Lefsrød

118. Lefsrød

Navnet uttales le'ffsre. Det skrives 1593 Liffsrød, 1664 Leffsrød, 1723 Lefsrøed. Av mannsnavnet Leifr (Leiv) og ruð, rydning.

Bålag: Holand, Skorge, Bommerhus, Bjørndal, Nordre Trollsås, tidligere også Trevland.

Skylden sees ca. 1525 å ha vært 1 markebol, 1651 2 huder, 1667 16 lispd. tunge, men hudskylden kom snart tilbake igjen. Skattet en tid som fullgård, men fra ca. 1630 som halvgard. I 1838 var skylden 2 daler, 1888 og 1904: 6 mark 92 øre.

I et utrykt diplom beskrives en deleoppgangsforretning 30/9 1589 mellom Øvre Holand og Lefsrød. Lagrettemennene kunne imidlertid ikke finne hverken steiner eller andre delemerker, og det ble heller ikke lagt fram gamle dokumenter eller ført vitner som kunne gi opplysninger om delet. Eierne av Lefsrød og Øvre Holand ble derfor forlikte om at både skogen og en uteng skulle være sameige.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	2 (opps.)	2	6		7
1667	2 (opps.)	2	5	3	5		28	sår 5 t, trær 2 t.
1723	2 (opps.)	1	9		8		24	1 kv. blandkorn, 6 t havre
1803	1	1	5		4 à 5			1 skj. hvete, 1 skj. bygg, 5 t havre	2 à 3
1835	1	2	6		6			½ t bygg, 6 t havre, 3 t poteter
1865	1	1	8		10	1	55  skpd.	¼ t hvete, ½ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter	6 6 5 5
1875	2	1	5	8	10	2		½ t hvete, ½ t rug, 1 ½ t bygg, 8 t havre, 8 t poteter

Matrikulerte bruk.

• 1838: 1
• 1888: 2
• 1904: 3
• 1950: 5

Antall personer.

• 1711: 4
• 1801: 4
• 1845: 1
• 1865: 11
• 1891: 7

Andre opplysninger.

• 1661: Skog til gjerde og brennefang.
• 1667: Granebusk til noe hustømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog til brensel og gjerde.
• 1803: Jordsmonn sand og myr, blandet med stein. God havn, skog til brenne og gjerdefang.
• 1820: Har en liten bekkekvern.
• 1865: Eiendommen lider betydelig av vann.

Angående skogen heter det i den besiktelse Larviksgreven lot foreta i 1747 bl. a. at den består av små berg, jordskog og litt myrskog om hinannen. I bergskogen fins tollfuru, gran, osp og bjerk, i jordskogen gran, osp, or og bjerk og noen få boketrær, som er unge. Myrskogen er av liten verdi. Da skogen er ung og tilvoksende, bør den nu ikke hugges til kullved, men i fremtiden vil den nok kunne levere noen lester kull årlig. Innengjerdes er det noen eiketrær, men de er uten verdi.

Eiere

Av et dokument fra 1656 vedrørende Skorge (se denne gård) går det fram at Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet inngikk i et eiendomskompleks som også omfattet Østre og Vestre Skorge, hvis eier var Ole på Østre Skorge. Ved skiftet etter Ole i 1530 ble sønnen Steinulv Olssøn eier av Lefsrød. Vi vet så ikke mer om eierforholdet før i 1615, da oppsitteren Ole eide 1 ½ hud i Lefsrød «med sin quinde och werbroder». Denne parten, som kan ha utgjort Lefsrøds fulle landskyld på dette tidspunktet, må kort etter ha blitt pantsatt til Guttorm Prestbyen, for i 1624 eide «enken på Prestbyen og hennes søn» 1 ½ hud pant i Lefsrød. Pantet ble ikke løst inn, for i 1647 eide Lars (Guttormssøn) Prestbyen 2 huder i Lefsrød (antakelig har landskylda blitt satt opp). Hans arvinger solgte ca. 1660 Lefsrød til sogneprest Jens Skabo, og prestefolket eide så gården til slutten av 1690-åra, da en av oppsitterne Ole Jonsen løste den inn og ble selveier. Senere har Lefsrød vært selveiergods. Se ellers under brukere.

Brukere

Som nevnt under eiere, var Ole Østre Skorge eier av begge Skorge-gårdene og Lefsrød på begynnelsen av 1500-tallet, og han kan ha brukt Lefsrød sammen med Skorge-gårdene.

Sønnen Steinulv Olssøn, som ble eier av Lefsrød etter Oles død, var antagelig også bruker. I så fall kan han ha bygd opp hus her.

Arne nevnes som oppsitter på Lefsrød i de bevarte skattelistene 1593–1604.

Ole Bjørnssøn nevnes fra 1615, d. 1658. Han må ha vært giftingsmann til gården, siden han i 1615 eide 1 ½ hud sammen med kona og svogeren. Da Ole i 1645 betalte koppskatt kun for seg selv og to piker, må kona være død før den tid. Hun må da trolig identifiseres med den Marte som døde 1641 på Lefsrød. Siden Lefsrød må ha vært hennes arv, var hun kanskje datter av den ovenfor nevnte Arne. Som nevnt under eiere, ble Lefsrød omkring 1620 pantsatt til Guttorm Prestbyen, og Ole Bjørnssøn levde siden som leilending. Barn: 1. Guro, f. 1624, d. her i 1693. 2. Jon, f. 1626. 3. Mari, f. 1628, kanskje gift med den senere oppsitteren Ole Jonssøn. 4. Jon, f. 1632. - I tillegg var det et dødfødt barn i 1623 og sikkert flere barn før 1623. Et ikke navngitt barn døde i 1633.

I Ole Bjørnssøns tid bodde også en Kristen på Lefsrød, kanskje som inderst. Han fikk barn på Lefsrød 1638 og 1647–1656, men må ha bodd annetsteds på begynnelsen av 1640-tallet, ettersom han ikke nevnes her i koppskatten i 1645. Det er mulig at han var gift med ei datter av Ole Bjørnssøn, og uansett synes han å ha flyttet vekk etter Oles død, for verken Kristen eller hans barn nevnes på Lefsrød siden. Arne Gallis foreslo at Kristen kan ha vært identisk med den Kristen Holand som druknet i 1662, men det synes ikke mulig å kunne slå dette fast. Kristens barn: 1. Mari, f. 1638. 2. Anne, f. 1647. 3. Marte, f. 1653. 4. Søren, f. 1656.

Etter Ole Bjørnssøns død finner vi to oppsittere på Lefsrød; begge kan ha vært svigersønner av Ole:

Ole Jonssøn ca. 1658–1701. F. ca. 1625 (40 år i 1664, 76 år i 1701), d. 1705, 78 år gml. Dersom han var født i Andebu prestegjeld etter 1623, må han være Jon Skjellands frilles sønn Ole, f. 1628. Men Ole kan selvsagt ha vært innflytter. Oles kone var muligens den Mari som døde 1685 på Lefsrød. I så fall er det fristende å gjette at hun var identisk med Ole Bjørnssøns datter Mari, f. 1628, og at Ole Jonssøn overtok Lefsrød etter sin svigerfar. Det kan forklare at hans eldste barn ble født her allerede i 1656. Ole brukte halve Lefsrød inntil han ble enebruker ca. 1680, og i 1697 løste han inn gården fra sogneprest Christianstad. Kort etter overlot han gårdsdriften til sønnen Ole, og i 1701 nevnes han som inderst. Barn: 1. Mari, f. 1656. 2. Anne, f. 1659. 3. Mari, f. 1662. 4. Ole, f. 1665, se nedenfor. 5. Kari, f. 1669.

Anders Kristenssøn ca. 1658–ca. 1680 på halve Lefsrød. F. ca. 1624 (40 år i 1664); må ha flyttet vekk, kanskje utenbygds, for han synes ikke å være død i Andebu prestegjeld. Hans ikke navngitte kone, kanskje ei datter av Ole Bjørnssøn, døde 1673 på Lefsrød. Barn: 1. Ole, f. 1658, d. 1659. 2. Kristen, f. 1660. 3. Ole, f. 1664. - Et ikke navngitt barn døde i 1666.

Ole Olsen (I) 1701–22. F. 1665, d. 1722. G. 1) m. Anne Jonsdatter, d. 1720. G. 2) m. Rønnaug Andersdatter fra Sletholt, f. 1673, d. 1750, enke etter Rasmus Nilsen Hagenes i Hedrum. Av Rønnaug og Rasmus' tre døtre vokste bare Dorte opp; hun ble gift med Lars Larsen, se Sletholt. Etter Ole Olsens død kom Rønnaug ifølge Arne Gallis til Øvre Holand. Ole eide hele Lefsrød (2 huder), som ved skiftet etter ham ble taksert til 100 rd, noe som var identisk med boets netto verdi. Barn (alle med første hustru): 1. Peder, f. 1702, soldat i 1722, men d. før 1762 uten etterslekt. 2. Gunhild, f. 1705, d. før 1762, hadde vært g. m. en Torsten og etterlot seg sønnene a) Ole, f. ca. 1732. b) Torger, f. ca. 1734, d. 1783 på Skravestad i Sandar. 3. Ole, f. 1707, d. før 1722. 4. Jon, f. 1710, d. før 1722. 5. Mari, f. 1711, d. før 1722. 6. Ole, f. 1714, senere bruker her. 7. Jens, f. 1717, fra 1753 eier og bruker av en part i Nedre Gokstad i Sandar, der han døde barnløs i 1762. - Etter Ole Olsens død ble det avgitt pengemangelslysning for eldste sønn og enken Rønnaug, og disse selger til

Simen Pedersen og Ivar Pedersen (Holand) (sønner av Peder Eriksen Ljøsterød) 1722–42. De har bare kjøpt halve gården (ca. 1 hud) og herfor betalt 78 rdl.; resten bygsler de av Oles barn. Forutsetningen for salget var at godset skulle avståes til barna når de ble myndige, om så forlangtes. Simen var f. 1681, d. 1745, g. m. Siri Jakobsdatter, d. 1738. Barn: 1. Erik, f. 1711; i 1734 er han for retten for å ha spilt i et bryllup uten tillatelse. 2. Sibille, f. 1713. Ivar var g. m. Anne Hansdatter fra Taranrød, f. 1697; barn: 1. Peder, f. 1726. 2. Helvig, f. 1729. 3. Mari, f. 1734. 4. Hans, f. 1737. Simen brukte også en del av Ljøsterød. Han sees å ha lånt penger av forvalter Kielman og av Kristoffer Hansen Kjærås. I 1742 ble Lefsrød tatt igjen på odel for 78 rdl. (samme sum som i 1722) av Ole Olsens sønn

Ole Olsen (II) 1742–57. Han låner 80 rdl. av Jørgen Eriksen Østre Skorge for å dekke kjøpet av gården, betaler tilbake 1746, men låner samme år 88 rdl. av Mikkel Wolff i Stavern. Etter hvert løser han ut sine slektninger og blir eier av hele Lefsrød. I 1757 inngår han et makeskifte med Peder Pedersen Holand, slik at denne overdrar Ole sin del av Vestre Skorge (3 huder) med underliggende sag mot at Ole overdrar til Peder hele gården Lefsrød (2 huder) samt et kontant mellomlag på 160 rdl. Ole flytter nå til Vestre Skorge. Hans personalia, se Vestre Skorge, Bruk 1.

Peder Pedersen Øvre Holand 1757–70. Han bor fortsatt på Holand og driver Lefsrød som underbruk. Peders og hans families personalia, se under Øvre Holand. Lefsrød ble ved skiftet etter Peders hustru Else Iversdatter i 1768 taksert til 300 rdl. Peder døde 1770, og ved skiftet etter ham året etter ble gården utlagt hans datter Helvig, og går dermed over til hennes mann

Jørgen Olsen 1771–87. F. 1721, d. 1787, sønn av Ole Jørgensen Prestbyen. Hadde første gang vært g. m. Anne Kristensdatter, Kleppan i Andebu (d. 1765), og hadde fire barn med henne (se under Prestbyen, der Jørgen bodde fram til 1774). Annen gang ektet han 1768 Peder Pedersens datter Helvig, f. 1750, og drev visstnok også Øvre Holand i åra 1770–79, hvor han nok bodde i åra 1774–79, da han flyttet til Lefsrød. Jørgen sto seg godt, for i 1782 låner han Hans Hansen Østre Skorge 280 rdl. mot pant i gården. Jørgen og Helvig hadde barna: 1. Ole, f. 1769, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1771, d. 1781. 3. Lars, f. 1773. 4. Erik, f. 1777, d. 1795. 5. Anders, f. 1780. Ved skiftet etter Jørgen i 1788 ble jordegodset taksert til 600 rdl. og løsøret 210 rdl., og utestående fordringer var 503 rdl. Boets netto utgjorde 1253 rdl. Enken Helvig ble 1796 g. m. enkemann Gullik Olsen Gulbrandsrød i Stokke. Gården gikk nå over til Jørgens eldste sønn

Ole Jørgensen 1788–1838. F. 1769, d. 1838, ugift. Ole var allerede ved overtagelsen av gården en velstående mann, og han økte etter hvert sine midler. Han opprettet et legat på 400 spd. til beste for Kodal sogns fattige. Ved sin død hadde han 5 tjenestefolk. Ved skiftet etter ham måtte det til avgjørelsen av de kompliserte arveforhold holdes hele 5 forretninger i løpet av årene 1838 og 39. Boet var brutto på 4184 spd. (derav jordegodset 2200 spd.), gjelden 702 spd., slik at netto var 3482 spd. Av sølvtøyet kan nevnes 3 skjeer, merket henholdsvis I.H.D. 1710, O.I.S.M.M.D. 1710 og H.R. 1737. Lefsrød blir så kjøpt av

Abraham Larsen 1838–43. F. 1812, sønn av Lars Eriksen Gjerstad; hadde tidligere gård på Gjerstad. Abraham selger 1843 gården til to kjøpere, Mikkel Iversen og Gullik Jørgensen, med en halvdel til hver. Delings- og skyldsetnings-forretning ble holdt 27/7 1843.

Bruksnumre

Bruksnr. 1, Nordistua

Mikkel Iversen 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken

Helvig Olsdatter 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med Karl Nilsen Bærevar (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre Bjørndal), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til

Ivar Larsen (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren Berte Johanne Larsdatter, f. 1849, husholderske her, og søsteren Lovise Larsdatter, f. 1858, budeie. I 1891 er broren Johan Larsen, f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren Helene Marie Larsdatter, f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til Anton Klavenes, Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).

Karl Gaasholt 1910–15 og 1917–22; Samuel Bjørndal 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre Bjørndal). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karls svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til

Aasvald Myhre 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen Aage Myhre.

Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.

Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.

Lefsrød bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO

Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen. Sag og bekkevern vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.

Av antikviteter kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket, antagelig bumerke;

Lefsrød, antagelig bumerke.

et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.

Av marknavn merkes: Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. Avling: 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.

Bruksnr. 2, Søistua

Gullik Jørgensen 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til Liverød (s. d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen

Hans Johan Gulliksen 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til

Johan Evensen 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til

Sigurd Vestly 1946 –. Fra Sandar, f. 1916, d. 1982; g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922, d. 2017. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May-Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.

Thor Arne Vestly 1985‐2014. Se over. G. 1974 m. Margot, datter av Rolf Graneng fra Målselv, f. 1924, og Kirsten Andersen , f. 1921. Thor Arne og Margot har barna: 1. Morten, f. 1974. 2. Mona, f. 1977. 3. Thor Kristian, f. 1982.

Knut Rimstad og Mai-Lis Pettersson 2014–. Knut er fra Lardal, f. 1963, og sivilingeniør . Han er sønn av Olav Rimstad, f. 1937 i Hedrum, og Tone Søndreeng, f. 1942 i Lardal. Mai-Lis er fra Partille ved Göteborg, f. 1955. Hun er datter av Rune Pettersson, f. 1928, og Solveig Andersen fra Vestvågøy i Lofoten, f. 1931. Mai-Lis har stoffbutikk i Sandvika, var g. m. Frank Gulliksen fra Saltdalen, Nordland, f. 1955. Deres barn: 1. Lars Michael, f. 1979, sambo m. Lyva Jones. 2. Lena-Emilie, f 1984. 3. Martin, f. 1988. 4. Linn, f. 1990

Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den ene halvparten av framhuset i Søistua skriver seg fra den gamle hovedbygningen fra den tida da Lefsrød var én gård (se ovfr. under Nordistua). Framhuset er påbygd senere. Stabbur ble satt opp 1943 av Johan Evensen, som året etter også bygde sommerfjøs. Bryggerhus med melkebu.

Sag og kvern har vært brukt sammen med Nordre Lefsrød. Det var to dammer, øvre og nedre. Det ligger to steiner i muren på framhuset med årstallene 1811 og 1815; de steinene skal være tatt fra dammene og betegner kanskje årstallene da dammene ble satt opp (eller reparert).

Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.

Av antikviteter merkes overdel til et skap fra 1792.

Marknavn: Hesterønningen, Øvre trae, Kvennhusbakken.

I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.

Det fins merker etter kullmiler på gården.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.

Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt Steinstua, satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.

Oppdatering 2022

• Bebyggelse: Våningshus restaurert etter 2000.
• Drift: Her var kuer til 1967, høner til 1977. Første traktor kom 1953.
• Areal: 10 mål igjen etter at 70 da jord og 190 da skog ble solgt til Lefsrød, bnr. 1 i 1994.

Bruksnr. 3 (skyld 31 øre)

Utskilt 1888 fra bnr. 2 og solgt for kr. 1600 av Hans Johan Gulliksen til bror Lars Mathias Gulliksen (skjøte tgl. 1902). Parten lagt til Bommerhus under Øvre Holand (se videre denne gård).

Bruksnr. 4, Tiuråsen (skyld mark 1,06)

Utskilt fra bnr. 1 i 1910. Anton Klavenes holdt unna denne parten da han dette år solgte Nordistua til Karl Gaasholt. Klavenes solgte i 1917 Tiuråsen til Karl Gaasholt, og parten følger siden bnr. 1.

Bruksnr. 5, Bjørkhaug (skyld 6 øre)

Denne bebygde tomt ble utskilt fra bnr. 1 i 1945 og av Aasvald Myhre for kr. 500 solgt til Ole K. Gaasholt, f. 1920, g. m. Elsa Tutvedt fra Hedrum, f. 1921. Gaasholt har snekkerverksted her. Barn: Tormod, f. 1950, g. m. Turid Wigdal, Sandar, f. 1949; bopel Sandefjord.

Husmenn

I 1647 står en Anders oppført som «husmann» på Lefsrød, men det er nok tvilsomt om han har vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord.

I 1664 finner vi Hans Olssøn som husmann på Lefsrød; han har en sønn, Ole. Senere nevnes ikke husmenn her.