, f. 1727, d. 1749. 2. Mathias, f. 1731, se ndfr. Svend og sønnen Lars har antagelig bygslet hver sin halvpart av gården. En tid etter Svends død har så sønnen Mathias overtatt (se Bruk 1) og etter Lars' død enken Mari Hansdtr. (se Bruk 2).

===Bruk 1===

''Mathias Svendsen'' ca. 1752—69. F. 1731, d. 1787 på Taranrød, g. 1752 m. Helvig Iversdtr., f. 1729 på Lefsrød i Kodal, d. 1796 på Ruelsrød. De hadde ingen barn, og opprettet 1767 gjensidig testamente. I 1759 fikk Mathias av Sti Grønhoff for 225 rdl. kjøpt sin halvdel av Trolldalen og ble selveier; han lånte samtidig 150 rdl. av Grønhoff mot pant i gården. I 1765 kjøpte han også de øvrige to fjerdeparter (se Bruk 2 a og 2 b) og eide dermed hele Trolldalen, men solgte snart etter disse to parter igjen. I 1769 flyttet Mathias til [[Taranrød]] (se d.g., Bruk 2) og solgte Trolldalsgården for 610 rdl. til

''Rasmus Torgersen'' 1769—76. Personalia, se [[Store-Dal]], Bruk 2, hvorhen han deretter flyttet. Rasmus solgte igjen 1776 til flg. bruker, men forbeholdt seg et skogstykke, som han «ved muntlig forening» avhendet til Jakob Isaksen fra Follo i Gjerpen; skogstykket ble i 1782 skyldsatt til 1 ¼ lispd. tunge.

''Nirild (Niri) Gulliksen'' (kalt Lund) 1776—85. Kom hit fra Hjelseth i Helgen (Holla), men var født og bodde i Gransherad i Hjartdal til ca. 1760. D. 1789, 77 år gl., g. 1751 m. Gunbjørg Helgesdtr., f. på Kopsland i Hjartdal, d. 1801, 81 år gl. Ervervet også ved skjøter av 1780 og 1785 henholdsvis Bruk 2 a og den ene halvdel av Bruk 2 b, og solgte deretter, sistnevnte år for 200 rdl. den ene halvdel av sin samlede eiendom til sønnen Gullik Nirildsen (se ndfr.); samtidig solgte han den annen halvdel for samme pris til en annen sønn Torsten Nirildsen, som i 1751 avhendet sin del til Gullik. Datteren, Ragnhild, f. 1756, ble g. 1785 m. Hans Hansen d.e. (se Stranda, bnr. 1). Nirild og hans hustru Gunbjørg fikk opphold i 1785, likeså Nirilds bror Halvor Gulliksen, som d. 1789, 80 år gl. Torsten flyttet til Skjeggerød i Ramnes, deretter til Mørken og kom så til [[Bångunnerød]] (se d.g., hvor personalia finnes).

''Gullik Nirildsen'' 1785—1804. Fra 1791 var han da eier av størsteparten av Trolldalen. D. 1825 på V. Haugan, 70 år gl., g. 1789 m. Mari Akselsdtr., enke fra [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2); hun var fra Bjørndalen i Vivestad, f. 1759, d. 1826. Barn: 1. Elen, f. 1791, g. 1812 m. bataljonstambur Kristen Kristensen V. Flåtten, f. 1783. 2. Gunhild, f. 1794, g. 1840 m. em. Kristen Olsen [[Vegger]] (se d.g., Bruk 2 a). 3. Nirild, f. 1797, se V. Haugan, Part A. 4. Erik, f. 1801, se V. Haugan, Part B. Gullik flyttet til V. Haugan og solgte 1804 sin eiend. (utgjørende 7/8 av hele Trolldalen) til

''Hans Mathiassen'' 1804—10. F. 1768 på Klyve i Solum, d. 1810, g. 1801 m. Kari Hansdtr., f. 1782, dtr. av Hans Tollefsen Leirodden, Valen i Melum (i sydenden av Norsjø i Telemark), f. 1758. Hans Tollefsen var g. 1) 1781 m. Marthe Christensdtr. Nyhus i Solum, f. 1749, d. 1830, 2) 1831 (da 73 år gl.) m. Helene Marie Kristoffersdtr., f. 1805 i Stokke, vokste opp på Solli i Sandar, d. 1837 på Kleppan i Høyjord; de fikk 1832 i Trolldalen sønnen Hans, som kom
[[Fil: 054.001.002.jpg|mini|200px|Gunhild Sofie Trolldalen, f. Herre-skjelbred.]]
til [[Nordre Haugan]] (se d.g.). Hans Mathiassen kjøpte i 1810 for 1000 rdl. tilbake ¼ av Trolldalskogen, som i tiden forut flere ganger hadde gått i handelen. Kort før sin død i 1810 berettiget han sine svigerforeldre til for sin livstid å bruke halve Trolldalen. Hans Tollefsen flyttet i 1836 herfra til [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 3).

Hans Mathiassen og Kari Hansdtr. kom til Trolldalen fra Lislebø i Fon og fikk der 2 barn som døde straks, i Trolldalen fikk de 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1805, g. 1) 1826 m. Kristen Torsen Lerskall (se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3), 2) 1832 m. Kristoffer Jakobsen Døvle (se Berg, bnr. 1). 2. Lars, f. 1808, se ndfr. Enken Kari Hansdtr. solgte i 1832 eiend. for 600 spd. og opphold til sønnen Lars, og giftet seg igjen s.å. m. em. Ole Nilsen S. Odberg i Hvarnes, f. 1772, d. 1865; Kari d. 1851.

''Lars Hansen'' 1832—74. F. 1808, d. 1876, g. 1837 m. Gunhild Sofie Akselsdtr., f. 1819 på Herre-Skjelbred, d. 1909. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1840, g. 1865 m. Anders Hansen [[Aulesjord]] (se d.g., bnr. 3). 2. Kirsten Andrine, f. 1843, g. 1869 m. Ole Ellefsen Einarsrød (se d.g., bnr. 3); de kom senere til Aulesjord (se d.g., bnr. 1). 3. Hans, f. 1846, se ndfr. og bnr. 1. 4. Andreas, f. 1851, se ndfr. og bnr. 7. 5. Mathias, f. 1854, se [[Vestre Hasås]], bnr. 7. 6. Elen Sofie, f. 1856, g. 1878 m. Johan Anton Nilsen Skjelland, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 2. Ved kontrakt av 1856 solgte Lars til H. Hansen skogen under denne gård til uthugst i 12 år; H. Hansen overdro ved kontrakter av 1857 og 58 sin rett til Nils J. Skjelland og Torger Olsen Nøklegård. Sammen med Kristen Abrahamsen Ådne eide Lars Hansen briggene «Scandinavien» og «Anneboe» (se Kulturbindet, s. 219—20). Lars kjøpte i 1872 de rettighetene i Trolldalsaga som eides av oppsittere på Hynne, Store-Dal og Lakskjønn; disse parter ble så formelt sammenføyd med hovedbølet. Lars og hans hustru tok opphold i 1874 og solgte s.å. Bruk 1 til sønnene Hans Larsen og Andreas Larsen 1 fellesskap. De delte i 1900 gården (som da hadde en matrikkelskyld på mark 13,85), slik at Hans fikk bnr. 1 (s. d.) og Andreas bnr. 7. Personalia, se respektive bnr. 1 og bnr. 7.

===Bruk 2===

Lars Svendsens enke ''Mari Hansdatter'' fortsatte etter mannens død bygslingen fra 1753 til 1759, da Sti Grønhoff solgte bruket med halvpart i sag og kvern for 225 rdl. til hennes søstersønn

''Mathias Pedersen'' 1759—65. Var fra pl. Rønningen u. S. Slettingdalen, g. 1759 m. Marte Kristoffersdtr. De fikk i Trolldalen 5 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762. 2. Peder, f. 1765. Mathias delte i 1765 gården og solgte til to; se Bruk 2 a og Bruk 2 b.

===BRUK 2 a.===
''Tor Torgersen'', bror av Rasmus Torgersen på Bruk 1, kjøpte parten i 1765 for 200 rdl. og solgte igjen s.å. for 260 rd. til ''Mathias Svendsen'', eieren av Bruk 1. Denne solgte igjen 1769 for 290 rdL til ''Rasmus Torgersen'', nå eier av Bruk 1; han lot i 1771 bruket gå tilbake igjen til ''Mathias Svendsen'', som så i 1773 solgte videre til ''Ole Eriksen''; han flyttet til [[Gjerstad]] (se d.g., Bruk 2 a, med personalia) og solgte Trolldalparten i 1780 for 290 rdl. til ''Nirild Gulliksen'' (eier av Bruk 1), hvorved den inngikk i hovedbølet.

===BRUK 2 b.===
''Mathias Svendsen'' (se ovfr.) hadde parten et års tid, til 1766, da han for 300 rdl. solgte videre til ''Knut Kristensen'' fra Horn på Toten, som i 1778 solgte bruket til ''Kittil Olsen''. Han og h. Kirstine fikk i 1781 datteren Else. Bruket ble s.å. ved auksjon solgt til ''Ole Olsen Bråvoll d.e.'', som i 1785 delte det og avhendet den ene halvdel til ''Nirild Gulliksen'', eieren av Bruk 1; denne del inngikk dermed i hovedbølet. Den annen halvdel beholdt han selv, se Bruk 2 b.a.

====BRUK 2 b.a.====
''Ole Olsen Bråvoll'' (nå Vegger) hadde fortsatt denne del (som må være Dalen) fra 1785 til 1810, da han solgte den og bygdesaga han hadde fått bevilling på i 1806, til kjøpm. ''Henrik Stoltenberg'' i Tønsberg (som på denne tid eide Lille-Dal). Stoltenberg solgte igjen i 1831 til Ole Olsens svoger ''Peder Halvorsen'', som tidligere bl.a. hadde hatt et bruk på [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). Peder solgte s.å. Bruk 2 b.a (der senere blir splittet opp i flere Dalen-gårder) for 300 spd. til ''Kristian Villumsen'', som i 1832 for samme pris solgte videre til lensmann ''Amund Fougner'' og ''Jakob Arnesen Hallenstvedt''; Jakobs halvpart, se videre bnr. 3. Fougner solgte i 1838 sin part for 100 spd. til

''Thor Helgesen'' 1838—39. F. 1805 i Dalen (sønn av husm. Helge Larsen). G. 1) 1833 m. Karen Kirstine Abrahamsdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1800, d. 1837. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var (1.) Hans Kristian, f. 1834. G. 2) 1838 m. Gunhild Sibille Hansdtr. Støland, f. 1801 på Utklev, Hvarnes. 2 barn: 2. Hans, f. 1839, g. 1868 m. Olea Rasmusdtr. Hvarnes, f. ca. 1846 på Fjære. 3. Karen Marie, f. 1845. Om Thor, se også Berg i Høyjord, bnr. 9. Thor solgte i 1839 sin part tilbake igjen til lensmann ''Fougner'', som året etter avhendet halvdelen derav til ''Lars Kristoffersen Bråvoll'' (se videre bnr. 4), resten solgte Fougners enke i 1842 til samme kjøper (se videre bnr. 2).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,92)===
[[Fil:054.001.003.jpg|mini|venstre|200px|Fra Trolldalen, bnr. 1, i 1906. Bildet viser Hans L. Trolldalen, h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal, og barna Lars, Olaf, Anton, Sofie og Henny.]]
Kalles '''Nordistua.'''[[Fil:054.001.004.jpg|mini|200px|Hans Larsen Trolldalen og h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal.]]
''Hans Larsen'' (se også ovfr., Bruk 1) 1900—07. F. 1846, d. 1926, g. 1874 m. Maren Andrine Johansdtr. Store-Dal, f. 1850, d. 1930. Barn: 1. Lars Johan, f. 1875, se ndfr. 2. Hjalmar, f. 1878, bankdirektør, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16).

[[Fil:054.001.005.jpg|mini|200px||Lars Trolldalen og h. Klara Trolldalen, f. Mathisen.]]
3. Olaf, f. 1881, gbr. og trelasth., se [[Taranrød]], bnr. 2. 4. Elen Sofie, f. 1885, g. 1910 m. gbr. Hans [[Askjem]] (se d.g., bnr. 3). 5. Anton, f. 1888, trelasth. og sageier, se Rønning ([[Askjem]], bnr. 12). 6. Henny Anette, f. 1894, g. 1917 m. gbr. Anders Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). Både Hans og Andreas Trolldalen var ivrige jegere og felte mange elg. Hans solgte i 1907 (tgl. 1909) bnr. 1 for kr. 15 000 til eldste sønn

''Lars Trolldalen'' 1907—55. F. 1875, d. 1956, g. 1908 m. Klara Mathisen, f. 1882 i Stokke, d. 1937. Ingen barn. Klara Trolldalen var 1903—13 lærerinne ved Torp og Dal småskoler, fra 1922 ved Dal småskole. Lars Trolldalen solgte gården i 1955 for kr. 126 000 + føderåd (5-årlig verdi kr. 5000), til flg. bruker; han forbeholdt seg også bruksrett til den østre skog (ca. 200 mål).

''Knut Upsahl'' 1955—71. F. 1899 i Bygland, tømmermåler, d. 1973, g. 1942 m. Else Trolldalen, f. 1909 (brordtr. av forrige eier). Barn: Liv Ida, f. 1944, se ndfr. Gården ble i 1971 overtatt av datter

''Liv Ida Elgesem'' 1971—2000. G.m. sjøm. Olav Elgesem fra Stokke, f. 1933. De får barna: 1. Tone Elgesem, f. 1971, 2. Knut Elgesem, se under. Liv selger gården til sønnnen

''Knut Elgesem'' 2000 - . F. 1972, smb. med Jeanette Adelen Myhre, f. 1975 i Vang i Valdres, i årene 1995-2005. Datter av Wigdis Hagen Myhre, Stokke og John Myhre, Vang i Valdres. Barn av Knut og Jeanette: 1. Aleksander, f. 1998, 2. Glenn Andreas, f. 2004.
[[Fil:054.001.Trolldalen.jpg|mini|250px|kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 1 har 80 mål jord og ca. 1600 mål skog, overveiende granskog; det meste beliggende vest for gården. Havn i den nærmeste delen av skogen; tidligere var det fellesbeite med Søndre Trolldalen på Løkka og Bekken. Utveien gikk før 1887 over Gusland og Hallenstvedt, senere fram til den nye roteveien Tolsrød— Dal. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere humlehage. Grasfrø avlet på gården. Bebyggelse: Framhus (bygd etterat den meget gamle hovedbygningen var brent i 1953), uthus bygd 1905, bryggerhus m. ved- og vognskjul, smie, ny skogstue. Ny vannledning lagt 1955. Gården hadde hestevandring til 1924, da man fikk el. motor. Eget treskeverk.

På gårdsplassen står en gl. ridestein.

Marknavn: Blåmyræ, Kølæbånn, (i skogen:) Brænnene (svær tiurleik her i gammel tid), Kjærebrænnæ, Seterdælen, Bokelægdæ, Briskåsen, Briskemyr, Amurfjell, Faulemyråsæne.

'''Antikviteter:''' Gl. dokumenter.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 15 høns.

'''Avling:''' 40 t bygg, 12 t havre, 70 t poteter.

====Oppdatering 2013====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus og bryggerhus brant ned 9. april 1953. I 1984 fikk hovedbygningen et opplift.
* '''Drift:''' I 1978 opphørte husdyrholdet. Slepetresker ble anskaffet 1972 som forsvant da vedskuret brant 1978. Første traktor ble kjøpt i 1970.

===Bruksnr. 2, Bjørkedalen (skyld 40 øre)===
Ofte kalt '''Øvre Bjørkedalen'''

Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.

''Lars Kristoffersen Bråvoll'' hadde parten 1842—47, da han solgte til Inger Torgersdatter (skilt fra Torger Jakobsen [[Hynne]], se d.g., Bruk 2 a). I 1853 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Inger solgte 1855 videre til sønn

''Jakob Torgersen'' 1855—74. F. 1817 på Hynne, d. 1874, g.m. Anne Serine (Severine) Jensdtr., f. 1821 i Hvarnes. Ingen barn, gjensidig testamente. Anne Serine giftet seg igjen 1875 m.

''Anders Larsen'' 1875—1900. F. 1825 i Lardal, d. 1911 på Hallenstvedt. Anders hadde fra tidligere ekteskap sønnen Ole Andersen, f. ca. 1860 (konfirmert 1876 i Fredrikstad), d. 1888 i Bjørkedalen. Anne Serine d. 1880, og Anders giftet seg igjen 1894 m. Johanne Andrine Nilsdtr., f. 1851 i Granasne, d. 1915 på Bakke. Ingen barn i dette ektesk. Anders var storjeger etter hare og skogsfugl, og det var ikke lite jaktutbytte han årlig torvførte i Tønsberg. Anders Larsen solgte parten i 1900 for kr. 1200 til godseier ''F. W. Treschow''; den har siden vært i Treschow-famililens eie.

Anders fødde i 1875 i Bjørkedalen 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer; sådde 1/8 t bygg og 1 t havre og satte 1 t poteter. I dag er gården tilgrodd med skog.Før krigen, og helt opp i 1960 åre var tomtene åpne og landskapet preget av at det hadde bodd folk her tidligere. Ikke lett å finne idag.

===Bruksnr. 3, Søndre Dalen (skyld 88 øre)===
Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.

''Jakob Arnesen Hallenstvedt'' hadde parten 1833—38, da han solgte til

''Ole Jonsen'' 1838—62. F. 1798 i Dalen, d. 1871. G. 1823 m. enke fra Vierud i Hvarnes Helvig Hansdtr., f. 1784 på Auklev, d. 1877 på Osestad i Hvarnes. Ole og Helvig hadde sammen sønnen Johan, f. 1827. De hadde 1823—29 hatt en part av Vierud. Ole solgte bruket i 1862 til sønnen Johan Olsen (g. 1865 m. enke Kristiane Jensdtr. Gravdal i Stokke), som i 1874 solgte videre til konsul I. B. Rode. I Rodes eiertid ble bnr. 3 forpaktet av Jakob Jørgensen, som tidligere hadde hatt bnr. 8 på [[Østre Hallenstvedt]] (s. d., hvor personalia finnes). Etter konsul Rodes død ble bnr. 3 (og 4) i 1892 ved skifteskjøte for kr. 4000 solgt til Jakobs sønn

''Hans Jakobsen'' 1892—1919. F. 1864, d. 1938, gbr. og skredder, g. 1892 m. Maren Helene Andersdtr., f. 1865 på Gavelstad i Lardal, d. 1957. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inga Anette, f. 1892, d. 1968 i Horten, g. 1919 m. veiarb. Einar Eriksen, Ambjørnrød, f. 1897, d. 1956; bodde på Ilene i Sem i Veivesenets hus. 2. Julius Anton, f. 1894, rutebileier, se Hvitstein, bnr. 46. 3. Anna Sofie, f. 1897, g. 1920 m. snekker Markus Ness, se [[Nes]], bnr. 19 (Skrellstad). 4. Hilmar Mathias Hansen, f. 1900, d. 1967, bussjåfør, ug.; bosatt Sandefjord. 5. Ingvald Anton, f. 1903, d. 1981, sjåfør, se [[Hvitstein]], bnr. 41. 6. Jakob, f. 1905, sjåfør, gbr., se [[Hvitstein]], bnr. 46. 7. Harald, f. 1908, sjåfør, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9. I 1911 ble fra bnr. 3 (og 4) utskilt bnr. 9 (Daleåsen), s. d. Hans Jakobsen flyttet til [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 4 og gnr. 1, bnr. 11) og solgte i 1919 bnr. 3 for kr. 9500 til

''Hjalmar Edvardsen'' 1919—22. Kom hit fra Støland i Hvarnes; f. 1890 i Sandar, d. 1922 i Dalen (ved vådeskudd). Videre personalia, se Hedrum bygdebok III, s. 1021. Bnr. 3 ble i 1926 ved skifteskjøte for kr. 6000 solgt til ''Anton Hynne''. Denne solgte husene til nedriving for kr. 5500 og jorda og skogen for kr. 3500 til bror ''Karl Hynne'', eieren av bnr. 7. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Enken Gina Hynne solgte i 1959 videre til sønn ''Nils Hynne'' (se bnr. 7), som solgte til sin sønn

''Karl Nefton Hynne'' 1993- (se bnr. 7)

Bnr. 3 er dermed kommet tilbake til bnr. 7. Det brukes nå til havn og er delvis utlagt til skog. Er på 50 mål jord (i 1863 oppgitt til 34 mål) og 150 mål skog. De holdt i 1865 1 hest, 6 kuer og 4 sauer, sådde 4 t havre og ¼ t hvete og satte 3 t poteter; de fikk 20 skpd. høy. Av skogsprodukter av gran og bok kunne årlig selges for 13 ½ spd.

===Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre)===
Ofte kalt '''Nedre Bjørkedalen'''

[[Fil:054 004 Bjørkedalen 1921.jpg|200px|mini|Agnes og Merete Gallis f. 1918 (g. Kolkinn) tar inn kuerne kl 6 om morgenen st. Hans 1921]]

Jfr. ovfr., Bruk 2 b.a.

''Lars Kristoffersen Bråvoll'' hadde parten 1840—47, da han solgte til

''Inger Torgersdatter'' (skilt fra Torger Jakobsen Hynne), som i 1855 solgte videre til

''Nils Amundsen'' (personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Denne avhendet s.å. bruket til

''Lars Iversen Stein'', som 1857 solgte videre til
[[Fil:054 009 gårdskart.no.jpg|Størstedelen av Dalaåsen er fredet. Skog og Landskap.no|mini|250px]]
''Johan Olsen'' (se bnr. 3). Fra ham gikk parten (sammen med bnr. 3) i 1874 til konsul ''I. B. Rode'' (i Rodes eiertid ble bnr. 4 i noen år forpaktet av ''Gullik Eriksen''; personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 5), deretter i 1892 til ''Hans Jakobsen'' (om ham og hans familie, se bnr. 3), som i 1894 skilte ut bnr. 6 (s. d.) og i 1911 en part av skyld 7 øre som inngikk i bnr. 9 (s. d.). Resten ble i 1916 solgt til lensm. ''A. Bjørndal'', som s.å. bygde skogstue her; tømmeret i veggene er fra den stua som tidligere sto i Sagrønningen på Nøklegård.

Bjørndals arvinger solgte parten i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Personalia; se Berg 41/8. I Bjørndals tid ble Bjørkedalen brukt som seter og sommerbeite for kuene på Berg. Dengangen stod det en uthusbygning nedenfor der Bjørkedalshytta står idag. Fram til 2013 var Bjørkedalen med tihhørende skogareal omfattet av det store fellesbeitet som var et samvirketiltak som kubønder i hele Vestfold nøt fordel av.

På bnr. 4 holdt de i 1863 2 sauer, sådde 1 t havre og satte 1 t poteter. Gamle folk kan huske at det sto rester etter framhus og uthus her, men det vites ikke hvem som har bodd her, men minnene om dem lever videre i dyrkingsrøyser på vollene der.

Odd Kolkinn satte sammen en video med film fra jakta på 1950 tallet og "nu for tiden"
https://www.youtube.com/watch?v=z7KDqiOEOMs
{{#evp:youtube|z7KDqiOEOMs|Harræjaktæ i Bjørkedalen før og nå|left}}

Bnr. 4, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22; eiend. utgjør ca. 600 mål skog (gran, furu, bok).

'''Marknavn:''' Bjørkedælen, Nilsedælen (oppkalt etter ovennevnte Nils Amundsen), Påledælen (nok oppkalt etter Paul Jensen som bodde i Langevannstua (gnr. 50, bnr. 5)), Dælæåsen, Dælæsetræ, Svervestolen, Faulemyråsæne.

===Bruksnr. 5, Nordre Dalen (skyld 18 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1853 og 1857 av Inger Torgersdtr. solgt til sønn

''Ole Torgersen'' 1857—78. F. 1828 på Hynne, gbr. og tømmerm., d.1906, g. 1852 m. Helvig Jørgensdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1825, d. 1900. 9 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var; 1. Torger (tvilling), f. 1853, kom til [[Svindalen]] (s. d.), deretter til [[Bakke]], (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Jørgen, f. 1853, g. 1884 m. Andrine Johansdtr. fra pl. Logne u. Stålerød, f. 1841; de kom til [[Vestre Høyjord]], bnr. 2 (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Inger Andrea, f. 1858. 4. Johan Anton, f. 1862, se ndfr. 5. Hella Amalie, f. 1868, g. 1889 m. matros Johannes Kristian Kristiansen, f. 1862 i Holmestrand; de kom til Rennesik i Hvarnes, deretter til Nedre Støland (personalia, se Hedrum bygdebok III, s. 1020). Ole Torgersen solgte i 1878 bnr. 5 til sønn ''Jørgen Olsen'' (se ovfr.), som snart flyttet til V. Høyjord og i 1857 for kr. 1000 solgte bnr. 5 til bror

''Johan Anton Olsen'' 1897—1909. Bodde her endel år alt før han kjøpte bruket. F. 1862, gbr. og tømmerm., d. 1951. G. 1) 1886 m. Gunhild Marie Olsdtr. fra Svindalen, f. 1860 i Hvarnes, d. 1902. 6 barn: 1. Hans Oskar, f. 1886, d. 1956, sagbruksarb., sjøm. og hvalf., g. 1923 m. Bergljot Johansen Gravdahl, Hundsrød, f. 1900 i Sandsvær; de bodde på Hundsrød til 1935, da de flyttet til M. Solberg i Botne; øvrige personalia, se Botne bygdebok, s. 324. 2. Otmar, f. 1888, d. 1963, snekker, g.m. Margit Larsen fra Lier, f. 1890, d. 1968; bosatt Lier. 3. Anna Elise, f. 1891, d. 1967, g.m. hvalf. og snekker Magnus Thorsen fra Skjee, f. 1891, d. 1973; bosatt Stokke. 4. Josefine Mathilde, f. 1893, d. 1939, g. 1923 m. em. skomaker og veivokter Nils Andersen Føykås, Nøtterøy. 5. Agnes Marie, f. 1897, d. 1976, g.m. gbr. Didrik Haslestad, Stokke, f. 1897. 6. Inga Otilde, f. 1899, tj.pike, d. 1922 i Tønsberg. G. 2) 1908 m. Anna Martine Johansdtr. V. Hotvedt (Myra), f. 1879, d. 1939. 6 barn: 7. Johan, f. 1909, d. 1981, hvalf., ug.; bosatt Sandefjord. 8. Ole, f. 1910, d. 1974, sagmester, yrkessjåfør, g.m. Aina Nilsen fra Tønsberg, f. 1924; bosatt Tønsberg. 9. Henrik, f. 1914, d. 1977, skog- og landbruksarb., g.m. Kristine Fossland fra Telemark, f. 1920; bosatt Sandefjord. 10. Mathias, f. 1917, d. 1980, bygningssnekker, g.m. Else Larsen fra Sandefjord, f. 1922, d. 1964; bopel Sandefjord. 11. Maren, f. 1920, d. 1950, g.m. sveiser Rolf Bromark fra Geithus, f. 1917, d. 1971; bosatt Tønsberg. 12. Alvhild Marie, f. 1922, g.m. hvalf. og bryggeriarb. Birger Jakobsen fra Sandefjord, f. 1926; bosatt Nøtterøy. Johan
[[Fil:054.005.001.jpg|mini|«Hynne-bilen», første lastebil i Andebu. Ved rattet visstnok Oskar Trolldalen.]]
Anton Dalen flyttet ca. 1917 til Bakkeskaug ([[Bakke]], bnr. 7), s. d., derfra 1932 til [[Døvle]], bnr. 12 (s. d.). Nordre Dalen solgte han i 1909 for kr. 1800 til ''Ole Nilsen Hesby'', ''M. J. Kamfjord'' og ''K. Nøklegård'', som året etter for kr. 2200 solgte videre til herredskass. ''Kristian Gallis''. Denne beholdt skogen (se bnr. 8) og solgte i 1911 jorda og husene for kr. 1000 til

''Hans Andrisen Dahl'' 1911—43. F. 1882 på Store-Dal, d. 1969 på Fjellstad (Torp, bnr. 23), skomaker, g.m. Amunda Martine Johannesdtr. Gusland, f. 1875 på Tolsrød, d. 1942. Barn: 1. Hans Johan Dalen, f. 1904, se Aasli ([[Tolsrød]], bnr. 11). 2. Dagmar, f. 1908, g.m. Toralf Dahl, se Fjellstad ([[Torp]], bnr. 23). 3. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe ([[Tolsrød]], bnr. 16). Hans A. Dahl solgte i 1943 bnr. 5 for kr. 8500 til hvalfangstbest. ''Alek. Andreassen'', som skulle ha det til evakueringssted under 2. verdenskrig. Solgt igjen 1957 til ''A/S Oiltank'', Tønsberg, som i 1969 solgte videre til ''Ruslebekkveien 26 A/S''. I 1984 kjøper ''Else Marie Meinich'' stedet og selger det i 2001 til ''Karl Nefton Hynne'', (eier av bnr. 7). — Bnr. 5 er på 11 mål. I 1875 holdt de her 1 hest og 2 kuer; de sådde 1 t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 6 (skyld 23 øre)===

Dette skogstykket, beliggende vest for Nedre Bjørkedalen, ble i 1894 utskilt fra bnr. 4 og av Hans Jakobsen solgt til godseier ''F. W. Treschow''. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.

==='''Bruksnr. 7''' (skyld mark 6,93)===
Kalles '''Sø'på.'''

''Andreas Larsen'' (se også ovfr., Bruk 1) 1900—22. F. 1851, d. 1922, g. 1881 m. Mina Katrine Nilsdtr. Langebrekke,f. 1854, d. 1940. Ingen barn, men en adoptivdatter, Gina Olette Hesby (brordatter av hustruen Mina), se ndfr. Enken solgte i 1923 gården for kr. 25 000 + husvær til
[[Fil:054.007.001.jpg|mini|200px|Karl Hynne, Trolldalen, og h. Gina Hynne, f. Hesby.]]
''Karl Hynne'' 1923—58. F. 1894, d. 1958, g. 1917 m. Gina Hesby, f. 1896. Barn: 1. Nils, f. 1918, se ndfr. 2. Grete Johanne, f. 1920, g. 1947 m. Nils [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2). 3. Anlaug Marie, f. 1921, g. 1948 m. Bjarne Kapstad, Sandar, f. 1920 i Gaular. 4. Betty Oline, f. 1925, g.m. snekker Kristian Løverød, f. 1924; bosatt Trollhaugen (Tolsrød). 5. Ellen, f. 1928, g.m. lagerarb. Sverre Gulli, f. 1927; bosatt Fredly (Døvle). Karl Hynne var ivrig jeger og kanskje den beste kjenner i Andebu av elgen og dens liv. Han hadde skutt 130 elger, flere enn noen jeger her i bygda i manns minne. Var levende interessert i vestbygdas liv og tradisjoner og hadde uvanlige fortellerevner. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1951—58. Enken Gina Hynne solgte i 1958 bnr. 7 og 3 for kr. 175 000 + fritt husvær m.v. til sønnen

''Nils Hynne'' 1959—1991. F. 1918, d. 2010. G. 1953 m. Ida Berg fra Solvang (Nordby) i Våle, f. 1919, d. 1993. Ida har en datter, Kari Stang, f. 1943. Nils og Ida har 3 barn sammen: Helga Marie, f. 1953, Mina Kathrine, f. 1955, Karl, f. 1958. Nils selger gården til sønnen

''Karl Nefton Hynne'' 1991 - . F. 1958 og har en datter, Thilde Katrine Hynne Andersen, f. 1986, med Anne Mette Andersen, f. 1962. Karl Nefton har egen lastebil og driver i transportbransjen foruten gårdsarbeid.

Bnr. 7 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,81. Gården har 72 mål jord og 1600 mål skog (derav 150 mål på bnr. 3), mest gran, men også forskj. slags lauvskog. Heimeskogen ligger øst for gården, «storskogen» vestover fra innmarken. Heimehavn er østre skog og Bekken, nå også Dalen. Forrige eier gravde ca. 1500 m grøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø dyrket på gården fra ca. 1900. Merker etter kull- og tjærebrenning; flere «kølabånner».

Bebyggelse: Våningshus og uthus, begge bygd 1901 etter delingen; bryggerhus, smie, tidligere kjone. Vannledning til gården anlagt 1901. Har hatt hestevandring; i 1924 kjøpt el. motor. Eget treskeverk fra 1918, i den første tiden drevet med bensinmotor.

Ved ''dunning'' (dugnad) kunne hvem som ville være med. Brukt når en skulle bryte opp et stykke jord, ved lauving når det var dårlig avling, ved husbygging o.l.; kvinnfolkene hadde kardedunning og filledunning. Etterpå var det fest med dans.

Det var ellers også enestående hjelpsomhet i det nærmeste grannelaget. Hendte det ulykke med dyr eller folk, kom naboene ubedt for å hjelpe. De som var ferdige med onnearbeidet, kom ubedt for å hjelpe dem som ikke var ferdige, med å kjøre inn høy eller korn osv., og folk lånte hverandre og av hverandre alt mulig. Mistet en ei ku eller en hest, kunne han gå til grannene og be om hjelp, og de hadde da moralsk plikt til å gi.

Lag og selskaper kunne omfatte en større eller mindre del av grannelaget. En kunne si: «Det var bare de nærmaste grennane», og «Det var et stort selskap. De hadde bedt heile bålaget».

''Kjempesteinen''. Ved Raumyr ligger en stein som kalles Kjempesteinen. Den er vel ca. 1 kbm. stor og ligger ved stigen som fører oppover til Bølevann og videre til Hvarnes. Andreas Trolldalen fortalte: — Ved vannskillet mellom Hvarnes og Andebu møttes i gamle dager ungdom fra de to bygdene til moro midtsommernatta. Der var det engang to som sloss, og ingen av dem ble mester. Da ble de bundet sammen med tau, slik at de sto med ryggen mot hverandre, fikk hver sin kniv og sloss på den måten. Det endte med at den ene, han fra Andebu, ble drept der. Den andre ble da løst fra den døde og sprang gjennom skogen på veien hjemover mot Hvarnes. Men da han kom oppmed Bølevannsbekken, ble han liggende og døde der av sine sår. En stein der hvor han ble liggende, kalles også Kjempesteinen den dag i dag. Når du går forbi slike steiner, må du legge en ting på dem, en kongle, en pinne, en stein e.l. Det skal gjøres forat en ikke skal glemme, men stadig minnes det som hendte der. —
[[Fil:054.003.Trolldalen.jpg|mini|250px|kart over bnr. 3,5 og 7 fra skogoglandskap]]
Marknavn (i innmarken:) Sommærsfjøsekræ, Askedælsekræ, Mællomekræ, Siljuekræ, Trabånn, Håvalds høl. — (I utmarken:) Torsås, Heikaståsen, Dammåsen, Kjirillåsen, Amurfjell, Bølevannsskærvene, Dørnmyr, Damm-myræ, Glovemyræ (ei glove er ei svakke i terrenget, ei drag, større enn ei legd, men mindre enn en dal), Kjirillva'e, Setermyræ, Gampemyr, Raumyr, De grøne myræne, Blåmyræ (skal komme av urten «blåsprett», som det fins en mengde av på myra), Bjønnhøle (her har det vært «bjønnestilling», hvor de la ut åte til bjørnen), Hamndælen, Rønningæne, Damm-myrlægdene, Midtglovæ, Brænnedælen, Åsstigen, Kleivæ, Kleivhedde, Midtglovbakkæne, Skærvestigæne, Knippæ, Dælæbekken, Sa'bekken, Glovebekken, Midtglovbekken, Seterbekken, Raumyrbekken, Bølevannsbekken, Trøllæ (det gamle, nå nesten glemte navnet på elva som går forbi Trolldalen, jfr. Trøllsvann og Trøllsås).

'''Antikviteter:''' 1 høvlebøtte, 1 flishøvel, 1 treplog, gl. dokumenter.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 5 sauer, 15 høns. '''Avling:''' 15 à 20 t hvete, 30 à 40 t havre, 50 à 100 t poteter.

====Oppdatering 2014====
* '''Bygninger:''' Ny driftsbygning på 100 kvm. bygd i 1991. Våningshuset under restaurering.
* '''Drift:''' Melkeproduksjon fram til 1996 og i perioden 2006 - 2010. Restaurert ca. 3 km skogsbilvei 1992. Ferdig steinsatt elveløp, (ca. 800 m), 2011.
* '''Areal:''' 42 da nydyrket jord - 18 da i 1977 og 24 da i 1981. Eiendommen er i dag på 1885 da: 144 da jord, 1695 da skog og 46 da annet areal.

===Bruksnr. 8, Breidablikk (skyld 22 øre)===

[[Fil:054 009 Dalasetra 1998008.jpg|mini|150px|venstre|Dalasetra]] [[Fil:054 008 Jegere på Dalasetra.jpg|mini|150px|Bjørndal og Ola Petter Gundersen på 1920-tallet]]
Dette skogstykke ble utskilt 1910 fra bnr. 5 (s. d.) og eides til 1939 av herredskasserer ''Kristian Gallis'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 8 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Jfr. bnr. 4 ovfr. Dalasetra ble i mange år brukt som mål for søndagsturer av Herman Ambjørnrød og broren hans, Oskar Stein. Det har alltid vært ført "hyttebok" der, både av Herman og andre besøkende, helt opp til vår tid. Det skal ifølge tradisjonen ha vært to Dalasetrer, beliggende i nærheten av hverandre, med felles fjøs. Dalasetra har alltid vært et yndet tilholdssted for pasjonerte harejegere.

===Bruksnr. 9, Dalaåsen (skyld 96 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1911 fra bnr 3 og 4 (med 89 øre fra bnr. 3 og 7 øre fra bnr. 4) og i 1912 av ''Hans Jakobsen'' solgt til lensmann ''Anton Bjørndal'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 9 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Jfr. bnr. 4 ovfr. Bruksnr. 9 blir sammenføyd med bnr. 4 og 8 i 1984. Her er en liten video der Odd Kolkinn snakker med sin bestefar Henrik Kolkinn

Hør samtalen her; https://www.youtube.com/watch?v=fTqgXrhP5T8

{{#evp:youtube|fTqgXrhP5T8|Harræjakt i Daleåsen fortalt av Henrik Kolkinn|left}}

===Bruksnr. 10, Toppen (skyld 1 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til kjøpm. ''Erling Bergan'', Tønsberg, som bygde hytte her. I 1959 solgt til ''Inger Johanne Henningsen''. Eier fra 1969 er ''Hans A. Andreassen''. ''Erna Andreassen'' selger til ''Inge Rian'' i 1988, som selger eiendommen viderere til ''Wilhelm Ulrich Dornieden'' og ''Eva-M Ulrike Dornieden'' år 2000.

===Bruksnr. 11, skogstykke (3 da)===

Utskilt fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Hynne'' i 1976. ''Karl Nefton Hynne'' overtar denne i 1993.

===Bruksnr. 12, Dørnemyr (1 da)===

Eiendommen ble utskilt fra bnr. 7 og overdratt til ''Helga Marie Hynne'' i 1982.

===Bruksnr. 13, (hytteeiendom, 1 da)===

Eiendommen ble skilt ut fra bnr.7 og overdratt ''Mina Katrine Hynne Bjerkelund'' i 1987. ''Karl Nefton Hynne'' kjøper den i 2016.

===Bruksnr. 14, en skogpart (176 da)===

Denne skogparten ble utskilt fra Bruksnr. 1 i 2005 av ''Knut Elgesem'' og solgt til ''Karl Nefton Hynne''.

==Husmenn==

'''Bekken''', like nord for Dalen, var husmannsplass. Området hører nå til bnr. 7. Den eneste husm. vi kjenner til her, er ''Rasmus Trondsen'', d. 1844, 57 år gl., g.m. Marte Mattisdtr., d. 1845, 81 år gl. Visst ingen barn, da det var opprettet testamente til fordel for Ole Jonsen (se bnr. 3). — Bekken er nå utlagt til skog og hamn.

Også '''Briskemyr''' var husmannsplass, det lå langt innpå skogen, nordvest for Bjørkedalen. I dag tillagt skogen under bnr. 1. Første husm. vi kjenner til er

''Tollef Isaksen'', fra ca. 1805 til forbi 1840. Var fra S. Holt i Ramnes. D. 1842, 61 år gl., g. 1804 m. Ragnhild Tollefsdtr., d. 1843, 74 år gl. Av barn nevnes: 1. Maren Andrea, f. 1809, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1812, d. 1836, g. 1835 m. Anne Helene Kristoffersdtr. fra pl. Bergan u. Ellefsrød. Tollef etterfulgtes som husm. av svigersønnen

''Ole Olsen'' 1842—76. F. 1814 i Skjeberg i Østfold, d. 1876; sønn av Grethe Sørensdatter og soldat Ole Sindresen Wiggen. Var bygdevekter (mere om ham i Kulturbindet, s. 565). G. 1) 1843 m. Maren Andrea Tollefsdtr., f. 1809, d. 1850. 2 barn: 1. Ole Kristian, f. 1843, se [[Gulli]], bnr. 2, og Kulturbindet, s. 565—67. [[Fil:054.001.006.jpg‎|mini|200px|Ole Kristian Olsen Briskemyr.]]2. Regine Sofie, f. 1846. G. 2) 1850 m. Johanne Marie Torkildsdtr. fra Granasne, f. 1823 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1865. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den annen var: 3. Maren Lovise, f. 1856. G. 3) 1869 m. Elen Johanne Petersdtr., f. 1825 i Hedrum, d. 1878. 1 barn: 4. Nils Jakob, f. 1870, stuert, g.m. Kristiane Hansdtr. Vinnelrød-pl. (se [[Vinnelrød]], Husmenn, hvor personalia finnes). Siste husm. i Briskemyr var

''Andreas Fredriksen'' ca. 1876—forbi 1890. F. 1843 i Lardal. G. 1) m. Karen Anne Evensdtr., d. 1879. 1 barn: (1.) Lars Ingebret, f. 1878, d. 1891 på Gjermundrød. G. 2) m. Inger Marie Jakobsdtr., f. 1851. 1 barn: 2. Anne Marie, f. 1884.

Briskemyr ble nedlagt som plass i 1890-åra.

I Dalen var det husmenn, iallfall fra noe før 1800 til forbi 1840.

''Jon Olsen'', husm. m. jord ca. 1797—1802, da han døde, 30 år gl. G. 1797 m. Kirsti Torgersdtr., d. 1838, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Ole, f. 1798, se ovfr., bnr. 3 (S. Dalen), hvor han ble selveier i 1838. Jon etterfulgtes som husm. av

''Helge Larsen'' ca. 1804—43. Kom hit fra [[Svindalen]] (s. d.), f. 1780 i Vegger, d. 1843, g. 1804 m. Kirsti Torgersdtr., enken etter Jon Olsen. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Thor, f. 1805, ble selveier i Dalen, se ovfr., Bruk 2 b.a. 2. Anne Marie, f. 1812, g. 1834 m. Ole Amundsen Bergslykkja (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9).

Dalen ble i 1840-åra delt opp i flere selveierbruk, se bnr. 2, 3, og 4.

'''Rennesik''' var faktisk en kort tid i 1760-åra husmannsplass under Trolldalen. Dette hadde sin bakgrunn i at det på den tid var uklarhet om delelinjen mellom på den ene side Trolldalen, på den annen side Støland og S. og N. Holt i Hvarnes; her kom da også inn spørsmålet om delet mellom Jarlsberg og Larvik grevskaper på denne strekning. Ca. 1760 hadde Mathias Svendsen Trolldalen latt Torger Olsen få rydde og bebygge en husmannsplass i Rennesik, og tømmeret til oppsetting av husene på plassen var også blitt hugget der. I 1762 reiste Larvik-greven som eier av N. Holt og Støland rettssak angående dette dele mot oppsitterne i Trolldalen. Etter vidløftige rettsforhandlinger som varte i henved 3 år falt dom i saken 20/9 1765. Den gikk ut på at Svartoa (Bølevannsbekken) var godtgjort å være dele mellom nevnte gårder og mellom grevskapene, at derfor plassen Rennesik og de på den stående husebygninger skulle tilhøre N. og S. Holt og Støland, og at husmannen Torger måtte ryddiggjøre og fraflytte plassen; Larvik-greven lot Trolldalsbøndene slippe å betale saksomkostninger. Av Hedrum bygdebok (bd. III, s. 1022) ser vi at Torger Olsen likevel ble boende i Rennesik, men som husm. under Holt. Torger d. 1808, 98 år gl., hustruen Magnhild Jakobsdtr. d. 1814, 88 år gl. Mens de var husm.folk u. Trolldalen, fikk Torger og Magnhild 4 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1766, ble husm. etter faren. 2. Margrete, f. 1769. Senere fikk de ytterligere 3 barn: 3. Tor, f. 1772, d. 1801, ug. 4. Kirsten, f. 1775. 5. Nils, f. 1778.

Trolldalen

2025-05-01T10:42:46Z

Anlis-ho: /* Husmenn */

'''54 Trolldalen'''

'''Navnet''' uttales ''trø'lldæln'' og skrives 1320 i Trolledaale, 1604 Throldall, 1723 Troldahlen, 1801 Troldal, deretter Troldalen og i dag Trolldalen. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] er navnet å forstå som en dal hvor man trodde at troll holdt til. I samme dalføre ligger også Trollsvann og (i Kodal) gården Trollsås, og i eldre tid ble elva som renner gjennom dalføret kalt Trolla.

'''Bålag:''' Lakskjønn, Stein, Ambjørnrød, Dalen, Hynne, Hagan, Trolldalen.

'''Skylden.''' Den gamle skyld var 1 hud og 2 skinn, og gården ble regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble Trolldalen satt opp til halvgard, og skylden ble omskrevet til 15 lispd. tunge. 1838: 7 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 16 mark 77 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 2
| | 8
| | 4
| | 12
| | 8
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 2
| | 6
| |
| |
| | 28
| | Sår 6 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 2
| | 7
| |
| | 6
| |
| |
| | 23
| | 9 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 1 à 2
| | 5
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 7
| |
| |
| |
| |
| |
| | 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 4 (+ 2 plasser)
| | 4
| | 10
| |
| | 5
| |
| | 1
| |
| | ½ t bygg, 7 t havre, 7 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4 (+1 plasser)
| | 5
| | 26
| |
| | 14
| |
| |
| | 133 skpd.
| | ¾ t hvete, 1/16 t rug, 1 t bygg, 16 t havre, 14 ½ t poteter
| | 6 8 6 3 à 5 4
|- valign="top"
!1875
| 5 (+ 1 plasser)
| | 4
| | 20
| | 4
| | 17
| |
| | 1
| |
| | 2 ¾ t bygg, 15 ¾ t havre, ⅛ t vikker, 12 skålpd. grasfrø 19 t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 10
*1888: 5
*1904: 7
*1950: 10

'''Antall personer.'''
*1711: 2
*1801: 14
*1845: 26
*1865: 35
*1891: 30

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord igjen. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Mager jord.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. Skral jordart, beliggenheten besværlig.
*1820: Skog betydelig til salg, god havn. Jordveien utsatt for vannflom og høstkulde; ubekvem beliggenhet. Dalen har betydelig skog og god havn.
*1865: Mer enn nok havn til besetningene. Jorda for det meste av middels beskaffenhet; et myrstykke på 6 mål egnet til oppdyrking. Lider av vann. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 131 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

''Trolldalsaga'' nevnes første gang 1612, og det var betydelig skur her i 1600-åra, iallfall til forbi 1660. Således ble det i 1612 skåret 960 bord, i 1630, 230 bord, i 1635 var skuren igjen oppe i 600 bord, i 1636, 900 bord, og i 1661—62 tils. 1020 bord. Dessuten skar Trolldalen lenge til halves med Torp på Heiasaga (under Øvre Ambjørnrød). Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Trolldalssaga blant de «uprivilegerte» sager. Men det ble skåret adskillig utover i 1700-åra også, således i 1720, 540 bord og i 1724 hele 1010 bord. I 1723 heter det om saga at vassdraget var temmelig godt, men med lite fall. I 1780 fikk saga bevilling på hele 1680 bord årlig skur.

I 1816 holdtes ''besiktelse'' på Trolldalsaga. Den hadde 2 blad, «fordi det var mange eiere» (ellers hadde sagene i Andebu dengang bare ett blad). Det kunne bare skjæres vår og høst, for vannet måtte ikke demmes opp i sommertiden. Det ble levert tømmer fra Trolldalen, Dalen og Lakskjønn. Disse skogene var til dels uthugget og vokste sent, heter det. Det gikk sjelden godt å bruke begge sagblad. Det årlige kvantum som kunne skjæres sattes til 20 tylfter.

I 1820 fordelte andelene i sag- og kvernefossen seg slik:

½ Trolldalen

¼ Helge Jakobsen Lakskjønn

1/8 Niels Bull

1/16 Ole Jakobsen Store-Dal

1/16 Torger Jakobsen Hynne

I 1871 ble det bygd ''sirkelsag'' (bekkesag), som var i bruk til 1922, da den ble revet. Ny sag ble bygd (motordrift); den er fortsatt i bruk.

''Dalen'' hadde egen sag, iallfall først på 1800-tallet. Dette må være den saga som Ole Olsen Bråvoll i 1806 fikk tillatelse til å sette opp; han eide nemlig på denne tid en part av Dalen. Han solgte i 1810 saga sammen med Dalen-parten til Henrik Stoltenberg i Tønsberg. I 1819 holdtes besiktelse på Dalen-saga. Eier da var visstnok Dorte Kristensdtr., enke etter Abraham Pedersen Ådne. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en ubetydelig bekk, som ga tilstrekkelig vann i flomtiden. Skogen var tålelig bra, men hadde tidligere vært meget god. Av mangel på vann kunne det ikke skjæres fremmed tømmer. Der er ikke ordentlig dam p.g.a. grunnen. Det kunne ikke skjæres mer enn 3 tylfter tømmer årlig.

Trolldalen hadde også ei lita kvern, som malte til husbehov. Den nevnes 1661, 1667, 1723 og 1820. Kverna ble bygd opp på nytt i 1871 (samtidig med sirkelsaga); den ble revet i 1925.

'''Setrer.'''

[[Fil:054.001.001.jpg|mini|Trolldalsetra]]
''Trolldalsetra'' ligger rett vest for gårdene, en ¾ times gange derfra. Seterveien er en alminnelig sti som kan kjøres med slede om vinteren. Havna var felles, for det fantes ikke gjerder på storskogen. Tidligere ble det slått 4-5 lass høy på setra. Husene er tømret, både størhus og fjøs. De nåv. huser er fra ca. 1880. Tidligere var setra felleseie for bnr. 1 og 7, men etter makeskifte med S. Trolldalen tilhører nå setra Nordistua. Driften opphørte i 1945; Trolldalsetra var visst den siste setra i Andebu som var i drift. Størhuset ble i 1957 flyttet ned til saga i S. Trolldalen og omgjort til skogstue der.

''Dalasetra'', beliggende ca. 1 km vest for Nordre Dalen, har vært seter til denne gård. Den lå tidligere enda høyere oppe i åsen. Det var Johan Anton Dalen som flyttet den dit hvor den nå står. Han hadde kuer der så lenge han var i Dalen. I senere tid benyttet som skogstue.

__TOC__

==Eiere==

Av et diplom fra 1320 (DN II, 120) fremgår at St. Stefans hospital i Tønsberg da eier 2 øresbol i Trolldalen. Vi kjenner så ikke til eierforholdet før uti 1600-tallet. Trolldalen var da lenge selveiergård, men i slutten av 1680-åra er Madse-slekten blitt eier av gården, som var i denne slekts eie til 1759, da Sti Grønhoff, en sønnesønnssønn av Anders Madsens bror Greger Madsen, solgte den til to oppsittere. Siden har Trolldalen i det vesentlige vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og forbi 1611 er Peder bruker her. Deretter og til 1626 Søren. Så følger Gunder (Gunnar) fra 1627 til 1641, da han døde. Etterfølges av

''Ivar Alfssøn'' ca. 1644—86. Må visst være sønn av Alf [[Sti]] i Kodal (se d.g.). En bror, Brynnil Alfssøn, er «husmann» hos ham, og Ivar har også voksen gårdsgutt. G. to ganger. Ingen barn med sin første hustru som d. 1665; med den andre 3 døtre, hvorav visstnok én druknet i elva. I 1666 brant husene og alt løsøre for Ivar, og han søkte derfor om at «hand udi skatterne noget måtte forskånes». Var lagrettemann i 1672. Ivar d. 1686, 76 år gl.

Neste oppsitter, ''Kristen'', som altså var leilending, bodde her til 1698, da han døde. Var lagrettemann som sin forgjenger. Etterfølges som bygselmann av

''Kristen Tollefsen'' 1699—ca. 1711. Kom hit fra [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes).

''Hans Hansen'' ca. 1711—15, soldat. D. ca. 1718. G. 1) m. Eli Andersdtr., d. 1716, 2) m. Randi Åsmundsdtr. 4 døtre: 1. Idde, f. ca. 1710. 2. Gunhild, f. 1711. 3. Anne, f. 1714. 4. Anne d.y., f. 1718. Randi var antagelig dtr. av Åsmund Jakobssøn Nes i Høyjord. Hun giftet seg igjen m. neste leilending, em.

''Peder Iversen'' (kalt Lunde) 1718—ca. 24. 2 barn sammen: 1. Barbro, f. 1720. 2. Helvig, f. 1722. Flyttet til Søndre Skalleberg i Tjølling, hvor han d. 1750; Randi d. 1752. Videre personalia, se Tjølling bygdebok II, s. 668.

''Lars Svendsen'' 1725—53. F. 1697 på Ådne, d. 1753, g.m. Mari Hansdtr., f. 1688 i Slettingdalen. 2 barn f. her: 1. Anne, f. 1725. 2. Mathias, f. 1730; begge d. tidlig. — Også Lars' far Svend Jørgensen (f. 1666 på Ådne) og hans 2. hustru Dorte Pedersdtr., bodde her; de d. begge i 1737. De fikk her 2 barn: 1. Peder, f. 1727, d. 1749. 2. Mathias, f. 1731, se ndfr. Svend og sønnen Lars har antagelig bygslet hver sin halvpart av gården. En tid etter Svends død har så sønnen Mathias overtatt (se Bruk 1) og etter Lars' død enken Mari Hansdtr. (se Bruk 2).

===Bruk 1===

''Mathias Svendsen'' ca. 1752—69. F. 1731, d. 1787 på Taranrød, g. 1752 m. Helvig Iversdtr., f. 1729 på Lefsrød i Kodal, d. 1796 på Ruelsrød. De hadde ingen barn, og opprettet 1767 gjensidig testamente. I 1759 fikk Mathias av Sti Grønhoff for 225 rdl. kjøpt sin halvdel av Trolldalen og ble selveier; han lånte samtidig 150 rdl. av Grønhoff mot pant i gården. I 1765 kjøpte han også de øvrige to fjerdeparter (se Bruk 2 a og 2 b) og eide dermed hele Trolldalen, men solgte snart etter disse to parter igjen. I 1769 flyttet Mathias til [[Taranrød]] (se d.g., Bruk 2) og solgte Trolldalsgården for 610 rdl. til

''Rasmus Torgersen'' 1769—76. Personalia, se [[Store-Dal]], Bruk 2, hvorhen han deretter flyttet. Rasmus solgte igjen 1776 til flg. bruker, men forbeholdt seg et skogstykke, som han «ved muntlig forening» avhendet til Jakob Isaksen fra Follo i Gjerpen; skogstykket ble i 1782 skyldsatt til 1 ¼ lispd. tunge.

''Nirild (Niri) Gulliksen'' (kalt Lund) 1776—85. Kom hit fra Hjelseth i Helgen (Holla), men var født og bodde i Gransherad i Hjartdal til ca. 1760. D. 1789, 77 år gl., g. 1751 m. Gunbjørg Helgesdtr., f. på Kopsland i Hjartdal, d. 1801, 81 år gl. Ervervet også ved skjøter av 1780 og 1785 henholdsvis Bruk 2 a og den ene halvdel av Bruk 2 b, og solgte deretter, sistnevnte år for 200 rdl. den ene halvdel av sin samlede eiendom til sønnen Gullik Nirildsen (se ndfr.); samtidig solgte han den annen halvdel for samme pris til en annen sønn Torsten Nirildsen, som i 1751 avhendet sin del til Gullik. Datteren, Ragnhild, f. 1756, ble g. 1785 m. Hans Hansen d.e. (se Stranda, bnr. 1). Nirild og hans hustru Gunbjørg fikk opphold i 1785, likeså Nirilds bror Halvor Gulliksen, som d. 1789, 80 år gl. Torsten flyttet til Skjeggerød i Ramnes, deretter til Mørken og kom så til [[Bångunnerød]] (se d.g., hvor personalia finnes).

''Gullik Nirildsen'' 1785—1804. Fra 1791 var han da eier av størsteparten av Trolldalen. D. 1825 på V. Haugan, 70 år gl., g. 1789 m. Mari Akselsdtr., enke fra [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2); hun var fra Bjørndalen i Vivestad, f. 1759, d. 1826. Barn: 1. Elen, f. 1791, g. 1812 m. bataljonstambur Kristen Kristensen V. Flåtten, f. 1783. 2. Gunhild, f. 1794, g. 1840 m. em. Kristen Olsen [[Vegger]] (se d.g., Bruk 2 a). 3. Nirild, f. 1797, se V. Haugan, Part A. 4. Erik, f. 1801, se V. Haugan, Part B. Gullik flyttet til V. Haugan og solgte 1804 sin eiend. (utgjørende 7/8 av hele Trolldalen) til

''Hans Mathiassen'' 1804—10. F. 1768 på Klyve i Solum, d. 1810, g. 1801 m. Kari Hansdtr., f. 1782, dtr. av Hans Tollefsen Leirodden, Valen i Melum (i sydenden av Norsjø i Telemark), f. 1758. Hans Tollefsen var g. 1) 1781 m. Marthe Christensdtr. Nyhus i Solum, f. 1749, d. 1830, 2) 1831 (da 73 år gl.) m. Helene Marie Kristoffersdtr., f. 1805 i Stokke, vokste opp på Solli i Sandar, d. 1837 på Kleppan i Høyjord; de fikk 1832 i Trolldalen sønnen Hans, som kom
[[Fil: 054.001.002.jpg|mini|200px|Gunhild Sofie Trolldalen, f. Herre-skjelbred.]]
til [[Nordre Haugan]] (se d.g.). Hans Mathiassen kjøpte i 1810 for 1000 rdl. tilbake ¼ av Trolldalskogen, som i tiden forut flere ganger hadde gått i handelen. Kort før sin død i 1810 berettiget han sine svigerforeldre til for sin livstid å bruke halve Trolldalen. Hans Tollefsen flyttet i 1836 herfra til [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 3).

Hans Mathiassen og Kari Hansdtr. kom til Trolldalen fra Lislebø i Fon og fikk der 2 barn som døde straks, i Trolldalen fikk de 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1805, g. 1) 1826 m. Kristen Torsen Lerskall (se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3), 2) 1832 m. Kristoffer Jakobsen Døvle (se Berg, bnr. 1). 2. Lars, f. 1808, se ndfr. Enken Kari Hansdtr. solgte i 1832 eiend. for 600 spd. og opphold til sønnen Lars, og giftet seg igjen s.å. m. em. Ole Nilsen S. Odberg i Hvarnes, f. 1772, d. 1865; Kari d. 1851.

''Lars Hansen'' 1832—74. F. 1808, d. 1876, g. 1837 m. Gunhild Sofie Akselsdtr., f. 1819 på Herre-Skjelbred, d. 1909. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1840, g. 1865 m. Anders Hansen [[Aulesjord]] (se d.g., bnr. 3). 2. Kirsten Andrine, f. 1843, g. 1869 m. Ole Ellefsen Einarsrød (se d.g., bnr. 3); de kom senere til Aulesjord (se d.g., bnr. 1). 3. Hans, f. 1846, se ndfr. og bnr. 1. 4. Andreas, f. 1851, se ndfr. og bnr. 7. 5. Mathias, f. 1854, se [[Vestre Hasås]], bnr. 7. 6. Elen Sofie, f. 1856, g. 1878 m. Johan Anton Nilsen Skjelland, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 2. Ved kontrakt av 1856 solgte Lars til H. Hansen skogen under denne gård til uthugst i 12 år; H. Hansen overdro ved kontrakter av 1857 og 58 sin rett til Nils J. Skjelland og Torger Olsen Nøklegård. Sammen med Kristen Abrahamsen Ådne eide Lars Hansen briggene «Scandinavien» og «Anneboe» (se Kulturbindet, s. 219—20). Lars kjøpte i 1872 de rettighetene i Trolldalsaga som eides av oppsittere på Hynne, Store-Dal og Lakskjønn; disse parter ble så formelt sammenføyd med hovedbølet. Lars og hans hustru tok opphold i 1874 og solgte s.å. Bruk 1 til sønnene Hans Larsen og Andreas Larsen 1 fellesskap. De delte i 1900 gården (som da hadde en matrikkelskyld på mark 13,85), slik at Hans fikk bnr. 1 (s. d.) og Andreas bnr. 7. Personalia, se respektive bnr. 1 og bnr. 7.

===Bruk 2===

Lars Svendsens enke ''Mari Hansdatter'' fortsatte etter mannens død bygslingen fra 1753 til 1759, da Sti Grønhoff solgte bruket med halvpart i sag og kvern for 225 rdl. til hennes søstersønn

''Mathias Pedersen'' 1759—65. Var fra pl. Rønningen u. S. Slettingdalen, g. 1759 m. Marte Kristoffersdtr. De fikk i Trolldalen 5 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762. 2. Peder, f. 1765. Mathias delte i 1765 gården og solgte til to; se Bruk 2 a og Bruk 2 b.

===BRUK 2 a.===
''Tor Torgersen'', bror av Rasmus Torgersen på Bruk 1, kjøpte parten i 1765 for 200 rdl. og solgte igjen s.å. for 260 rd. til ''Mathias Svendsen'', eieren av Bruk 1. Denne solgte igjen 1769 for 290 rdL til ''Rasmus Torgersen'', nå eier av Bruk 1; han lot i 1771 bruket gå tilbake igjen til ''Mathias Svendsen'', som så i 1773 solgte videre til ''Ole Eriksen''; han flyttet til [[Gjerstad]] (se d.g., Bruk 2 a, med personalia) og solgte Trolldalparten i 1780 for 290 rdl. til ''Nirild Gulliksen'' (eier av Bruk 1), hvorved den inngikk i hovedbølet.

===BRUK 2 b.===
''Mathias Svendsen'' (se ovfr.) hadde parten et års tid, til 1766, da han for 300 rdl. solgte videre til ''Knut Kristensen'' fra Horn på Toten, som i 1778 solgte bruket til ''Kittil Olsen''. Han og h. Kirstine fikk i 1781 datteren Else. Bruket ble s.å. ved auksjon solgt til ''Ole Olsen Bråvoll d.e.'', som i 1785 delte det og avhendet den ene halvdel til ''Nirild Gulliksen'', eieren av Bruk 1; denne del inngikk dermed i hovedbølet. Den annen halvdel beholdt han selv, se Bruk 2 b.a.

====BRUK 2 b.a.====
''Ole Olsen Bråvoll'' (nå Vegger) hadde fortsatt denne del (som må være Dalen) fra 1785 til 1810, da han solgte den og bygdesaga han hadde fått bevilling på i 1806, til kjøpm. ''Henrik Stoltenberg'' i Tønsberg (som på denne tid eide Lille-Dal). Stoltenberg solgte igjen i 1831 til Ole Olsens svoger ''Peder Halvorsen'', som tidligere bl.a. hadde hatt et bruk på [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). Peder solgte s.å. Bruk 2 b.a (der senere blir splittet opp i flere Dalen-gårder) for 300 spd. til ''Kristian Villumsen'', som i 1832 for samme pris solgte videre til lensmann ''Amund Fougner'' og ''Jakob Arnesen Hallenstvedt''; Jakobs halvpart, se videre bnr. 3. Fougner solgte i 1838 sin part for 100 spd. til

''Thor Helgesen'' 1838—39. F. 1805 i Dalen (sønn av husm. Helge Larsen). G. 1) 1833 m. Karen Kirstine Abrahamsdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1800, d. 1837. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var (1.) Hans Kristian, f. 1834. G. 2) 1838 m. Gunhild Sibille Hansdtr. Støland, f. 1801 på Utklev, Hvarnes. 2 barn: 2. Hans, f. 1839, g. 1868 m. Olea Rasmusdtr. Hvarnes, f. ca. 1846 på Fjære. 3. Karen Marie, f. 1845. Om Thor, se også Berg i Høyjord, bnr. 9. Thor solgte i 1839 sin part tilbake igjen til lensmann ''Fougner'', som året etter avhendet halvdelen derav til ''Lars Kristoffersen Bråvoll'' (se videre bnr. 4), resten solgte Fougners enke i 1842 til samme kjøper (se videre bnr. 2).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,92)===
[[Fil:054.001.003.jpg|mini|venstre|200px|Fra Trolldalen, bnr. 1, i 1906. Bildet viser Hans L. Trolldalen, h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal, og barna Lars, Olaf, Anton, Sofie og Henny.]]
Kalles '''Nordistua.'''[[Fil:054.001.004.jpg|mini|200px|Hans Larsen Trolldalen og h. Maren Andrine Trolldalen, f. Store-Dal.]]
''Hans Larsen'' (se også ovfr., Bruk 1) 1900—07. F. 1846, d. 1926, g. 1874 m. Maren Andrine Johansdtr. Store-Dal, f. 1850, d. 1930. Barn: 1. Lars Johan, f. 1875, se ndfr. 2. Hjalmar, f. 1878, bankdirektør, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16).

[[Fil:054.001.005.jpg|mini|200px||Lars Trolldalen og h. Klara Trolldalen, f. Mathisen.]]
3. Olaf, f. 1881, gbr. og trelasth., se [[Taranrød]], bnr. 2. 4. Elen Sofie, f. 1885, g. 1910 m. gbr. Hans [[Askjem]] (se d.g., bnr. 3). 5. Anton, f. 1888, trelasth. og sageier, se Rønning ([[Askjem]], bnr. 12). 6. Henny Anette, f. 1894, g. 1917 m. gbr. Anders Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). Både Hans og Andreas Trolldalen var ivrige jegere og felte mange elg. Hans solgte i 1907 (tgl. 1909) bnr. 1 for kr. 15 000 til eldste sønn

''Lars Trolldalen'' 1907—55. F. 1875, d. 1956, g. 1908 m. Klara Mathisen, f. 1882 i Stokke, d. 1937. Ingen barn. Klara Trolldalen var 1903—13 lærerinne ved Torp og Dal småskoler, fra 1922 ved Dal småskole. Lars Trolldalen solgte gården i 1955 for kr. 126 000 + føderåd (5-årlig verdi kr. 5000), til flg. bruker; han forbeholdt seg også bruksrett til den østre skog (ca. 200 mål).

''Knut Upsahl'' 1955—71. F. 1899 i Bygland, tømmermåler, d. 1973, g. 1942 m. Else Trolldalen, f. 1909 (brordtr. av forrige eier). Barn: Liv Ida, f. 1944, se ndfr. Gården ble i 1971 overtatt av datter

''Liv Ida Elgesem'' 1971—2000. G.m. sjøm. Olav Elgesem fra Stokke, f. 1933. De får barna: 1. Tone Elgesem, f. 1971, 2. Knut Elgesem, se under. Liv selger gården til sønnnen

''Knut Elgesem'' 2000 - . F. 1972, smb. med Jeanette Adelen Myhre, f. 1975 i Vang i Valdres, i årene 1995-2005. Datter av Wigdis Hagen Myhre, Stokke og John Myhre, Vang i Valdres. Barn av Knut og Jeanette: 1. Aleksander, f. 1998, 2. Glenn Andreas, f. 2004.
[[Fil:054.001.Trolldalen.jpg|mini|250px|kart over bnr. 1 fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 1 har 80 mål jord og ca. 1600 mål skog, overveiende granskog; det meste beliggende vest for gården. Havn i den nærmeste delen av skogen; tidligere var det fellesbeite med Søndre Trolldalen på Løkka og Bekken. Utveien gikk før 1887 over Gusland og Hallenstvedt, senere fram til den nye roteveien Tolsrød— Dal. Hage med frukttrær og bærbusker; tidligere humlehage. Grasfrø avlet på gården. Bebyggelse: Framhus (bygd etterat den meget gamle hovedbygningen var brent i 1953), uthus bygd 1905, bryggerhus m. ved- og vognskjul, smie, ny skogstue. Ny vannledning lagt 1955. Gården hadde hestevandring til 1924, da man fikk el. motor. Eget treskeverk.

På gårdsplassen står en gl. ridestein.

Marknavn: Blåmyræ, Kølæbånn, (i skogen:) Brænnene (svær tiurleik her i gammel tid), Kjærebrænnæ, Seterdælen, Bokelægdæ, Briskåsen, Briskemyr, Amurfjell, Faulemyråsæne.

'''Antikviteter:''' Gl. dokumenter.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer, endel ungdyr, 2 griser, 3 sauer, 15 høns.

'''Avling:''' 40 t bygg, 12 t havre, 70 t poteter.

====Oppdatering 2013====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus og bryggerhus brant ned 9. april 1953. I 1984 fikk hovedbygningen et opplift.
* '''Drift:''' I 1978 opphørte husdyrholdet. Slepetresker ble anskaffet 1972 som forsvant da vedskuret brant 1978. Første traktor ble kjøpt i 1970.

===Bruksnr. 2, Bjørkedalen (skyld 40 øre)===
Ofte kalt '''Øvre Bjørkedalen'''

Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.

''Lars Kristoffersen Bråvoll'' hadde parten 1842—47, da han solgte til Inger Torgersdatter (skilt fra Torger Jakobsen [[Hynne]], se d.g., Bruk 2 a). I 1853 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Inger solgte 1855 videre til sønn

''Jakob Torgersen'' 1855—74. F. 1817 på Hynne, d. 1874, g.m. Anne Serine (Severine) Jensdtr., f. 1821 i Hvarnes. Ingen barn, gjensidig testamente. Anne Serine giftet seg igjen 1875 m.

''Anders Larsen'' 1875—1900. F. 1825 i Lardal, d. 1911 på Hallenstvedt. Anders hadde fra tidligere ekteskap sønnen Ole Andersen, f. ca. 1860 (konfirmert 1876 i Fredrikstad), d. 1888 i Bjørkedalen. Anne Serine d. 1880, og Anders giftet seg igjen 1894 m. Johanne Andrine Nilsdtr., f. 1851 i Granasne, d. 1915 på Bakke. Ingen barn i dette ektesk. Anders var storjeger etter hare og skogsfugl, og det var ikke lite jaktutbytte han årlig torvførte i Tønsberg. Anders Larsen solgte parten i 1900 for kr. 1200 til godseier ''F. W. Treschow''; den har siden vært i Treschow-famililens eie.

Anders fødde i 1875 i Bjørkedalen 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer; sådde 1/8 t bygg og 1 t havre og satte 1 t poteter. I dag er gården tilgrodd med skog.Før krigen, og helt opp i 1960 åre var tomtene åpne og landskapet preget av at det hadde bodd folk her tidligere. Ikke lett å finne idag.

===Bruksnr. 3, Søndre Dalen (skyld 88 øre)===
Jfr. ovfr. Bruk 2 b.a.

''Jakob Arnesen Hallenstvedt'' hadde parten 1833—38, da han solgte til

''Ole Jonsen'' 1838—62. F. 1798 i Dalen, d. 1871. G. 1823 m. enke fra Vierud i Hvarnes Helvig Hansdtr., f. 1784 på Auklev, d. 1877 på Osestad i Hvarnes. Ole og Helvig hadde sammen sønnen Johan, f. 1827. De hadde 1823—29 hatt en part av Vierud. Ole solgte bruket i 1862 til sønnen Johan Olsen (g. 1865 m. enke Kristiane Jensdtr. Gravdal i Stokke), som i 1874 solgte videre til konsul I. B. Rode. I Rodes eiertid ble bnr. 3 forpaktet av Jakob Jørgensen, som tidligere hadde hatt bnr. 8 på [[Østre Hallenstvedt]] (s. d., hvor personalia finnes). Etter konsul Rodes død ble bnr. 3 (og 4) i 1892 ved skifteskjøte for kr. 4000 solgt til Jakobs sønn

''Hans Jakobsen'' 1892—1919. F. 1864, d. 1938, gbr. og skredder, g. 1892 m. Maren Helene Andersdtr., f. 1865 på Gavelstad i Lardal, d. 1957. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inga Anette, f. 1892, d. 1968 i Horten, g. 1919 m. veiarb. Einar Eriksen, Ambjørnrød, f. 1897, d. 1956; bodde på Ilene i Sem i Veivesenets hus. 2. Julius Anton, f. 1894, rutebileier, se Hvitstein, bnr. 46. 3. Anna Sofie, f. 1897, g. 1920 m. snekker Markus Ness, se [[Nes]], bnr. 19 (Skrellstad). 4. Hilmar Mathias Hansen, f. 1900, d. 1967, bussjåfør, ug.; bosatt Sandefjord. 5. Ingvald Anton, f. 1903, d. 1981, sjåfør, se [[Hvitstein]], bnr. 41. 6. Jakob, f. 1905, sjåfør, gbr., se [[Hvitstein]], bnr. 46. 7. Harald, f. 1908, sjåfør, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9. I 1911 ble fra bnr. 3 (og 4) utskilt bnr. 9 (Daleåsen), s. d. Hans Jakobsen flyttet til [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 4 og gnr. 1, bnr. 11) og solgte i 1919 bnr. 3 for kr. 9500 til

''Hjalmar Edvardsen'' 1919—22. Kom hit fra Støland i Hvarnes; f. 1890 i Sandar, d. 1922 i Dalen (ved vådeskudd). Videre personalia, se Hedrum bygdebok III, s. 1021. Bnr. 3 ble i 1926 ved skifteskjøte for kr. 6000 solgt til ''Anton Hynne''. Denne solgte husene til nedriving for kr. 5500 og jorda og skogen for kr. 3500 til bror ''Karl Hynne'', eieren av bnr. 7. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Enken Gina Hynne solgte i 1959 videre til sønn ''Nils Hynne'' (se bnr. 7), som solgte til sin sønn

''Karl Nefton Hynne'' 1993- (se bnr. 7)

Bnr. 3 er dermed kommet tilbake til bnr. 7. Det brukes nå til havn og er delvis utlagt til skog. Er på 50 mål jord (i 1863 oppgitt til 34 mål) og 150 mål skog. De holdt i 1865 1 hest, 6 kuer og 4 sauer, sådde 4 t havre og ¼ t hvete og satte 3 t poteter; de fikk 20 skpd. høy. Av skogsprodukter av gran og bok kunne årlig selges for 13 ½ spd.

===Bruksnr. 4, Dalen (skyld 4 øre)===
Ofte kalt '''Nedre Bjørkedalen'''

[[Fil:054 004 Bjørkedalen 1921.jpg|200px|mini|Agnes og Merete Gallis f. 1918 (g. Kolkinn) tar inn kuerne kl 6 om morgenen st. Hans 1921]]

Jfr. ovfr., Bruk 2 b.a.

''Lars Kristoffersen Bråvoll'' hadde parten 1840—47, da han solgte til

''Inger Torgersdatter'' (skilt fra Torger Jakobsen Hynne), som i 1855 solgte videre til

''Nils Amundsen'' (personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Denne avhendet s.å. bruket til

''Lars Iversen Stein'', som 1857 solgte videre til
[[Fil:054 009 gårdskart.no.jpg|Størstedelen av Dalaåsen er fredet. Skog og Landskap.no|mini|250px]]
''Johan Olsen'' (se bnr. 3). Fra ham gikk parten (sammen med bnr. 3) i 1874 til konsul ''I. B. Rode'' (i Rodes eiertid ble bnr. 4 i noen år forpaktet av ''Gullik Eriksen''; personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 5), deretter i 1892 til ''Hans Jakobsen'' (om ham og hans familie, se bnr. 3), som i 1894 skilte ut bnr. 6 (s. d.) og i 1911 en part av skyld 7 øre som inngikk i bnr. 9 (s. d.). Resten ble i 1916 solgt til lensm. ''A. Bjørndal'', som s.å. bygde skogstue her; tømmeret i veggene er fra den stua som tidligere sto i Sagrønningen på Nøklegård.

Bjørndals arvinger solgte parten i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Personalia; se Berg 41/8. I Bjørndals tid ble Bjørkedalen brukt som seter og sommerbeite for kuene på Berg. Dengangen stod det en uthusbygning nedenfor der Bjørkedalshytta står idag. Fram til 2013 var Bjørkedalen med tihhørende skogareal omfattet av det store fellesbeitet som var et samvirketiltak som kubønder i hele Vestfold nøt fordel av.

På bnr. 4 holdt de i 1863 2 sauer, sådde 1 t havre og satte 1 t poteter. Gamle folk kan huske at det sto rester etter framhus og uthus her, men det vites ikke hvem som har bodd her, men minnene om dem lever videre i dyrkingsrøyser på vollene der.

Odd Kolkinn satte sammen en video med film fra jakta på 1950 tallet og "nu for tiden"
https://www.youtube.com/watch?v=z7KDqiOEOMs
{{#evp:youtube|z7KDqiOEOMs|Harræjaktæ i Bjørkedalen før og nå|left}}

Bnr. 4, 8 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22; eiend. utgjør ca. 600 mål skog (gran, furu, bok).

'''Marknavn:''' Bjørkedælen, Nilsedælen (oppkalt etter ovennevnte Nils Amundsen), Påledælen (nok oppkalt etter Paul Jensen som bodde i Langevannstua (gnr. 50, bnr. 5)), Dælæåsen, Dælæsetræ, Svervestolen, Faulemyråsæne.

===Bruksnr. 5, Nordre Dalen (skyld 18 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1853 og 1857 av Inger Torgersdtr. solgt til sønn

''Ole Torgersen'' 1857—78. F. 1828 på Hynne, gbr. og tømmerm., d.1906, g. 1852 m. Helvig Jørgensdtr. fra Skoklemo i Hvarnes, f. 1825, d. 1900. 9 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var; 1. Torger (tvilling), f. 1853, kom til [[Svindalen]] (s. d.), deretter til [[Bakke]], (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). 2. Jørgen, f. 1853, g. 1884 m. Andrine Johansdtr. fra pl. Logne u. Stålerød, f. 1841; de kom til [[Vestre Høyjord]], bnr. 2 (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Inger Andrea, f. 1858. 4. Johan Anton, f. 1862, se ndfr. 5. Hella Amalie, f. 1868, g. 1889 m. matros Johannes Kristian Kristiansen, f. 1862 i Holmestrand; de kom til Rennesik i Hvarnes, deretter til Nedre Støland (personalia, se Hedrum bygdebok III, s. 1020). Ole Torgersen solgte i 1878 bnr. 5 til sønn ''Jørgen Olsen'' (se ovfr.), som snart flyttet til V. Høyjord og i 1857 for kr. 1000 solgte bnr. 5 til bror

''Johan Anton Olsen'' 1897—1909. Bodde her endel år alt før han kjøpte bruket. F. 1862, gbr. og tømmerm., d. 1951. G. 1) 1886 m. Gunhild Marie Olsdtr. fra Svindalen, f. 1860 i Hvarnes, d. 1902. 6 barn: 1. Hans Oskar, f. 1886, d. 1956, sagbruksarb., sjøm. og hvalf., g. 1923 m. Bergljot Johansen Gravdahl, Hundsrød, f. 1900 i Sandsvær; de bodde på Hundsrød til 1935, da de flyttet til M. Solberg i Botne; øvrige personalia, se Botne bygdebok, s. 324. 2. Otmar, f. 1888, d. 1963, snekker, g.m. Margit Larsen fra Lier, f. 1890, d. 1968; bosatt Lier. 3. Anna Elise, f. 1891, d. 1967, g.m. hvalf. og snekker Magnus Thorsen fra Skjee, f. 1891, d. 1973; bosatt Stokke. 4. Josefine Mathilde, f. 1893, d. 1939, g. 1923 m. em. skomaker og veivokter Nils Andersen Føykås, Nøtterøy. 5. Agnes Marie, f. 1897, d. 1976, g.m. gbr. Didrik Haslestad, Stokke, f. 1897. 6. Inga Otilde, f. 1899, tj.pike, d. 1922 i Tønsberg. G. 2) 1908 m. Anna Martine Johansdtr. V. Hotvedt (Myra), f. 1879, d. 1939. 6 barn: 7. Johan, f. 1909, d. 1981, hvalf., ug.; bosatt Sandefjord. 8. Ole, f. 1910, d. 1974, sagmester, yrkessjåfør, g.m. Aina Nilsen fra Tønsberg, f. 1924; bosatt Tønsberg. 9. Henrik, f. 1914, d. 1977, skog- og landbruksarb., g.m. Kristine Fossland fra Telemark, f. 1920; bosatt Sandefjord. 10. Mathias, f. 1917, d. 1980, bygningssnekker, g.m. Else Larsen fra Sandefjord, f. 1922, d. 1964; bopel Sandefjord. 11. Maren, f. 1920, d. 1950, g.m. sveiser Rolf Bromark fra Geithus, f. 1917, d. 1971; bosatt Tønsberg. 12. Alvhild Marie, f. 1922, g.m. hvalf. og bryggeriarb. Birger Jakobsen fra Sandefjord, f. 1926; bosatt Nøtterøy. Johan
[[Fil:054.005.001.jpg|mini|«Hynne-bilen», første lastebil i Andebu. Ved rattet visstnok Oskar Trolldalen.]]
Anton Dalen flyttet ca. 1917 til Bakkeskaug ([[Bakke]], bnr. 7), s. d., derfra 1932 til [[Døvle]], bnr. 12 (s. d.). Nordre Dalen solgte han i 1909 for kr. 1800 til ''Ole Nilsen Hesby'', ''M. J. Kamfjord'' og ''K. Nøklegård'', som året etter for kr. 2200 solgte videre til herredskass. ''Kristian Gallis''. Denne beholdt skogen (se bnr. 8) og solgte i 1911 jorda og husene for kr. 1000 til

''Hans Andrisen Dahl'' 1911—43. F. 1882 på Store-Dal, d. 1969 på Fjellstad (Torp, bnr. 23), skomaker, g.m. Amunda Martine Johannesdtr. Gusland, f. 1875 på Tolsrød, d. 1942. Barn: 1. Hans Johan Dalen, f. 1904, se Aasli ([[Tolsrød]], bnr. 11). 2. Dagmar, f. 1908, g.m. Toralf Dahl, se Fjellstad ([[Torp]], bnr. 23). 3. Anton Dahl, f. 1910, se Bøe ([[Tolsrød]], bnr. 16). Hans A. Dahl solgte i 1943 bnr. 5 for kr. 8500 til hvalfangstbest. ''Alek. Andreassen'', som skulle ha det til evakueringssted under 2. verdenskrig. Solgt igjen 1957 til ''A/S Oiltank'', Tønsberg, som i 1969 solgte videre til ''Ruslebekkveien 26 A/S''. I 1984 kjøper ''Else Marie Meinich'' stedet og selger det i 2001 til ''Karl Nefton Hynne'', (eier av bnr. 7). — Bnr. 5 er på 11 mål. I 1875 holdt de her 1 hest og 2 kuer; de sådde 1 t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 6 (skyld 23 øre)===

Dette skogstykket, beliggende vest for Nedre Bjørkedalen, ble i 1894 utskilt fra bnr. 4 og av Hans Jakobsen solgt til godseier ''F. W. Treschow''. Parten har siden vært i Treschow-familiens eie.

==='''Bruksnr. 7''' (skyld mark 6,93)===
Kalles '''Sø'på.'''

''Andreas Larsen'' (se også ovfr., Bruk 1) 1900—22. F. 1851, d. 1922, g. 1881 m. Mina Katrine Nilsdtr. Langebrekke,f. 1854, d. 1940. Ingen barn, men en adoptivdatter, Gina Olette Hesby (brordatter av hustruen Mina), se ndfr. Enken solgte i 1923 gården for kr. 25 000 + husvær til
[[Fil:054.007.001.jpg|mini|200px|Karl Hynne, Trolldalen, og h. Gina Hynne, f. Hesby.]]
''Karl Hynne'' 1923—58. F. 1894, d. 1958, g. 1917 m. Gina Hesby, f. 1896. Barn: 1. Nils, f. 1918, se ndfr. 2. Grete Johanne, f. 1920, g. 1947 m. Nils [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2). 3. Anlaug Marie, f. 1921, g. 1948 m. Bjarne Kapstad, Sandar, f. 1920 i Gaular. 4. Betty Oline, f. 1925, g.m. snekker Kristian Løverød, f. 1924; bosatt Trollhaugen (Tolsrød). 5. Ellen, f. 1928, g.m. lagerarb. Sverre Gulli, f. 1927; bosatt Fredly (Døvle). Karl Hynne var ivrig jeger og kanskje den beste kjenner i Andebu av elgen og dens liv. Han hadde skutt 130 elger, flere enn noen jeger her i bygda i manns minne. Var levende interessert i vestbygdas liv og tradisjoner og hadde uvanlige fortellerevner. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1951—58. Enken Gina Hynne solgte i 1958 bnr. 7 og 3 for kr. 175 000 + fritt husvær m.v. til sønnen

''Nils Hynne'' 1959—1991. F. 1918, d. 2010. G. 1953 m. Ida Berg fra Solvang (Nordby) i Våle, f. 1919, d. 1993. Ida har en datter, Kari Stang, f. 1943. Nils og Ida har 3 barn sammen: Helga Marie, f. 1953, Mina Kathrine, f. 1955, Karl, f. 1958. Nils selger gården til sønnen

''Karl Nefton Hynne'' 1991 - . F. 1958 og har en datter, Thilde Katrine Hynne Andersen, f. 1986, med Anne Mette Andersen, f. 1962. Karl Nefton har egen lastebil og driver i transportbransjen foruten gårdsarbeid.

Bnr. 7 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,81. Gården har 72 mål jord og 1600 mål skog (derav 150 mål på bnr. 3), mest gran, men også forskj. slags lauvskog. Heimeskogen ligger øst for gården, «storskogen» vestover fra innmarken. Heimehavn er østre skog og Bekken, nå også Dalen. Forrige eier gravde ca. 1500 m grøft. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø dyrket på gården fra ca. 1900. Merker etter kull- og tjærebrenning; flere «kølabånner».

Bebyggelse: Våningshus og uthus, begge bygd 1901 etter delingen; bryggerhus, smie, tidligere kjone. Vannledning til gården anlagt 1901. Har hatt hestevandring; i 1924 kjøpt el. motor. Eget treskeverk fra 1918, i den første tiden drevet med bensinmotor.

Ved ''dunning'' (dugnad) kunne hvem som ville være med. Brukt når en skulle bryte opp et stykke jord, ved lauving når det var dårlig avling, ved husbygging o.l.; kvinnfolkene hadde kardedunning og filledunning. Etterpå var det fest med dans.

Det var ellers også enestående hjelpsomhet i det nærmeste grannelaget. Hendte det ulykke med dyr eller folk, kom naboene ubedt for å hjelpe. De som var ferdige med onnearbeidet, kom ubedt for å hjelpe dem som ikke var ferdige, med å kjøre inn høy eller korn osv., og folk lånte hverandre og av hverandre alt mulig. Mistet en ei ku eller en hest, kunne han gå til grannene og be om hjelp, og de hadde da moralsk plikt til å gi.

Lag og selskaper kunne omfatte en større eller mindre del av grannelaget. En kunne si: «Det var bare de nærmaste grennane», og «Det var et stort selskap. De hadde bedt heile bålaget».

''Kjempesteinen''. Ved Raumyr ligger en stein som kalles Kjempesteinen. Den er vel ca. 1 kbm. stor og ligger ved stigen som fører oppover til Bølevann og videre til Hvarnes. Andreas Trolldalen fortalte: — Ved vannskillet mellom Hvarnes og Andebu møttes i gamle dager ungdom fra de to bygdene til moro midtsommernatta. Der var det engang to som sloss, og ingen av dem ble mester. Da ble de bundet sammen med tau, slik at de sto med ryggen mot hverandre, fikk hver sin kniv og sloss på den måten. Det endte med at den ene, han fra Andebu, ble drept der. Den andre ble da løst fra den døde og sprang gjennom skogen på veien hjemover mot Hvarnes. Men da han kom oppmed Bølevannsbekken, ble han liggende og døde der av sine sår. En stein der hvor han ble liggende, kalles også Kjempesteinen den dag i dag. Når du går forbi slike steiner, må du legge en ting på dem, en kongle, en pinne, en stein e.l. Det skal gjøres forat en ikke skal glemme, men stadig minnes det som hendte der. —
[[Fil:054.003.Trolldalen.jpg|mini|250px|kart over bnr. 3,5 og 7 fra skogoglandskap]]
Marknavn (i innmarken:) Sommærsfjøsekræ, Askedælsekræ, Mællomekræ, Siljuekræ, Trabånn, Håvalds høl. — (I utmarken:) Torsås, Heikaståsen, Dammåsen, Kjirillåsen, Amurfjell, Bølevannsskærvene, Dørnmyr, Damm-myræ, Glovemyræ (ei glove er ei svakke i terrenget, ei drag, større enn ei legd, men mindre enn en dal), Kjirillva'e, Setermyræ, Gampemyr, Raumyr, De grøne myræne, Blåmyræ (skal komme av urten «blåsprett», som det fins en mengde av på myra), Bjønnhøle (her har det vært «bjønnestilling», hvor de la ut åte til bjørnen), Hamndælen, Rønningæne, Damm-myrlægdene, Midtglovæ, Brænnedælen, Åsstigen, Kleivæ, Kleivhedde, Midtglovbakkæne, Skærvestigæne, Knippæ, Dælæbekken, Sa'bekken, Glovebekken, Midtglovbekken, Seterbekken, Raumyrbekken, Bølevannsbekken, Trøllæ (det gamle, nå nesten glemte navnet på elva som går forbi Trolldalen, jfr. Trøllsvann og Trøllsås).

'''Antikviteter:''' 1 høvlebøtte, 1 flishøvel, 1 treplog, gl. dokumenter.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 5 sauer, 15 høns. '''Avling:''' 15 à 20 t hvete, 30 à 40 t havre, 50 à 100 t poteter.

====Oppdatering 2014====
* '''Bygninger:''' Ny driftsbygning på 100 kvm. bygd i 1991. Våningshuset under restaurering.
* '''Drift:''' Melkeproduksjon fram til 1996 og i perioden 2006 - 2010. Restaurert ca. 3 km skogsbilvei 1992. Ferdig steinsatt elveløp, (ca. 800 m), 2011.
* '''Areal:''' 42 da nydyrket jord - 18 da i 1977 og 24 da i 1981. Eiendommen er i dag på 1885 da: 144 da jord, 1695 da skog og 46 da annet areal.

===Bruksnr. 8, Breidablikk (skyld 22 øre)===

[[Fil:054 009 Dalasetra 1998008.jpg|mini|150px|venstre|Dalasetra]] [[Fil:054 008 Jegere på Dalasetra.jpg|mini|150px|Bjørndal og Ola Petter Gundersen på 1920-tallet]]
Dette skogstykke ble utskilt 1910 fra bnr. 5 (s. d.) og eides til 1939 av herredskasserer ''Kristian Gallis'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 8 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Jfr. bnr. 4 ovfr. Dalasetra ble i mange år brukt som mål for søndagsturer av Herman Ambjørnrød og broren hans, Oskar Stein. Det har alltid vært ført "hyttebok" der, både av Herman og andre besøkende, helt opp til vår tid. Det skal ifølge tradisjonen ha vært to Dalasetrer, beliggende i nærheten av hverandre, med felles fjøs. Dalasetra har alltid vært et yndet tilholdssted for pasjonerte harejegere.

===Bruksnr. 9, Dalaåsen (skyld 96 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt 1911 fra bnr 3 og 4 (med 89 øre fra bnr. 3 og 7 øre fra bnr. 4) og i 1912 av ''Hans Jakobsen'' solgt til lensmann ''Anton Bjørndal'', Berg. Hans arvinger solgte bnr. 9 i 1940 til medarving ''Odd Gallis'', Berg, som i 1982 solgte til sønn ''Gunnar Gallis''. Jfr. bnr. 4 ovfr. Bruksnr. 9 blir sammenføyd med bnr. 4 og 8 i 1984. Her er en liten video der Odd Kolkinn snakker med sin bestefar Henrik Kolkinn

Hør samtalen her; https://www.youtube.com/watch?v=fTqgXrhP5T8

{{#evp:youtube|fTqgXrhP5T8|Harræjakt i Daleåsen fortalt av Henrik Kolkinn|left}}

===Bruksnr. 10, Toppen (skyld 1 øre)===

Utskilt 1949 fra bnr. 3 og solgt til kjøpm. ''Erling Bergan'', Tønsberg, som bygde hytte her. I 1959 solgt til ''Inger Johanne Henningsen''. Eier fra 1969 er ''Hans A. Andreassen''. ''Erna Andreassen'' selger til ''Inge Rian'' i 1988, som selger eiendommen viderere til ''Wilhelm Ulrich Dornieden'' og ''Eva-M Ulrike Dornieden'' år 2000.

===Bruksnr. 11, skogstykke (3 da)===

Utskilt fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Hynne'' i 1976. ''Karl Nefton Hynne'' overtar denne i 1993.

===Bruksnr. 12, Dørnemyr (1 da)===

Eiendommen ble utskilt fra bnr. 7 og overdratt til ''Helga Marie Hynne'' i 1982.

===Bruksnr. 13, (hytteeiendom, 1 da)===

Eiendommen ble skilt ut fra bnr.7 og overdratt ''Mina Katrine Hynne Bjerkelund'' i 1987. ''Karl Nefton Hynne'' kjøper den i 2016.

===Bruksnr. 14, en skogpart (176 da)===

Denne skogparten ble utskilt fra Bruksnr. 1 i 2005 av ''Knut Elgesem'' og solgt til ''Karl Nefton Hynne''.

==Husmenn==

'''Bekken''', like nord for Dalen, var husmannsplass. Området hører nå til bnr. 7. Den eneste husm. vi kjenner til her, er ''Rasmus Trondsen'', d. 1844, 57 år gl., g.m. Marte Mattisdtr., d. 1845, 81 år gl. Visst ingen barn, da det var opprettet testamente til fordel for Ole Jonsen (se bnr. 3). — Bekken er nå utlagt til skog og hamn.

Også '''Briskemyr''' var husmannsplass, det lå langt innpå skogen, nordvest for Bjørkedalen. I dag tillagt skogen under bnr. 1. Første husm. vi kjenner til er

''Tollef Isaksen'', fra ca. 1805 til forbi 1840. Var fra S. Holt i Ramnes. D. 1842, 61 år gl., g. 1804 m. Ragnhild Tollefsdtr., d. 1843, 74 år gl. Av barn nevnes: 1. Maren Andrea, f. 1809, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1812, d. 1836, g. 1835 m. Anne Helene Kristoffersdtr. fra pl. Bergan u. Ellefsrød. Tollef etterfulgtes som husm. av svigersønnen

''Ole Olsen'' 1842—76. F. 1814 i Skjeberg i Østfold, d. 1876. Var bygdevekter (mere om ham i Kulturbindet, s. 565). G. 1) 1843 m. Maren Andrea Tollefsdtr., f. 1809, d. 1850. 2 barn: 1. Ole Kristian, f. 1843, se [[Gulli]], bnr. 2, og Kulturbindet, s. 565—67. [[Fil:054.001.006.jpg‎|mini|200px|Ole Kristian Olsen Briskemyr.]]2. Regine Sofie, f. 1846. G. 2) 1850 m. Johanne Marie Torkildsdtr. fra Granasne, f. 1823 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1865. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den annen var: 3. Maren Lovise, f. 1856. G. 3) 1869 m. Elen Johanne Petersdtr., f. 1825 i Hedrum, d. 1878. 1 barn: 4. Nils Jakob, f. 1870, stuert, g.m. Kristiane Hansdtr. Vinnelrød-pl. (se [[Vinnelrød]], Husmenn, hvor personalia finnes). Siste husm. i Briskemyr var

''Andreas Fredriksen'' ca. 1876—forbi 1890. F. 1843 i Lardal. G. 1) m. Karen Anne Evensdtr., d. 1879. 1 barn: (1.) Lars Ingebret, f. 1878, d. 1891 på Gjermundrød. G. 2) m. Inger Marie Jakobsdtr., f. 1851. 1 barn: 2. Anne Marie, f. 1884.

Briskemyr ble nedlagt som plass i 1890-åra.

I Dalen var det husmenn, iallfall fra noe før 1800 til forbi 1840.

''Jon Olsen'', husm. m. jord ca. 1797—1802, da han døde, 30 år gl. G. 1797 m. Kirsti Torgersdtr., d. 1838, 63 år gl. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Ole, f. 1798, se ovfr., bnr. 3 (S. Dalen), hvor han ble selveier i 1838. Jon etterfulgtes som husm. av

''Helge Larsen'' ca. 1804—43. Kom hit fra [[Svindalen]] (s. d.), f. 1780 i Vegger, d. 1843, g. 1804 m. Kirsti Torgersdtr., enken etter Jon Olsen. 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Thor, f. 1805, ble selveier i Dalen, se ovfr., Bruk 2 b.a. 2. Anne Marie, f. 1812, g. 1834 m. Ole Amundsen Bergslykkja (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9).

Dalen ble i 1840-åra delt opp i flere selveierbruk, se bnr. 2, 3, og 4.

'''Rennesik''' var faktisk en kort tid i 1760-åra husmannsplass under Trolldalen. Dette hadde sin bakgrunn i at det på den tid var uklarhet om delelinjen mellom på den ene side Trolldalen, på den annen side Støland og S. og N. Holt i Hvarnes; her kom da også inn spørsmålet om delet mellom Jarlsberg og Larvik grevskaper på denne strekning. Ca. 1760 hadde Mathias Svendsen Trolldalen latt Torger Olsen få rydde og bebygge en husmannsplass i Rennesik, og tømmeret til oppsetting av husene på plassen var også blitt hugget der. I 1762 reiste Larvik-greven som eier av N. Holt og Støland rettssak angående dette dele mot oppsitterne i Trolldalen. Etter vidløftige rettsforhandlinger som varte i henved 3 år falt dom i saken 20/9 1765. Den gikk ut på at Svartoa (Bølevannsbekken) var godtgjort å være dele mellom nevnte gårder og mellom grevskapene, at derfor plassen Rennesik og de på den stående husebygninger skulle tilhøre N. og S. Holt og Støland, og at husmannen Torger måtte ryddiggjøre og fraflytte plassen; Larvik-greven lot Trolldalsbøndene slippe å betale saksomkostninger. Av Hedrum bygdebok (bd. III, s. 1022) ser vi at Torger Olsen likevel ble boende i Rennesik, men som husm. under Holt. Torger d. 1808, 98 år gl., hustruen Magnhild Jakobsdtr. d. 1814, 88 år gl. Mens de var husm.folk u. Trolldalen, fikk Torger og Magnhild 4 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1766, ble husm. etter faren. 2. Margrete, f. 1769. Senere fikk de ytterligere 3 barn: 3. Tor, f. 1772, d. 1801, ug. 4. Kirsten, f. 1775. 5. Nils, f. 1778.

Svartsrød

2025-04-08T20:26:15Z

Anlis-ho: /* " Kolleveien 2B " */

'''107. Svartsrød'''

Navnet, som uttales ''sva`'''ll'''sre'', kommer av mannsnavnet ''Svart'' og ''ruð'', rydning; betyr altså gården som ble ryddet av en mann som het Svart. Skrives 1390 Suartsrud, 1459 og 1617 Suardzrud, 1664 Suarsrøed, 1701 Svartzrød, 1801 Svarsrød, 1865 og senere Svartsrød.

'''Bålag:''' Trevland, Sti og Dalen. For Dalen: Svartsrød, Brekke og Rismyr (?).

'''Skylden.''' Svartsrød var fra gammelt ødegård med skyld 2 bpd. smør og 2 skinn (fra 1661 av 1 skinn). I 1667-matrikkelen settes gården til halvgard, og skylden settes til 2 ½ bpd. smør. Fordelingen på smør og skinn kommer imidlertid tilbake igjen senere. 1838: 3 daler 3 ort 7 skill. 1888 og 1904: 8 mark 43 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|7
|
|6
|3
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|3
|6
|
|
|30
|Sår 7 t, 
trær 3 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|7
|
|4
|
|
|20
|1 kv. bl.korn 
8 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1
|3
|1
|2 à 3
|
|
|
|1 skj. bygg, 
6 t havre
| 
3 à 4
|- valign="top"
!1835
|1
|1
|5
|
|4
|1
|
|
|¼ t bygg, 
4 t havre, 
1 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|2
|9
|
|8
|
|
|101 skpd.
|⅝ t havre, 
½ t rug, 
1 t bygg, 
7 ½ t havre, 
3 ½ t poteter
|5 à 6 
8 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|3
|2
|12
|5
|9
|
|
|
|⅝ t hvete, 
⅞ t rug, 
1 ¼ t bygg, 
11 ¾ t havre, 
⅛ t vikker, 
7 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 3
*I904: 3
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 5
*1845: 16
*1865: 11
*1891: 16

'''Andre opplysninger.'''
*1620: Gården har sag på egen grunn; skog til sagtømmer.
*1661: Sag og en ringe kvern som det kan males på til husbehov. Granskog til sagtømmer og smålast.
*1667: Intet rydningsland. Humlehage.
*1723: Skog til kull og husbehov. Bekkekvern til husbehov.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og leire, er vått og koldlendt. Fornøden havn og skog. Gården har hatt en bekkekvern, men da dammen nå er utgått, kan den ikke benyttes.
*1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet; hovedbruket er lettbrukt, men dårlig dyrket, Dalen tungbrukt, men i alminnelig god hevd. Årligårs kan av gran og furu selges for 15 spd. fra hovedbruket, intet fra Dalen.

Angående skogen heter det i Larvik-grevens besiktelse av 1751 bl. a. at gården har en del jordskog, mest av gran, til dels fullvoksen, til sag- og bygningstømmer, samt også gran og bjerk til kullved. Også oppe «i Biergene» er det noe gran, tollfuru, osp og bjerk, som er fullvoksen eller tilvoksende, til kullved. Ingen eike- eller bokeskog. Årligårs kan utbringes av denne skog 12 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

__TOC__

==Eiere==

Angående eierforholdet i senmiddelalderen har vi et par spredte opplysninger: I Rødeboken (1398) hører vi at Lavranskirken i Tønsberg da eide 2 ørtugbol i Svartsrød. I 1459 selger Bjørn Tordsson til Gunnar Halleson 5 ørtugland i gården. Fra da og fram til først på 1600-tallet vet vi ingenting om eierne. Oppsitterne, både på 1600-tallet og senere, er hele tiden stort sett selveiere. En liten lodd, 2 skinn, siden 1661 1 skinn, tilhørte dog lenge Andebu prestebord. Se videre under Brukere.

==Brukere==

''Håkon'' (Haagen) er oppsitter her i 1615 og framover til 1621; han eide 2 bpd. smør i gården. Håkon må være død omtrent ved denne tid, og han hadde nok da bodd her lenge, for en av hans yngre sønner sees å være født ca. 1595. Det nevnes 3 sønner etter ham: Syvert, Halvor og Ole.

''Syvert Håkonssøn'' nevnes 1624 som oppsitter; han dør alt året etter. Broren Halvor nevnes 1626, men blir så vekk.

''Ole Håkonssøn'' 1626–70. G. m. Ingeborg, datter av Mikkel Berge. Han eier snart hele gården (bortsett fra presteparten); dessuten ervervet han ½ hud i Berge (Ingeborgs medgift), som Oles arvinger i 1694 solgte til Mikkel Trevland og broren Lars. Ole døde 1670, 75 år gl. Han og Ingeborg hadde 8 barn: 1. Mikkel, f. 1628, kom til Nedre Møkkenes i Skjee. 2. Ingrid, f. 1631, g. m. Jens Olssøn Nedre Bjørndal. 3. Barbro, f. 1632, g. m. Søren Olssøn Skjelbred i Skjee. 4. Lars, f. 1636, hadde gård på Bjerke i Hedrum, g. m. Anne Anundsdatter Vestby; barnløse. 5. Brynnil, f. 1638, kom visstnok til Skjee; sønnen Ole ble senere oppsitter på Svartsrød, se ndfr. 6. Svend, f. 1641, d. 1669, styrte gården for faren i 1660-åra. 7. Taran, f. 1645, g. 1) m. Arne Falentinssøn Skjælberg i Sandar, 2) m. Ole Anderssøn Skinmo i Hedrum. 8. Mari, f. 1650, g. m. Peder Nilssøn. De bodde på Svartsrød fra 1678 av, men Mari ble enke alt 1683; 2 barn: 1. Elin, f. 1679. 2. Ole, f. 1681. Om en prosess Mari 1690 kom opp i angående bruksretten til Skjeggerød i Sandar, se L. Berg, Andebu, s. 240–41. Etter Ole Håkonssøns død ble Svartsrød drevet av enken

''Ingeborg Mikkelsdatter'' 1670–92. Barna lot foreløbig sine lodder i gården stå og «delte landskylden». Ingeborg levde helt til 1692 og var da 88 år. Svartsrød blir så overtatt av sønnesønnen

''Ole Brynnilsen'' 1692–1737. G. 1. gang m. enken Helga Andersdatter, som hadde vært g. m. Gunnar (Gunder) Kristofferssøn Rømminga i Skjee (d. 1698). Ole og Helga hadde ingen barn sammen, men Helga hadde flere barn med første mann. Helga døde ca. 1706; ved skiftet sto boet, inklusive jordegods, netto i 85 rdl. Ole giftet seg igjen ca. 1709 med Marte Rasmusdatter Østre Vaggestad og fikk med henne parter i Vaggestad og [[Rismyr]] (s.d.). Ole og Marte fikk 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Brynnil, f. 1709, overtok etter faren, se ndfr. 2. Svend, f. 1710. 3. Mari, f. 1712, d. på Svartsrød 1770. 4. Helvig, f. 1715 (?), d. 1778, g. m. Mads Olsen Øvre Møkkenes. 5. Mikkel, f. 1719, kom senere til Østre Vaggestad, d. 1773; i 1740 opplyses at Mikkel har drept en voksen ulv på Vaggestad. 6. Ingeborg, f. 1721. 7. Lars, f. 1723. I 1697 stevnet Oles søskenbarn Jakob Mikkelssøn Møkkenes ham for retten, da Jakob mente seg bedre berettiget enn Ole til å bebo gården, siden hans (Jakobs) far var eldste sønn etter Ole Håkonssøn. Ole Brynnilsen hevdet at han «som en fattig kongens soldat ikke skal tvinges fra den gård som hans eldgamle skrøpelige mor oppholder seg på, og det av sin farbrors sønn Jakob Mikkelssøn, som aldri har tjent Kong. Maj. og ikke eier mere i gården enn han». Retten ga Ole medhold; omkostningene ble opphevd. Ole Brynnilsen løste etter hvert inn de øvrige arvingers lodder i gården, slik at han i 1727 eier hele Svartsrød (bortsett fra presteparten). I 1716 nevnes at Ole er «Land-Dragon og har verit ude mod Fienden». I 1736 og 37 er Ole og en rekke andre bønder for retten for å ha solgt last i Sandefjord uten først å ha tilbudt herskapet den. Ole ble dømt for å ha solgt ulovlig «2 tylter dobbelte juffers og 6 stk. 18 fots jydelast» og måtte betale i bot og omkostninger ½ rdl. Ole Brynnilssen døde 1737. Ved skiftet etter ham året etter viste boet jevn velstand, netto 189 rdl. (inklusive jordegods); jorden i Svartsrød ble taksert til 96 rdl. Enken, Marte Rasmusdatter, fikk utlagt 15 mk. smør i Svartsrød, 9 mk. i Vaggestad og en liten lodd i Rismyr. Resten av jordegodset i Svartsrød gikk med 6 mk. til hver sønn og 3 mk. til hver datter. Marte løste snart (1740) inn bruket på Vaggestad og flyttet dit; i 1753 overlot hun Vaggestad-gården til nest yngste sønn Mikkel Olsen. – Etter Oles død gikk Svartsrød over til hans eldste sønn,

''Brynnil Olsen'' 1738–73. F. 1709, d. 1773. G. 1741 m. Mari Tolfsdatter fra Vestre Kile i Stokke, d. 1767, 48 år gl., søster av Henrik Tolfsen Trevland. Barn: 1. Dorte, f. 1742, d. 1818, g. 1771 m. Halvor Knutsen Nedre Gjermundrød, som overtok gården, se ndfr. 2. Ole, f. 1745, senere bruker, se ndfr. 3. Marte, f. 1751, d. 1845, g. 1800 m. Ole Torsteinsen Nomme, d. 1842, 76 år gl. Brynnil solgte 1747 parter i Trevland (hustruens arv etter sin bestemor) til svogeren Tor Tolfsen Kile for 40 rdl. og 1752, sammen med andre selgere, 6 sk. i Berge (likeledes hustruarv) for 36 rdl. til Anders Iversen. Brynnil innløste sine søskens lodder i gården, så han ble helt ut selveier; ved skiftet etter hustruen i 1769 ble de 2 bpd. smør taksert til 250 rdl. og boet sto netto i 368 rdl. Etter Brynnils død gikk Svartsrød over til svigersønnen

''Halvor Knutsen'' 1774–81. F. 1746 på Nedre Gjermundrød, d. 1815, g. 1771 m. forrige brukers datter Dorte, f. 1742, d. 1818. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1778, bruker på [[Nedre Gjermundrød]] (s.d.), g. 1813 m. Anne Olsdatter Kjærås. 2. Mari, f. 1782, g. 1807 m. Ivar Nilsen [[Søndre Slettingdalen]] (s.d.). Ved skjøte av 1781 overdro Halvor gården til svogeren Ole Brynnilsen og kjøpte året etter Søndre Åsildrød i Hedrum for 315 rdl. Et par år etter solgte han Åsildrød igjen og kom senere tilbake til sitt fødested, Nedre Gjermundrød.

''Ole Brynnilsen'' 1781–1814. F. 1745, d. 1814, g. 1797 m. Mari Mikkelsdatter Nedre Bjørndal, f. 1768, d. 1818. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1798, g. 1) 1817 m. Ole Nilsen, f. på Liverød 1795, kom til Trevland og visst deretter til Haughem, d. ca. 1824 (fraus ihel i Haughemdalen), g. 2) 1825 m. Sivert Klausen fra Rismyr, kom til Dalen, se nærmere ndfr. (bnr. 2). 2. Ole, f. 1801 («Ole Olsen den eldre»), overtok Svartsrød, se ndfr. 3. Berte Marie, f. 1805, g. 1834 m. Abraham Mikkelsen Hvitstein, kom til [[Hanedalen]] i Andebu (s.d.). Etter Ole Brynnilsens død satt enken Mari med gården til sin død. Ole hadde innløst hele gården, og ved skiftet etter begge i 1818 sto boet i netto 693 spd.; jordegodset ble taksert til 600 spd. Svartsrød gikk nå over til sønnen

''Ole Olsen d.e.'' 1819–69. F. 1801, d. 1878. G. 1829 m. Ragne Håvaldsdatter fra Vestre Vaggestad, f. 1811, d. 1893. 9 barn, som alle vokste opp: 1. Maren Olea, f. 1830, g. 1) 1852 m. Halvor Sørensen Nordre Trollsås 2) 1866 m. Jonas Johannessen [[Trollsås]] (s.d.). 2. Helene (Hella) Andrea, f. 1833, g. 1858 m. Ole Andersen Østre Skorge. 3. Anne Marie, f. 1835, g. 1) 1853 m. em. Peder Sørensen Trevland (f. på Trollsås), 2) m. Ivar Holmen. 4. Olava Regine, f. 1838, g. 1) 1862 m. Anders Jakobsen Trollsås (fra Ljøsterød), 2) 1870 m. Ivar Ingebretsen Sti. 5. Ole, f. 1841, d. 1860 av lungebetennelse. 6. Håvald, f. 1844, bruker på Svartsrød, se ndfr. 7. Inger Helene, f. 1847, d. 1932 på Mo i Sandar, ugift. 8. Tor Martin, f. 1851, bruker på Svartsrød, se ndfr. 9. Anton, f. 1855, var en tid i Amerika, hvor han ble g. m. en enke av norsk ætt, som senere døde. G. 2) 1896 m. Karen Andrea, enke etter Hans Andersen [[Vestre Skorge]], som han etterfulgte som bruker på Skorge (s.d.). I 1837 skilte Ole Olsen ut jordstykket Dalen (delingsforretning 8/7 1837) og solgte det for 200 spd. til svogeren Sivert Klausen; se videre bnr. 2. I 1869 delte Ole Olsen Svartsrød mellom sine to sønner Tor Martin (se videre bnr. 1) og Håvald (se videre bnr. 3) og fikk føderådsbrev av dem for seg og hustruen Ragne. Sønnene kom til å bruke husene sammen. Framhuset var delt etter gangen i midten, slik at Tor Martin hadde den vestre del og Håvald den østre. På tilsvarende måte hadde de delt uthuset mellom seg etter låven.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1===
[[Fil:107.001.001.jpg|mini|175px|venstre|Martin O. Svartsrød og h. Netta Iversdatter.]][[Fil:107.001.002.jpg|mini|200px|Fra venstre: Netta Svartsrød, Hella Skorge og Anne Marie Holmen.]]
''Tor Martin Olsen'' 1869–1920. F. 1851, d. 1933. G. 1893 m. Netta Karoline Iversdatter fra Hagnes i Hedrum, f. 1862, d. 1955 på Mo i Sandar. Ingen barn. Martin flyttet 1920 til Mo i Sandar og solgte bruket for kr. 42 000 til
''Lars Helgesen Holand'' 1920–74. F. 1903, g. 1936 m. Henny Klavenes (datter av Olaf og Elen Klavenes, Sandar), d. 1978, 73 år gl. Barn: Ellen Johanne, f. 1938, g. 1970 m. Rolf Arne Thorsen, Fon, se ndfr. Lars Holand har hatt kommunale tillitsverv, var bl. a. medlem av formannskapet 1946. Fra bruksnr. 1 ble i 1939 utskilt Solbakken (bnr. 4, s.d.), i 1946 Solbakken II (bnr. 5, s.d.). Lars Holand overdro 1974 eiendommen til svigersønnen

''Rolf Arne Thorsen'' og ''Ellen-Johanne Holand Thorsen'' 1974–2004. Rolf Arne, f. 1929, d. 1994, er sønn av Ingemar Thorsen, f. 1903, og Ingeborg Berg, f. 1906. Ellen-Johanne og Rolf Arne har barna: 1. Else Kristin, f. 1972, g. m. Hans Egil Sæle. 2. Lars Ingmar, f. 1974.
[[Fil:107.001.003.jpg|mini|200px|Svartsrød bnr. 1, Rolf Arne Thorsens gård.]]
''Lars Ingmar'' 2004–. F. 1974, g. 2001 m. Aslaug Inger Rognum, f. 1976 i Asker. Hun er datter av Torleiv Ole Rognum, f. 1948, og Else Altin, f. 1945. Lars Ingmar arbeider på Felleskjøpet og Aslaug er lærer. De har barna: 1. Herman, f. 2002. 2. Eirin, f. 2004. 3. Anna Therese, f. 2009.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 3,85. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog.

Skogen ligger for det meste syd og nordøst for husene; et mindre stykke ligger adskilt nord for nabogården. Hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. En del av utmarken er nå regulert til boligfelt.

Svartsrødskolen har ligget på denne eiendommen.

Den gamle bebyggelsen, den tid Svartsrød var én gård, lå oppi haugen der hvor husene på bnr. 3 nå står; det står enda plommetrær etter hagen der («Plommeroæ»). Det var en to-etasjes bygning med bare kjøkken og en stor stue nede, og så var det «oppstue» til å ha klær og annet i 2. etasje. Huset var antagelig satt opp av Brynnil Olsen. [[Fil:307.001.001.jpg|mini|200px|Svartsrød bnr. 1 Gårdskart NIBIO]]Både framhuset og uthuset ble ca. 1850 av Ole Olsen flyttet omkr. 100 m lenger ned (mot sydvest); den østre enden av framhuset ble satt opp av den gamle bygningen, og den vestre enden ble bygd av nytt. Bryggerhus og vognskjul ble bygd senere, ny stall 1932. Gården har visst hatt smie. I eldre tid, mens det enda var bare én gård, var det både sag og kvern.

Vannledningen til husene var opprinnelig av tre; ny jernledning lagt i senere tid. De to Svartsrødgårdene hadde tidligere i fellesskap hestevandring, treske-, rense- og slåmaskin. Kunstgjødsel kom i bruk ca. 1890.

'''Antikviteter:''' Et hjørneskap merket A.K.P.D. 1833, antagelig kommet fra Trollsås, og et annet skap merket 1832. En gl. vev (kjøpt på Nomme); på skjelaget er felt inn med blybokstaver M.B.D.S. D.I. MAI AO 1794. Et åkle vevd for over hundre år siden av Else Iversdatter eller Edel Iversdatter fra Hasås. Et fyrtøy til å slå varme med – i det store rommet var fyrstålet og flintesteinen, i det vesle rommet var det knusk som det skulle fenge i. Potetkvern til å male kokte poteter på, til potetlompe; det var en hol trekubbe med en stokk til akse som det var skåret ut gjenger i, noe i likhet med en kjøttkvern. Gl. papirer, deriblant skiftebrev fra 1818.

'''Marknavn:''' Setoæ, Bærjeroæ, Øvre og Nere Lykkevennæ, Skauløkkæ, Sa'trae, (i skogen:) Milerønningen, Sa'åsen. – Det fins merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 2500 kg hvete, 2600 kg havre, 100 à 150 t poteter, 3 mål kålrot.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert 2001. Kårbolig ble satt opp 2004. Driftsbygning fra 1984. Garasje.
* '''Drift:''' Første traktor kom i 1952. De hadde kuer fram til 1969. Har sauer.
* '''Areal:''' 130 da jord, 200 da skog, 20 da annet. Tidligere utvidet arealet ved kjøp fra bnr. 3.

===Bruksnr. 2, Dalen (skyld 64 øre)===

Utskilt fra hovedbølet 1837.

Dalen var opprinnelig underbruk under Svartsrød, og ble da antagelig mest brukt til havnegang. Først sto det bare et sommerfjøs der. Første bruker var

''Sivert Klausen'' 1837–49. F. 1785 i Rismyr, sønn av husmann Klaus Klausen, d. 1861. Sivert benevnes først (slutten av 1820-åra) som «husmann», men i 1837 fikk han kjøpt «jordstykket Dalen» av svogeren Ole Olsen d.e. for 200 spd., og Dalen ble skilt ut som eget bruk. Sivert ble g. 1825 m. enken Maren Andrea Olsdatter Svartsrød (søster av Ole Olsen d.e.), f. 1798, d. 1880. Hun hadde tidligere vært g. m. Ole Nilsen Trevland (kommet fra Liverød), sønnesønn av Tor Tolfsen Trevland; med ham hadde hun barna 1. Nils, f. 1817. 2. Ole («Ole Olsen den yngre»), f. 1820, senere bruker i Dalen, se ndfr. 3. Maren Olea, f. 1824. Sivert og Maren Andrea fikk 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Karen Marie, f. 1826, g. m. Jørgen Nilsen fra Horntvedt, f. ca. 1823, kom til Skjeggerød under Torrestad. 2. Hans Kristian, f. 1829. 3. Ragne Dorthea, f. 1835, d. i Dalen 1916, ugift. 4. Martin, f. 1840, d. i Dalen 1914; ugift. I 1849 sluttet Sivert kontrakt med stesønnen Ole Olsen om opphold, omfattende bl. a. bruken av et jordstykke og fritt hus på gården for seg og sin hustru, og overdro samme år bruket til ham.

''Ole Olsen d.y.'' 1849–1905. F. 1820, d. 1905. Ugift. Ole var bl. a. sagmester på Trevland-saga. Sammen med ham bodde hans ugifte halvsøsken, Ragne Dorthea Sivertsdatter, som hjalp til med gardsstellet, og Martin Sivertsen, som også drev med skogsarbeid. Etter Ole Olsens død hadde Ragne Dorthea og Martin bruket noen år. Ved skjøte av 1910 overdro Ragne og Martin Dalen for kr. 3000 til ''Gullik Hansen Torrestad''; denne solgte noen år senere til ''Erik Riis'', 1918 ble bruket solgt for kr. 9000 til smed ''Anders Skjeggerud'' (f. 1882), og etter dennes død for kr. 7000 i 1921 til søsteren ''Amalie Skjeggerud'' (f. ca. 1885). Denne solgte ved skjøte tgl. 1931 Dalen for kr. 11 100 til tre søstre,

''Magda, Helene og Hilda Marie Svartsrød'' 1931–39, døtre av Håvald Olsen Svartsrød; Magda f. 1878, d. 1967 på Mo i Sandar, ugift; Helene f. 1888, d. 1967 på Haukerød i Sandar, ugift; Hilda Marie f. 1891. Hilda Marie ble 1937 g. m. Jørgen Alexius Strugstad. Magda og Helene solgte så ved skjøte tgl. 1939 sin andel i bruket til søsteren Hilda Marie for kr. 10 000 (hvorav løsøre for kr. 1000) og flyttet til Sandar. Bruket ble så drevet av hennes mann

''Jørgen Alexius Strugstad'' 1939–54. F. 1885 i København, d. 1973. Hadde tidligere arbeidet forskjellige steder som gårdsarbeider. I 1947 ble fra Dalen utskilt bnr. 6 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1954 ble Dalen solgt for kr. 15 000 til

''Gunnar Larsen Brekke'' 1954–75. Hans personalia, se under [[Brekke]]. I 1975 overdro han bruket til sønnen ''Oddvar Martin Brekke''.

Bnr. 2, Dalen, har 33 mål innmark og ca. 40 mål skog, mest barskog, beliggende øst og vest for innmarka. Hage med noen frukttrær og bærbusker.

Tidligere hadde Dalen en utvei til den gamle veien som gikk forbi Svartsrød.

Det fortelles at det første huset som ble satt opp her, delvis var gjort om av et sommerfjøs. Ildstedet var bare en flat stein som lå på bakken, med lause bord omkring. Når en skulle koke der, måtte en stå på knea. Ole Olsen d.y. satte opp nytt framhus (bestående av stue, kjøkken og gang) og uthus. Dette framhuset ble revet igjen av Gullik Torrestad, som bygde nytt, ca. 50 m lenger nord. Erik Riis rev uthuset; nytt uthus antagelig bygd av Anders Skjeggerud, som også satte opp bryggerhus. Det har vært smie i senere tid, nå revet. Ikke innlagt vann.

'''Marknavn:''' Moæ. – Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 kuer og ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 25 t poteter.

===Bruksnr. 3===

''Håvald Olsen'' 1869–1915. F. 1844, d. 1915. G. 1873 m. Line Marie Hansdatter Vestre Hasås, f. 1847, d. 1930. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1) Hans Olduf, f. 1876, overtok gården, se ndfr. 2. Magda (Magdalena), f. 1878, ugift, kom til Svartsrød-Dalen, se bnr. 2. 3. Rikard, f. 1881, d. 1936, skredder, bodde i Trevland-Saga; ugift. 4. Oskar, f. 1883, kom til [[Trevland]]-Saga (se gnr. 106), deretter bruker på Svartsrød, se ndfr. 5. Maren Andrea, f. 1866, d. 1928, sydame; ugift. 6. Helene, f. 1888, ugift, kom til Svartsrød-Dalen (se bnr. 2). Hilda Marie, f. 1891, kom til Svartsrød-Dalen (se bnr. 2). Håvald Olsen kjøpte i 1881 Søndre [[Trevland]]-Saga (se gnr. 106, bnr. 7). Ved skjøte tgl. 1916 solgte Håvalds enke og arvinger Svartsrød for kr. 13 500 samt forbehold om husvær, til sønnen

''Hans Håvaldsen'' 1916–48. F. 1876, d. 1964. G. 1925 m. Helene Hansdatter Rise, Skjee, f. 1886, d. 1965. Ingen barn. Hans skilte 1948 ut en tomt, hvor han bygde hus (bnr. 7, s.d.) og overdro ved skjøte tgl. 1948 gården for kr. 18 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) til broren

''Oskar Svartsrød'' 1948–52. F. 1883, d. 1952. G. 1923 m. Alma Sofie Edvardsdatter Berge, f. 1896, d. 1966. Var først i mange år i Saga (Trevland), hvor deres 3 barn ble født: 1. Håvald, f. 1924, overtok gården, se ndfr. 2. Astrid, f. 1927, g. m. baker Johannes Jensen, Kodal (d. 1968); bopel Sagen, Kodal. 3. Martin, f. 1931, d. 1965, gårdsarbeider, g. m. Marit Olsen fra Karasjok (se også bnr. 7). Etter Oskar Svartsrøds død ble gården drevet av enken

''Alma Sofie Svartsrød'' 1952–66. Etter henne gikk bruket for kr. 78 000 over til eldste sønn

''Håvald Svartsrød'' 1967– . F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen, Gallis, f. 1936; møbelsnekker.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,89. Gården har ca. 65 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, beliggende nord og vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og hagebusker. En del av eiendommen er nå regulert til boligfelt.

Framhus, uthus og bryggerhus med vognskjul ble satt opp av Håvald Olsen ca. 1880.

Vannledningen til husene var opprinnelig av tre. Gården hadde tidligere hestevandring, treske-, rense- og slåmaskin sammen med bnr. 1.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Sa'trae, Kilen, La`vennæ( kommer av at den lå ved siden av uthus-bygningen da gården lå oppe i haugen), Sikæ, Ølroæ, (i skogen:) Moæ, Glovene, Høggrønningen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 80 à 100 t poteter.

===Bruksnr. 4, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt 1939 fra bnr. 1 og utgjør ''Kodal Slakteri''. Bebyggelsen satt opp av ''Gunvald Thorsen Torrestad'', g. m. Solveig Ottersdatter Torrestad. 1949 solgt til ''Håkon Havnås'', g. m. Ingrid Christensen Ekheim, Sandar.

===Bruksnr. 5, Solbakken II (skyld 2 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 1 og tilhører liksom bnr. 4 ''Kodal Slakteri'' (eier ''Håkon Havnås'').

===Bruksnr. 6, Granvei (skyld 1 øre)===

Utskilt 1946 fra bnr. 2. Eies av ''Tore Riis'', som også eier Granum, [[Trevland#Bruksnr._24.2C_Granum_.28skyld_4_.C3.B8re.29|gnr. 106, bnr. 24]] (s.d.).

===Bruksnr. 7, Haugen (skyld 4 øre)===

''Hans Håvaldsen Svartsrød'' skilte ut denne parsellen fra bnr. 3 i 1948 da han overlot gården til broren ''Oskar'', og satte opp hus for seg her. Etter Hans Håvaldsens død ble bruket i 1965 for kr. 34 000 overtatt av ''Marit Svartsrød'', enken etter Martin Svartsrød (se ovfr., bnr. 3).

===Bruksnr. 8, " Trollsåsveien 17 " Solbakken III (skyld 1 øre)===
Omfatter også: Gnr 1, bnr 29 som tilsammen utgjør Solbakken III

03.02.1949 - Etablert til ''Håkon Havnås''

13.12.1982 - Solgt til ''Gunvald Thorsen''

23.07.1986 - Solgt til ''Svein Trollsås''

17.07.2000 - Solgt til ''Ragnhild Barsnes Børve'' og ''Oddvar Børve''

===Bruksnr. 9, Dagali II (skyld 1 øre)===
22.10.1957 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1

07.11.1957 - Solgt til ''Per Trevland''

===Bruksnr. 10, " Trollsåsveien 36 " Solheim 1,50 mål ===

09.06.1966 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1

23.02.1966 - Solgt til ''Kåre Edvardsen''

03.12.1996 - Solgt til ''Edith Snefrid Edvardsen''

28.04.2004 - Solgt til ''Arnt Inge Guttormsen''

===Bruksnr. 11, " Sagstuveien 19 " Skaubu II, - 0,61 mål ===

27.12.1967 - Etablert for ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 3

Se gnr. 106 bnr. 43.

Des. 1967 - Solgt til ''Frank John Andersen''

okt. 1977 - Solgt til ''Gerd Solveig Andersen''

26.09.1986 - Solgt til ''Roald Terje Arntsberg'' og ''Marianne Arntsberg''

===Bruksnr. 12, " Trollåsveien 32" Fjelltun, -1,90 mål ===
09.10.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1

17.09.1968 - Solgt til ''Otto Bjørn Skjeggerud''

04.05.2000 - Solgt til ''Arild Skjeggerud''

===Bruksnr. 13, " Trollåsveien 34" Fredly, -1,80 mål ===
09.10.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

17.09.1968 - Solgt til ''Dagfinn Hvitstein''

08.05.2014 - Solgt til ''Arnfinn Hvitstein''

04.02.2021 - Solgt til ''Lilly Bettina Baar-Dahl'' og ''Tobias Løke''.

===Bruksnr. 14, Solheim II del, - 0,11 mål ===
09.10.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

17.09.1968 - Solgt til ''Kaare Edvardsen''

===Bruksnr. 15, " Trollsåsveien 30 " Aastun, - 1,61 mål ===
23.11.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1

19.12.1968 - Solgt til ''Johnny Hansen''

===Bruksnr. 16, " Sagstuveien 8 " Trollhausen, - 1,4 mål ===
23.11.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1

Omfatter også gnr. 106, bnr. 48.

11.12.1968 - Solgt til ''Thore Johansen''

08.01.1969 - Solgt til ''Thore Gunnbjørn Johansen''

02.10.2008 - Solgt til ''Kari-Ann Henriksen'' og ''Henning Ullestad''

===Bruksnr. 17, " Lyngåsveien 2 " Rabben, - 1,9 mål ===
28.11.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

11.12.1968 - Solgt til ''Thor Bergan''

02.11.1977 - Solgt til ''Ole Johan Tuft''

20.03.2000 - Solgt til ''Lisbeth Aglen'' og ''Frank Vik-Hansen''

19.05.2009 - Solgt til ''Thor Bergan'' og ''Kirsten Synøve Bergan''

===Bruksnr. 18, " Sagstuveien 6B " Furubo, - 1,3 mål ===
28.11.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

Omfatter også gnr. 107, bnr. 64.

4 kv. 1968 - Solgt til ''Knut Hildenes''

4 kv. 1978 - Solgt til ''Bjørn Kongslie''

07.07.1980 - Solgt til ''Reidar Hoff''

16.11.1988 - Solgt til ''Ronald Jørgensen'' og ''Reidun Belgau Arntzen''

22.04.1998 - Solgt til ''Ronald Jørgensen''

===Bruksnr. 19, "Lyngåsveien 1 " Granrabben, - 1,1 mål ===
06.12.1968 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

26.02.1969 - Solgt til ''Ove Jonassen''

04.02.1999 - Solgt til ''Hans Martin Christiansen''

Omfatter også Sagstuveien 6 A (gnr. 107, bnr. 63)

===Bruksnr. 20, " Sagstuveien 4 " Skogli, - 1,3 mål ===
13.03.1969 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

Des. 1970 - Solgt til ''Tore Hansen''

Jun. 1972 - Solgt til ''Helga A. Olsen''

Jun. 1973 - Solgt til ''Øistein Guldbrandsen''

19.06.1985 - Solgt til ''Bjørg Kølbel''

===Bruksnr. 21, " Lyngåsveien 4 " Skautun, - 1,9 mål ===
31.10.1969 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

19.12.1969 - Solgt til ''Sverre Johansen''

20.06.1984 - Solgt til ''Kjell Leif Kristiansen''

02.12.1994 - Solgt til ''Leif Kristiansen'' til ''Anne Christin Hansen''

30.07.1999 - Solgt til ''Geir Kristian Sønstegaard Øverland''

15.12.2004 - Solgt til ''Sôley Thôrlaug Sigurdardôttir'' og ''Jona Jakobina Thorgeirsdottir''

03.08.2007 - Solgt til ''Bent Ødegaard'' og ''Lill Renate Korneliussen Ødegaard''

===Bruksnr. 22, " Lyngåsveien 6 " Fjelltun - 2,2 mål ===
27.11.1969 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

4 kv. 1969 - Solgt til ''Harald Andersen Skalleberg''

07.07.1987 - Solgt til ''Kirsten Elise og Geir Arne Hegge''

31.01.1989 - Solgt til ''Kirsten Elise Hegge''

23.11.1992 Solgt til ''Dag Fristad'' ''Grete Marit Brennhaug Fristad''

15.09.1999 - Solgt til ''Henning Liverød''

===Bruksnr. 23, " Lyngåsveien 5 " Knatten - 1,1 mål ===
06.12.1969 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

4 kv. 1969 - Solgt til ''AS Prebygg''

13.04.1971 - Solgt til ''Thor Lie''

31.10.1990 - Solgt til ''Sofie Hedvig Lie''

01.11.1994 - Solgt til ''Henning Dahl'' og ''Eldbjørg Johannessen''

02.03.1999 - Solgt til ''Anita Liverød'' og ''Roger Nilsen Jellum''

17.06.2011 - Solgt til ''Anita Liverød''

===Bruksnr. 24, " Lyngåsveien 5 " Gildetun - 0,9 mål ===
06.12.1969 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

4 kv. 1969 - Solgt til ''AS Prebygg''

13.04.1971 - Solgt til ''Per Nilsen'' og ''Bergljot Nilsen''

===Bruksnr. 25, " Lyngåsveien 8 " Fjelly - 1,1 mål ===
06.12.1969 - Etablert for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

4 kv. 1969 - Solgt til ''AS Prebygg''

13.04.1971 - Solgt til ''Per Olav Liverød''

23.05.1995 - Solgt til ''Laila Liverød'' og ''Jørn Einar Liverød''

27.06.2003 - Solgt til ''Rune Myhre Jonassen'' og ''Elin Jonassen''

04.11.2015 - Solgt til ''Rune Myhre Jonassen''

===Bruksnr. 26, " Trollsåsveien 53 " Fjellhammer - 1,8 mål ===
28.10.1974 - Etablert (dagbokført) for ''Lars Holand'' fra bnr. 1.

Febr. 1972 - Solgt til ''Rolf Thorsen''

17.04.1989 - Solgt til ''Karin Randi Aronsen''

08.08.1994 - Solgt til ''Lena Kristin Simonsen'' og ''Jan Ivar Simonsen''

===Bruksnr. 27, Svartsrød II - 18,4 mål ===

01.06.1972 - Eablert fra bnr. 1 (Dagbokført 02.08.1974), fra ''Rolf og Ellen Johanne Thorsen'' for leietomter på 99 år til ''Andebu kommune''.

==== Tomt nr. 1" Åsveien 1 " - 0.9 mål ====

30.06.1987 - Solgt til ''Live Jetlund''

Omfatter også gnr. 107, bnr. 28, fnr. 1 på 0,2 mål.

02.08.2005 - Solgt til ''Beate Bernes Rising'' og ''Snorre Sturla Reimers Rising''

==== Tomt nr. 2 " Åsveien 5 " - 1,37 mål ====
28.09.1972 - Er overdratt til ''Torvald Trevland''

09.04.1975 - Solgt til ''Andebu Kommune''

15.07.2002 - Solgt til ''Anni Merete Trevland''

10.03.2006 - Solgt til ''Anne-Lise Liverød'' og ''Per Olav Liverød''

==== Tomt nr. 3 " Liveien 2 " - 1,11 mål ====
28.09.1972 - Solgt til ''Harald Heia''

09.04.1975 - Solgt ''Andebu Kommune''

==== Tomt nr. 4 " Sagstuveien 1 " - 1,12 mål ====
28.09.1972 - Solgt til ''Svein Johan Rismyhr''

09.04.1975 - Solgt til ''Andebu Kommune''

29.11.1993 - Solgt til ''Jan Øyvind Askeland''

23.06.1998 - Solgt for til ''Kirsten Rismyhr'' og ''Roar Kristiansen''

18.10.1999 - Solgt til ''Karsten Hansen'' og ''Kristine Marie Hansen''

04.06.2004 - Solgt til ''Kristine Marie Hansen''

25.08.2004 - Solgt til ''Kristin Synnøve Halvorsen'' og ''Morten Pedersen''

02.08.2013 - Solgt til ''Tord Ingemann Lindstrøm Hammer''

==== Tomt nr. 5 " Åsveien 3 " - 1,09 mål ====
Omfatter også gnr. 107, bnr. 28, fnr. 3.

24.10.1972 - Solgt til ''Kåre Amandus Hågensen''

24.10.1974 - Solgt til ''Andebu Kommune''

05.09.2002 - Solgt til ''Ragnar Sunde''

17.01.2005 - Solgt til ''Kjell Arne Colbiørnsen og Ann Helen Colbiørnsen''

24.09.2009 - Solgt til ''Kjell Arne Colbiørnsen''

23.09.2011 - Solgt til ''Jane Colbiørnsen''

15.12.2011 - Solgt til ''Kjell Arne Colbiørnsen''

07.12.2012 - Solgt til ''Mari Hansen'' og ''Øyvind Bentzen''

==== Tomt nr. 6 " Åsveien 1 " - 0,76 mål ====

25.02.1975 - Solgt til ''Willy Kristoffer Trevland''

Omfatter også gnr. 107, bnr. 28, fnr. 10.

==== Tomt nr. 6 "Del av Fjellveien 6 " - 0,32 mål ====
Tomten omfatter også gnr. 107, bnr. 28, fnr. 9.

22.07.1974 - Solgt til ''Arnfinn Hotvedt''

15.11.1999 - Solgt til ''Vebjørn og Anita Johansen''

==== Tomt nr. 8 "Del av Sagstuveien 7 " - 0,18 mål ====

02.08.1974 - Solgt til ''Harald Strandskog''

Tomten omfatter også gnr. 107, bnr. 28, fnr. 7.

==== Tomt nr. 9 " Fjellveien 3 " - 0,89 mål ====

30.06.1975 - Solgt til ''Eivind Hegdahl''

==== Tomt nr. 10 " ??? " - 1,03 mål ====

30.05.1975 - Solgt til Odd Erling Røsholt

===Bruksnr. 28, Svartsrød II forts. - 13,4 mål ===
[[Fil:107.028.001.jpg|300px|mini|Svartsrød-feltet mot Sagstuveien.]]
01.06.1972 - Eablert fra bnr. 3 (Dagbokført 28.11.1974), fra ''Håvald Svartsrød'' for leietomter på 99 år til ''Andebu kommune''.

==== Tomt nr. 1 " Del av Åsveien 1 " - 0,17 mål ====

Se gnr. 107, bnr. 27, fnr. 1.

==== Tomt nr. 2 " Åsveien 2 " - 1,09 mål ====
24.10.1972 - Solgt til ''Rolf Lie Johnsmyhr''

22.03.1986 - Solgt til ''Gerd Jonsmyhr''

==== Tomt nr. 3 " Del av Åsveien 3 " - 0,14 mål ====

Se gnr. 107, bnr. 27, fnr. 5.

==== Tomt nr. 4 " Fjellveien 2 " - 1,04 mål ====

30.10.1972 - Solgt til ''Kåre Hvitstein''

==== Tomt nr. 5 " Sagstuveien 3 " - 1,06 mål ====
18.12.1989 - Solgt til ''Helga Jytte Kjær Folvik'' og ''Jan Inge Folvik''

02.07.1991 - Solgt til ''Lars Tore Eskedal'' og ''Anett Helen Eskedal''

09.07.1998 - Solgt til ''Lars Tore Eskedal''

==== Tomt nr. 6 " Sagstuveien 5 " - 0,93 mål ====
01.11.1974 - Solgt til ''Bjørn Hvitstein''

19.06.2014 - Solgt til ''Renate Hvitstein'' og ''Bent Engevik''

==== Tomt nr. 7 " Sagstuveien 5 " - 0,86 mål ====

02.08.1974 - Solgt til ''Harald Strandskog''

==== Tomt nr. 8 " Fjellveien 4" - 1,08 mål ====
02.08.1974 - Solgt til ''Roar Trevland''

22.11.1982 - Solgt til ''Anne Rekdal Hasås'' og ''Yngvar Hasås''

10.08.1999 - Solgt til ''Frode Røsholdt''

22.11.2005 - Solgt til ''Sissel Torheim'' og ''Karsten Borvik''

==== Tomt nr. 9 " Del av Fjellveien 6 " - 0,60 mål ====
22.07.1974 - Solgt til ''Arnfinn Hotvedt''

05.11.1982 - Solgt til ''Anita og Vebjørn Johansen''

Fjellveien 6 omfatter også gnr. 107, bnr. 27, fnr. 7.

==== Tomt nr. 10 " Del av Åsveien 4 " - 0,25 mål ====

25.02.1975 - Solgt til ''Willy Kristoffer Trevland''

Åsveien 4 omfatter også gnr. 107, bnr. 27, fnr. 6.

==== Tomt nr. 11 " Arrondering av Åsveien " - 0,01 mål ====

09.04.1975 - Solgt til ''Andebu kommune''

==== Tomt nr. 12 " Sagstuveien 2 " - 1,71 mål ====

30.06.1975 - Solgt til ''Tor Arnold Gulliksen''

===Bruksnr. 29, Granbu II - 0,3 mål ===

25.03.1974 - Solgt fra ''Håvald Svartsrød'' til ''Oddvar Mørk''

===Bruksnr. 30, Svartsrød III - 0,30 mål ===
28.11.1974 - Utskilt fra bnr 1. av ''Lars Holand''

28.11.1974 - Solgt til ''Ellen Johanne og Rolf Arne Thorsen''

28.08.1994 - Solgt til ''Ellen Johanne Thorsen''

===Bruksnr. 31, Kodalveien 259 - 1,22 mål ===
06.11.1975 - Solgt til ''Gunnar Brekke'' fra bnr. 2

27.04.1977 - Solgt til ''Åshild Brekke Karlsen'' og ''Trond Karlsen''

05.07.1995 - Solgt til ''Ann Jeanette Hauan'' og ''Per Brathaug''

===Bruksnr. 32, Liveien 1 - 1,00 mål ===
19.10.1977 - Etablert fra ''Marit Svartsrød'' bnr. 7.

19.10.1977 - Solgt til ''Kåre Pedersen'' og ''Turid Pettersen''

24.07.1996 - Solgt til ''Kåre Pedersen''

03.11.1997 - Solgt til ''Kaj Liverød'' og ''Asbjørg Trevland Halvorsen''

21.11.2000 - Solgt til ''Kaj Liverød''

===Bruksnr. 33, Myrveien 1 - 1,91 mål ===
20.08.1980 - Etablert fra ''Håvald Svartsrød'' bnr. 3.

12.09.1980 - Solgt til ''Åge Ottersen''

12.01.1994 - Solgt til ''Rune Skoland'' og ''Hilde Skoland''

19.03.2007 - Solgt til ''Rune Skoland''

===Bruksnr. 33, Sagmyra - 16,3 mål ===
19.11.1980 - Etablerte festetomter fra bnr. 3 av ''Håvald Svartsrød''

16.09.1981 - Solgt til ''Arne Sti og John Sti''

02.03.1984 - Solgt til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

29.01.1990 - Solgt til ''Håvald Svartsrød'' og ''Kilgaten 12 AS''

Utgjør pr. 2016 kun 3,9 mål til gateformål.

==== Tomt nr. 1, " Kolleveien 4 " - 1,05 mål ====
16.09.1981 - Solgt til ''Morten Trevland''

07.03.1986 - Solgt til ''Abraham Trevland''

18.07.2008 - Solgt til ''Irene Hvitstein'' og ''Hans Petter Bjørnstad''

31.10.2011 - Solgt til ''Charlotte Trevland'' og ''Martin Foss Stensrud''

==== Tomt nr. 2, " Myrveien 1 " - 1,41 mål ====
05.10.1982 - Solgt til ''Torgeir Riis''

08.10.1982 - Solgt til ''Johnny Riis''

19.07.1993 - Solgt til ''Vidar Nilsen Jellum'' og ''Elisabeth Trollsås Jellum''

19.12.2013 - Solgt til ''Elisabeth Trollsås Jellum''

==== Tomt nr. 3, " Kolleveien 6 " - 1,63 mål ====
05.10.1982 - Solgt til ''Dag Gunnar Stensrud Jonsmyr''

17.01.1983 - Solgt til ''Gunnar Jonsmyr''

29.11.1985 - Solgt til ''Inge Grav''

28.08.1991 - Solgt til ''Tonie Eileen Haugen''

==== Tomt nr. 4, " Industriveien 5 " - 1,29 mål ====

26.11.2010 - Solgt til ''Sylvi Myhre Johansen'' og ''Johnny Johansen''

==== Tomt nr. 5, " Industriveien 1A " - 2,50 mål ====
27.01.1983 - Solgt til ''Arnfinn Hotvedt'' og ''Ragnar Hotvedt''

26.08.1992 - Solgt til ''Sparebank 1 Bv''

15.06.1994 - Solgt til ''Eigås Eiendom As''

28.05.2002 - Solgt til ''John Eigås''

01.07.2005 - Solgt til ''Inge Solberg''

25.01.2013 - Solgt til ''Murmester Solberg As''

Omfatter også:
Industriveien 1 C (Gnr. 107, bnr. 34, fnr. 16)
Industriveien 1 B (Gnr. 107, bnr. 34, fnr. 17)

==== Tomt nr. 6, " Kolleveien 3 " - 0,89 mål ====
27.01.1983 - Solgt til ''Reidar Standal''

28.03.1985 - Solgt til ''Ann Helen Standal''

06.01.2014 - Tomt solgt til ''Reidar Standal'' og gitt nytt bnr 82.

==== Tomt nr. 7, " Industriveien 2 " - 1,00 mål ====
21.03.1983 - Etablert til ''Arne og John Sti''

21.03.1983 - Solgt til ''Børre Næss''

01.11.2004 - Solgt til ''Torbjørn Kølbel'' og ''Ellen Johanne Bergene''

15.08.2007 - Solgt til ''Trine Halvorsen'' og ''Anders Bjørnstad Jacobsen''

03.03.2014 - Solgt til ''Anders Bjørnstad Jacobsen''

==== Tomt nr. 8, " Kolleveien 1 " - 1,07 mål ====
14.06.1984 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

08.08.1984 - Solgt til ''Kjell Widar Jonassen''

13.03.1986 - Solgt til ''Øystein Trøen'' og ''Eline Trøen''

27.04.1998 - Solgt til ''Eline Trøen''

03.08.2000 - Solgt til ''Ruben Larsen og Trine Stålerød Larsen''

22.01.2004 - Solgt til ''Stian Alexander Soli'' og ''Elisabeth Wester Larsen''

28.06.2005 - Solgt til ''Mariann Øien'' og ''Helge Kristoffer Hansen''

==== Tomt nr. 9, " Svartsrødveien 1 " - 1,72 mål ====
01.11.1985 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

17.12.1985 - Solgt til ''Inge Solberg''

15.01.2007 - Solgt til ''Per Thomas Arnesen''

==== Tomt nr. 10, " Svartsrødveien 3 " - 1,11 mål ====
11.11.1985 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

11.11.1985 - Solgt til ''Ann Helen Standal''

17.08.1987 - Solgt til ''Håkon Standal'' og ''Reidar Standal''

==== Tomt nr. 11, " Sagmyra 11 " - 2,94 mål ====
22.10.1986 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

02.12.1986 - Solgt til ''Kodal Industribygg As''

03.01.1992 - Solgt til ''Andebu Sparebank''

28.01.1997 - Solgt til ''Inge Solberg''

==== Tomt nr. 12, " Kolleveien 5 " - 1,17 mål ====
27.11.1986 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

08.01.1987 - Solgt til ''Inge Solberg''

08.12.1994 - Solgt til ''Kjell Leif Kristiansen''

19.12.2001 - Solgt til ''Turid Wenche Skjåvik''

22.11.2005 - Solgt til ''Hilde Bakke'' og ''Frode Røsholdt''

==== Tomt nr. 13, " Industriveien 4 " - 3,43 mål ====
28.10.1987 - Solgt til ''Svein Roald Jakobsen''

07.07.1997 - Solgt til ''Jakobsen Eiendom As''

==== Tomt nr. 14, " Kolleveien 3 " - 1,25 mål ====

28.10.1987 - Solgt til ''Svein Roald Jakobsen''

==== Tomt nr. 15, " Industriveien 7 " - 7 mål ====

Omfatter tomtene til Industriveien 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13 og 15.

31.10.1988 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap''

09.11.1988 - Solgt til ''Arne Sti''

29.10.1990 - solgt til ''Kilgaten 12 AS''

==== Tomt nr. 16, " Industriveien 1C " - 0,43 mål ====
16.09.1981 - Solgt til ''Jørgensen Gudrun''

27.01.1983 - Solgt til ''Arnfinn Hotvedt og Ragnar Hotvedt''

18.05.1992 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap''

09.11.1993 - Solgt til ''Gunnar Singdahlsen''

16.06.2015 - Solgt til '' Veronica Bålsrød Mastberg''

16.06.2015 - Solgt til ''Wenche Myran og Gunn Lund''

==== Tomt nr. 17, " Industriveien 1B " - 0,34 mål ====
16.09.1981 - Solgt til ''Jørgensen Gudrun''

27.01.1983 - Solgt til ''Arnfinn Hotvedt'' og ''Ragnar Hotvedt''

18.05.1992 - Etablert til ''Sagmyra Byggeselskap''

09.11.1993 - Solgt til ''Gunnar Singdahlsen''

19.03.1998 - Solgt til ''Helle Oskarsen''

11.12.2006 - Solgt til ''Arne Hjorteset'' og ''Elna Marie Hjorteset''

03.08.2010 - Solgt til ''Siw Marion Øberg Hauge''

==== Tomt nr. 18, " Kolleveien 2 " - 1,25 mål ====
18.05.1992 - Etablert til ''Kilgaten 12 AS''

26.04.1999 - Solgt til ''Mesterhus Sandefjord AS''

12.01.2001 - Solgt til ''Tollvoll Eiendom AS''

===== " Kolleveien 2A " =====
26.04.1999 - Solgt til ''Kamfjell Eiendom As''

11.10.1999 - Solgt til ''Frode Jakobsen'' og ''Ann-Helen Skatvedt''

10.10.2013 - (Gnr. 107, bnr. 34, fnr. 18, seksjon 1) Solgt fra ''Fredrik Kleven'' og ''Elin Antonie Kleven'' til ''Jannicke Haugen Hansen'' og ''Espen Antonsen''.

===== " Kolleveien 2B " =====

11.10.1999 - (Gnr. 107, bnr. 34, fnr. 18, seksjon 2) Solgt til ''Ann-Mari Helleve Hansson''

==== Bruksnr. 35, " Fjelly " Trollsåsveien 55 - 1,25 mål ====
08.10.1981 - Solgt til ''Rolf Arne Thorsen og Ellen Johanne Thorsen''

24.09.1996 - Solgt til ''Ellen Johanne Thorsen''

24.09.1996 - Solgt til ''Hallvard Myhre og Edith Helene Verningsen Myhre''

15.01.2015 - Solgt til ''Edith Helene Verningsen Myhre''

==== Bruksnr. 36, Arrondering til veier - 7,0 mål ====

19.08.1983 - Etablert fra ''Håvald Svartsrød'' til ''Statens Vegvesen''

==== Bruksnr. 37, Industrisplass for Spekebua - 4,0 mål ====

10.06.1986 - Etablert fra ''Ellen Johanne og Rolf Thorsen'' til ''Spekebua AS'' fra bnr. 1

==== Bruksnr. 38, Utvidelse av industrisplass for Spekebua - 3,4 mål ====

18.08.1987 - Etablert fra ''Ellen Johanne og Rolf Thorsen'' til ''Spekebua AS'' fra bnr. 1

==== Bruksnr. 39, Granbu - 0,5 mål ====

02.11.1991 - Etablert fra bnr. 3.

==== Bruksnr. 40, Svartsrød Sør - 60,0 mål ====

11.02.1998 - Etablert fra ''Ellen Johanne Thorsen'' til tomtefeltet Svartsrød Sør fra bnr. 1.

Utgjør veg- og grøntareal som i 2016 omfatter 25 mål etter at tomtene er fordelt.

Forside

2025-04-01T10:15:49Z

Anlis-ho:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" |

<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#B7E7FB; align:right;">
===Velkommen til prosjektet "Ny bygdebok for Andebu!"===

Dette er et nettsted for å oppdatere gårds- og slektshistorien i Andebu bygdebok. Innlegging av informasjon er begrenset til registrerte brukere. Vil du være med å legge inn ny informasjon? Send en e-post til [mailto:bygdebok@andebu.info bygdebok@andebu.info]. Du må godkjennes før du får anledning til å legge inn korrigert informasjon. 

Trenger du hjelp til innlogging, innlegging av data eller andre ting: Send en e-post til [mailto:hjelp.andebubygdebok.no hjelp@andebubygdebok.no].

Det er [http://www.andebu.info Lorens Berg-stiftelsen] som står for arbeidet med ny bygdebok.

Vi samler nå inn oppdatert informasjon om matrikkelgårdene og bruksnumrene som eksisterte før 1. januar 2017 da Andebu dannet ny kommune med Sandefjord og Stokke, og fikk da plusset på 200 i gårdsnummereringen.

Oppdateringen startet i 2012, og tomtefeltene i Andebu, Kodal og Høyjord er kommet med i denne oppdateringen. Bruksnumre som har kommet til eller har endret seg etter dette, blir ikke videre oppdatert, men kan enkelt finnes med tjenesten i 1881- Boligpriser, om en kjenner eiendomsadressen. Lenken er gitt her: https://siste.eiendomspriser.no/. Alternativt kan en bruke Dagens Næringslivs tjeneste https://www.dn.no/boligpriser. Dersom adressen ikke er kjent, men bare gårds- og bruksnummer, kan det være en mulighet å gå inn på Gårdskart-NIBIO for å få fram vei og gatenummer som er gitt der. Lenken er gitt her: https://gardskart.nibio.no/.

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:4px solid #EB0281; padding:1em 1em 1em 1em; background-color:#FFD41A; align:right;">

===Viktig om informasjonen du finner her===

'''Informasjonen du finner på dette nettstedet er ofte ikke kvalitetssikret. Du må derfor ikke bruke informasjonen som korrekt informasjon. Alle opplysninger du finner her må kvalitetssikres hos primærkilder.'''

Har du kommentarer eller ideer, evt. oppdaget feil som kan være nyttig for bygdeboka? Send en e-post til [mailto:kontakt@andebubygdebok.no kontakt@andebubygdebok.no]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Hjelp og bruksanvisninger===

* [[:Hjelp:Registrerte brukere|Registrerte brukere]]

'''Tips''' 
Gårdskartene kan forstørres ved å trykke på aktuelt kart med musepeker tre ganger. Matrikkelnumrene i gårdskartene kan ha de nye gårdsnumrene (påplusset 200) som nevnt ovenfor.

'''Kartverk over kulturminner i Andebu''' 
Registrering gjort av Vestfold fylkeskommune i 2002 ved Tor Bjørvik som prosjektleder.
* [[Trykk for å komme til kulturminnkart med veiledning]]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#aaebaa; align:left;">

===KULTURBINDET===
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/hvem_har_eid_bygdas_jord.htm Hvem har eid bygdas jord?]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_landskylden.htm Litt om landskylden og landskyldenhetene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/om_uttalen_av.htm Om uttalen av gårdsnavnene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/gammel_mynt.htm Gammel mynt, mål og vekt]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/forkortelser.htm Forkortelser]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm Historisk innledning v/Arne Gallis]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/administrativ_inndeling.htm Administrativ inndeling – litt historikk ]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/de_gamle_veiene.htm De gamle veiene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/jordbruket.htm Jordbruket]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/husdyr_og_husdyrstell.htm Husdyr og husdyrstell]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/setrer_og_seterliv.htm Setrer og seterliv]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/melk_og_melkestell.htm Melk og melkestell. Ysting og ysterier]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/kverner.htm Kverner]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/husmennene_og_husmannslivet.htm Husmennene og husmannslivet]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/skogsdrift.htm Skogsdrift, sager og trelasthandel]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/jakt_og_skytteri.htm Jakt og skytteri. Fisking]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_landhandelen.htm Litt om landhandelen i Andebu før i tiden.] Mest etter Ole Bråvoll
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/andebus_tilknytning.htm Andebus tilknytning til sjøen.] Av Johan Liverød
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_selfangstlivet.htm Litt om selfangstlivet.] Ved Ole Bråvoll (etter Kr. Kristoffersen Nøklegård)
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/gamle_plantenavn.htm Gamle plantenavn og litt om hva de forskjellige planter ble brukt til]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/bygdekunst_og.htm Bygdekunst og bygdehåndverkere]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_enkelte.htm Litt om enkelte håndverk]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/liste_over_handverkere.htm Liste over håndverkere i Andebu inntil ca. 1900]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/andebu_hovedkirke.htm Andebu hovedkirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/hoyjord_stavkirke.htm Høyjord stavkirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/kodal_kirke.htm Kodal kirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/prester_i_andebu.htm Prester i Andebu.]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/fra_bygdas_styre_og_stell.htm Fra bygdas styre og stell]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/byggeskikk.htm Byggeskikk.]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/byggeskikk.htm#Byggetomten. Byggetomten]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/bygningene_pa_andebu_prestegard.htm Bygningene på Andebu prestegård]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/skolevesenet_i_andebu_inntil.htm Skolevesenet i Andebu inntil ca 1900]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/annen_opplaring.htm Annen opplæring i bygda]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/trekk_fra_det_religiose.htm Trekk fra det religiøse liv]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/folkeminner.htm Folkeminner]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/prover_pa_andebumalet.htm Prøver på Andebu-målet]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/minneverdige_hendelser.htm Minneverdige hendelser i gammel tid]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/historier_om_sarpregede.htm Historier om særpregede Andebu-personligheter]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/litt_lagshistorie.htm Litt lagshistorie]

'''Forslag til nye hovedkapitler:'''
*[[Innledning til den digitale bygdeboka]]
*[[Andebu-målet]]
*[[Verdens største eksplosjon - Halifax-katastrofen 1917]]
*[[Data & kommunikasjon, IKT]]
*[[Mekanisering av landbruket]]
*[[Ungdomskultur]]
*[[Utvandring til USA og andre land]]
*[[Innvandring fra utlandet]]
*[[Automobilens inntog og historie]]
*[[Hvalfangsten som tok slutt]]
*[[Fra bondesamfunn til boligfelt]]
*[[Veien fra skjørtekanten til barnehagen]]

'''Forslag til ytterligere hovedkapitler:'''
*[[Andebu i storkommunen Sandefjord fra 2017]]
*[[Fra landhandleri til Andebu Varesenter/Meny-kjeden]]
*[[Bilder, film og lydbånd av lokalhistorisk interesse]]
*[[Fra søppel til kildesortering]]
*[[Påvirkning fra skips- og oljeindustrien]]
*[[Jakt og fiske i våre dager - forandringer]]

| width="50%" style="vertical-align:top" |

<div style="margin:0; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Vi anbefaler - nye/redigerte artikler verdt å besøke===

* [[Verdens største eksplosjon - Halifax-katastrofen 1917]]
* [https://andebubygdebok.no/foto/ Lorens Bergs fotoalbum på Andebu.info]
* [http://andebubygdebok.no/index.php/Kategori:Intervjuer Hør på intervjuer med gamle andebusokninger]
* [[Andebu-målet]]
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Gårdshistorie|Gårdshistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kulturhistorie|Kulturhistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kommunens historie|Kommunens historie]]''' | '''[[:Kategori:Bøker|Bøker]]''' | '''[[:Kategori:Intervjuer|Intervjuer]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Organisasjoner|Organisasjoner]]''' | '''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Stiftelser|Stiftelser]]''' | '''[[:Kategori:Årstall|Årstall]]''' | 
Gårdsnummereringen nedenfor gjelder nye Sandefjord kommune (for tidligere Andebu kommune - trekk fra 200 på gårdsnummeret)
 
<table style="width: 100%; background-color:#dfefdf">:
<tr style="color: #FFFFFF; background-color: #008080">
<td style="width: 33%">Andebu</td>
<td style="width: 33%">Høyjord</td>
<td style="width: 33%">Kodal</td>
</tr>
<tr>
<td valign="top" style="width: 33%">
201 '''[[Bjuerød]]''' 
202 '''[[Gravdal]]''' 
203 '''[[Søndre Holt]]''' 
204 '''[[Mellom Holt]]''' 
205 '''[[Nordre Holt]]''' 
206 '''[[Langbrekke]]''' 
207 '''[[Skatvedt]]''' 
208 '''[[Stulen]]''' 
209 '''[[Gran]]''' 
210 '''[[Ruelsrød]]''' 
211 [[Gåserød]] 
212 '''[[Ødegården]]''' 
213 '''[[Nordre Haugan]]''' 
214 '''[[Sukke]]''' 
215 '''[[Østre Flåtten]]''' 
216 '''[[Andebu prestegård]]''' 
217 '''[[Møyland]]''' 
218 '''[[Askjem]]''' 
219 '''[[Åsen]]''' 
220 '''[[Kjærås]]''' 
221 '''[[Gulli]]''' 
222 '''[[Nedre Gjermundrød]]''' 
223 '''[[Øvre Gjermundrød]]''' 
224 '''[[Furuholmen og Nesengen]]''' 
225 '''[[Vinnelrød]]''' 
226 '''[[Øvre Skjelland]]''' 
227 '''[[Nedre Skjelland]]''' 
228 '''[[Rød]]''' 
229 '''[[Sommerstad]]''' 
230 '''[[Hanedalen]]''' 
231 '''[[Løverød]]''' 
232 '''[[Østre Hotvedt]]''' 
233 '''[[Vestre Hotvedt]]''' 
234 '''[[Øde-Hotvedt]]''' (Vesle-Hotvedt) 
235 '''[[Vike]]''' 
236 '''[[Halum]]''' 
237 '''[[Vestre Haugan]]''' 
238 '''[[Vestre Flåtten]]''' 
239 [[Kleppanmoen]] 
240 '''[[Haugberg]]''' 
241 '''[[Berg]]''' 
242 '''[[Lerskall]]''' 
243 '''[[Våle]]''' 
244 [[Døvle]] 
245 '''[[Taranrød]]''' 
246 '''[[Struten]]''' 
247 '''[[Stålerød]]''' 
248 '''[[Bråvoll]]''' 
249 [[Vegger]] 
250 '''[[Østre Hallenstvedt]]''' 
251 '''[[Vestre Hallenstvedt]]''' 
252 '''[[Gusland]]''' 
253 '''[[Stranda]]''' 
254 '''[[Trolldalen]]''' 
255 '''[[Stein]]''' 
256 '''[[Østre Nøklegård]]''' 
257 '''[[Tolsrød]]''' 
258 '''[[Torp]]''' 
259 '''[[Kolkinn]]''' 
260 '''[[Ellefsrød]]''' 
261 '''[[Solberg]]''' 
262 '''[[Søndre Slettingdalen]]''' 
263 '''[[Nordre Slettingdalen]]''' 
264 '''[[Bakke]]''' 
265 '''[[Skarsholt]]''' 
266 '''[[Ådne]]''' 
267 '''[[Vestre Nøklegård]]''' 
268 '''[[Svindalen]]''' 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
269 '''[[Myre]]''' 
270 '''[[Bångunnerød]]''' 
271 '''[[Svensrød]]''' 
272 '''[[Ilestad]]''' 
273 '''[[73. Sukke|Sukke]]''' 
274 '''[[Sjue]]''' 
275 '''[[Valmestadrød]]''' 
276 '''[[Engen]]''' 
277 '''[[Ladegårdsrydningen]]''' 
278 [[Herre-Skjelbred]] 
279 [[Prestegården]] 
280 '''[[Østre Høyjord]]''' 
281 '''[[Vestre Høyjord]]''' 
282 '''[[Nordre Sønset]]''' 
283 '''[[Mellom Sønset]]''' 
284 '''[[Søndre Sønset]]''' 
285 [[85 Berg|Berg]] 
286 '''[[Aulesjord]]''' 
287 '''[[Skaug]]''' 
288 '''[[Honerød]]''' 
289 '''[[Hundsrød]]''' 
290 '''[[Bøen]]''' 
291 '''[[Kleppan]]''' 
292 '''[[Skjeau]]''' 
293 '''[[Nes]]''' 
294 '''[[Lien]]''' 
295 '''[[Lille-Dal]]''' 
296 '''[[Einarsrød]]''' 
297 '''[[Store-Dal]]''' 
298 '''[[Hynne]]''' 
299 '''[[Lakskjønn]]''' 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
300 '''[[Vestre Gallis]]''' 
301 [[Østre Gallis]] 
302 '''[[Rismyr]]''' 
303 '''[[Hønsvall]]''' 
304 '''[[Brekke]]''' 
305 '''[[Berge]]''' 
306 '''[[Trevland]]''' 
307 '''[[Svartsrød]]''' 
308 '''[[Sti]]''' 
309 '''[[Prestbyen]]''' 
310 '''[[Østre Hasås]]''' 
311 '''[[Vestre Hasås]]''' 
312 '''[[Sletholt]]''' 
313 '''[[Nedre Holand]]''' 
314 '''[[Øvre Holand]]''' 
315 '''[[Østre Skorge]]''' 
316 '''[[Vestre Skorge]]''' 
317 '''[[Bjørndal]]''' 
318 '''[[Lefsrød]]''' 
319 '''[[Nordre Trollsås]]''' 
320 '''[[Søndre Trollsås]]''' 
321 '''[[Skoli]]''' 
322 '''[[Gjelstad]]''' 
323 '''[[Ljøsterød]]''' 
324 '''[[Liverød]]''' 
325 '''[[Hvitstein]]''' 
326 '''[[Tveitan]]''' 
327 '''[[Gjerstad]]''' 
328 '''[[Nomme]]''' 
329 '''[[Skogdalen]]''' 
330 '''[[Heia]]''' 

</td>
</tr>
</table>
 Med uthevet skrift = oppdatert pr. 2012 - 2024 
*[[Spesial:Categories|'''Liste over alle kategorier''']]

</div>
|}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Vestre Hasås

2025-04-01T10:14:21Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 18 (skyld 5 øre). - Hov - (34,6 mål) */

'''111 Vestre Hasås'''

'''Navnet''' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jorddrotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Nedre Holand, Prestbyen, Skorge, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med 6 bpd. smør i gammel skyld. Ble i matrikkelen av 1667 satt som tredingsgård med 5 bpd. smør i skyld (altså taksert litt høyere enn Østre Hasås). 1838: 7 daler 1 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 17 mark, 15 øre.

Som underbruk uten særskilt skyld finner vi fra 1600-åra av skogødegården Haren og plassen Teigen (ved Gallis-vannet), 1661 kalt «Lagmanns-Teien». Navnet Haren (1601 skrevet Haaer, 1701 og 1723 Horn) er uoppklart; L. Berg antar dette navnet er bevart i våre dagers Harabakken. Teigen ble på 1800-tallet solgt til Rismyr (s.d.).

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|8 ( + 8 
stuter )
|9
|12
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|9
|4
|8
|
|46
|9 t, 
trær 3 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2
|12
|
|8
|
|36
|1 skj. hvete, 
10 t havre, 
2 skj. blandkorn
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|8
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|2
|10
|
|6
|
|
|½ t bygg, 
9 t havre, 
3 t poteter
|
|- valign="top"
!1845
|2
|6
|20
|
|12
|2
|
|¼ t hvete, 
¼ t bygg, 
14 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|4
|13
|1
|4
|
|239 skpd.
|1 t hvete, 
1 ⅝ t bygg, 
15 t havre, 
13 t poteter
|5 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
|4
|17
|8
|14
|3
|
|1 3/16 t hvete, 
2 5/16 t rug, 
21 3/16 t bygg, 
14 ¾ t havre, 
50 skålpd. grasfrø 
⅛ t vikker, 
11 poteter.
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 8
*1904: 10
*1950: 12

'''Antall personer.'''
*1711: 4
*1801: 16
*1865: 40
*1891: 44

'''Andre opplysninger:
*1601: «Til denne gaard er en liden en verke skov, kaldis Haaer, hvorudi er nogen smaa fur, bøg, og gran. Nok en liden flomsag, hvoraf gives til Lag-manden aarligen 2 daler.»
*1661: «Der under en meget ringe bekkesag, i agerjordet staaende. Item en liden quern, hvorpaa alene kan males til husets fornødenhet.» Skogen mest av vådeild oppbrent.
*1667: Skog til noe ringe sagtømmer af furu og gran, item noe bøkeskog. Noe rydningsland til å forbedre engen med, som besidderen er pålagt å opprydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer, fehavn hjemme.
*1803: Skog og havn til fornødenhet.
*1820: Havn god. Av skog en del til salg. Vannfall med sag. Utsatt for høstkulde.
*1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk, dessuten kan årligårs av gran, furu og bøk selges for 80 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vestre Hasås var fra gammelt offentlig gods og tilhørte Tunsberg lagstol til 1675. Ved kongeskjøte fra Kristian 5, av 1. mars dette år ble en samling gårder i Tønsberg amt, deriblant Vestre Hasås, skjenket Griffenfeld for å «forbedre» hans grevskap (opprettet 1673). Etter Griffenfelds fall 1676 fulgte Vestre Hasås Jarlsberg grevskap, som Gyldenløve i 1683 solgte til friherre von Wedel. Wedel-familien solgte 1738 Vestre Hasås til bonden Isak Andersen. Siden var gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Første bruker vi vet om er ''Gunnar'' (Gunder), som nevnes 1593 og fram til 1605.

''Halvor'' står som bruker fra ca. 1610 til sin død i 1657. Han må være sønn av Søren Østre Hasås. I 1624 eier han 9 mk. smør i Borge i Skjee. På Hasås var han riktignok leilending, men at han etter hvert ble meget velstående, ser vi derav at han i 1640-åra eide 4 bpd. smør i Østre Hasås og 1 hud i Øde-Ådne (dvs. Nordre Slettingdalen). Han må ha vært en ivrig trelasthandler, for i 1630 må han bøte 4 daler fordi han en søndag under prekenen solgte bjelker til en hollender i Sandefjord. Halvors datter Anne, f. 1626, d. 1661 i barselseng. En sønn d. 1654.

''Daniel Pederssøn 1657–76''. Må være sønn til Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. F. ca. 1614, d. 1676. G. m. Tora Guttormsdatter Østre Skorge. Han kom til Vestre Hasås fra Skorge (se mere om ham under [[Østre Skorge]]). Budskapen må han ha flyttet med seg, for den svære besetning som «enken og Daniel» på Hasås oppføres med i kvegskattlisten for 1657, kunne gården normalt ikke fø. Barn: 1. Jens, f. 1650, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1654, ble bruker etter broren Jens, se ndfr. 3. Anne, f. 1672, d. 1744, g. m. Anders Mikkelssøn Hvitstein. Etter Daniels død giftet enken Tora seg med em. Mikkel Olssøn Hvitstein.

''Jens Danielssøn 1676–97''. F. 1650, d. 1697. G. m. Malene Jensdatter Bjørndal, f. 1658. Barn: 1. Daniel, f. 1690. 2. Anne, f. 1691. 3. Peder, f. 1696. Jens ble på tinget på Tem i 1690 valgt til en av «de 6 eldste menn». Da hun var blitt enke, giftet Malene seg med em. Kristoffer Larssøn Hundsrød i Høyjord og flyttet dit.

''Peder Danielssøn, 1697–1727.'' F. 1654 d. 1727. Peder hadde ca. 1680 giftet seg med Anne Olsdatter, enke etter Peder Hanssøn Gaasholt i Hedrum. Hun hadde fra før 6 barn, men ved skiftet ble det ingen arv. Da så Peders bror Jens døde, flyttet de til Vestre Hasås. I 1699 nevnes en medbruker, ''Jakob''. Fra 1703 har Peder som medbruker sin sønn med Anne, Daniel. Anne Olsdatter døde 1705, 70 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet netto i 40 rdl. Peder giftet seg på ny med Else, f. 1674, datter av Albret Sebjørnssøn, Vestre Dal i Ramnes (opprinnelig fra Sjue i Høyjord) og søster av Sibille Albretsdatter, som var g. m. Anders Larssøn Østre Hasås. Peders og Elses barn: 1. Jens, f. 1708. 2. Kari, f. 1711. 3. Anne, f. 1716. Peder døde i 1727. Samme år døde sønnen Daniels kone; Daniel og hun hadde visst ingen barn sammen. Daniel giftet seg igjen året etter med Kjersti Kristensdatter Hogsrød i Stokke og flyttet vekk. Etter Peder Danielsens død har vel først enken brukt gården alene et par år, men i begynnelsen av 1730-åra finner vi på Vestre Hasås ''Abraham Andersen'', som i 1732 tinglyser bygselseddel fra Jarlsberg-greven på halvparten i gården. Abraham var født 1688 som sønn av Anders Kristenssøn Askjem (senere [[Vestre Hotvedt]]). Han døde i midten av 30-åra. Noe senere finner vi et par år på Vestre Hasås ''Peder Kristensen'', g. 1738 m. Barbro Jakobsdatter Østre Skorge; de kjøpte i 1740 et bruk på Buer på Nøtterøy og flyttet dit.

''Isak Andersen 1738–60.'' F. på Askjem i Andebu 1692, d. 1762, yngre bror av ovennevnte Abraham Andersen. Han kjøpte i 1738 Vestre Hasås av grev Wedel på Jarlsberg for 700 rdl. og ble dermed gårdens første selveier. Isak var g. m. Anne Andersdatter Sletholt, f. 1693, d. 1760, og hadde eid Sletholt 1726– 38; fra 1733 hadde han også hatt en part i Torp og bodd der. I 1739 låner han 95 rdl. av Tollef Helliksen Berg; 1747 låner han selv Kristen Gjerla 40 rdl., og 1752 ytterligere 140 rdl. I 1741 får han sagbevilling på 360 bords årlig skur på Vestre Hasås' sag. I 1750 selger han 4 ½ mk. smør i Rismyr til Torsten Mikkelsen for 58 rdl. Isak ble en meget velsituert mann. Barn: 1. Kari, f. 1726, d. 1796, g. 1754 m. Jens Abrahamsen Opprann i Ramnes. 2. Mari, f. 1732, d. 1770, g. 1759 m. Jakob Nilsen Tveitan. 3. Anne, f. 1733, d. 1802, g. m. 1) Paul Iversen Åsrum, 2) m. Mikkel Iversen Nedre Bjørndal. Isaks hustru Anne Andersdatter døde 1760; ved skiftet etter henne står boet netto i hele 986 rdl., blant løsøret nevnes 3 sølvskjeer for ca. 3 rdl. og 1 stor kiste med billedhuggerarbeid for 2 ½ rdl. Enkemannen erklærte at han overga sin helvningslodd til like deling mellom sine tre døtre og bare forbeholdt seg utbetalt av boets midler 196 rdl. til sitt underhold.

I forbindelse med skiftet reiste grev Frederik Anton Wedel odelssak og krevde å få innløse godset. Isak fremla på tinget (7/6 1760) skjøtet fra greven av 1738, hvorved han beviste å ha kjøpt gården av denne for 700 rdl. Men da hans hustru er død og da han selv er 69 år, kan han ikke «vedbli» noe jordbruk. Han har heller ikke tenkt å innlate seg i prosess og avstår med sine svigersønners samtykke gården til herskapet, når det blir ham forundt å bruke og innhøste dette år, og løsningssummen, 700 rdl., blir betalt innen 1/1 1761. Ved akkordering med fullmektig Godsche vedtok han å ikke hugge eller la hugge noe åvirke i skogen, samt å ryddiggjøre tomten til neste faredag anstundende år. 31/3 1761 utstedte svigersønnene skjøte til Jarlsberg-greven på Vestre Hasås for 700 rdl., men samme dag solgte denne gården videre til to bønder for tils. 962 rdl. – odelssaken ble altså god forretning for greven! Isak døde 1762 på Tveitan hos svigersønnen Jakob Nilsen.

Kjøperne var ''Nils Iversen'' og ''Torger Iversen'', hver med en halvpart. Torger solgte alt året etter, 1762, sin halvdel for 512 rdl. til sin bror Helge Iversen og overtok gård på Åsrum, senere på Bettum. Torger og Helge var sønner av Ivar Iversen Øvre Bjørndal (se under [[Bjørndal]]); Nils Iversen, f. 1740 i Ramnes, var sønn av Ivar Iversen (se [[Nedre Skjelland]] og [[Nedre Holand]]). Nils ektet 1766 Anne Nilsdatter Søndre Råstad i Stokke; barn født på Hasås: 1. Anne, f. 1768. 2. Hans, f. 1769. 1771 selger Nils for 500 rdl. Sin halvpart i Hasås til Helge Iversen og flytter til Råstad; Nils kom senere til Søndre Slettingdalen og døde der 1809, 68 år gl. Helge Iversen ble altså nå eier av hele Vestre Hasås.

''Helge Iversen 1771–89 (93).'' F. 1732, d. 1793. Ektet 1764 Marte Iversdatter Nedre Holand, f. ca. 1742, d. 1823. Barn som vokste opp: 1. Ivar, f. 1766, overtok halve gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1768, d. 1809, ugift, kom til Rise i Skjee. 3. Jørgen, f. 1772, overtok den annen halvpart av gården, se ndfr. 4. Hans, f. 1776, d. 1796, ugift. 5. Mari, f. 1779, g. 1809 m. em. Ola Larsen Vestre Hotvedt. Helge overdro ved skjøte av 1789 halve gården til sønnen Ivar for 500 rdl. Den annen halvpart beholdt Helge selv til sin død i 1793 (ved skiftet takseres hans halvdel til 600 rdl.), hvoretter den går over til sønnen [[Nils]], som i 1795 selger den videre til sin bror [[Jørgen]] for 1250 rdl. og flytter til Rise. Vestre Hasås er dermed delt i to bruk (se videre bnr, 1 og bnr. 5).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (kalt «Nedre Hasås»)===

''Ivar Helgesen'' 1789–1831. F. 1766, d. 1840 i Slettingdalen. Ektet 1796 Else Mikkelsdatter Nedre Holand, f. 1772, d. 1808. Ivar og Else hadde 4 barn sammen: 1. Helene, f. 1797, g. 1815 m. Helge Olsen Rise i Skjee. 2. Berte Marie, f. 1799, g. 1820 m. Anders Pedersen Østre Gallis. 3. Helge, f. 1801, d. 1829, druknet i Goksjø, sammen med Mikkel Jørgensen Prestbyen. De gikk på skøyter og kom ut i en råk. Det fortelles at likferda, som var på Hasås for begge, var så stor at da de siste gikk ut fra Hasås, var de første på kirkegården. 4. Mikkel, f. 1804, overtok gården, se ndfr. Ivar giftet seg på ny 1811 med Berte Marie Gulliksdatter fra Trevland-plassen, f. 1787, d. 1839 i Slettingdalen. 4 barn: 5. Gullik, f. 1811, g. 1839 m. Berte Marie Iversdatter Nedre Holand, f. 1815; de kom bl. a. til Slettingdalen (se under [[Nedre Holand]]). 6. Nils, f. 1813, g. 1840 m. Margrete Hansdatter Skoli, f. 1816; de kom til Skarsholt. 7. Else, f. 1816, g. 1846 m. Lars Iversen Øvre Holand, f. 1820. 8. Edel Marie, f. 1826, d. 1903, g. 1862 m. Ivar Nilsen fra Holt i Stokke, f. 1829, d. 1895; de kom til Skallevoll i Slagen. Ivar låner 1828 500 spd. av lensmann Tore Klavenes. I 1831 selger Ivar bruket for 500 spd. til sønnen
[[Fil:111.001.Nedre Hasås.jpg|300px|thumb|Nedre Hasås]]
''Mikkel Iversen'' 1831–71. F. 1804, d. 1871. Ektet 1834 Helene Iversdatter fra Søndre Slettingdalen, f. 1805, d. 1871. Han lånte 1831 250 spd. i Norges Bank mot 1. prioritet i gården. I 1833 ble engestykket Teigen, på østsiden av Gallis-vannet, utskilt og solgt til Rismyr (se ndfr., bnr. 2). Ved skyldsetninger i 1851 ble utskilt 2 parter som året etter ble solgt til henholdsvis Anders Andersen og Nils Nilsen; partene ble imidlertid noen år senere solgt tilbake igjen til Mikkel Iversen og innlemmet i hovedbølet, og Anders og Nils ble husmenn (se nærmere ndfr. under Sætra). Mikkel og Helene hadde to barn: 1. Helge, f. 1836, d. 1844. 2. Ivar, f. 1845, overtok gården, se ndfr. Før sin død hadde Mikkel tatt til medbruker sin eneste sønn og arving,

''Ivar Mikkelsen'' 1871-76. F. 1845, d. 1876. Ektet 1864 Karen Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1839, d. 1930. I 1873 kjøpte Ivar en part av Prestbyen (gnr. 109, bnr. 2) av Gullik Larsen; parten er blitt nedlagt som egen gård og har senere fulgt denne Vestre Hasås-gården (se også under [[Prestbyen]], Bruk 3).
[[Fil:111.001.Hasåssaga.jpg|300px|thumb|Sag på Vestre Hasås]]
Barn: 1. Maren Andrea f. 1864, d. 1954; ugift. 2. Berte Helene, f. 1866, d. 1937, g. 1896 m. Hans A. Holand. 3. Hanna Elise, f. 1869, d. 1949, g. 1896 m. Gustav Andersen Østre Skorge. 4. Anders Martin, f. 1872, d. 1900 («kom ut i uvær på vei hjem, fantes død i skogen ved Toverød»). Etter Ivars død overtok enken

''Karen Andersdatter'' 1876–81. Hun satt i uskiftet bo til 1881; ved skiftet dette år etter Ivar Mikkelsen ble gården utlagt henne. Samme år giftet hun seg på ny med

''Karl Kristiansen'' 1881–1927. F. i Stokke 1854, sønn av gbr. Kristian Kristoffersen Stangeby og Karoline Marie Iversdatter. Karl og Karen hadde ingen barn sammen. Ved skyldsetninger i 1884 ble fraskilt to parter (bnr. 3 og 4, begge Sætra, se ndfr. og i 1892 nok en part (bnr. 9, også Sætra, se ndfr.). Karl og Karen Marie opprettet 1893 gjensidig testamente, gående ut på at dersom Karl døde før Karen Marie, skulle hele deres fellesbo udelt tilfalle henne og hennes arvinger; overlevde derimot Karl sin hustru, ble testamentet uten gyldighet. Etterat Karl var død i 1927 og Karen i 1930, gikk gården over til arvingene Maren Hasås, Berte Holand og Hanna Skorge. Disse solgte i 1934 gården med tilliggende part av Prestbyen for kr. 43 000 til

''Alexander Hasås'' 193–60. F. 1896 i Oslo, d. 1988. Foreldre er August Langlie, f. 1863, og Marie Kristine Andreasdtr., f. 1866. G. 1927 m. Magda Hansen, f. 1896 på Råstad i Sandar, datter av Maren Andrea og Olaus, d. 1982. Han kjøpte 1929 Saltkopp, Nordre Rørås bnr. 6, i Slagen, men solgte det igjen i 1933. Barn: 1. Ragnhild, f. 1930, g. m. Laurits Lensberg, Sem. 2. Reidar, f. 1931, overtok gården, se ndfr. Alexander Hasås overdro 1960 gården til sønnen

''Reidar Hasås'' 1960-2005. D. 2020. G. m. Grete Marie Kihle fra Våle, f. 1943. Hun er datter av Anders Kihle, f. 1907, og Ingeborg Langås, f. 1913. Barn: 1. Torill, f. 1965, g. m. Ståle Bergum. 2. Øyvind, f. 1968. 3. Torbjørn, f. 1971.

''Øyvind Hasås'' 2005–. Han er lufthavnbetjent og samboer med Lillian Dalen, f. 1977; datter av Knut Dalen, f. 1950, og Gunhild Treidene, f. 1953. Barn er: 1. Emilie, f. 2010. 2. Karoline, f. 2013. Lillian jobber på sykehjemmet.
[[Fil:311.001.001.jpg|250px|mini|Vestre Hasås bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
Gnr.111, bnr. 1 og gnr. 109, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,30. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, beliggende nord for eiendommen. I 1965 kjøpte Reidar Hasås det meste av innmarken på Øvre Prestbyen (gnr. 109, bnr. 1) og la det inntil sin gård på Hasås.
Da Vestre Hasås var én gård, lå husene på haugen (nå kalt «tomtene») midt imellom de senere gårdene. I forbindelse med delingen av gården i 1789 ble våningshuset delt i to, så hver gård fikk en halvdel, som ble flyttet dit gårdene nå er og senere bygd på. Det nåværende uthus ble satt opp av enken Karen Andersdatter i 1870-åra, framhuset av Karl Kristiansen i 1880-åra. Gården har bryggerhus og vognskjul. Kårbygning oppsatt i 1960-åra. Hovedbygningen restaurert i 1970–75.

Vestre Hasås hadde fra gammelt en liten sag og en bekkevern. Ny vannsag ble i 1870-åra satt opp i delet mellom gårdene, bekostet av Ivar Mikkelsen, Hans Jørgensen og Per Osmundsen.

Gamle '''marknavn''': Gjerstadbakken, Damas, Håvås.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 à 3 hester, 7 kuer og ungdyr. Noen griser og høns.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Redskapshus satt opp 1988.
* '''Drift:''' Her var det kuer til 1968, ungdyr og griser fram til 1975. Første traktor kom i 1955. Gården har nå 140 da innmark, 717 da skog og 19 da annet.

===Bruksnr. 2, Teigen (Huken) (skyld 7 øre)===

Utskilt 1833 fra de senere bnr. 1 og bnr. 5 og av eierne Mikkel Iversen og Hans Jørgensen solgt, hver med en halvdel, til ''Ivar Johannessen Rismyr'' for tils. 50 spd.; da skyldsatt til 2 mk. smør. Teigen var et «innhegnet engestykke, hvori noen bergknatter med buskads». Parten har senere fulgt Rismyr, gnr. 102, bnr. 3. Den er i dag lagt ut til havn og grodd til med skog. Dette Teigen må være det samme som også kalles Huken. Se også under Rismyr.

===Bruksnr. 3 (skyld 24 øre) og bruksnr. 4 (skyld 5 øre)===
Se ndfr. under Sætra

===Bruksnr. 5 (Oppistua)===

''Jørgen Helgesen'' 1795–1831. F. 1772, d. 1842 på Øvre Holand. Som nevnt ovfr., kjøpte Jørgen etter delingen halve Vestre Hasås av broren Nils. G. m. Randi Madsdatter Skarsholt, f. 1775, d. 1809. De hadde sammen disse barna som vokste opp: 1. Hans, f. 1797, overtok gården, se ndfr. 2. Mads, f. 1801. 3. Helge, f. 1805. Ved skiftet etter Randi taksertes boet til netto 1591 rdl.; selve gården ble satt til 1000 rdl. Jørgen giftet seg igjen 1810 med Dorte Gulliksdatter fra Vestre Gallis, f. 1783. Jørgen og Dorte hadde barna: 1. Randi, f. 1811. 2. Nils, f. 1814, fikk gård på [[Øvre Holand]] (s.d), d. på Gulli 1889. 3. Edel Marie, f. 1817, g. 1843 m. Abraham Halvorsen Pipenholt; de kom til [[Prestbyen]] (s.d.). 4. Gullik, f. 1819, kom til [[Lefsrød]] (s.d.). Jørgen Helgesen kjøpte 1827 halve [[Øvre Holand]] (s.d.), som han 1835 solgte til sønnen Nils; Jørgen døde på Holand som oppholdsmann 1842. Hans A. Holand fortalte om Jørgen at han «var ikke akkurat som andre. Han datt i en brønn 2 år gl., noe han fikk varig men av. De kunne således ikke få lært ham til å sele på en hest. Mange boklige fag var han vel inne i, og han hadde en særlig god hukommelse: når han hadde vært i kirken, kunne han nesten hele prekenen utenat». Jørgen solgte 1831 gården (halve Vestre Hasås) for 1000 spd. til sønnen

''Hans Jørgensen'' 1831– 71. F. 1797, d. 1871. G. 1832 m. Lene Marie Larsdatter fra Gjerstad, f. 1800, d. 1873. I 1833 ble engestykket Teigen på østsiden av Gallisvannet solgt til Rismyr (se bnr. 2). Ved skylddeling 1849 skilte Hans Jørgensen ut en part og solgte den året etter til Nils Kristoffersen (bnr. 6, se ndfr. under Søndre Sætra). Hans var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk. I 1860 kjøpte han av Jakob Andersens enke en liten gård (Lnr. 255 a) på Prestbyen, som ble nedlagt som eget bruk og forenet med Hans Jørgensens heromhandlede gård. I 1864 deler så Hans ved skyldsetning dette samlede bruk i to og selger den ene halvpart til svigersønnen Peder Osmundsen. Husene lå i selgerens eiendom og skulle tilhøre ham, men Peder fikk rett til å hogge tømmer både i sin og i svigerfarens skog til å sette opp nye hus for seg på sin del (videre om det ny-utskilte bruk, se bnr. 7). Hans Jørgensen skal ha laget stolene og prekestolen i Kodal kirke. Hans og Lene Maries barn: 1. Marte Regine, f. 1834, g. m. følgende bruker Arne Eriksen (se ndfr.). 2. Maren Andrea, f. 1838, g. m. Peder Osmundsen på bnr. 7 (se ndfr.). 3. Inger Lovise, f. 1841; etter søsteren Maren Andreas død g. m. Peder Osmundsen (se ndfr.). 4. Helene (Helle) Andrine, f. 1843, g. 1866 m. Johan Martin Nilsen Øvre Holand, f. 1842; de dro til Amerika, Johan Martin ble snekker i New York. 5. Lene Marie, f. 1847, g. m. Haavald Olsen [[Svartsrød]] (se d.g.). 6. Helene, f. 1852, g. m. Hans Nilsen [[Vestre Gallis]] (se d.g.). Hans Jørgensen døde 1871, og gården ble utlagt enken Lene Marie Larsdatter. Hun døde 1873, og ved skiftet etter henne s.å. ble gården utlagt til svigersønnen

''Arne Eriksen'' 1873–96. F. 1836 på Østre Hotvedt, d. 1896. G. 1863 m. ovennevnte bruker Hans Jørgensens datter Marte Regine, f. 1834, d. 1915. Arne hadde før dette hatt et bruk på [[Vestre Gallis]] (s.d.). Ved skylddeling 1895 ble fra denne gård utskilt en part (se bnr. 10). Barn: 1. Hella Matilde, f. 1864, kom til Sandefjord, gift der. 2. Karen Elise, f. 1867, g. m. følgende bruker Karl Sørensen (se ndfr.). 3. Martine Andrine, f. 1869, d. 1881. 4. Amunda Randine, f. 1872. 5. Klara Josefine, f. 1873, kom til Sandefjord, død der ugift. 6. Hans, f. 1877, d. 1930, ugift. Etter Arnes død 1896 satt enken Regine i uskiftet bo til 1904, da hun solgte gården for kr. 6900 og opphold (årlig verdi kr. 200) til svigersønnen

''Karl Sørensen'' 1904–35. F. i Brudal (Pisserød) 1861, d. 1938. G. 1890 m. Karen Elise, datter av foregående bruker Arne Eriksen, f. 1867, d. 1938. Barn: 1. Arnt, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1892, g. 1917 m. Anna Matilde Antonisen Løkje, f. 1896 i Skjee. 3. Rikard, f. 1893, ugift, hadde gård på Teigen i Skjee. 4. Kaare Edvin, f. 1895, bruker på gården, se ndfr. 5. Johan Otmar, f. 1899, g. 1932 m. Nikoline Nilsen, hadde gård på Horntvedt i Skjee, hadde 1929- 35 også gård på [[Askjem]], bnr. 2 (s. d.), kom deretter til Sem. Karl Sørensen solgte 1935 gården for kr. 28 000, med forbehold om husvær for sag og sin hustru og bruksrett til 8 mål jord, til eldste sønn

''Arnt K. Hasås'' 1935–65. F. 1891, d. 1965. G. 1923 m. Anna Olava, f. 1890, d. 1957, datter av Anders Osmundsen Østre Hasås; ingen barn. Etter Arnts død ble gården overtatt av broren ''Kaare Hasås'' (bosatt Hauan, Sandefjord), men han døde kort etter. I 1967 ble gården kjøpt av ''Trygve Wike'', som i 1976 solgte den sammen med Vestre Gallis, gnr. 100, bnr. 1, 2 og 10 til sønnen ''Oskar Wike'' (personalia, se [[Vestre Gallis]]).

31.01.2006 - solgt til ''Osmund Osmundsen''

====Ormekastet====

I Ormekastet, på bnr. 5's grunn og på leid tomt satte Mathias Olsen i 1880-åra opp hus; han hadde kjøpt framhuset etter Gullik Larsen Prestbyen og flyttet det dit. Det var også hage på tomta. Mathias hadde tidligere vært husmann i Askedal under Hotvedt og i Håv under Østre Hasås. Mathias døde 1888, i 1891 bodde enda enken Andrea Andreasdatter og datteren Mina Andrine i Ormekastet. Huset ble revet visstnok i 1940-åra. Om Mathias og hans families personalia, se [[Østre Hasås]] (husmannsplasser).

Bnr. 5 har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog.

Våningshuset er gammelt, ombygd av Arnt K. Hasås. Gården har ellers uthus, bygd 1900, bryggerhus, bygd 1912, vognskjul og utekjeller; det har også vært smie. Ny sag ble satt opp 1870 sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. Kvern ved «Sagbakken», sammen med bnr. 7. Sirkelsag satt opp av Arnt K. Hasås. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1928.

Til tuntre har gården en stor ask, plantet av Marie Hansdatter.

'''Antikviteter:''' Et skatoll, laget av Hans Jørgensen av ei furu han hogg på stupet av Korpås. Han firte seg ned med tau. Han fikk 3 skatoll av den.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Præssbyntrae, (i skogen:) Bettomstykke, Seteråsæne, Kørpås, Sagasen. – Det fins merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2 griser, en del høns.

===Bruksnr. 6===
(Skyld 34 øre) se ndfr. under Sætra.

==='''Bruksnr. 7'''===

Dette bruk, som oppsto ved delingen i 1864 (se ovfr. under bnr. 5), består altså av halvdelen av Hans Jørgensens tidligere gård samt halvdelen av den lille Prestbyen-gården som Hans hadde kjøpt. Bruket ble i 1864 kjøpt av Hans Jørgensens svigersønn
[[Fil:111.007.TrygveHasås gård.jpg|250px|mini|Vestre Hasås, bnr. 7, Trygve Hasås' gård]]
''Peder Osmundsen'' 1864–79. F. 1833 på Østre Gallis, d. 1922. G. 1858 m. Maren Andrea, f. 1838, datter av Hans Jørgensen (se bnr. 5). Hun døde i barselseng 1862 da hun fødte sønnen Hans Olduf, som senere ble maskinist og drev gård på Vestre Kleppan i Stokke. Peder giftet seg igjen 1864 med Maren Andreas søster, Inger Lovise Hansdatter, f. 1841, d. 1922. Deres barn: 1. Martin Arnold, f. 1865, d. 1899. G. m. Regine Sørensen, f. 1863, d. 1932. Drev gård på Stavnum i Stokke. 2. Johan Laurits, f. 1869, d. 1899; ugift. Gikk på lærerskolen i Kviteseid, kom syk hjem og døde. 3. Richard, f. 1873, d. 1961. Utdannet som offiser i kystartilleriet; betydelig militærteknisk innsats. Kaptein, fra 1930 ulønnet major.[[Fil:111.007.ElenSofie.jpg|600px|mini|Elen Sofie Hansdatter Vestre Hasås, g. m. Mathias Larsen]] Disponent i The South Pacific Whaling Co. Direktør i Kristiania Brødfabrik A/S 1919– 60. Gjorde flere oppfinnelser, særlig vedrørende næringsmiddelindustrien. Ektet 1901 Clara Marie Osmundsen, f. 1873 i Sandefjord, d. 1960, datter av Jørgen Osmundsen (bror av ovennevnte Peder Osmundsen, se nærmere under [[Østre Gallis]]) og Maren Susanne Hansen. – Fra dette bruk utskiltes 1873 bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Peder Osmundsen var også lærer og kirkesanger; viseordfører 1872–75. I 1879 solgte han gården til Mathias Larsen Trolldalen og flyttet til Søndre Stavnum i Stokke. Som en kuriositet kan her nevnes at da Peder bygde nye hus på Stavnum, brukte han som drager (bjelke) i kjelleren et mastetre fra barken «Gallis», som hadde forlist i 1883.

''Mathias Larsen'' 1879–1914. F. i Trolldalen 1854 (bror av bl. a. Hans og Andreas Trolldalen), d. 1934 på Nanset ved Larvik. G. 1880 m. Elen Sofie Hansdatter, f. 1860 på Skjelbred i Høyjord. Barn: 1. Lars, f. 1881, reiste til Amerika. 2. Hans, f. 1883, dekksgutt, d. 1900 (falt overbord i Atlanterhavet). 3. Aksel, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1887, skredder, g. 1912 m. Inga Andrine, f. 1888, datter av furer Jørgen Riis; kom til Sandar. 5. Guttorm, f. 1889, g. 1917 m. Ellen Marie Nilsdatter Hynne, f. 1891; oppsynsmann i Rauland, kom til Gusland i Andebu. 6. Maren, f. 1891. Mathias Larsen overdro ved skjøte tgl. 1914 gården for kr. 12 700 (derav for løsøre kr. 2200) til sønnen
[[Fil:311.007.001.jpg|250px|mini|Vestre Hasås bnr. 7 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
''Aksel Hasås'' 1914–57. F. 1885, d. 1957. G. 1912 m. Ingeborg Abrahamsdatter Trevland, f. 1885. Barn: 1. Trygve, f. 1914, overtok gården, se ndfr. 2. Kolbjørn, f. 1916, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, datter av Nicolai Aagesen; trelasthandler, driver Hasås Sag sammen med broren Mathias. Kjøpte 1941 «Oddelia» ([[Vestre Skorge]], gnr. 116, bnr. 17, s.d.). 3. Abraham, f. 1919, g. 1943 m. Aase Margrete Askevold, Tveitan, f. 1920 i Skjee; kom til Sandar. 4. Mathias, f. 1924, g. m. Gerd Hansen, f. 1926 i Sandar; regnskapsrevisor. 5. Bård, f. 1926, g. m. Ruth Fritzøe, kom til Brudal i Andebu. Aksel Hasås hadde også en tid Søndre og Nordre Sætra (se ndfr.). Var medlem av formannskapet 1938–40, av sparebankens styre 1943–45. I 1957 ble gården overtatt av sønnen

''Trygve Hasås'' 1957–95. F. 1914, ugift.

''Yngvar Hasås'' 1995–2013. F. 1956, sønn av Kolbjørn Hasås og Signe Slettingdalen (se over). Yngvar driver Hasås AS - Hasåssaga. G. 1983 m. Anne Rekdal, f. 1959 på Nøtterøy, datter av Ingvar Rekdal fra Sunnmøre, f. 1922, og Mary Andersen, f. 1927 på Nøtterøy. Yngvar og Anne har barna: 1. Kristian, f. 1985. 2. Elin, f. 1988. Samboer m. John-Reidar Pettersen.

''Kristian Hasås'' 2013–. G. m. Line Edvardsen, f. 1987 på Gallis, datter av Åge Edvardsen, f. 1959, og Liv Unni Hovet, f. 1962. Kristian og Line arbeider i Hasås AS og har barna: 1.Edvard, f. 2009. 2.Trygve, f. 2012.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,52. Gården har ca. 85 mål innmark og ca. 400 mål skog.

Bygningene ble satt opp av Peder Osmundsen i slutten av 1870-åra; han hadde rett til å hogge tømmer til husbyggingen både i sin og i svigerfarens skog. Det har vært smie på gården. I gammel tid var det kvern og oppgangssag ved Sagbakken; nedlagt 1879, da ny sag ble satt opp sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. I 1942 satt opp generatorknottfabrikk.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Sagbakken, Samhauen, Kørpås, Rømlingen, Dammen, Setreåsæne.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, 30–40 høns.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Redskapshus ble satt opp i 1997. Våningshus og bryggerhus restaurert i 1999.
* '''Drift:''' 75 da jord og 720 da skog. Første traktor kom rundt 1958. De hadde kuer til ca. 1974.

===Bruksnr. 8 (skyld 34 øre) og bruksnr. 9 (skyld 28 øre), se ndfr. under Sætra===

===Bruksnr. 10 (skyld 17 øre)===

Utskilt 1895 (tgl. 1896) fra bnr. 5; tilhørte opprinnelig den nedlagte gård på Prestbyen. Solgt til ''Ingvald Andreassen'' Vestre Gallis (Gallis-Lia). Parten har senere fulgt [[Vestre_Gallis#Gallis-Lia.|Gallis-Lia]] (gnr. 100, bnr. 6, 9 og 13, s.d.).

===Bruksnr. 11, Hafslund (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1933 og bebygd av ''Maren Hasås''. I 1956 overtatt av ''Kjell Rismyhr'', f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932.

===Bruksnr. 12 (skyld 5 øre). - Kodal kirkegård - (6,9 mål)===
[[Fil:111.012.001.jpg|300px|mini|Kodal kirke.]]
Utskilt 1937 fra bnr. 1 og lagt til ''Kodal Kirke'' for Andebu kommune.

===Bruksnr. 13 (skyld 4 øre). - Kirkebakken===

25.06.1951 - Etablert for ''Alexander Hasås'' fra bnr. 1

24.10.1956 - Overdratt til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 14 (skyld 5 øre). - Frogner===

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås'' fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til ''Kolbjørn Hasås''

===Bruksnr. 15 (skyld 3 øre). - Havna===

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås'' fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til ''Kolbjørn Hasås''

===Bruksnr. 16 (skyld 14 øre). - Prestbynhavna - Hasås Sag AS - (37,1 mål)===

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås'' fra bnr. 7

Des. 1957 - Overdratt til ''Mathias og Kolbjørn Hasås''

17.04.1985 - Solgt til ''Hasås Sag AS''

18.05.2021 - Overdratt til ''Hasås Eiendom AS''.

===Bruksnr. 17 (skyld 1 øre). - Vesterås - (2,1 mål)===
08.12.1958 - Etablert for ''Inga Jacobsen'' fra bnr. 10.

19.12.1958 - Solgt til ''Rikard Hvitstein''

26.06.1992 - Solgt til ''Ingjerd Hvitstein, Reidar Hvitstein og Kari Hvitstein''

26.06.1992 - Solgt til ''Vidar Skogly'' og ''Anne Fekjær Skogly''

25.03.1996 - Solgt til ''Tore Hegdahl''

13.09.2002 - Solgt til ''Atle Kihle Slettingdalen''

===Bruksnr. 18 (skyld 5 øre). - Hov - (34,6 mål)===
03.02.1961 - Etablert av ''Reidar Hasås'' fra bnr. 1.

Des. 1966 - Solgt til ''Kåre Hasås''

April 1967 - Solgt til ''Trygve Wike''

31.08.1976 - Solgt til ''Oscar Wike''

29.11.2000 - Overtatt av ''Randi Wike''

31.01.2006 - solgt til ''Osmund Osmundsen''

===Bruksnr. 19 (skyld 5 øre). - Del av Hov - ===
03.02.1961 - Etablert av ''Arnt Hasås'' fra bnr. 5.

08.12.1966 - Overtatt av ''Reidar Hasås''

===Bruksnr. 20 (skyld 7 øre). - Del av Kodal Kirkegård - (3,6 mål)===
[[Fil:11.021.001.jpg|400px|mini|Hasåsgrenda.]]
28.11.1974 - Etablert av ''Reidar Hasås'' fra bnr. 1. og overtatt av ''Andebu kommune''.

===Bruksnr. 21 Hasåsgrenda 10 - (7,8 mål)===

16.04.2013 - Er overdratt fra Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn til ''Tom Arne Sigurdssøn''

===Bruksnr. 22 Hasåsgrenda 8 - (5,6 mål)===
25.04.2006 - Overdratt fra Bård Hasås til ''Ellen Hasås Bakke'', ''Anne Brit Hasås'', ''Reidun Hasås Dragnæs'', ''Marit Hasås'' og ''Bjørg Langås''

''Marit Hasås'', ''Bjørg Langås'' og ''Reidun Hasås Dragnæs'' 2007–. ''Marit'', f. 1949, var g. m. Rolf Jensen fra Moss, f. 1944, d. 2012. Deres barn: 1. Ingvill, f. 1974, g. m. Michael Goveia. 2. Kjetil, f. 1978. ''Bjørg'', f. 1950, g. m. Trygve Langås fra Hedrum, f. 1947, d. 2001. Sønn av Olaf Langås, f. 1914 i Hedrum, og Anna Holmen, f. 1920 i Sandar. Barn: 1. Anita, f. 1970. Monica, f. 1974. ''Reidun'' bor i Borre, f. 1952, g. 1974 m. Tor Richard Dragnæs, f. 1950 i Horten. Han er sønn av Richard Adolft Dragnæs, f. 1900, og Ebba Bjanger, f. 1918. Barn: 1. Richard, f. 1976. 2. Fredrik, f. 1980. 3. Maren, f. 1986.
Eiendommen er nå feriested med hytte satt opp 2002.

===Bruksnr. 23 Hasåsgrenda ? ===

===Bruksnr. 24 Hasås Sag AS Utvidelse av industritomten mot vest - (18,2 mål)===

==Husmenn – Sætra==

De første husmenn vi hører om på Vestre Hasås, bor på ''Teigen'' (jfr. også bnr. 2). Her finner vi i 1650-åra som husmann en forarmet ætling av Skorgefolket, ''Mattis Jakobssøn'', d. 1658, og i 1661 nevnes «– en meget liden plads, kaldes Lagmands-Teigen, hvorpå en fattig husmand ''Anders Erikssøn'' bor». Vi hører så ikke om husmenn under Vestre Hasås før henved år 1800, og da og senere holder de stort sett til i Sætra.

Det er rimelig å anta – noe også navnet tyder på – at Sætra opprinnelig var seter til Vestre Hasås. Ifølge tradisjonen skal en del av jorda i Sætra være blitt ryddet for ca. 200 år siden. Noe senere kom tre døler – visstnok brødre –, som ryddet opp resten av jorda. De demte også opp dam i den nedre delen og bygde vadmelstampa i Stampærhølet, der bekken går ned i Sletholtskogen. Den ene av dølene ble værende i Sætra som husmann, det var

''Johannes Iversen'', f. ca. 1764 på Sylte, Nord-Fron i Gudbrandsdalen, d. 1847 i Sætra. I 1799 finner vi ham i Trevland-Saga, men i 1801 står han oppført som den ene «husmann med jord» i Sætra, og han lever her lenge. G. 1. g. 1786 i Hedrum m. Maren Hansdatter f. ca. 1762, d. 1796 i Hedrum. De fikk 4 barn, hvorav 3 døde små. Sønnen Ivar, f. 1787, kom til Rismyr. Johannes g. 2. gang 1796 m. Ingeborg Nilsdatter fra Tveitan i Kodal, f. 1767, d. 1831. Ingeborgs barn med Mikkel Larsen, Elen Marie, f. 1794 i Hedrum, d. 1809. Johannes og Ingeborgs barn: 1. Martinius, f. 1797 i Hedrum, d. i Pipenholt 1836, g. 1825 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Pipenholt (Trollsås), f. 1797, d. 1873. 2. Nils, f. 1799, se ndfr. 3. Morten, f. 1801, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter fra Ljøsterød, de kom til Hvitstein (Bakkane). 4. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, g. 1827 m. Nils Kristoffersen Vestre Gallis, var i Sætra ca. 1830-60, se ndfr. 5. Marte, f. 1804, d. 1863, g. 1829 m. Peder Arnesen Skorge, f. 1802 i Kvelde, d. 1887 på Nomme. 6. Johannes, f. 1806, d. 1880, g. 1833 m. enken Helene Torgersdatter på Sletholt f. 1773, d. 1863; de kom til Gjelstad i Skjee (se også under [[Sletholt]]). Johannes d.y. g. 2.g. 1867 m. Karoline Jakobsdtr., fra Løke. Johannes Iversen giftet seg på ny 1832 med Marie Andersdatter, f. 1789 på Mo i Kvelde, d. 1842; ingen barn.

''Nils Johannessen'', f. 1799, d. 1879, skomaker, sønn av Johannes Iversen, var husmann i Sætra i 1820-åra til ca. 1830, da han kjøpte en part av [[Vestre Gallis]]; personalia, se d.g.

Som den annen «husmann med jord» i Sætra i 1801 finner vi ''Jan Hansen'', f. ca. 1777, g. 1802 m. Inger Jansdatter fra Taranrød i Andebu, f. 1763. Barn: Mari, f. 1807, g. 1845 m. Anders Andersen, se ndfr. Inger døde 1810; ved skiftet etter henne sto boet i netto 114 rdl. Jan giftet seg igjen 1811 med Idde Iversdatter Gallis, f. 1774; ingen barn som levde opp. Jan døde 1832, enken Idde giftet seg igjen to år etter med husmann ''Peder Hansen'' fra Teigen i Vivestad, som var husmann i Sætra fra 1834 til sin død 1840; Idde døde 1841.

''Søren Kristensen'' (Søren Hagan), fra Horntvedt i Skjee, f. 1813, g. 1839 m. Maren Sofie Nilsdater Nomme-eiet (Enden), f. ca. 1813. De bodde først som inderster på Gallis, men i 1840-åra er de husmannsfolk i Sætra, hvor de hadde hus, men vel ikke jord (folk taler enda om «Sørens tomt»). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Nils Kristian, f. 1842, g. 1866 m. Kristiane Ingebretsdatter fra Nordkveldmoen i Kvelde. 3. Hans Martin, f. 1845.

''Anders Andersen'' og hustru Mari Jansdatter (se ovfr.) fikk 1845 av Mikkel Iversen og Hans Jørgensen festeseddel som husmannsfolk i Sætra; den årlige avgift var 12 spd. I 1851 (tgl. 1852) ble fra bnr. 1 utskilt to parseller; den ene solgte Mikkel Iversen 1852 til Anders Andersen. Anders har kanskje hatt vanskelig for å greie seg, for alt i 1855 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjeninnlemmer den i hovedbølet; i 1865 finner vi Anders som «husmann uten jord» i Sætra, og av husmann Hans Kristensen (Håv) fikk han s.å. kjøpt et hus som Hans hadde oppført. Anders må være flyttet vekk snart etter. Anders var fra Horntvedt i Skjee, f. ca. 1819, g. 1845 m. Mari, f. 1807, datter av Jan Hansen, husmann i Sætra (se ovfr.). De hadde sønnen Anders Mathias, f. 1847, som senere ble husmann i Håv under [[Østre Hasås]] (s.d.) og deretter bodde i et hus på den nedlagt [[Prestbyen]]gården, som ble lagt til Vestre Hasås, (se denne gård, gnr. 109, bnr. 2). Anders ble skilt fra Mari og g. igjen m. Anne Martine Hansdatter, f. ca. 1826 i Stavern; de hadde sammen barna: 1. Maren Henrika, f. 1852. 2. Ingvald, f. 1861. Mari Jansdatter fikk i 1855 av Mikkel Iversen grunnseddel på en hustomt og bygde seg hus («Maristua», visstnok bare ett rom), hun døde 1878.

Den annen parsell som ble utskilt ved den ovenfor nevnte skyldsetning av 1851, solgte Mikkel Iversen i 1852 til Nils Nilsen (I). Men det gikk samme veien med Nils som med Anders Andersen: i 1856 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjenninnlemmer den i hovedbølet, og Nils og hans hustru blir husmannsfolk (med jord) i Sætra resten av livet. Nils, som var skredder, var f. 1817 på Anholt i Skjee, d. på Hasås 1889. G. m. Mari Andersdatter fra Horntvedt f. 1817. Barn: 1. Nils, f. 1848, se ndfr. 2. Andrine, f. 1853, g. 1880 m. Edvard Helgesen Rismyr (Berge). 3. Edvard, f. 1856. 4. Inger Marie, f. 1862.

Sønnen ''Nils Nilsen'' (II) står 1891 oppført som «husmann uten jord». I 1895 får han og søsteren Inger Marie av Karl Kristiansen festeseddel på et jordstykke av den nedlagte gård på [[Prestbyen]] (se d.g., gnr. 109, bnr. 2); denne Nils døde i Sætra alt året etter; han var ugift.

''Nils Kristoffersen'' fra Gallis, f. ca. 1797, d. 1870, bodde i Sætra fra ca. 1840–64, først vel som husmann (hadde før det visst også en tid vært i Hagan under Gjelstad i Skjee). Senere fikk han kjøpt jord og hus, dels av Johannes Iversen, dels en part som 1845 ble utskilt fra Hans Jørgensens gård og som Nils fikk skjøte på av Hans i 1850; det var det senere bnr. 6 (skyld 22 skill., revidert 34 øre). Nils ble dermed den første selveier i Sætra. G. 1827 m. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, datter av husmann Johannes Iversen Sætra (se ovfr.). Barn: 1. Anne Helvig, f. 1827, g. 1863 m. Peder Abrahamsen Bjørnum i Sandar. 2. Ingeborg, f. 1830, g. 1854 m. Søren Kristoffersen Pisserød; de kjøpte Brudal av Sørens far. 3. Kristoffer, f. 1843, d. 1875 på Gallis, ugift.

Nils Kristoffersen solgte i 1864 sin part i Sætra til husmann ''Hans Andersen'' fra Ellefsrød, f. på Berg i Andebu 1828, d. 1892, g. 1856 m. Lena Andrea Kristensdatter, f. 1829 i Heia (Vestre Nøklegård), d. 1869. Barn: 1. Karen Marie, f. 1861. 2. Gina Andrine, f. 1863. 3. Maren Andrea, f. 1865. Hans solgte i 1873 fra halvparten, som ble utskilt fra bnr. 7; denne halvpart er det senere bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Den annen halvpart, bnr. 6, skyld 34 øre, solgte han 1879 til

''Johan Aron Andersen'', g. m. Lovise Olava Olsdatter. Barn født i Sætra: 1. Della Konstanse, f. 1881. 2. Martin Ludvig, f. 1884. Johan Aron solgte igjen 1884; se videre ndfr. under Søndre Sætra.

===Søndre Sætra – bruksnr. 3, 6 og 9===

Søndre Sætra består av tre deler som er blitt forenet til ett bruk. For det første ''bruksnr. 3'' (skyld 24 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1884 og samme år av Karl Kristiansen solgt til ''Lars Johan Andersen'' for kr. 640. Videre ''bruksnr. 6'' (skyld 34 øre), restparten av bruket til Hans Andersen, som han 1879 solgte til Johan Aron Andersen (se ovfr.) og som denne igjen i 1884 solgte videre til ovennevnte Lars Johan Andersen for kr. 1400. Endelig ''bruksnr. 9'' (skyld 28 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Karl Kristiansen året etter solgt til Lars Johan for kr. 1200. Lars Johan Andersen, som var sjømann, var f. i Sætra 1850, d. 1942. G. 1884 m. Karen Marie Andreasdatter Hotvedt, f. 1852. Barn: 1. Valborg, f. 1884, g. 1904 m. sjømann Severin Kristian Larsen Solberg, f. 1876 i Arnadal. 2. Bredal, f. 1886. 3. Andreas, f. 1889. 4. Einar, f. 1893. 5. Ludvig, f. 1894, se ndfr. Lars Johan solgte ved skjøte 1933 (tgl. 1934) bnr. 3, 6 og 9 til sønnen, styrmann ''Ludvig Larsen'' for kr. 9000, og denne solgte igjen 1938 til eieren av bnr. 7, ''Aksel Hasås'', for kr. 13 000. I 1957 ble Søndre Sætra overtatt av sønnen ''Bård Hasås'', f. 1926, g.m. Ruth Fritzøe; de bor i Brudal i Andebu.

''Wouter Theodoor Nicolaas'' 2007-2021. Fra Nederland.

09.11.2021 - solgt til ''Finn Torgeir Kølbel'' og ''Anne-Lise Markant Kølbel''.

Bnr. 3, 6 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 86 øre. Dyrket jord ca. 45 mål, skog ca. 175 mål.

Sammenslått med bruksnr. 4, 6, 8 og 9 i 2006 og videre s. å. utskilt bruksnr. 22 og 23. Eiendommen er pr. 2021 på 35,6 mål.

===Nordre Sætra – bruksnr. 4 og 8===

Som nevnt ovfr., solgte Hans Andersen i 1873 fra sitt bruk i Sætra den ene halvparten til ''Hans Jørgensen Hotvedt'' (Halrønningen) for 200 spd., denne parten, ''bruksnr. 8'', var samme år blitt utskilt fra bnr. 7 og fikk en skyld av 21 skill, (senere 34 øre).
[[Fil:111.Nordre Sætra Sofie Gina.jpg|200px|thumb|Søstrene Sofie og Gina Hasås-Sætra]]
Hans Jørgensen selger 1875 parten til ''Magnus Svendsen'' for 275 spd.; han bodde der til sin død i 1920. I 1884 skilte Karl Kristiansen fra bnr. 1 ut en part (et skogstykke), betegnet ''bruksnr. 4'' (skyld 5 øre), som han solgte til Magnus Svendsen for kr. 360. Disse to parter (bnr. 4 og 8) utgjør da Nordre Sætra. Magnus Svendsen var svensk, f. ca. 1838, d. 1920; han var murer, og hadde tidligere bodd som inderst på Ljøsterød og på Gallis. G. m. Inger Andrea Martiusdatter, f. 1826 på Lefsrød, d. 1908. Barn: 1. Sofie Mathilde, f. 1867, d. 1948. 2. Gina Dothea, f. 1869, d. 1940; begge var ugifte. Fra Magnus' død til 1940 hadde døtrene ''Sofie og Gina Svendsen'' gården. Da Gina var død, solgte søsteren Sofie 1941 Nordre Sætra (bnr. 4 og 8) til ''Aksel Hasås'' for kr. 5000. I 1957 ble både Nordre og Søndre Sætra overtatt av dennes sønn ''Bård Hasås'', Brudal.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 39 øre. Dyrket jord 22 mål, beite 10 mål, skog 40 mål.

Våningshuset i Nordre Sætra bygd 1877, uthuset 1896, bryggerhuset 1900; satt opp av Magnus Svendsen.

Sætra grenser mot Hotvedt i nord, Sletholt i vest og Vestre Hasås i syd og øst, og ligger 2–3 km nord for sistnevnte gård. Tidligere var det bare vanlig dårlig skogsvei dit; Aksel Hasås bygde bilvei, ferdig 1944.

Vestre Hasås

2025-04-01T10:12:51Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 5 (Oppistua) */

'''111 Vestre Hasås'''

'''Navnet''' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jorddrotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Nedre Holand, Prestbyen, Skorge, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med 6 bpd. smør i gammel skyld. Ble i matrikkelen av 1667 satt som tredingsgård med 5 bpd. smør i skyld (altså taksert litt høyere enn Østre Hasås). 1838: 7 daler 1 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 17 mark, 15 øre.

Som underbruk uten særskilt skyld finner vi fra 1600-åra av skogødegården Haren og plassen Teigen (ved Gallis-vannet), 1661 kalt «Lagmanns-Teien». Navnet Haren (1601 skrevet Haaer, 1701 og 1723 Horn) er uoppklart; L. Berg antar dette navnet er bevart i våre dagers Harabakken. Teigen ble på 1800-tallet solgt til Rismyr (s.d.).

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|8 ( + 8 
stuter )
|9
|12
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|9
|4
|8
|
|46
|9 t, 
trær 3 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2
|12
|
|8
|
|36
|1 skj. hvete, 
10 t havre, 
2 skj. blandkorn
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|8
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|2
|10
|
|6
|
|
|½ t bygg, 
9 t havre, 
3 t poteter
|
|- valign="top"
!1845
|2
|6
|20
|
|12
|2
|
|¼ t hvete, 
¼ t bygg, 
14 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|4
|13
|1
|4
|
|239 skpd.
|1 t hvete, 
1 ⅝ t bygg, 
15 t havre, 
13 t poteter
|5 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
|4
|17
|8
|14
|3
|
|1 3/16 t hvete, 
2 5/16 t rug, 
21 3/16 t bygg, 
14 ¾ t havre, 
50 skålpd. grasfrø 
⅛ t vikker, 
11 poteter.
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 8
*1904: 10
*1950: 12

'''Antall personer.'''
*1711: 4
*1801: 16
*1865: 40
*1891: 44

'''Andre opplysninger:
*1601: «Til denne gaard er en liden en verke skov, kaldis Haaer, hvorudi er nogen smaa fur, bøg, og gran. Nok en liden flomsag, hvoraf gives til Lag-manden aarligen 2 daler.»
*1661: «Der under en meget ringe bekkesag, i agerjordet staaende. Item en liden quern, hvorpaa alene kan males til husets fornødenhet.» Skogen mest av vådeild oppbrent.
*1667: Skog til noe ringe sagtømmer af furu og gran, item noe bøkeskog. Noe rydningsland til å forbedre engen med, som besidderen er pålagt å opprydde. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer, fehavn hjemme.
*1803: Skog og havn til fornødenhet.
*1820: Havn god. Av skog en del til salg. Vannfall med sag. Utsatt for høstkulde.
*1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk, dessuten kan årligårs av gran, furu og bøk selges for 80 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vestre Hasås var fra gammelt offentlig gods og tilhørte Tunsberg lagstol til 1675. Ved kongeskjøte fra Kristian 5, av 1. mars dette år ble en samling gårder i Tønsberg amt, deriblant Vestre Hasås, skjenket Griffenfeld for å «forbedre» hans grevskap (opprettet 1673). Etter Griffenfelds fall 1676 fulgte Vestre Hasås Jarlsberg grevskap, som Gyldenløve i 1683 solgte til friherre von Wedel. Wedel-familien solgte 1738 Vestre Hasås til bonden Isak Andersen. Siden var gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Første bruker vi vet om er ''Gunnar'' (Gunder), som nevnes 1593 og fram til 1605.

''Halvor'' står som bruker fra ca. 1610 til sin død i 1657. Han må være sønn av Søren Østre Hasås. I 1624 eier han 9 mk. smør i Borge i Skjee. På Hasås var han riktignok leilending, men at han etter hvert ble meget velstående, ser vi derav at han i 1640-åra eide 4 bpd. smør i Østre Hasås og 1 hud i Øde-Ådne (dvs. Nordre Slettingdalen). Han må ha vært en ivrig trelasthandler, for i 1630 må han bøte 4 daler fordi han en søndag under prekenen solgte bjelker til en hollender i Sandefjord. Halvors datter Anne, f. 1626, d. 1661 i barselseng. En sønn d. 1654.

''Daniel Pederssøn 1657–76''. Må være sønn til Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. F. ca. 1614, d. 1676. G. m. Tora Guttormsdatter Østre Skorge. Han kom til Vestre Hasås fra Skorge (se mere om ham under [[Østre Skorge]]). Budskapen må han ha flyttet med seg, for den svære besetning som «enken og Daniel» på Hasås oppføres med i kvegskattlisten for 1657, kunne gården normalt ikke fø. Barn: 1. Jens, f. 1650, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1654, ble bruker etter broren Jens, se ndfr. 3. Anne, f. 1672, d. 1744, g. m. Anders Mikkelssøn Hvitstein. Etter Daniels død giftet enken Tora seg med em. Mikkel Olssøn Hvitstein.

''Jens Danielssøn 1676–97''. F. 1650, d. 1697. G. m. Malene Jensdatter Bjørndal, f. 1658. Barn: 1. Daniel, f. 1690. 2. Anne, f. 1691. 3. Peder, f. 1696. Jens ble på tinget på Tem i 1690 valgt til en av «de 6 eldste menn». Da hun var blitt enke, giftet Malene seg med em. Kristoffer Larssøn Hundsrød i Høyjord og flyttet dit.

''Peder Danielssøn, 1697–1727.'' F. 1654 d. 1727. Peder hadde ca. 1680 giftet seg med Anne Olsdatter, enke etter Peder Hanssøn Gaasholt i Hedrum. Hun hadde fra før 6 barn, men ved skiftet ble det ingen arv. Da så Peders bror Jens døde, flyttet de til Vestre Hasås. I 1699 nevnes en medbruker, ''Jakob''. Fra 1703 har Peder som medbruker sin sønn med Anne, Daniel. Anne Olsdatter døde 1705, 70 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet netto i 40 rdl. Peder giftet seg på ny med Else, f. 1674, datter av Albret Sebjørnssøn, Vestre Dal i Ramnes (opprinnelig fra Sjue i Høyjord) og søster av Sibille Albretsdatter, som var g. m. Anders Larssøn Østre Hasås. Peders og Elses barn: 1. Jens, f. 1708. 2. Kari, f. 1711. 3. Anne, f. 1716. Peder døde i 1727. Samme år døde sønnen Daniels kone; Daniel og hun hadde visst ingen barn sammen. Daniel giftet seg igjen året etter med Kjersti Kristensdatter Hogsrød i Stokke og flyttet vekk. Etter Peder Danielsens død har vel først enken brukt gården alene et par år, men i begynnelsen av 1730-åra finner vi på Vestre Hasås ''Abraham Andersen'', som i 1732 tinglyser bygselseddel fra Jarlsberg-greven på halvparten i gården. Abraham var født 1688 som sønn av Anders Kristenssøn Askjem (senere [[Vestre Hotvedt]]). Han døde i midten av 30-åra. Noe senere finner vi et par år på Vestre Hasås ''Peder Kristensen'', g. 1738 m. Barbro Jakobsdatter Østre Skorge; de kjøpte i 1740 et bruk på Buer på Nøtterøy og flyttet dit.

''Isak Andersen 1738–60.'' F. på Askjem i Andebu 1692, d. 1762, yngre bror av ovennevnte Abraham Andersen. Han kjøpte i 1738 Vestre Hasås av grev Wedel på Jarlsberg for 700 rdl. og ble dermed gårdens første selveier. Isak var g. m. Anne Andersdatter Sletholt, f. 1693, d. 1760, og hadde eid Sletholt 1726– 38; fra 1733 hadde han også hatt en part i Torp og bodd der. I 1739 låner han 95 rdl. av Tollef Helliksen Berg; 1747 låner han selv Kristen Gjerla 40 rdl., og 1752 ytterligere 140 rdl. I 1741 får han sagbevilling på 360 bords årlig skur på Vestre Hasås' sag. I 1750 selger han 4 ½ mk. smør i Rismyr til Torsten Mikkelsen for 58 rdl. Isak ble en meget velsituert mann. Barn: 1. Kari, f. 1726, d. 1796, g. 1754 m. Jens Abrahamsen Opprann i Ramnes. 2. Mari, f. 1732, d. 1770, g. 1759 m. Jakob Nilsen Tveitan. 3. Anne, f. 1733, d. 1802, g. m. 1) Paul Iversen Åsrum, 2) m. Mikkel Iversen Nedre Bjørndal. Isaks hustru Anne Andersdatter døde 1760; ved skiftet etter henne står boet netto i hele 986 rdl., blant løsøret nevnes 3 sølvskjeer for ca. 3 rdl. og 1 stor kiste med billedhuggerarbeid for 2 ½ rdl. Enkemannen erklærte at han overga sin helvningslodd til like deling mellom sine tre døtre og bare forbeholdt seg utbetalt av boets midler 196 rdl. til sitt underhold.

I forbindelse med skiftet reiste grev Frederik Anton Wedel odelssak og krevde å få innløse godset. Isak fremla på tinget (7/6 1760) skjøtet fra greven av 1738, hvorved han beviste å ha kjøpt gården av denne for 700 rdl. Men da hans hustru er død og da han selv er 69 år, kan han ikke «vedbli» noe jordbruk. Han har heller ikke tenkt å innlate seg i prosess og avstår med sine svigersønners samtykke gården til herskapet, når det blir ham forundt å bruke og innhøste dette år, og løsningssummen, 700 rdl., blir betalt innen 1/1 1761. Ved akkordering med fullmektig Godsche vedtok han å ikke hugge eller la hugge noe åvirke i skogen, samt å ryddiggjøre tomten til neste faredag anstundende år. 31/3 1761 utstedte svigersønnene skjøte til Jarlsberg-greven på Vestre Hasås for 700 rdl., men samme dag solgte denne gården videre til to bønder for tils. 962 rdl. – odelssaken ble altså god forretning for greven! Isak døde 1762 på Tveitan hos svigersønnen Jakob Nilsen.

Kjøperne var ''Nils Iversen'' og ''Torger Iversen'', hver med en halvpart. Torger solgte alt året etter, 1762, sin halvdel for 512 rdl. til sin bror Helge Iversen og overtok gård på Åsrum, senere på Bettum. Torger og Helge var sønner av Ivar Iversen Øvre Bjørndal (se under [[Bjørndal]]); Nils Iversen, f. 1740 i Ramnes, var sønn av Ivar Iversen (se [[Nedre Skjelland]] og [[Nedre Holand]]). Nils ektet 1766 Anne Nilsdatter Søndre Råstad i Stokke; barn født på Hasås: 1. Anne, f. 1768. 2. Hans, f. 1769. 1771 selger Nils for 500 rdl. Sin halvpart i Hasås til Helge Iversen og flytter til Råstad; Nils kom senere til Søndre Slettingdalen og døde der 1809, 68 år gl. Helge Iversen ble altså nå eier av hele Vestre Hasås.

''Helge Iversen 1771–89 (93).'' F. 1732, d. 1793. Ektet 1764 Marte Iversdatter Nedre Holand, f. ca. 1742, d. 1823. Barn som vokste opp: 1. Ivar, f. 1766, overtok halve gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1768, d. 1809, ugift, kom til Rise i Skjee. 3. Jørgen, f. 1772, overtok den annen halvpart av gården, se ndfr. 4. Hans, f. 1776, d. 1796, ugift. 5. Mari, f. 1779, g. 1809 m. em. Ola Larsen Vestre Hotvedt. Helge overdro ved skjøte av 1789 halve gården til sønnen Ivar for 500 rdl. Den annen halvpart beholdt Helge selv til sin død i 1793 (ved skiftet takseres hans halvdel til 600 rdl.), hvoretter den går over til sønnen [[Nils]], som i 1795 selger den videre til sin bror [[Jørgen]] for 1250 rdl. og flytter til Rise. Vestre Hasås er dermed delt i to bruk (se videre bnr, 1 og bnr. 5).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (kalt «Nedre Hasås»)===

''Ivar Helgesen'' 1789–1831. F. 1766, d. 1840 i Slettingdalen. Ektet 1796 Else Mikkelsdatter Nedre Holand, f. 1772, d. 1808. Ivar og Else hadde 4 barn sammen: 1. Helene, f. 1797, g. 1815 m. Helge Olsen Rise i Skjee. 2. Berte Marie, f. 1799, g. 1820 m. Anders Pedersen Østre Gallis. 3. Helge, f. 1801, d. 1829, druknet i Goksjø, sammen med Mikkel Jørgensen Prestbyen. De gikk på skøyter og kom ut i en råk. Det fortelles at likferda, som var på Hasås for begge, var så stor at da de siste gikk ut fra Hasås, var de første på kirkegården. 4. Mikkel, f. 1804, overtok gården, se ndfr. Ivar giftet seg på ny 1811 med Berte Marie Gulliksdatter fra Trevland-plassen, f. 1787, d. 1839 i Slettingdalen. 4 barn: 5. Gullik, f. 1811, g. 1839 m. Berte Marie Iversdatter Nedre Holand, f. 1815; de kom bl. a. til Slettingdalen (se under [[Nedre Holand]]). 6. Nils, f. 1813, g. 1840 m. Margrete Hansdatter Skoli, f. 1816; de kom til Skarsholt. 7. Else, f. 1816, g. 1846 m. Lars Iversen Øvre Holand, f. 1820. 8. Edel Marie, f. 1826, d. 1903, g. 1862 m. Ivar Nilsen fra Holt i Stokke, f. 1829, d. 1895; de kom til Skallevoll i Slagen. Ivar låner 1828 500 spd. av lensmann Tore Klavenes. I 1831 selger Ivar bruket for 500 spd. til sønnen
[[Fil:111.001.Nedre Hasås.jpg|300px|thumb|Nedre Hasås]]
''Mikkel Iversen'' 1831–71. F. 1804, d. 1871. Ektet 1834 Helene Iversdatter fra Søndre Slettingdalen, f. 1805, d. 1871. Han lånte 1831 250 spd. i Norges Bank mot 1. prioritet i gården. I 1833 ble engestykket Teigen, på østsiden av Gallis-vannet, utskilt og solgt til Rismyr (se ndfr., bnr. 2). Ved skyldsetninger i 1851 ble utskilt 2 parter som året etter ble solgt til henholdsvis Anders Andersen og Nils Nilsen; partene ble imidlertid noen år senere solgt tilbake igjen til Mikkel Iversen og innlemmet i hovedbølet, og Anders og Nils ble husmenn (se nærmere ndfr. under Sætra). Mikkel og Helene hadde to barn: 1. Helge, f. 1836, d. 1844. 2. Ivar, f. 1845, overtok gården, se ndfr. Før sin død hadde Mikkel tatt til medbruker sin eneste sønn og arving,

''Ivar Mikkelsen'' 1871-76. F. 1845, d. 1876. Ektet 1864 Karen Marie Andersdatter Østre Gallis, f. 1839, d. 1930. I 1873 kjøpte Ivar en part av Prestbyen (gnr. 109, bnr. 2) av Gullik Larsen; parten er blitt nedlagt som egen gård og har senere fulgt denne Vestre Hasås-gården (se også under [[Prestbyen]], Bruk 3).
[[Fil:111.001.Hasåssaga.jpg|300px|thumb|Sag på Vestre Hasås]]
Barn: 1. Maren Andrea f. 1864, d. 1954; ugift. 2. Berte Helene, f. 1866, d. 1937, g. 1896 m. Hans A. Holand. 3. Hanna Elise, f. 1869, d. 1949, g. 1896 m. Gustav Andersen Østre Skorge. 4. Anders Martin, f. 1872, d. 1900 («kom ut i uvær på vei hjem, fantes død i skogen ved Toverød»). Etter Ivars død overtok enken

''Karen Andersdatter'' 1876–81. Hun satt i uskiftet bo til 1881; ved skiftet dette år etter Ivar Mikkelsen ble gården utlagt henne. Samme år giftet hun seg på ny med

''Karl Kristiansen'' 1881–1927. F. i Stokke 1854, sønn av gbr. Kristian Kristoffersen Stangeby og Karoline Marie Iversdatter. Karl og Karen hadde ingen barn sammen. Ved skyldsetninger i 1884 ble fraskilt to parter (bnr. 3 og 4, begge Sætra, se ndfr. og i 1892 nok en part (bnr. 9, også Sætra, se ndfr.). Karl og Karen Marie opprettet 1893 gjensidig testamente, gående ut på at dersom Karl døde før Karen Marie, skulle hele deres fellesbo udelt tilfalle henne og hennes arvinger; overlevde derimot Karl sin hustru, ble testamentet uten gyldighet. Etterat Karl var død i 1927 og Karen i 1930, gikk gården over til arvingene Maren Hasås, Berte Holand og Hanna Skorge. Disse solgte i 1934 gården med tilliggende part av Prestbyen for kr. 43 000 til

''Alexander Hasås'' 193–60. F. 1896 i Oslo, d. 1988. Foreldre er August Langlie, f. 1863, og Marie Kristine Andreasdtr., f. 1866. G. 1927 m. Magda Hansen, f. 1896 på Råstad i Sandar, datter av Maren Andrea og Olaus, d. 1982. Han kjøpte 1929 Saltkopp, Nordre Rørås bnr. 6, i Slagen, men solgte det igjen i 1933. Barn: 1. Ragnhild, f. 1930, g. m. Laurits Lensberg, Sem. 2. Reidar, f. 1931, overtok gården, se ndfr. Alexander Hasås overdro 1960 gården til sønnen

''Reidar Hasås'' 1960-2005. D. 2020. G. m. Grete Marie Kihle fra Våle, f. 1943. Hun er datter av Anders Kihle, f. 1907, og Ingeborg Langås, f. 1913. Barn: 1. Torill, f. 1965, g. m. Ståle Bergum. 2. Øyvind, f. 1968. 3. Torbjørn, f. 1971.

''Øyvind Hasås'' 2005–. Han er lufthavnbetjent og samboer med Lillian Dalen, f. 1977; datter av Knut Dalen, f. 1950, og Gunhild Treidene, f. 1953. Barn er: 1. Emilie, f. 2010. 2. Karoline, f. 2013. Lillian jobber på sykehjemmet.
[[Fil:311.001.001.jpg|250px|mini|Vestre Hasås bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
Gnr.111, bnr. 1 og gnr. 109, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,30. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 600 mål skog, beliggende nord for eiendommen. I 1965 kjøpte Reidar Hasås det meste av innmarken på Øvre Prestbyen (gnr. 109, bnr. 1) og la det inntil sin gård på Hasås.
Da Vestre Hasås var én gård, lå husene på haugen (nå kalt «tomtene») midt imellom de senere gårdene. I forbindelse med delingen av gården i 1789 ble våningshuset delt i to, så hver gård fikk en halvdel, som ble flyttet dit gårdene nå er og senere bygd på. Det nåværende uthus ble satt opp av enken Karen Andersdatter i 1870-åra, framhuset av Karl Kristiansen i 1880-åra. Gården har bryggerhus og vognskjul. Kårbygning oppsatt i 1960-åra. Hovedbygningen restaurert i 1970–75.

Vestre Hasås hadde fra gammelt en liten sag og en bekkevern. Ny vannsag ble i 1870-åra satt opp i delet mellom gårdene, bekostet av Ivar Mikkelsen, Hans Jørgensen og Per Osmundsen.

Gamle '''marknavn''': Gjerstadbakken, Damas, Håvås.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 à 3 hester, 7 kuer og ungdyr. Noen griser og høns.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Redskapshus satt opp 1988.
* '''Drift:''' Her var det kuer til 1968, ungdyr og griser fram til 1975. Første traktor kom i 1955. Gården har nå 140 da innmark, 717 da skog og 19 da annet.

===Bruksnr. 2, Teigen (Huken) (skyld 7 øre)===

Utskilt 1833 fra de senere bnr. 1 og bnr. 5 og av eierne Mikkel Iversen og Hans Jørgensen solgt, hver med en halvdel, til ''Ivar Johannessen Rismyr'' for tils. 50 spd.; da skyldsatt til 2 mk. smør. Teigen var et «innhegnet engestykke, hvori noen bergknatter med buskads». Parten har senere fulgt Rismyr, gnr. 102, bnr. 3. Den er i dag lagt ut til havn og grodd til med skog. Dette Teigen må være det samme som også kalles Huken. Se også under Rismyr.

===Bruksnr. 3 (skyld 24 øre) og bruksnr. 4 (skyld 5 øre)===
Se ndfr. under Sætra

===Bruksnr. 5 (Oppistua)===

''Jørgen Helgesen'' 1795–1831. F. 1772, d. 1842 på Øvre Holand. Som nevnt ovfr., kjøpte Jørgen etter delingen halve Vestre Hasås av broren Nils. G. m. Randi Madsdatter Skarsholt, f. 1775, d. 1809. De hadde sammen disse barna som vokste opp: 1. Hans, f. 1797, overtok gården, se ndfr. 2. Mads, f. 1801. 3. Helge, f. 1805. Ved skiftet etter Randi taksertes boet til netto 1591 rdl.; selve gården ble satt til 1000 rdl. Jørgen giftet seg igjen 1810 med Dorte Gulliksdatter fra Vestre Gallis, f. 1783. Jørgen og Dorte hadde barna: 1. Randi, f. 1811. 2. Nils, f. 1814, fikk gård på [[Øvre Holand]] (s.d), d. på Gulli 1889. 3. Edel Marie, f. 1817, g. 1843 m. Abraham Halvorsen Pipenholt; de kom til [[Prestbyen]] (s.d.). 4. Gullik, f. 1819, kom til [[Lefsrød]] (s.d.). Jørgen Helgesen kjøpte 1827 halve [[Øvre Holand]] (s.d.), som han 1835 solgte til sønnen Nils; Jørgen døde på Holand som oppholdsmann 1842. Hans A. Holand fortalte om Jørgen at han «var ikke akkurat som andre. Han datt i en brønn 2 år gl., noe han fikk varig men av. De kunne således ikke få lært ham til å sele på en hest. Mange boklige fag var han vel inne i, og han hadde en særlig god hukommelse: når han hadde vært i kirken, kunne han nesten hele prekenen utenat». Jørgen solgte 1831 gården (halve Vestre Hasås) for 1000 spd. til sønnen

''Hans Jørgensen'' 1831– 71. F. 1797, d. 1871. G. 1832 m. Lene Marie Larsdatter fra Gjerstad, f. 1800, d. 1873. I 1833 ble engestykket Teigen på østsiden av Gallisvannet solgt til Rismyr (se bnr. 2). Ved skylddeling 1849 skilte Hans Jørgensen ut en part og solgte den året etter til Nils Kristoffersen (bnr. 6, se ndfr. under Søndre Sætra). Hans var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk. I 1860 kjøpte han av Jakob Andersens enke en liten gård (Lnr. 255 a) på Prestbyen, som ble nedlagt som eget bruk og forenet med Hans Jørgensens heromhandlede gård. I 1864 deler så Hans ved skyldsetning dette samlede bruk i to og selger den ene halvpart til svigersønnen Peder Osmundsen. Husene lå i selgerens eiendom og skulle tilhøre ham, men Peder fikk rett til å hogge tømmer både i sin og i svigerfarens skog til å sette opp nye hus for seg på sin del (videre om det ny-utskilte bruk, se bnr. 7). Hans Jørgensen skal ha laget stolene og prekestolen i Kodal kirke. Hans og Lene Maries barn: 1. Marte Regine, f. 1834, g. m. følgende bruker Arne Eriksen (se ndfr.). 2. Maren Andrea, f. 1838, g. m. Peder Osmundsen på bnr. 7 (se ndfr.). 3. Inger Lovise, f. 1841; etter søsteren Maren Andreas død g. m. Peder Osmundsen (se ndfr.). 4. Helene (Helle) Andrine, f. 1843, g. 1866 m. Johan Martin Nilsen Øvre Holand, f. 1842; de dro til Amerika, Johan Martin ble snekker i New York. 5. Lene Marie, f. 1847, g. m. Haavald Olsen [[Svartsrød]] (se d.g.). 6. Helene, f. 1852, g. m. Hans Nilsen [[Vestre Gallis]] (se d.g.). Hans Jørgensen døde 1871, og gården ble utlagt enken Lene Marie Larsdatter. Hun døde 1873, og ved skiftet etter henne s.å. ble gården utlagt til svigersønnen

''Arne Eriksen'' 1873–96. F. 1836 på Østre Hotvedt, d. 1896. G. 1863 m. ovennevnte bruker Hans Jørgensens datter Marte Regine, f. 1834, d. 1915. Arne hadde før dette hatt et bruk på [[Vestre Gallis]] (s.d.). Ved skylddeling 1895 ble fra denne gård utskilt en part (se bnr. 10). Barn: 1. Hella Matilde, f. 1864, kom til Sandefjord, gift der. 2. Karen Elise, f. 1867, g. m. følgende bruker Karl Sørensen (se ndfr.). 3. Martine Andrine, f. 1869, d. 1881. 4. Amunda Randine, f. 1872. 5. Klara Josefine, f. 1873, kom til Sandefjord, død der ugift. 6. Hans, f. 1877, d. 1930, ugift. Etter Arnes død 1896 satt enken Regine i uskiftet bo til 1904, da hun solgte gården for kr. 6900 og opphold (årlig verdi kr. 200) til svigersønnen

''Karl Sørensen'' 1904–35. F. i Brudal (Pisserød) 1861, d. 1938. G. 1890 m. Karen Elise, datter av foregående bruker Arne Eriksen, f. 1867, d. 1938. Barn: 1. Arnt, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1892, g. 1917 m. Anna Matilde Antonisen Løkje, f. 1896 i Skjee. 3. Rikard, f. 1893, ugift, hadde gård på Teigen i Skjee. 4. Kaare Edvin, f. 1895, bruker på gården, se ndfr. 5. Johan Otmar, f. 1899, g. 1932 m. Nikoline Nilsen, hadde gård på Horntvedt i Skjee, hadde 1929- 35 også gård på [[Askjem]], bnr. 2 (s. d.), kom deretter til Sem. Karl Sørensen solgte 1935 gården for kr. 28 000, med forbehold om husvær for sag og sin hustru og bruksrett til 8 mål jord, til eldste sønn

''Arnt K. Hasås'' 1935–65. F. 1891, d. 1965. G. 1923 m. Anna Olava, f. 1890, d. 1957, datter av Anders Osmundsen Østre Hasås; ingen barn. Etter Arnts død ble gården overtatt av broren ''Kaare Hasås'' (bosatt Hauan, Sandefjord), men han døde kort etter. I 1967 ble gården kjøpt av ''Trygve Wike'', som i 1976 solgte den sammen med Vestre Gallis, gnr. 100, bnr. 1, 2 og 10 til sønnen ''Oskar Wike'' (personalia, se [[Vestre Gallis]]).

31.01.2006 - solgt til ''Osmund Osmundsen''

====Ormekastet====

I Ormekastet, på bnr. 5's grunn og på leid tomt satte Mathias Olsen i 1880-åra opp hus; han hadde kjøpt framhuset etter Gullik Larsen Prestbyen og flyttet det dit. Det var også hage på tomta. Mathias hadde tidligere vært husmann i Askedal under Hotvedt og i Håv under Østre Hasås. Mathias døde 1888, i 1891 bodde enda enken Andrea Andreasdatter og datteren Mina Andrine i Ormekastet. Huset ble revet visstnok i 1940-åra. Om Mathias og hans families personalia, se [[Østre Hasås]] (husmannsplasser).

Bnr. 5 har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog.

Våningshuset er gammelt, ombygd av Arnt K. Hasås. Gården har ellers uthus, bygd 1900, bryggerhus, bygd 1912, vognskjul og utekjeller; det har også vært smie. Ny sag ble satt opp 1870 sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. Kvern ved «Sagbakken», sammen med bnr. 7. Sirkelsag satt opp av Arnt K. Hasås. Elektrisk motor og treskeverk anskaffet 1928.

Til tuntre har gården en stor ask, plantet av Marie Hansdatter.

'''Antikviteter:''' Et skatoll, laget av Hans Jørgensen av ei furu han hogg på stupet av Korpås. Han firte seg ned med tau. Han fikk 3 skatoll av den.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Præssbyntrae, (i skogen:) Bettomstykke, Seteråsæne, Kørpås, Sagasen. – Det fins merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2 griser, en del høns.

===Bruksnr. 6===
(Skyld 34 øre) se ndfr. under Sætra.

==='''Bruksnr. 7'''===

Dette bruk, som oppsto ved delingen i 1864 (se ovfr. under bnr. 5), består altså av halvdelen av Hans Jørgensens tidligere gård samt halvdelen av den lille Prestbyen-gården som Hans hadde kjøpt. Bruket ble i 1864 kjøpt av Hans Jørgensens svigersønn
[[Fil:111.007.TrygveHasås gård.jpg|250px|mini|Vestre Hasås, bnr. 7, Trygve Hasås' gård]]
''Peder Osmundsen'' 1864–79. F. 1833 på Østre Gallis, d. 1922. G. 1858 m. Maren Andrea, f. 1838, datter av Hans Jørgensen (se bnr. 5). Hun døde i barselseng 1862 da hun fødte sønnen Hans Olduf, som senere ble maskinist og drev gård på Vestre Kleppan i Stokke. Peder giftet seg igjen 1864 med Maren Andreas søster, Inger Lovise Hansdatter, f. 1841, d. 1922. Deres barn: 1. Martin Arnold, f. 1865, d. 1899. G. m. Regine Sørensen, f. 1863, d. 1932. Drev gård på Stavnum i Stokke. 2. Johan Laurits, f. 1869, d. 1899; ugift. Gikk på lærerskolen i Kviteseid, kom syk hjem og døde. 3. Richard, f. 1873, d. 1961. Utdannet som offiser i kystartilleriet; betydelig militærteknisk innsats. Kaptein, fra 1930 ulønnet major.[[Fil:111.007.ElenSofie.jpg|600px|mini|Elen Sofie Hansdatter Vestre Hasås, g. m. Mathias Larsen]] Disponent i The South Pacific Whaling Co. Direktør i Kristiania Brødfabrik A/S 1919– 60. Gjorde flere oppfinnelser, særlig vedrørende næringsmiddelindustrien. Ektet 1901 Clara Marie Osmundsen, f. 1873 i Sandefjord, d. 1960, datter av Jørgen Osmundsen (bror av ovennevnte Peder Osmundsen, se nærmere under [[Østre Gallis]]) og Maren Susanne Hansen. – Fra dette bruk utskiltes 1873 bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Peder Osmundsen var også lærer og kirkesanger; viseordfører 1872–75. I 1879 solgte han gården til Mathias Larsen Trolldalen og flyttet til Søndre Stavnum i Stokke. Som en kuriositet kan her nevnes at da Peder bygde nye hus på Stavnum, brukte han som drager (bjelke) i kjelleren et mastetre fra barken «Gallis», som hadde forlist i 1883.

''Mathias Larsen'' 1879–1914. F. i Trolldalen 1854 (bror av bl. a. Hans og Andreas Trolldalen), d. 1934 på Nanset ved Larvik. G. 1880 m. Elen Sofie Hansdatter, f. 1860 på Skjelbred i Høyjord. Barn: 1. Lars, f. 1881, reiste til Amerika. 2. Hans, f. 1883, dekksgutt, d. 1900 (falt overbord i Atlanterhavet). 3. Aksel, f. 1885, overtok gården, se ndfr. 4. Kristian, f. 1887, skredder, g. 1912 m. Inga Andrine, f. 1888, datter av furer Jørgen Riis; kom til Sandar. 5. Guttorm, f. 1889, g. 1917 m. Ellen Marie Nilsdatter Hynne, f. 1891; oppsynsmann i Rauland, kom til Gusland i Andebu. 6. Maren, f. 1891. Mathias Larsen overdro ved skjøte tgl. 1914 gården for kr. 12 700 (derav for løsøre kr. 2200) til sønnen
[[Fil:311.007.001.jpg|250px|mini|Vestre Hasås bnr. 7 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
''Aksel Hasås'' 1914–57. F. 1885, d. 1957. G. 1912 m. Ingeborg Abrahamsdatter Trevland, f. 1885. Barn: 1. Trygve, f. 1914, overtok gården, se ndfr. 2. Kolbjørn, f. 1916, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, datter av Nicolai Aagesen; trelasthandler, driver Hasås Sag sammen med broren Mathias. Kjøpte 1941 «Oddelia» ([[Vestre Skorge]], gnr. 116, bnr. 17, s.d.). 3. Abraham, f. 1919, g. 1943 m. Aase Margrete Askevold, Tveitan, f. 1920 i Skjee; kom til Sandar. 4. Mathias, f. 1924, g. m. Gerd Hansen, f. 1926 i Sandar; regnskapsrevisor. 5. Bård, f. 1926, g. m. Ruth Fritzøe, kom til Brudal i Andebu. Aksel Hasås hadde også en tid Søndre og Nordre Sætra (se ndfr.). Var medlem av formannskapet 1938–40, av sparebankens styre 1943–45. I 1957 ble gården overtatt av sønnen

''Trygve Hasås'' 1957–95. F. 1914, ugift.

''Yngvar Hasås'' 1995–2013. F. 1956, sønn av Kolbjørn Hasås og Signe Slettingdalen (se over). Yngvar driver Hasås AS - Hasåssaga. G. 1983 m. Anne Rekdal, f. 1959 på Nøtterøy, datter av Ingvar Rekdal fra Sunnmøre, f. 1922, og Mary Andersen, f. 1927 på Nøtterøy. Yngvar og Anne har barna: 1. Kristian, f. 1985. 2. Elin, f. 1988. Samboer m. John-Reidar Pettersen.

''Kristian Hasås'' 2013–. G. m. Line Edvardsen, f. 1987 på Gallis, datter av Åge Edvardsen, f. 1959, og Liv Unni Hovet, f. 1962. Kristian og Line arbeider i Hasås AS og har barna: 1.Edvard, f. 2009. 2.Trygve, f. 2012.

Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,52. Gården har ca. 85 mål innmark og ca. 400 mål skog.

Bygningene ble satt opp av Peder Osmundsen i slutten av 1870-åra; han hadde rett til å hogge tømmer til husbyggingen både i sin og i svigerfarens skog. Det har vært smie på gården. I gammel tid var det kvern og oppgangssag ved Sagbakken; nedlagt 1879, da ny sag ble satt opp sammen med de andre Vestre Hasås-gårdene. I 1942 satt opp generatorknottfabrikk.

'''Marknavn:''' Sa`trae, Sagbakken, Samhauen, Kørpås, Rømlingen, Dammen, Setreåsæne.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, 30–40 høns.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Redskapshus ble satt opp i 1997. Våningshus og bryggerhus restaurert i 1999.
* '''Drift:''' 75 da jord og 720 da skog. Første traktor kom rundt 1958. De hadde kuer til ca. 1974.

===Bruksnr. 8 (skyld 34 øre) og bruksnr. 9 (skyld 28 øre), se ndfr. under Sætra===

===Bruksnr. 10 (skyld 17 øre)===

Utskilt 1895 (tgl. 1896) fra bnr. 5; tilhørte opprinnelig den nedlagte gård på Prestbyen. Solgt til ''Ingvald Andreassen'' Vestre Gallis (Gallis-Lia). Parten har senere fulgt [[Vestre_Gallis#Gallis-Lia.|Gallis-Lia]] (gnr. 100, bnr. 6, 9 og 13, s.d.).

===Bruksnr. 11, Hafslund (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1933 og bebygd av ''Maren Hasås''. I 1956 overtatt av ''Kjell Rismyhr'', f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932.

===Bruksnr. 12 (skyld 5 øre). - Kodal kirkegård - (6,9 mål)===
[[Fil:111.012.001.jpg|300px|mini|Kodal kirke.]]
Utskilt 1937 fra bnr. 1 og lagt til ''Kodal Kirke'' for Andebu kommune.

===Bruksnr. 13 (skyld 4 øre). - Kirkebakken===

25.06.1951 - Etablert for ''Alexander Hasås'' fra bnr. 1

24.10.1956 - Overdratt til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 14 (skyld 5 øre). - Frogner===

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås'' fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til ''Kolbjørn Hasås''

===Bruksnr. 15 (skyld 3 øre). - Havna===

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås'' fra bnr. 7

08.11.1956 - Overdratt til ''Kolbjørn Hasås''

===Bruksnr. 16 (skyld 14 øre). - Prestbynhavna - Hasås Sag AS - (37,1 mål)===

08.12.1955 - Etablert for ''Aksel Hasås'' fra bnr. 7

Des. 1957 - Overdratt til ''Mathias og Kolbjørn Hasås''

17.04.1985 - Solgt til ''Hasås Sag AS''

18.05.2021 - Overdratt til ''Hasås Eiendom AS''.

===Bruksnr. 17 (skyld 1 øre). - Vesterås - (2,1 mål)===
08.12.1958 - Etablert for ''Inga Jacobsen'' fra bnr. 10.

19.12.1958 - Solgt til ''Rikard Hvitstein''

26.06.1992 - Solgt til ''Ingjerd Hvitstein, Reidar Hvitstein og Kari Hvitstein''

26.06.1992 - Solgt til ''Vidar Skogly'' og ''Anne Fekjær Skogly''

25.03.1996 - Solgt til ''Tore Hegdahl''

13.09.2002 - Solgt til ''Atle Kihle Slettingdalen''

===Bruksnr. 18 (skyld 5 øre). - Hov - (34,6 mål)===
03.02.1961 - Etablert av ''Reidar Hasås'' fra bnr. 1.

Des. 1966 - Solgt til ''Kåre Hasås''

April 1967 - Solgt til ''Trygve Wike''

31.08.1976 - Solgt til ''Oscar Wike''

29.11.2000 - Overtatt av ''Randi Wike''

===Bruksnr. 19 (skyld 5 øre). - Del av Hov - ===
03.02.1961 - Etablert av ''Arnt Hasås'' fra bnr. 5.

08.12.1966 - Overtatt av ''Reidar Hasås''

===Bruksnr. 20 (skyld 7 øre). - Del av Kodal Kirkegård - (3,6 mål)===
[[Fil:11.021.001.jpg|400px|mini|Hasåsgrenda.]]
28.11.1974 - Etablert av ''Reidar Hasås'' fra bnr. 1. og overtatt av ''Andebu kommune''.

===Bruksnr. 21 Hasåsgrenda 10 - (7,8 mål)===

16.04.2013 - Er overdratt fra Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn til ''Tom Arne Sigurdssøn''

===Bruksnr. 22 Hasåsgrenda 8 - (5,6 mål)===
25.04.2006 - Overdratt fra Bård Hasås til ''Ellen Hasås Bakke'', ''Anne Brit Hasås'', ''Reidun Hasås Dragnæs'', ''Marit Hasås'' og ''Bjørg Langås''

''Marit Hasås'', ''Bjørg Langås'' og ''Reidun Hasås Dragnæs'' 2007–. ''Marit'', f. 1949, var g. m. Rolf Jensen fra Moss, f. 1944, d. 2012. Deres barn: 1. Ingvill, f. 1974, g. m. Michael Goveia. 2. Kjetil, f. 1978. ''Bjørg'', f. 1950, g. m. Trygve Langås fra Hedrum, f. 1947, d. 2001. Sønn av Olaf Langås, f. 1914 i Hedrum, og Anna Holmen, f. 1920 i Sandar. Barn: 1. Anita, f. 1970. Monica, f. 1974. ''Reidun'' bor i Borre, f. 1952, g. 1974 m. Tor Richard Dragnæs, f. 1950 i Horten. Han er sønn av Richard Adolft Dragnæs, f. 1900, og Ebba Bjanger, f. 1918. Barn: 1. Richard, f. 1976. 2. Fredrik, f. 1980. 3. Maren, f. 1986.
Eiendommen er nå feriested med hytte satt opp 2002.

===Bruksnr. 23 Hasåsgrenda ? ===

===Bruksnr. 24 Hasås Sag AS Utvidelse av industritomten mot vest - (18,2 mål)===

==Husmenn – Sætra==

De første husmenn vi hører om på Vestre Hasås, bor på ''Teigen'' (jfr. også bnr. 2). Her finner vi i 1650-åra som husmann en forarmet ætling av Skorgefolket, ''Mattis Jakobssøn'', d. 1658, og i 1661 nevnes «– en meget liden plads, kaldes Lagmands-Teigen, hvorpå en fattig husmand ''Anders Erikssøn'' bor». Vi hører så ikke om husmenn under Vestre Hasås før henved år 1800, og da og senere holder de stort sett til i Sætra.

Det er rimelig å anta – noe også navnet tyder på – at Sætra opprinnelig var seter til Vestre Hasås. Ifølge tradisjonen skal en del av jorda i Sætra være blitt ryddet for ca. 200 år siden. Noe senere kom tre døler – visstnok brødre –, som ryddet opp resten av jorda. De demte også opp dam i den nedre delen og bygde vadmelstampa i Stampærhølet, der bekken går ned i Sletholtskogen. Den ene av dølene ble værende i Sætra som husmann, det var

''Johannes Iversen'', f. ca. 1764 på Sylte, Nord-Fron i Gudbrandsdalen, d. 1847 i Sætra. I 1799 finner vi ham i Trevland-Saga, men i 1801 står han oppført som den ene «husmann med jord» i Sætra, og han lever her lenge. G. 1. g. 1786 i Hedrum m. Maren Hansdatter f. ca. 1762, d. 1796 i Hedrum. De fikk 4 barn, hvorav 3 døde små. Sønnen Ivar, f. 1787, kom til Rismyr. Johannes g. 2. gang 1796 m. Ingeborg Nilsdatter fra Tveitan i Kodal, f. 1767, d. 1831. Ingeborgs barn med Mikkel Larsen, Elen Marie, f. 1794 i Hedrum, d. 1809. Johannes og Ingeborgs barn: 1. Martinius, f. 1797 i Hedrum, d. i Pipenholt 1836, g. 1825 m. Gunhild Marie Abrahamsdatter Pipenholt (Trollsås), f. 1797, d. 1873. 2. Nils, f. 1799, se ndfr. 3. Morten, f. 1801, d. 1868, g. 1833 m. Barbro Nilsdatter fra Ljøsterød, de kom til Hvitstein (Bakkane). 4. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, g. 1827 m. Nils Kristoffersen Vestre Gallis, var i Sætra ca. 1830-60, se ndfr. 5. Marte, f. 1804, d. 1863, g. 1829 m. Peder Arnesen Skorge, f. 1802 i Kvelde, d. 1887 på Nomme. 6. Johannes, f. 1806, d. 1880, g. 1833 m. enken Helene Torgersdatter på Sletholt f. 1773, d. 1863; de kom til Gjelstad i Skjee (se også under [[Sletholt]]). Johannes d.y. g. 2.g. 1867 m. Karoline Jakobsdtr., fra Løke. Johannes Iversen giftet seg på ny 1832 med Marie Andersdatter, f. 1789 på Mo i Kvelde, d. 1842; ingen barn.

''Nils Johannessen'', f. 1799, d. 1879, skomaker, sønn av Johannes Iversen, var husmann i Sætra i 1820-åra til ca. 1830, da han kjøpte en part av [[Vestre Gallis]]; personalia, se d.g.

Som den annen «husmann med jord» i Sætra i 1801 finner vi ''Jan Hansen'', f. ca. 1777, g. 1802 m. Inger Jansdatter fra Taranrød i Andebu, f. 1763. Barn: Mari, f. 1807, g. 1845 m. Anders Andersen, se ndfr. Inger døde 1810; ved skiftet etter henne sto boet i netto 114 rdl. Jan giftet seg igjen 1811 med Idde Iversdatter Gallis, f. 1774; ingen barn som levde opp. Jan døde 1832, enken Idde giftet seg igjen to år etter med husmann ''Peder Hansen'' fra Teigen i Vivestad, som var husmann i Sætra fra 1834 til sin død 1840; Idde døde 1841.

''Søren Kristensen'' (Søren Hagan), fra Horntvedt i Skjee, f. 1813, g. 1839 m. Maren Sofie Nilsdater Nomme-eiet (Enden), f. ca. 1813. De bodde først som inderster på Gallis, men i 1840-åra er de husmannsfolk i Sætra, hvor de hadde hus, men vel ikke jord (folk taler enda om «Sørens tomt»). Barn: 1. Karen Sofie, f. 1839. 2. Nils Kristian, f. 1842, g. 1866 m. Kristiane Ingebretsdatter fra Nordkveldmoen i Kvelde. 3. Hans Martin, f. 1845.

''Anders Andersen'' og hustru Mari Jansdatter (se ovfr.) fikk 1845 av Mikkel Iversen og Hans Jørgensen festeseddel som husmannsfolk i Sætra; den årlige avgift var 12 spd. I 1851 (tgl. 1852) ble fra bnr. 1 utskilt to parseller; den ene solgte Mikkel Iversen 1852 til Anders Andersen. Anders har kanskje hatt vanskelig for å greie seg, for alt i 1855 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjeninnlemmer den i hovedbølet; i 1865 finner vi Anders som «husmann uten jord» i Sætra, og av husmann Hans Kristensen (Håv) fikk han s.å. kjøpt et hus som Hans hadde oppført. Anders må være flyttet vekk snart etter. Anders var fra Horntvedt i Skjee, f. ca. 1819, g. 1845 m. Mari, f. 1807, datter av Jan Hansen, husmann i Sætra (se ovfr.). De hadde sønnen Anders Mathias, f. 1847, som senere ble husmann i Håv under [[Østre Hasås]] (s.d.) og deretter bodde i et hus på den nedlagt [[Prestbyen]]gården, som ble lagt til Vestre Hasås, (se denne gård, gnr. 109, bnr. 2). Anders ble skilt fra Mari og g. igjen m. Anne Martine Hansdatter, f. ca. 1826 i Stavern; de hadde sammen barna: 1. Maren Henrika, f. 1852. 2. Ingvald, f. 1861. Mari Jansdatter fikk i 1855 av Mikkel Iversen grunnseddel på en hustomt og bygde seg hus («Maristua», visstnok bare ett rom), hun døde 1878.

Den annen parsell som ble utskilt ved den ovenfor nevnte skyldsetning av 1851, solgte Mikkel Iversen i 1852 til Nils Nilsen (I). Men det gikk samme veien med Nils som med Anders Andersen: i 1856 selger han parsellen tilbake til Mikkel, som gjenninnlemmer den i hovedbølet, og Nils og hans hustru blir husmannsfolk (med jord) i Sætra resten av livet. Nils, som var skredder, var f. 1817 på Anholt i Skjee, d. på Hasås 1889. G. m. Mari Andersdatter fra Horntvedt f. 1817. Barn: 1. Nils, f. 1848, se ndfr. 2. Andrine, f. 1853, g. 1880 m. Edvard Helgesen Rismyr (Berge). 3. Edvard, f. 1856. 4. Inger Marie, f. 1862.

Sønnen ''Nils Nilsen'' (II) står 1891 oppført som «husmann uten jord». I 1895 får han og søsteren Inger Marie av Karl Kristiansen festeseddel på et jordstykke av den nedlagte gård på [[Prestbyen]] (se d.g., gnr. 109, bnr. 2); denne Nils døde i Sætra alt året etter; han var ugift.

''Nils Kristoffersen'' fra Gallis, f. ca. 1797, d. 1870, bodde i Sætra fra ca. 1840–64, først vel som husmann (hadde før det visst også en tid vært i Hagan under Gjelstad i Skjee). Senere fikk han kjøpt jord og hus, dels av Johannes Iversen, dels en part som 1845 ble utskilt fra Hans Jørgensens gård og som Nils fikk skjøte på av Hans i 1850; det var det senere bnr. 6 (skyld 22 skill., revidert 34 øre). Nils ble dermed den første selveier i Sætra. G. 1827 m. Karen Marie, f. 1803, d. 1857, datter av husmann Johannes Iversen Sætra (se ovfr.). Barn: 1. Anne Helvig, f. 1827, g. 1863 m. Peder Abrahamsen Bjørnum i Sandar. 2. Ingeborg, f. 1830, g. 1854 m. Søren Kristoffersen Pisserød; de kjøpte Brudal av Sørens far. 3. Kristoffer, f. 1843, d. 1875 på Gallis, ugift.

Nils Kristoffersen solgte i 1864 sin part i Sætra til husmann ''Hans Andersen'' fra Ellefsrød, f. på Berg i Andebu 1828, d. 1892, g. 1856 m. Lena Andrea Kristensdatter, f. 1829 i Heia (Vestre Nøklegård), d. 1869. Barn: 1. Karen Marie, f. 1861. 2. Gina Andrine, f. 1863. 3. Maren Andrea, f. 1865. Hans solgte i 1873 fra halvparten, som ble utskilt fra bnr. 7; denne halvpart er det senere bnr. 8 (se ndfr. under Nordre Sætra). Den annen halvpart, bnr. 6, skyld 34 øre, solgte han 1879 til

''Johan Aron Andersen'', g. m. Lovise Olava Olsdatter. Barn født i Sætra: 1. Della Konstanse, f. 1881. 2. Martin Ludvig, f. 1884. Johan Aron solgte igjen 1884; se videre ndfr. under Søndre Sætra.

===Søndre Sætra – bruksnr. 3, 6 og 9===

Søndre Sætra består av tre deler som er blitt forenet til ett bruk. For det første ''bruksnr. 3'' (skyld 24 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1884 og samme år av Karl Kristiansen solgt til ''Lars Johan Andersen'' for kr. 640. Videre ''bruksnr. 6'' (skyld 34 øre), restparten av bruket til Hans Andersen, som han 1879 solgte til Johan Aron Andersen (se ovfr.) og som denne igjen i 1884 solgte videre til ovennevnte Lars Johan Andersen for kr. 1400. Endelig ''bruksnr. 9'' (skyld 28 øre), utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Karl Kristiansen året etter solgt til Lars Johan for kr. 1200. Lars Johan Andersen, som var sjømann, var f. i Sætra 1850, d. 1942. G. 1884 m. Karen Marie Andreasdatter Hotvedt, f. 1852. Barn: 1. Valborg, f. 1884, g. 1904 m. sjømann Severin Kristian Larsen Solberg, f. 1876 i Arnadal. 2. Bredal, f. 1886. 3. Andreas, f. 1889. 4. Einar, f. 1893. 5. Ludvig, f. 1894, se ndfr. Lars Johan solgte ved skjøte 1933 (tgl. 1934) bnr. 3, 6 og 9 til sønnen, styrmann ''Ludvig Larsen'' for kr. 9000, og denne solgte igjen 1938 til eieren av bnr. 7, ''Aksel Hasås'', for kr. 13 000. I 1957 ble Søndre Sætra overtatt av sønnen ''Bård Hasås'', f. 1926, g.m. Ruth Fritzøe; de bor i Brudal i Andebu.

''Wouter Theodoor Nicolaas'' 2007-2021. Fra Nederland.

09.11.2021 - solgt til ''Finn Torgeir Kølbel'' og ''Anne-Lise Markant Kølbel''.

Bnr. 3, 6 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 86 øre. Dyrket jord ca. 45 mål, skog ca. 175 mål.

Sammenslått med bruksnr. 4, 6, 8 og 9 i 2006 og videre s. å. utskilt bruksnr. 22 og 23. Eiendommen er pr. 2021 på 35,6 mål.

===Nordre Sætra – bruksnr. 4 og 8===

Som nevnt ovfr., solgte Hans Andersen i 1873 fra sitt bruk i Sætra den ene halvparten til ''Hans Jørgensen Hotvedt'' (Halrønningen) for 200 spd., denne parten, ''bruksnr. 8'', var samme år blitt utskilt fra bnr. 7 og fikk en skyld av 21 skill, (senere 34 øre).
[[Fil:111.Nordre Sætra Sofie Gina.jpg|200px|thumb|Søstrene Sofie og Gina Hasås-Sætra]]
Hans Jørgensen selger 1875 parten til ''Magnus Svendsen'' for 275 spd.; han bodde der til sin død i 1920. I 1884 skilte Karl Kristiansen fra bnr. 1 ut en part (et skogstykke), betegnet ''bruksnr. 4'' (skyld 5 øre), som han solgte til Magnus Svendsen for kr. 360. Disse to parter (bnr. 4 og 8) utgjør da Nordre Sætra. Magnus Svendsen var svensk, f. ca. 1838, d. 1920; han var murer, og hadde tidligere bodd som inderst på Ljøsterød og på Gallis. G. m. Inger Andrea Martiusdatter, f. 1826 på Lefsrød, d. 1908. Barn: 1. Sofie Mathilde, f. 1867, d. 1948. 2. Gina Dothea, f. 1869, d. 1940; begge var ugifte. Fra Magnus' død til 1940 hadde døtrene ''Sofie og Gina Svendsen'' gården. Da Gina var død, solgte søsteren Sofie 1941 Nordre Sætra (bnr. 4 og 8) til ''Aksel Hasås'' for kr. 5000. I 1957 ble både Nordre og Søndre Sætra overtatt av dennes sønn ''Bård Hasås'', Brudal.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 39 øre. Dyrket jord 22 mål, beite 10 mål, skog 40 mål.

Våningshuset i Nordre Sætra bygd 1877, uthuset 1896, bryggerhuset 1900; satt opp av Magnus Svendsen.

Sætra grenser mot Hotvedt i nord, Sletholt i vest og Vestre Hasås i syd og øst, og ligger 2–3 km nord for sistnevnte gård. Tidligere var det bare vanlig dårlig skogsvei dit; Aksel Hasås bygde bilvei, ferdig 1944.

Østre Gallis

2025-04-01T10:10:31Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården) */

'''101 Østre Gallis'''

'''Navnet''' uttales ''gæ`liss''. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).

Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.

'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Rismyr, Løkje-Ødegården (i Skjee), Teigen (i Skjee).

'''Skylden:''' Fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt ned til halvgard og skylden redusert til 3 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler. 1888 og 1904: 10 mark 96 øre.

{| class="wikitable"

|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|6
|4
|9
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|2
|5
|
|30
|10 t, 
trær 3 t,
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|7
|
|5
|
|30
|2 skj. bl.korn, 
7 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1
|6
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|2
|7
|5
|1
|
|
|½ t bygg, 
6 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|4
|18
|
|11
|1
|140 skpd.
|2 t hvete, 
¾ t rug, 
2 ½ t bygg, 
14 t havre, 
10 t poteter
|6 
8 
8 
5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2
|5
|7
|7
|5
|2
|
|¼ t hvete, 
1 ½ t rug, 
1 ¾ t bygg, 
13 t havre, 
⅛ t vikker, 
9 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 3

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 9
*1845: 18
*1865: 12
*1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til smålast og noe ringe bokeskog.
*1667: Intet rydningsland. Nylig lagt humlehage.
*1723: Skog til husreparasjon, gjerdefang og brenne; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
*1803: Skog til husbehov. Skarp jordbunn og havn.
*1820: Skog litt til salg. Et lite vannfall.
*1865: Av gran, furu, bok og bjerk kan årlig selges for 27 spd. Jorden mest av middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

__TOC__

==Eiere==

Østre Gallis tilhørte på slutten av 1500-tallet Henrik Brockenhuus, men ved makeskifte 1609 mellom Henriks enke Dorte Juel og kongen kom gården i kongens eie, og denne overdro den til Fredrikstad lagstol, som den tilhørte helt til 1801, da oppsitteren fikk kjøpt gården og ble selveier.

==Brukere==

Første kjente oppsitter var ''Amund (Anund''), som nevnes i årene 1593 til 1625, da han dør.

''Mikkel'' 1626—44.

''Nils Jenssøn'' 1645—70. Vi finner ham som lagrettemann både i 1652 og i 1666, og han var matrikuleringsmann i 1667. Hustruen het Ingeborg Pedersdatter. Barn: 1. Jens, f. 1645. 2. Jørgen, f. 1649. 3. Anne, f. 1660. 4. Isak, f. 1663. 5. Mari, f. 1668. Nils døde 1670, ca. 60 år gl.

Den følgende bruker het ''Lars'', han nevnes i årene 1673—77.

Deretter ''Torkild'' ca. 1697—89. Hans hustru døde 1683; selv flyttet han nok senere vekk.

''Søren Kristenssøn'' ca. 1689—1716. D. 1728. Hustruen Mari Larsdatter var fra Møyland i Andebu, d. 1740, 86 år gl. 8 barn, hvorav visst 6 vokste opp: 1. Marte, f. 1687. 2. Lars, f. 1689, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1693. 4. Anund, f. 1695. 5. Kristen, f. 1699, ble bruker på gården, se ndfr. 6. Gunhild, f. 1701. Med hustruen fikk han gods i Møyland som han solgte i 1715. Samme år kjøpte han Vestre Nøklegård og saga sammesteds for 150 rdl. av Nils Evensen Bugården. I 1716 delte Søren bruket med eldste sønn, Lars, og i over 60 år er det nå to brukere på Østre Gallis.

===Bruk 1 (1716—ca. 85)===

Søren Kristensen fortsatte med denne part fra 1716 til sin død 1728. Deretter har nok enken ''Mari Larsdatter'' brukt parten til hun døde i 1740. Etter henne gikk den over til sønnen

''Kristen Sørensen'' 1740—66. F. 1699, d. 1766. Fikk bygselbrev av lagmann Claus Huitfeldt i 1740. G. m. Gunhild Hansdatter, søster av Anders Laug i Hedrum; hun døde 1737. Av deres seks barn vokste de fem opp: 1. Marte, f. 1723, d. ugift ca. 1795. 2. Hans, f. 1724, d. på Gallis 1766, ugift. 3. Ole, f. 1727, kom til Hanedalen, senere til Halum. 4. Hans d.y., f. 1731, g. 1769 m. Anne Jakobsdatter Heia (V. Nøklegård) og ble boende på denne gård. 5. Signe, f. 1733, d. 1766 i Hanedalen, ugift. Kristen Sørensen giftet seg snart etter annen gang med Gunhild Olsdatter fra Nedre Torrestad i Sandar, f. ca. 1702, d. 1770. Av deres fem barn vokste opp bare to: 1. Gullik, f. 1739, ble senere bruker på Gallis, se ndfr. 2. Kristen, f. 1744, d. ugift 1766. Ved skiftet etter Kristen Sørensen i 1766 ble boet satt i netto 208 rdl.: derav jordegods for 150 rdl. (7 mk. smør i V. Nøklegård m.v.) Blant løsøret nevnes: 1 kobberkjele (9 rdl.), 1 jernkakkel-ovn i stuen (8 rdl.). Etter Kristens død styrte først enken bruket et par år, deretter gikk bygslingen av denne halvpart av Østre Gallis over til sønnen

''Gullik Kristensen'' 1768—81. F. 1739, d. 1781. «Soldat Gullik Christensen av hr. major Raabes kompani» fikk bygselseddel av lagmann Hansen i 1768. Han hadde først en tid vært i Heia (V. Nøklegård). G. 1762 m. Berte Hansdatter Sukke. Barn: 1. Abelone, f. 1762, g. 1781 m. Jakob Hansen, se ndfr. 2. Kristine, f. 1766, g. 1790 m. Lars Andersen Prestbyen. Etter Gulliks død gikk bygselen over til svigersønnen

''Jakob Hansen'' 1781— ca. 85. F. på Døvle i Andebu 1754; om hustruen Abelone, se ovfr.. De fikk på Gallis 1 barn, datteren Randi, f. 1783, som ble gift første gang med Peder Mikkelsen Nedre Holand, annen gang med Hans Henriksen Vestre Skorge; hun døde 1873 på Bergan i Skjee. Jakob må ca. 1785 ha overdratt bygslingen av dette bruk til Peder Andersen på nabobruket (se Bruk 2) og er så flyttet vekk.

===Bruk 2 (1716—ca. 85)===

''Lars Sørensen'' 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl, dtr. av Amund Olsen og Anne (Anna) Guttormsdtr., Søndre Fadum i Sem. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, d. 1783, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, d. 1773, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen

''Peder Andersen'' 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, d. 1886 i Lastegården, Skjee, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.

''Peder Andersen'' driver så ''begge bruk'' fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2 499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1 400 rdl.; boets netto var på 1 642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3 100 rdl.; Jakob hadde fra før 2 500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.

Etter Peders død satt først enken ''Berte Åsmundsdater'' med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).

===Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)===

''Berte Åsmundsdatter'' 1812—28. Berte fortsatte selv med dette bruk til 1828. Hun ble da tilsagt opphold for livstid (hun døde 1839) av sønnen Anders og overdro samme år bruket for 200 spd. til sønnen Osmund, bortsett fra et jordstykke, skyldsatt til 10 ½ mk. smør (1/8 av hele gården), som hun samtidig solgte til Anders for 100 spd.; Anders's bruk ble derved en del større enn Osmunds.

''Osmund Pedersen'' 1828—84. F. 1802, d. 1894 på Øvre Holand. G. 1831 m. Randi Jørgensdatter Øvre Holand, f. 1811, d. 1895. Av 8 barn vokste de 7 opp: 1. Peder, f. 1833, d. 1922, ble bruker på [[Vestre Hasås]] (s.d.), var også lærer og kirkesanger; fra 1879 bruker på Søndre Stavnum i Stokke. 2. Johan Martin, f. 1835, d. 1921 på Lysaker; ugift. Drev kjøpmannshandel i Sandefjord, utvidet til trelasthandel, bygde seilskuter (bl. a. «Correct» på Kamfjordverven og «Gallis» på Rødsverven i 1872—73), hadde betydelige interesser i hvalfangsten, hvor han også gjorde oppfinnelser. Startet Sundland Torvstrøfabrikk i Stokke og eide flere andre torvstrøfabrikker. I senere år bosatt i Kristiania. 3. Anders, f. 1837, d. 1915, g. 1877 m. Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød, ble bruker på [[Østre Hasås]] (s.d.). 4. Daniel, f. 1842, g. m. enken Maren Larsdatter Toverød og ble bruker på Toverød. 5. Berte Marie, f. 1845, d. 1917, g. 1865 m. Hans Mathias Hansen Horntvedt i Skjee, f. 1832, d. 1909. 6. Jørgen, f. 1847, d. 1916, g. m. Maren Susanne Hansen fra Haukerød, f. 1845, d. 1932; han var forretningsmann, først i Sandefjord, deretter i Oslo. 7. Ragne Andrine, f. 1850, d. 1926, g. 1882 m. sjømann Nils Kristian Olsen Hvitstein. Osmund Pedersen kjøpte 1843 en Part av Mellom Horntvedt i Skjee for 500 spd.; han solgte den igjen 1874. I 1872 kjøpte han Nordistua [[Øvre Holand]] (s.d.), hustruens barndomshjem, og de bodde der sine siste år. I 1884 solgte Osmund Gallis-Øde-gården for kr. 8 000 til

''Erik Amundsen'' 1884—99. F. 1815 på Kleppanmoen, d. 1899. G. 1849 m. Anne Dorthea Larsdatter Ådne, f. 1823, d. 1911. Erik hadde tidligere i en årrekke hatt gård på [[Ellefsrød]]; nærmere om ham og hans familie, se d.g. De siste årene hadde Erik som medbrukere sønnen Ingvald (se ndfr.) og svigersønnen, skipskaptein ''Peder Hansen Lindsholm'' (fra Lardal). Peder var f. 1854, d. til sjøs 1899, g. 1880 m. Eriks datter Andrine Lovise, f. 1857 på Ellefsrød, d. 1930. Deres barn: 1. Harald Arnt, f. 1879, g. m. Alma Kamilla Syvertsdatter, f. 1877; landhandler på [[Hvitstein]] (s.d.). 2. Edvard Grønner, f. 1881, d. 1951, g. m. Theodora Rebekka Fjogstad, f. i Sandnes ved Stavanger. Grønner Gallis reiste til Amerika i 1901, drev skipshandel på Vestkysten 1925—51, den lengste tid i San Francisco, hvor hans forretning var en av de ledende i bransjen. Firmaet består fortsatt, under navnet Schou Gallis. 1 datter, Erna Louise, f. 1917 i San Pedro, California, g. 1945 m. kjøpmann Edvard Krohn Riisøen, Bergen, f. på Hop ved Bergen 1916. 3. Anna Dorthea, f. 1883, g. 1902 m. Andreas G. Holand (se [[Nedre Holand]]). 4. Karen Margrete, f. 1885, g. 1903 m. Anders G. [[Gjerstad]] (se d.g.). 5. Ludvig, f. 1892, overtok senere gården, se ndfr. Etter Eriks død ble gården drevet av enken

''Anne Dorthea Larsdatter'' 1899—1911, sammen med sønnen Ingvald, til hvem hun ved skjøte tgl. 1908 overdro halve bruket for kr. 3 450.

''Ingvald Eriksen'' 1908—11. F. 1864 på Ellefsrød, d. 1956 på Steinsvoll, Krokemoa i Sandar, g. m. Karen Marie (Malla) Mathiasdatter fra Vestre Gallis, f. 1870, d. 1956 på Krokemoa. Av 9 barn vokste 8 opp: 1. Martine, f. 1888, d. 1970, g. 1915 m. Johan Liverød, Rømminga i Skjee. 2. Anna, f. 1891, g. m. baker Reidar Thoresen, Sandefjord. 3. Einar, f. 1896, d. 1974, var snekkermester og byggmester, bygde flere trevarefabrikker og verksteder; bodde på Sem. G. m. Thorvalda (Vally) Eilers, f. 1891 i Østre Aker, d. 1976; 4. Borghild, f. 1899, g. m. Jørgen Haughem; bopel Sandefjord. 5. Olaf, f. 1903, først hvalf., senere byggmester og bygningssnekker. G. m. Dagny Jacobsen, datter av Nils Chr. Jacobsen Lakskjønn (Kirkerønningen) i Høyjord; bopel Krokemoa i Sandar. 6. Margit, f. 1905, d. 1948, ugift; var husbestyrerinne på Solberg i Sandar i mange år. 7. Ragna, f. 1908, g. m. hvalf. Einar Thorsen; bopel Bergfløtt (Prestbyen). 8. Aslaug, f. 1912, g. m. hvalf. Einar O. Mørk, Hedrum.

Ved skjøte tgl. 1911 overdro enken Anne Dorthea Larsdatter og sønnen Ingvald Eriksen Gallis-Ødegården til svogeren Peder Lindsholms sønn Ludvig for kr. 10 000 og opphold og husvær for Anne Dorthea, som forøvrig døde s.å., 87 år gl. Ingvald flyttet først til Løkje-Ødegården i Skjee, kom deretter til Rømminga og til slutt til Krokemoa i Sandar.

''Ludvig Pedersen'' 1911— 61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av

''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen ''Bjørn Inge Holand'', f. 1958; bopel Oslo.

6.03.2009 - solgt til ''Solfrid Henriksen'' og ''Richard Larsen''

Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.

Framhuset (foto, se Kulturbindet, s. 413) og uthuset ble satt opp av Osmund Pedersen, to vognskjul og hønsehus av Ludvig P. Gallis. Det har vært smie på gården. Gården har hatt kvern sammen med bnr. 2.

'''Marknavn:''' Langåkern, Bannsett, Ølleekeræ, Damasen, Vesledælsåsen, Kølæbånn, Gråten. I Gråten har det stått ei stue, og det bodde en gang ei kjerring der. Det fortelles at hun «gikk igjen» der og skreik og bar seg, derav skal navnet Gråten være oppstått.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og ungdyr, noen griser og høner. '''Avling:''' 1 200 kg hvete, 4 000 kg havre, ca. 120 t poteter, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 2===

''Anders Pedersen'' 1812—59. F. 1791, d. 1859. G. 1820 m. Berte Marie Iversdatter Vestre Hasås, f. 1799, d. 1870. Barn: 1. Peder, f. 1821, ble bruker på gården, se ndfr. 2. Else Marie, f. 1823, d. 1846. 3. Marte Marie, f. 1827, g. 1849 m. Helge Hansen fra Haughem i Sandar; de kom til [[Rismyr]] (s.d.). 4. Helene Marie, f. 1829, hjalp brødrene på gården, d. 1887; ugift. 5. Berte Johanne, f. 1833, g. 1865 m. Anders Mikkelsen Lunderønningen (Tuften) i Vivestad, f. 1840 (Anders' mor var fra Prestbyen). 6. Ivar, f. 1836, ble bruker på gården, se ndfr. 7. Karen Marie, f. 1839, g. 1863 m. Ivar Mikkelsen Vestre Hasås, f. 1845. 8. Anders, f. 1843, hjalp brødrene på gården, d. 1908; ugift. Ved skiftet etter Anders Pedersen (tgl. 1860) fikk hver av sønnene 595 spd., hver av døtrene (eller deres etterlatte) 292 spd.; enken fikk opphold. Gården ble utlagt de to myndige sønner Peder og Ivar.

''Peder Andersen'' 1859—89 og ''Ivar Andersen'' 1859—1913, hadde nå gården sammen fra 1859 til Peders død 1889. Ved auksjonsskjøte tgl. 1893 gikk Peders andel over til boreren Ivar, som nå ble eneeier. Peder og Ivar var begge ugifte. I 1913 solgte Ivar gården til ''Anders Eriksen Ballestad'' (fra Gjerpen) og ''Halvor M. Haugerud'' for kr. 18 000 (hvori innbefattet løsøre for kr. 3 100). Ballestad og Haugerud solgte igjen ved skjøte tgl. 1921 for kr. 25 000 til ''Borger Christiansen Solum;'' denne solgte videre året etter til sønnene ''Emil og Peder Solum'' for kr. 20 000. Ved auksjonsskjøte tgl. 1926 ble gården solgt for kr. 38 000 til

''Hans Johan Korneliussen Sunde'' 1926—33, f. 1894 på Sunde i Dale/Sunnfjord, d. 1944 på Preståsen Sanatorie i Sandefjord. G. m. Anlaug Eilersdatter Øygarden fra Heddal i Telemark, f. 1901. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Hilmar, f.1938 død samme år 4. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936. 5. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen

''Anlaug Sunde'' 1936—69. Deretter ble gården overtatt av sønnen

''Ivar Sunde'' 1969—92, f. 1928, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922. Gården ble solgt til broren [[Fil:301.002.001.jpg|mini|200px|Bruksnr. 2 - Gårdskart NIBIO]]

''Ragnar Sunde'' 1992—2002. Drev også en del med ammekuer. Deretter ble gården solgt til

''Harald Øyvind og Linda Rød'' 2002— . Harald Øyvind er sønn til Grete, Ragnar`s søster.

Bnr. 2 har etter opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har 125 mål innmark og ca. 600 mål skog. Det har vært hestevandring på gården. 1936 modell Chevrolet lastebil ble kjøpt i 1948 og første traktor var en Fergusson Gråtass i 1951.

Framhuset og bryggerhuset brente ca. 1892, og nye bygninger ble oppsatt. Den nesten nye uthusbygningen blåste ned i juli 1916, nytt uthus satt opp like etter.

==== Oppdatering 2017 Bruksnr.2 ====
Det ble boret etter vann i 1985. Siste hesten ble slaktet 1965. Skurtresker ble investert i på 60-tallet.

* '''Bebyggelse:''' Ivar bygde nytt uthus i 1961/62, og drev med melkeproduksjon i mange år. Han satte også opp smie/verksted og produserte snøfresere. Dessuten var han en ivrig tømmermann og lafta både smie og stabbur på gården i 1990. Han satte opp en sag og skar det meste av egen skog der, og var også en ivrig treskjærer og lagde mange fine klokker, kister og andre møbler.

* '''Drift:''' Gården er i dag bortforpaktet.

===Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til ''Laurits Olsen Gallis'' (se [[Vestre Gallis]], bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter ''Aslaug'', f. 1902, og hennes mann ''Einar Andreassen'', f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f. 1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.

22.07.2016 - solgt til ''Trond Steinbråten''

27.05.2021 - solgt til ''Andrius Simonavicius'' og ''Vitalija Simonaviciene''

==Husmenn på Gallis==

Der er idag ingen erindring om husmenn på Gallis. Også i eldre kilder nevnes sjelden husmenn her. De eneste opplysninger som er funnet, er følgende: Omkring 1710 nevnes ''Halvor Olsen'' Galliseiet, han har to sønner, Ole og Kristian. I skoskattelisten 1711 oppføres «1 Huusmand og hans Qvinde», dette er vel den nevnte Halvor. I 1816 finner vi på Vestre Gallis omtalt som husmann ''Torger Klausen'' g. m. Olea Knutsdatter, de får det året datteren Gunhild Marie. To år senere, 1818, også på Vestre Gallis, får husmann Jon Hansen g. m. Marie Andersdatter, sønnen Ole. I 1832 ser vi at husmann ''Anders Kristensen'', g. m. Ingeborg Andersdatter, har fått datteren Karen Andrea.

Forside

2025-04-01T09:53:13Z

Anlis-ho:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" |

<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#B7E7FB; align:right;">
===Velkommen til prosjektet "Ny bygdebok for Andebu!"===

Dette er et nettsted for å oppdatere gårds- og slektshistorien i Andebu bygdebok. Innlegging av informasjon er begrenset til registrerte brukere. Vil du være med å legge inn ny informasjon? Send en e-post til [mailto:bygdebok@andebu.info bygdebok@andebu.info]. Du må godkjennes før du får anledning til å legge inn korrigert informasjon. 

Trenger du hjelp til innlogging, innlegging av data eller andre ting: Send en e-post til [mailto:hjelp.andebubygdebok.no hjelp@andebubygdebok.no].

Det er [http://www.andebu.info Lorens Berg-stiftelsen] som står for arbeidet med ny bygdebok.

Vi samler nå inn oppdatert informasjon om matrikkelgårdene og bruksnumrene som eksisterte før 1. januar 2017 da Andebu dannet ny kommune med Sandefjord og Stokke, og fikk da plusset på 200 i gårdsnummereringen.

Oppdateringen startet i 2012, og tomtefeltene i Andebu, Kodal og Høyjord er kommet med i denne oppdateringen. Bruksnumre som har kommet til eller har endret seg etter dette, blir ikke videre oppdatert, men kan enkelt finnes med tjenesten i 1881- Boligpriser, om en kjenner eiendomsadressen. Lenken er gitt her: https://siste.eiendomspriser.no/. Alternativt kan en bruke Dagens Næringslivs tjeneste https://www.dn.no/boligpriser. Dersom adressen ikke er kjent, men bare gårds- og bruksnummer, kan det være en mulighet å gå inn på Gårdskart-NIBIO for å få fram vei og gatenummer som er gitt der. Lenken er gitt her: https://gardskart.nibio.no/.

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:4px solid #EB0281; padding:1em 1em 1em 1em; background-color:#FFD41A; align:right;">

===Viktig om informasjonen du finner her===

'''Informasjonen du finner på dette nettstedet er ofte ikke kvalitetssikret. Du må derfor ikke bruke informasjonen som korrekt informasjon. Alle opplysninger du finner her må kvalitetssikres hos primærkilder.'''

Har du kommentarer eller ideer, evt. oppdaget feil som kan være nyttig for bygdeboka? Send en e-post til [mailto:kontakt@andebubygdebok.no kontakt@andebubygdebok.no]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Hjelp og bruksanvisninger===

* [[:Hjelp:Registrerte brukere|Registrerte brukere]]

'''Tips''' 
Gårdskartene kan forstørres ved å trykke på aktuelt kart med musepeker tre ganger. Matrikkelnumrene i gårdskartene kan ha de nye gårdsnumrene (påplusset 200) som nevnt ovenfor.

'''Kartverk over kulturminner i Andebu''' 
Registrering gjort av Vestfold fylkeskommune i 2002 ved Tor Bjørvik som prosjektleder.
* [[Trykk for å komme til kulturminnkart med veiledning]]
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#aaebaa; align:left;">

===KULTURBINDET===
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/hvem_har_eid_bygdas_jord.htm Hvem har eid bygdas jord?]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_landskylden.htm Litt om landskylden og landskyldenhetene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/om_uttalen_av.htm Om uttalen av gårdsnavnene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/gammel_mynt.htm Gammel mynt, mål og vekt]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/forkortelser.htm Forkortelser]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm Historisk innledning v/Arne Gallis]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/administrativ_inndeling.htm Administrativ inndeling – litt historikk ]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/de_gamle_veiene.htm De gamle veiene]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/jordbruket.htm Jordbruket]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/husdyr_og_husdyrstell.htm Husdyr og husdyrstell]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/setrer_og_seterliv.htm Setrer og seterliv]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/melk_og_melkestell.htm Melk og melkestell. Ysting og ysterier]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/kverner.htm Kverner]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/husmennene_og_husmannslivet.htm Husmennene og husmannslivet]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/skogsdrift.htm Skogsdrift, sager og trelasthandel]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/jakt_og_skytteri.htm Jakt og skytteri. Fisking]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_landhandelen.htm Litt om landhandelen i Andebu før i tiden.] Mest etter Ole Bråvoll
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/andebus_tilknytning.htm Andebus tilknytning til sjøen.] Av Johan Liverød
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_selfangstlivet.htm Litt om selfangstlivet.] Ved Ole Bråvoll (etter Kr. Kristoffersen Nøklegård)
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/gamle_plantenavn.htm Gamle plantenavn og litt om hva de forskjellige planter ble brukt til]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/bygdekunst_og.htm Bygdekunst og bygdehåndverkere]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/litt_om_enkelte.htm Litt om enkelte håndverk]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/liste_over_handverkere.htm Liste over håndverkere i Andebu inntil ca. 1900]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/andebu_hovedkirke.htm Andebu hovedkirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/hoyjord_stavkirke.htm Høyjord stavkirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/kodal_kirke.htm Kodal kirke]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/prester_i_andebu.htm Prester i Andebu.]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/fra_bygdas_styre_og_stell.htm Fra bygdas styre og stell]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/byggeskikk.htm Byggeskikk.]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/byggeskikk.htm#Byggetomten. Byggetomten]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/bygningene_pa_andebu_prestegard.htm Bygningene på Andebu prestegård]
* [https://andebu.info/tema/bygdebok/skolevesenet_i_andebu_inntil.htm Skolevesenet i Andebu inntil ca 1900]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/annen_opplaring.htm Annen opplæring i bygda]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/trekk_fra_det_religiose.htm Trekk fra det religiøse liv]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/folkeminner.htm Folkeminner]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/prover_pa_andebumalet.htm Prøver på Andebu-målet]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/minneverdige_hendelser.htm Minneverdige hendelser i gammel tid]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/historier_om_sarpregede.htm Historier om særpregede Andebu-personligheter]
* [https://andebubygdebok.no/arkiv/bygdebok1970/litt_lagshistorie.htm Litt lagshistorie]

'''Forslag til nye hovedkapitler:'''
*[[Innledning til den digitale bygdeboka]]
*[[Andebu-målet]]
*[[Verdens største eksplosjon - Halifax-katastrofen 1917]]
*[[Data & kommunikasjon, IKT]]
*[[Mekanisering av landbruket]]
*[[Ungdomskultur]]
*[[Utvandring til USA og andre land]]
*[[Innvandring fra utlandet]]
*[[Automobilens inntog og historie]]
*[[Hvalfangsten som tok slutt]]
*[[Fra bondesamfunn til boligfelt]]
*[[Veien fra skjørtekanten til barnehagen]]

'''Forslag til ytterligere hovedkapitler:'''
*[[Andebu i storkommunen Sandefjord fra 2017]]
*[[Fra landhandleri til Andebu Varesenter/Meny-kjeden]]
*[[Bilder, film og lydbånd av lokalhistorisk interesse]]
*[[Fra søppel til kildesortering]]
*[[Påvirkning fra skips- og oljeindustrien]]
*[[Jakt og fiske i våre dager - forandringer]]

| width="50%" style="vertical-align:top" |

<div style="margin:0; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Vi anbefaler - nye/redigerte artikler verdt å besøke===

* [[Verdens største eksplosjon - Halifax-katastrofen 1917]]
* [https://andebubygdebok.no/foto/ Lorens Bergs fotoalbum på Andebu.info]
* [http://andebubygdebok.no/index.php/Kategori:Intervjuer Hør på intervjuer med gamle andebusokninger]
* [[Andebu-målet]]
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Gårdshistorie|Gårdshistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kulturhistorie|Kulturhistorie]]''' | '''[[:Kategori:Kommunens historie|Kommunens historie]]''' | '''[[:Kategori:Bøker|Bøker]]''' | '''[[:Kategori:Intervjuer|Intervjuer]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | '''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Organisasjoner|Organisasjoner]]''' | '''[[:Kategori:Bedrifter|Bedrifter]]''' | '''[[:Kategori:Stiftelser|Stiftelser]]''' | '''[[:Kategori:Årstall|Årstall]]''' | 
Gårdsnummereringen nedenfor gjelder nye Sandefjord kommune (for tidligere Andebu kommune - trekk fra 200 på gårdsnummeret)
 
<table style="width: 100%; background-color:#dfefdf">:
<tr style="color: #FFFFFF; background-color: #008080">
<td style="width: 33%">Andebu</td>
<td style="width: 33%">Høyjord</td>
<td style="width: 33%">Kodal</td>
</tr>
<tr>
<td valign="top" style="width: 33%">
201 '''[[Bjuerød]]''' 
202 '''[[Gravdal]]''' 
203 '''[[Søndre Holt]]''' 
204 '''[[Mellom Holt]]''' 
205 '''[[Nordre Holt]]''' 
206 '''[[Langbrekke]]''' 
207 '''[[Skatvedt]]''' 
208 '''[[Stulen]]''' 
209 '''[[Gran]]''' 
210 '''[[Ruelsrød]]''' 
211 [[Gåserød]] 
212 '''[[Ødegården]]''' 
213 '''[[Nordre Haugan]]''' 
214 '''[[Sukke]]''' 
215 '''[[Østre Flåtten]]''' 
216 '''[[Andebu prestegård]]''' 
217 '''[[Møyland]]''' 
218 '''[[Askjem]]''' 
219 '''[[Åsen]]''' 
220 '''[[Kjærås]]''' 
221 '''[[Gulli]]''' 
222 '''[[Nedre Gjermundrød]]''' 
223 '''[[Øvre Gjermundrød]]''' 
224 '''[[Furuholmen og Nesengen]]''' 
225 '''[[Vinnelrød]]''' 
226 '''[[Øvre Skjelland]]''' 
227 '''[[Nedre Skjelland]]''' 
228 '''[[Rød]]''' 
229 '''[[Sommerstad]]''' 
230 '''[[Hanedalen]]''' 
231 '''[[Løverød]]''' 
232 '''[[Østre Hotvedt]]''' 
233 '''[[Vestre Hotvedt]]''' 
234 '''[[Øde-Hotvedt]]''' (Vesle-Hotvedt) 
235 '''[[Vike]]''' 
236 '''[[Halum]]''' 
237 '''[[Vestre Haugan]]''' 
238 '''[[Vestre Flåtten]]''' 
239 [[Kleppanmoen]] 
240 '''[[Haugberg]]''' 
241 '''[[Berg]]''' 
242 '''[[Lerskall]]''' 
243 '''[[Våle]]''' 
244 [[Døvle]] 
245 '''[[Taranrød]]''' 
246 '''[[Struten]]''' 
247 '''[[Stålerød]]''' 
248 '''[[Bråvoll]]''' 
249 [[Vegger]] 
250 '''[[Østre Hallenstvedt]]''' 
251 '''[[Vestre Hallenstvedt]]''' 
252 '''[[Gusland]]''' 
253 '''[[Stranda]]''' 
254 '''[[Trolldalen]]''' 
255 '''[[Stein]]''' 
256 '''[[Østre Nøklegård]]''' 
257 '''[[Tolsrød]]''' 
258 '''[[Torp]]''' 
259 '''[[Kolkinn]]''' 
260 '''[[Ellefsrød]]''' 
261 '''[[Solberg]]''' 
262 '''[[Søndre Slettingdalen]]''' 
263 '''[[Nordre Slettingdalen]]''' 
264 '''[[Bakke]]''' 
265 '''[[Skarsholt]]''' 
266 '''[[Ådne]]''' 
267 '''[[Vestre Nøklegård]]''' 
268 '''[[Svindalen]]''' 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
269 '''[[Myre]]''' 
270 '''[[Bångunnerød]]''' 
271 '''[[Svensrød]]''' 
272 '''[[Ilestad]]''' 
273 '''[[73. Sukke|Sukke]]''' 
274 '''[[Sjue]]''' 
275 '''[[Valmestadrød]]''' 
276 '''[[Engen]]''' 
277 '''[[Ladegårdsrydningen]]''' 
278 [[Herre-Skjelbred]] 
279 [[Prestegården]] 
280 '''[[Østre Høyjord]]''' 
281 '''[[Vestre Høyjord]]''' 
282 '''[[Nordre Sønset]]''' 
283 '''[[Mellom Sønset]]''' 
284 '''[[Søndre Sønset]]''' 
285 [[85 Berg|Berg]] 
286 '''[[Aulesjord]]''' 
287 '''[[Skaug]]''' 
288 '''[[Honerød]]''' 
289 '''[[Hundsrød]]''' 
290 '''[[Bøen]]''' 
291 '''[[Kleppan]]''' 
292 '''[[Skjeau]]''' 
293 '''[[Nes]]''' 
294 '''[[Lien]]''' 
295 '''[[Lille-Dal]]''' 
296 '''[[Einarsrød]]''' 
297 '''[[Store-Dal]]''' 
298 '''[[Hynne]]''' 
299 '''[[Lakskjønn]]''' 
</td>
<td valign="top" style="width: 33%">
300 '''[[Vestre Gallis]]''' 
301 [[Østre Gallis]] 
302 '''[[Rismyr]]''' 
303 '''[[Hønsvall]]''' 
304 '''[[Brekke]]''' 
305 '''[[Berge]]''' 
306 '''[[Trevland]]''' 
307 '''[[Svartsrød]]''' 
308 '''[[Sti]]''' 
309 '''[[Prestbyen]]''' 
310 '''[[Østre Hasås]]''' 
311 [[Vestre Hasås]] 
312 '''[[Sletholt]]''' 
313 '''[[Nedre Holand]]''' 
314 '''[[Øvre Holand]]''' 
315 '''[[Østre Skorge]]''' 
316 '''[[Vestre Skorge]]''' 
317 '''[[Bjørndal]]''' 
318 '''[[Lefsrød]]''' 
319 '''[[Nordre Trollsås]]''' 
320 '''[[Søndre Trollsås]]''' 
321 '''[[Skoli]]''' 
322 '''[[Gjelstad]]''' 
323 '''[[Ljøsterød]]''' 
324 '''[[Liverød]]''' 
325 '''[[Hvitstein]]''' 
326 '''[[Tveitan]]''' 
327 '''[[Gjerstad]]''' 
328 '''[[Nomme]]''' 
329 '''[[Skogdalen]]''' 
330 '''[[Heia]]''' 

</td>
</tr>
</table>
 Med uthevet skrift = oppdatert pr. 2012 - 2024 
*[[Spesial:Categories|'''Liste over alle kategorier''']]

</div>
|}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Østre Hasås

2025-04-01T09:15:20Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål) */

'''110. Østre Hasås'''

''Navnet'' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jord-drotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen ''Verpedal'' (navnet ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|6
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|4
|7
|
|36
|10 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|11
|
|8
|
|34
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
10 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|2
|10
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|1
|2
|9
|
|4
|1
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
1 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|1
|3
|8
|1
|6
|
|140 skpd.
|½ t hvete, 
½ t rug, 
1 t bygg, 
8 t havre 
8 t poteter
|6 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|1
|3
|10
|8
|4
|1
|
|2 t hvete, 
2 t rug, 
5 t bygg, 
25 t havre, 
½ t erter, 
½ t vikker, 
500 skålpd. grasfrø, 
10 t poteter, 
2 mål til andre rotfrukter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 4

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 5
*1845: 10
*1865: 11
*1891: 19

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn.
*1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern.
*1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde».
*1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.

Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:

hovedbølet:

Halvor Vestre Hasås .............. 4 bpd. Smør

kronen (til Brunla lens jordebok) 1 bpd. Smør

Hedrum prestebord ................ 1 bpd. smør

Verpedal:

Andebu prestebord ............ 2 gjess

Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).

Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:

hovedbølet:

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg) .............................................. 2 ½ bpd smør

kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692) .. 1 bpd. smør

Verpedal:

Hedrum prestebord .................... 1 bpd. smør

Andebu prestebord .................... 2 lispd. tunge

Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi vet om er ''Søren'', som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen ''Halvor'' kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.

''Rasmus'' ca. 1620–1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.

''Anders Rasmussøn'' 1650–65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. – Anders etterfølges av ''Amund'', som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er

''Lars'' ca. 1675–ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. – Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,

''Jon Olsen'' 1713–21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap

''Albret Andersen'' ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror ''Kristen Jonsen'' 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter ''Lars Olsen'' ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

''Ole Jonsen'' ca. 1744–47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.

''Nils Mikkelsen Skjelland'' døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, ''Kari Andersdatter'' (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var

''Halvor Gulbrandsen'' ca. 1747–55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. – I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. – Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752.

''Anders Nilsen'' 1755–ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779 tar Anders sønnen ''Nils'' til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.

''Nils Andersen'' 1795–1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen ''Anders'' til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et lite skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

''Anders Nilsen'' 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.

Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn ''Ivar Johan Andersen'' for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest eldste sønn ''Nils Kristian Andersen'', også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

''Anders Mathias Andersen'' 1846–51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med

''Søren Martin Larsen'' 1856–57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.

''Lars Eriksen'' 1857–64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til

''Lars Hansen Gjein'' 1864–73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til

''Anders Olsen Møkenes'' 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).

''Lars Hansen Gjein'' hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
[[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]
''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under [[Prestbyen]]. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under [[Vestre Hasås]]. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under [[Nedre Holand]]. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.

''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1 og 2'''===
[[Fil:310.001.001.jpg|200px|mini|venstre|Oskar Osmundsen Østre Hasås.]]
[[Fil:310.002.001.jpg|200px|mini|Østre Hasås.]]

''Oskar Osmundsen'' 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),

''Ernst Vilhelm Osmundsen'' 1966–2014. F. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945 i Sandar. Barn: 1. Anette, f. 1968. 2. Christian, f. 1971

''Ragnar Grønner Osmundsen'' 1966–2014. F. 1939, g. m. Inger Marie Kjørboe, f. 1944 i Tønsberg.

Ernst og Ragnar Osmundsen overdro gården til

''Johan Martin Osmundsen'' 2014–. Se [[Prestbyen]], bnr. 3

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.

Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.

Av '''marknavn''' merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Pallefabrikk satt opp i 1977. Gårdssag fra 1987.
* '''Drift:''' Første traktor kom 1966. Kuer fram til 1955 og ungdyr til 1975. Fra 2005 produseres lemmer til steinindustrien.

===Bruksnr. 3 og 4===
[[Fil:110.003.001.jpg|350px|mini|Bilde: Østre Hasås.]]

''Sofus Osmundsen'' 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken ''Anna'' til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, ''Anders Osmundsen'' og hans søster ''Randi Wike''.

''Anders Osmundsen'' 1975–2005. F. 1926, d. 2002; g. 1952 m. Synnøve Evensen, f. 1932, d. 2017. Hun er datter til Kristian Evensen, f. 1903, og Karoline Stålerød, f. 1904. Barn av Anders og Synnøve: 1. Osmund, f. 1953. 2. Anne Kristin, f. 1958.

''Osmund Osmundsen'' 2005–. F. 1953. Han var g. m. Liv Eriksen fra Sandar, f. 1951; datter til Einar Eriksen, f. 1907, og Annie Sollund, f. 1912. Barn er: 1. Anders Emil, f. 1977, som har barna Karoline Emilie, f. 2012, og Judith Elisabeth, f. 2013, sammen med Elin Margrethe Lilleng.
Osmund var sambo m. Anne Toril Grette fra Sem, f. 1960; datter til Hans Thore Grette, f. 1934, og Anne Kristoffersen, f. 1938. Osmund og Anne Toril har barna: 1. Charlotte, f. 1984, har sønnen Emil, f. 2005, m. Richard Abell, og Theo, f. 2011, m. samboer Gisle Saga. 2. Kjersti, f. 1989, sambo m. Truls Ravndal.
Osmund var lærer ved Færder videregående skole, bygg og anleggsfag. Han eier også Gallis gnr. 300, bnr. 1
[[Fil:300.001. 300.002 300.010. 310.003. 310.004 311.005 311.018.jpg|200px|mini|NIBIO gårdskart som viser gnr. 300, bnr. 3 og 4 og gnr. 311, bnr. 5 og 18 samt gnr. 300, bnr. 1,2 og 10 ]]
Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.

'''Marknavn:''' Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

''Sag og kvern''. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.

====Oppdatering 2025====
* '''Drift:''' Gnr. 310, bnr. 3 og 4 pluss gnr. 311, bnr. 5 og 18 har til sammen 145 da jord, 1 540 da skog og 50 da annet i følge NIBIO´s gårdskart. Jorda er leid bort. Første traktor kom 1952. Det var kuer her fram til 1968.
* '''Bygninger:''' Våningshus fra 1957 ble restaurert 2005. Sidebygning ble gjenreist 2014. På plassen Hov under bnr. 3 ble det bygd skogshusvære 1929.

===Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)===

''Hasås sag''

==Verpedal==

Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: ''Mikkel'' Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor ''Hans'' her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.

==Husmannsplasser==
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).

I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås ''Jens'', ''Anders'' og ''Rasmus'' (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får ''Hans Hasås-eiet'' (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.

Husmannsplasser under ''Østre Hasås'' var ''Øvre Håv'', ''Nedre Håv'' (også kalt ''Vesle Håv'') og ''Rompa''. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.

''Abraham Iversen'' er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); g. m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine,f. 1816. 3. Hans, f. 1819, g. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-Saga. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.

''Nils Hansen'' var «inderst» i ''Håv'' i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i [[Vestre_Hotvedt#Dammen.|Dammen]] under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.

''Mathias Olsen'' var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.

''Johannes Nilsen'' var husmann i ''Håv'' i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på [[Liverød]] (s.d.).

''Hans Nilsen Logne'' var husmann i ''Håv'' fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.

''Hans Mathias Kristensen'' var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under [[Vestre Skorge]], husmenn.

''Hans Kristian Halvorsen'' var husmann i ''Håv'' i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.

''Anders Mathias Andersen'' var husmann (inderst) i ''Håv'' ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under [[Vestre Hasås]] og [[Prestbyen]]. Andre som bodde i ''Håv'' i kortere perioder omkring siste århundreskifte:

''Antoni Nilsen'', videre data ukjent; murer ''Alfred Johannessen'', f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; ''Kristoffer Larsen'', g. m. Trine Langemyr.

''Anders Martin Kristiansen'', f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mer vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.

I ''Håv'' bodde i 1940-åra sjømann ''Kristian Fritzøe'', f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.

I plassen ''Rompa'' bodde i 1870- og 80-åra ''Gullik Jakobsen'' fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren ''Anders Magnus Vassenius Karlsen'', em., f. 1825 i Vänersborg i Sverige, d. ca. 1900.

I ''Nedre Håv'' finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra ''Andreas Pedersen'', f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. ''Johannes Mortensen'' bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var ''Kristian Haugen'' fra Andebu, 1901–03.

Husene i ''Øvre Håv'' ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hovedbølet. – Selve navnet ''Håv'' betyr «høydedrag mellom to daler».

I ''Guroa'' (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.

Vestre Gallis

2025-04-01T08:50:43Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 */

'''100 Vestre Gallis'''

'''Navnet''' uttales ''gæ`liss''. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Galiza (i Galizo); 1593, 1668 og 1723 Gallis, 1838 Galis, 1865 og senere Gallis. Rygh (N. G.) mener det antagelig må være oppkalling av landskapsnavnet Galicia i Spania, som var vel kjent i Norge i middelalderen på grunn av de hyppige valfarter til apostelen Jakobs grav i Compostela, hvorfor landskapet i Norden oftest kalles Jakobsland (derav antagelig gårdsnavnet Jaksland i Røyken).

Første gang vi hører Gallis omtalt, er 1398, i Rødeboken. Der ser vi at Tord Auli i Sem har skjenket Sem kirke 1 laups land i Gallis. Vi kjenner så ingenting til gårdens skjebne før i slutten av 1500-tallet, nærmere bestemt 1593. Da finner vi i skattelistene nevnt to oppsittere; det viser at gården på den tid må være delt i vestre og østre, og delingen kan godt være skjedd langt tidligere.

'''Bålag:''' De andre Gallis-gårdene, Østre Hasås, Rismyr, Øvre Prestbyen.

'''Skylden.''' Fra gammelt fullgård med skyld 4 bpd. smør. Ble ved matrikuleringen 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble pålagt til 4 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler 4 ort 13 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|5
|5
|6
|2
|
|
|
|- valign="top"
|1667
|2
|2
|8
|4
|8
|
|40
|10 t, 
trær 5 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|9
|
|6
|
|30
|2 skj. blandkorn, 
10 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|5
|2
|8
|
|
|
|
|8t
|
|- valign="top"
!1835
|6
|2
|12
|
|8
|
|
|½ t bygg, 
14 t havre, 
6 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
|4
|21
|
|6
|
|150 skpd.
|1 ½ t hvete, 
1 ¼ t rug, 
1 ¾ t bygg, 
15 t havre, 
12 ¼ t poteter
|6 
8 
6 
4 
3 à 4
|- valign="top"
!1875
|5
|3
|16
|9
|5
|1
|
|⅞ t hvete, 
1 ½ t rug, 
3 ½ t bygg, 
19 t havre, 
29 skålpd. grasfrø, 
14 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 6
*1888: 6
*1904: 10
*1950: 15

'''Antall personer.'''
*1711: 5
*1801: 22
*1845: 32
*1865: 27
*1891: 27

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Ingen rydningsjord. Humlehage nylig lagt. Skogen av vådeild oppbrent.
*1723: Ingen skog, fehavn hjemme. Mislig jordart.
*1803: Skarp jordbunn, og havn likeså.
*1820: Havn måtelig. Skog utilstrekkelig til hushebov.
*1865: Ett av brukene kan selge årlig av gran- og løvskogsvirke for 2 spd., de øvrige bruk har ingen skogsprodukter til salg. Jorden stort sett noe under middels beskaffenhet, jevnt godt dyrket.

__TOC__

==Eiere==

Vi kjenner ikke til eierforholdet før 1624; da eies gården med en halvdel på hver av Knut Skorge og Mari Sivertsdatter; den siste, som «er verendis paa gaarden», er muligens den Blinde-Mari som dør her året etter. Fra ca. 1635 til han døde 1644 eies hele Vestre Gallis av lensmann Jakob Kjærås, deretter av dennes arvinger. I 1661 eier Jakobs enke, Else, og datteren Annes mann, Erik Ruelsrød, en halvdel (2 bpd.) hver; Erik øker senere sin part til 3 bpd. I begynnelsen av 1670-åra eier dog Jakob Borge i Skjee 1 bpd. smør, denne parten går 1675 over til Jakob Stein i Skjee, som har den til ca. 1680. Resten av 1600-tallet og delvis ut i det følgende århundre eies Vestre Gallis av Erik Ruelsrøds svigersønner, Jørgen Prestbyen (1699 og 1710: 2 bpd. 6 mk. smør), Albret Sjue (20 mk.) og Lars Hønsvall (1 bpd. 10 mk.). I 1715 har imidlertid oppsitteren Tor Pedersen, gift med en datter av Albret Sjue, innløst ca. ¾ av gården, og i 1729 kjøper han av Lars Hønsvall restparten (1 bpd. 6 mk. smør), hvorved han blir eier av det hele. Fra da av er Vestre Gallis selveiergods. Se videre under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi kjenner navnet på, er ''Harald'' (også skrevet Harrild), som nevnes 1593 og 1604, da han visstnok døde. Deretter følger:

''Gunnar'' (''Gunder'') 1605—26. D. 1626. Barn: 1. Guttorm, f. 1623. 2. Lars (Lauritz), f. 1625.

''Halvor'' (eller ''Harald'') ca. 1629—57. Får 6 barn tiden 1629—45, hvorav bare 2 vokser opp, men vi vet ikke hvilke, da de dødes navn ikke er oppgitt. Blant sønnene finner vi Gunnar, hvilket kan tyde på slektskap med foregående bruker. Halvors hustru døde 1651.

Gården blir nå delt. Se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders'' er bruker ca. 1657-ca. 62. Hustruen Ingeborg d. 1658.

''Ivar Guttormssøn'' ca. 1662—84. F. ca. 1633, d. 1684. Han var nok innflytter, antagelig fra Rise i Skjee. Det ser ut til at Ivar var gift tre ganger, først med en Anne (d. 1664), så fra 1665 med en Mari (d. 1679); siste hustrus navn vet vi ikke. Barn: 1. Guttorm, f. 1662, kom til Omdal i Skjee. 2. Jon, f. 1666. 3. Amund, f. 1670. 4. Kirsti, f. 1681. 5. Birgitte, f. 1683. 6. Idde, f. 1684. Ivar er lagrettemann i 1673.

''Peder Torssøn'' ca. 1685—ca. 1710. Var nok også innflytter, visst fra Skjee. D. 1715. Hans hustru var visstnok den Margrete som døde på Gallis i 1708. Barn som vokste opp: 1. Anne, f. 1664, g. m. Peder Olssøn Fossane i Hedrum. 2. Berte, f. 1677. 3. Tor (Tore), f. 1680, overtok bruket, se ndfr. Peder Torssøn eide altså ingenting i Vestre Gallis, men står 1699 som eier av 1 bpd. 12 mk. smør i Nedre Horntvedt og av 1 ½ bpd. i Langebrekke ( ¾ av gården); godset i Langebrekke solgte han i 1706.

''Tor (Tore) Pedersen'' ca. 1710—61. F. 1680, d. 1763. G. m. Anne Albretsdatter, f. 1680, d. 1746, datter av Albret Sebjørnssøn Sjue, som kom til Vestre Dal i Ramnes. Som nevnt ovfr. løser Tor etter hvert ut de øvrige lottseiere, slik at han i 1729 står som eier av hele Vestre Gallis. I 1723 er han også oppført som eneste oppsitter, og fra ca. 1720 til ca. 1730 har han nok derfor drevet begge bruk (jfr. Bruk 2). I 1731 makeskifter han med svigersønnen Simen Olsen, idet han til denne avstår 1 ½ bpd. smør i Vestre Gallis og til gjengjeld av Simen får 1 ½ bpd. i Halum (jfr. Bruk 2). Godset i Halum selger Tor igjen senere, «til gjeldsbyrders avbetaling». Tors og Annes barn som vokste opp: 1. Pernille, f. ca. 1707, d. 1761, g. m. Simen Olsen på Bruk 2. 2. Aksel, f. ca. 1710, «av svagelige omstændigheter», d. 1762, ugift. 3. Anders, f. 1713, d. 1765, overtok bruket, se ndfr. Ved skiftet eter hustruen i 1761 lot Tor godset dele mellom alle barna, mot å få fritt opphold for resten av sitt liv samt 20 rdl. kontant. Boet stod såvel brutto som netto i 250 rdl., så Tor har nok vært vel situert. Bruket gikk så over til sønnen Anders, og Tor selv døde to år etter.

''Anders Torsen'' 1761—65. F. 1713, d. 1765. G. m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løkje i Skjee. 7 barn, hvorav vokste opp bare sønnen Tore, f. 1755; han overtok senere bruket, se ndfr. — Enken Helvig giftet seg igjen 1766 med ''Henrik Kristensen'' fra Skoli-eiet. Han solgte 1770 Helvigs arv etter hennes forrige mann, 20 mk. smør, inklusive rett til halvdelen av fram- og uthus, for 190 rdl. til ''Lars Larsen Adal'' (Augdal) fra Borre. Lars solgte igjen samme år for samme pris til brukeren på nabogården, ''Ole Simensen'', som nå i årene 1770—79 tydeligvis driver begge bruk (se Bruk 2). I 1779 selger så Ole sin lodd i Bruk 1, 20 mk. smør, for 20 rdl. til Anders Torsens sønn

''Tore Andersen'' 1779—1812. F. 1755, d. 1812. Ektet 1779 Helvig Iversdatter, f. ca. 1723, d. 1783. Av deres to barn vokste opp bare sønnen Ivar, f. 1782 (jfr. ndfr. Part 1 b); han kom til Bettum i Skjee. Tore giftet seg igjen ca. 1785 med Ingeborg Hansdatter, datter av Hans Haraldsen Nordre Bergan (Råstad-Bergan) i Sandar; hun var f. ca. 1751, d. 1811. Tores og Ingeborgs barn: 1. Hans, f. 1786. 2. Anne, f. 1788 (både Hans og Anne sies å være «sykelige»). 3. Helene, f. 1790, d. 1826, g. 1810 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 4. Pernille, f. 1794. Ved skiftet etter faren i 1766 hadde Tore arvet ca. 20 ½ mk. smør; sammen med de 20 mk. han som nevnt ovfr. hadde kjøpt av Ole Simensen, skulle dette gi tils. ca. 1 bpd. 16 ½ mk. smør. Ved skiftet setter Helvig i 1784 «deklarerte» imidlertid Tore seg å eie halve Vestre Gallis, hvilket skifteforsamlingen godtok. Tore solgte i 1779 fra en part (1/8 av V. Gallis, 13 ½ mk. smør) til Albret Olsen Teigen i Skjee, se ndfr. Part 1 a, og i 1794 nok en 1/8 til Hans Larsen, se ndfr. Part i b. I 1812, kort før sin død, solgte Tore resten av sitt gods i Vestre Gallis, 18 mk. smør (1/6), til Mathias Gundersen (se ndfr. Part 1 c). Etter sin siste hustrus død i 1811 flyttet Tore straks fra Gallis til sin svigersønn Ole Olsen på Nedre Møkkenes, hvor han selv døde året etter.

====PART 1 a====
''Albret Olsen Teigen'' 1779—96. Albret kjøpte parten, 13 ½ mk. smør eller 1/8 ,av Tore Andersen for 130 rdl. og hadde den nok som underbruk. Solgte igjen 1796 for 160 rdl. til

''Anne Elisabet (Lisbet) Brynildsdatter'' 1796—1815. Hun var fra Hotvedt i Sandar, enke etter Hans Nilsen, som hadde bodd en tid på Gallis. I 1801 har hun hos seg to barn, Nils Hansen, 16 år, og Berte Marie Hansdatter, 13 år. Anne Lisbet overdro parten 1815 til sønnen Nils for 300 rbd. n.v. (se bnr. 2).

====PART 1 b====
''Hans Larsen'' 1794—96. Hans, som før hadde vært på Vestre Buer i Sandar og senere kom til Rise i Skjee, solgte parten (13 ½ mk. smør eller 1/8) alt to år senere til

''Lars Brynildsen'' 1796—1805. F. på Hotvedt i Sandar ca. 1745, bror av ovennevnte Anne Lisbet (Part 1 a); han hadde deretter hatt gård på Torp i Sandar, d. på Gallis 1805. Hadde vært g. m. Mari Jakobsdatter Stavnum, d. 1783. På Gallis bor han alene, som enkemann. Før kjøpet av denne 1/8 hadde Lars kort tid eid en annen part av Vestre Gallis, se Bruk 2. Kort før sin død 1805 solgte han heromhandlede part for 186 rdl. til Anders Iversen Rød på vegne av dennes myndling,

''Ivar Toresen'' 1805—10. F. 1782, sønn av ovennevnte Tore Andersen. Ivar, som senere kom til Bettum, selger 1810 denne 1/8 til Kristoffer Hansen. Sin arv etter faren, en part på 9 mk. smør, selger så Ivar 1812 til Ivar Torgersen Bettum (se Part 1 d).

''Kristoffer Hansen'' 1810—21. F. 1780 på Berg i Høyjord (sønn av Hans Nilsen og Edel Kristoffersdatter), d. 1840 i Lille-Dal. G. m. Tonette Torsdatter fra Bøen, d. 1842 i Lille-Dal. 4 barn her, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1812, kom til [[Lille-Dal]] (se d. g., bnr. 2). 2. Andreas, f. 1815. 3. Tollef, f. 1820. Kristoffer flyttet til [[Lille-Dal]] (se d. g., bnr. 2; flere barn der) og solgte 1821 sin part av Gallis videre for 300 spd. til Kristoffer Andersen. Se bnr. 1.

====PART 1 c====
''Mathias Gundersen'' 1803—48. Er nok innflytter. F. ca. 1771, d. 1848. G. m. Else Evensdatter fra Dammen under Vestre Hotvedt, halvsøster til Lars Evensen (se bnr. 3), d. 1874, 94 år gl. Barn som vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1803, g. 1826 m. Anders Kristoffersen V. Gallis (se ndfr.). 2. Maren Sofie, f. 1814, g. m. Jørgen Larsen Bettum, f. 1812. Mathias hadde i 1803 av Lars Andersen (Prestbyen) for 590 rdl. kjøpt 1/6 i Vestre Gallis (18 mk. smør), som denne solgte på vegne av sin umyndige sønn Anders Larsen. Og i 1812 kjøper Mathias enda en 1/6 , av Tore Andersen (se ovfr.), men selger igjen året etter en sjettepart til Tore Simensen (se Part 1 d). Sin egen resterende sjettepart selger Mathias i 1845 til Anders Kristoffersen, som ga enken opphold ved kontrakt av 1850. Parten blir således slått sammen med det senere bnr. 4 (s.d.).

====PART 1 d====
''Ivar Torgersen Bettum'' kjøpte i 1812 Ivar Toresens arvepart (1/12 av Vestre Gallis, 9 mk. smør) for 800 rdl. (jfr. Part 1 b), men selger den igjen samme år for 1 125 rdl. til ''Søren Kristensen Pisserød'', som 1813 lar den gå videre for 916 rbd. n.v. til

''Tore Simensen'' 1813—18. F. 1785 på Hotvedt (visst i Dammen), d. 1818, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdatter fra Kleppan i Høyjord, f. ca. 1773, d. 1833. De var først i Kleppanmoen. Barn: 1. Jens, f. 1806, se under bnr. 3. 2. Kirsti, f. 1812. Tore kjøpte i 1813 av Mathias Gundersen ytterligere en sjettepart (18 mk. smør), se ovfr. (Part 1 c). Enken Gunhild giftet seg igjen 1819 med Kristoffer Andersen, se bnr. 1.

===Bruk 2===

''Even'' er bruker ca. 1657—64. Vi kjenner ikke hustruens navn. De får 1663 en datter, Signe. På tinget i 1662 nevnes Even som «forarmet» og skylder 4 rdl. skatt fra tre år tilbake. Flytter vekk.

''Ivar Torgerssøn'' ca. 1664—72. F. 1641, d. ca. 1673. Han er sønn av Torger Bjørndal, og flytter hjem etter farens død 1672, men dør snart; nærmere personalia om Ivar, se [[Bjørndal]], Bruk 2.

''Jakob'' er neste bruker vi kjenner, og han bor her lenge, da han nevnes helt fram til ca. 1720. Vi vet ikke hva hustruen het. I 1690 velges han på tinget som «en av de 6 eldste menn». Barn: 1. Anne, f. 1686. 2. Barbro, f. 1689. 3. Stillaug, f. 1690. Han må senere være flyttet vekk.

I 1720-åra finner vi bare én oppsitter på Vestre Gallis, og vi må anta at ''Tor Pedersen'' i denne tid har drevet begge bruk.

''Simen (Simon) Olsen'' 1731—64. F. på Halum i Andebu 1688, d. 1766. G. m. Pernille, datter av Tor Pedersen på nabobruket; hun var f. ca. 1707, d. 1761. Simen makeskiftet i 1731 med svigerfaren, idet han til denne avsto 1 ½ bpd. smør i Halum, mot selv å få 1 ½ bpd. i Vestre Gallis. 8 barn som vokste opp: 1. Albret, f. ca. 1730, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1732, overtok bruket, se ndfr. 3. Else, f. ca. 1738, g. m. Kristoffer Olsen Anholt i Skjee. 4. Abraham, f. 1739, d. 1765. 5. Jakob, f. 1743, g. 1770 m. Kari Larsdatter Rød i Sandar; han hadde først vært i Rismyr en kort tid. 6. Tonette (Antonette), tvilling, f. 1745. 7. Anne, f. 1745, g. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Iver Jonsen fra Asbjørnrød i Hedrum, bodde på Pipenholt under Nordre Trollsås og senere på Rønningen under Tveitan. 8. Anders, f. 1748, kom til Nordre Trollsås (Tronka). Ved skiftet etter Pernille i 1761 var jordegodset (halve Vestre Gallis) taksert til 200 rdl.; boet sto i netto 183 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 kvinnesadel (1 ¼ rdl.), 1 flamsk høgsetesklede (1 rdl.). Skiftet etter Simen 1766 sto i netto 31 rdl.; blant løsøret merkes en «ny-moderne» kakkelovn m/spjeld (14 rdl.), 1 smiebelg (3 rdl.), 1 smiested (1 rdl.). Simen overdro i 1764, to år før sin død, bruket for 190 rdl. til eldste sønn

''Albret Simensen'' 1764—68. F. ca. 1730, d. 1768. G. m. Anne Pedersdatter (i dennes 2. ekteskap), muligens fra Slettingdalen, f. ca. 1729, d. 1794. Ved overtagelsen eide Albret 2 bpd. smør (gl. skyld) i Vestre Gallis; han lånte 160 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås for å løse ut sine søsken. Av de to barna vokste bare sønnen Abraham opp, f. 1767; han overtok senere bruket, se ndfr.

Ved skiftet etter Albret i 1770 står boet netto i 224 rdl., jordegodset ( ¼ av Vestre Gallis) takseres til 260 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 grønnmalt kirkeslede med forgylte jern og et skrin (10 rdl.), 1 «fin» mannsridesal (4 ½ rdl.), 1 kakkelovn i stuen (14 rdl.), 1 smiebelg (2 ¾ rdl.). Albret solgte i 1768, kort før sin død, halve sitt gods (1 bpd. 3 mk. smør, ny skyld) for 320 rdl. til ''Helge Trulsen Sti''; Albrets bror Ole protesterte mot salget, og alt neste år får han kjøpt parten av Helge for samme pris.

''Ole Simensen'' 1769—79. F. 1732, d. på Tjøme 1803. Gift første gang med Mari Larsdatter. Av 4 barn vokste opp bare sønnen Simen, f. ca. 1774. Ole kjøpte i 1770 av Lars Larsen Ådal en part (20 mk. smør) av «Bruk 1» for 190 rdl. (se ovfr.), og i åra 1770—79 driver nå Ole åpenbart begge bruk. Ole ble enkemann i midten av 70-åra; han giftet seg igjen 1778 med Kirsti Evensdatter fra Svelvik på Tjøme, f. 1749, d. 1808. Han flyttet nå til Tjøme, hvor han bodde flere steder, sist i Honerød-rønningen, som på Tjøme senere også ble kalt «Gallis», fordi Ole var derfra. (Om Ole og hans familie på Tjøme, se L. Berg, Tjømø, s. 346.) Sitt jordegods i Vestre Gallis solgte han 1779: hovedparten ( ¼ i V. Gallis, 1 bpd. 3 mk. smør) for 330 rdl. til Gullik Larsen Mo (se ndfr.), de øvrige 20 mk. smør for 206 rdl. til Tore Andersen på Bruk 1.

''Gullik Larsen'' 1779—ca. 85. Han var fra Mo i Sandar og var først g. m. Edel Olsdatter Klavenes. De fikk på Gallis to barn: Anders, f. 1780, og Dorte, f. 1783. De kom senere til Trevland-Saga, så til Skjellandsplassen og sist til Sjue i Sandar og fikk enda 4 barn (se L. Berg, Sdh., s. 506); Gullik døde i 1800. Edels arv etter faren solgte Gullik i 1782 for 10 rdl. Ca. 1785 solgte Gullik sin part i Vestre Gallis til

''Hans Fredriksen'' ca. 1785—95. Han var fra Svines, sønn av Fredrik Hansen. Gift 1783 i Stokke med Pernille Jonsdatter. Av de fire barna som ble født på Gallis, vokste disse opp: 1. Fredrik, f. 1787. 2. Johannes, f. 1789. 3. Jens, f. 1794; de fikk senere to barn til: 4. Lars, d. 1811, 14 år gl. 5. Gunhild Maria, g. 1819 m. Jakob Johannessen Brekke i Kodal. Hans kom senere til Haughem og Torrestad og overtok til sist farsgården Svines; han døde 1824, 78 år, hustruen 1841, over 80 år. Hans solgte 1795 for 516 rdl. sin fjerdedel i Vestre Gallis til ''Lars Brynildsen'' (se Part 1 b), som alt året etter for 550 rdl. solgte videre til Albret Simensens sønn,

''Abraham Albertsen'' 1796—1809. F. 1767, d. 1809. G. 1791 m. Guri Olsdatter (vel den Gurine Olsdatter som døde på Gallis 1856, 92 år gl.) To av barna døde små, de øvrige var: 1. Albret, f. 1792, d. 1807. 2. Berte Sofie, f. 1794, g. 1821 m. Nils Johannessen, som senere overtok en part, se ndfr. og bnr. 5.3. Ole, f. 1800. Etter kjøpet av ¼ fra Lars Brynildsen i 1796 eide Abraham halve Vestre Gallis. Men alt samme år selger han for 999 rdl. en tredjepart (1 bpd. 12 mk. smør) til Halvor Gulbrandsen Gjein (ved faren, Gulbrand Halvorsen), og i 1801 for 450 rdl. en sjettepart (resten) til Anders Larsen Prestbyen, ved faren Lars Andersen (se ovfr. Part 1 c); Abraham blir dog fortsatt boende. Halvor fikk i 1801 bevilling til å drive gjestgiveri ved skysskiftet Veste Gallis. Gulbrand makeskiftet i 1801 (på vegne av sønnen Halvor) med Abraham Jensen Gjein: Gulbrand overtok ¼ av Gjein (verdi 500 rdl.), Abraham fikk til gjengjeld 5/18 (1 bpd. 6 mk. smør) i Vestre Gallis og flyttet dit (se videre Part 2 a). I 1803 solgte Halvor Gulbrandsen til Abraham Albretsen (denne på vegne av sønnen Albret Abrahamsen) 1/18 (6 mk. smør), som da var det han eide ved sin død i 1809. Ved skiftet etter ham ble denne jordparten taksert til 250 rdl.; boet viste såvidt balanse. Enken ''Guri Olsdatter'' fikk utlagt de 6 mk. smør; hun giftet seg igjen 1811 med enkemann

''Kristen Kristoffersen'' 1811—31. F. 1751, d. 1838. Kristen hadde også gård på Mellom-Horntvedt. Guri var den siste av hans tre hustruer, og han hadde i alt ni barn. Han låner 1812 300 rdl. av Berte Åsmundsdatter Gallis mot pant i hustruens part. Med Guri hadde han sønnen Søren, f. 1813, som kom til Hasås-Sætra. Se ellers om Kristen i L. Berg, Stokke, s. 486—87. Kristen solgte parten i 1831 til Nils Johannessen for 50 spd., se videre bnr. 5.

====PART 2 a====
''Abraham Jensen'' 1801—06. F. 1759 på Gjein i Skjee, d. 1806 her. Mora Barbro Nilsdatter d. 1805 på Vestre Gallis. Som vi hørte ovfr. ervervet Abraham i 1801 ved makeskifte 5/18 av Vestre Gallis og flyttet hit. G. 1784 m. Lene Maria Brynildsdatter, f. 1749, d. 1813; hun var fra Hotvet i Sandar, søster av de ovfr. omtalte Anne Lisbet Brynildsdatter og Lars Brynildsen. Barn: 1. Jens, f. 1786 på Gjein, d. 1808 i Larvik som soldat i Nordre larvikske kompani av 2. Akerhusiske regiment. 2. Brynild, f. 1788, d. 1789. Etter at ektemannen og begge sønnene var døde, solgte Lene Maria, som da var uten livsarvinger, i 1808 de 5/18 for 400 rdl. og opphold til søsterdatteren ''Berte Marie Hansdatter'', hvis mann ''Anders Jensen'' (sønn av Jens Fredriksen Berge) året etter solgte videre for 500 rdl. og opphold for Lene Marie til svogeren Nils Hansen. Se videre bnr. 2.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1===

''Kristoffer Andersen'' 1821—50. F. 1777 på Mellom Horntvedt i Skjee, hvor han hadde et bruk før han, som ovfr. nevnt, i 1821 kjøpte 1/8 av Vestre Gallis av Kristoffer Hansen og vel omtrent samtidig bosatte seg der. Kristoffer hadde med sin hustru Helvig Nilsdatter fått 5 barn på Horntvedt. Han var blitt enkemann og giftet seg igjen 1819 med Gunhild Jakobsdatter, enke etter Tore Simensen (se ovfr. Part 1d); de hadde ingen barn sammen. I 1829 solgte Kristoffer halvdelen av sin part (altså 1/16) til sønnen Nils Kristoffersen for 100 spd., Nils solgte imidlertid tilbake til faren for samme pris to år etter og kom senere til Sætra under Vestre Hasås (s.d.). Kristoffer solgte i 1829 også sin annen 1/16 (6 ¾ mk. smør), nemlig til sønnen Anders Kristoffersen, se videre bnr. 4. Kristoffers annen hustru Gunhild Jakobsdatter døde 1833, 60 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet i netto 287 spd.; enkemannen ble utlagt 15 ¾ mk. smør i Vestre Gallis (takst 250 spd.), og Gunhilds sønn i hennes tidligere ekteskap, Jens Toresen, fikk 18 mk. smør (1/6); om denne part, se bnr. 3. Kristoffer Andersen giftet seg 3. gang 1837 med Anne Helene Kristoffersdatter fra Vennerød i Arnadal, f. ca. 1789. Bruket ble i 1850, etter Kristoffers død samme år, av arvingene tilskjøtet hans sønn

''Kristoffer Kristoffersen'' 1850—56. F. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. G. 1837 med enken Sibille Andersdatter Trollsås, f. på Ljøsterød 1811, d. på Trollsås 1892. Kristoffer bor på Trollsås, hvor han har gård, og driver Gallisparten som underbruk. Etter hans død i 1856 (se ellers om Kristoffer og hans familie under [[Nordre Trollsås]]) går parten på Gallis over til enken ''Sibille Andersdatter'', som blir sittende i uskiftet bo. Hun lar snart sønnen Ole Kristian (f. 1841) og datteren Martine (f. 1846) drive Gallis-parten, og i 1867 gir hun sønnen skjøte.

''Ole Kristian Kristoffersen'' 1867—69. Eide parten bare disse to år, kom til Trollsås. Han selger til

''Arne Eriksen'' 1869—73. Var fra Hotvedt, hadde parten bare vel fire år og overtok så en gård på [[Vestre Hasås]] (se nærmere om ham under denne gård). Arne selger ved skjøte tgl. 1874 parten til Hans Nilsen, som siden 1863 også hadde vært eier av bnr. 2. Senere har bnr. 1 og 2 vært sammenføyd og har utgjort ett bruk med samme eiere. Se videre under bnr. 2.

===Bruksnr. 2===

''Nils Hansen'' 1809—61. F. 1784, d. 1861. Som nevnt ovenfor (se Part 2 a) hadde Anders Jensen i 1808 solgt til Nils Hansen 5/18 av Vestre Gallis (1 bpd. 6 mk. smør); Nils lånte i 1809 500 rdl. av Mikkel Olsen Unneberg. I 1815 kjøpte Nils ytterligere 1/8 (13 ½ mk. smør) av moren Anne Lisbet Brynildsdatter (se Part 1 a); tils. 1 bpd. 19 ½ mk. smør. Nils ektet 1810 Mari Pedersdatter Østre Gallis, f. 1785, d. 1872. Av de 7 barna vokste bare 2 opp: 1. Peder Kristian, f. 1831, senere lærer og kirkesanger, g. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle. f. 1842. Se Møyland, bnr. 1. 2. Hans, f. 1834, overtok bruket, se ndfr. Ved hjemmelsbrev av 1863 med forbehold om opphold for enken Mari Pedersdatter overdro Nils's arvinger bruket til sønnen

''Hans Nilsen'' 1863—96. F. 1834, d. 1896. G. 1873 m. Helene Hansdatter Vestre Hasås, f. 1852, d. 1887. Av 6 barn vokste 4 opp: 1. Herman, f. 1875, overtok gården, se ndfr. 2. Oskar, f. 1876, overtok gården sammen med Herman, se ndfr. 3. Nils, f. 1882, ble ysteri-eier og kjøpmann på Gallis, se ndfr. bnr. 11. 4. Maren, f. 1884, d. 1900 av tuberkulose. Hans Nilsen kjøpte i 1874 også bnr. 1 av Arne Eriksen, og senere har bnr. 1 og 2 utgjort en enhet og hatt samme eiere; i den følgende behandling av bnr. 2 inngår derfor også bruksnr. 1. Hans Nilsen drev bakeri her ca. 1872—80, og hadde landhandel fra ca. 1880 og utover. Hans var medreder i barkskipet «Mjølner». Han var også virksom i det politiske liv og var viseordfører 1876—79 og 1884—87, medlem av sparebankens styre 1870—71 og av forstanderskapet 1870—77. Ved skiftet etter Hans Nilsen og Helene i 1897 ble bruksnr. 1 og 2 utlagt for kr. 12 000 til sønnene Herman og Oskar i fellesskap.

''Herman H. Gallis'' 1897—1952 og Oskar H. Gallis 1897—1908. De to brødre hadde altså gården sammen til 1908, da Oskar, som i 1905 hadde giftet seg med Berte Hansdatter (f. 1874 i Sandefjord), kjøpte Vike i Andebu og flyttet dit (nærmere om ham og hans familie, se under [[Vike]]). Herman, f. 1875, d. 1952, var ugift. Bnr. 7 (se ndfr.) ble utskilt fra bnr. 1 i 1901, og bnr. 11 (Gallis ysteri) fra bnr. 2 i 1918. Parten «Hagan» (bnr. 10, se ndfr.) ble snart nedlagt som eget bruk og sammenføyd med bnr. 1 og 2. Herman Gallis ble i 30-åra rammet av den økonomiske krise og måtte for en tid fravike gården, men ved erklæring av 1945 fikk han påny grunnbokshjemmel som eneeier av b. 1, 2 og 10. Etter Hermans død ble gården ved skifteskjøte tgl. 1953 for kr. 67 000 overdratt Oskar Hansens sønnesønn ''Oskar Wike'', som igjen ved skjøte tgl. 1956 for kr. 51 844 solgte til sin far

''Trygve Wike'' 1956—76. F. 1911, d. 1982, g. 1936 m. Randi Osmundsen Østre Hasås. f. 1918, d. 2004. Barn: Oskar, f. 1937, d. 1989. I 1976 solgte Trygve Wike gården sammen med Vestre Hasås, gnr. 111, bnr. 5 for tils. kr. 500 000 til sønnen

''Oskar Wike'' 1976–89. Han driver større entreprenørforretning sammen med sin fetter under navnet Oskar og Tormod Wike. Randi Osmundsen overdrar gården til brorsønnen

''Osmund Osmundsen'' 2004–. F. 1953, se [[Østre Hasås]] bnr. 3 og 4.

[[Fil:300.001. 300.002 300.010. 310.003. 310.004 311.005 311.018.jpg|200px|thumb|Vestre Gallis 1, 2 og 10. Østre Hasås 3 og 4. Vestre Hasås 5 og 18]]
Bnr. 1, 2 og 10 (Søistua) har en samlet matrikkelskyld på mark 6,03. Gården har ca. 165 mål innmark og ca. 350 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for gården. Har tidligere hatt humlehage.

Den gamle hovedveien gikk like forbi gården.

Den nå nedlagte gården bnr. 1 lå like ved siden av bnr. 3 og hadde jordene på begge sider av veien og mot Gjeine-skogen. Framhuset, en to-etasjes bygning, ble revet først. Uthuset sto til ca. 1900; det var flere store barkekar der, som nok hadde vært brukt til garving. Den nåværende gård har framhus bygd ca. 1840, uthus, stabbur bygd ca. 1882 og bryggerhus. Det har også vært smie. Den gamle vannledningen var av tre, ny jernledning lagt ca. 1900. Det har vært hestevandring på gården. Tidligere hadde de slåmaskin og treskemaskin sammen med Østre Gallis; disse maskinene begynte de med ca. 1878. Kunstgjødsel kjøpt siden 1886.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1807 (tilhørt Mari Pedersdatter), Toten-klokke.

'''Marknavn:''' Nordtrae, Smaleng, Hagæn, Vasslykkæ; i utmarken: Svartemyrsåsen, Oredælen, Smieskauen. Der er merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 hester, 8 kuer, endel ungdyr. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 4 000 kg havre, ca. 100 t poteter.

====Oppdatering 2025====
* '''Drift:''' Ifølge NIBIO´s gårdskart har gnr. 300, bnr. 2, 3 og 10 155 da jord, 280 da skog og 70 da annet. Det kuer her til 1949. Første traktor kom 1952.
* '''Bygninger:''' Driftsbygning ble satt opp først på 1950-tallet. Framhuset ble revet først på 1970-tallet.

===Bruksnr. 3 (Oppistua)===

''Jens Toresen'' 1834—36. F. 1806 i Rønningen under Berg i Andebu. Som ovfr. nevnt (se Part 1 d) hadde Jens, som var sønn av Tore Simensen i hans ekteskap med Gunhild Jakobsdatter, ved skiftet etter henne i 1834 fått seg utlagt denne part, 18 mk. smør, for 500 spd. Han flytter til Hem i Sandar og selger 1836 parten til
[[Fil:100.003.002.jpg|mini|220px|Hella Andrea Olsdatter, g. m. Lars Evensen V. Gallis.]]
''Lars Evensen'' 1836—70. F. 1801, d. 1885. Han var født på Plassen under Vierud, lengst nord i Hvarnes; foreldrene var Even Tollefsen fra Røsbekk i Lardal og Mari Larsdatter fra Østre Hvarnes, De kom senere til Dammen under Hotvedt i Andebu. Lars ble oppfostret hos Ole Torsen Kruka i Hvarnes, hvis hustru Barbro Larsdatter var Lars' moster. Lars arbeidet først som skomaker. I 1836 overtok han bruket på Gallis; ektet 1839 Hella Andrea Olsdatter fra Eskedal i Hedrum, f. 1818, d. 1906. Av 5 barn vokste 4 opp: 1. Else Marie, f. 1840, g. 1874 m. Peder Kristensen Døvle i Andebu. 2. Ole Kristian, f. 1844, overtok bruket, se ndfr. [[Fil:100.003.001.jpg|mini|Ole Kristian V. Gallis og h. Hella Andrea Johannesdatter.]] 3. Andrine Lovise, f. 1847, g. m. snekker H. C. Bergan i Sandefjord. 4. Martine, f. 1854, g. 1877 m. Lars Johan Olsen fra Berg i Andebu, f. 1840; de kom til Solum i Arnadal. Lars Evensen overdro 1870 bruket, med forbehold om føderåd, til sønnen

''Ole Kristian Larsen'' 1870—1909. F. 1844, d. 1914. Ektet 1869 Hella Andrea Johannesdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1846, d. 1933. Barn: 1. Johan Laurits, f. 1869, overtok gården, se ndfr. 2. Hanna Kristiane, f. 1872, d. 1957, g. 1897 m. Helge Larsen Øvre Holand. 3. Hans Adolf, f. 1875, d. 1961, g. 1907 m. Olava Hansdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1868, d. 1945; han hadde gård på Møkkenes (Solnes) i Skjee. 4. Lena Marie, f. 1877, d. 1949, g. 1902 m. Martin Andersen Rød i Andebu, f. 1868. 5. Kristian, f. 1880, d. 1939, herredskasserer i Andebu, g. 1908 m. Agnes Bjørndal, f. 1883 (se [[Berg]] i Andebu). 6. Andrine Lovise, f. 1883, d. 1954 på Skorge, butikkekspeditrise og senere pleierske; ugift. 7. Oskar, f. 1885, d. 1977, g. 1914 m. Helene Marie, f. 1889, datter av Hans Kristian Kristoffersen Øvre Løkje i Skjee. Drev forretning på Vennerød i Arnadal 1911— 48. 8. Ludvig, f. 1887, d. 1964, kjøpmann på [[Gulli]] i Andebu (s.d.), g. 1921 m. lærerinne Alvhild Sætre, Ramnes, f. 1894, d. 1960. 9. Hella Annette, f. 1890, d. 1977, g. 1924 m. rutebileier Kristian [[Gravdal]] i Andebu (s.d.), f. 1887. Ole Kristian hadde svensker til å bryte opp jord, og fikk forbedret og utvidet jordveien; han drev også endel som skomaker. Satte opp nye husebygninger. Ole Kristian overdro ved skjøte tgl. 1909 gården for kr. 5 600 og forbehold om husvær m.v. til sønnen

''Johan Laurits Olsen'' 1909—38. F. 1869, d. 1947. G. 1901 m. Inger Kristine Larsdatter fra Øvre Bergan i Hedrum, f. 1868, d. 1955. Barn: 1. Aslaug, f. 1902, g. 1935 m. bygningsarbeider Einar Andreassen fra Sjåstad i Lier, f. 1899; bor i et hus under Østre Gallis, som Aslaugs far bygde for seg i 1939 (se [[Østre_Gallis|gnr. 101]], bnr. 3). 2. Laurine, f. 1904, g. 1931 m. hvalfanger Ole Larsen, f. 1903 i Sandar; de har et hus like ved Gallis, men innenfor Stokkes grense. Ved skjøte tgl. 1908 kjøpte Laurits Olsen inntil Liatraet (bnr. 8, se ndfr.), som siden har fulgt gården. Ved skjøte tgl. 1938 selger han bnr. 3 og 8 for kr. 16 250 (herav for løsøre kr. 600) til
[[Fil:0710 300 3-170215 14 53 Enkel 2467746 (1).jpg|mini|200px|Vestre Gallis Oppistua]]
''Einar Edvardsen'' 1938—77. F. 1905 i Stampa i Hedrum, d. 1977. G. 1928 m. Margit Pedersdatter Rismyhr, f. 1906, d. 1990. Barn: 1. Edmund, f. 1928, d. 2019, murer, g. 1958 m. Thorborg Gallis, f. 1932, datter av Hans Nilsen (se bnr. 15); de bor i et hus på Øvre Prestbyen. 2. Anna Marie, f. 1930, d. 2019, g. m. Sverre Rolstad, Nomme, f. 1928. 3. Birger, f. 1932, se ndfr. 4. Alfhild, f. 1934, g. m. Bjørn Thorsen, Sandar, f. 1932. 5. Gerd, f. 1939, g. m. Ansgar Jensen, Sem, f. 1936. Ved skylddeling 1944 ble utskilt parsellen «Gallis-hytta» (se ndfr. bnr. 14). Etter Einar Edvardsens død 1977 ble gården overtatt av sønnen

''Birger Edvardsen'' 1977–1985. F. 1932, d. 2006. Transportsjef på Jotun. G.m. Anne Marie Åsrum, f. 1933, d. 1994, fra Hedrum og datter av Markus Åsrum, f. 1893, og Signe Skjelbred, f. 1900. Barn: 1. Åge, f. 1959, se ndfr. 2. Mona, f. 1962, g. m. Jens Møller. 3. Atle, f. 1969. Birger solgte i 1985 til sønnen

''Åge Edvardsen'' 1985–2014. F. 1959. Dyretransportør. G. m. Liv Unni Hovet fra Ramnes, f. 1962. Datter av Anton Hovet, f. 1913, og Liv Brattås, f. 1922. Barn: 1. Pål Einar, f. 1984, se ndfr. 2. Line, f. 1987. 3. Olav, f. 1989. Åge solgte i 2014 til sønnen

''Pål Einar Edvardsen'' 2014–. Lastebil- og gravemaskinfører, samboer m. Camilla Hansen fra Stokke. Hun er f. 1990 og datter av Terje Hansen, f. 1954, og Rita Martinsen, f. 1960. Camilla arbeider i butikk. Barn: 1. Tiril, 2015. 2. Anton, f. 2017.

Bnr. 3 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,60. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 60 mål skog, beliggende sydvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Våningshuset ble bygd ca. 1883, uthuset ca. 1900 av Ole Kristian Larsen. Gården har også bryggerhus med vedskjul.

Til tuntre har gården en stor ask.

'''Marknavn:''' Skøbbæ, Vennæ, Strannæ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og ungdyr. '''Avling:''' Ca. 1 000 kg hvete, ca. 2 200 kg havre, 60 t poteter, endel kålrot.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus restaurert 1987 og 2002. Bryggerhus restaurert til bolig i 1975. Garasje fra 2003.
* '''Drift''' Første traktor i 1962. Dyrker korn og grass.
*'''Areal:''' 56 da jord, 53 da skog og 29 da annet.

===Bruksnr. 4 (Nedistua)===

''Anders Kristoffersen'' 1829—68. F. 1803 på Horntvedt i Skjee, d. 1868. G. 1826 m. Elen Marie Mathiasdatter Vestre Gallis, f. 1803, d. 1887. Anders hadde i 1829 for 100 spd. fått kjøpt av sin far Kristoffer Andersen (se bnr. 1) en part (1/16 av Vestre Gallis), utgjørende 6 ¾ mk. smør, og i 1845 kjøper han av sin svigerfar Mathias Gundersen (se ovfr. Part 1 c) dennes part, 18 mk. smør (1/6 av Vestre Gallis) for 600 spd. og en viss bruksrett for Mathias; Mathias får av Anders pantobligasjon på 521 spd. Disse to partene er det da som utgjør bnr. 4. Barn: 1. Helene Marie, f. 1826, g. m. em. Helge Andreassen Rusletvedt i Stokke (fra Sti). 2. Edel Marie, f. 1829, g. 1858 m. Anders Hansen Hvitstein, f. 1821, kom til Nordre Fevang i Sandar. 3. Mathias, f. 1832, overtok bruket, se ndfr. 4. Kristian, f. 1836. 5. Else Andrea, f. 1840. 6. Gunhild Marie, f. 1842, d. 1892. Ved skjøte tgl. 1870 og dokument med avtale om opphold for seg og Gunhild Marie Andersdatter overdrar enken Elen Marie bruket til sønnen

''Mathias Andersen'' 1870—1903. F. 1832, d. 1903. G. 1867 m. Berte Elisabet Kristoffersdatter Pisserød, f. 1836, d. 1910 i Løkje-Ødegården i Skjee. Mathias kjøpte i 1884 av Antoni Nilsen bnr. 5 (s.d.), i 1902 bnr. 7, «Åsen» (s.d.) av Herman og Oskar Hansen, og i 1903 Liatraet (bnr. 8, s.d.) av Ingvald Andreassen. Liatraet ble i 1908 av enken solgt til Laurits O. Gallis (se bnr. 3). Bnr. 9 (s.d.) og bnr. 10 («Hagan», s.d.) ble 1903 utskilt fra bnr. 4. Barn: 1 Anton, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1870, g. 1890 m. Ingvald Eriksen Ellefsrød (f. 1864), som en tid hadde gård på Østre Gallis (Gallis-Ødegården). Mathias's enke og øvrige arvinger overdro ved skjøte tgl. 1904 bnr. 4, 5 og 7 for kr. 6 000 til sønnen

''Anton Mathiassen'' 1904—08. F. 1867, d. 1950 i Sandefjord. G. 1893 m. Helga Otilde Antonsdatter Hotvedt, f. 1874, d. 1940. Anton var forpakter på Hotvedt ca. 1897—1903. Barn: 1. Martine, f. 1893, d. 1969, g.m. Martin Slettingdalen, f. 1895, d. 1981. 2. Anders, f. 1895, g. m. Klara Marie Johannessen, f. 1899, d. 1967; de kom til Øvre Torrestad. 3. Elise Marie, f. 1897, g.m. Ludvig Liverød, f. 1896, d. 1981. 4. Mathias, f. 1899, d. 1980, g.m. Petra Haugland, f. 1908. 5. Edvard, f. 1902, g.m. Magnhild Haraldsen, f. 1906. 6. Asbjørn, f. 1904, g.m. Anna Åsen, f. 1904. 7. Hans, f. 1906, d. 1930. 8. Agnes, f. 1909, g.m. Alf Berntsen, f. 1905. 9. Kristian, f. 1912, d. 1946. 10. Laurine, f. 1915, d. 1970. Anton ervervet også bnr. 10 (Hagan, s.d.), som han ca. 1907 solgte til eierne av bnr. 1 og 2. Anton solgte alt i 1908 gården for kr. 9 000 til følgende bruker og flyttet til Sandefjord, hvor han arbeidet for kommunen.

''Johan Edvard Hansen'' 1908—29. F. 1852 på Gallis, d. 1935. Johan hadde først gård på Rømminga i Skjee og drev denne fortsatt i mange år samtidig med Gallisgården. G. m. Hanna Amalie Hansen, f. 1865 i Stokke, d. 1938. De seks barna var visst alle født i Rømminga: Hulda ble sykepleierske, kom til Oslo; Anders overtok Gallisgården etter broren Håkon, se ndfr.; Gunhilde var g. m. Johan Haughem; Inga ble g.m. banevokter Kristoffer Bekken, Stokke, bopel Viksfjord; Josefine døde ugift 1901; Håkon overtok Gallis, se ndfr. Johan solgte ved skjøte tgl. 1929 gården for kr. 12 000 til sønnen

''Håkon J. Gallis'' 1929—38. F. i Rømminga i Skjee 1907, d. 1963. G. 1942 m. Ella Kjos, f. i Oslo 1912, d. 1947. De var barnløse. Håkon solgte gården ved skjøte tgl. 1938 til broren Anders for kr. 20 000 (hvorav kr. 3 000 for løsøre). Han holdt av en tomt på den andre siden av veien og bygde der (bnr. 12, s.d.); se også bnr. 11.

''Anders J. Gallis'' 1938—54. F. 1894 på Rømminga i Skjee, g. 1922 m. Teodora Antonisen Torrestad, f. 1894. Ble skomaker på Torrestad og forpaktet fra 1946 bort Gallis-gården til svigersønnen Trygve Evensen; Anders selger 1954 for kr. 55 000 (heri for løsøre kr. 17 000) til svigersønnen

''Trygve Evensen'' 1954—57. F. 1916 på Lingelem-Bergan i Sandar, g. 1946 m. Astrid Johansen, f. 1927 i Sandar, datter av ovennevnte Anders Johansen Gallis. Trygve Evensen selger igjen 1957 for kr. 50 000 (heri løsøre for kr. 12 000) til svogeren ''Trygve Johansen'', som alt samme år selger videre til
[[Fil:100.004.001.jpg|mini|Nedistua på Vestre Gallis.]]
''Nils Hansen Gallis'' 1957—2005. F. 1935, d. 2017, sønn av kjøpmann Hans Nilsen (se ndfr., under bnr. 11). G. 1961 m. Liv Erna Thorsen fra Stokke, f. 1940, d. 2001, dtr. av Magnus Thorsen, f. 1910, og Alfhild Magdalene, f. Andersen 1910.

Bnr. 4, 5 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,75. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 60 mål blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den tidligere hovedveien gikk like forbi husene. Framhuset er gammelt; det var opprinelig på to etasjer, men omkring 1820 ble øverste etasje tatt ned og satt opp inntil den ene enden. Uthuset var tidligere gråsteinsfjøs, nå blokkefjøs, satt opp av Anders J. Gallis. Det nåværende bryggerhus er bygd av Håkon J. Gallis. Det gamle bryggerhuset var et hus som sto nede på myrene, inneholdende 2 rom, kjøkken med skorstein, og stue. Antagelig var det der hun bodde den Elen Johanne Pettersdatter som er nevnt i folketellingen 1865 («har en Stue, qvindeligt Haandarbeide, ugift, 41 Aar, f. i Svarstad Præstegjeld»). Så ble huset flyttet opp, antagelig av Mathias Andersen og tatt til bryggerhus.

Der er sandtak på eiendommen. De kjørte sand derfra til den nye veien, men så støtte de på skjellsand, og da sluttet de. I utmarken er det merker etter kullbrenning.

For en tid tilbake hadde de på gården en treskemaskin drevet med håndkraft.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6—7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' 1 500 kg hvete, 4 000 kg havre, ca. 100 t poteter, 1 à 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2020====

Jord og skog ble solgt i 2005 til Magnar Jacobsen, Gallis-Lia, bnr. 6 m.fl.
Gårdstunet på 7,6 mål fikk nytt bruksnr. 17.

===Bruksnr. 5===

(Lå sydvest for bnr. 4)

''Nils Johannessen'' 1831—79. Nils var født i Trevland-Saga 1799, d. på Liverød 1879. Han var sønn av den Johannes Iversen som snart etter ble husmann i Sætra, hvor vi også finner Nils i 1820-åra som skomaker. Men i 1831 kjøper Nils av Kristen Kristoffersen den part på 6 mk. smør (1/18) som dennes siste hustru Guri Olsdatter hadde arvet etter sin tidligere mann Abraham Albretsen (se ovfr. Bruk 2). Samtidig ble sluttet kontrakt hvorved Nils overlot Kristen og hans hustru Guri Olsdatter på deres levetid bruken av halvdelen av denne part. Nils ble 1821 g. m. Berte Sofie Abrahamsdatter, datter av Abraham Albretsen (se ovfr. under Bruk 2), f. 1794, d. 1866. Barn: 1. Inger Andrea, f. 1821, g. 1846 m. Erik Jørgensen Rismyr, f. 1818. 2. Gunhild Marie, f. 1824 på Rise, Skjee, g. 1858 m. Hans Halvorsen, f. 1827 på Møyland, de kom til Vestre Kile i Ramnes. 3. Abraham, f. 1826, g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen; de bodde først på Gallis, kom senere til Tuften (Lunderønningen) i Vivestad. 4. Johannes, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827; de var i 1850-åra i Håv under [[Østre Hasås]] (s.d.); fra ca. 1860 var Johannes gårdbruker på [[Liverød]] (s.d.); se også ndfr. 5. Johan (tvilling), f. 1833, g. 1859 m. Karoline Jansdatter Skarpe-Borge i Skjee. 6. Antoni, f. 1833, se ndfr. og bnr. 6. 7. Martin, f. 1836, ble borte på Ishavet. Nils Johannessen skilte i 1870 ut en part som han solgte til sønnen Antoni (bnr. 6, «Lia», se ndfr.). Nils drev også med rosemaling. Det fortelles at han hadde lest ut Bibelen 16 ganger. I 1879, kort før sin død, solgte Nils bnr. 5 til sønnen

''Johannes Nilsen'' 1879—82. Hans personalia, se ovfr. Han selger igjen ved skjøte 1882 (tgl. 83) for kr. 1 500 til broren

''Antoni Nilsen'' 1882—84. (Om Antoni, se også bnr. 6). Han selger igjen ved skjøte tgl. 1884 for kr. 1850 til ''Mathias Andersen'', eieren av bnr. 4. Dermed blir bnr. 5 nedlagt som eget bruk og danner fra nå av en enhet sammen med bnr. 4 og 7 (se disse).

===Gallis-Lia.===
'''Bruksnr. 6, 9 og 13 og Gnr. 111, bruksnr. 10.'''

Bnr. 6 ble utskilt fra bnr. 5 i 1870, og ved skjøte av dette år, tgl. 1871, solgt av Nils Johannessen til sønnen

''Antoni Nilsen'' 1870—81. F. 1833, g. 1858 m. Berte Marie Martiniusdatter Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Johan Martin, sjømann, f. 1858, d. 1889. 2. Susanne, f. 1860, d. 1893, g. 1889 m. Anton Mikkelsen Hagan (u. Andebu pgd.), f. 1867. 3. Nilia, f. 1871. 4. Nils, f. 1873. Antoni solgte igjen for kr. 2 000 ved skjøte 1881, tgl. 1884 til

''Ivar Andersen'' 1881—92. F. 1836 på Østre Gallis, d. 1920. Ivar selger igjen for kr. 2 000 ved skjøte tgl. 1892 til

''Ingvald Andreassen'' 1892—1943. F. 1867 i Askedal (Hotvedt i Andebu), d. 1948. G. 1888 m. Amalie Kristoffersdatter fra Trollsås, f. 1865, d. 1946. Ingvald kjøpte inntil adskillig: Fra Vestre Hasås kjøpte han 1896 for kr. 800 gnr. 111, bnr. 10 av Arne Eriksen; denne part hadde opprinnelig tilhørt den nedlagte gård på Prestbyen. I 1903 kjøpte han en mindre parsell (bnr. 9), utskilt fra bnr. 4. Samme år skilte Ingvald ut Liatraet (bnr. 8) og solgte det til Mathias Andersen (se bnr. 4). [[Fil:300.006.001.jpg|mini|Gallis-Lia]]Ingvalds og Amalies barn: 1. Ole, f. 1890, reiste til Amerika og døde i Montana 1961. Gift med Ella H. Passey f. 1897 i England, d. 1988. 2. Andreas, f. 1893, d. 1983, maskinist, g. 1935 m. Else Sofie Poulsen, f. 1911 i Tønsberg, d. 1996. 3. Hilda Sofie, f. 1900, lærerinne, d. 1947, g. m. hvalf. Nils Ludvig Pedersen, Sandar, f. 1895. 4. Inga Amalie, f. 1905, overtok gården etter faren, se ndfr. I 1943 solgte Ingvald bnr. 6 og 9 samt gnr. 111, bnr. 10 for kr. 10 000 (hvorav kr. 2 000 for løsøre) til

''Inga Jacobsen'' 1943—71. F. 1905, d. 1971, datter av Ingvald Andreassen. G. 1925 m. kjøpmann Torleif Jacobsen, Klinestad i Sandar, f. 1903, d. 1954. Barn: 1. Thor, f. 1926, d. 2003 i Sandar, g. 1949 m. Olaug Trevland f. 1926, datter av Arnt og Inger Helene Trevland. 2. Ingrid, f. 1929, g. 1951 i Sandar m. Rikard Hvitstein Skjelbred, f. 1928 på Hvitstein. 3. Kjell, f. 1931, overtok bruket, se ndfr. Inga Jacobsen kjøpte i 1944 inntil bnr. 13 (s.d.) av Einar Edvardsen. Gallis-Lia ble i 1971 overtatt av sønnen

''Kjell Jacobsen'' 1971—96. F. 1931, d. 2007. G. m. Reidun Hafsås fra Eid i Nordfjord, f. 1928. Hun er datter av Ole Larsen Hafsås, f. 1883, og Marie Løken, f. 1889. Kjell og Reidun har barna: 1. Thorleif, f. 1954, g.m. Lene Grimsrød. 2. Magnar, f. 1956, se under. 3. Ole, f. 1960. 4. Ingunn, f. 1964. 5. Steinar, f. 1970. Gården ble overdratt til sønnen

''Magnar Jacobsen'' 1996—2013. G. 1981 m. Sissel Kaupang, f. 1960 i Hedrum. Hun er datter av Tore Kaupang, f. 1935, og Jorun Lie, f. 1940. Magnar og Sissel har barna: 1. Øyvind, f. 1982, se under. 2. Jostein, f. 1984. 3. Marie, f. 1989.

''Øyvind Jacobsen'' 2013–. Arbeider på Hafsås sag, er g. m. Sanela Dzakmik, f. 1979. De har barna: 1. Aksel, f. 2010. 2. Natalia, f. 2013.

Bnr. 6, 9 og 13 og gnr. 111, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på 65 øre. Bruket har ca. 40 mål dyrket jord, ca. 10 mål strandmo og 4—5 mål produktiv skog. Det første uthuset på bruket hadde bare «spontak». Ingvald Andreassen bygde nytt uthus der, det ble revet i 1943 og nytt satt opp av Torleif Jacobsen,, som også bygde nytt framhus.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser og 20 høns.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Nytt våningshus i 2013. Driftsbygning fra 1943 ble påbygd 1977 og 1982. Utegangsfjøs satt opp. Nytt redskapshus i 1993.
* '''Drift:''' Melkekuer til 1960. Ungdyr fram til 1991. Sluttet med ammekuer 2012. Hadde høner til 2009.
* '''Areal:''' Jordareal 141 da Skog 178 da 17 da annet. Dette omfatter Lia, bnr. 6, Gallis bnr. 4 og 5, samt Harabakken gnr. 316, bnr. 8.

===Bruksnr. 7, Åsen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1901. Parten, som vesentlig er skog, ble ved skjøte tgl. 1902 av Herman og Oskar Hansen solgt til ''Mathias Andersen'' for kr. 400 og har senere fulgt bnr. 4 og 5.

===Bruksnr. 8, Liatraet (skyld 51 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1903 og av Ingvald Andreassen solgt til ''Mathias Andersen''. Dennes enke og øvrige arvinger solgte parten, som består av ca. 28 mål innmark, ved skjøte tgl. 1908 til ''Laurits Olsen Vestre Gallis'' for kr. 1900. Laurits: solgte den igjen sammen med bnr. 3 ved skjøte tgl. 1938 til ''Einar Edvardsen''. Fra bnr. 8 ble i 1944 utskilt bnr. 13 (s.d.).

===Bruksnr. 9 (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1903 og solgt til ''Ingvald Andreassen''. Parten har siden fulgt Gallis-Lia.

===Bruksnr. 10, Hagan (skyld 26 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1903. Parten, som bestod av 8—10 mål innmark, eides først av ''Anton Mathiassen''. Denne solgte ca. 1907 til eierne av bnr. 1 og 2, som parten senere har fulgt.

===Bruksnr. 11, Gallis Ysteri (skyld 5 øre)===
[[Fil:100.011.001.jpg|mini|Hans Nilsen Gallis' eiendom, bnr. 15 ]]
Utskilt fra bnr. 2 i 1918. Solgt ved skjøte tgl. 1922 fra Herman Hansen til broren ''Nils Hansen'', som drev ysteri (1901—40) og landhandel (til 1932) her; han drev også sagbruket 1930—46. Nils var f. 1882, d. 1946. G. 1) m. Karen Amalie Hansdatter fra Løkje i Skjee, f. 1879, d. 1920. Barn: 1. ''Haakon'', f. 1907,. ugift; drev forretningen sammen med broren Hans 1932—57, deretter drev Haakon den alene til 1963. Forretningen ble da nedlagt. 2. ''Hans'', f. 1910, drev lenge forretningen sammen med broren Haakon (se ovfr.); han drev også sagbruket, dels sammen med Haakon, til sist alene (se ndfr., bnr. 15). 3. Ruth, f. 1912, g. 1942 m. gbr. Jørgen Rød, Andebu. 4. Kolbjørn, f. 1916. Nils Hansen var g. 2) m. Inga Hansdatter Rise i Skjee, d. 1926, 3) m. Marie Stavnum fra Holt i Stokke.
Hans Gallis solgte

13.05.1993 - til ''Reidar Hvitstein''

15.01.2015 - solgt til ''Håkon Hvitstein'' og Reidar Hvitstein

21.01.2020 - solgt til ''Oliver Lislegaard Jacobsen''

16.01.2023 - solgt til ''Helen Kydland''

===Bruksnr. 12 (skyld 5 øre)===

Utskilt 1936 fra bnr. 4. ''Håkon Johansen Gallis'' holdt av denne tomten da han solgte gården til broren, og bygde hus der i 1939; Håkons personalia, se bnr. 4. Etter Håkons død 1963 ble eiendommen overtatt av ''Birger Edvardsen''.

07.04.2003 - Solgt fra Birger Edvardsen til ''Gunnar Morten Myrvollen''

===Bruksnr. 13, Østgård (skyld 13 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1944 og av Einar Edvardsen solgt for kr. 2000 til ''Inga Jacobsen''. Det er ca. 5 mål som lå like ved husene til «Lia», og parten følger nå denne gård.

===Bruksnr. 14, Gallis-hytta (skyld 9 øre)===

Utskilt 1944 fra bnr. 3 og av Einar Edvardsen for kr. 3000 solgt til ''Sandefjord og Sandar Kr. forening''.

===Bruksnr. 15, Gallis Sagbruk (skyld 13 øre)===

Utskilt 1948 fra bnr. 1—2. Sagbruket ble i åra 1930—46 drevet av ''Nils Hansen d.e''. (se ovfr., bruksnr. 11). Deretter drev sønnene ''Haakon Nilsen og Hans Nilsen'' (se også ovfr.) sagbruket sammen 1946—57, så Hans alene; siden 1967 har det ikke vært noen drift på saga. ''Hans Nilsen'' er f. 1910, d. 1997, g.m. Ranveig Stensrud, f. i Sandar 1908, d. 1999. Barn: 1. Thorborg f. 1932, g. 1958 m. Edmund Edvardsen, Gallis; de har bygd hus på en parsell av Øvre Prestbyen. 2. Nils, f. 1935, overtok 1957 gården bnr. 4, 5 og 7 (Nedistua), se ovfr. 3. Helene Amalie, f. 1936, g. 1961 m. Anders Olav Skjelland; de bor i Oslo.

14.02.2001 – Solgt av Helene Amalie Skjelland, Nils Gallis og Thorborg Evelyn Edvardsen til ’’Aina Jahre Mustaparta og Egil Rune Sunde’’.

22.08.2002 – Solgt til ’’Elisabeth Trevland og Vidar Grini’’.

05.11.2020 – Solgt til ’’Jostein Jacobsen’’.

===Bruksnr. 16, Hasås Sag AS Utvidelse av industritomten mot øst - (26,9 mål)===

===Bruksnr. 17, Kodalveien 595, Gårdstunet fra bnr. 4 - (7,6 mål)===

''Nils Gallis'' 1957-2017. (Personalia, se bnr. 4)

30.05.2018 - Nye eiere ''Lise Nordbotten'' og ''Olav Edvardsen'', f. 1989, (personalia, se bnr. 3).

===Bruksnr. 18, Gallisveien 15, - (1,7 mål)===

''Åge Edvardsen'' 1985-2008.

''Pål Einar Edvardsen'' 2008-2014.

''Åge Edvardsen'' og ''Liv Unni Hovet Edvardsen'' 2014-.

Østre Hasås

2025-03-25T14:28:07Z

Anlis-ho: /* Bruksnr.]9 3 og 4 */

'''110. Østre Hasås'''

''Navnet'' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jord-drotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen ''Verpedal'' (navnet ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|6
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|4
|7
|
|36
|10 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|11
|
|8
|
|34
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
10 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|2
|10
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|1
|2
|9
|
|4
|1
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
1 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|1
|3
|8
|1
|6
|
|140 skpd.
|½ t hvete, 
½ t rug, 
1 t bygg, 
8 t havre 
8 t poteter
|6 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|1
|3
|10
|8
|4
|1
|
|2 t hvete, 
2 t rug, 
5 t bygg, 
25 t havre, 
½ t erter, 
½ t vikker, 
500 skålpd. grasfrø, 
10 t poteter, 
2 mål til andre rotfrukter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 4

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 5
*1845: 10
*1865: 11
*1891: 19

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn.
*1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern.
*1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde».
*1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.

Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:

hovedbølet:

Halvor Vestre Hasås .............. 4 bpd. Smør

kronen (til Brunla lens jordebok) 1 bpd. Smør

Hedrum prestebord ................ 1 bpd. smør

Verpedal:

Andebu prestebord ............ 2 gjess

Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).

Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:

hovedbølet:

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg) .............................................. 2 ½ bpd smør

kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692) .. 1 bpd. smør

Verpedal:

Hedrum prestebord .................... 1 bpd. smør

Andebu prestebord .................... 2 lispd. tunge

Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi vet om er ''Søren'', som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen ''Halvor'' kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.

''Rasmus'' ca. 1620–1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.

''Anders Rasmussøn'' 1650–65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. – Anders etterfølges av ''Amund'', som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er

''Lars'' ca. 1675–ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. – Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,

''Jon Olsen'' 1713–21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap

''Albret Andersen'' ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror ''Kristen Jonsen'' 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter ''Lars Olsen'' ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

''Ole Jonsen'' ca. 1744–47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.

''Nils Mikkelsen Skjelland'' døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, ''Kari Andersdatter'' (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var

''Halvor Gulbrandsen'' ca. 1747–55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. – I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. – Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752.

''Anders Nilsen'' 1755–ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779 tar Anders sønnen ''Nils'' til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.

''Nils Andersen'' 1795–1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen ''Anders'' til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et lite skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

''Anders Nilsen'' 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.

Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn ''Ivar Johan Andersen'' for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest eldste sønn ''Nils Kristian Andersen'', også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

''Anders Mathias Andersen'' 1846–51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med

''Søren Martin Larsen'' 1856–57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.

''Lars Eriksen'' 1857–64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til

''Lars Hansen Gjein'' 1864–73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til

''Anders Olsen Møkenes'' 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).

''Lars Hansen Gjein'' hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
[[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]
''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under [[Prestbyen]]. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under [[Vestre Hasås]]. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under [[Nedre Holand]]. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.

''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1 og 2'''===
[[Fil:310.001.001.jpg|200px|mini|venstre|Oskar Osmundsen Østre Hasås.]]
[[Fil:310.002.001.jpg|200px|mini|Østre Hasås.]]

''Oskar Osmundsen'' 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),

''Ernst Vilhelm Osmundsen'' 1966–2014. F. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945 i Sandar. Barn: 1. Anette, f. 1968. 2. Christian, f. 1971

''Ragnar Grønner Osmundsen'' 1966–2014. F. 1939, g. m. Inger Marie Kjørboe, f. 1944 i Tønsberg.

Ernst og Ragnar Osmundsen overdro gården til

''Johan Martin Osmundsen'' 2014–. Se [[Prestbyen]], bnr. 3

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.

Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.

Av '''marknavn''' merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Pallefabrikk satt opp i 1977. Gårdssag fra 1987.
* '''Drift:''' Første traktor kom 1966. Kuer fram til 1955 og ungdyr til 1975. Fra 2005 produseres lemmer til steinindustrien.

===Bruksnr. 3 og 4===
[[Fil:110.003.001.jpg|350px|mini|Bilde: Østre Hasås.]]

''Sofus Osmundsen'' 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken ''Anna'' til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, ''Anders Osmundsen'' og hans søster ''Randi Wike''.

''Anders Osmundsen'' 1975–2005. F. 1926, d. 2002; g. 1952 m. Synnøve Evensen, f. 1932, d. 2017. Hun er datter til Kristian Evensen, f. 1903, og Karoline Stålerød, f. 1904. Barn av Anders og Synnøve: 1. Osmund, f. 1953. 2. Anne Kristin, f. 1958.

''Osmund Osmundsen'' 2005–. F. 1953. Han var g. m. Liv Eriksen fra Sandar, f. 1951; datter til Einar Eriksen, f. 1907, og Annie Sollund, f. 1912. Barn er: 1. Anders Emil, f. 1977, som har barna Karoline Emilie, f. 2012, og Judith Elisabeth, f. 2013, sammen med Elin Margrethe Lilleng.
Osmund var sambo m. Anne Toril Grette fra Sem, f. 1960; datter til Hans Thore Grette, f. 1934, og Anne Kristoffersen, f. 1938. Osmund og Anne Toril har barna: 1. Charlotte, f. 1984, har sønnen Emil, f. 2005, m. Richard Abell, og Theo, f. 2011, m. samboer Gisle Saga. 2. Kjersti, f. 1989, sambo m. Truls Ravndal.
Osmund var lærer ved Færder videregående skole, bygg og anleggsfag. Han eier også Gallis gnr. 300, bnr. 1
[[Fil:300.001. 300.002 300.010. 310.003. 310.004 311.005 311.018.jpg|200px|mini|NIBIO gårdskart som viser gnr. 300, bnr. 3 og 4 og gnr. 311, bnr. 5 og 18 samt gnr. 300, bnr. 1,2 og 10 ]]
Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.

'''Marknavn:''' Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

''Sag og kvern''. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.

====Oppdatering 2025====
* '''Drift:''' Gnr. 310, bnr. 3 og 4 pluss gnr. 311, bnr. 5 og 18 har til sammen 145 da jord, 1 540 da skog og 50 da annet i følge NIBIO´s gårdskart. Jorda er leid bort. Første traktor kom 1952. Det var kuer her fram til 1968.
* '''Bygninger:''' Våningshus fra 1957 ble restaurert 2005. Sidebygning ble gjenreist 2014. På plassen Hov under bnr. 3 ble det bygd skogshusvære 1929.

===Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)===

==Verpedal==

Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: ''Mikkel'' Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor ''Hans'' her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.

==Husmannsplasser==
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).

I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås ''Jens'', ''Anders'' og ''Rasmus'' (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får ''Hans Hasås-eiet'' (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.

Husmannsplasser under ''Østre Hasås'' var ''Øvre Håv'', ''Nedre Håv'' (også kalt ''Vesle Håv'') og ''Rompa''. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.

''Abraham Iversen'' er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); g. m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine,f. 1816. 3. Hans, f. 1819, g. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-Saga. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.

''Nils Hansen'' var «inderst» i ''Håv'' i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i [[Vestre_Hotvedt#Dammen.|Dammen]] under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.

''Mathias Olsen'' var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.

''Johannes Nilsen'' var husmann i ''Håv'' i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på [[Liverød]] (s.d.).

''Hans Nilsen Logne'' var husmann i ''Håv'' fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.

''Hans Mathias Kristensen'' var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under [[Vestre Skorge]], husmenn.

''Hans Kristian Halvorsen'' var husmann i ''Håv'' i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.

''Anders Mathias Andersen'' var husmann (inderst) i ''Håv'' ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under [[Vestre Hasås]] og [[Prestbyen]]. Andre som bodde i ''Håv'' i kortere perioder omkring siste århundreskifte:

''Antoni Nilsen'', videre data ukjent; murer ''Alfred Johannessen'', f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; ''Kristoffer Larsen'', g. m. Trine Langemyr.

''Anders Martin Kristiansen'', f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mer vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.

I ''Håv'' bodde i 1940-åra sjømann ''Kristian Fritzøe'', f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.

I plassen ''Rompa'' bodde i 1870- og 80-åra ''Gullik Jakobsen'' fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren ''Anders Magnus Vassenius Karlsen'', em., f. 1825 i Vänersborg i Sverige, d. ca. 1900.

I ''Nedre Håv'' finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra ''Andreas Pedersen'', f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. ''Johannes Mortensen'' bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var ''Kristian Haugen'' fra Andebu, 1901–03.

Husene i ''Øvre Håv'' ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hovedbølet. – Selve navnet ''Håv'' betyr «høydedrag mellom to daler».

I ''Guroa'' (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.

Østre Hasås

2025-03-25T12:46:23Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 3 og 4 */

'''110. Østre Hasås'''

''Navnet'' uttales ''ha'sås'' eller ''ha'ses'' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr'' og ''ås'' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).

'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.

Delingen i to gårder, østre og vestre, må være gammel; det viser den store skyld (6 bpd. smør på hver). Når delingen fant sted, vet vi ikke.

I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) hører vi at Sandar prestebord eide ½ øresbol (svarende til vel 2 mk. smør) i Hasås, mens Hedrum prestebord eide 5 ½ øresbol (svarende til ca.1 bpd. smør, det samme som Hedrum prestebord senere lenge eide i Østre Hasås). Ifølge en tilføyelse et annet sted i Rødeboken, antagelig gjort engang i 1500-åra, skal Hedrum kirke og prestebord da ha eid 9 øresbol, med en halvpart på hver.

Vi har ikke mere opplysninger om Hasås før mot slutten av 1500-tallet, og da er det fra første stund tale om to gårder.

Hasåsgårdene var kirkebygdas beste bruk og dermed ettertraktet av de store jord-drotter; derfor var oppsitterne i den første tiden gjennomgående leilendinger.

'''Bålag:''' De andre Hasås-gårdene, Gallis, Prestbyen, Sletholt.

'''Skylden.''' Fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør. Underbruk skogplassen ''Verpedal'' (navnet ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig av verp (et), «steinhaug, som er kastet sammen til minne om en begivenhet på stedet»), skyld 2 gjess; 1649 kalles Verpedal «ødegård». I 1667 settes Østre Hasås bare til tredingsgård, og skylden senkes til 4 ½ pd. for hovedbølet, mens Verpedal fikk 2 lispd. tunge. 1838: 7 daler 4 ort 16 skill.; 1888 og 1904: 14 mark 10 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|8
|3
|6
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|4
|7
|
|36
|10 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|11
|
|8
|
|34
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
10 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|2
|10
|
|
|
|
|12 à 14 t
|
|- valign="top"
!1835
|1
|2
|9
|
|4
|1
|
|½ t bygg, 
8 t havre, 
1 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|1
|3
|8
|1
|6
|
|140 skpd.
|½ t hvete, 
½ t rug, 
1 t bygg, 
8 t havre 
8 t poteter
|6 
10 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|1
|3
|10
|8
|4
|1
|
|2 t hvete, 
2 t rug, 
5 t bygg, 
25 t havre, 
½ t erter, 
½ t vikker, 
500 skålpd. grasfrø, 
10 t poteter, 
2 mål til andre rotfrukter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 4

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 5
*1845: 10
*1865: 11
*1891: 19

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog-ødegården Verpedal derunder brukes mest til fehavn.
*1667: Skog og furu og gran til noe smått sagtømmer, samt noe bokeskog. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. Ingen sag eller kvern.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Middelmålig jordart.
*1803: Skog og havn til fornødenhet. 1 ubetydelig bekkekvern.
*1820: Gården settes noe bedre enn Vestre Hasås og «lider ei af høstkulde».
*1865: Jorden mest av god og middels beskaffenhet og jevnt godt dyrket. Av gran og furu kan årlig selges for 63 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi hørte ovenfor at Hedrum prestebord i senmiddelalderen hadde en part i Hasås (øvrige daværende eiere kjenner vi ikke). Hasås var da muligens enda ikke delt, men Hedrum prestebords part fulgte iallfall senere Østre Hasås til den ble solgt en gang på 1700-tallet; parten var på 1 bpd. smør. Om de øvrige eiere får vi sikrere opplysninger først et stykke ut i 1600-åra. 1 bpd. smør lå under kronen. Andebu prestebord hadde 2 gjess (Verpedal, nevnt første gang 1624). I 1625 står halve Østre Hasås (2 huder = 3 bpd. smør) i Jakob Rosen-krantz's barns jordebok oppført som liggende under deres eiendom Herre-Skjelbred. Resten, 1 bpd., har vel vært i bønders eie. Rosenkrantz'ene har sannsynligvis solgt sin part ca. 1630, antagelig til bønder, for i 1637 ser vi at Tjost-ulv Øvre Holand eier 9 skinn (= 1 bpd. 3 mk. smør) i gården. Iallfall fra 1639 eier Halvor Vestre Hasås over halvparten, og fra 1642 til sin død i 1657 endog 4 bpd. og dermed bygslen over hele gården.

Ca. 1650 var Østre Hasås' eiere følgende:

hovedbølet:

Halvor Vestre Hasås .............. 4 bpd. Smør

kronen (til Brunla lens jordebok) 1 bpd. Smør

Hedrum prestebord ................ 1 bpd. smør

Verpedal:

Andebu prestebord ............ 2 gjess

Ved skjøte av 22/4 1657 ble Østre Hasås solgt til Tønsberg-borgeren, skipsreder og senere borgermester Mogens Henrikssøn (Stoltenberg). Etter hans død i 1673 gikk gården over til enken Magnhild og barna, senere til sønnen Henrik Mogenssøn (Stoltenberg), skipsreder og stor jordegodseier (datteren Magnhild ble g. m. Andebupresten Michael Crøger).

Skyldnedsettelsen i 1667 gikk ut over hovedlodden; i 1699 var derfor eierforholdet slik:

hovedbølet:

Henrik Mogenssøn (Stoltenberg) .............................................. 2 ½ bpd smør

kronen (stattholder Gyldenløve 1692–1704, kongeskjøte 20. feb. 1692) .. 1 bpd. smør

Verpedal:

Hedrum prestebord .................... 1 bpd. smør

Andebu prestebord .................... 2 lispd. tunge

Henrik Mogenssøn døde i 1705. Østre Hasås gikk så over til enken Anne Jensdatter, som i 1713 på vegne av sønnene Vincents og Eilert selger gården for 200 rdl. til Jon Olsen fra Bakke i Kvelde. Etter Jons død i 1721 tok Vincents Henriksen (Stoltenberg) gården igjen på odel, men selger på ny i 1728 til to rike bønder, Nils Mikkelsen Øvre Skjelland (fra Nord-Gjone i Hedrum) og hans svoger Ole Jørgensen Prestbyen. I vel tjue år er nå Østre Hasås dels bondegods, dels selveiergods, og fra 1750-åra av er oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi vet om er ''Søren'', som nevnes 1593 og fram til ca. 1620. Sønnen ''Halvor'' kom til Vestre Hasås, en annen sønn, Tjostulv (Tjøstel), til Øvre Holand.

''Rasmus'' ca. 1620–1650. Hans hustru Berte er nok datter av Søren. Barn: 1. Peder, f. 1623. 2. Marte, f. 1625. 3. Anders, f. 1627, overtok gården, se ndfr. 4. Anne, f. 1629. 5. Mattis, f. 1632. 6. Søren, f. 1634. 7. Nils. f. 1637. Rasmus døde 1650, Berte 1661.

''Anders Rasmussøn'' 1650–65. F. 1627, d. 1665. 2 barn, begge døde kort etter fødselen. – Anders etterfølges av ''Amund'', som står som bruker til ca. 1675. Neste oppsitter er

''Lars'' ca. 1675–ca. 1712, antagelig dattersønn av Rasmus, later til å ha hatt det vanskelig økonomisk. Barn: 1. Anders, f. 1673. 2. Anne, f. 1679. Hustruen Inger døde 1712; Lars selv må være død eller fraflyttet omtrent samtidig. – Fra 1697 hadde han latt sønnen Anders bruke halve gården. Anders var g. m. Sibille Albretsdatter fra Vestre Dal i Ramnes; hennes far var Albret Sebjørnssøn fra Sjue i Høyjord. Barn som vokste opp: 1. Albret, f. 1703, se ndfr. 2. Kari, f. 1705. 3. Jakob, f. 1707. 4. Abraham, f. 1710. Anders døde 1712; boet etter ham var fallitt. Enken Sibille giftet seg igjen med en enkemann,

''Jon Olsen'' 1713–21. Jon var fra Bakke i Hedrum; han kjøpte Østre Hasås i 1713 av Stoltenberg-familien for 200 rdl. og satt som selveier til han døde i 1721. Han hadde tidligere vært g. m. Mari Svendsdatter og hadde 4 barn med henne. Vi kjenner litt til tre av dem: Kristen, se ndfr.; Mari, g. m. Isak Buer i Arendalssogn (bror av Sibille Albretsdatter); Ole, g. 1726 m. Anne Brynildsdatter Fuske i Arendalssogn, se ndfr. Enken Sibille og øvrige arvinger solgte i 1723 Østre Hasås til Vincents Stoltenberg, som tok gården tilbake på odel, og oppsitterne er nå i flere tiår igjen leilendinger for det meste, da heller ikke de nye eiere som Vincents solgte til i 1728, drev Hasås selv. De første årene brukte Sibille selv gården. Ca. 1728 blir så driften overtatt av den eldste av hennes sønner i første ekteskap

''Albret Andersen'' ca. 1728–30 og ca. 1740–44. F. 1703, g. m. Signe Helgesdatter Fjære (hennes far var Helge Mikkelssøn Vestre Skorge). I noen år, ca. 1733 – ca. 1737, bodde han på Øvre Holand og drev et bruk der. – I de mellomliggende år finner vi som oppsittere på Østre Hasås først Albrets halvbror ''Kristen Jonsen'' 1730–ca. 1733 (barn på Hasås: 1. Halvor, f. 1730, 2. Kristen, f. 1732); deretter ''Lars Olsen'' ca. 1733–ca. 1740, fra Øvre Skjelland, g. m. Berte Tjøstelsdatter (barn på Hasås: 1. Marte, f. 1733, 2. Ole, f. 1737). – Som nevnt ovenfor, hadde Ole Jørgensen Prestbyen og Nils Mikkelsen Skjelland kjøpt hver sin halvpart av Østre Hasås i 1728. I 1740 kjøper nå Albret Andersen Ole Jørgensens halvdel for 190 rdl. og låner dette beløp av Ole mot pant i gården. Men Albret har åpenbart vanskelig for å greie seg, for alt i 1744 selger han sin halvpart (2 bpd. smør m. b.) for 190 rdl. til Kristoffer Larsen Nedre Holand, som var g. m. Anne, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Albret oppga nok ikke håpet om å få tatt gården tilbake på odel, for i 1748 lyser han pengemangel for seg og sine barn (han bor da på gården Nordre Ramnes i Ramnes). Men det lyktes ikke; Skjellandfolket ble ham for sterke. Albret og Signe hadde disse barna: (På Hasås:) i. Anne, f. 1728. 2. Helvig, f. 1730. (På Holand:) 3. Kari, f. 1733. 4. Sibille, f. 1737. (På Hasås:) 5. Anders, f. 1741. Etter Albret finner vi som oppsitter en annen halvbror av ham, den før nevnte

''Ole Jonsen'' ca. 1744–47. Han og Anne får på Hasås sønnen Halvor, f. 1747.

''Nils Mikkelsen Skjelland'' døde i 1730, og hans halvpart i Østre Hasås gikk over til enken, ''Kari Andersdatter'' (hun giftet seg påny med Hans Amundsen, d. 1742) og hennes barn. De beholdt parten helt til ut i 1750-åra; fra 1744 var da hele Østre Hasås (bortsett fra kronens og prestebordenes parter) på Skjelland-folkets hender. Neste oppsitter var

''Halvor Gulbrandsen'' ca. 1747–55. F. ca. 1720, d. 1788, sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. G. 1747 m. Marte, datter av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland. Han var velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pantobligasjon. På vegne av sin hustru og sammen med dennes søsken selger han i 1750 2 bpd. smør m. b. i Øvre Skjelland for 99 rdl. til deres bror Mikkel Nilsen. – I 1752 selger Kristoffer Larsen Holand (nå på Nedre Skjelland) sine 2 bpd. smør i Østre Hasås til Nils Mikkelsens yngste sønn, Anders, for 220 rdl.; og i 1755 får Anders av sin mor og sine søsken kjøpt også deres eiende 2 bpd. for 250 rdL Samme år selger endelig Larvik-greven Frederik Ludvig kronens tidligere part (1 bpd. smør u. b.) til Anders for 25 rdl. – Halvor Gulbrandsen viker nå plassen for sin svoger Anders Nilsen og kjøper 1755 et bruk på Nedre Horntvedt i Skjee for 240 rdl., men selger igjen året etter til Jesper Larsen Gallis og kjøper halve Askjem for 600 rdl. Halvors og Martes barn på Hasås: 1. Kirsten, f. 1749. 2. Nils, f. 1752.

''Anders Nilsen'' 1755–ca. 1794. F. 1729 på Skjelland, d. ca. 1794. Ektet 1754 Idde Jakobsdatter fra Skarsholt; det gods han med henne fikk i Skarsholt, solgte han 1756 til svogeren Mads Jakobsen. Anders, som nå står som selveier til Østre Hasås, er velsituert og stor pengeutlåner både til bygdefolk og til utenbygds-boende. Han ervervet også betydelig gods i Vestre Hotvedt (dels hustruens arv,, dels innløse av Anders fra dennes søsken og fra Jesper Larsen Hotvedt), som han i 1761 avhender til Frants Andersen Hvitstein for 350 rdl. Sin arvepart i Øvre Skjelland selger han i 1764 til halvbroren Nils Hansen. Barn: 1. Randi, f. 1756, ektet 1779 Ivar Larsen Øvre Bjørndal. 2. Nils, f. 1758, overtok gården,, se ndfr. 3. Kari, f. 1761, ektet 1782 Hans Hansen (II) Østre Skorge. 4. Idde, f. 1769, ektet 1789 Peder Gulbrandsen Gåsholt. 1 sønn døde som spebarn. I 1779 tar Anders sønnen ''Nils'' til medbruker og selger halve gården til ham for 390 rdl. I 1783 fikk Anders bevilling til å sette opp en liten sag. Anders må være død ca. 1794, Idde formodentlig noe tidligere. Etter deres død gikk Anders' halvpart i gården først over til barna i fellesskap.

''Nils Andersen'' 1795–1813. F. 1758, d. 1817. Ektet 1782 Mari Elisabet Kristoffersdatter fra Brattås i Arendalsogn (foreldre: Kristoffer Kristoffersen og Maren Katarina Vogn); hun var f. ca. 1764, d. 1813. Nils hadde altså vært medbruker og eier av halve Østre Hasås helt siden 1779, og i 1795 fikk han etter farens død som odels- og åsetesberettiget utløst fra sine søsken den annen halvpart for 480 rdl. Barn: 1. Anders, f. 1785, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1789, d. 1819. To døtre døde som spebarn. Alt i 1804 tok Nils sønnen ''Anders'' til medbruker og solgte til ham den ene halvpart i gården for 599 rdl., og ved skiftet etter hustruen i 1813 overdro han ham den annen halvpart, bortsett fra et lite skogstykke som den annen sønn Kristoffer fikk. Kristoffer døde imidlertid alt 1819, ugift. Nils satt som oppholdsmann til sin død 1817.

''Anders Nilsen'' 1813–41. F. 1785, d. 1841. Ektet 1804 Randi Andrea Isaksdatter fra Helgerød i Stokke (f. ca. 1784, d. 1838), og ble som nevnt ovfr. samme år medeier i gården. I 1813 selger han et «jord- og skogstykke» til kjøpmann Christoffer Hvidt i Sandefjord for 1300 rbd. s.v. med gjenkjøpsrett etter 30 år. Parten ble skyldsatt i 1814 og fikk skyld 4 ½ mk. smør og 2 2/3 bismermerker tunge. Hvidt solgte den 1830 for 300 spd. til søsteren, enkefru Susanne Hauff. Anders' sønner, Nils Kristian og Anders Mathias, benyttet seg av gjenkjøpsretten og innløste parten i 1844 fra Susanne Hauffs enearving, konsul Nils Fredrik Hauff, for 100 spd. (etter takst, holdt 5/6 1844); skjøte på salget ble dog først utstedt langt senere. Av Anders' og Randis 9 barn levde følgende 6 opp: 1. Karen Marie, f. 1807, g. 1833 m. Erik Larsen Gjerstad. 2. Ivar Johan, f. 1810, d. 1840, se ndfr. 3. Anne Sofie, f. 1812, d. 1833. 4. Martine Lovise, f. 1815, g. 1840 m. Lars Hansen Gjein, se ndfr. 5. Nils Kristian, f. 1819, d. 1844, se ndfr. 6. Anders Mathias, f. 1822, d. 1851, se ndfr.

Anders overdro i 1834 halvparten av Østre Hasås til eldste sønn ''Ivar Johan Andersen'' for 1000 spd. og forbehold om opphold. Ivar Johan døde alt 1840, ugift, og faren, som er eneste arving, selger samme år hans halvpart til nest eldste sønn ''Nils Kristian Andersen'', også nå for 1000 spd. og opphold. Anders' hustru døde 1838 og han selv 1841. Ved skjøte to år senere solgte arvingene hans halvpart i gården til den (enda mindreårige) sønn Anders Mathias for 1200 spd. Broren Nils Kristian døde ugift i 1844, og ved det minnelige skifte etter ham i 1846 ble også hans halvpart samt den skogås som tidligere hadde tilhørt Madame Hauff, utlagt broren Anders Mathias.

''Anders Mathias Andersen'' 1846–51. F. 1822, d. 1851. Ektet 1849 Inger Marie Larsdatter Øvre Bjørndal, f. 1825. I 1846 selger han et stykke av en skogås-(skyldsatt til 10 skill.) til Lars Hansen Gjein for 25 spd.; denne lille parten inngikk senere i hovedbølet. Anders Mathias døde alt 1851; han og Inger Marie hadde ingen barn, og i sitt testamente hadde han overdratt all sin eiendom til hustruen. Inger Marie satt nå som enke med gården til 1856, da hun giftet seg på ny med

''Søren Martin Larsen'' 1856–57. F. 1833 på Søndre Trollsås, sønn av Lars Sørensen og Helene Sofie Bertelsdatter. Gården ble imidlertid visstnok tatt tilbake på odel av følgende eier, Lars Eriksen Gjerstad, hvis far Erik Larsen hadde vært g. m. Anders Nilsen Østre Hasås` datter Karen Marie. Søren Martin og Inger Marie fikk på Hasås datteren Akka Mine Petrine, f. 1857; en sønn døde som spebarn. Familien flyttet 1858 til Lundeby i Sandar, og Søren Martin ble eier av hele denne gård.

''Lars Eriksen'' 1857–64. F. 1834 på Gjerstad. Gården ble 1864 solgt ved auksjonsskjøte til

''Lars Hansen Gjein'' 1864–73. Lars, som var fra Horntvedt (kom senere til Gjennestad), hadde samtidig hele Gjein og bodde ikke selv på Østre Hasås; se nærmere om ham L. Berg, Stokke, s. 473. Ved skyldsetning 1872 deler Lars Østre Hasås i to, idet han skiller ut den største part (det senere bnr. 2, skyld mark 12,09), som han 1873 selger til

''Anders Olsen Møkenes'' 1873–83. F. 1842 i Skjee, g. m. Regine Amalie Larsdatter, f. 1843 i Skjee. Barn: 1. Balsine Martine, f. 1866. 2. Hilda Alise, f. 1868. 3. Elise Andrine, f. 1870. 4. Osvald Laurentius, f. 1872. 5. Hanna Konstanse, f. 1875. Bruket går i 1883 ved auksjonsskjøte for kr. 21 000 over til Anders Osmundsen fra Østre Gallis (se ndfr.).

''Lars Hansen Gjein'' hadde etter delingen i 1872 selv beholdt den mindre del (det senere bnr. 1, skyld mark 2,01) til sin død. Enken, Andrine Hansdatter, overdro 1876 parten til sønnen Anders Mathias Larsen, som i 1883 selger den til Anders Osmundsen for kr. 8000. Denne blir da nå eier av hele Østre Hasås (skyld mark 14,10).
[[Fil:310.000.001.jpg|300px|mini|Hella Osmundsen Østre Hasås, på 80-årsdagen.]]
''Anders Osmundsen'' 1883-1915. F. 1837 på Østre Gallis (slekten er fra Heia), d. 1915. Ektet 1877 Hella Dorthea Eriksdatter Ellefsrød (av den Stålerød-slekt som stammer fra Numedal), f. 1853, d. 1955 (101 ½ år gl.). Barn: 1. Oskar Adolf, f. 1880, overtok den ene halvdel av gården, se ndfr. 2. Daniel, f. 1883, dro til Amerika i 1904. 3. Emil Sofus, f. 1884, overtok den annen halvdel av gården, se ndfr. 4. Johan Martin, f. 1885, g. 1927 m. Astrid Trevland, se under [[Prestbyen]]. 5. Ragna Marie, f. 1887, g. 1912 m. Edvard Berge. 6. Anna Olava, f. 1890, g. 1923 m. Arnt K. Hasås, se under [[Vestre Hasås]]. 7. Johan Arnt, f. 1896, g. m. Ragna Omtvedt, se under [[Nedre Holand]]. – Anders døde i 1915; enken overlevde ham med 40 år.

''Hella Dorthea Osmundsen'' 1915–30. Etter Anders' død i 1915 ble enken Hella Dorthea sittende i uskiftet bo til 1930. Anders hadde imidlertid i 1904 (skjøte 1918) overdratt halvparten av Østre Hasås til sønnene Sofus og Martin, med ¼ til hver: ved skjøte tgl. 1920 overdrar Martin sin 1/4 til broren Sofus, med hjemmelshaveren Hella Osmundsens billigelse. Ved skylddeling i 1929 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 3 (skyld mark 1,11, bnr. 1 da til rest mark 0,90) og fra bnr. 2 utskilt bnr. 4 (skyld mark 6,69, bnr. 2 da til rest mark 5,40). Hella Osmundsen overdrar så ved skjøte tgl. 1931 bnr. 1 og 2 til sønnen Oskar Osmunsen for kr. 11 000 og ved skjøte tgl. 1930 bnr. 3 og 4 til sønnen Sofus Osmundsen for kr. 10 000. Østre Hasås er da igjen delt i to bruk.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1 og 2'''===
[[Fil:310.001.001.jpg|200px|mini|venstre|Oskar Osmundsen Østre Hasås.]]
[[Fil:310.002.001.jpg|200px|mini|Østre Hasås.]]

''Oskar Osmundsen'' 1931–58. F. 1880, d. 1958; ugift. Etter Oskars død var det flere rettssaker ang. hvem som hadde best odelsrett. Gården ble 1966 overtatt av to av sønnene til Martin Osmundsen (Prestbyen),

''Ernst Vilhelm Osmundsen'' 1966–2014. F. 1929, g. m. Ellen Hegdahl, f. 1945 i Sandar. Barn: 1. Anette, f. 1968. 2. Christian, f. 1971

''Ragnar Grønner Osmundsen'' 1966–2014. F. 1939, g. m. Inger Marie Kjørboe, f. 1944 i Tønsberg.

Ernst og Ragnar Osmundsen overdro gården til

''Johan Martin Osmundsen'' 2014–. Se [[Prestbyen]], bnr. 3

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkel-skyld på mark 6,30. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog.

Den gamle to-etasjes trebygning, som sies å ha vært fra 1600-åra, ble revet ca. 1915 og nytt framhus bygd. Ny uthusbygning satt opp 1940.

Østre Hasås fikk slåmaskin i 1873; det var første slåmaskinen der i grenda. Den første treskemaskinen de hadde ble drevet fra vasshjulet på saga med kraftstenger.

Av '''marknavn''' merkes: Sa`vennæ, Smieekræ, (i skogen:) Kørpås, Kjyrillåsen, Jammermyræ, Reklingsmyr, Guroæmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Pallefabrikk satt opp i 1977. Gårdssag fra 1987.
* '''Drift:''' Første traktor kom 1966. Kuer fram til 1955 og ungdyr til 1975. Fra 2005 produseres lemmer til steinindustrien.

===Bruksnr. 3 og 4===
[[Fil:110.003.001.jpg|350px|mini|Bilde: Østre Hasås.]]

''Sofus Osmundsen'' 1930-68. F. 1884, d. 1968. Ektet 1918 Anna Rikardsdatter Hvitstein, f. 1892, d. 1973. Barn: 1. Randi, f. 1918, g. 1936 m. Trygve Wike, f. 1911. 2. Anders, f. 1926, g. m. Synnøve Evensen, Bråvoll. Etter Sofus' død ble gården drevet av enken ''Anna'' til hun døde, 5 år senere. I 1975 ble gården overtatt av de to arvingene, ''Anders Osmundsen'' og hans søster ''Randi Wike''.

''Anders Osmundsen'' 1975–2005. F. 1926, d. 2002; g. 1952 m. Synnøve Evensen, f. 1932, d. 2017. Hun er datter til Kristian Evensen, f. 1903, og Karoline Stålerød, f. 1904. Barn av Anders og Synnøve: 1. Osmund, f. 1953. 2. Anne Kristin, f. 1958.

''Osmund Osmundsen'' 2005–. F. 1953. Han var g. m. Liv Eriksen fra Sandar, f. 1951; datter til Einar Eriksen, f. 1907, og Annie Sollund, f. 1912. Barn er: 1. Anders Emil, f. 1977, som har barna Karoline Emilie, f. 2012, og Judith Elisabeth, f. 2013, sammen med Elin Margrethe Lilleng.
Osmund var sambo m. Anne Toril Grette fra Sem, f. 1960; datter til Hans Thore Grette, f. 1934, og Anne Kristoffersen, f. 1938. Osmund og Anne Toril har barna: 1. Charlotte, f. 1984, har sønnen Emil, f. 2005, m. Richard Abell, og Theo, f. 2011, m. samboer Gisle Saga. 2. Kjersti, f. 1989, sambo m. Truls Ravndal.
Osmund var lærer ved Færder videregående skole, bygg og anleggsfag. Han eier også Gallis gnr. 300, bnr. 1

Bnr. 3 og 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,80. Gården omfatter ca. 110 mål innmark og ca. 600 mål skog. Nytt uthus satt opp 1917 av Sofus Osmundsen; ny hovedbygning satt opp i senere år.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalt kiste fra 1787, laget av ei furu hugget på stupet av Kørpås.

'''Marknavn:''' Sa`vennæ, Tassåsekræ, Øvre og Nedre Danmark, Guroekræ. I skogen: Tassås, Verpedælsskauen, Vildreås, Reklingsåsen, Kjyrillmyræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer og ungdyr, 5–6 griser.

''Sag og kvern''. Anders Nilsen fikk i 1783 bevilling til å sette opp en liten sag. Den ble besiktiget i 1816. Det heter at fallet er lite, saga har bare et blad og er en bekkesag; kan bare brukes ved flom høst og vår. Retten fant at saga bare kan skjære to tylfter tømmer årlig, hvilket i regelen kan hugges i gårdens egen skog. – Dammen til saga lå like ut for gårdens tun, med to attholdsdammer. – En liten bekkekvern omtales 1803. Østre Hasås har hatt kjone.

===Bruksnr. 5 Tillegg til sagtomt mot N. - (7,9 mål)===

==Verpedal==

Verpedal, underbruk under Østre Hasås, var en skogplass som i 1660-åra ble brukt mest til kreaturbeite, men det hadde bodd folk der tidligere: ''Mikkel'' Verpedal døde 1624. Også senere var plassen iallfall til tider bebodd. I slutten av 1600-tallet bor ''Hans'' her; datteren Åse f. 1698. I senere tid har Verpedal til dels vært under plogen (areal 30–35 mål). Ole Larsen Vestre Gallis sådde havre i Verpedal rundt siste århundreskifte, han var den siste som brukte jorda der (antagelig har han hatt den i forpaktning). Idag er Verpedal tilvokst med skog.

==Husmannsplasser==
(Øvre Håv, Rompa, Nedre Håv).

I 1637 nevnes i skattelistene som «husmenn» på Hasås ''Jens'', ''Anders'' og ''Rasmus'' (muligens var de håndverkere); i 1644 finner vi Reer (Reier). Samtlige betaler ½ rdl. i skatt. I 1689 får ''Hans Hasås-eiet'' (muligens er dette Hans Verpedal) datteren Marie. På 1700-tallet nevnes ikke husmenn på Østre Hasås, heller ikke 1801. Men deretter flyter opplysningene rikeligere.

Husmannsplasser under ''Østre Hasås'' var ''Øvre Håv'', ''Nedre Håv'' (også kalt ''Vesle Håv'') og ''Rompa''. Da det ikke alltid er på det rene hvilken plass husmennene har bodd på, nevnes de nedenfor stort sett i kronologisk orden.

''Abraham Iversen'' er husmann på Østre Hasås fra ca. 1815 og utover (kalles 1824 «gårdbruker»); g. m. Helene Marie Helgesdatter, f. på Berge 1781, d. 1853. Barn født på Hasås: 1. Ingeborg Marie (tvilling), f. 1816. 2. Marte Kristine,f. 1816. 3. Hans, f. 1819, g. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-Saga. 4. Maren Andrea, f. 1821, d. 1827. 5. Ivar, f. 1824.

''Nils Hansen'' var «inderst» i ''Håv'' i 1830. F. på Hotvedt 1804, d. samme sted 1879. G. 1828 m. Inger Andrea Abrahamsdatter (kanskje datter av ovenfor nevnte Abraham Iversen), f. ca. 1805. I Håv sønnen Abraham, f. 1830 g. 1850 m. Idde Andrea Jørgensdatter Prestbyen, f. 1822. Nils ble senere husmann i [[Vestre_Hotvedt#Dammen.|Dammen]] under Hotvedt (s.d.), hvor de i åra 1833–51 fikk ytterligere 8 barn.

''Mathias Olsen'' var husmann under Østre Hasås 1865 og 1875, men flytter så til Ormekastet under Vestre Hasås. F. 1826 i Askedal under Hotvedt, d. 1888, g. 1849 m. Andrea Andreasdatter fra Hundstok i Sandar, f. 1827, d. 1904. Barn f. på Hotvedt: 1. Maren Lovise, f. 1850. 2. Olava, f. 1854. (Født på Hasås:) 3. Mina Andrine, f. 1865.

''Johannes Nilsen'' var husmann i ''Håv'' i 1850-åra. F. i Hasås-Sætra 1830, g. 1855 m. Anne Marie Jørgensdatter Liverød, f. 1827. Johannes ble senere gårdbruker på [[Liverød]] (s.d.).

''Hans Nilsen Logne'' var husmann i ''Håv'' fra ca. 1858 til ut i 70-åra. F. ca. 1828 i Sandar, g. 1855 m. Berte Sofie Kristoffersdater, f. ca. 1831 i Lardal. Barn født på Hasås: 1. Hans, f. 1858. 2. Nils Kristian, f. 1860. 3. Elen Sofie, f. 1862. 4. Edvard Severin, f. 1864. 5. Karen Marie, f. 1866. 6. Anton, f. 1871.

''Hans Mathias Kristensen'' var husmann under Østre Hasås i 1870-åra. Han var fra Skjee og hadde tidligere vært husmann i Burvall; personalia, se under [[Vestre Skorge]], husmenn.

''Hans Kristian Halvorsen'' var husmann i ''Håv'' i slutten av 1870-åra. F. 1849 i Vassås i Hof, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdatter fra Hotvedt i Andebu, f. 1839. Barn: Hanna Annette, f. 1877.

''Anders Mathias Andersen'' var husmann (inderst) i ''Håv'' ca. 1880–92, bodde senere til leie i et hus på den Prestbyen-gården som Ivar Mikkelsen Vestre Hasås hadde kjøpt. F. 1847 (sønn av husmann Anders Andersen og Mari Jonsdatter), d. 1928, g. 1878 m. Berte Marie Abrahamsdatter fra Gallis, f. 1851, d. 1924. Fire barn døde som små. Barn som vokste opp: 1. Nils, f. 1883, sjømann. 2. Abraham, f. 1891, reiste til Amerika. 3. Inga Marie, f. 1894 (på Prestbyen), g. m. em. Emil Stensrud, bor i Sandar. Se også under [[Vestre Hasås]] og [[Prestbyen]]. Andre som bodde i ''Håv'' i kortere perioder omkring siste århundreskifte:

''Antoni Nilsen'', videre data ukjent; murer ''Alfred Johannessen'', f. 1859 på Hjertongen i Dalsland, Sverige, d. 1912, g. m. Berte Helene Abrahamsdatter fra Gjein, f. 1861 på Teigen i Skjee; ''Kristoffer Larsen'', g. m. Trine Langemyr.

''Anders Martin Kristiansen'', f. på Kjønnerød i Hedrum 1870, d. 1958, g. 1901 m. Elen Sofie Pedersdatter Ådne, f. 1877, d. 1960. De bodde i den lille stua i Håv i over 50 år, de siste åra var de i et lite hus på Prestbyen. Anders drev med mange slags arbeid. I yngre år var han til sjøs, han arbeidet en tid på Framnes og han hadde også skogsarbeid. Dessuten var han en ivrig jeger og fisker, og han fortalte gjerne om sine mange opplevelser på skogen. Før i tida var det mye mer vilt enn nå, sa han; engang hadde han skutt 5 tiurer og ei røy på samme dag. I sin ungdom var Anders også en populær spillemann i bygda. Han var i det hele en fargerik og særpreget person.

I ''Håv'' bodde i 1940-åra sjømann ''Kristian Fritzøe'', f. 1898, g. 1922 m. Bergljot Larsen Brekke, f. i Våle 1902. Sønnen Rolf, f. 1930, døde i Håv i 1943.

I plassen ''Rompa'' bodde i 1870- og 80-åra ''Gullik Jakobsen'' fra Dyrsø, sønn av Jakob Andersen Prestbyen. F. 1852 på Brekke, g. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter Hvitstein, f. 1846. Barn født her: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Anne Lovise, f. 1884. Samme sted bodde i 1890-åra skogs- og jordarbeideren ''Anders Magnus Vassenius Karlsen'', em., f. 1825 i Vänersborg i Sverige, d. ca. 1900.

I ''Nedre Håv'' finner vi som husmann i 1880-åra og først i 90-åra ''Andreas Pedersen'', f. i Eidsvoll 1851, d. 1909, g. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855. Andreas var gråsteinsmurer. De kom hit fra Stokke. Barn: 1. Peder, f. 1880. 2. Inga Marie, f. 1881. 3. Johan Sigvard, f. 1883. 4. Anna Margrete, f. 1884. 5. Nils, f. 1885. De kom senere til Brekkedammen. ''Johannes Mortensen'' bodde i Nedre Håv ca. 1895. Siste husmann der var ''Kristian Haugen'' fra Andebu, 1901–03.

Husene i ''Øvre Håv'' ble bygd en gang på 1700-tallet. Stua lå lenge helt for seg selv i skogen, først i senere år er det blitt kjørbar vei dit. Nå ligger stua øde og forlatt. – Plassen Rompa ble nedlagt ved århundreskiftet, og husene revet 1904. – Det gamle framhuset i Nedre Håv ble revet ca. 1905, nytt satt opp i 1929. Uthuset ble revet ca. 1911. Plassen ble først på 1900-tallet lagt til hovedbølet. – Selve navnet ''Håv'' betyr «høydedrag mellom to daler».

I ''Guroa'' (egentlig Guriroa) bodde det engang ei kone om het Guri. En kan enda se merker etter husmurer der. «Guroekra» er på ca. 11 mål dyrka jord.

Nordre Trollsås

2025-03-18T17:48:20Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 (Brua) */

'''119. Nordre Trollsås'''

'''Navnet''' uttales ''trø`llsås''. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Trolzas (i Trolzasæ), 1459 Trolsas, 1600 Throelsaas, 1664, 1723 og 1801 Trolsaas. Det kommer av ''troll'' og ''ås''.

Første gang vi hører Trollsås omtalt, er i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398). Der hører vi at presten Gunnulf Torgeirsson har skjenket jord i Trollsås til Laurentiuskirken i Tønsberg. Noe senere, i 1459 (D. N. XI, 181), selger Bjørn Tordsson til Gunnar Hallesson 1 ørtugland i Trollsås (brevet er datert Tørklepp i Våle 29/4 1459). I 1555 eide Laurentiuskirken i Tønsberg 1 fjerding mel i Trollsås. Neste gang vi hører om Trollsås, er i 1593. Da finner vi i skattelistene to oppsittere; det viser at gården allerede er delt i nordre og søndre, og delingen kan godt være skjedd adskillig tidligere.

'''Bålag:''' De andre Trollsåsgårdene, Trevland, Ljøsterød og Skoli.

'''Skylden.''' Fra gammelt ødegård med 2 huder i skyld. Ble i 1667 satt til halvgard med skyld i 1 skpd. tunge, men hudskylden kommer ofte igjen senere også. 1838: 4 daler 4 ort 11 skill. 1888 og 1904: 8 mark 88 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|4
|
|3
|
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|4
|6
|
|
|30
|8 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1
|5
|
|4
|
|
|18
|5 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|3
|1
|5
|
|4
|
|
|
|4 ¼ t havre
|2 à 3
|- valign="top"
!1835
|3
|2
|7
|
|6
|
|
|
|¾ t bygg, 
6 t havre, 
6 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|2
|10
|
|7
|1
|
|152 skpd.
|¾ t hvete, 
⅜ t rug, 
1 ⅝ t bygg, 
8 ¼ t havre, 
6 ½ t poteter
|5 à 6 
8 
8 
5 
4
|- valign="top"
!1875
|3
|3
|7
|5
|7
|1
|
|
|¾ t hvete, 
⅞ t rug, 
2 t bygg, 
8 ½ t havre, 
3/16 t vikker, 
20 skålpd. grasfrø, 
6 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 6
*1950: 8

'''Antall personer.'''
*1711: 2
*1801: 18
*1845: 20
*1865: 20
*1891: 23

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde- og brennefang.
*1667: Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husbehov og kull. Måtelig jordart.
*1751: Har vært en bekkekvern, for tiden ikke i stand. Noe rydningsland (myr), til 2 å 3 t sæd. Skogen kan årlig levere 12 lester kull.
*1803: Jordsmonnet er våt og kold myr. Måtelig havn og «ingen skov».
*1865: Brukene lider betydelig av vann. Jorden mest av god og middels, til dels over middels beskaffenhet; godt, til dels alminnelig dyrket. År om annet kan selges materialer av gran og furu for tils. 16 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting nærmere om eierforholdet til Nordre Trollsås før først på 1600-tallet. Da og resten av 1600-åra var gården bondegods og mest i utenbygds bønders eie. I 1620-åra eides gården av Helge Brønnum, Sandar, ½ hud, Svend Kroken, Sandar, ½ hud, Bertel Mo, Hedrum, ½ hud og foged Jakob Jenssøn, ½ hud.

I 1643 og 1649 har de to førstnevnte gården sammen, i 1650 Helge Brønnum alene. Han og arvingene hans beholdt gården lenge. Mikkel Brekke var gift med Helges datter Gunhild og fikk utskiftet 1 hud i Nordre Trollsås; denne lodden hadde han 1677–81, da han solgte den til svogeren Jens Helgesen på Brønnum i Sandar, som på forhånd eide den annen hud. I 1688 eies gården av Jens' enke Barbro Olsdatter, som da bodde hos sønnen Ole Jensen på Fetja i Sandar. I 90-åra eier oppsitteren halvparten; etter århundreskiftet er gården i sin helhet lenge i Brønnumfolkets eie. Ca. 1760 ble gården solgt til andre bønder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Tore'' er oppsitter her 1618 og til 1635, da han døde.

Sønnen ''Kristen Toressøn'' overtar etter faren og bor her til sin død 1674, 80 år gammel: Barn: 1. Anne, f. 1625. 2. Elin, f. 1630, d. 1659. 3. Mari, f. 1634. 4. Berte, f. 1639. 5. Tore, f. 1642, kom til Gjelstad. Fra ca. 1650 hadde Kristen som medbruker

''Jon Johanssøn'', en innflytter. Var gift 3 ganger. Med sin første hustru, hvis navn vi ikke kjenner og som døde blind i 1673, hadde han 8 barn, som alle døde små. 2. gang ble Jon g. m. Gunhili Tormodsdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, d. 1680. Av deres 3 barn vokste 2 opp: 1. Kristen, f. 1675, kom til Bjørndalen (under Haughem) i Sandar. 2. Anne, f. 1678. Siste gang g. m. Signe Gulliksdatter fra Bakke i Hedrum, d. 1686; ingen barn sammen. Signe hadde først vært g. m. Torstein Tjøstulvssøn Nordre Åsildrød i Hedrum; også dette ekteskap barnløst. Av skiftet etter Signe sees at Jon satt i små kår; boet viste en netto på bare 12 rdl. («foruten høy og korn»). Jon døde 1697, 67 år gammel.

''Søren Halvorssøn'' ca. 1695–99. Han eier halve gården og tilhører muligens Brønnumfolket. G. m. Torborg Sørensdatter fra Hundstok (d. 1697), som hadde vært gift to ganger tidligere og i sitt nest foregående ekteskap med Are Jenssøn Brønnum hadde barna Gunhild, f. ca. 1688 og Søren, f. ca. 1693, senere bruker, se ndfr. Søren Halvorssøn og Torborg hadde sammen sønnen David, f. ca. 1696 (kom til Kolsrød i Tjølling). Søren Halvorssøn flyttet vekk, og sees senere å bo på Teigen under Gulle-Rauan i Hedrum. Han etterfølges som oppsitter av

''Kristen Toressøn'' (ikke Larssøn, som anført hos L. Berg) 1699–ca. 1701. Er sannsynligvis sønn av Tore Kristenssøn på Gjelstad og i så fall sønnesønn av ovennevnte bruker Kristen Toressøn. Kristen får i 1699 datteren Kirsti, i 1701 datteren Mari. I 1714 finner vi ham på Guri i Tjølling.

''Helge Jensen'', av Brønnumfolket, står deretter som oppsitter, men alt i 1706 heter det at han da er på Brønnum. Antagelig driver han Nordre Trollsås som underbruk, og fra 1710 og en rekke år utover heter det også uttrykkelig at gården er «ødestående». Som eiere står hele tiden barna til Helges bror Are, Søren Aresen og Gunhild Aresdatter (hun ble g. m. Jakob Tolfsen Hundstok). Imidlertid unnlot Helge Jensen, som var brorbarnas formynder, å utbetale dem deres arv etter foreldrene, og han lot husebygningene forfalle. Søren og Gunhild måtte gå til rettsak mot farbroren og hadde som prokurator Hans Nilsen Vogn på Fossnes. 12. juli 1718 ble det holdt ''åbotsbesiktelse'' på Trollsås, hvori deltok lensmannen i Hedrum, Anders Emanuelsen, og 6 lagrettemenn. I tingboken gis en utførlig beskrivelse av bygningene, deres tilstand og de påregnelige omkostninger ved istandsettelsen, og vi gjengir herav følgende utdrag:

«------Bemeldte Gaard Nordre Trolsaas er saaledes befunden som efter meldes:
1. ''En Stue'' af 4 Laft, 12 Omhverv høy, ganske raaden og fordervet och ei verd at paakoste nogen Reparation. Dertil behøves 5 Tylter Tømmer, Længden 26 Fod, Bredden 20 Fod, à Tylten at hugge och fremkjøre fra Gaardens tilhørende Schou 2 ort, er 2 rdl. 2 ort. Dito Huus at optømre och tekke det med Spon och Hon item Vragebord, saasom det paa den ene Side er tekt med Spon och den andre Side med Bord och Hon, vil koste, med Indredning af Gulv och Loft, udi alt at giøre til rette och forferdige 6 rdl. Samfeng Bord [dvs. blandingsbord] vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 2 ½ Tylt Hon 20 Skill., 1 Tørvøl och 4 Krogsperrer 8 skill., ½ Favn Spon 2 ort, er til sammen 11 rdl. 2 ort 4 skill.
2. Befandtes och paa Gaarden ''en anden Stue'', som och var nedraadnet och fordervet, vil koste i det mindste samme Verd. 11 rdl. 2 ort 4 skill.
3. Den nordre Ende of en ''Lade'' af 4 Laft vil nedtages och undertømres et Omhverv och ovenpaa tømres tvende Omhverv med 1 Tylt Tømmer, til sammen Tømmeret vil koste 2 ort. Arbeidsløn derfor vil koste 2 rdl., Bord til dito Tag 12 Tylter vil koste 2 rdl. 1 ort, Hon 6 Tylter à 12 skill., er 3 ort. Tvende Tørvøler och 12 Krogsperrer 1 ort 8 skill., Arbeidsløn Taget at gjøre til rette vil koste 1 rdl. – Paa den søndre Ende af samme Lade var et ''Fæhus'', ganske ubrugeligt. Det igjen at oppbygge, dertil behøves 7 Tylter Tømmer, vil koste at hugge och fremkjøre 3 rdl. 2 ort. Ditto Huus at opbygge med 4 Laft och en Laave i mellem at gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 6 rdl. Bord til Taget vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 6 Tylter Hon 3 ort, tørvøler och Krogsperrer 1 ort 8 skill. Reiseved omkring den nordre Lade, som faaes af de gamle Stuer vil koste at opsette 1 rdl.
4. Paa Gaarden var ''Hestestalden'' forfalden. Dertil udkreves 4 Tylter Tømmer, er 2 rdl. Den at optømre och gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 4 rdl., til Taget vil medgaa 8 Tylter Bord 1 rdl. 8 skill., 4 Tylter Hon 2 ort, Krogsperrer och Tørvøler 1 ort 8 skill.
5. Den ''Lade nordenfor Stalden'' var och forfalden. Dertil behøves 3 Tylter Tømmer, 1 rdl. 2 skill.; vil koste at nedrive och igjen at opsette 3 rdl., til Taget behøves 3 Favne Spon, 3 rdl.
Til alle Huusene vil medgaa 3 Tylter gode Bord til Dører til alle Husene, 3 ort. Skorstene vil och gjøres til rette, det vil koste med Leer, Kalk och Arbeidsløn 1 rdl. Vinduerne behøver och 1 rdl. Reparation.
Gjerdesgaarden andgaaende, da var det ikke andet end Schougierder, och kand derpaa ei noget reflecteres, saasom de hvert Aar gjøres til rette af den Brugende.
Beløper saa Gaardens hele Aabod, som af Helge Brønnum bør svares efter Loven, med ''61 rdl. 3 ort 16 skill''.--------».

I to tingmøter samme og det følgende år dømmes Helge til å betale brorbarna denne betydelige sum, foruten innestående landskyld for 21 år, vel 34 rdl., med fradrag av 11 rdl. for Søren Aresens «edukasjon» (oppdragelse) i 5 ½ år, og endelig 6 rdl. i saksomkostninger, tilsammen over 85 rdl.

Neste oppsitter på Nordre Trollsås blir nå

''Søren Aresen'' ca. 1720–41. F. ca. 1693. Søren var g. m. Mari, datter av skredder Hans Sebjørnsen i Melsomvik. Såvidt sees, hadde Søren og Mari ingen barn sammen. Søren eide 2/3 i gården, søsteren Gunhild 1/3, og hennes mann Jakob Tolfsen Hundstok fikk herfor pant i Trollsås. I 1723 måtte Søren pantsette Trollsås til denne sin svoger for ytterligere 80 rdl., som han hadde forstrakt Søren med; renten var 5 prosent. Søren hadde det tydeligvis vanskelig økonomisk, og i 1741 selger han for 200 rdl. sine 2/3 i gården til Jakob Hundstok. Denne, som jo var g. m. Sørens søster Gunhild, ble dermed eier av hele Nordre Trollsås. Tre år senere, i 1744, selger imidlertid Jakob hele gården videre for 280 rdl. til

''Ole Jensen'' 1744–59. Ole var fra Fekja i Sandar og sønnesønn av Ole Fekja d.e., som var farbror til Søren Aresen. Ved kontrakt av 1745 forpliktet Ole seg til å overlate Søren Aresen og hans hustru Mari Hansdatter bruksretten til 1/3 av Nordre Trollsås i deres levetid; Mari døde forøvrig allerede samme år. Ole ble 1745 g. m. Marte Hansdatter Nordre From. 8 barn: 1. Jens, f. 1746, og 2. Boel, f. 1749, døde begge unge. 3. Kristine, f. 1751, ektet Ølve Mikkelsen Vittersen i Tjølling. 4. Mari, f. 1753, g. m. Tor Jakobsen Store-Bergan i Sandar. 5. Gullik, f. 1755, d. 1799, ble bruker på Fekja. 6. Anders, f. 1758, bodde en tid på Pukkestad-eie; skifte etter ham på Virik i 1800. De 2 siste barna er født på Fekja: 7. Ole, g. m. Pernille Vestre Vittersen i Tjølling; han døde 1809, 46 år gl. 8. Idde, d. 1803, g. m. Hans Gulliksen Østre Førstad i Sandar. Ole Jensen solgte i 1756 halve gården (1 hud) for 170 rdl. til ''Helge Iversen Øvre Bjørndal'', i 1759 resten for 204 rdl. til samme kjøper og flyttet til hjemgården Fekja. Der døde han 1764, 45 år gl.; enken Marte overlevde ham helt til 1796. Helge Iversen hadde nå Nordre Trollsås et par år, til 1762, da han selger den til tre kjøpere, Peder Knutsen, Jakob Hansen og Nils Jansen, med en tredjepart (8 skinn) på hver, à 215 rdl., og flytter selv til [[Vestre Hasås]] (s. d.). Nordre Trollsås blir nå delt i 3 like store bruk, og vi følger dem videre hver for seg.

===Bruk 1===

Brukets navn var opprinnelig ''Moholt'', senere ''Pipenholt''.

''Peder Knutsen Søndre Trollsås'' 1762–94. Hans personalia, se under ''Søndre Trollsås''. Peder drev parten som underbruk under sistnevnte gård. Ved skiftet etter Peder i 1795 gikk denne Nordre Trollsås-parten, som da ble taksert til 300 rdl., over til sønnen ''Søren Pedersen Søndre Trollsås'' 1795–1825; mer om ham, se under [[Søndre Trollsås]]. Både denne og sønnen ''Peder Sørensen (Trevland)'' 1825–69, som overtok etter faren, drev også denne Trollsås-parten som underbruk. Peders personalia, se ''Trevland'', Bruk 2. Peder døde i 1869, og enken ''Anne Marie Olsdatter'' (g. 2. gang 1877 m. Ivar Hansen Holmen) satt i uskiftet bo til 1878, da det ble holdt skifte etter Peder. Sønnen Søren Martin Pedersen fikk da Peders gård på Trevland, og Trollsås-bruket ble utlagt Anne Marie ved hennes nye mann ''Ivar Hansen Holmen'' i Hedrum, 1878–98. I 1881 ble en meget stor del av bruket utskilt (bnr. 2, se ndfr.).

Vi har her nevnt ''eierne'' til Pipenholt fram til 1898, men de bodde altså ikke der. Oppsitterne var husmenn (om dem se ndfr.). I 1898 solgte Ivar Holmen det som var igjen av bruket for 2000 kroner til Nils Abrahamsen, sønn av siste husmann. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

''Jakob Hansen'' 1762–72. I forbindelse med kjøpet lånte han 200 rdl. av hammersmed Hans Karlsen mot pant i bruket; han betalte tilbake i 1764, men lånte samme år igjen 250 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. G. 1758 m. Gunhild Larsdatter. Av de 5 barn født på Trollsås vokste 3 opp: 1. Live, f. 1760. 2. Hans, f. 1764. 3. Mikkel, f. 1766. Jakob, som flyttet vekk, solgte 1772 bruket for 340 rdl. til

''Lars Iversen Bjørndal'' 1772–75. Om Lars og hans slekt, se under Øvre [[Bjørndal]]. Lars pantsatte Trollsås-parten til Klaus Bugge for 200 rdl. I 1775 selger Lars for 340 rdl. videre til

''Jan Halvorsen'' 1775–80. Jan hadde også nabobruket, se under dette (Bruk 3). I 1780 selger han parten for 300 rdl. til sønnen

''Lars Jansen'' 1780–84. Lars bodde i Langestrand ved Larvik, men synes å ha oppholdt seg på Trollsås et par års tid. Han og hustruen fikk her 1781 datteren Anne Margrete. I 1784 solgte han bruket for 569 rdl. til Ole Justsen, men holdt unna ¼ av Tronkemyra, som han senere lot utskille og solgte (se Bruk 2 a, Tronka).

''Ole Justsen'' 1784–86. Ole var fra Hvitstein og g. m. Kristine Ellefsdatter Ljøsterød. Ole hadde lånt 398 rdl. av Peter Perregaard mot pant i gården i forbindelse med kjøpet. De kom deretter til Liverød; mer om Ole og hans familie, se under denne gård. Ole solgte alt 1786 Trollsåsbruket for 498 rdl. til

''Hans Pedersen Øvre Holand'' (hans personalia, se under [[Øvre Holand]]) 1786–90. Han selger igjen noen få år etter for 499 rdl. til

''Hans Ellefsen'' 1790–1803. Hans var fra Butterød i Hedrum og hadde tidligere bygslet [[Prestbyen]] (s.d.); d. 1803, 67 år gl. G. m. Anne Olsdatter fra Huseby i Sandar, d. 1814, 64 år gl. Hans kjøpte i 1793 2 skinn i Ljøsterød for 180 rdl. Datteren Kari, nok eneste barn som vokste opp, ble 1795 g. m. følgende eier. Etter Hans' død gikk da bruket over til svigersønnen

''Ivar Hansen'' 1803–20. Han bygslet Hagnes og drev nok Trollsåsparten som underbruk; d. på Hagnes 1832, 68 år gl. (mer om Ivar og hans slekt, se L. Berg, Hedrum, s. 325). Hustruen Kari d. 1845, 75 år gl. Ivar solgte bruket i 1820 for 400 spd. til svigersønnen

''Ole Jonsen'' 1820–31. Ole var fra Nordre Råstad i Sandar; d. 1831, 54 år gl. G. 1817 m. datter av foregående eier, Inger Iversdatter Hagnes, d. på Ljøsterød 1871, 74 1/2 år gl. Som enke makeskiftet Inger med Jakob Olsen Ljøsterød, slik at Jakob overtok gården på Trollsås (8 skinn) og Inger fikk 3 skinn i Ljøsterød + 300 spd. Inger flyttet så til Ljøsterød med de 4 barna som var vokst opp: 1. Hans, f. 1818, g. 1846 m. Nikoline Hansdatter fra Lingelem i Sandar. 2. Jon (Johan) Anton, f. 1823, flyttet 1860 til Sandefjord. 3. Ingebret, f. 1826, ble bruker på [[Ljøsterød]] (s.d.). 4. Ivar, f. 1829, g. m. Anne Helvig Kristensdatter fra Hvitstein, kom først til Helgerød i Sandar, var senere skredder i Sandefjord.

''Jakob Olsen'' 1833–36. F. på Hvitstein 1805, d. 1836. Kom hit fra Ljøsterød etter makebytte med foregående bruker Ole Jonsens enke, Inger Iversdatter (se ovfr.). G. 1828 m. Sibille Andersdatter, f. 1811 på Ljøsterød, d. 1892. 3 barn: 1. Anders, f. 1829, senere bruker på Trollsås (se ndfr. bnr. 3). 2. Ole, f. 1831, d. 1838. 3. Martin (Morten), f. 1834, d. 1846. Ved skiftet etter Jakob i 1836 (tgl. 1837) ble innmarken taksert til 450 spd., skog og utmark til 200 spd. og husene til 100 spd.; gjelden var 256 spd. Enken Sibille beholdt gården.

''Sibille Andersdatter'' 1837–63. Hun giftet seg igjen i 1837 med ''Kristoffer Kristoffersen'' fra Vestre Gallis, f. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. Kristoffer kjøpte i 1840 Tronka, og han og Sibille bodde nå der med sin etter hvert store barneflokk (se ndfr., Bruk 2 a). I 1850 overtok Kristoffer også farens tidligere gård på Vestre Gallis, og etter hans død 6 år senere gikk også denne over til enken Sibille. I 1863 ble Tronka og den her behandlede Trollsås-gård slått sammen til ett bruk (senere kalt «Nordre Trollsås med Tronka»), og samme år skjøtet Sibille det forenede bruk over til sin eneste gjenlevende sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen (se videre bnr. 3).

====BRUK 2 a. Tronka.====
Ved salget av Bruk 2 (se ovfr.) i 1784 hadde ''Lars Jansen'' holdt igjen ¼ av Tronkemyr, som ved skylddeling 7/7 1790 ble utskilt som eget bruk; arealet var 253 x 96 alen, bestående mest av dyrket jord, og skylden ble satt til 1 skinn. Både før og tildels senere var det husmenn i Tronka (se ndfr. under Husmenn). Ved skjøte tgl. 1791 solgte Lars Jansen den fraskilte part, senere kalt Tronka, til

''Anders Simensen'' 1791–1809. F. på Vestre Gallis 1748, d. 1809. G. m. Kristine Hansdatter fra Trevland-Saga, f. 1748, d. 1809. Barn som vokste opp: 1. Ole, f. 1785. 2. Pernille, f. 1787. 3. Andreas, f. 1790, ble visstnok husmann i Dalene under Haughem i Sandar. Etter Anders' og Kristines død ble bruket i 1810 for 66 rdl. solgt til

''Hans Andersen Hvitstein'' 1810–39. D. på Hvitstein 1845, 68 år gl. G. 1) 1801 m. enken Elen Andersdatter Hvitstein, f. 1757, d. 1815; ingen barn. 2) 1820 m. Idde Mikkelsdatter Nedre Holand, f. ca. 1784, d. 1822. 3 barn (født på Hvitstein), hvorav bare sønnen Anders, f. 1821, vokste opp. Hans Andersen står bare som eier av Tronka, men bodde selv på Hvitstein; i Tronka har det vært husmenn i hans eiertid (se ndfr. under Husmenn). Hans solgte ved skjøte av 1839 (tgl. 1840) Tronka for 50 spd. til

''Kristoffer Kristoffersen'' 1840–56. F. 1813 på Mellom Horntvedt, d. i Tronka 1856; kom hit fra Vestre Gallis. G. 1837 m. enken etter Jakob Olsen Trollsås (se ovfr.), Sibille Andersdatter (fra Ljøsterød), f. 1811, d. 1892. Kristoffer og Sibille bodde selv i Tronka. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Inger Helene, f. 1838, d. 1886 på Trollsås; ugift. 2. Ole Kristian, f. 1841, overtok senere bnr. 3 (se ndfr.). 3. Jakob, f. 1844, flyttet 1866 til Sandefjord, hvor han var snekker. 4. Martine, f. 1846, g. 1886 m. bakersvenn Laurits Larsen, f. i Sandefjord 1866. 5. Anton, f. 1849, sjømann, dro til Amerika. 6. Søren Kristian, f. 1855, kom til Nordre Sem i Sandar, senere skomaker i Sandefjord. Etter Kristoffers død gikk Tronka over til enken

''Sibille Andersdatter'' 1856–63. I 1863 ble Tronka-bruket slått sammen med Bruk 2 til én eiendom («Nordre Trollsås med Tronka»), som Sibille samme år skjøtet over til sin sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen. Se videre ndfr. under bnr. 3.

===Bruk 3===

Som tidligere nevnt, ble Nordre Trollsås i 1762 delt i 3 bruk. Vi har ovenfor omtalt to av disse. Det tredje ble solgt til

''Nils Jansen'' 1762–64. I forbindelse med kjøpet lånte han 160 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. Nils solgte bruket igjen to år senere for 280 rdl. og flyttet til [[Tveitan]] (s.d.); kjøperen var

''Jan Halvorsen'' 1764–91. Han hadde tidligere vært på [[Ljøsterød]], og hans og hans families personalia finnes under denne gård. I noen år hadde han også nabobruket (se ovfr., Bruk 2). D. på Trollsås 1803, 88 år gl. I 1775 tok Jan som medbruker sin svigerfar, ''Tor Danielsen'', tidligere mester ved Hagnes nye hammer, og solgte til ham halvparten av bruket, 4 skinn, for 180 rdl.; i den anledning lånte Tor 50 rdl. av sin sønn Daniel Torsen i Larvik. Tor døde imidlertid i 1780, og samme år kjøpte Jan ved auksjon de 4 skinn tilbake for samme pris samt føderåd for svigermoren. I 1775 hadde Jan også kjøpt nabobruket (se Bruk 2), men solgte det igjen i 1780 til eldste sønn Lars. I 1779 kjøpte han 1/8 i Vestre Skorges reduserte sag for 16 rdl. I 1791 overdrar så Jan sitt bruk samt parten i Skorge-saga for 298 rdl. til sønnen

''Peder Jansen'' 1791–1800. F. 1765, d. 1849 på Lundeby i Sandar. I forbindelse med kjøpet lånte han 150 rdl. av Ivar Larsen Bjørndal. I 1782 hadde Peder også kjøpt Bommerhus av Hans Larsen Øvre Holand, og i 1794 kjøpte han Lundeby i Sandar og flyttet dit, men han eide fortsatt en tid både Bommerhus og Trollsås-bruket (mer om Peder, se L. Berg, Sandeherred, s. 295–96). Peder lot snart broren Tore overta driften på Trollsås, antagelig da denne giftet seg i 1800; i folketellingen 1801 står Tore som oppsitter.

''Tore Jansen'' 1800–10. F. 1771 på Trollsås, g. 1800 m. enken Anne Marie Hansdatter fra Høyvik i Hedrum (denne hadde fra 1. ekteskap datteren Anne). Barn født på Trollsås: 1. Inger Margrete, f. 1804, 2. Helene, f. 1807. 3. Andrea, f. 1809. Tore ble eier av bruket antagelig i 1804, ved skiftet etter faren. I 1810 flyttet han vekk og solgte gården samt parten i Skorge-saga for 2400 rdl. (NB! inflasjonstid!) til

''Simen (Simon) Kristoffersen'' 1810–43. Var fra Anholt i Skjee. D. på Trollsås 1860, 90 år gl.; g. m. Kari Ellefsdatter fra Ljøsterød, f. 1769, d. 1860. Sto seg godt økonomisk og lånte i 1820–40-åra ut penger mot pant i gårder til en rekke bønder i Vestre Kodal; ved skiftet etter ham og Kari sto boet netto i over 1900 spd. Etterlot ingen barn. I 1843 solgte Simen bruket for 400 spd. og opphold for livstid for seg og Kari til

''Lars Nilsen'' 1843–47. Han selger igjen 4 år senere for 1125 spd. til

''Halvor Sørensen Søndre Trollsås'' 1847–59. F. 1823, d. 1859. G. 1852 in. Maren Olea Olsdatter Svartsrød, f. 1830, d. 1920. 2 barn som vokste opp: 1. Søren Martin, f. 1853, d. 1934, var 30 år i Amerika, drev deretter forretning på Trollsås; ugift. 2. Rikard, f. 1858, ble bruker på gården, se ndfr., bnr. 4. Etter Halvors død satt enken Maren Olea noen år med gården. I 1866 giftet hun seg igjen med følgende bruker, Jonas Johannessen. Samme år holdtes skifte etter Halvor; de to sønnene fikk hver 445 spd. Se videre bnr. 4.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Pipenholt===

''Navnet'' Pipenholt skal ifølge L. Berg skrive seg fra at det engang bodde en spillemann her som spilte i brylluper og derfor ble kalt «pipær'n»; med det kan stemme Ivar Aasens forklaring i Norsk Ordbok av ordet pipar, som han oversetter med «piper, fløytespiller». Etter en annen forklaring, kanskje mindre sannsynlig, skyldes navnet at det engang bodde noen skotter her, som vel da arbeidet på Hagneshammeren, og som peip på sekkepipe. Bruket skal opprinnelig ha hett ''Moholt''. [[Fil:119.001.Pipenholt.jpg|300px|thumb|left|Pipenholt ca. 1912]]

Om Pipenholts tidligere eiere, se ovfr. Bruk 1. Om husmennene i Pipenholt, se ndfr. under Husmenn. Vi hørte at eieren Ivar Holmen i 1898 solgte bruket for 2000 kroner til sønn av siste husmann, Nils Abrahamsen.

''Nils Kristian Abrahamsen'' 1898–1932. F. 1863, d. 1946. Nils, som også var utlært skomaker, ble da sjøleier her; dessuten hadde han Gunnerød i Hedrum i 17 år. G. m. Karen Andrine Hansdatter fra Holmen i Sandar, f. 1874, d. 1913. to barn som vokste opp: 1. Abraham, f. 1899, d. 1980; g. m. Inger Gjerstad. Kom til [[Liverød]] (s.d.). 2. Alma Helene, f. 1902, d. 1989; g. 1927 m. skogsarbeider Harald Hvitstein, f. 1902. 3. Martine Marie, f. 1904. 4. Hans, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Nanna Kristine, f. 1909, se bnr. 6. 6. Johannes, f. 1911, d. 1970. 7. Ingeborg Gunhilde, f. 1914, g. 1935 m. maler Finn Ståland Gregersen, Løkje i Skjee, f. 1906. 8. Harald, f. 1916, g. 1944 m. Ragnhild Pedersen, f. 1920 i Hedrum. 9. Magnhild, f. 1918, g. m. Endre Spidsøy, Haugesund. 10. Asta, f. 1920. – I 1902 ble utskilt Nedre Tronka (bnr. 6, s. d.). I 1903 kjøpte Nils inntil fra Ole Kristian Kristoffersens gård endel innmark (brutt opp av myr) og litt utmark; dette ble betegnet med bnr. 7 (s.d.) og har senere fulgt bnr. 1. Nils ble rammet av den økonomiske krise, og gården (bnr. 1 og 7) ble 1932 solgt ved tv.auksjon for kr. 4950 til sønnen

''Hans N. Trollsås'' 1932 –87. F. 1906, ugift.

''Ragne Merethe Trollsås Frydenberg'' og ''Ivar Frydenberg'' 1987–2018. Ragne, f. 1960, datter av Harald Trollsås og Ragnhild Pedersen, se over.
Ivar, f. 1957, sønn av Yngvar Frydenberg, f. 1929, d. 1991, og Irene Edvinson, f. 1928, d. 2007. Barn av Ragne og Ivar: 1. Silje Beatrice, f. 1986, g. m. Frode Rismyhr. 2. Nils Harald, f. 1990.

''Nils Harald Trollsås Frydenberg'' og ''Christine Blix Arna'' 2018–. Nils Harald, f. 1990, se over, er samboer med Christine, f. 1990, fra Sandar. Hun er datter av Kenneth Blix Arna, f. 1968, og Linda Hansen, f. 1970. Barn til Nils Harald og Christine: Ragnhild-Cecilie, f. 2017. Nils Harald er prosjektleder for legging av kabel.
[[Fil:319.001.001.jpg|mini|200px|Nordre Trollsås bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]

Bnr. 1 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 0,96. Gården har ca. 42 mål innmark og 62 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker.

Gården har hele tiden ligget ved hovedveien, som tidligere gikk like forbi husene og fram til Mønnerød.

De gamle framhus og uthus, som lå ca. 50 m lenger vest, ble rivi og nye satt opp 1884 av Abraham Martiniussen. Bryggerhus med skjul ble satt opp 1936 av Hans N. Trollsås, vognskjul 1938, hønsehus 1942.

Det har tidligere ligget et hus i «Vinterhølet», mot Treschows og Ljøsterøds utmark.

Gården har hatt hestevandring. De hadde treske- og rensemaskin alene. Elektrisk motor fra 1948. Vannledning av jern lagt ca. 1900. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1900.

'''Antikviteter:''' Lenestol fra 1775. Gl. kubbestol.

'''Marknavn:''' Hau'åkern, Kroken, Tjosmyræ, Siljustykke', Myrvang, Setoæ (antagelig i forbindelse med Tronka), Bakkæne, Østihølåsen, Vinterhøle, Midtlægdæ, Kølæbånn.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' Hvete 7–800 kg, havre 1200 kg, poteter 70–80 t, 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2022====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus satt opp i 1987 med gammel del innebygd.
* '''Drift:''' Første traktor kom rundt 1975. Her var kuer fram til 1978. Gården har 20 da jord og 90 da skog. Jorda er leid bort.

===Bruksnr. 2 (Brua)===

Utskilt fra Bruk 1 (se ovfr.) i 1881 og av Ivar Hansen Holmen solgt til

''Jonas Johannessen'' 1881–1908. Jonas var fra Anholt i Skjee og hadde tidligere hatt en annen Trollsås-gård, bnr. 4 (s. d., her finnes hans og familiens personalia). Var også styrmann og skipper på seilskuter. D. på Trollsås 1922; hustruen Maren Olea d. der 1920. Da Jonas solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt han av Tronka igjen en del, som fikk bnr. 5 (s.d.) og senere har fulgt bnr. 2 og dannet en enhet med dette. Jonas overdro 1908 gården for kr. 4800 og føderåd til sønnen

''Hartvig J. Trollsås'' 1908–41. F. 1871, d. 1956. Var i Amerika i 12 år. G. 1902 m. Klara Margrete Pedersdatter Søndre Trollsås, f. 1881, d. 1974. Barn: 1. Hjalmar, f. 1904, g. m. Borghild Ekeli, Ringsaker, bopel Åbol i Sandar. 2. Peder, f. 1907, g. 1936 m. Ingrid Trevland, f. 1902; har drevet forretning på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 6 og 21). 3. Trygve, f. 1909, d. 1975, g. m. Ragna Sukke, Sandar. 4. Martin, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 5. Håkon, f. 1913, g. m. Gudrun Torrestad, bopel Torrestad, Sandar, 6. Ragnhild, f. 1916, g. 1944 m. gbr. Trygve Bergene, bopel Hedrum. 7. Rakel, f. 1919, g. 1945 m. sagarb. Johan Magnus Strand, Larvik, f. 1913. Bopel Larvik. 8. Karl, f. 1921, g. m. Olaug Rønning, Geithus, Modum, bor på Trollsås. – Hartvig Trollsås var medlem av formannskapet 1911–13. I 1913 ble utskilt bnr. 8 (s. d.), som ble solgt til baker E. Jensen. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Hartvig Trollsås gården til sønnen Martin for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt fritt hus for selgeren og hustru for livstid, verdsatt til kr. 1500 pr. 5 år.
[[Fil:119.002.Brua.jpg|200px|thumb|Nordre Trollsås bnr. 2 («Brua»)]]

''Martin Trollsås'' 1941–1981. F. 1911, var først hvalfanger. Har hatt kommunale tillitsverv. G. 1939 m. Berit Hønsvald, f. 1917. Barn: 1. Harry, f. 1942. 2. Bjørn, f. 1948, d. 1956 (ved ulykke). 3. Bjørn Magnar, f. 1957.

''Harry Trollsås'' 1981–1991.

Bnr. 2 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,19. Gården har 55 mål innmark og 150 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Gården ligger like ved Trollsås-brua og hovedveien.

Framhuset satt opp av Jonas Johannessen i 1879. Nytt uthus bygd av Hartvig Trollsås i 1910, sidebygning 1940 av samme. Videre finnes hønehus, verksted, garasje og vedskjul.

I eldre tid har det visstnok vært sag, antagelig oppgangssag; på det tyder enda dammer bortover Pipenholtmyrene. Rimeligvis har saga vært for hele Trollsås. I Rønningen har det vært handsag, som de skar planker på. Omkring 1910 satte de opp vasshjul borti bekken. Det var trosse som overførte kraften til gården, bruktes til å treske og skjære hakkels. Ny vannledning lagt 1943. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1880–85.

'''Antikviteter:''' Gammelt skatoll. Vugge, ca. 200 år gl. Sølvskje, merket K.P.S. 1738.

'''Marknavn:''' Tomtæ, Tronkæ, Massedammen, Massebakken, Masstraekræ., Setose, Kroketeien, Brønnekræ, Tronkemyræ, Rønningskauen, Hanæknee'.

====Oppdatering 2025====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus bygd 1987, med del fra det gamle i midten.

* '''Drift:''' 25 da jord og 90 da skog. Jorda er bortleid. Kuer til 1978. Første traktor 1975. Jorda og skog selges 1991 til gnr. 320, bnr. 1. En del selges til bnr. 3.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og ungdyr, 3–4 griser. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter 70 t, kålrot 2–3 mål.

===Bruksnr. 3, Mellom Trollsås===

''Anders Jakobsen'' 1863–68. F. 1829, d. 1868. G. 1862 m. Olava Regine Olsdatter Svartsrød, f. 1838, d. på Sti 1876. Barn: 1. Jørgine Olava, f. 1864. 2. Rikard, f. 1866. Anders døde tidlig, og enken fikk gården.

''Olava Regine Olsdatter'' 1868–71. Hun giftet seg igjen 1870 m. Ivar Ingebretsen [[Sti]] (se denne gård) og solgte ved skjøte tgl. 1871 Trollsås-gården til

''Ole Kristian Kristoffersen'' 1871– 1917. Han var halvbror av Anders Jakobsen (jfr. ovfr. Bruk 2 a). F. 1841, d. 1918 på Horntvedt. G. 1890 m. Karen Bredine Nilsdatter Gjelstad, f. 1865, d. 1934 på Kverne i Arnadal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Inga Sofie, f. 1893, g. m. baker Einar Jensen, se ndfr. (bnr. 8). 3. Anders, f. 1896; ugift, kom til Kverne i Arnadal. 4. Nora Olava, f. 1898, g. m. Kristian Karlsen fra Horntvedt, bor i Høyjord. 5. Margit, f. 1901, g. 1921 m. smed Aksel Kristoffersen, Berg i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 31). 6. Olga Bertine, f. 1903, hushjelp, d. 1947 på Kverne i Arnadal. 7. Sigrid, f. 1905, g. m. Kristian Antonisen Løkje i Skjee.

Ole Kristian hadde i åra 1867–69 hatt en part på [[Vestre Gallis]] (s.d.). I 1909 ble fra Mellom Trollsås utskilt en part, «Hanakneet» (se bnr. 7). Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ole Kristian gården for kr. 8500 til eldste sønn,

''Karl O. Trollsås'' 1917–18. F. 1891, d. 1977, g. 1922 m. Else L. Horntvedt, f. 1892, d. 1972; kom til Horntvedt i Skjee. Barn: 1. Aslaug, f. 1924, g. m. Ivar Tveite, Stokke. 2. Berit, f. 1926, g. m. Harald Gjermundrød. 3. Ole, f. 1929, g. m. Synnøve Haugan. 4. Johan, f. 1932, g. m. Ellinor Hansen fra Butterød i Hedrum. Ved skjøte tgl. 1918 solgte Karl Trollsås gården for kr. 32 000 til

''Olav Strandskog'' 1918–21. Hans personalia, se under [[Hvitstein]]. Lærer Strandskog solgte igjen i 1921 for kr. 20 000 til
[[Fil:119.003.OlavTrollsås AndreasGallis.jpg|250px|thumb|left|Olav Trollsås og Andreas Gallis-Lia]]
''Olav Trollsås'' 1921–63. F. 1892, d. 1963, fra Oppistua på Trollsås (jfr. bnr. 4). G. 1920 m. Helga Trevland, f. 1894, d. 1952. Barn: 1. Ragnar, f. 1921, g. m. Anbjørg Solberg, Andebu. Overtok gården sammen med broren Steinar, se ndfr. 2. Astrid, f. 1923, g. 1948 m. Erling Hotvedt, Andebu, f. 1925. 3. Steinar, f. 1927, g. m. Ingeborg Skjelland, fra Holt i Andebu, f. 1928. 4. Ingebjørg, f. 1934, g. m. Gunnar Gjone, Kvelde. Olav Trollsås hadde kommunale tillitsverv. Etter hans død gikk gården over til sønnene

''Ragnar og Steinar Trollsås'' 1963–1988, driver òg «Trollsås Sag og Kassefabrikk».

''Turid Tveitan'' og ''Anders Tveitan'' 1988– Turid arbeider i posten, f. 1952, g. m. Anders, f. 1950, maskinentreprenør. Hans foreldre er Ragnvald Tveitan, bonde og hvalfanger, f. 1912, d.2001, og Karen Tveitan, f. 1917, d. 1986. Barn til Turid og Anders: 1. Bjørnar Andre, f. 1972 og 2. Trond Olav, f. 1981.
[[Fil:319.003.NordreTrollsås.jpg|200px|thumb|bnr. 3 Mellom Trollsås]]

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,02. Gården har 65 mål innmark og 200 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene, fram til Madsebakken.

Framhuset skal være fra ca. 1740. Tre vegger er tømret helt opp i spissen (ikke sperrer); den nordre delen er satt inntil av Ole Kristian Kristoffersen; ombygd 1944. Uthuset bygd ca. 1880. Sidebygning med ved- og vognskjul. Sirkelsag. Gården har hatt bekkekvern og smie. Elektrisk pumpe innlagt 1940.

Til Pipenholt er frasolgt «Hanakneet», som er på 4–5 mål innmark og 30 mål skog (se bnr. 7).

'''Marknavn:''' Tyskedæl, Svenskestykke', Tronkemyræ, Hanæknee', Dårestigen. Det fins merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og ungdyr, 5 griser. '''Avling:''' Hvete 1500 kg, havre 2000 kg, poteter 70–80 t, kålrot 3 mål, andre grønnsaker 3 mål.

===Oppdatering 2021===
* '''Bebyggelse''': Gården har et høvleribygg og et snekkerverksted. Nytt våningshus 1996 og redskapshus 2005.
* '''Drift''': Gammelt elveløp har blitt fylt opp og drenert. 1991 ble 23 da jord nord for brua kjøpt fra Brua, bnr. 2.

===Bruksnr. 4, Oppistua===

''Jonas Johannessen'' 1866–79. F. på Anholt i Skjee 1833, d. 1922. G. 1866 m. enken etter Halvor Sørensen Trollsås, Maren Olea Olsdatter (fra Svartsrød), f. 1830, d. 1920 (jfr. ovfr., Bruk 3). 2 barn: 1. Johannes Hartvig, f. 1871, overtok nabobruket, bnr. 2 (s.d.). 2. Andor, f. 1874, g. m. Ragna Mathiasdatter Horntvedt; han kom til Horntvedt i Skjee. Jonas Johannessen var også eier av og reder for briggen «Dagmar» på 164 tonn, og var dens skipper 1881–83. Styremedlem i sparebanken 1876–77. Jonas solgte i 1879 gården (med unntak av en del av Tronka, bnr. 5, som senere fulgte bnr. 2, s.d.) for kr. 7200 til sin stesønn (jfr. ovfr., Bruk 3)

''Rikard Halvorsen'' 1879–1909. F. 1858, d. 1909. G. 1884 m. Berte Sofie Olsdatter, f. på Østre Hallensvedt 1863, d. 1940. Barn: 1. Harald, f. 1891, g. m. Sigrid Stampa, bopel Sandar. 2. Olav, f. 1892, kjøpte nabobruket (bnr. 3, s.d.). 3. Asbjørn, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 4. Margit, f. 1899, g. 1927 m. Hjalmar Ødegård, Hvarnes (d. 1975). 5. Hjørdis, f. 1902, g. 1929 m. snekker Olav Olsen Skjelbred, Skjee, f. 1906. 6. Ragna, f. 1906, d. 1977, ugift; bodde hos søsteren Hjørdis. Etter Rikard Halvorsens død fikk enken uskiftebevilling.

''Berte Sofie Trollsås'' 1909–40. Etter hennes død ovedro arvingene gården for kr. 16 000 (hvorav kr. 2000 for løsøre) til sønnen

''Asbjørn Trollsaas'' 1941–68. F. 1897, d. 1978, g. 1942 m. Magna Rismyhr, f. Stampa, f. 1907 i Hedrum. Barn: Rikard, f. 1942. Asbjørn Trollsaas hadde kommunale tillitsverv. Han overdro i 1968 gården til sønnen

''Rikard Trollsås'' 1968 –2011. F. 1942, g. 1966 m. Unni Larsen, f. 1944 i Sandar. Hun er datter av Leif Harry Larsen, f. 1912, og Edelborg Anholt, f. 1920. Barn til Rikard og Unni: 1. Kari, f. 1967, g. m. Rune Liverød. 2. Hilde, f. 1970, g. m. Frank Vestly, Sandar. 3. Lene, f. 1973, g. m. Tom-Erik Halvorsen.
[[Fil:319.004.NordreTrollsås.jpg|200px|thumb|Oppistua. Kart fra NIBIO]]
Bnr. 4 har en matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har 54 mål innmark og ca. 250 mål skog (blandingsskog), beliggende vest og sydvest fra husene. Frukttrær og bærbusker. Humlehage.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene.

På framhuset, som skal være bygd ca. 1740, har det tidligere vært et tilbygg, bestående av en stue og et lite kjøkken, hvor Simon Kristoffersen og hustru Kari Ellefsdatter (se ovfr., Bruk 3) bodde som oppholdsfolk. Uthuset er også gammelt. Gården har utkjeller. Det har vært smie. Første vannledning ble lagt ca. 1900. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1925. Har hatt treskeverk alene. Begynt med kunstgjødsel og grasfrø ca. 1900.

'''Marknavn:''' Tronkemyræ, Tronkebakken, Simons haug, Smiveekræ, Bokeglovæ, Bokeglovekræ, Kronliæ (her var det mye lind, og navnet skriver seg antagelig fra at de kylte lindetrærne for å bruke lindebasten til tauverk (bastetau)), Dårestigen. Det er rester etter kullmiler.

'''Antikviteter:''' Rosemalt dragkiste fra 1820, merket B.M.I.D.H. Rosemalt skap fra 1832, merket I.O.S.L.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 3–4 griser. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter ca. 80 t, kålrot 2,5 mål.

====Oppdatering 2023====
* '''Drift:''' De har 80 sauer. Gården har 50 da jord og 300 da skog. Første traktor kjøpt 1954.
* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble restaurert 1968. Redskapshus satt opp 1987, og garasje 1994.

===Bruksnr. 5, Tronka (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 ved skyldsetning 1881. Da ''Jonas Johannessen'' solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt Jonas igjen denne parten av Tronka (skjøte fra Rikard tgl. 1881), som ble sammenføyd med bnr. 2 (s.d.) og siden har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 6, Nedre Tronka (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1902 og av Nils Abrahamsen ved skjøte tgl. 1903 for kr. 75 solgt til ''Maren Johanne Abrahamsdatter'', (sypike, datter av Abraham Martiniussen Pipenholt), f. 1859, d. 1933. Ved skjøte tgl. 1924 overdro hun parten for kr. 300 og husvær til broren, skomaker ''Hans Anton Abrahamsen'', f. 1875, d. 1969. Fra 1971 eies parten av ''Nanna Trollsås'', f. 1909, datter av Nils og Karen Pipenholt (se bnr. 1).

===Bruksnr. 7, Hanakneet (skyld 28 øre)===

Utgjør 4–5 mål innmark, brutt opp av myr, og ca. 30 mål skog. Utskilt fra bnr. 3 i 1909 og av Ole Kristian Kristoffersen solgt til ''Nils Kristian Abrahamsen'' på bnr. 1 (Pipenholt, s.d.), som parten siden har fulgt og har hatt felles eiere med. – Det skal ha bodd folk her i eldre tid, men vi vet ikke hva de het. Navnet «Hanakneet» kommer kanskje av at det har vært mye århanespill her.

===Bruksnr. 8, Solvang (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Hartvig J. Trollsås for kr. 200 solgt til baker ''Einar Jensen'' (kom fra Åsildrød i Hedrum), f. i Sandefjord 1881, d. 1930. Drev bakeri på Trollsås. G. m. Inga Sofie Trollsås, f. 1893, d. 1974, datter av Ole Kristian Kristoffersen (se bnr. 3). Barn: 1. Johannes, f. 1914, d. 1968, baker, g. m. Astrid Svartsrød, f. 1927. 2. Borghild, f. 1915, g. m. murer Aleksander Bruun, bor i Sandar. 3. Olaf, f. 1917. Bopel Trevland. G. m. Asta Enstad fra Trøndelag, f. 1907, d. 1965. 4. Pauline, f. 1919, d. 1936. 5. Inger Elise, f. 1922, g. m. formann John Andersen, Sandar. 6. Lars, f. 1925, d. 1959 (ved ulykke). Drev Kodal Bilverksted (ved den nye Kodal skole). G. m. Inger-Johanne Knutsen (nå pedell på Kodal skole). 7. Margit, f. 1927, g. m. Dolmar Karlsen, Bergene, Hedrum. 8. Gunnar, f. 1929, g. m. Ragnhild Marie Haugan, f. 1931. Bopel Haugtuft, Andebu. – Parten ble i 1974 overdratt fra ''Inga Jensen'' til ''Arvid Karlsen''.

22.06.2007 - Solgt fra ''John Petter Kjæraas'' til ''Reidar Andreas Haugbjørg.''

10.12.2021 - Solgt til ''Kim Finsrud.''

==Husmenn==

''Levor'' «Trollsås-eie» nevnes 1706, han er da 60 år gl. I 1712 og 1716 finner vi ''Lars Ottersen'' som husmann på Nordre Trollsås. ''Berte Larsdatter'' på «Nordre Trollsåseie» er vitne i rettsaker 1729 og 1735. ''Mads Hansen'' nevnes som husmann her 1734; han oppgis å være født ved Melsom bruk og oppfødd ved Skoli bruk, hvor han en tid var møller. D. 1741. Datteren Gunhild d. 1742, 44 år gl. Iflg. kirkeboken døde Mads' enke, Anne Sebjørnsdatter, samme år, 114 år gl.; dette er nok feilskrift!

'''Tronka'''

''Anders Olsen'', f. 1756 på Klavenes i Sandar, d. før 1800, nevnes som husmann i Tronka 1786-1790. G. 1782 m. Barbro Reiersdatter, f. 1757 på Gunnersrød under Hagenes i Hedrum. Anders og Barbro bodde 1782 på Vestre Gallis, trolig som losjerende hos Anders' søster Edel Olsdatter, g. m. Gullik Larsen. Ved årsskiftet 1784/1785 holdt de til på Klavenes. Barn: 1. Hans, f. 1782, d. 1785. 2. Ola, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1802 ved drukning i Goksjø. - Barbro Reiersdatter bodde i 1801 på Galsrød under Klavenes. Hun var blitt g. 2) 1800 m. Anders Justsen, men han døde samme år ved drukning i Goksjø. Deres barn: 1. Anders, f. 1801.

Som husmann i «Tronkemyr» er ''Peder Hansen'' tilstede i 1790 ved skyldsetningen av ¼ av denne part (jfr. ovfr. Bruk 2 a). I 1820-åra er ''Nils Andersen'' husmann i Tronka, d. 1828, 60 år gl. G. m. Gundbjørg Marie Hansdatter, d. 1846, 65 år gl. De hadde før vært på Liverød, fikk der 1806 sønnen Anders. Sønnen Søren f. i Tronka 1821, g. m. Anne Martinsdatter fra Hedrum; de flyttet 1852 til Sandar, hvor vi i 1865 finner Søren som snekker og eier av et jordstykke på Semsbakken.

'''Pipenholt'''

''Anders Augustinussen'', f. ca. 1713, d. 1776, var husmann i Pipenholt fra senest 1762 (ekstraskattens hovedmanntall) til sin død. Farsnavnet tyder på at han var innflytter til prestegjeldet. G. 1) 1744 m. Kari Helgesdatter, f. 1695 på Vestre Skorge, d. 1768. Anders og Kari hadde ingen barn. Kari hadde 1742 blitt trolovet med Jan Jakobsen på Moholt under Skoli, men han døde før vielsen fant sted. Anders ble g. 2) ca. 1769 (trolovet 1769) m. Kirsti Simensdatter, f. ca. 1733, som i 1801 losjerte på en av husmannsplassene under Trevland og levde på almisser. Foruten en dødfødt sønn i 1771 hadde Anders og Kirsti ett barn: 1. Anne, f. 1774.

''Iver Jonsen'', f. 1754 på Asbjørnrød i Hedrum, nevnes som husmann i Pipenholt mellom 1776 og 1784. G. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Anne Simensdatter, f. 1745 på Vestre Gallis, d. 1818. Iver og Anne holdt 1774 til på Gallis, og fra Pipenholt flyttet de senest 1787 videre til Rønningen under Tveitan. Barn: 1. Idde, f. 1774. 2. Pernille Maria, f. 1776. 3. Anne, f. 1778. 4. Abraham, f. 1784. 5. Kristine, f. og d. 1787.

Omkring 1790 kommer inn som husmenn i Pipenholt en slekt som kom til å sette sterke spor i bygda. ''Abraham Ellefsen'' nevnes som husmann der fra 1789. F. på Møyland 1760 som sønn av Ellef Olsen Møyland og Mari Pedersdatter. Abraham ble g. 1782 i Stokke m. Anne Tonette Ketilsdatter Nesengen, f. 1754 på Askjemplassen av foreldre Ketil Svensen (visstnok en innflyttet døl) og Anne Olsdatter fra plassen Stigen i Andebu. Abraham døde 1828, Anne Tonette 1846, 92 år gl. Abraham var i mange år omgangsskolelærer i Kodal. Barn: 1. Halvor, f. 1783 i Nesengen, husmann i Pipenholt, se ndfr. 2. Hans, f. 1786, d. 1807. 3. Ketil (Kittil), f. i Pipenholt 1789, bodde i Hagan (Ljøsterød). 4. Søren, f. 1792, d. 1876. Var skomaker, kom til Bergan-Ødegården i Skjee; g. 1817 m. Anne Olsdatter fra Holmen under Holt i Arnadal. De hadde 10 barn. Det kan nevnes at deres datter Anne Kirstine ble gift til Berge og bl. a. ble mor til bygdehistorikeren Lorens Berg. 5. Gunhild Marie, f. 1797, d. 1873, g. m. husmann i Pipenholt Martinius Johannessen, se ndfr.

''Halvor Abrahamsen'' overtok som husmann etter faren. F. 1783, d. 1849. G. 1813 m. Berte Marie Rasmusdatter fra Søndre Åsildrød i Hedrum, d. 1833, 45 år gl. I 1812 var han i felten i krigen mot svenskene. Kom 1830 til [[Rismyr]] (s.d.). Som sin far var han skolelærer i Kodal. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1813, skomaker, var i [[Rismyr]] (s.d.) og kom deretter til Sandar. 2. Ole, f. 1816, kom til [[Hvitstein]]rønningen (s.d.). 3. Abraham, f. 1818, kom til [[Prestbyen]] (s.d.), var gårdbruker, lærer og klokker. 4. Anders, f. 1820, bodde i [[Hvitstein]]rønningen (s.d.) var lærer og gårdbruker. 5. Anne Marie, f. 1823, g. 1849 m. Kristen Eriksen fra Løkje i Skjee, bodde på [[Gjelstad]] (Trettestykket) (s.d.). 6. Berte Helene, f. 1831 (i Rismyr), g. 1857 m. Anders Olsen [[Hvitstein]] (s.d.).

Halvor Abrahamsen ble etterfulgt som husmann av sin svoger ''Martinius Johannessen'', g. 1825 m. Halvors søster Gunhild Marie Abrahamsdatter, f. 1797, d. 1873. Martinius, f. ca. 1798, d. 1836, var sønn av Johannes Iversen, husmann i Hasås-Sætra (s.d.). Barn: 1. Johannes, f. 1828 på Holand. 2. Anne Helene, f. 1829 på V. Skorge. 3. Abraham, f. 1831 sammesteds, ble husmann i Pipenholt, se ndfr. 4. Berte Marie, f. 1833 i Pipenholt. Etter Martinius's død måtte enken ''Gunhild Marie Abrahamsdatter'' i en årrekke forestå arbeidet i Pipenholt, inntil sønnen ''Abraham Martiniussen'' kunne overta som husmann, vel ca. 1860. Han var f. 1831, d. 1908, g. m. Helene Nikoline Nilsdatter, f. i Hedrum 1838, d. 1918. 10 barn: 1. Maren Johanne, f. 1859, d. 1933, ugift. Bodde på Trollsås (se bnr. 6). 2. Nils Kristian, f. 1863, d. 1946, bodde i Pipenholt, som han i 1898 overtok som sjøleier (se bnr. 1). 3. Søren Martin, f. 1864, reiste til Amerika, d. 1948. 4. Karoline, f. 1867, d. 1921, var på Hagnes i Hedrum i 42 år. 5. Martine, f. 1869, reiste til Amerika. 6. Thorvald, f. 1872, d. 1930, var baker på Gjøvik. 7. Hans Anton, f. 1875, skomaker, ugift, bodde i Nedre Tronka (se bnr. 6). 8. Hanna, f. 1878, meierske i Mjøndalen nær Drammen. 9. Karl, f. 1880, d. 1950. Reiste til Amerika, var norsk konsul i Boston. 10. Martinius, f. 1884, reiste til Amerika.

Eldste sønn ''Nils Kristian Abrahamsen'' overtok altså i 1898 Pipenholt som sjøleier (se videre bnr. 1).

Lien

2025-02-17T12:04:15Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 4, kalt Rolighet */

'''94 Lien'''

Navnet uttales ''li'æ''.

'''Bålag:''' Kleppan, Nes og Bøen.

'''Skylden.''' Lien var ødegård og er sannsynligvis skilt ut fra Søndre Kleppan. Den gamle skyld var 18 mk. smør, som i 1667-matrikkelen ble betydelig økt, til 1 bpd. 6 mk. 1838: 2 daler 3 ort 16 skill. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 1
| | 3
| | 1
| | 4
| | 1
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 4
| |
| |
| | 18
| | Sår 4 t, trær ½ t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| |
| | 14
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
! 1820
| 2
| | 1
| | 3 à 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
! 1835
| 3
| | 3
| | 7
| |
| | 5
| |
| |
| |
| | ⅛ t bygg, 6 t havre, 3 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 6
| | 4
| | 11
| |
| | 11
| |
| |
| | 82 skpd.
| | 9/16 t hvete, ⅝ t bygg, 8 ½ t havre, 11 ¾ t potet.
| | 5 à 8 6 à 9 4 à 6 4 à 6
|- valign="top"
! 1875
| 6
| | 4
| | 8
| | 3
| | 8
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 1 ½ bygg, 9 t havre, 13 ¾ t potete 10 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 3
* 1888: 7
* 1904: 7
* 1950: 9

'''Antall personer.'''
* 1711: 5
* 1801: 8
* 1845: 17
* 1865: 34
* 1891: 22

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Jordarten skarp og grunnlendt; ligger «til fjells».
*1803: Skog til husbehov. Havn må leies.
*1820: Havn til behov. Skog en del til salg.
*1865: Jorda er av middels beskaffenhet; ca. 2 mål egnet til nyrydning. Havnen stort sett tilstrekkelig, noe steinete. Tre av brukene har nok skog til husbehov, to bare til vedbrenne, ett ingen skog. Av skogsprodukter kan av gran og furu årlig selges for 8 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1625; da tilhører Lien lensherren til Tunsberg, Gunde Lange. I 1639 er gården ikke lenger oppført i hans jordebok, og antagelig eies da Lien av oppsitteren, som ialfall i 1649 er helt ut selveier. Men 1661 er gården atter i fremmedes eie. Rådmann, senere borgermester, Iver Madsen i Tønsberg har da kjøpt den og eide den i hvert fall til 1680. Fra ca. 1688 til ca. 1720 står Tor Hynne som eier. Sa kom Lien igjen på Madse-slektens hender, nemlig til Mads Gregersen (en brorsønn av Anders Madsen) og etter dennes død i 1733 til hans svigerinne Kirsten Jensdatter (Stoltenberg), enke etter Anders Gregersen. Ved hennes død 1758 gikk Lien i arv til datteren Elisabeth Grønhoff og hennes mann, stiftsprost Henrik Gerner, som året etter solgte Lien til oppsitteren Lars Knutsen. Senere har Lien vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Da Lien fram til ca. 1630 var adelsgods, kom gården først fra da av i skattelistene, og først fra denne tid av nevnes oppsitternes navn.

I 1632 døde brukeren ''Peder'' og samme år hans to små barn, Elen og Kari. I 1638 nevnes oppsitteren ''Knut''. Neste bruker var ''Finn Helgessøn'', ca. 1640; han kom deretter til [[Kleppan]] (s. d.). Hans etterfølger er

''Tore (Tor?) Evenssøn'' ca. 1645—85. D. 1685, ca. 70 år gl. Var gift to ganger. Med sin første hustru, som døde 1658, hadde han 4 barn, hvorav 2 døde små. Annen gang g. m. Eli, f. 1628, datter av Anders Skatvedt; arvet med henne 18 mk. smør i denne gård. Med henne hadde Tore 3 barn: 1. Halvor (tvilling), f. 1659. 2. Marie, f. 1659. 3. Anders, f. 1661, se ndfr. Tores hustru Eli begikk selvmord i 1683 («skar sin strupe ut», står det i kirkeboken). Tore ble etterfulgt som leilending av yngste sønn

''Anders Toressøn'' 1685—1732. F. 1661, d. ca. 1740; hustruen døde 1726. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Lars, f. 1688, se ndfr. 2. Eli, f. 1690. 3. Tore (Tor), f. 1694. 4. Gunhild, f. 1698, visstnok g. m. Anders Jakobsen Lakskjønn. Anders kjøpte i 1715 også halve Lakskjønn for 50 rdl.; denne halvdel solgte han i 1736 videre for 70 ½ rdl. til sønnen Lars Andersen, som derved ble eier av hele Lakskjønn; i senere år bodde Lars på Teigen i Skjee og deretter i Tønsberg.

Etter Anders Toressøn fulgte som leilending fra 1732 og utover ''Lars Pedersen''. Hadde tidligere vært på Gislerød i Ramnes. Sønnen Kristen er født der ca. 1720. Peder Larsen, vel en annen sønn, ble 1747 g. m. Mari Hansdatter.

''Lars Knutsen'' ca. 1755—63, ble selveier, idet han 1759 for 220 rdl. kjøpte Lien av prost Henrik Gerner (se under Eiere). Han lånte samtidig et tilsvarende beløp av skipper og reder Elias Føyen i Tønsberg. Lars' hustru het Guri; de fikk 1755 datteren Idde. I 1762 lot han Jakob Jensen Furulund feste jordstykket (plassen) Rolighet (s. u. Husmenn). I 1763 solgte Lars gården for 355 rdl. til

''Tore (Tor?) Gundersen'' 1763—65. D. 1765, 45 år gl., g. m. Gunhild Nilsdatter. 5 barn: sønnene Jens (kom til [[Nes]]; se d.g., Bruk 1 a.b), Anders, Gullik (se ndfr.) og Simon (Mons) og datteren Gjertrud.

Skipper Anders Jensen Samsing i Tønsberg, en etterkommer av Mads Gregersen, solgte i 1763 sin odelsrett i Lien til Tor for 50 rdl. Tor lånte samtidig 400 rdl. av den kjente Mikkel Paulsen Nordre Gjone i Kvelde. Enken Gunhild giftet seg igjen 1766 m.

''Jon Olsen'' 1766—70. Var fra Bø i Telemark. Han klarte ikke de økonomiske forpliktelser og måtte i 1770 selge Lien med plassen Rolighet for 490 rdl. til panthaveren Mikkel Gjone, som i 1774 solgte til to, hvorved gården ble delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

''Anders Halvorsen'' 1774-85. D. 1789, 47 år gl. Solgte 1785 til ''Gullik Toresen'' 1785-ca. 97, d. 1801 på Gjelstad i Kodal, 47 år gl.; sønn av ovennevnte Tore Gundersen. G. 1) m. Else Hansdatter, d. 1792, 40 år gl. 2) 1792 m. Live Kristensdatter fra Ruelsrød i Andebu. 6 barn i alt (2 og 4). Gullik flyttet 1797 til [[Gjelstad]] i Kodal (se d.g., Bruk 2, hvor fullstendige personalia for familien er inntatt) og solgte Lienparten ca. 1797 til ''Ole Halvorsen'', som straks solgte videre til to. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.

==== BRUK 1 a ====

''Jakob Åsmundsen Nes'' 1798—1801; personalia, se [[Nes]] (gnr. 93, Bruk 2). Jakob, som senere kom til Firing i Ramnes, solgte parten igjen 1801 for 375 rdl. til

''Ivar Iversen'' 1801—08. Kom hit fra Vrangedal u. [[Aulesjord]] (s. d.). D. 1808, g.1803 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Bøen, d. 1823, 38 år gl. 3 barn, hvorav 1 døde tidlig; de øvrige: 1. Nils, f. 1805, se ndfr., bnr. 1. 2. Inger Gurine, f. 1808, g. 1827 m. Isak Hansen Ødegården, f. 1803; de kom til [[Nordre Sønset]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). Ivar kjøpte i 1807 også Bruk 1 b (se ndfr.). I 1806 lånte han 250 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes. Skiftet etter ham i 1809 måtte innstilles, da passiva oversteg aktiva med ca. 190 rdl.

==== BRUK 1 b ====

''Abraham Rolfsen Sukke'' kjøpte denne part som han 1799 for 333 rdl. solgte videre til

''Ole Jakobsen'' 1799—1807. F. 1769 på Kleppan, g. 1) 1800 m. Mari Olsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1768, d. ca. 1808. De fikk 5 barn: 1. Jakob, f. 1800. 2. Ole, f. 1802. 3. Anne, f. 1804. 4. Hans, f. 1806. 5. Siri, f. 1808. Ole Jakobsen lånte i 1800 200 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes og i 1806 300 rdl. av Nils Åsmundsen Nes; i 1807 pantsatte han til sistnevnte også sitt løsøre. Ole Jakobsen solgte i 1897 bruket til Ivar Iversen, eieren av Bruk 1 a (se ovfr.). Dermed eide Ivar det som hadde utgjort det opprinnelige Bruk 1. Se videre bnr. 1. Ole Jakobsen giftet seg igjen 1810 m. Ivar Iversens enke Gunhild Marie Nilsdatter og overtok farsgården på [[Kleppan]] (s. d., hvor familiens videre personalia finnes).

===Bruk 2===

Denne Liens ene halvpart (som etter hvert blir kalt «Rolighet» etter navnet på plassen som lå på denne eiendom, jfr. ndfr. under Husmenn) ble i 1774 for 490 rdl. solgt til ''Jakob Olsen Lakskjønn'', som fortsatt bodde i Lakskjønn og hadde Lien-gården som underbruk. Jakob solgte gården i 1790 for 240 rdl. til en halvbrorsønn,

''Torjus (Torjust) Sørensen'' 1790—1831. D. 1831, 71 år gl. Torjus var fra Hjartdal i Telemark; ugift. Sammen med to brødre, Torger og Halvor, hadde Torjus allerede en tid før kjøpet bodd i Rolighet. Halvor fikk senere gård på [[Ellefsrød]] (s. d.).

Torjus skal ha vært uvanlig sterk. En gang var det vedadunning på Skjeau, og Torjus kom med ei svært dårlig øks.«Du kommer med dårlig øks, Torjus,» sa de andre karene. «Ja, men jeg har godt skaft på ho,» sa Torjus. Han visste jo at han hadde gode never til å holde om skaftet, og han hugg like mye med si filleøks som de andre med sine gode. Når det var noe i veien med helsa hans, spikket han tyristikker, kokte dem i kjele og drakk avtrekket. Det var hans medisin. Han pleide ikke å skrelle potetene, for da gikk det meste av maten vekk, mente han. Skogsfolk den gang hadde gjerne sild med seg. De bet stykker av den og åt uskrelte poteter ved siden av.

Etter Torjus' død ble gården i 1832 solgt til to av Jakob Olsen Lakskjønns sønner og delt mellom dem, se Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a.====

''Torger Jakobsen Hynne'' (f. 1790 i Lakskjønn, personalia, se under [[Hynne]]) kjøpte denne parten i 1832 for 150 spd. og solgte igjen året etter for 200 spd. til

''Nils Kristensen'' 1833—54. F. 1803 på Kolkinn-plassen, d. 1854. G. 1834 m. Anne Marie Kristensdatter, f. ca. 1807 på Gjersø i Arnadal. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1836, d. 1919 på Gran. 2. Kristian, f. 1840. 3. Mathias, f. 1843, hadde gård på [[Gran]] (se d.g., bnr. 4), d. der 1893. Ved skjøte av 1854 kjøpte Nils også Bruk 2 b (s. d. og bnr. 4) og lånte i den anledning 100 spd. av Oplysningsvesenets Fond.

====BRUK 2 b.====

''Helge Jakobsen Lakskjønn'' 1832-36. F. 1788 i [[Lakskjønn]], hvor han tidligere hadde hatt gård (se d.g., hvor personalia finnes). Han lånte 1832 200 spd. av onkelen Halvor Sørensen Ellefsrød. Helge solgte igjen 1836 for 400 spd. til

''Anders Larsen'' 1836—43. F. 1803 på Gran. G 1) 1834 m. Else Olsdatter, f. 1804 i Slettingdalen, d. 1839; 2) 1840 m. Anne Kirstine Johannesdatter, f. 1814 på Sjue. Anders flyttet 1843 til Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor fullstendige personalia finnes inntatt) og solgte s.å. Lien-parten for 300 spd. til ''Inger (Ingrid) Torgersdatter'' (var 1837 blitt skilt fra Torger Jakobsen Hynne, jfr. ovfr., Bruk 2 a). Hun lånte 1843 100 spd. i Norges Bank. I 1847 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Inger solgte 1854 videre for 300 spd. til ''Nils Kristensen'', som fra før eide Bruk 2 a (se ovfr.).

Dermed var det som tidligere hadde utgjort Bruk 2 («Rolighet») igjen blitt forenet under samme eier. Se videre bnr. 4.

==Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1, Søndre Lien ===
(skyld 60 øre)

Som vi hørte ovfr., var ''Ivar Iversen'' i 1807 blitt eier av både Bruk 1 a og Bruk 1 b og eide dermed det som tidligere hadde utgjort Bruk 1 (personalia, se Bruk 1 a) og som nå videre kom til å utgjøre bnr. 1. Ivar døde i 1808, og gården gikk over til enken

''Gunhild Marie Nilsdatter'', som giftet seg igjen 2) 1810 m. ''Ole Jakobsen Kleppan''. Denne, som tidligere hadde eid Bruk 1 b i Lien (se ovfr.), overtok nå 1810 farsgården på Kleppan og bodde der. Ole og Gunhild fikk 5 barn på Kleppan, hvorav 3 vokste opp (nærmere personalia, se under [[Kleppan]]). Gunhild Marie døde 1823; ved skiftet etter henne ble Lien, bnr. 1 utlagt barna, og gården ble overtatt av sønnen av 1. ekteskap,

''Nils Iversen'' 1823—34. F. 1805, d. 1834, g. 1827 m. Marte Kristine Hansdatter fra Søndre Sønset, f. 1803, d. 1853. 2 barn: 1. Ivar, f. 1828, se ndfr. 2. Hans, f. 1831, se bnr. 2. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 136 spd. Enken giftet seg igjen 1835 m. Hans Larsen Fjerklepp (se ndfr.). Gården gikk over til den lille sønnen Ivar.

''Ivar Nilsen'' 1834—60. F. 1828. Han hadde i den første tiden Isak Hansen Ødegården som verge. Denne lånte 1839 på Ivars vegne 113 spd. av Søndre Jarlsbergs Overformynderi. I 1859 skilte Ivar ut bnr. 2 (s. d.), som han solgte til broren Hans. Ivar solgte gården i 1860 til stefaren

''Hans Larsen'' 1860—73. Kom hit fra Fjerklepp i Ramnes, men var f. 1803 på Jonstang; d. 1875. G. 1) 1835 m. Nils Iversens enke, Marte Kristine Hansdatter. 3 barn sammen: 1. Nils, f. 1836, overtok etter faren, se ndfr. 2. Lise Andrine, f. 1839. g. 1859 m. Jakob Jørgensen Østre Hallenstvedt, f. 1826 på Nes. 3. Inger Martine, f. 1843, g. 1873 m. gbr. Kristen Nilsen Lille-Dal, f. 1833. Hans og Marte bodde tydeligvis sammen med de unge stesønnene. Den yngste av disse, Hans Nilsen, tilsa ved kontrakt av 1848 Hans Larsen og h. Marte for livstid bruken av den halve gård. Marte døde 1853 og Hans giftet seg igjen året etter m. 2) enken etter Nils Kristensen (se Bruk 2 a), Anne Marie Kristensdatter, som nå var 47 år gl.; hun døde i 1874, 67 år. Med henne fikk Hans da også bnr. 4 (Rolighet, s. d.), som han solgte igjen i 1862 til Hans Hansen. I 1871 ble fra bnr. 1 utskilt en part, som ble overført til [[Kleppan]] som gnr. 91, bnr. 2 (s. d.) og solgt til Lars Gundersen. Hans Larsen solgte i 1873 bnr. 1 til sønnen

''Nils Hansen'' 1873—88. F. 1836, d. 1893 på Skjeau, g. 1874 m. Johanne Andrine Prebensdatter, f. 1849 på Moland, d. 1926 på Haslestad i Arnadal. 6 barn: 1. Hans Kristian, f. 1875, d. 1937, bodde på Haslestad. 2. Hella Mathilde, f. 1878. 3. Mathias, f. 1881, se bnr. 2. 4. Preben, f. 1884, d. 1900. 5. Nikoline (Lina) Andrine, f. 1887, g. 1) 1908 m. Anders Andreassen Askjem, f. 1867, 2) 1932 m. Johan Otmar Karlsen Hasås, Askjem, f. 1899. 6. Josefine Marie, f. 1891, g. 1914 m. snekker Ludvig Bøen (se ''Bøen'', bnr. 8, hvor personalia finnes). Nils Hansen flyttet til Skjeau-Enga og solgte i 1888 bnr. 1 for kr. 2800 til

''Ingvald Olsen'' 1888—1918. F. 1856 på Berg i Høyjord (sønn av Ole Abrahamsen, som senere fikk Lien, bnr. 2) d. 1947, g. 1884 m. Karen Elise Jakobsdatter, f. 1862 på Myre, d. 1922. Barn: 1. Karen Otilde, f. 1884. 2. Jakob, f. 1887, g. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884; de kom til Hogsrød. Ingvald kjøpte også bnr. 3 (s. d.) og eide dessuten en tid en part på Bøen (bnr. 7) og en part på Kleppan (bnr. 5). Disse tre partene solgte han i 1918 for tils. kr. 16 000 til Ole Kristiansen Norendal, som imidlertid straks etter solgte dem tilbake igjen til Ingvald for kr. 14 500. Ingvald Olsen var medlem av formannskapet 1914—16 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1908—15. Ved skjøte av 1923 solgte han bnr. 1 og 3 for tils. kr. 14 000 til

''Ivar Hansen Næss'' 1923—44. F. 1862 i Lien. Hadde tidligere i mange år hatt Nordistua på [[Nes]] (se gnr. 93, bnr. 12, hvor hans og familiens personalia finnes inntatt). Ivar solgte 1923 bnr. 3 for kr. 2 000 til Mathias Lien. Kjøpte i 1924 også bnr. 8 (s. d.). Ivar H. Næss døde 1945, og enken Johanne Marie Næss fikk uskiftebevilling. Hun solgte 1946 bnr. 1 og 8 (s. d.) til sønn

''Sigurd Næss'' 1946—70. F. 1903, g. 1) 1934 m. Hanna Lovise Kristiansdatter, f. 1905 på Østre Høyjord, d. 1937. 1 barn, som døde liten. 2) m. Karen Lien, f. 1917, dtr. av Magda og Mathias Lien; ingen barn. Sigurd Næss, som flyttet til Kleppan, solgte i 1970 bnr. 1 og 8 til

''Nils Lien'' 1970 —. F. 1923, sønn av Mathias N. Lien. G. m. Else Margrete Kjærås, f. 1921, d. 1978. Se også bnr. 2 m. fl. Nils Lien bor på Kleppan (se d.g., bnr. 1, hvor ytterligere personalia er inntatt)
Bnr. 1 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 68 øre. Gården har 20 mål innmark og 150 I mål skog, mest gran. I gammel tid stor humlehage.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og noen ungdyr. '''Avling''': 3000 kg havre m. v.

===Bruksnr. 2, Nordre Lien===
(skyld 86 øre)

Utskilt 1859 fra bnr. 1 og ved skjøte s.å. av Ivar Nilsen solgt til broren

''Hans Nilsen'' 1859—68. F. 1831, d. 1878 på Skjeau (Stigen), g. 1854 m. Elen Sofie Amundsdatter, f. 1821 i Kleppanmoen i Andebu, d. 1913 på Kleppan. 4 barn: 1. Mina Martine, f. 1855, g. 1890 m. Olaus Olsen Lien, se ndfr., bnr. 5. 2. Nils, f. 1856, kom til [[Kleppan]] (se gnr. 91, bnr. 4). 3. Andreas, f. 1860, kom til Kleppan (se gnr. 91, bnr. 4). 4. Ivar, f. 1862, g. 1882 m. Johanne Marie Olsdatter, f. 1860 på Berg i Høyjord. De kom til Nordre Nes (se gnr. 93, bnr. 12, hvor personalia er inntatt) og deretter til Lien, bnr. 1 (s. d.). — I 1864 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Hans Nilsen flyttet til Stigen u. Skjeau (s. d.) og solgte 1868 Lien-bruket til

''Ole Abrahamsen'' 1868—92. F. 1825, d. 1899, g. m. Karen Olea Jakobsdatter, f. 1824, d. 1889. De hadde tidligere hatt en part på Berg i Høyjord (gnr. 85, bnr. 7, «Hagen», s. d., hvor personalia finnes inntatt). Ole solgte i 1892 bnr. 2 for kr. 3 400 + husvær m. v. til sønn

''Ole Kristian Olsen'' 1892—1912. F. 1869, d. 1912, g. 1893 m. Karen Pauline Johannesdatter, f. 1872 i Tronka (Gunnerød) i Ramnes, d. 1953 i Oslo. Da hun var blitt enke, flyttet hun til Tønsberg og var i mange år vesteskredder hos Carl Bjørnskau. Derfra flyttet hun til Oslo. Barn: 1. Ole Kristian, f. 1893, d. 1939 i Oslo (ved en atelierbrann). 2. Karen Olea, f. 1900, d. 1975 i Oslo. Olsen var 1904—07 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved skjøte av 1912 solgte han bnr. 2 for kr. 5 500 til

''Mathias Nilsen'' 1912—63. F. 1881 (sønn av Nils Hansen på bnr. 1, se ovfr.), d. 1963, g. 1911 m. Magda Karoline Andrisdatter, f. 1886 på Store-Dal, d. 1967. Barn: 1. Andrine, f. 1912, g. m. sjømann Aslak Ødegård, f. 1913; bopel Foynland, Nøtterøy. 2. Ellen Mathilde, f. 1914, g. m. sjømann Lars Hansen, f. 1901 i Stokke; bopel Strengsdal, Nøtterøy. 3. Karen Marie, f. 1917, g.m. Sigurd Næss, se ovfr., bnr. 1. 4. Aslaug Elise, f. 1918, g.m. kommunearbeider Leif Hamer, f. 1918 i Åsgårdstrand; bopel Granum, Slagen. 5. Åse, f. 1919, lensmannsbetjent i Sem, ugift; bopel Tønsberg. 6. Nils, f. 1923, g. m. Else Margrete Kjærås, f. 1921; bopel Kleppan. Se ndfr., samt bnr. 1 og særlig Kleppan (gnr. 91, bnr. 1 m. fl.) 7. Kristine, f. 1929, g. m. gbr. Alfin Stange, f. 1921 i Slagen; bopel Ås i Fon.

Mathias N. Lien kjøpte i 1918 også bnr. 6, i 1923 bnr. 3, og i 1945 bnr. 9 (se disse nr.). Bnr. 6 solgte han igjen i 1950. Etter Mathias Liens død i 1963 ble bnr. 2, 3 og 9 overtatt (skjøte fra medarvingene i 1971) av sønnen

''Nils Lien'' 1963— ; om ham, se også bnr. 1 m. fl. samt Kleppan, gnr. 94, bnr. 1, hvor personalia er inntatt.

Bnr. 2, 3 og 9 har en samlet matrikkelskyld på 94 øre. Gården har 25 mål innmark, 35 mål annet jordbruksareal og 200 mål skog; i utmarken en torvmyr på ca. 10 mål. I gammel tid stor humlehage.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr. '''Avling''': Det drives nå kornavl på 20 mål og høyavl på resten. Oppgitt avling for 1972: 6250 kg bygg.

===Bruksnr. 3===
(skyld 7 øre)

Utskilt 1864 fra bnr. 2 og ved skjøte av 1867 solgt av Hans Nilsen til ''Hans Larsen'', eier av bnr. 1, som straks solgte videre til ''Johan Ingebretsen Kleppan'' (hans og familiens personalia, se gnr. 91, bnr. 5). Denne avhendet ca. 1895 parten til ''Ingvald Olsen'', eieren av bnr. 1 (s. d.), som i 1918 solgte igjen til ''Ole Kristiansen Norendal''. Denne lot straks etter parten gå tilbake igjen til Ingvald Olsen, som så i 1923 solgte både bnr. 1 og 3 for tils. kr. 14 000 til ''Ivar Hansen Næss'' (hans og familiens personalia, se Nes, gnr. 90, bnr. 12 m. fl.). Denne solgte s.å. bnr. 3 for kr. 2 000 til ''Mathias Nilsen Lien'' (personalia, se bnr. 2). Bnr. 3 danner senere en enhet med bnr. 2 (s. d.).

==='''Bruksnr. 4,''' kalt Rolighet===
(skyld mark 2,02)

Utgjør de tidligere Bruk 2 a + 2 b (se disse).

''Nils Kristensen'' var 1854 blitt eier av dette forenede bruk; hans og familiens personalia, se ovfr., Bruk 2 a. S.å. ble utskilt bnr. 6, «Gjeitedal» (s. d.) og en liten part som inngikk i [[Nes]], gnr. 93, bnr. 17 (Vasbånn). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble bnr. 4 utlagt enken ''Anne Marie Kristensdatter'', som året før var blitt g. m. ''Hans Larsen'', eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Denne var dermed eier av både bnr. 4 og bnr. 1, inntil han i 1862 solgte bnr. 4 til

''Hans Hansen'' 1862—73. Hadde tidligere hatt bnr. 9 på [[Herre-Skjelbred]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Hans flyttet herfra til Nordre Haugan og solgte 1873 bnr. 4 til ''Andris Halvorsen'' 1873—79, eieren av bnr. 2 på [[Bøen]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ved auksjonsskjøte av 1879 ble bnr. 4 solgt til

''Karl Johan Johansen'' 1879—92. F. 1848 i Kristiania, d. 1903 på Mellom Rørås i Slagen, g. m. Martine Andrine Andersdatter, f. 1841 på Hotvedt i Andebu, d. 1910. 2 barn: 1. Anton, f. 1876, sjømann. 2. Ingvald, f. 1879, bodde på Oseberg i Slagen; ugift. Karl flyttet 1892 til Rørås og solgte bnr. 4 til

''Anton Hansen'' 1892—1920. Var fra Klavenes i Sandar, f. 1856, d. 1948 i Sandar, g. 1887 m. Elen Sofie Olausdatter, f. 1860 i Skjeau-Enga, d. 1913. Anton, som flyttet til Klavenes i Sandar, solgte i 1920 bnr. 4 for kr. 21 500 til ''Kristian O. Berg'', Andebu. Denne solgte s.å. halve eiendommen for kr. 11 000 til ''Johan A. Nøklegård'', Andebu. Året etter solgte de to eiere videre til ''Ivar Hansen Næss'' (personalia, se Nes, gnr. 93, bnr. 12). Denne skilte 1924 ut bnr. 8, «Sand» (s. d.) og la det til bnr. i (Søndre Lien), som han nå kjøpte. Ved skjøte av 1924 solgte Ivar H. Næss bnr. 4 for kr. 15 000 til
[[Fil:094.004.Rolighet.jpg|200px|thumb|left|Rolighet]]

''Kristoffer Kristiansen'' 1924—48. F. 1881 på Bøen (sønn av Kristian Hansen Lille-Dal (Norendal)). Hadde tidligere hatt et bruk i Steinshagen (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 21, hvor personalia finnes inntatt). G. 2) m. Edel Johanne Jørgensdatter Lien, f. 1888. Barn: 3. Aslaug Kristiane, f. 1926, se ndfr. 4. Gunvor Marie, f. 1929, g. m. Ole Skjelland, f. 1919; bopel Døvle, Andebu. Kristoffer solgte i 1948 bnr. 4 for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + husvære m.v. for selgeren og h., til svigersønnen

''Arne Lindås'' 1948—73. F. 1924 i Lardal, d. 1973 (ved en arbeidsulykke), g. 1948 m. Aslaug Kristiane Lien, f. 1926, d. 1993, datter av Kristoffer Kristiansen. Barn: 1. Arnfin, se ndfr. 2. Ragnar, f. 1951, bestyrer av Hof Handelslag. 3. Bjørg Irene, f. 1956, kontordame. Gården ble 1975 overtatt av eldste sønn
[[Fil:094.004.kart.jpg|200px|thumb|Lien bnr. 4, Rolighet]]
[[Fil:094.004.003.Rolighet.jpg|200px|thumb|left|Rolighet i år 2000]]
''Arnfin Lindås'' 1975- . F. 1949, gbr. og grunnarb. hos byggmester A. Hillestad, g. m. Elisabeth Solberg, Hvarnes, f. 1956. Foreldre: Ragnhild Solberg, f. 1924, d. 1972, Erling Solberg, f. 1912, d. 1994, Hvarnes. Barn: 1. assistent Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975, var gift med Atle Myhre, bor i kårboligen. (barn: lærling Andreas Lindås Myhre, f. 1992, skoleelev Helene Lindås Myhre, f. 1995, og skoleelev Mathias Lindås Myhre). 2. anleggsleder Kristoffer Lindås, f. 1977. 3. gravemaskinfører Bjørnar Lindås, f. 1979. 4. anleggsmaskinfører Erland Lindås, f. 1983.

Bnr. 4 har 40 mål innmark og 300 mål gran- og løvskog. Humlehage i gammel tid. Rester etter kullbrenning. Vann innlagt fra utmerket kilde. Den lange utveien er nylig utbedret, slik at den nå er godt farbar for bil og traktor fram til riksveien.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og en del ungdyr, griser og høns.

====Oppdatering 2016====
*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert og bygd på i 1985/86 med 32 m2. Kårbolig ble bygd på i 1998 med 40 m2. Bryggerhus er revet i 1997. Den gamle driftsbygningen ble revet høsten 2008. Ble erstatta med redskapshus med husdyrrom. Har midlertidig bygd et halmhus til storfe.
*'''Drift:''' Gårdsveien bygd om og utbedret til kl. 3 i år 2000. Melkekuer er levert i 1973. Driver grasproduksjon med noe leid jord. Ammekuer og sau. I 2001 er 1,8 da. solgt til sønn Kristoffer Lindås.

==='''Bruksnr. 5''', Plassen===
(skyld 65 øre)

Utskilt 1847 fra Bruk 2 b og 1849 av Inger Torgersdatter solgt til Ole Nilsen, sønn av Nils Åsmundsen Nes. Ole, som tidligere hadde hatt Lakskjønn (s. d.), solgte i 1855 videre til

''Johan Jakobsen'' 1855—83. F. 1822 på Torp-plassen i Andebu, g. 1846 m. Elen Nilsdatter, f. 1824 i Lille-Dal; begge døde 1906 på Ruelsrød i Andebu. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Nils, f. 1849, d. 1857 (druknet i Lakskjønn-vannet, ifølge kirkeboken). 2. Karen Martine, f. 1852, g. 1876 m. Lars Andrisen Bøen, se ndfr. 3. Johanne Andrine, f. 1855, bodde hos broren Mathias på Kamfjord, d. 1946, ugift. 4. Nils Johan, f. 1857, d. 1919, g. 1887 m. Susanne Sørensdatter fra Ås i Ramnes, f. 1863, d. 1921; han og faren kjøpte 1881 bnr. 1 på Store-Dal, men solgte dette snart til Nils Johans svoger Lars Andrisen. Nils Johan og faren kjøpte så 1885 et bruk på Kamfjord i Ramnes. Nils Johan kom senere til Tokenes på Nøtterøy. 5. Hella Kristiane, f. 1860, d. 1929, g. 1882 m. Jakob Johansen, f. 1859 på Store-Dal, d. 1924; de kom til Kamfjord i Ramnes, senere til Tønsberg. 6. Mathias, f. 1863, d. 1918, snekker, senere byggmester, g. 1892 m. Inga Kathrine Nilsdatter fra Vestre Bjune i Ramnes, f. 1869, d. 1945; bodde en tid på Kamfjord, hadde så noen år Nedre Ruelsrød i Andebu, kom deretter til Søndre Lefsåker i Undrumsdal og drev så Sundene skyss-stasjon og gjestgiveri på Tjøme. 7. Anton, f. 1865, skomaker, forpaktet i slutten av 90-åra broren Mathias' gård på Kamfjord, senere arbeidet han som skomaker på Brår i Ramnes og i Tønsberg, hvor han døde 1935; han var ugift. 8. Elen Mathilde, f. 1869, d. 1935, g. 1893 m. Ole Andersen Tolsrød, Andebu, f. 1865, d. 1951; de kom til Vestre Hallenstvedt og deretter til Ruelsrød. — Johan Jakobsen solgte i 1883 bnr. 5 til en svigersønn,
[[Fil:094.004.JohanJ(Dahl)_og_ElenNilsdatter.jpg|mini|250px|Johan Jakobsen (Dahl)og h. Elen Nilsdatter]]
''Lars Andrisen'' 1883—88. F. 1854 på Bøen, g. 1876 m. Karen Martine Johansdatter, f. 1852. Lars kjøpte i 1883 også en liten part av Lille-Dal («Åsane», gnr. 95, bnr. 7, s.d.). Lars' og familiens øvrige personalia, se Store-Dal (gnr. 97, bnr. 1). Ved skjøte av 1888 solgte han Lien-bruket og «Åsane» for tils. kr. 1800 til

''Olaus Olsen'' 1888—93. F. 1850, g. 1890 m. Mina Martine, f. 1855, datter av Hans Nilsen Lien (se ovfr., bnr. 2). Olaus flyttet til Store-Dal (se gnr. 97, bnr. 3, hvor personalia finnes) og solgte Plassen igjen 1893 for kr. 2350 til

''Jørgen Halvorsen'' 1893—1919. F. 1847 i Hof, d. 1919. G. 1871 m. Kristiane Marie Ellefsdatter, f. 1852 i Einarsrød, d. 1929. De hadde tidligere bodd på flere forskjellige steder i Høyjord. 8 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Marie Anette, f. 1873 i Honerød, g. 1903 m. Thorvald Tidemansen, Gran, f. 1869 på Hynne; de kom til Store-Dal. 2. Halvor, f. 1875 på Aulesjord. 3. Ellevine Mathilde, f. 1879 på Aulesjord, g. 1905 m. Hans Kristian Larsen Næss, f. 1881 på Moland (personalia, se Nes, gnr. 93, bnr. 17, Vasbånn). 4. Helga Sibille, f. 1884 i Einarsrød, g. m. Thorvald L. Dahl, se ndfr. 5. Edel Johanne, f. 1888, g. m. Kristoffer Kristiansen Rolighet, se ovfr., bnr. 4. 6. Anne Elise, f. 1889 på Store-Dal, g. 1921 m. Kristen Karlsen, f. 1887 i Skiptvedt (personalia, se Østre Høyjord, gnr. 80, bnr. 7). Jørgen Halvorsen kjøpte i 1900 også bnr. 7, «Knatten» (s. d.). Etter enken Kristiane Maries død i 1929 solgte arvingene bnr. 5 og 7 samt gnr. 95, bnr. 7 for kr. 5000 til en svigersønn,
[[Fil:094.005.kart.jpg|250px|thumb|Bnr. 5, Plassen]]
''Thorvald L. Dahl'' 1929—60. F. 1887 på Moland, d. 1963, g. 1916 m. Helga Jørgensdatter, f. 1884, d. 1973. Barn: 1. Martha Kristine, f. 1916, g. 1941 m. Olaf Høijord, f. 1916 (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 2, hvor personalia finnes). 2. Lars, f. 1918, se ndfr. 3. Kristiane Marie, f. 1920, g. 1943 m. hvalf. Ingolf Setre, f. 1916 i Siljan; bopel Nes, gnr. 93, bnr. 26 (s.d.). 4. Jørgine Helene, f. 1925, g. 1948 m. maskinfører Johan Mørken, f. 1913 på Sønset; bopel Søndre Jare, Ramnes. — I 1963 ble gården overtatt av sønnen

''Lars Dahl'' 1963 —. F. 1918, g. m. Ingeborg Tveit, f. 1923 i Sauherad. Barn: 1. Roar, f. 1950, d. 2021, bor i Thailand. 2. Unni, f. 1956. 3. Rune, f. 1960.

''Rune Dahl'', byggmester, samboer fra 1986 m. Anette Strandmoe, f. 1966. Barn: 1. Catrine S Dahl, f. 1987. Rune tok over eiendommen i 2005.

Bnr. 5 og 7 samt gnr. 95, bnr. 7 har en samlet matrikkelskyld på 64 øre. Eiendommen har 20 mål innmark og 130 mål skog. Thorvald L. Dahl bygde nye hus her. Besetningen var tidligere 2 kuer og noen ungdyr. Det avles bygg, havre, poteter og rotfrukter foruten høy.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' I 1969 er det slutta med melkekyr, okser og kalver, men hadde griser fram til 1978. Første traktor, en gråtass, er kjøpt inn i 1963, Ford 3000 i 1982, Case i 2006.
I 2011 anlagt 1000 m. lang skogsbilvei.
* '''Bygninger:''' 2009 er det satt opp ny driftsbygning på 165 m2. I 2016 er det bygd nytt våningshus på 140 m2.

===Bruksnr. 6, Gjeitedal (skyld 4 øre)===

Utskilt 1854 fra bnr. 4 og av Nils Kristensen solgt til ''Håvald Hansen'', d. 1855, 73 år gl.; hadde tidligere vært husmann i Lien, se også ndfr. under Husmenn. G. 1827 m. Agnete Hansdatter, f. 1807 på Søndre Sønset, d. 1874 på Store Fon. Barn: 1. Hans, f. 1828 i Lakskjønn. 2. Mathias, f. 1831 i Lien, g. 1862 m. søskenbarnet sitt. Maren Helene Abrahamsdatter, f. 1833 på Søndre Sønset (faren Abraham Hansen var bror av Mathias' mor Agnete Hansdatter); de kom til bnr. 9 på Store Fon, men Mathias overtok dessuten Gjeitedal etter faren og hadde det til 1887, da han for kr. 500 solgte parten til Ivar Hansen Næss (om ham, se Nes, gnr. 93, bnr. 12 m. fl.). Etter noen år ble Gjeitedal overtatt av ''Andrine Prebensdatter'', enke etter Nils Hansen på bnr. 1 (s. d.); hun døde 1926 hos sønnen Hans Kristian på Haslestad i Arnadal. Ved auksjonsskjøte av 1918 ble parten for kr. 850 solgt til en sønn av Nils Hansen, ''Mathias Nilsen Lien'', eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). I 1945 ble utskilt bnr. 9, «Myrvoll» (s. d.). I 1950 solgte Mathias bnr. 6 for kr. 2000 til

''Alf Sørhus'' 1950—73. D. 1973, ugift. Eiendommen ble 1973 kjøpt av

''Kaare Kjærås'', Sandefjord 1973 —. Personalia, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]], gnr. 73, bnr. 4). Han har bygd hus her (de gamle ble revet 1924). Bnr. 6 er på ca. 3 mål innmark og har ingen skog. Eiendommen er overtatt av ''Petter Olav Kjærås''.

===Bruksnr. 7 Knatten (skyld 2 øre).===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 (beskrives 1863 som «et stykke stengrunn, ca. 1 mål») og i 1866 ved auksjonsskjøte solgt til ''Hans Larsen'', som straks solgte videre til

''Kristen Eriksen'' 1866 — ca. 1895. F. 1821 på Askjem-plassen, d. ca. 1895, g. 1844 m. Elen Andrea Eriksdatter, f. 1820 på Berg i Andebu, d. 1873. Hadde tidligere bodd noen år på Myre. Barn: 1. Elen Sofie, f. 1844, g. 1874 m. em. Abraham Kristensen Vegger, f. 1825. 2. Andrine Dorthea, f. 1847. 3. Karen Elise, f. 1850. 4. Anne Helene, f. ca. 1856. Kristen var litt av en «naturdoktor». Han sådde og avlet urter som han laget medisiner av, og mange søkte ham og fikk hjelp for forskjellige sykdommer. Ved skjøte av 1900 solgte Kristens arvinger parten til ''Jørgen Halvorsen'', eieren av bnr. 5 (s. d.), som «Knatten» senere har fulgt.

Husene i «Knatten» er forlengst revet; bare tuftene står igjen.

===Bruksnr. 8 Sand===
(skyld 8 øre).

Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1924; ''Ivar H. Næss'' la det til bnr. 1 (Søndre Lien), som han nå kjøpte. Bnr. 8 følger senere bnr. 1 (s. d.).

===Bruksnr. 9 Myrvoll (skyld 1 øre).===

Utskilt 1945 fra bnr. 6 og kjøpt av ''Mathias N. Lien'', eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 9 danner senere en enhet med bnr. 2 og 3.

===Bruksnr. 10 Utsikten===

''Erland Lindås'', anleggsmaskinfører. Kjøpt hytte-eiendom av Arne Mathisen i 2004, som i 2011 er omgjort til boligeiedom, og nytt hus er bygd. Barn: Emilie Lindås Bjørnerud, født på Lillehammer i 2005. Mor er Hanne Bjørnerud, bosted Nord Torpa/Hamar. Erland er nå samboer m. Monica Skogen.

===Bruksnr. 12 Sollien===

Denne eiendommen var br.nr. 1, Søndre Lien. Jord og skog er nå en del av Kleppan, gnr. 91, bnr. 1.

I 1972 solgte Nils Lien, f. 1923, og Else Margrete Lien, f. 1921, hus med tomt til sin datter, bankfunksjonær

''Hanne Britt Rødland'', f. 1950, og ingeniør Dag Yngvar Rødland, f. 1946 i Holla. (foreldre Agnes Kristine, f. 1912, d. 1993 og Reidar Kristen Rødland, f. 1905, d. 1974. Hanne Britt og Yngvar giftet seg i 1969. Yngvar døde i 2004. Barn: 1. terapeut Else Katrine Rødland Kristoffersen, f. 1970. Gift m. selvstendig Roar Kristoffersen, f. 1964; bosted Brekkelia, Tønsberg. (barn: Karl Fredrik Rødland Kristoffersen, f. 1995, og Hanne Marie Rødland Kristoffersen, f. 2008. 2. Synspedagog Hege Agnete Rødland, f. 1971, samboer m. selger Arvid Rød, f. 1975; bosted Moland, Andebu. (barn: Ida Sofie Rødland-Rød, f. 2010, og Karen Helene Rødland-Rød, f. 2012). 3. Maskinfører Bjørn Yngve Rødland, f. 1989. Samboer m. Eva Bergan, f. 1989, foreldre Marte og Erik Bergan.

''Bjørn Yngve Rødland'' tok over eiendommen i 2014, og bor der. Nytt bolighus er bygd i 1979. Det gamle uthuset er revet i ca. 1990, bygd ny garasje og vedsjul.

===Bruksnr. 13 Nordlien===

Denne eiendommen var bnr. 2, Nordre Lien. Jord og skog er en del av Kleppan gnr. 91, bnr. 1.
I 1972 solgte Nils og Else Margrete Lien hus med tomt i Nordre Lien, br.nr. 2 til

''Magda Rose Ceeberg'', f. 1952, og ''Trond Tore Ceeeberg'', f. 1951 i Sandefjord. Foreldre: Karsten Maurice, f. 1913 og Else Marie Ceeberg, f. 1914. Magda Rose og Trond Tore gift i 1972, ekteskapet oppløst. Barn: 1. Nils Karsten, f. 1972, han eier gården Kjærås, gnr. 20, bnr. 5, hvor hans bestemor Else Margrete vokste opp. 2. Ellen Margrete Ceeberg, f. 1983, samboer m. Gunnar Bangsmoen, f. 1976. Bosted Randemlia, Vestby.

De gamle husene er revet, nytt bolighus og garasje er bygd i 1978. Magda Rose tok over eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 14 Furuhaugen===
''Kristoffer Lindås'' bygde hus i 2002 på tomt skilt ut fra bnr. 4. Anleggsleder Kristoffer, f. 1977, (foreldre Arnfinn og Elisabeth Lindås). Samboer m. økonomimedarbeider Renate Foss, f. 1985, foreldre Bjarne og Bente Foss, Lundteigen, Ramnes. Barn: 1. Endre Foss Lindås, f. 2013. 2. Even Foss Lindås, f. 2016.

==Husmenn==

I 1762 lot Lars Knutsen, som eide Lien, ''Jakob Jonsen Furulund'' (vel fra Hedrum) feste jordstykket ''Rolighet'' under Lien mot 2 orts årligbetaling. Festebrevet gjaldt for hans og hans hustrus levetid. Jakob hadde da opptatt stykket av ødemark og for egen regning oppført hus der. I 1764 selger Jakob, som da oppholder seg på Taranrød, disse framhus- og uthusbygninger for 40 rdl. til ''Bent Jonsen'' (muligens en bror), og Liens eier, nå Tor Gundersen, samtykker i dette salg. Bent fikk også overdratt selgerens bruksrett til jordveien på plassen, dessuten hamnerett m. v., mot å betale i skattehjelp til gården 2 ort årlig. Bents hustru het Kristine; de fikk 1765 sønnen Jon, i 1766 datteren Gunhild. De flytter visst snart vekk.

I 1769 finner vi på ''Li-eie'' (muligens Rolighet) en ''Ole'', g. m. Aslaug. De får dette året en sønn som også het Ole; han kom til Store-Dal (se d.g., Bruk 1). Etter hvert må «Rolighet» ha blitt benevnelse på selve det bruket plassen lå på og som forøvrig framover til 1790 var underbruk under en oppsitter i Lakskjønn. Se videre ovfr. Bruk 2 og bnr. 4.

I folketellingen 1801 finner vi ingen husmann her. Men i 1845 sies (uten at navn er nevnt) at der er 1 husmann med jord; antagelig er dette ''Håvald Hansen'', som i 1831 og utover kalles husmann i Lien (tidligere hadde han et par år vært husmann i Lakskjønn). Det er uvisst hvor i Lien han bodde (Plassen? Gjeitedal?). I 1854, like før sin død, fikk Håvald kjøpt Gjeitedal (bnr. 6, s.d., hvor personalia finnes).

85 Berg

2025-01-21T13:49:31Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 3,63) */

'''85 Berg'''

'''Navnet''' uttales ''bærj'' og skrives 1593 Berg, 1604 Bergh, 1668 Berg, 1711 Berrig, senere Berg.

I embetsprotokollen fra 1774 skriver sogneprest Peder Crøger: «Paa Gaarden Berg staar endnu et lidet Høyen-Loft, paa hvilket Grevens (dvs. Mindre Alvs) Søster skal have resideret». Hvis denne tradisjon taler sant, kan altså Berg på slutten av 1200-tallet ha vært i grev Alv Erlingssons eie og hatt nær tilknytning til Herre-Skjelbred, som jo ifølge overleveringen i bygda eides av grev Alv. Jfr. Kulturbindet, s. 502-11.

'''Bålag:''' Nordre Skjeau, Stigen, Skaug og de andre Berg-gårdene (bnr. 3 også Østre Høyjord).

'''Skylden.''' Berg var fullgård og lenge ett samlet bruk. Den gamle skyld var 4 ½ bpd. smør og 5 lispd. mel; denne skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. 1838: 7 daler 1 ort 6 skill. 1888 og 1904: 13 mark 79 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|12
|6
|9
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|4
|8
|
|48
|Sår 13 t, 
trær 5 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2 ½
|11
|
|8
|
|36
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
12 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|8
|
|
|
|
|8 t
|
|- valign="top"
!1835
|3
|3
|12
|
|12
|
|
|½ t bygg, 
10 t havre, 
4 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|7
|5
|23
|
|14
|
|187 skpd.
|15/16 t hvete, 
1 ½ t bygg, 
16 5/16 t havre, 
18 t poteter
|6 
8 
4 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|7
|6
|
|11
|9
|
|
|⅛ t hvete, 
⅞ t rug, 
2 ¼ t bygg, 
20 t havre, 
17 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 9
*1904: 11
*1950: 13

'''Antall personer.'''
*1711: 5
*1801: 17
*1845: 29
*1865: 34
*1891: 42

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran og furu til noe smått sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. En liten bekkesag, samt en kvern til husbehov.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. En flomsag og en flomkvern til husbehov. Damstokken er på gårdens egen grunn; kan bare brukes ved meget stor flom.
*1820: Skog en del til salg, havn til behov. Et lite vannfall, hvori sag og kvern.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk, og årlig kan skogsprodukter av gran, furu og til dels bok selges for tils. 50 spd.

Berg var ''ryttergård'' fra ca. 1660 og utover.

'''Sag og kvern.'''

Som ovenfor nevnt, hadde Berg både bekkesag og bekkekvern.

Om saga hører vi første gang i 1612; den var da brent. I 1615 var den nybygd, det året ble skåret 250 bord. I 1617 er den «avdømt». 1636 skjæres 100 bord, 1643 50 bord, 1661 og 62 tils. 1440 bord. Saga og kverna fikk 1681 en skyld på tils. 2 ½ lispd. Saga ble i 1688 «redusert». I åra 1720—24 svinget skuren mellom 540 og 960 bord. I 1741 får Bergs oppsitter bevilling på 720 bords skur. I året 1816 holdtes ''besiktelse'' over Bergs-saga (eier Paul Pedersen Berg). Den hadde ett blad. Vassdraget var ubetydelig, bare en bekk. Dammen var god. Skogen var som de fleste skoger der omkring medtatt og kunne bare levere ubetydelig tømmer. Fremmed tømmer ble ikke skåret. Sagas årlige kvantum ble satt til 5 tylfter tømmer.

__TOC__

==Eiere==

I 1616 finnes oppført blant det gods som hadde tilhørt St. Olavs-klosteret i Tønsberg, men var inndratt under kronen og da hørte under Sem kongsgård, ½ løp ( = 1 ½ bpd.) smør og 1 fjerding ( = 5 lispd.) malt i Berg. Resten, 3 bpd. smør, var visstnok selveiergods. I 1624 er Tønsbergborgeren Truls Pederssøn blitt eier av de 1 ½ bpd. smør; i 1650 eies sistnevnte part av Anders Madsen, mens oppsitteren i tillegg til 3 bpd. smør også er blitt eier av maltparten (nå mel), og altså da har 3 bpd. smør og 5 lispd. mel m. bygsel. Denne fordeling fortsatte å bestå i over 100 år, idet Anders Madsen og senere hans arvinger beholdt sin lodd, som først ca 1760 kom i oppsitternes eie. Siden har disse vært helt ut selveiere. Se videre under Brukere.

==Brukere==

Hele 1600-tallet og langt ut i det følgende århundre finner vi samme slekt på Berg. De er riktignok lenge ikke helt ut selveiere, men til gjengjeld eier de betydelige jordlodder annetsteds og står seg godt. De giftet seg inn i rike bondeslekter.

I 1593 og 1595 het oppsitteren ''Nils''. I 1604 og til ca. 1615 ''Guttorm'', muligens innflytter. Etter ham kom sønnen

''Rasmus Guttormsen'' ca. 1615—68. Foruten hovedlodden i Berg eide han i 1650:

Søndre Skaug (hele) ............. 18 mk. smør

i Rånerød, Våle .................. 4 ½ bpd. smør

i Sørby, Våle .................... 4 lispd. tunge

i Bakstvål, Våle ................. 6 lispd. tunge

i Jonsrud, Våle .................. ½ lispd. tunge

i Søndre Voll, Borre ............. 1 lispd. tunge

tils. 8 bpd. 6 mk. smør og 16 ½ lispd. tunge. Han var altså en holden mann. Rasmus var g.m. Mari Kristoffersdatter fra Store Fon i Fon; Maris søster Anne var g.m. Sebjørn Simenssøn Sjue i Høyjord. Både Rasmus og Mari døde 1668; Rasmus var da bortimot 85 år. En bror av Rasmus, Aksel Guttormsen, ble g.m. en enke på Horntvedt i Lardal og bodde der. Søsteren Elen Guttormsdatter ble g. til Engelstad i Lardal. I kirkeboken nevnes 8 barn etter Rasmus, hvorav 5 vokste opp: 1. Elen (Eli), f. 1623, g.m. Lars Hundsrød. 2. Siri, f. 1630, g. 1) m. Torger Berge, 2) m. Ingebret Trevland d.y. 3. Mari, f. 1633, g. 1) m. Ingebret Kolkinn, 2) m. Ivar Kolkinn. 4. Randi, f. 1638, g.m. Kristen Hallenstvedt (Even Torps sønn). 5. Guttorm, f. 1648, overtok etter faren, se ndfr. Ved skiftet etter Rasmus og Mari ble hver søsterlodd på 2 bpd. 4 mk. smør og 1 ¾ lispd. tunge. Boet må da ha eid hele 13 bpd. smør og 10 ½ lispd. tunge.

''Guttorm Rasmussen'' 1668-1705. F. 1648, d. 1705. Hans (visstnok annen) hustru Berte Olsdatter var fra Vestre Skrikestad i Fon, d. 1736. Barn: 1. Rasmus, f. 1674, d. 1704. 2. Sibille, f. 1682, d. 1699. 3. Hans d.e., f. 1684, overtok etter faren, se ndfr. 4. Ole, f. 1687, kom til Ruelsrød, deretter til Lefsrød i Ramnes. 5. Hans d.y., f. 1692, kom til Kverne i Arnadal. 6. Sibille, f. 1699, g.m. Anders Andersen Aulesjord (kom siden til Gran). Dessuten 2 barn som døde små. Ved skiftet etter Guttorm i 1706 sto boet netto i den betydelige sum 364 rdl. Ved sin død eide han i jordegods:

i Berg 3 bpd. smør og 5 lispd. tunge, taksert for ............ 150 rdl.

i Østre Berg i Ramnes, 1 bpd. smør og 9 ½ lispd. tunge ........ 88 »

i Søndre Kverne, Arnadal, 6 mk. smør .......................... 6 »

i Vestre Skrikestad, Fon, pantsatt for 4 ½ mk. smør ............ 9 »

Tils. ........................................................ 253 rdl.

''Hans Guttormsen'' 1706-44. F. 1684, d. 1744. G. 1) m. Kari Jakobsdatter Skjeau, f. 1678, d. 1731. Barn: Guttorm, f. 1711, d. 1741. G. 2) m. Anne Andersdatter Bøen, f. 1706, d. 1761 på Høyjord. Hans og Anne fikk 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 2. Ole, f. 1732, bruker på gården, se ndfr. 3. Anders, f. 1734, kom til [[Mellom Sønset]] (s.d.). 4. Kari, f. 1736, g.m. Ole Larsen Møyland. 5. Anne, f. 1744, g.m. Abraham Andersen Søndre Sønset.

I anledning en supplikk (klage) mot major Schilling i 1709 fikk Hans Guttormsen Berg en del spørsmål, som han svarte slik på:

# Om han har levert havre — Nei.
# Ang. rorferdspenger — Foretrekker å gi penger istedenfor å gjøre rorferd.
# Vedpenger — Intet gitt.
# Majoren har ikke avtvunget ham slaktefe.
# Han har slått 2 dager hos majoren, men fått øl og mat.
# Han hadde skrevet under supplikken uten at den var blitt lest for ham.
# Han har ikke gitt majoren noe som han ikke har undt ham eller fått betaling for.

Ved skiftet etter Hans står boet i netto 342 rdl.; blant løsøret nevnes 1 sølvskål, vekt 12 lodd, verdi 6 rdl., og 1 sølvbeger med 3 føtter, verdi 3 rdl. Enken Anne Andersdatter giftet seg igjen 1747 m.

''Paul Eriksen'' 1747-61. F. 1711 på Østre Høyjord. Han og Anne hadde ingen barn sammen. I 1752 kjøpte han farsgården på [[Østre Høyjord]] (s.d., hvor personalia finnes) og flyttet dit, men han og stebarna beholdt foreløbig oppsitterparten av Berg. «Madseparten» eides av Sti Grønhoff, en brorsønns sønn av Anders Madsen. I 1761 solgte Paul sin part i gården (hustruens halvningslodd etter første mann Hans Guttormsen) for 190 rdl. til stesønnen

''Ole Hansen'' 1761—71. F. 1732, d. 1771. G. 1) m. Mari Olsdatter fra Mellom Vivestad, f. 1733, d. 1765. Barn: 1. Barbro, f. 1753, d. tidlig. 2. Hans, f. 1756, d. 1779, ugift. 3. Guttorm, f. 1758, d. 1789, ugift. 4. Anne, f. 1762, g.m. Ole Nilsen, kom til Åkerholt i Vassås. G. 2) 1765 m. Siri Olsdatter fra Sjue, d. 1789 på Herre-Skjelbred, 43 1/2 år gl. Barn: 5. Ole, f. 1766, se ndfr. Bruk 1 b. 6. Mari, f. 1768. 7. Hans, f. 1770. Ole Hansen utstedte bygselseddel på plassen «Rønningen» i 1757 og på plassen «Hagen» i 1765 (jfr. Husmenn). I 1763 innløste Ole Hansen sine søsken med 96 rdl. «Madseparten», som hadde vært i Sti Grønhoffs eie, var blitt pantsatt til kjøpmann Hans Hansen i Holmestrand. Denne hadde overtatt parten, som han i 1768 for 298 rdl. solgte til Ole Hansen. Ole var dermed blitt eier av hele Berg. Enken Siri Olsdatter giftet seg igjen 1773 m. Guttorm Hansen [[Herre-Skjelbred]] (s. denne gård, Bruk 1 b.a). I 1772 ble Berg ved auksjon solgt til to brødre fra Arnadal, Andreas og Hans Nilsen Døvle, og gården derved delt 1 to. Se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Andreas Nilsen'' 1772-78. F. 1748 på Døvle i Arnadal. Hustruen het Anne. Barn f. på Berg: 1. Kristen, f. 1775. 2. Nils, f. 1777; en annen sønn døde som liten. Andreas hadde betalt 521 rdl. for sin part. I 1778 solgte Andreas gården og tilhørende sagrettigheter til to, og vi fikk en ny deling. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.

====BRUK 1 a====
''Kristen Kristensen'' 1778-91. F. 1753 på Østre Flåtten, d. 1791. Betalte 300 rdl. for sin part. G. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga. Barn: 1. Kristen, f. 1781. 2. Mikkel, f. 1784. 3. Kristoffer, f. 1787, g. 1813 m. Idde Kristensdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1792; bodde først på Hallenstvedt, senere på Honerød. 4. Else, f. 1789. Kristen kjøpte i 1788 også halvdelen av Bruk 2 a (s.d.) og ble dermed eier av 3/8 av Berg. Etter Kristens død satt enken et par år med gården; hun giftet seg igjen 1794 m.

''Gullik Olsen'' 1794—97. Han var f. 1732 på Søndre Berg i Vassås og kom hit som enkemann fra Hem i Lardal. Han og Sibille fikk på Berg datteren Kristine, f. 1796. Gullik solgte snart igjen til ''Peder Mathiassen'', g.m. Mari Olsdatter; de fikk på Berg datteren Marte Marie, f. 1797. Året etter solgte Peder videre til

''Peder Olsen'' 1798-1804. D. 1832, 90 år gl. Hadde tidligere vært på [[Sjue]] (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), på [[Vestre Høyjord]] og på [[Nordre Sønset]] (se disse). Peder tok opphold i 1804 og solgte gården (3/8 av Berg) til yngste sønn Paul Pedersen, som ved skjøter av 1798 og 1799 hadde kjøpt de øvrige 5/8 (Bruk 1 b og Bruk 2 b, se disse), slik at han ble eier av hele Berg. Se videre ndfr. avsnittet «Berg samlet på én hånd».

====BRUK 1 b====
''Kristoffer Olsen'' 1778-88. F. 1747 på Prestegården, d. 1788. Betalte 300 rdl. for sin part. G. 1777 m. en enke fra Østre Flåtten, Else Kristensdatter. Ingen barn sammen. Kristoffer kjøpte i 1788 halvdelen av Bruk 2 a (s.d.) og ble dermed eier av 3/8 av Berg. Ved skiftet etter Kristoffer var boet fallitt for 160 rdl. Gården ble taksert til 300 rdl.; jordveien var noenlunde bra drevet, men husene var brøstfeldige og skogen for det meste uthugget. Bruket ble kjøpt av

''Ole Olsen'' 1791—98. F. 1766 på Berg i Høyjord (sønn av ovennevnte Ole Hansen), d. 1829, g. 1791 m. Anne Jakobsdatter, f. 1767 på Vestre Hotvedt, d. 1841. 3 barn f. på Berg, hvorav 1 vokste opp: 1. Jakob, f. 1795, kom til Nordre Jare i Ramnes; var også skoleholder i mange år. Ole Olsen flyttet 1798 til Grorud i Ramnes. Her fikk han og Anne ytterligere 4 barn: 2. Sibille, f. 1798, g.m. Ole Hansen Lerstang. 3. Hans, f. 1801, d. 1820. 4. Nils, f. 1804, kom til Søndre Bjune. 5. Ole, f. 1806, bodde på Grorud. Berg-bruket hadde Ole i 1798 solgt til

''Paul Pedersen'' 1798—1804. Heromhandlede bruk inngikk 1804 i Pauls øvrige eiendom, se avsnittet «Berg samlet på én hånd», hvor også hans og familiens personalia er inntatt.

===Bruk 2===

''Hans Nilsen'' 1772—76. F. 1743 på Døvle i Arnadal. G. 1775 m. Edel Kristoffersdatter Vestre Høyjord, f. 1748. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils, f. 1777, kom til [[Lille-Dal]] (s.d.). 2. Kristoffer, f. 1780, kom til Vestre Gallis, senere til Norendal (se under Lille-Dal). 3. Erik, f. ca. 1783. 4. Gunhild, f. 1790 på Høyjord-eie, d. 1826 på Lille-Dal, ug. Hans solgte i 1776 halve bruket og beholdt resten selv; se videre henholdsvis Bruk 2 a og Bruk 2 b.

====BRUK 2 a====
''Kristoffer Jakobsen Torp'' kjøpte parten i 1776 av Hans Nilsen. Kristoffer solgte igjen etter noen år til ''Rasmus Torgersen Vennelrød''. Denne solgte i 1788 den ene halvdel av bruket for 110 rdl. til ''Kristen Kristensen'', eieren av Bruk 1 a (s.d.), og den annen halvdel for samme pris til ''Kristoffer Olsen'', eieren av Bruk 1 b (s.d.).

====BRUK 2 b====
''Hans Nilsen'' (om ham, se ovfr.) drev selv videre denne halvdel av Bruk 2. Våningshuset skal ha brent for dem, og de flyttet til Klosteret (u. [[Prestegården]], s.d.) Parten ble i 1794 solgt til

''Peder Sørensen'' 1794—99. D. 1799, 72 år gl. Kom hit fra Herre-Skjelbred, hvor barna var født. G.m. Gunhild Kristoffersdatter (Kristensdatter?). 3 barn: 1. Anne Marie, f. 1785. 2. Olene, f. 1788. 3. Ole, f. 1791. Etter Peders død ble gården 1799 ved auksjon for 599 rdl. solgt til ''Paul Pedersen'', se ndfr.

'''Berg samlet på én hånd. 1804—33.'''

''Paul Pedersen'' var, som det framgår av det foregående, ved kjøp av Bruk 1 b (1798), Bruk 2 b (1799) og Bruk 1 a (1804), blitt eier av hele Berg. (Bruk 2 a var alt tidligere inngått i Bruk 1 a og 1 b, i hvert med en halvdel.) F. 1774 på Sjue, g.m. Sofie Jakobsdatter fra Nordre Bø i Ramnes, f. 1779. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johanne Andrea, f. 1810, g. 1832 m. Anders Larsen Søndre Sønset, som overtok halve Berg (se ndfr.). 2. Peder, f. 1812, g.m. Elisabet Marie Hansdatter Brår i Ramnes, f. 1813; de bodde på Brår. 3. Jakob, f. 1814. 4. Anne Syrine, f. 1819. 5. Hans, f. 1821, g. 1847 m. Ingeborg Marie Hansdatter Nordre Bø i Ramnes, f. 1822; de bodde på Bø. Paul Pedersen lånte i 1799 av Christoffer Seeberg i Tønsberg 499 rdl., i 1832 400 spd. av Oplysningsvesenets Fond. I 1810 avga faren Peder Olsen til Paul en erklæring om at denne ikke var pliktig til å «tilbakelevere Ole Pedersen Sønset en lånt kakkelovn, med mindre denne leverte tilbake en tønne rug og et vinterfødt svin». I 1812 skilte Paul ut og solgte jord- og skogstykket «Bokemoa» (se bnr. 9) til kaptein Anders Lindahl i Tønsberg, forøvrig hadde Paul hele Berg til 1833, da han for 1100 spd. solgte halve gården til svigersønnen Anders Larsen (se videre bnr. 1); i 1838 solgte han for 1275 spd. den annen halvdel til Anders Johannessen (se videre bnr. 2). Paul Andersen flyttet i 1832 til Nordre Bø, hvor han døde 1854; hustruen Anne Sofie døde 1857.

''Ved delingen av gården i 1833 tilfalt Anders Larsen det nordre traet, løkka «Dammen» og Bastejordet (begge i utmarken). Av hjemmeskogen fikk han den søndre del, av storskogen den østre del. Anders fikk videre den nordre sauehage («Moen») og den vestre husmannsplassen. Av hovedbygningen (som ble delt på midten etter svalgangen) fikk Anders den søndre del, men betalte 10 spd. i vederlag; av uthusene fikk han den østre lade og den nye stall, som var avdelt i to. Paul Pedersen fikk det søndre traet, jordløkkene «Tørrfuk» og «Hagen», videre resten av skogen, den søndre sauehagen og den østre husmannsplassen. Paul fikk videre den nordre del av hovedbygningen og av uthusene den vestre lade, den gamle stall og det gamle fjøs. — Smie, tørkehus, vedskur, bryggerhus og humlehage ble ikke delt.''

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,63)===

''Anders Larsen'' 1833-51. F. 1806 på Søndre Sønset, d. 1851, g. 1832 m. Johanne Andrea Paulsdatter Berg i Høyjord, f. 1810, d. 1878. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Lars, f. 1833, g. 1858 m. Andrine Lovise Hansdatter Ødegården; Lars ble bruker på bnr. 3 (s.d.). 2. Elen Sofie, f. 1835, g. 1856 m. Mathias Olsen Einarsrød, f. 1829 på Store-Dal; kom senere til Skjeau. 3. Paul, f. 1839, overtok gården, se ndfr. 4. Anne Sofie (tvilling), f. 1841, g. 1871 m. Hans Hansen Østre Høyjord, f. 1847; de kom til Rånnerud i Våle. 5. Inger Olea, f. 1841, g. 1864 m. Ole Hansen Østre Hotvedt, f. 1832 på Aulesjord. 6. Anders, f. 1844, g. 1870 m. Karen Lovise Andreasdatter Vestre Høyjord, f. 1843; bodde på Høyjord. 7. Maren Andrine, f. 1848, g. 1869 m. Mathias Larsen Østre Høyjord, f. 1845. 8. Johan, f. 1850, g. 1877 m. Else Sofie Eriksdatter Ruelsrød, f. 1841. Anders Larsen kjøpte i 1841 av naboen Anders Johannessen (se bnr. 2) jordstykket Rønningen og skogstykket Nordre Daleåsen for 130 spd. Etter Anders' død satt enken ''Johanne Andrea Paulsdatter'' med gården. I 1858 ble utskilt bnr. 3 (s.d.) og solgt til eldste sønn Lars Andersen. I 1868 solgte enken resten til nesteldste sønn

''Paul Andersen'' 1868—1913. F. 1839, d. 1913. G. 1) 1868 m. Ingeborg Sofie Torsdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1876. Barn: 1. Anders, f. 1868, g. 1901 m. Inga Martine Olausdatter Skaug, f. 1880; de kom til Bakerød i Vivestad. 2. Thorvald, f. 1872, g. 1909 m. Teodora Pauline Prebensdatter, f. 1891 på Dyrsø, Arnadal; de kom til bnr. 1 på Vestre Høyjord. 3. Johan, f. 1874, g. 1899 m. Magna Nilsdatter Tuften, f. 1877; de bodde på Lunde i Vivestad. G. 2) 1879 m. Kirsten Karine Kristoffersdatter, f. 1856 på Lunde, d. 1933. Barn: 4. Inga Sofie, f. 1879, g. 1898 m. Anton Johansen Skaug, f. 1878 på Kleppan; se ndfr. 5. Kristian, f. 1882, bruker på gården, se ndfr. 6. Anton, f. 1884, sjømann, g. 1913 m. Karen Sofie Samuelsdatter Næss, f. 1892. Paul Andersen kjøpte i 1897 også bnr. 11 (s.d.). Han var medlem av formannskapet 1888-91 og av Andebu Sparebanks forstanderskap 1893-96. Etter Pauls død gikk gården over til hans arvinger. Sønnen Kristian Paulsen drev deretter gården for sin mor; se ndfr. Arvingene solgte i 1927 bnr. 1 for kr. 9000 til Paul Andersens enke ''Kirsten Karine Kristoffersdatter'' (d.d 1933). I 1932 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Hennes dødsbo solgte i 1937 gården etter åsetestakst for kr. 15000 til

''Kristian Paulsen Berg'' 1937-40. I 1936 kjøpte han også bnr. 3, 10 og 11 (se disse nr.). Hans personalia, se under bnr. 3. Kristian P. Berg solgte i 1940 bnr. 1, 3, 10 og 11 for tils. kr. 38000 til ''Mathias Myhre'' fra Fon. Denne avhendet i 1941 bnr. 1 og 11 for kr. 24200 til fru ''Inga Skaug'' (datter av ovennevnte bruker Paul Andersen), som i 1949 (med samtykke av sin mann Anton J. Skaug) for kr. 40000 (hvorav for løsøre kr. 6000) solgte disse eiendommer til sønnen
[[Fil:085.001.Tun og uthus.jpg|300px|thumb|Berg i Høyjord bnr. 1. Tun og uthus sammen med bnr. 3]]
''Johan Skaug'' 1949-74. F. 1898 på Skaug, g. 1938 m. Anna Skatvedt, f. 1904 i Sandefjord. Hadde tidligere en tid vært kjøpmann. Ytterligere personalia, se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 28 og 33. Johan Skaug overdro gården i 1974 til sønnen ''Gunnar Skaug'', f. 1939, g.m. Karin Kjær, f. 1940; bopel Vear, Stokke. ''Ragnar Skaug'' tok over gården 1997.

Bnr. 1 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,77. Gården har ca. 75 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen brukes som havn sammen med bnr. 3. Gården har felles tun med bnr. 3. Tidligere var også hovedbygningen felles med bnr. 3, og bnr. 1 og 3 har sammenhengende uthus. Det gamle uthuset brant i 1946, og nytt sammenhengende uthus ble bygd i 1948.

'''Besetning''' (ca 1950); 1 hest, 7 kuer, 2 ungdyr.

====Oppdatering 2024====
*'''Areal:''' Bnr. 1 eksisterer ikke lenger og har blitt et tun på 3 da som har gnr. 80, bnr. 128, se [[Østre Høyjord]].

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,86)===

''Anders Johannessen'' 1838—62. F. 1807 på Sjue, d. 1862. G. 1839 m. Elen Marie Paulsdatter fra Nordre Ektvedt, f. 1803, d. 1865. Barn: Paul Kristian, f. 1841, se ndfr.; et tvillingpar døde kort etter fødselen. Anders solgte i 1841 jordstykket Rønningen og skogstykket Nordre Daleåsen m.m. for 130 spd. til naboen Anders Larsen (se bnr. 1), og i 1843 avhendet han halvdelen av Midtjordet og Hagen, samt halvdelen av skogen og anpart i gårdens sag og foss med inventarium for 400 spd. til Anders Larsen Lien (se videre bnr. 4). Etter Anders Johannessens død gikk gården over til sønnen

''Paul Kristian Andersen'' 1862-93. F. 1841, d. 1893; ugift. Han hadde ved testamente innsatt til arving av gården

''Mathias Edvard Paulsen'' 1894-1900. F. 1867 på Skjeau, g. 1887 m. Inga Andrine Johansdatter Ilestad, f. 1869. De bodde først på Ilestad, hvor ble født barna: 1. Gunda Andrine, f. 1887. 2. Johan, f. 1892. Barn f. på Berg: 3. Paul Kristian (tvilling), f. 1894. 4. Inga Marie, f. 1894. 5. Lars, f. 1895. 6. Gudrun Margit, f. 1898. 7. Aksel, f. 1900, maskinist, g. 1927 på Nøtterøy m. Henny Kathrine Hansen Samstykket, f. 1905 på Nøtterøy. Mathias Paulsen ervervet også bnr. 9 (s.d.). I 1900 solgte han bnr. 2 og 9 for tils. kr. 7100 til ''Lorens A. Næss'' (hans og familiens personalia, se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 1), som 1 1903 for kr. 7500 isolgte videre til eldste sønn

''Andreas L. Næss'' 1903-31. F. 1882 på Nes, d. 1970. G.m. Inga Karoline Eriksdatter Brofoss, Lardal, f. 1878, d. 1968. Barn: 1. Lorentz Kristian Berg, f. 1902, kjøpm., hvalf.; personalia, se [[Sukke]], gnr. 73, bnr. 9. 2. Anne Lovise, f. 1903, g. 1926 m. sjømann Bjarne Eugen Mathisen, f. 1904. 3. Einar Berg, f. 1905, hvalf., bodde på Bjønnes, Nøtterøy, d. på Syd Georgia 1931; g. 1930 m. Solveig Torstensen fra Tønsberg, f. 1906. 4. Agnes Dorthea, f. 1908, g. 1928 m. kjøpm. Hans Marthinsen, f. 1902; videre personalia, se [[Myre]], gnr. 69, bnr. 16. 5. Anna, f. 1911, g. 1945 m. Lars Bekkeli, Stange ved Hamar, f. 1916, maskinist. 6. Ragnhild, f. 1918, g. 1937 m. bygningsarb. Bjarne Olai Revaa, f. 1912 i Fon; bopel Eik i Slagen. Andreas L. Næss flyttet 1931 til Kleppan, bodde deretter i Stigen og på Bøen. Flyttet 1943 til sin svigersønn på Eik i Slagen; arb. først for ham, deretter på Kaldnes mek. Verksted. Bnr. 2 og 9 ble i 1931 ved auksjonsskjøte for kr. 16500 solgt til

''Ole Kristian Grytnes'' 1931-59. F. 1891 på [[Herre-Skjelbred]] (jfr. gnr. 78, bnr. 4), d. 1975. G. 1918 m. Gunhild Marie Heian, f. 1892 i Ramnes, d. 1959. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Håkon, f. 1920, d. 1970. 2. Nils, f. 1922, kontorsjef i Andebu kommune, g.m. Nelly Hjerpekjøn, f. 1932; se også ''Døvle'' i Andebu («Ekholt»). 3. Olaf Magnar, f. 1923, lærer, Eik i Sem, g.m. Ingrid Landsverk, f. 1929 i Sauherad. 4. Margith Johanne, f. 1925, g. 1952 m. gbr. Lars O. Skjelbred, f. 1921, se [[Herre-Skjelbred]], bnr. 8. 5. Helga Marie, f. 1929, g.m. Karl Johan Karlsen, se ndfr. Ole Kristian Grytnes var medlem av formannskapet 1938—40. I 1959 solgte han bnr. 2 og 9 for kr. 60000 (heri løsøre for kr. 12500) til svigersønn
[[Fil:85 2 Karl J Karlsens.jpg|300px|mini|Berg i Høyjord bnr. 2. Karl J. Karlsens gård]]
''Karl Johan Karlsen'' 1959- 2006. F. 1927 på Høyjord, d. 2004, g.m. Helga Marie Grytnes, f. 1929, d. 2013, datter av foregående eier. Karl jobbet på Borgen mølle. Deres barn er: 1. Edith, se under. 2. Lisbeth, f. 1955, arbeid i kontor/barnehage, g.m. e-verksmontør Bjørn-Arild Andersen, f. 1952 på Nøtterøy; bosted Moa i Høyjord. 3. Irene, f. 1956, er barne- og ungdomsmedarbeider og g.m. tømrer Egil Andersen, f. 1950 på Nøtterøy; bosted Moa i Høyjord. 4. Reidun, f. 1959, er barnehageassistent og g.m. Ole Bernt Opstad, f. 1956 og arbeider i Securitas; bosted Kaldnes, Tønsberg. De er nå skilt. ''Helga Marie'' sitter i uskiftet bo 2004 - 2006 og overdro eiendommen til datteren

''Edith Nilsen'' 2013 - . F. 1953, er butikkmedarbeider og var g.m. Ingar Nilsen, f. 1948 i Tønsberg, d. 1990 i Andebu. Hans foreldre var Per Ingar Nilsen, f. 1914, og Hjørdis Andersen, f. 1915. De har to barn: 1. Connie, f. 1975, er fostermor og omsorgsarbeider og g.m. barnehageassistent Ole Gunnar Lia, f. 1971; bosted Høyjord. 2. Tanja, f. 1978, er assisterende administrativ direktør i Ørsta Jysk og samboer m. lastebilsjåfør Peder Jan Vartdal, f. 1979; bosted Ørsta. Edith er nå samboer med Ole Thorvald Wold, f. 1947 i Hillestad; hans mor var Dorthea Wold.
[[Fil:085.002.kart.jpg|300px|thumb|200px|Berg, bnr. 2]]
Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,00. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, mest granskog; skogen brukes også til havn. I 1940 anlagt ny hage med frukttrær og bærbusker; hagen utvidet 1949. Humle vokser langs et gjerde. Jordbær dyrkes til husbehov; ca. 1950 ble årlig avlet ca. 300 kg grasfrø. Det er merker etter kullmile; under siste krig drev eieren med kullbrenning i stålmile.

Den gamle byveien gikk sydover gjennom skogen fram til Håskenveien. Den gamle utveien nordover gikk over Moa fram til Høyjord. Nå går den rett ned på den nye hovedveien.

Våningshuset glt., restaurert i 1973. Uthuset glt.; nytt fjøs m. låve bygd til 1932/33. I 1943 bygd vognskjul m. potetkjeller. Ole H. Grytnes grøftet 6—7000 meter drensgrøft. I 1944/45 ble Bergsvannsbekken senket; grunneierne på Berg og Skaug gikk sammen om dette. Senkningen førte til betydelig økte avlinger. I 1931 var det enda bare innlagt vann i fjøset. I 1951 gikk alle Bergsgårdene sammen om å bore etter vann, og det ble bygd eget pumpehus m. trykktank og dypvannspumpe. I tidligere tider ble benyttet hestevandring; i 1944 ble elektrisk motor anskaffet til gårdens drift. Eget treskeverk ble innkjøpt i 1943; inntil da var treskeverk blitt leid.

'''Marknavn.''' I innmarken: Tørrfuken, Skauvennæ, Hagevennæ; i skogen: Rønningen og Va'myræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 4 ungfe, 4 griser, 20 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 10000 kg havre, 8-10000 kg poteter, ca. 3 mål kålrot og turnips.

====Oppdatering 2015====
* '''Bygninger:''' Den gamle delen av låven er revet.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 3,14)===

Fradelt fra bnr. 1 i 1858 og av enken Johanne Andrea Paulsdatter solgt til eldste sønn

''Lars Andersen'' 1858-1903. F. 1833, d. 1911, g. 1858 m. Andrine Lovise Hansdatter Ødegården, f. 1833, d. 1920. Barn: 1. Josefine Andrine, f. 1858. 2. Anders, f. 1859, g. 1888 m. Maren Andrine Olsdatter fra Gran i Andebu, f. 1862 på Lunde i Vivestad; de kom til Skytøya i Ramnes. 3. Hans, f. 1862, overtok gården, se ndfr. 4. Trine Sofie, f. 1864, g. 1887 m. Mathias Andreassen (Andrisen) Bøen, f. 1865; de kom til [[Aulesjord]] (s.d.). 5. Lars, f. 1870, bruker på gården, se ndfr. 6. Hella Martine, f. 1872, g.m. Oluf Ellefsen, bruker på bnr. 4 (s.d.). 7. Elen Johanne, f. 1876, g.m. Albert Andersen, Søndre Langved i Vivestad. I 1897 kjøpte Lars Andersen også bnr. 10 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1903 (dat. 1894) solgte han gården for kr. 4000 til sønn

''Hans Larsen'' 1903-06. F. 1862. Var en tid hvalf. flyttet til Tønsberg; giftet seg der med Andrine Jareteigen. Han solgte i 1906 videre for kr. 8000 til bror

''Lars Larsen'' 1906-24. F. 1870, ugift. Han flyttet i 1924 til Andebu-Ødegården og solgte s.å. bnr. 3 og 10 for kr. 23000 til

''Kristian Paulsen Berg'' 1924—40. F. 1882, ugift. D. 1940 etter en ulykke under skogsarbeid ved Åletjønn. I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s.d.). Kristian ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1934 ved tv.auksj. solgt til Hypotekbanken for kr. 9000, men i 1936 fikk han kjøpt den tilbake for kr. 10500; i kjøpet inngikk foruten bnr. 3 og 10 også bnr. 11 (s.d.). I 1937 kjøpte han dessuten av morens dødsbo bnr. 1 som han lenge hadde drevet for sin mor, slik at de to gårdene nå var på én hånd. I 1940 solgte Kristian P. Berg begge gårder for tils. kr. 38000 til ''Mathias Myhre'' fra Fon. Denne, som i 1941 hadde solgt bnr. 1 og 11 til fru Inga Skaug (se ovfr.), avhendet i 1942 bnr. 3 og 10 for kr. 15000 (hvorav for løsøre kr. 1500) til

''Thorvald Skaug'' 1942- . F. 1906 på Skaug, sønn av Anton Johansen og Inga, f. Berg, datter av Paul Andersen (se ovfr.). G. 1929 m. Aslaug Nilsdatter Sukke, f. 1910. De hadde tidligere bodd på Heimdal og i Stigen. Barn: 1. Synnøve, f. 1929, g.m. Fritz Weldingh; bopel Melsomvik. 2. Ingrid, f. 1931, bor i Oslo. 3. Margrethe, f. 1934, bor i Oslo. 4. Anton, f. 1936, g.m. Kari Foss, f. 1942; bopel Nøtterøy. 5. Nils, f. 1947, g.m. Anne Grethe Olsen, f. 1946. Thorvald Skaug har vært medlem av kommunestyret og av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Nils Skaug'' 1997–2013. F. 1947 og g. 1974 m. Anne Grethe Olsen fra Kråkerøy i Østfold, f. 1945. Hennes foreldre er Harry Olsen, f. 1912, og Martha, f. Olsen i 1913. Barn er: 1. Thor Egil, f. 1976, g.m. Emily Thompson i USA. 2. Terje, f. 1981.

Bnr. 3 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,28. Gården har ca. 75 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest granskog, beliggende sydøst for innmarken. «Torestykket» lengst syd i skogen, ca. 30 mål, ble kjøpt inntil gården for nokså lang tid siden. Skogen brukes også til havn. Uinngjerdet hage med frukttrær. Grasfrø avles til eget bruk. Kunstgjødsel og separator vært brukt siden først på århundret. Vann innlagt i fjøset før 1942. Hestevandringen utrangert i 1939. Ca. 1950 ble treskeverk leid. Ca. 600 m grøft er gravd i senere tid.

Nytt våningshus bygd ca. 1950. Uthuset brant i 1946; nytt uthus, sammenhengende med bnr. 1 bygd i 1948. Bryggerhuset brant i 1926.

'''Marknavn:''' Larsvollen, Dammen, Bastejordet, Mobingen.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. '''Avling''': 1700 kg hvete, 2500 kg havre, 60 t poteter.

====Oppdatering 2008====
*'''Drift:''' I 2008 ble jord og skog solgt til [[Østre Høyjord]] gnr. 80, bnr. 1. 6 da ble fradelt og fikk bnr. 25.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,18)===

Utskilt fra, bnr. 2 i 1843 og solgt til

''Anders Larsen Lien'' 1843—59. Kom hit fra Lien, f. 1803 på Gran. G. 1) 1834 m. Else Olsdatter, f. 1804 i Slettingdalen, d. 1839. 2 barn: 1. Lise Marie, f. 1835. 2. Ole, f. 1837. G. 2) 1840 m. Anne Kirstine Johannesdatter, f. 1814 på Sjue. 8 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 3. Johan, f. 1842, g. 1868 m. Inger Andrine Isaksdatter, Våle. 4. Elen Olava, f. 1847. 5. Kristian, f. 1849, g. 1882 m. Karen Marie Olausdatter, f. 1856 i Steinshagen (Østre Høyjord); de kom til bnr. 18 på Herre-Skjelbred. 6. Else Karine, f. 1850. 7. Kristiane, f. 1853. 8. Lars, f. 1858, smed, g.m. Ellen Marie Johansen; de kom til Flatbrekka u. Flåtten i Lardal. I 1850 ble utskilt bnr. 5, i 1858 bnr. 6 og 7 (se disse nr.). Anders Larsen flyttet i 1859 til Mørken i Ramnes (senere til Krøkli i Vivestad) og solgte bnr. 4 til

''Østen Olsen'' 1859—78. F. 1824 i Lakskjønn, d. 1878. G. 1864 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1827 på Sukke. Ingen barn. I 1860 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Østen kjøpte i 1874 og 75 også bnr. 17 og 20 på Østre Høyjord. Østen og Karen Marie opprettet 1876 gjensidig testamente, og etter Østens død ble da enken ''Karen Marie Larsdatter'' eier. Ved skjøte av 1883 solgte hun bnr. 4 for kr. 3000 til følgende eier, og året etter avhendet hun de to eiendommer på Høyjord til Lars Johan Bergh, Sønset.

''Mari Helgesdatter'' 1883-91. F. 1815 i Lakskjønn, d. 1891; enke etter Ellef Olsen Einarsrød. Maris arvinger solgte bnr. 4 ved skjøte av 1895 for kr. 3400 til Ellefs og Maris sønn

''Oluf Ellefsen'' 1895—1922. F. 1857 i Einarsrød, farte også en tid på selfangst. G. 1) 1885 m. Karen Anne Andreasdatter, f. 1854 på Store Fon i Fon; ekteskapet barnløst. G. 2) 1909 m. Hella Martine Larsdatter, f. 1872 på Berg i Høyjord. Barn: Karen Aranka, f. 1911. Ellefsen solgte i 1922 bnr. 4 for kr. 9000 til ''Kristian Andersen Vivestad'', som i 1926 for kr. 13250 solgte videre til

''Nils Anton Næss'' 1926-74. F. 1898 på Nes, sønn av Ivar Hansen og h. Johanne Marie. Farte til sjøs i 25 år. G. 1924 m. Anna Lovise Moe, f. 1899 på Mo (Østre Høyjord). Barn: 1. Ivar, f. 1924 (personalia, se gnr. 80, bnr. 48) 2. Anton, f. 1926, g.m. Anne Elise Trevland, f. 1937. 3. Andrine Lovise, f. 1929, g.m. Bjarne Lyngås, f. 1922; bopel Klopp, Ramnes. 4. Johanne Marie, f. 1932, g.m. Ragnar Hansen, f. 1929; bopel Slagen. 5. Einar, f. 1941.

Gården ble i 1974 overtatt av sønn ''Einar Næss'', g.m. Helga Skjeggestad, f. 1945.

Bnr. 4 har 30 mål innmark og ca 150 mål skog, mest granskog; skogen benyttes også som havn. «Myra» tilhørte tidligere bnr. 2, men ble makeskiftet med «Hagestykket»; det var de tidligere eiere, Kristian Andersen og Andreas L. Næss som inngikk dette makeskifte. Kunstgjødsel og separator har vært i bruk siden først i århundret. Anton Næss har gravd ca. 2500 m grøft.

Våningshus og uthus bygd ca. 1870. Våningshuset reparert 1941, restaurert 1950. Ny kårbolig. Vann innlagt i fjøset i 1949. Eieren gikk med i Berg Vannverk da dette ble anlagt i 1951, og vann ble lagt inn derfra til våningshus og uthus; likeså ble varmtvannsbeholder anskaffet. Treskemaskin m. riste samt rensemaskin anskaffet i 1935. Eieren har en gl. treskemaskin for håndkraft som medfulgte gården. Dugnad: Kvinnene har en gang i blant kommet sammen til fille- og kardedunning.

'''Marknavn:''' En myr i skogen kalles «Ålusen»; der er det to åpne bunnløse «høler».

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 30 t poteter.

===Bruksnr. 5 (skyld 29 øre)===

Denne «skog og havnegang» ble utskilt fra bnr. 4 og av Anders Larsen Lien i 1847 solgte til ''Ole Levorsen'' og ''Ole Olsen'', begge Mellom Sønset. Disses arvinger solgte i 1916 parten for kr. 1500 til ''Tbv. Marthinsen'', Solvang (om ham, se [[Myre]], gnr. 69, bnr. 8). I 1932 ble bnr. 5 ved tv.auksj. solgt til ''Andebu Sparebank''. Ved auksjonsskjøte av 1933 ble eiendommen for kr. 1550 solgt til frk. ''Marit Ørsted-Falck'', som i 1939 avhendet den for kr. 1950 til ''Nils Skjauff'' og ''Ingvald Skjauff''. Sistnevnte overdro s.å. sin halvpart for kr. 950 til ''Nils Skjauff'' (personalia, se [[Prestegården]], bnr., 1). Eiendommen ble 1962 overtatt av svigersønn

''Laurits Skjelbred'' 1961- . Var tidligere på Gjermundrød og i Løverød. F. 1917, g. 1944 m. Josefine Skjauff, f. 1926. Barn: 1. Laila Irene, f. 1946. 2. Anny Elisabeth, f. 1953.

===Bruksnr. 6. ¼ i Bergs sagfoss (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1858 og s.å. tilskjøtet Anders Larsen Bergs enke ''Johanne Andrea Paulsdatter'' (se bnr. 1).

===Bruksnr. 7, Hagen (skyld 5 øre)===

Denne part på ca 4 mål jord ble utskilt fra bnr. 4 i 1858 og av Anders Larsen Lien solgt 1859 til

''Ole Abrahamsen'' 1859-69. Ole hadde tidligere bodd på Bøen og kom senere til Lien, bnr. 2. F. 1825 på Nøklegård (han var bror av Lars Johan Bergh, Sønset), d. 1899 i Lien. G. 1854 m. Karen Olea Jakobsdatter, f. 1824 på Høyjords-eie, d. 1889 i Lien. Barn: 1. Anne Sofie, f. 1855, ugift. 2. Ingvald, f. 1856, kom til bnr. 1 i [[Lien]] (s.d., hvor personalia finnes). 3. Johanne Marie, f. 1860, g. 1882 m. Ivar Hansen Næss (personalia, se [[Nes]], gnr. 90, bnr. 12 m.fl.). 4. Elen Martine, f. 1862, g. 1889 m. smed Peder Nilsen fra Småvik på Nøtterøy; de kom til Pauli i Nykirke. 5. Ole Kristian, f. 1869, g. 1893 m. Karen Pauline Johannesdatter, f. 1872 i Tronka (Gunnerød) i Ramnes; han ble bruker i [[Lien]], bnr. 2 (s.d.). Ole Abrahamsen solgte bnr. 7 i 1869 til ''Hans Nilsen Lien'', som i 1874 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1874-78. F. 1843 på Kleppan, g. 1873 m. Andrine Sofie Hansdatter, f. 1851 på Østre Høyjord. Flyttet til Himberg ([[Bøen]]), se gnr. 90, bnr. 12, hvor fullstendig personalia finnes inntatt. Solgte Hagen i 1878 til ''Abraham Andersen'', som i 1884 avhendet det for kr. 920 til

''Anton Olsen'' 1884-1902. F. 1857 i Gusland i Andebu, d. 1906 på Østre Flåtten, g.m. Andrine Marie Andreasdatter fra Østre Jerpekjønn, f. 1856, d. 1942 på Flåtten. Barn: 1. Inga Amunda, f. 1880, g. 1900 m. fabrikkarb. Hans Kristiansen, f. 1874 på Hesby i Sem. 2. Elise Martine, f. 1882. 3. Ole, f. 1884, gbr. og slakter, g. 1915 m. Maren Olava Kristiansdatter Hotvedt, f. 1894; bodde på Østre Flåtten i Andebu. 4. Olga Marie, f. 1886. 5. Magna Lovise, f. 1887. 6. Maren Andrea, f. 1891. 7. Hans, f. 1896. 8. Agnes Alvilde, f. 1902, g. 1930 (som enke) m. gbr. Mathias Solberg, f. 1892 i Fon. Anton Olsen flyttet til Østre Flåtten i Andebu og solgte i 1902 bnr. 7 på Berg for kr. 400 til ''Olaus Mathiassen'', som i 1896 også hadde kjøpt bnr. 8 (s.d., hvor personalia er inntatt). Bnr. 7 danner senere en enhet med bnr. 8 og har samme eiere som dette, hvortil henvises.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 1,07)===

Utskilt fra bnr. 41 1860 og av Østen Olsen solgt til bror

''Mathias Olsen'' 1860-82. F. 1831 i Lakskjønn, d. 1882. G. 1858 m. Anne Sofie Hansdatter Prestegården, f. 1838, d. 1913. Barn: 1. Helle Olava, f. 1859, g. 1885 m. sjømann Olaus Olsen, f. 1856 i Lien. 2. Olaus, f. 1864, overtok gården, se ndfr. 3. Andrine, f. 1867. 4. Inga Martine, f. 1871. 5. Magna Andrine, f. 1878. Mathias kjøpte i 1874 også bnr. 16 på [[Østre Høyjord]] (s.d.). Mathias' enke Anne Sofie Hansdatter satt i uskiftet bo. Hun solgte Østre Høyjord-parten i 1891, og i 1896 (skjøte utstedt 1902) solgte hun og de øvrige arvinger bnr. 8 for kr. 3000 til sønnen

''Olaus Mathiassen'' 1896—1936. F. 1864, d. 1936. Ved siden av gårdsbruket hadde Olaus også stilling som veivokter. G. 1896 m. Elen Andrine Johansdatter Crøger, f. 1863 i Mørken i Ramnes, d. 1930. 2 barn: 1. Anette, f. 1898, se ndfr. 2. Alvilde, f. 1899, g. m. Harald Antonsen Sundseth, f. 1897, se ndfr., bnr. 12. Etter Olaus Mathiassens død i 1936 ble gården fortsatt stående på dødsboet, men datteren ''Anette Berg'' overtok driften av gården. I 1948 ble hjemmelen overført til ''Anette Berg'' og søsteren ''Alvilde Sundseth'', som i 1949 overdro bnr. 7 og 8 for tils. kr. 15000 (skjøte utstedt 1956) til Alvildes og Harald Sundseths sønn

''Arne Sundseth'' 1949—95. F. 1922, verkstedarb., g. 1949 m. Gerd Bakkeland, f. 1927. Barn: Anne-Lise, f. 1949, g.m. Jens Moland, f. 1945; bopel Nordre Haugan, Andebu.

''Per Øyvind Moland'' 1995–2007. F. 1971, sønn til Anne Lise og Jens Moland over. Se [[Kjærås]] gnr. 20, bnr. 2

Bnr. 7 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,12. Innmarken er på ca. 30 mål og skogen ca. 150 mål, mest granskog. Skogen brukes som havn, sammen med bnr. 4. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov; en del humle. Grasfrø avles til eget bruk.

Våningshuset restaurert ca. 1915, bryggerhuset bygd 1923, restaurert av nåv. eier, uthuset bygd ca. 1910 av Anton Jakobsen Solheim, som hadde 50 kroner og kosten for arbeidet. Vann innlagt i uthuset ca. 1915, i våningshuset først etter at gården kom med i Berg Vannverk i 1951. Separator og kunstgjødsel har vært i bruk siden først på århundret. Det har ikke vært hestevandring på gården; treskeverk leies. Helt nedover til våre dager har kvinnene kommet sammen til karde- og filledunning.

'''Marknavn:''' Hagen, Spirås, Skjærebenkslettæ, Klæggmyræ, Ålusen. — '''Antikviteter:''' 1 gl. tømmerklemme i tre; gl. dokumenter fra ca. 1900.

'''Besetning''' (ca 1950): 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 500 kg hvete, 1400 kg havre, 25 t poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Bnr. 7 og 8 har blitt lagt til [[Kjærås]] gnr. 20, bnr. 2 i 2007. Bnr. 23 ble utskilt, se under. Gården har hatt kuer til 1964, griser i perioden 1973-80 og sauer 1980-84. Første traktor kom mellom 1965 og 1970.

===Bruksnr. 9, Bokemoa (skyld 14 øre)===

Dette «jord- og skogstykke» (også kalt «Torestykket») ble utskilt 1812 fra det samlede Berg og av Paul Pedersen solgt til kaptein ''Anders Lindahl'' i Tønsberg. Lindahl solgte parten igjen i 1845 for 150 spd. til kjøpmann ''Carl Bull'' i Tønsberg. I 1865 og 1875 finner vi som forpakter her (parten da kalt «Bergsskogen») ''Thor Helgesen'', f. 1805 i Dalen u. Trolldalen, g.2.g. 1838 m. Gunhild Sibylle Hansdtr., f. 1801 i Hvarnes. Thor d. 1881, «fantes død i skogen nær sitt hjem på Bergsskogen». Se også [[Trolldalen]], gnr. 54, bruk 2 b.a. Eiendommen ble ca. 1895 kjøpt av ''Mathias Paulsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 9 senere har fulgt og hatt felles eiere med; se videre bnr. 2. - I 1897 ble fra bnr. 9 utskilt bnr. 10 og 11 (se disse).

Sammenføyd 08.04.1995 m. bnr. 2.

===Bruksnr. 10 (skyld 14 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1897 og solgt til ''Lars Andersen'', eieren av bnr. 3. Ved auksjonsskjøte av 1915 ble parten for kr. 1000 solgt til sønnen ''Lars Larsen Berg''. Senere har den dannet en enhet med og hatt samme eiere som bnr. 3, hvortil henvises.

===Bruksnr. 11 (skyld 14 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1897 og solgt til ''Paul Andersen'', eieren av bnr. 1. Parten har senere dannet en enhet med og hatt samme eiere som bnr. 1, hvortil henvises.

===Bruksnr. 12, Bergli (12,4 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og av Kristian P. Berg for kr. 5500 solgt til

''Harald A. Sundseth'' 1927—70. F. 1897, tidligere sjømann og hvalf., senere verkstedsarb. G.m. Alvilde Berg, f. 1899, datter av Olaus Mathiassen og h. Andrine. Barn: 1. Arne, f. 1922, se bnr. 8. 2. Einar, f. 1924, g.m. Grethe Paulsen, helsesøster, f. 1934; bopel Døvle, Andebu. 3. May, f. 1928, bor i Brevik. Eiendommen ble i 1970 overtatt av datteren ''May Sundseth''.

18.09.1997 - Solgt til ''Sverre Knutsen''

18.10.2005 - Solgt til ''Fredrik Engell Sæthereng'' og ''Renate Engell Sæthereng''

18.06.2013 - Solgt til ''Steinar Andersen'' og ''Linn Cherie Andersen''

Eiendommen har ca. 10 mål innmark; ingen skog. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelsen består av våningshus og uthus. I 1951 innlagt vann fra brønn; alm. pumpe.

'''Antikviteter:''' 2 gl. vugger.

'''Besetning''' (ca 1950): 1 ku, 20 høns, 3 ender. '''Avling''': 500 kg havre, 8 t. poteter.

===Bruksnr. 13, Fjellbo, Nesveien 401 (12,4 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1932 og solgt til ''Johanne Marie Skaug'' (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 4), som i 1938 solgte bnr. 13 m.fl. til ''Einar Hjerpekjøn'' (personalia, se gnr. 80, bnr. 4). Han solgte i 1969 bnr. 13 til svigersønn ''Johs. Joensen'', skipsfører i Hvistendahls rederi, f. 1936 av foreldre Valborg og Joen Joensen, Nolsø Færøyene; g.m. Solveig Hjerpekjønn, f. 1937.
[[Fil:285 13 Berg.jpg|300px|thumb|Bruksnr. 13 Fjellbo]]
''Johannes Joensen'' 1969- . G.m Solveig Kristine i 1960. Flyttet til Gravdal i Andebu 1964. Han har styrmann- og skipsførerskole. Johannes var sjømann i 48 år, hvorav 28 år som kaptein i utenriksfart. Hans foreldre, Joen og Valborg, er f. 1899 og 1901 på Nolsøy, Færøyene. Solveig Kristine er født i Ramnes av foreldre Einar og Margit Hjerpekjønn, f. 1898 og 1909. Barn til Johannes og Solveig Kristine: 1. John Joensen, f. 1961, bor i Andebu. 2. Eva Joensen Holtan, f. 1963, helsefagarbeider og g.m. Morten Riis, maskinfører, f. 1959. De bor i Sandefjord. 3. Vera, f. 1965, syerske/butikkmedarbeider; g.m. Harry Gran, f. 1960, lagermedarbeider. De bor i Høyjord. 4. Valborg Skog, f. 1967 og grafisk designer. Bosted Sandefjord. 5. Johanna Christine, f. 1980, flyvertinne; bor i Sandefjord.

Johannes og Solveig bygde bolig på eiendommen.

===Bruksnr. 14, Fjellbo (1,900 mål)===

Utskilt 02.09.1969 fra bnr. 1 av ''Johan Skaug'' for ''Einar Hjerpekjønn''

Sammenføyd 08.04.1995 m. bnr. 4.

===Bruksnr. 15, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 16, Fjellmo (1,437 mål)===

12.09.1974 - Er overdratt fra bnr. 3 av ''Thorvald Skaug'' til ''Nils Skaug''

===Bruksnr. 17, Del av Høyjordsmoa-vei (2,4 mål)===

23.09.1974 - Utskilt fra bnr. 1 av Johan Skaug opprinnelig for boligfeltet Moa på 14,1 mål til ''Andebu kommune''. (2,4 mål er det som er igjen av arealet etter at tomtene er fordelt).

22.05.1985 - Overdatt til ''Gunnar Skaug''

====Tomt nr. 1, Høyjordsmoa 31 - (1,082 mål)====

01.11.1974 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

31.12.1975 - Er overdratt til ''Oddbjørn Ottersen''

25.11.2010 - Solgt til ''Susanne Therese Snygg'' og ''Christian Lindholm''

====Tomt nr. 2, (Del av) Høyjordsmoa 23 - (0,729 mål)====

12.08.1977 - Etablert av ''Gunnar Skaug''

3.kv. 1977 - Overdratt til ''Finn Rustan''

2.kv. 1978 - Overdratt til ''Carl Martin Faannessen''

22.04.1985 - Overdratt til ''Arild Jønsson''

20.05.1986 - Overdratt til ''Georgia og Yngvar Winsnes''

07.08.1987 - Overdratt til ''Robin Heggedal''

10.11.1988 - Overdratt til ''Randi Rønning''

20.06.1991 - Overdratt til ''Anne Bøen og Vibeke Plath''

30.08.1995 - Overdratt til ''Vibeke Plath''

06.06.2007 - Solgt (tomt) fra Andebu Kommune til ''Gordon Terjesen''

====Tomt nr. 3, Høyjordsmoa 25 - (1,263 mål)====

16.03.1978 - Etablert av Gunnar Skaug for ''Stein Roar Andersen''

19.09.1979 - Er overdratt til ''Hans Olav Berg''

31.12.1987 - Er overdratt til ''Ketil Hofgaard'' og ''Bjørg Bentze''

01.07.2005 - Solgt til ''Line Camilla Westrum'' og ''Johan Eklo''

20.08.2013 - Solgt til ''Tom Nakim Ravndal'' og ''Rita Irene Nakim Ravndal''

05.07.2016 - Solgt til ''Arne Rove'' og ''Mariella Rove''

====Tomt nr. 4, Høyjordsmoa 27 - (1,314 mål)====

20.04.1978 - Er overdratt til ''Ragnar Bøe''

10.08.2006 - Solgt til ''Bente Bøe'' og ''Bjørnar Frydenlund Stålerød''

24.09.2012 - Solgt til ''Bjørnar Frydenlund Stålerød''

====Tomt nr. 5, Høyjordsmoa 29 - (1,068 mål)====

24.04.1979 - Er overdratt fra Andebu Kommune til ''Hans Erik Sukke''

24.04.1986 - Solgt til ''Tove Hennie Pedersen'' og ''Morten Andersen''

14.06.1993 - Solgt til ''Øystein Orerød''

30.05.2005 - Solgt til ''Magne Solheim'' og ''Jane Colbiørnsen''

09.12.2009 - Er overdratt fra Jane Colbiørnsen til ''Magne Solheim''

19.11.2014 - Er overdratt fra Magne Solheim til ''Ragnhild Solheim'' og ''Torbjørn Solheim''

====Tomt nr. 6, (Del av) Høyjordsmoa 14 - (0,131 mål)====

25.06.1980 - Er overdratt fra Andebu Kommune til ''Bjørn Svartangen''

01.08.1994 - Solgt til ''Roger og Nuris Aulesjord''

19.01.2007 - Tomt solgt fra Andebu Kommune til ''Nuris Mercedes Almanza Herrera Aulesjord'' og ''Roger Aulesjord''

====Tomt nr. 7, Høyjordsmoa Utgått - ( mål)====

Utgått matrikkelenhet. (Reg. 25.06.1980 på Tore Holm)

====Tomt nr. 8, Høyjordsmoa 16 - (1,059 mål)====

25.06.1980 - Er overdratt til ''Steinar Ueland''

04.12.1986 - Er overdratt til ''Beate Smith Kjeksrud'' og ''Jan Kjeksrud''

20.04.2010 - Solgt til ''Roger Hynne Tveit''

07.12.2015 - Er overdratt til ''Monica Røyne Tveit''

====Tomt nr. 9, Høyjordsmoa 18 - (1,025 mål)====

25.06.1980 - Er overdratt til ''Arild Jensen''

04.04.2001 - Solgt til ''Åge Raymond Lauby'' og ''Karin Elisabet Vinblad''

6.08.2021 - solgt til ''Eivinas Tijunelis'' og ''Elinga Mazeikaite''

====Tomt nr. 10, Bassengveien 3 - (0,823 mål)====

Tomten besår av også av gnr.85 bnr.18 fnr.1 og gnr.80 bnr.76 fnr.11

10.06.1988 - Etablert av Andebu kommune for ''Jostein Seth''

====Tomt nr. 11, Bassengveien 5 - (0,294 mål)====

Tomten besår av også av gnr.85 bnr.18 fnr.2

10.06.1988 - Etablert av Andebu kommune for ''Bjørnar Smedsrud''

06.08.1990 - Overdratt til ''Jan og Jorun Næss''

====Tomt nr. 12, Høyjordsmoa 33 - (1,091 mål)====

12.04.1991 - Etablert av Andebu kommune for ''Bjørn Orerød''

28.10.2004 - Solgt til ''Robert Wahlross'' og ''Beate Hunnestuen''

07.05.2008 - Solgt fra Beate Hunnestuen til ''Robert Wahlross''

====Tomt nr. 13, Høyjordsmoa 22A - (0,896 mål)====

21.11.1997 - Etablert av Andebu kommune for ''Roy Allan Mostue'' og ''Ingvild Bøhle''

19.10.2001 - Solgt til ''Anil Sharma''

28.04.2003 - Solgt til ''Daniel Canji Andersen'' og ''Randi Canji Andersen''

14.09.2010 - Solgt til ''Simon Linnerud'' og ''Hege Lillian Mørken''

28.02.2011 - Solgt til ''Astrid Jensen'' og ''Freddy Raymond Jensen''

26.02.2015 - Solgt til ''Torodd Nicolaysen'' og ''Anita Petrine Edvardsen Nicolaysen''

====Tomt nr. 14, Høyjordsmoa 33 - (0,387 mål)====

Omfatter også: Gnr 85, bnr 18, fnr 6

27.02.1998 - Er overdratt til ''Hans Kristian Høijord''

12.01.1999 - Solgt til ''Arne Hoel''

16.02.2010 - Er overdratt til ''Gunn Risberg, Marianne Berven, Hans Kristian Hoel, Gunnar Hoel, Tor Risberg og Anja Risberg''

22.02.2010 - Solgt ''Inger Lise Winther''

====Tomt nr. 15, Høyjordsmoa 22B - (0,007 mål)====

Omfatter også: Gnr 85, bnr 17, fnr 14

14.08.1998 - Etablert av Andebu kommune for ''Hans Kristian Høijord''

===Bruksnr. 18, Del av Moafeltet, veier og grøntareal - (4,1 mål)===

02.05.1988 - Etablert fra bnr.3 av Thorvald Skaug for ''Andebu kommune'', opprinnelig på 13,0 mål.

07.01.1992 - Overdratt til ''Aslaug Skaug''

03.01.1997 - Overdratt til ''Nils Skaug''

====Tomt nr. 1, Bassengveien 3 - (0,284 mål)====

Består også av 85/17/10 og 80/76/11.

10.06.1988 - Etablert av Andebu kommune til ''Jostein Seth''

====Tomt nr. 2, Bassengveien 5 - (0,802 mål)====

Består også av 85/17/11.

10.06.1988 - Etablert av Andebu kommune til ''Bjørnar Smedsrud''

06.08.1990 - Overdratt til ''Jan Andersen'' og ''Jorun Næss''

====Tomt nr. 3, Bassengveien 9 - (1,072 mål)====

14.04.1990 - Etablert av Andebu kommune til ''Roar Kjærås''

08.11.1993 - Overdratt til ''Kjetil Skjelbred''

28.09.2006 - Solgt til ''Kristin Sønseth''

15.07.2010 - Solgt til ''Melanie Alexsandra Soto'' og ''Håvard Skarsem Reitlo''

24.01.2014 - Solgt til ''Linda-Kristin Wallumrød''

====Tomt nr. 4, Bassengveien 11A - (1,202 mål)====

12.10.1998 - Er overdratt til ''Høijord Eiendom As''

05.03.2012 - Solgt til ''Håkon Svenkerud Østerud''

====Tomt nr. 4, Bassengveien 11B - (1,202 mål)====

12.10.1998 - Er overdratt til ''Høijord Eiendom As''

26.09.2008 - Solgt til ''Beate Andersen''

====Tomt nr. 5, Bassengveien 7A - (1,0 mål)====

03.04.1997 - Etablert av Andebu kommune til ''Hans Kristian Høijord''. Seksjon 1.

====Tomt nr. 5, Bassengveien 7B - (1,0 mål)====

03.04.1997 - Etablert av Andebu kommune til ''Hans Kristian Høijord''. Seksjon 2.

31.07.2014 - Solgt til ''Bjørn Tore Lefin''

====Tomt nr. 6, Høyjordsmoa 22A - (0,457 mål)====

Tomt består også av 85/17/14.

27.02.1998 - Etablert av Andebu kommune til ''Hans Kristian Høijord''.

12.01.1999 - Solgt til ''Arne Hoel''

16.02.2010 - Overdratt til ''Gunn Risberg, Marianne Berven, Hans Kristian Hoel, Gunnar Hoel, Tor Risberg og Anja Risberg''

22.02.2010 - Solgt ''Inger Lise Winther''

====Tomt nr. 7, Høyjordsmoa 24 - (0,851 mål)====

29.06.1998 - Etablert av Andebu kommune til ''Ole Kristian Høijord''

====Tomt nr. 8, Høyjordsmoa 22B - (0,478 mål)====

14.08.1998 - Etablert av Andebu kommune til ''Hans Kristian Høijord''

===Bruksnr. 19, Høyjordsmoa 35 - (1,066 mål)===

02.05.1996 - Solgt (tomt fra bnr.1) av Gunnar Skaug til ''Hans Mørken''

06.08.2009 - Solgt til ''Anders Mørken''

23.11.2020 - Solgt til ''Monicha Øverleir Rud og Svenn-Erik Rud''. 1,598 mål.

===Bruksnr. 20, Høyjordsmoa 35 - (1,340 mål)===

03.01.1997 - Er (tomt fra bnr.3) overdratt fra Nils Skaug, Anton Skaug, Synnøve Weldingh og Margrethe Skaug til ''Ingrid Skaug''

===Bruksnr. 21, Berggrenda 4 - (1,1 mål)===

04.02.2003 - Er overdratt fra ''Ronny Furuheim'' til ''Jan Henrik Larsen og Ludmila Larsen''

===Bruksnr. 22, Berggrenda 7 - (2,5 mål)===

23.11.2015 - Solgt fra ''Einar Næss'' til ''Lars Brede Næss''

===Bruksnr. 23, Berggrenda 5 - (17,5 mål)===

''Per-Øyvind Moland'' 1995–2007. F. 1971, sønn til Anne Lise og Jens Moland, se bnr. 8 over og [[Kjærås]] gnr. 20, bnr. 2

''Linda Charlotte Varlo'' 2007–. F. 1974, scenemester og datter til Bjørn Harald Kristiansen, f. 1952, og Vigdis Varlo, f. 1956. Hun har 7 lamaer på eiendommen.

===Bruksnr. 24, Ubrukt - (mål)===

Ubrukt matrikkelenhet.

===Bruksnr. 25, Berggrenda 1 - (6,0 mål)===
Denne eiendommen på 6 da ble delt fra bnr. 3 i 2008 og av ''Nils Skaug'' solgt i 2013 til

''Christine Løvlie og Ståle Bø Arnesen'' 2013–. Ståle er f. 1980 i Lørenskog. Foreldre er Per Arnesen, f. 1944, og Ellen Marie Bø, f. 1944. Christine er f. 1980 i Sandar. Foreldre er Per Løvlie, f. 1949, og Inger Klavenæs, f. 1950. Barn er Cornelius, f. 2015. Ståle er byggeleder i Block Watne.

===Bruksnr. 26, Bassengveien 1 - (0,5 mål)===

Tomt består også av 80/87.

05.04.2000 - Solgt fra Andebu Kommune til ''Tore Holm''

==Husmenn==

Det har vært husmenn på Berg iallfall fra ca. 1750 til ca. 1870, og det nevnes to plasser. ''Rønningen'' og ''Hagen''. Det fremgår imidlertid ikke alltid av kildene hvor hver enkelt husmann har bodd; ofte står det bare «Bergs-eie» eller «Bergs-plassen». I det følgende blir derfor husmennene omtalt i kronologisk orden, men med angivelse av bosted hvor dette er noenlunde sikkert.

''Ole Pedersen'' fikk bygselseddel på plassen («jordstykket») ''Rønningen'' i 1757, med årlig avgift 3 rdl. Hustruen het Johanne. Sønnen Peder ble født 1757, d. 1766. 2 døtre, f. 1761 og 1771, døde begge kort etter fødselen. I 1765 felte Ole en voksen ulv.

''Lars Jensen'' fikk i 1765 bygselseddel på plassen («jordstykket») ''Hagen'' på livstid. Hustruen het Pernille. Datteren Anne f. 1766, sønnen Jens f. 1769, datteren Kirsti f. 1771.

I 1790 fikk ''Kristen'' Bergs-''eie'' og h. Berte datteren Sibille, som ble g.m. Erik Jensen Askjem-plassen i Andebu; 1793 fikk Kristen datteren Margrete.

Folketellingen 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Peder Hansen'', 24 år gl., g.m. Jøran Villumsdatter, 23 år gl. 4 barn på Bergs-pl. i åra 1801-06, hvorav 2 vokste opp: Anne f. 1802, og Villum f. 1806, d. 1819. Peder ble deretter husmann på Herre-Skjelbred, hvor han døde 1851, 75 år gl.; Jøran døde s.å. 77 år gl. På Skjelbred-plassen (visstnok «Bakken») fikk de 4 barn til: Hans f. 1809, Inger Olea f. 1812, Ole f. 1815 og Anders f. 1818, som i 1854 fikk kjøpt «Bakken» (se gnr. 78, bnr. 15 og 16).

I 1801 nevnes videre som «jordløs husmann» og skomaker ''Jakob Trygsen'', 50 år gl., g.m. Live Nilsdatter, 40 år gl. De kom hit fra Aulesjord. Barn: Jakob 9 år, Hans 5 år, Sønni 2 år. Jakob døde visstnok som legdslem på Skjelbred i 1836.

I åra 1820—27 finner vi som husmann i ''Rønningen'': ''Anders Andersen'', g.m. Olene Pedersdatter. De fikk her barna: Johan f. 1820, Gunhild Marie f. 1825, Johanne Andrea, f. 1827; personalia ellers, se Kirkerønningen (gnr. 99, [[Lakskjønn]], bnr. 2).

Husmann ''Kristian Thorsen'', f. 1811, g.m. Helvig Kristensdatter, f. 1802 på Ødegården, får 1832 datteren Karen Marie, i 1835 datteren Kirstine Andrine, g. 1876 på Nøtterøy m. matros Rasmus Olsen Bergan, f. 1843 i Hedrum; Rasmus kom senere til Vasbånn u. [[Nes]] i Høyjord (se gnr. 93, bnr. 17), deretter til [[Kleppan]], bnr. 6 (s.d., hvor personalia finnes).

Ved delingen av Berg i 1833 gikk «den vestre plass» (må være «Rønningen») til Anders Larsen på bnr. 1, mens Paul Pedersen (senere Anders Johannessen) på bnr. 2 fikk «den østre plass», som må være «Hagen»; jfr. bnr. 7.

I 1865-folketellingen nevnes som husmann med jord i ''Rønningen'': ''Ole Nilsen'', g.m. Sønnøv Jakobsdatter; datteren Elen Olea Olsdatter, enke, bor også her med to barn. I 1875 kalles Ole «inderst og skog- og jordarbeider»; senere heter det at han «driver med bærsanking og som vedhugger på gårdene». Ole, som var f. på Skjeau 1806, døde i Rønningen 1891; Sønnøv var død 1873, 76 år gl.