Søndre Holt

3 Søndre Holt

Navnet, som uttales hølt (med åpen ø), betyr «lund, liten skog». Holtegårdene må opprinnelig ha vært én samlet fullgård, som tidlig er blitt delt. Mellom Holt («Med-Holt») nevnes i stiftsboken fra 1575 som eget bruk. Etter skylden å dømme ble først Nordre Holt skilt ut, siden deltes resten i Mellom Holt og Søndre Holt. Det sistnevnte bruk skal først ha fått egen landskyld i 1612. I Rødeboken (ca. 1398) hører vi at Roar på Hesby har skjenket Sem kirke 1 laups land i Holt og til gjengjeld fått 3 laups land i Skjerpe på Nøtterøy. Ingen av Holtegårdene er oppført i skattelistene omkring år 1600; Søndre Holt var nemlig krongods, Mellom Holt kirkegods og Nordre Holt enten underbruk eller har hatt en fattig oppsitter.

Oldtidsminner. På Holt er funnet to skafthulløkser av stein, den ene fra steinalderen, den annen antagelig fra bronsealderen. I et brev av 23/11 1883 til Oldsaksamlingen meddelte Lars J. Hansen Holt at det på hans eiendom da fantes flere store hauger, som kunne antas å være gravhauger. Ved befaringen i 1932 kunne det imidlertid ikke påvises gravhauger på gården.

Bålag: Holtegårdene, Gravdal til og med Ole Gravdal, muligens Langebrekke.

Skylden: Søndre Holt var ødegård. Gården skal først 1612 ha fått egen landskyld; den oppgis i 1616 til 1 tylft huggenbord, i 1649 til 5 lispd. tunge. I 1667 ble skylden økt til 8 lispd. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 4 mark 63 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	5	2	6
1667	1	1	4	2	5		18	Sår 5 t, trær 2 t
1723	1	1	4		4		14	5 t havre
1803	1	1	3					3 t havre
1835	1	1	5		4	1		⅛ t rug, ¼ t bygg, 7 t havre, 2 t poteter
1865	1	1	7		4	1	60  skpd.	¼ t hvete, ⅜ t rug, ¾ t bygg, 6 t havre, 5 t poteter	7 8 8 4 4
1875	1	2	4	2	5			¼ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 7 t havre, 5 skålpd. grasfrø, 5 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1
• 1888: 1
• 1904: 2
• 1950: 6

Antall personer:

• 1711: 2
• 1801: 3
• 1845: 4
• 1865: 8
• 1891: 4

Andre opplysninger.

• 1661: Skog til brenne og gjerdefang.
• 1667: Ingen skog, intet rydningsland, har humlehage.
• 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme.
• 1803: Ikke skog til husbehov og skral havn.
• 1820: Skog neppe tilstrekkelig til husbehov. Havnen tålelig. Er i god drift. Utsatt for høstkulde.
• 1865: Skog til husbehov. Tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god og middels beskaffenhet. Alminnelig godt dyrket, men noe frostlendt. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 10 spd.

 

Eiere

Vi har ikke opplysninger om Søndre Holt før først på 1600-tallet, da det var krongods. I 1649 ble gården kjøpt av lensherren i Tønsberg, Vincent Bildt, sammen med en hel del andre krongods-gårder. Etter hans død 1658 eides den i noen år av enken, Else Friis. I 1664 har sogneprest Jens Skabo kjøpt Søndre Holt, som så er i prestefamiliens eie til ut i 1690-åra, da den selges til bønder. Men først ca. 1750 blir oppsitteren selveier. Se ellers under Brukere.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (skyld mark 4,51)

Søndre Holt

Mads er første bruker vi vet om; han nevnes fra 1617 til 1638, da han døde. Etterfølges av Hans, antagelig en sønn, da han kaller opp Mads. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de andre var sønnene Mads og Kristen og døtrene Berte og Mari. Hans døde 1673, 60 år gl., og gården drives så noen år av sønnen Kristen, som får sønnene Hans og Jakob. Fra ca. 1679 og utover står Peder som oppsitter, i slutten av 90-åra nevnes Anders, som i 1699 får sønnen Jørgen og i 1700 datteren Anne.

I 1699 er gården blitt kjøpt av brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arendalsogn; de driver Søndre Holt som underbruk under Borgen. Kristoffer døde ca. 1717, og broren Abraham bruker så gården endel år, sammen med Kristoffers enke Mari Kristensdatter. I slutten av 1720-åra er halve Søndre Holt (Kristoffers tidligere part) blitt kjøpt av dragon Nils Hansen Vike, som i 1730 selger denne halvpart til Kristoffers sønn, kvartermester Hans Kristoffersen Borgen, som bodde på Fuske. Denne selger s.å. parten videre for 55 rdl. til sin bror Kristen Kristoffersen Borgen. Abrahams part ble visstnok kjøpt av Gulbrand Jensen Borgen, som var g.m. Mari Kristensdatter, enke etter Kristoffer Hansen; etter mannens død har antagelig Mari solgt parten til Anders Augrimsen Borgen, en svigersønn av Kristoffer. I denne tiden må hele Søndre Holt ha vært drevet som underbruk av Borgen, inntil 1747, da Kristen Kristoffersen flytter til Holt, som eier av halve gården.

Kristen Kristoffersen 1747—57. Hadde eid parten fra 1730, men drev en del år sin svigerfars gård på Nordre Jare i Ramnes. G. 1742 m. Anne Borgersdatter Jare, d. 1755, 42 år gl. (visst i barselseng). 5 barn: 1. Kristoffer, f. 1742 på Jare, d. 1748. 2. Marte, f. 1745. 3. Hans, f. 1747, g. 1789 m. Live Hansdatter Struten, f. 1758; de hadde gård på Gran (se d.g., Bruk 1 c, hvor personalia finnes). 4. Mari, f. 1750. 5. Anne, f. 1755. Kristen kom nok i økonomiske vanskeligheter, for ved skiftet etter hustruen hadde boet en underbalanse på ca. 50 rdl. Anders Augrimsen Borgen (svoger til Kristen) og sønnen Kristoffer Andersen inntrådte som kausjonister for boets gjeld. De solgte 1747, med enkemannens og øvrige arvingers samtykke, hele Søndre Holt for 220 rdl. til

Peter (Peder) Jansen 1757—64. Hadde tidligere vært husmann i Rolighet u. Ramnes pgd. F. ca. 1720, g. 1) 1745 m. Jøran Bentsdatter, Mellom Berg i Ramnes, d. 1756 i barselseng. De hadde sammen 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1746. 2. Jan, f. 1756. G. 2) 1756 m. Ingeborg Asbjørnsdatter, d. 1789 på Moland, 65 år gl. Petter og Ingeborg hadde sammen 5 barn, som alle døde små. Peter Jansen lånte i 1757 190 rdl. av Anders Larsen Fuskes dødsbo; pantobligasjonen ble senere overført til Halvor Larsen Bratte-Kverne-eie. Uthusbygningene brant for Peter 15. mars 1763 om formiddagen. De 5 kuene strøk også med, likeså høy, halm og såkorn; en hest ble reddet. Peter var derved «gerådet i de ynkverdigste omstendigheter» og begjærte tingsvitne så han kunne søke om ettergivelse av skattene. Han kom senere til Moland u. Østre Flåtten (se d.g.). I 1764 solgte han Søndre Holt for 430 rdl. til

Peder Syversen (Sivertsen) 1764—75. Han lånte i anledning kjøpet 250 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg og 150 rdl. av sorenskriver Jens Friis. Vi vet ikke hvor Peder kom fra, muligens fra Telemark. Han hadde 1763 ektet Ingeborg Asgautsdatter, f. 1738, enke etter Ellef Abrahamsen Skatvedt (d. 1763). De vel 11 mk. smør i Skatvedt som Ingeborg hadde fått utlagt ved skiftet etter Ellef, solgte Peder i 1764 for 125 rdl. til stesønnen Abraham Ellefsen. Peder og Ingeborg fikk 5 barn på Holt: 1. Ellef, f. 1765, kom til Torp, deretter til Ådne. 2. Sibille, f. 1767, g.m. Abraham Larsen Bakke. 3. Anders, f. 1769, kom til Vestre Hotvedt. 4. Asgaut, f. 1772, bodde på Tolsrød. 5. Abraham, f. 1774, kom til Ådne. Peder Syvertsen flyttet til Torp (se d.g., Bruk 2 a).

Ole Hansen Huflåtten 1775—82. F . 1741 på Huflåtten i Arnadal, d. sammesteds 1810. G.m. Marte Kristensdatter Kullerød. 4 barn: 1. Anders, f. 1776, overtok bruket på Huflåtten etter faren. 2. Anne, f. 1779, g. 1806 m. Simon Andersen. 3. Maren Elisabeth, f. 1781, g.m. Kristoffer Kristensen. 4. Else Marie, f. 1787 på Huflåtten. Ole Hansen flyttet fra Holt og overtok farsgården på Huflåtten.

Gulbrand Halvorsen 1782—93. F. 1763 på Askjem, d. 1802 på Gjein, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763, d. 1789. Barn: Halvor, f. 1784, overtok Gjein etter faren. Gulbrand flyttet til Gjein, giftet seg 2. gang og fikk der ytterligere 2 barn. Han solgte 1793 halve gården til Ole Jakobsen Mellom Holt og den annen halvpart i 1796 til Bjuerød-enken Else Mikkelsdatter, som året etter av Ole Jakobsen også kjøpte dennes halvpart. Først i 1790-åra finner vi på Søndre Holt en Nils, som vel har vært leilending eller forpakter der. Else Mikkelsdatter ektet 1799 Erik Nilsen; de flyttet snart til Søndre Holt og beholdt Elses Bjuerødpart som underbruk (se Bjuerød, Bruk 1 a).

Erik Nilsen 1799—1831. F. 1772 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 1845. G.m. enken Else Mikkelsdatter Bjuerød, d. 1839, 74 år gl. 2 barn: 1. Nils, f. 1801 på Bjuerød, se ndfr. 2. Ole, f. 1803 på Bjuerød, d. 1820 på Søndre Holt. Erik kjøpte i 1804 Halvor Gulbrandsens odelsrett til Søndre Holt for 490 rdl. I 1831 solgte han gården til sønnen Nils Eriksen for 500 spd. og opphold; samtidig solgte han også Bjuerød-parten til Nils.

Nils Eriksen 1831—46; ugift. Solgte i 1846 Søndre Holt og Bjuerød-parten for 1500 spd. til

Mikkel Mikkelsen 1846—78. F. 1817 på Askjem, d. 1878, g. 1841 m. Karen Olea Andersdatter Aulesjord, f. 1817, d. 1882. De hadde først bodd noen år på Sjue i Høyjord (se d.g., bnr. 6), og de første tre barna ble født der. Barn: 1. Mathias, f. 1843. 2. Karen Martine, f. 1844, d. 1864. 3. Andreas, f. 1845, se ndfr. 4. Elen Olea, f. 1849, g. 1878 m. Johan Sørensen Berg (Boroa), f. 1849; de kom til Honerød (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 5. Hans, f. 1850, se ndfr. 6. Ole, f. 1852, d. 1908 i Tønsberg, hvor han var trevarefabrikant. 7. Hella Andrine, f. 1855, g. 1884 m. sjømann Syvert Olsen Huflåtten, f. 1852. De bodde først på Gjelleåsen i Arnadal, men kjøpte 1892 et bruk på Fetja i Stokke. 8. Maren Olava, f. 1857, g.m. Hans Severin Martinsen; de kom til Høyjordsenga (se gnr. 80, bnr. 12, hvor personalia finnes). 9. Regine Marie, f. 1859. Etter Mikkels død solgte enken og arvingene gården og Bjuerød-parten (gnr. 1, bnr. 2, s.d.) til sønnene Andreas og Hans Mikkelssønner. Enken fikk opphold. Andreas overdro i 1887 sin halvpart til Hans, som derved ble eneeier.

Hans Mikkelsen 1887—1903. f. 1850, d. 1943 på Sem Pleiehjem, g. 1887 m. Berte Sofie Andersdatter Ambjørnrød, f. 1840; ingen barn. I 1899 ble utskilt bnr. 2 (Oredal), som Hans i 1901, sammen med Bjuerød-parten, solgte til Ole A. Gravdal; i 1903 solgte han Søndre Holt for kr. 12 000 til

Anton Mikkelsen 1903—39. F. 1867 i Skjeggerød, d. 1949.

Ole Holt.

G. 1) 1889 m. Susanne Antonisdatter, f. 1860 på Gallis, d. 1893. En sønn f. 1891, d. s.å. 2) 1903 m. Karen Mathilde Olsdatter Kjærås, f. 1874, d. 1938. Barn: 1. Margit, f. 1904, g. 1930 m. snekker Sigurd Marius Nilsen, f. 1903 på Myre. 2. Agnes, f. 1906, g. 1926 m. reparatør Trygve Bakke, f. 1903. 3. Martine, f. 1907, g. 1934 m. Lars Låhne, f. 1908 i Sem; bopel Sem. 4. Ole, f. 1909, overtok gården, se ndfr. 5. Elise Marie, f. 1911, husholderske, ug., bopel Andebu. 6. Arne, f. 1912, arb., ug., bopel Andebu. 7. Kåre, f. 1915, sagarb., ug., bopel Andebu. 8. Otilde Marie, f. 1918, g. 1939 ni. Johan Prestegården, f. 1918 på Sønset; de bodde noen år på Høyjord (gnr. 80, bnr. 38, s.d., hvor personalia finnes). I 1923 ble utskilt bnr. 3, «Askeli», i 1924 bnr. 4 «Vestli», i 1933 bnr. 5 «Ask» (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1939 solgte Anton Mikkelsen gården for kr. 23 000 (hvorav for løsøre kr. 4 000) + opphold til sønn

Søndre Holt 2012

Ole Holt 1939—1981. F. 1909, d. 1989, g. 1937 m. Harda Fevang, Sem, f. 1908, d. 1979. Holt var tidligere hvalf. og sjømann og var ute under hele Annen verdenskrig. Harda Holt var 1952—77 formann i Andebu sykepleieforening. Barn: 1. Ragnhild, f. 1939, g.m. lagerarb. Bjarne Brynjulfsen, f. 1936, bopel Andebu. 2. Roar, f. 1947, sjåfør, g.m. Ragnhild Kristiansen, f. 1949 i Tønsberg, bopel Andebu. 3. Torbjørn, f. 1952, d. 2003, ekspeditør, g.m. hjelpepleier Sissel Flåteteigen, f. 1954 i Tønsberg; bopel Sem. I 1946 ble utskilt bnr. 6, «Granli», men senere kjøpt tilbake til gården.

Roar Holt 1981—. F. 1947, g. 1968 m. Ragnhild Kristiansen, Tønsberg, f. 1949 av foreldre Helene og Johannes Kristiansen Rigshaug; ble skilt 1992. Barn: 1. Kjersti Holt, f. 1969 i Tønsberg, tidl. postansatt, nå uføretrygdet; g. m. fagarbeider Espen Marcussen, f. 1967 Sem. 2. Irene Holt Michelsen, omsorgsarbeider, f. 1971 Tønsberg; g. m. bonde Arve Kristensen, f. 1967 i Stokke. 3. Kjetil Holt, f. 1981 Tønsberg, g. m. gartner Inger Marie Meen Holt, f. 1987 i Ramnes. Se gården også fra nord: Søndre Holt

Bnr. 1 har ca. 125 mål innmark og ca. 250 mål skog, vesentlig barskog. Grønnsaker til husbruk og grasfrø har vært dyrket på gården. Den gamle roteveien gikk mellom framhusene og uthusene. Da den nye chausseen kom, ble det anlagt ny vei rett vestover fra gården. Nåværende eier har lagt ny trasé nordvestover og ned til chausseen. Bebyggelsen består av framhus, bryggerhus, uthus og vognskjul. Tidligere hatt smie. Foregående eier restaurerte uthus og bryggerhus, nåværende eier har restaurert framhusene og bygd nytt vognskjul, samt drenert det meste av gården. Ny vannledning lagt for ca. 50 år siden; nå elektrisk pumpe. Gården har hatt hestevandring, treskemaskin og rensemaskin. Senere anskaffet elektrisk motor og treskeverk (sammen med naboene). Tidligere hadde de nærmeste naboer felles vedlikehold av veien, til dels også redskap i fellesskap, og det hendte ofte at eieren av den gården som hadde selvbinder kom og tok kornet for de andre. De gikk sammen med potetplukking o.l.

Søndre Holt fra gardskart NIBIO

Nåværende eier har fått diplom for utmerket melkekvalitet.

Antikviteter. Gl. dokumenter fra ca. 1720.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5—6 kuer og 5—6 ungdyr.  

Oppdatering 2012 Bruksnr.1 (skyld mark 4,39)

Bnr. 1 har ifølge Gårdskart 111 mål fulldyrket jord, 154 mål produktiv skog og 8 mål annet bruksareal. Se gårdskart fra Skog og landskap til høyre. Bruket er ikke veldig forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, men jorda er bortforpaktet og det er fradelt 33 tomter pr. i dag med planer om ytterligere ca 30 tomter i nær fremtid. Skogen drives fortsatt fra gården. På jordene er det blitt lukket en bekk over 100 meter.

• Bebyggelse: Våningshus fullt restaurert i 1987 og bryggerhuset i 2009.
• Drift: Det ble slutt med husdyr i 1980. All jorda ble forpaktet bort først til Odd Kenneth Askjem rundt 1996 og for ca. 10 år siden til Tor Borgen. Ole Holt kjøpte tidlig skurtresker for eget bruk og til leietresking. Roar solgte sin Volvo Aktiv 800 i 2010 til Litauen.

Dagens eier Roar Holt har vært slakteri-sjåfør men har i 2012 nylig gått inn pensjonisttilværelsen. Han har vært og er også en lidenskapelig fisker og småviltjeger, og har deltatt i en mengde arrangementer der han har skaffet seg en betydelig premiesamling. Har også fått jaktchampionat for sin harehund.

Bruksnr. 2, Oredal (skyld 2 øre)

Utskilt fra bnr. 1 i 1899 og i 1901 solgt til Ole A. Gravdal; hans og familiens personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Oredal senere går sammen med. Eiendommen overtatt av Sigurd og Laura Olsen i 1966 og av Sigurd Olsen i 1983. Søstersønnen Jan Magnus Olsen overtok i 1985, og deretter hans sønn igjen, Glenn Magnus Olsen i 2008.  

Bruksnr. 3, Askeli (skyld 3 øre) 1,1 mål

Utskilt 1923 fra bnr. 1 og solgt til bilreparatør Albert Trummar, f. 1894 i Aamoisa, Estland, d. 1968, g. 1921 i Kodal m. Therese Marie Tjæransen, f. 1900 i Sandar (far: fisker Tjæran Hystad), d. 1963. Barn: Finn, f. 1928, montør, d. 1976, g. 1952 m. ekspeditrise Martha Hjerpekjøn, f. 1930 på Li i Arnadal; bopel Dyrsø, Arnadal. — Verkstedet bygd 1923, framhuset 1927. Trummar drev også bensinstasjon. Solgte stedet under krigen og flyttet til Dyrsø i Arnadal. Eiend. har senere gått i handelen flere ganger. Eiere har bl.a. vært Gustav Kjær, Hans Vaale Olsen Thorleif Bålsrød, Henrik H. Fredriksen,og fra 1976 Harald Evensen 1976-77. f. 1914 i Lille-Dal, d. 1977. Hadde tidligere bl.a. vært forpakter i Vestby. G. 1942 m. Oddrun Berg, f. 1919 på Berg i Andebu d. 1986. Av 8 barn vokste 7 opp: 1. Finn Willy, f. 1942, d. 2022, sjøm., g. 1962 m. Irene Wenche Kirkeby fra Tjøme, f. 1944, d. 2017; bosatt Borre. 2. Kjell Einar, f. 1944, kjøpm., g. 1966 m. Kari Theane Mørken fra Høyjord, f. 1944; bosatt Porsgrunn. 3. Knut Harald, f. 1945, journalist og forf., g.m. Liv Rødsjø fra Enebakk, f. 1944; bosatt Enebakk. 4. Karen Helene, f. 1947, g.m. fabrikkarb. Jan Erik Gravdal fra Andebu, f. 1944; bosatt Arnadal. 5. Ellen Sofie, f. 1955, d. 1993, g.m. maskinfører Svein Gjennestad fra Andebu, f. 1958; bosatt Velle i Slagen. 6. Hilda Karoline, f. 1957, g.m. fabrikkarb. Torbjørn Barth Gran, f. 1954; bor på Gran skole, som han eier, og driver der trevarefabrikk sammen med ovennevnte Jan Erik Gravdal. 7. Ragnhild Merete, f. 1960, g.m. bilmek. og sjøm. Frank Sverre Mehammer, f. 1960; bosatt Gran i Andebu. I 1986 overtok Finn Willy Evensen som i sin tur solgte til Inger Lise Knutsen i 1989. Inger Lise Knutsen, f. Mørken 1950 i Andebu (Tbg), sambo m. Trond Svendsen, f. 1952 i Moss, d.2022. Barn 1. Geir Knutsen, f. 1971, sønn av Inger Lise og Svein Knutsen. 2. Jannicke Olsen, f. 1974, datter av Inger Lise og Svein Knutsen.  

Bruksnr. 4, Vestli (skyld 2 øre)

Utskilt 1924 fra bnr. 1 og solgt til Ole A. Gravdal; personalia, se gnr. 1, bnr. 2, som Vestli senere følger. Eiendommen overtatt av svigersønn og datter Sigurd og Laura Olsen i 1966 og av Sigurd Olsen i 1983. Søstersønnen Jan Magnus Olsen overtok i 1985 og deretter hans sønn igjen,Glenn Magnus Olsen i 2008.  

Bruksnr. 5, Ask (skyld 2 øre)

Utskilt 1933 fra bnr. 1 og solgt til Ludvig Skatvedt (personalia, se gnr. 2, bnr. 7). I 1977 solgt til Steinar Ueland. I 1980 overtok Jorid Margun Bakke som videresolgte ett år etterpå til Robert Berg og Nina Thorsen som så igjen solgte til Statens Vegvesen i 1983.  

Bruksnr. 6, Granli (skyld 3 øre) 1,75 mål

Utskilt 1946 fra bnr. 1 og solgt til Hans Sommerstad, men senere av Ole Holt kjøpt tilbake til hovedbølet. Sønnen til Ole, Torbjørn Holt overtok eiendommen i 1979. Personalia se bnr. 1 o.f. Etter Torbjørns død kjøpte industriarbeider Trond Olav Jahre eiendommen i 2001.

Bruksnr. 7, Lia (skyld 3 øre)

Utskilt 1952 fra bnr. 1 og solgt til Oddmund Ruggesæter Oddmund f. 1904 i Sogndal d. 1995 var bror til Olav Ruggesæter som drev pelsdyrfarmen ved Kulerødlia. (Personalia, se gnr. 2, bnr 10 Fosshaug). I 1979 overført til nevø Arvid Ruggesæter, f. 1934 d. 1994 g. 1958 med Grete Irene Kjærås f. 1936 i Struten. Ektesk. oppløst. 4 barn: 1. Arne f. 1960 d. 2022 g. 1987 med Synnøve Andreassen f. 1959 fra Tjøme. Skilt. 2. Knut f. 1961, samboer med Anita Skjeggerød f. 1960, datter av Kjell Skjeggerød f. 1926 d. 1994 og Astrid Synøve Thorvaldsen f.1932 d. 1989. 3. Laila f. 1963 g. 1980 med Ledvin Loven f. 1963 i Sogndal i Sogn. 4. Kari f. 1965 g. 1991 med Frank Ertesvåg f. 1965 i Sogndal i Sogn. I 1985 overtatt av Grete Ruggesæter. Har i dag ny eier med utenlandsk opprinnelse.

Bruksnr. 8, Bjerkeli (skyld 2 øre).

Utskilt 1956 fra bnr. 1 og solgt til Martin Vesetrud i 1958, Hans Christian Hjerpekjøn overtok eiendommen i 1984. Egil Andersen og Turid Andersen kjøpte hver sin halvdel av eiendommen i 1990, som solgte det hele til Arna Othelia Gillek i 2000.

22.10.2013 - solgt av Martin Rainer, Nina Romstad og Tommy Rainer til Torbjørn Hamer.

07.09.2021 - solgt til Linda Tuengen.

Bruksnr. 9 & (14), Bjerkholt (skyld 2 øre) 1,95 mål

Bjerkholt.

Bruksnr. 9 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Kristian Bø, mens bnr. 14 ble føyet til som 0,25 mål tilleggareal i 1969. Kristian, f. 1935 i Høyjord, flyttet til Andebu i 1961. Peronalia; se gnr. 80, bnr. 11 Sprenebakken. Foreldre er Nils Bø, f. 1912 i Lunde Telemark, d. 1975 på Tolvsrød og Lovise Bø, f. 1915, d. 1995. Utdannelse bilfagskole og g. med Hilda Bø, f. Halvorsen 1941 i Andebu(Tbg), datter av Åse og baker Olgar Halvorsen, personalia se gnr. 1, bnr. 6 Gravdal Bakeri.

Kristian har vært bilmekaniker hos Rutebilene Farmand og Bilservice Volvo Tønsberg. Startet eget verksted for bilreparasjoner og hagemaskiner på Gravdal i 1972, drev fram til 1991. Drevet med salg og rep. av hagemaskiner fra Holteveien 35 i 20 år, fra 1991. Har hatt to sesonger på hvalfangst, 1957—59. Hilda har praksis fra bakeributikken 1955—60, Tubefabrikken AS 1960—64, Gravdal Blomster 1984—92, og støttekontakt fra 1985—2010. Barn: 1. Mona Bø, f. 1969 i Andebu (Tbg), hjelpepleier, bosted Sem. 2. Atle Bø, f. 1972 i Andebu (Tbg), vernepleier, bosted Andebu.

Bruksnr. 10 & (15), Solås (skyld 2 øre) 2,0 mål

Bruksnr. 10 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Arvid Møyland mens bnr. 15 ble utskilt i 1967 som 0,3 mål tilleggsjord.

Solås, Arvid Møyland med sin egenrestaurerte Chevrolet 1936.

Personalia; se forpakter på Andebu prestegård C. H. Møiland. Arvid, f. 1934 i Arnadal, d. 2023, sønn av Sverre Møyland, f.1904 i Arnadal og Inga Møyland, f. Askjem 1908; pensjonist, tidligere glassmester i Holmestrand. G. 1959 med Rigmor Amalie Møyland, f. 1937 i Andebu, personalia; se «Kjøvang» gnr. 17, bnr.10. Etter læretid hos C. Christensen i Tønsberg stiftet han Holmestrand Glassmesterforretning 1956 sammen med sin svoger Odd Finnerud fra Efteløtt, bosatt i Arnadal. Overgav og delte bedriften i to selskap i 1997 til: (1) datter Lise Møyland Hansen, f. 1959, g. med Roy Hansen, entreprenør f. 1956 i Fon som driver H.Bygg AS. (2) sønn Arve Kristian Møyland f. 1963, glassmester, g. med Hilde Johanne Haugberg, f. 1965 som driver H.Glass AS sammen med fetter og glassmester Hans Olav Finnerud, f. 1955 fra Arnadal. Arvid har i alle år vært en ivrig friluftsmann og er spesielt en ivrig harejeger. På fritiden har han også drevet med bygging av hytter og annen hobbyvirksomhet.

Kjøpte seg i 1970 en idyllisk setervoll «Bergset» i Øystre Slidre, og helrestaurerte denne og arrangerte i over 30 år Olsok-feiringer fra 1970 til glede for mange venner og andebusokninger. Se bilder: Setervollen Bergset, og Bergset vinterstid. Har også bygd i alt fire hytter på Skrim, hvorav de to siste er håndlaftede med tilvirke fra Valdres. Se foto: Skrim

Bruksnr. 11 & 16, Granbo (skyld 2 øre) 1,5 mål

Granbo.

Bruksnr. 11 ble utskilt 1962 fra bnr. 1 som gave fra Ole og Harda Holt til Bjarne Brynjulfsen m/frue, mens bnr. 16 ble føyet til som 0,4 mål tilleggareal i 1969. Bjarne, f. 1936 i Slagen, d. 2006 på Tønsberg sykehus. Foreldre er Bjarne Brynjulfsen, f. 1901 i Slagen og Astrid Brynjulfsen, f. Akselsen 1900 på Dyrsjø. Tidligere lagerarbeider og g. med Ragnhild Brynjulfsen, f. Holt 1939 på Sem, datter av Ole Og Harda Holt, personalia se gnr. 3, bnr. 1 Søndre Holt.

Barn 1. Roger Brynjulfsen, f. 1960 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider ved Farris i Larvik, g. med Anne Klausen Brynjulfsen, f. 1963, barnehageassistent; bosted Knausen Andebu. Skilt 2009. 2. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu (Tbg), produksjonsarbeider hos Holgers på Skjelland, g. m. Hanne Vegger Brynjulfsen, f. 1966, kontorarbeider; bosted Hotvedt. 3. Rune Brynjulfsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), skiftleder ved Scanrope AS; bosted Hotvedt Andebu.

Bruksnr. 12, Skogtun (skyld 1 øre) 1,1 mål

Utskilt 1965 fra bnr. 1 og solgt samme år til Arne og Kåre Holt. Kåre Holts arvinger fikk overført eiendommen i 1991 som videreførte den samme år til Arne Holt. Arne Holt videresolgte til Christian og Lene Butler Wang i 2001.

Bruksnr. 13, Knausen (skyld 2 øre) 2,5 mål

Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til sønnen Roar Holt. Personalia se bnr. 1 o.f. Roar Holt solgte eiendommen videre til Roger Brynjulfsen i 1986. Personalia se gnr. 3, bnr. 11 ovenfor.

Bruksnr. 14, Bjerkholt (skyld 1 øre) 0,25 mål

Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til Kristian Bøe som tilleggsareal til bnr. 9.

Bruksnr. 15, Solås (skyld 1 øre) 0,3 mål

Utskilt 1962 fra bnr. 1 og solgt samme år til Arvid Møyland som tilleggsareal til bnr. 10.

Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre) 0,4 mål

Utskilt 1969 fra bnr. 1 og solgt samme år til Bjarne Brynjulfsen som tilleggsareal til bnr. 11. Etter Bjarnes død overtok kona Ragnhild Brynjulfsen i 2006.

Bruksnr. 17, Gravdal (skyld 1 øre) 1,4 mål

Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til Arvid Møylands sønn Arve Kristian Møyland. Han solgte eiendommen til Henning Gran i 2010.

Bruksnr. 18

Utskilt 1988 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt til Andebu kommune for utnyttelse til lekeareal og friområder.

Bruksnr. 19. Holtevn. 45

Utskilt 2002 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til husmor Molly Besseberg.

Bruksnr. 20. Holtevn. 49

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider Kim Martiniussen.

Bruksnr. 21. Holtevn. 47

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til rørlegger Pål Gundersrud.

Bruksnr. 22. Holtevn. 43

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til maskinfører Dagfinn Gjerden.

Bruksnr. 23. Holtevn. 51

Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til industriarbeider Lars Jørgen Kjærås.

Bruksnr. 24. Holtevn. 27

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider Roger Rørvik.

Bruksnr. 25. Holtevn. 11

Utskilt 2008 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sønn til Irene og Jon Askjem, elektro- og slakteriarbeider Bjørn Richard Askjem.

Bruksnr. 26. Holtevn. 17

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til reparatør Edvart Larsen fra Ramnes.

Bruksnr. 27. Feste nr. 21 A, Holtevn. 21

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sjåførlærer Øyvind Haraldsen.

Bruksnr. 27. Feste nr. 21 B, Holtevn. 19

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til lærer Jan Rune Traa.

Bruksnr. 28. Feste nr. 53 A, Holtevn. 53A

Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider Muhittin Øzbay.

Bruksnr. 28. Feste nr. 53 B, Holtevn. 53B

13.12.2005 - Utskilt fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år Susanne Skøtt og Lars Tvile Skøtt.

02.03.2010 - Solgt fra Lars Tvile Skøtt og Susanne Skøtt til Ingeborg Emhjellen.

27.12.2011 - Solgt fra Ingeborg Emhjellen til datter av Rigmor og Ole Kjærås, Marianne Kjærås Skjelland.

Bruksnr. 29. Holtevn. 42

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til IT-konsulent Vidar Larsen.

Bruksnr. 30. Holtevn. 44

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til ambulansesjåfør Per Ivar Rød.

Bruksnr. 31. Feste nr. 46 A, Holtevn. 46A

Utskilt 2005 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider Vilhjálmur Pálsson.

Bruksnr. 31. Feste nr. 46 B, Holtevn. 46B

Utskilt 2010 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til sykepleier Lise-Gro Moore, f. 1964.

Bruksnr. 32. Holtevn. 48

Utskilt 2006 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til snekker Magnus Skjauff.

Bruksnr. 33. Holtevn. 50

Utskilt 2007 fra bnr. 1 av Roar Holt og solgt samme år til slakteriarbeider Paul Gydesen.

Husmenn

Husmenn, se slutten av Nordre Holt.