4 575
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
[[Fil:099.003gårdsbruk.JPG|mini|Gårdsbruk fra skogoglandskap.no]]
Senere eiere er ''Lars Morten Olsen'' 2011-2013, . ''Tove Engseth'' og ''Øivind Rogne'' 2013-2015, . ''Marta Jedrzejewska'' og ''Tom-Idar Barth Wirgeness'' og ''Marta Jedrzejewska'' fra 2015- .
'''99 Lakskjønn'''
'''Navnet''' uttales ''la'kkskjønn'' og skrives 1593 Laxtein, 1604 Laxstenn, 1605 Laxsten, 1668 Laxsekjønn, 1723 Laxekiøn, 1801 Laxechiøn, 1865 Laxekjøn, 1888 Lakskjøn, 1904 og senere Lakskjønn. Gården ligger ved et lite vann, Lakskjønn-vannatvannet. Navnet kan ikke ha noe med fiskenavnet laks å gjøre. Iflg. Rygh er første ledd, ''Laks''-, eieform av ''lag'', i betydningen «fiskested, sted hvor man legger ut garn eller andre fiskeredskaper». Når det gjelder annet ledd, -''kjønn'', tenker man uvilkårlig at det må være det ordet som betyr «at lite vann, tjern». Rygh er noe usikker på det, på grunn av de eldre former av navnet som ender på -''tein'', -''stenn'', -''sten'', og nevner som en mulighet at disse kunne stå for bestemt form av ordet ''teig'', men vil likevel ikke legge særlig vekt på dette.
Redaktøren av nærværende verk kunne tenke seg en annen løsning, at de eldre former med annet ledd på –''(s)tein'', -''stenn'', -''sten'' gjenspeiler et opprinnelig -''stein'', som i stedsnavn ofte kan bety «fjell», «berg» eller «haug». Den opprinnelige form skulle da ha vært ''Lag-stein'' (g foran s må bli uttalt k) med betydning omtrent «fiskestedet under berget», som skulle svare godt til forholdene på stedet. Senere har nok da de betydningene som ordene lag og stein opprinnelig var brukt i, gått i glemmeboken, og siste ledd er blitt omtydet som -''kjønn'' = «tjern». Denne forklaring skulle også støttes av den ting at navnet på vannet er ''Lakskjønnvannet'' (ikke Lakskjønn).
* 1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenne og noe til husreparasjon. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels skarplendt og mislig til korn.
* 1803: Skog og havn til fornødenhet. * 1820: Skog endel til salg. God havn.
* 1865: Noe av jorda over middels beskaffenhet, noe omtrent middels. Tilstrekkelig havn til besetningene og godt beliggende. Alle bruk har nok skog til husbehov; hovedbruket kan dessuten årlig selge skogsprodukter av gran og furu for 18 spd.
''Ingebret Olsen'' 1759—66. G.m. Kari Jensdatter. Barn: Olea, f. 1754, g. 1776 m. Halvor Pedersen, Øvre Lønn i Vivestad. Ingebret hadde brukt gården noen år allerede før han kjøpte den. I 1758 brente framhusbygningen for ham, og heller ingenting av innboet ble reddet. Han lånte 1759 200 rdl. av Claus Nielsen Bugge i Larvik. Ingebret eide også part i Myre i Høyjord. I 1766 kjøpte han Kjær i Vivestad og flyttet dit. S.å. solgte han den ene halvdel av Lakskjønn til Jakob Olsen, se ndfr.; den annen halvdel ble solgt til Jakobs svoger Halvor Nirildsen, som senere kom til [[Svindalen]] (s.d.). Ingebret døde 1801 på Øvre Lønn, 80 år gl ; hustruen 1786, 67 år gl.
''Jakob Olsen'' 1766-1810. Var fra Telemark, visstnok fra Hjartdal. Faren het Ole Ellingsen Lofthus, d. ca. 1747; moren Margit Jakobsdatter døde i Lakskjønn 1779, 85 år gl. Jakob døde 1810, 66 år gl. (druknet, «idet han ilte sine barn til hjelp i et vann nær huset»). Jakob ektet 1775 Mari Helgesdatter. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Margit, f. 1776, g. 1) 1794 m. Østen Helgesen; de kom til Store-Dal som husmannsfolk (se [[Store-Dal]], Husmenn, hvor personalia finnes); 2) 1816 m. em. Peder Mathiassen Hynne. 2. Else, f. 1778, g. 1796 m. Lars Andersen [[Søndre Sønset]], f. 1769 (se d.g.). 3. Ole, f. 1782, g. 1808 m. Mari Jakobsdatter fra Trolldalen f. 1789; de kom til [[Store-Dal]] (s. d., hvor personalia finnes). Ole ble stamfar til «Store-Dalslekten»; se [[Store-Dal]], [[Einarsrød]] og [[Hynne]]. 4. Anne, f. 1786, g. 1814 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]], f. 1785 (se d.g., hvor personalia finnes). 5. Helge, f. 1788, se ndfr. 6. Torger, f. 1790, g. 1813 m. Ingrid Torgersdatter, f. 1790 på [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 c); de kom til [[Hynne]] (se d.g., Bruk 2). 7. Gunhild, f. 1792. — Jakob Olsen kjøpte i 1774 også Rolighet (se [[Lien]], Bruk 2), som han en tid lot drive som underbruk av sønnene til en halvbror. I 1779 kjøpte han så den annen halvdel av Lakskjønn fra Halvor Nirildsen, (personalia, se [[Svindalen]]), slik at han ble eier av hele gården. I 1795 kjøpte Jakob for 80 rdl. et skogstykke av Hans Mathiassen Langerud i Lardal; det ble 1810 solgt til skogridder Christen Lund for 225 rdl. Ved skjøte av 1784 hadde Jakob av Ole Olsen Bråvoll kjøpt ¼ i Trolldalen sag- og kvernefoss; han overlot senere halvdelen (1/8) herav til eldste sønn Ole Jakobsen Store-Dal. Ved kontrakt av 1810 fraskrev Ole Jakobsen seg all odels- og åsetesrett til Lakskjønn. Etter Jakobs død ble gården for 3185 rdl. og opphold til enken Mari Helgesdatter utlagt nesteldste sønn
''Helge Jakobsen'' 1810—23. F. 1788, g. 1813 m. Sibille Torgersdatter, f. 1792 på Nes. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mari, f. 1816, g. 1844 m. Ellef Olsen Einarsrød, f. 1814 på Store-Dal (se [[Einarsrød]]#Bruksnr._3_.28skyld_mark_1.2C27.29|Einarsrød, bnr. 3]], hvor personalia finnes). 2. Jakob, f. 1818, g. 1850 m. Berte Sofie Kristensdatter Vegger, f. 1829. 3. Elen, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristian Olsen Berg, f. 1822 i Hanedalen. 4. Anne, f. 1824 på Nøklegård, g. 1850 m. Samuel Kristoffersen, se Kleppan gnr. 91, bnr. 6. 5. Tideman (Timan), f. 1827 i Lille-Dal, g. 1850 m. Anne Martine Iversdatter, f. ca. 1829 på Årholt i Stokke; Tideman var husmann i Hynne-Enga (s. d., hvor personalia finnes), kjøpte deretter Norendal (se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 6. Thorine, f. 1833. Fra 1812 og et par år framover bygslet Helge 1/3 av gården til broren Torger Jakobsen (som deretter kom til Hynne, s. d.). Ved skjøte av 1820 (tgl. 22, skyldsatt 1821) solgte Helge fra jordstykket «Kirkerønningen» (se videre bnr. 2) for 200 spd. til Torjus Sørensen Rolighat Rolighet (Lien). I 1822 delte Helge gården, idet han for 1100 spd. solgte ¾ til Nils Åsmundsen Nes (se Bruk 1). Resten, ¼ , beholdt han til året etter, da han solgte også denne til Nils Åsmundsen for 300 spd. og opphold (se Bruk 2). Helge, som åpenbart etter hvert fikk det vanskelig økonomisk, finner vi 1828 som husmann i Lille-Dal, fra 1832 på en part av Rolighet (se [[Lien]], Bruk 2 b) og så 1836 på Vesle Jonstang i Ramnes, hvorfra han også snart flyttet, uvisst hvorhen.
====Bruk 1====
''Nils Åsmundsen'' 1823—29 (personalia, se [[Nes]]) kjøpte altså også denne del ( ¼ ) og eide dermed i 6 år hele Lakskjønn. Drev nok også denne part som underbruk. I 1829 solgte han den for 400 spd. til
''Ole Østensen'' 1829—38. F. 1794 i Lakskjønn, d. 1844 i Klosteret (Prestegården), g. 1816 m. Mari Mattisdatter, f. 1796 på Herre-Skjelbred, d. der 1866. Ole hadde tidligere vært husmann på [[Store-Dal]] (s. d.), i Lakskjønn og i Klosteret (se [[Prestegården]]). 10 barn; såvidt sees, vokste følgende 8 opp: 1. Else Marie, f. 1817 på Store-Dal. 2. Anne Helene, f. 1819 på Store-Dal. 3. Østen, f. 1824 i Lakskjønn, g. 1864 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1827 på Sukke; de fikk gård på Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 4. Gunhild Andrea, f. 1827 i Klosteret, g. 1858 m. Erik Eriksen Ask; bodde i Melsomvik. 5. Maren Fredrikke, f. 1829 i Klosteret, g. m. husmann og skomaker Rasmus Andersen Høyjordshaugen, se [[Østre Høyjord]]. 6. Mathias, f. 1831 i Lakskjønn. 7. Inger Olea, f. 1834 i Lakskjønn. 8. Elen Lovise, f. 1836 i Lakskjønn; g. m. Nils Johnsen, f. 1825 i Laxarby, Sverige. Ole Østensen fikk etter hvert betydelig gjeld å slite med, og til tross for at han i 1833 av sin svigerfar fikk 330 spd. og 1 ku i forskudd på arv, gikk bruket i 1838 under hammeren og ble for 325 spd. solgt til Ole Nilsen, eieren av Bruk 1 (s. d.). Ole Østensen flyttet så igjen til Klosteret, hvor han bodde til sin død, 6 år senere.
''Ole Nilsen'' fra Nes hadde denne part fra 1838 til 1846, da han delte den i to og solgte den ene halvdel til Kristen Eriksen (se ndfr., bnr. 3), den annen til Helge Paulsen (se ndfr., bnr. 4). Ole kom senere til Plassen (se [[Lien]], bnr. 5); han døde 1883.
''Hans Pedersen'' 1865—1904. F. 1827 i Lien, d. 1906, g. 1859 m. Maren Andrea Ellingsdatter, f. 1831, d. 1914. Barn: 1. Andrine Mathilde, f. 1862, se ndfr. 2. Elling, f. 1869, d. 1891. Hans Pedersen, som i 1903 også kjøpte bnr. 2 (Kirkerønningen, s.d.), solgte i 1904 bnr. 1 og 2 for tils. kr. 7000 til svigersønnen
[[Fil:99_1_Preben_Andrine299.jpg001.jpg|mini|Preben Halvorsen H. Lakskjønn og hustru h. Andrine Mathilde Hansdatter]]
''Preben Halvorsen'' 1904—36. F. 1856 på Kjærås (faren Halvor Pedersen bodde i Skjeau-Enga og på Nes-Bergan), d. 1937, g. 1892 m. Andrine Mathilde Hansdatter, f. 1862 i Lakskjønn, d. 1919. 2 barn: 1. Elise, f. 1894, ug., d. 1968. 2. Hans Kristian, se ndfr. Ved skjøte av 1936 solgte Preben bnr. 1 og 2 for tils. kr. 12 500 til sønnen
''Hans Prebensen'' 1936—69. F. 1900, g. 1926 m. Karoline Johanne Kristiansdatter fra Stålerød (Lykkja), f. 1898. Barn: 1. Peder Kristian, f. 1926, se ndfr. 2. Magnhild Andrine, f. 1928, g. m. Rolf Hansen, Husvik. 3. Ingolf, f. 1936, elektriker, g. m. Aud Næss, f. 1939; bopel Råel, Slagen. Hans P. Lakskjønn solgte i 1969 bnr. 1 og 2 til
''Peder Kristian Lakskjønn'' 1969 — 2004. Født F. 1926, gift med g. m. Ruth Kristine Nordby fra Prestegården i Høyjord, født f. 1931 på Sandø, Hvasser, datter av Gustava og Thorvald Nordby, Fon. [[Fil:099.001 gårdskart.JPG|mini|200px|Gårdskart fra skogoglandskap.no]]Barn: 1. Øystein, født f. 1953, dykker og selger, bor i Thailand og Andebu. 2. Jan, født f. 1954, postmann, bor på Vear. 3. Torunn, født f. 1955, ekspeditør, bor på Eik. 4. Gunnar, født f. 1958, (se under). Kristian Lakskjønn solgte i 2004 bnr. 1 og 2 til sønnen[[Fil:099.001 gårdskart.JPG|mini|Gårdskart fra skogoglandskap.no]]''Gunnar Lakskjønn'' 2004-. Født F. 1958, gift g. 2003 med m. Sølvi Johannessen fra Bergen, offshorearbeider, datter av Kurt (f. 1917) og Borghild Johannessen (f. 1918). Barn: 1. Eirik André, født f. 1983 (sønn av Gunnar og Beate), yrkesmilitær. 2. Raymond, født f. 1985 (sønn av Sølvi og Frode), servicearbeider.
Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,26. Gården har 65 mål innmark og 600 mål utmark samt ca. 1/2 av Lakskjønnvannet (østre delen). Våningshuset er glt., ombygd 1907, uthuset bygd i 1912, ellers has sag og verksted. Gården har også smie og kjone (nede ved vannet ligger et berg som kalles «Kjoneberget»). Vann er innlagt fra eget vannverk. 1. traktor i 1959 (Gråtass). '''Antikviteter:''' 1 kubbestol, skåret av Torger Jakobsen Store-Dal, 1 hengeskap. '''Besetning, ca. 1950:''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns; ca. 1970: 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr.
''Anders Andersen'' 1836—71. F. 1788 på Haugberg, d. 1878, g. 1813 m. Oline Pedersdatter, f. 1788 på Herre-Skjelbred, d. 1877. De hadde tidligere vært husmannsfolk i Lauvås u. Haugberg, i Gusland, i Bergs-Rønningen i Høyjord og på Stulenplassen. 7 barn: 1. Abraham, f. 1813 i Lauvås, g. 1840 m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1818 i Kleppan-Moen; de kom til bnr. 4 på [[Kleppan]] i Høyjord (s. d.). 2. Karen Sofie, f. 1815 i Granasne, g. 1835 m. Kristoffer Akselsen f. 1807 på Nordre Haugan, de kom til Kullerød. 3. Peder, f. 1817 i Gusland, g. 1846 m. Ingeborg Marie Jakobsdatter Stålerød, f. 1821. 4. Johan, f. 1820 i Bergs-Rønningen i Høyjord. 5. Gunhild Marie, f. 1825 i Bergs-Rønningen, g. 1858 m. Johan Iversen fra Hynne, f. ca. 1833. 6. Johanne Andrea, f. 1827 i Bergs-Rønningen, g. 1869 m. em. Jakob Nilsen Skarsholt, se ndfr. 7. Maren Elisabet, f. 1830, g. 1862 m. Anders Abrahamsen, f. 1820 i Oserød u. Torp; de kom til [[Tolsrød]] (s. d.; de ble foreldre til bl. a. kjøpmann Abr. A. Tolsrød). Ved skjøte av 1871 solgte Anders Andersen bnr. 2 for 150 spd. og opphold for seg og sin hustru, til svigersønn
''Jakob Nilsen'' 1871—92. F. 1806 i Stokke, d. 1893 i Kirkerønningen. Hadde tidligere hatt et bruk på Skarsholt og vært gift der; se [[Skarsholt ]] hvor ytterligere personalia er inntatt. Jakob ble g. annen gang 1869 m. Johanne Andrea, f. 1827, datter av foregående bruker. 1 barn sammen: Nils Kristian, se ndfr. Ved skjøte av 1892 solgte Jakob Nilsen bnr. 2 for kr. 600 og opphold (årlig verdi kr. 300) til sønn
''Nils Kristian Jakobsen'' 1892—1903. F. 1870, g. m. Anne Sofie Mathiasdatter, f. 1868 på Klavenes i Sandar, d. 1933. I Kirkerønnnigen ble født sønnene Alf, f. 1896 og Bjarne, f. 1898. En datter, Dagny, f. i Sandar, ble g. m. Olaf Eriksen fra Gallis-Ødegården. Jakobsen var maler. Var en av initiativtakerne til Andebu Ungdomslag og var formann der i 1896, 98 og 99. Han flyttet til Sandar, bodde i mange år på Natvall og var mye med i kommunepolitikken i Sandar. Kirkerønningen solgte han ved skjøte av 1903 for kr. 1900 til ''Hans Pedersen'', eieren av bnr. 1 (s.d.), som bnr. 2 senere er sammenføyd med. I 1947 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 15, i 1949 bnr. 16 (se disse nr.).
Bestyrere etter 1945 har vært ''Aksel Storm Pedersen'', senere ''Jakob Hillestad'', og i de siste åra før eierskiftet i 1964, Gunnar Magnus Steinung. I 1964 ble Dalsroa Turisthytte solgt til bestyreren
[[Fil:099.001.002.Dalsroa Turisthytte Steinung.jpg|mini|venstre|Familien Steinung og Nils Hynne]]
''Gunnar Magnus Steinung'', som sammen med sin hustru ''Bjørg Steinung'' drev stedet til sin død i 1971.
''Alfa kurs- og behandlingssenter'' 1986 - . Bygningen restaureres i 1989, og hotellfløy og anneks bygges. Senere drives ''Dalsroa pensjonat'' her av ''Live-Irene Rabe Strandenæs'' og ''Truls Strandenæs''. I perioden 2005 - 2009 blir bygningsmassen totalrenovert. De selger for kr 7.000.000 til
''Blå Kors Sør Rehabilitering as'' 2011 - 2016.For 5.600.000 kr solgte Blå Kors til ''Alfa Kurs og Behandlingsenter AS'' 2016–
==='''Bruksnr. 3,''' Øvre Lakskjønn-Hagan (skyld 31 øre)===
''Jørgen Torkildsen'' 1882—1900. F. 1839 i Lardal, g. m. Andrine Olsdatter, f. 1844 i Lardal; drev meget med tømmerhugst. Han hadde tidligere vært husmann i Hynne-Enga (se [[Hynne]], Husmenn). 5 barn nevnes, hvorav 4 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1866 i Lardal. 2. Thorvald, f. 1870 i Lardal, se ndfr. 3. Inga Olette, f. 1881. 4. Olga Karoline, f. 1883. I 1897 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ved skjøte av 1900 solgte Jørgen bnr. 3 for kr. 1400 til sønnen
''Thorvald Jørgensen'' 1900—17. F. 1870, d. 1917, g. 1885 1895 m. Inga Lovise Abrahamsdatter, f. 1867 på Tolsrød, d. 1963. Arbeidet også som murer. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Jørgen, f. 1897, se bnr. 10, «Haug», hvor personalia finnes. 2. Agnes Karoline, f. 1900, g. 1935 m. hvalf. Jakob Olafsen Holtan, f. 1895 i Lardal, se bnr. 14, hvor øvrige personalia finnes. 3. Arnt Kristian, f. 1903, se ndfr. 4. Ragna Elise, f. 1910, g. m. gbr. Sverre Waagaard. , Skarnes (død). 5. Olaf, f. 1914, hvalf., ugift, bopel Sandefjord. Thorvald hadde i 1897 også kjøpt bnr. 7 (s. d.). Etter hans død ble uskiftebevilling gitt enken
''Lovise Lakskjønn'' 1917—33. Eiendommen ble faktisk allerede 1925, antagelig ved kjøpekontrakt, overtatt av sønnen Kristian Lakskjønn. Fra bnr. 3 ble i 1926 utskilt bnr. 10, «Haug» (s.d.). Ved skjøte av 1933 solgte Lovise bnr. 3 og 7 for tils. kr. 4500 + husvære til sønn
''Petter Auglend'' 1967—1980. F. 1912 i Rogaland, d. 1985. G. 1) m. Elisa Marie Jatten, Klepp; f. 1903, d. 1944. 2 barn: 1. Ola, f. 1932. 2. Oddny Audhild, f. 1937. G. 2) m. Annie Kristine Tonheim fra Eikefjord, Sogn og Fjordane, f. 1926. 5 barn: 1. Anne-Karin, f. 1955. 2. Arne-Petter, se ndfr. 3. Eli, se bnr. 14. 4. Odd Albert, se bnr. 14. 5. Bjørn. Petter solgte gården til sønn
[[Fil:099.003gårdsbruk.JPG|mini|Gårdsbruk fra skogoglandskap.no]]
''Arne-Petter Auglend'' 1980-2007. Personalia se under bnr. 25. Han solgte til sønn
''Kristian Auglend'' 2007-. F. 1983.
Bnr. 3, 4, 6, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,12. Eiendommen omfatter ca. 50 mål innmark (derav hadde bnr. 4 utgjort ca. 30 mål) og ca. 300 mål skog, samt ca. 1/3 av Lakskjønnvannet. Hage med bærbusker. Våningshuset bygd 1932, uthuset nybygd, ellers has bryggerhus. Vann fra naturlig trykkvannledning. Grasfrø avlet til gårdens behov fra ca. 1925. Gården har ikke hatt hestevandring; treskingen foregikk med håndmakt helt til elektrisk motor ble kjøpt. Senere kjøpt eget treskeverk. '''Marknavn:''' Os-ekræ. '''Besetning ca. 1950:''' 1 hest, 4 kuer, 5 ungdyr, 2 griser. Nåværende eier, som forpakter en del tilleggsjord, har 13 melkekuer og noen ungdyr. '''Avling ca. 1950:''' 2100 kg korn, 40 t poteter, 7000 kg turnips.
====Oppdatering 2013.====
* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning i 1989 på 200 kvm. Våningshus ble restaurert i 1995 og påbygget 90 kvm.
Utskilt 1917 fra bnr. 4 og året etter av Lorents Helgesen for kr. 2400 solgt til ''Einar Rolstad'', som i 1925 flyttet til Holmene i Kodal (se [[Nomme]], gnr. 128, bnr. 9, hvor Rolstads og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte av 1925 solgte Rolstad bnr. 8 for kr. 10 000 til
''Karl Kristiansen Solbakken (Naug)'' 1925—77. F. 1894 i Hvarnes, d. 1977, g. 1924 m. Kamilla Sofie Jakobsdatter Stein, f. 1895, d. 1973. Barn: 1. Jakob, f. 1925, d. 2020, arb. på Sølvvarefabrikken i Tønsberg, g. m. Oddbjørg Vike, f. 1934; bopel Vike. 2. Hjørdis, f. 1926, d. 2012, g. m. Nils Skjelland fra Sem; bopel Fetsund. 3. Kristian, f. 1928, d. 2011, ugift, bodde i Høgenhall.
''Kristian Naug'' 2001 - 2012. Eiendommen overdras til
''Jakob Naug'' 2012 - 2021 . Se [[Vike]], gnr. 35.Andel overdratt til datteren ''Astrid Kamilla Naug Skjønhaug'' 2021 -. Andel overdratt til ''Arild Skjønhaug'' 29.08.2022
Bnr. 8 er på 4 ½ mål jord. Husene bygd 1924. Tidligere hadde de i Høgenhall 1 ku, 1 ungdyr og 1 gris. Det avles poteter og grønnsaker til husholdningen. Innlagt vann.
''Ragnhild Margrethe Welberg og Roar Welberg '' 1999 - 2011. Ragnhild, f. Jensen 1976 i Tønsberg, er dyreterapeut. Hennes foreldre er Liv og Arne Jensen. Roar, f. 1974 i Tønsberg, er snekker. Hans foreldre er Ole Jonny, f. 1946, og Marit (f. Horntvedt) Welberg. Ragnhild har hester og driver med hesteterapi. Roar har jakt og fisk som hobby.
Bnr. 10 har ca. 3 mål tomt. Husene bygd i 1930. Har hatt ku og høner. Poteter ble avlet til eget bruk.
===Bruksnr. 11, Hagan (skyld 4 øre)===
[[Fil:299.011.Mathilde Borg.jpg|mini|150px|Mathilde og Borg]]
Utskilt 1939 fra bnr. 4 og solgt til ''Per Gustav Borg''. F. 1885 i Los i Sverige, d. 1971, skogbruks- og veiarb.; bodde tidl. på Gjersø i Arnadal. G. m. Mathilde Andrisdatter Dahl, f. 1895. Barn: Ester Miranda, f. 1919, g.m. gbr. Knut Hynne. Eiendommen blir solgt til ''Eli Mathilde Hynne'' i 1985. Personopplysninger se [[Hynne]], bnr. 98, bnr. 15. Brukt som fritidseiendom.
===Bruksnr. 13, Furu 2 (skyld 1 øre)===
Utskilt 1940 fra bnr. 3 og solgt til ''Nils Nilsen Furu''; i 1971 overtatt av sønnen ''Kåre Nilsen''. Han flytter hit med familie i 1973.
''Gro Mongstad Nilsen'' 2015 - . F. 1930 1960 på Nøtterøy. Foreldre er Berit Nilsen, f. Evensen 1929 og , d. 2014, og Kåre Nilsen, f. 1928, d. 2015. Han bor i Andebu. Gro er gift med byggmester Roar Mongstad, f. 1961 i Lindås. Hans foreldre er Alfhild og Elias Mongstad. Gro og Roar bor i Lindås og har barna: 1. Linda Mongstad 2. Anne Mongstad. Gro har hjelpepleierutdannelse og arbeider som hjelpepleier.
Frode Nilsen er bror av Gro og leier huset av henne. Frode er f. 1958 på Nøtterøy og arbeider som sjåfør. Han arbeidet 14 år i Andebu e-verk. Med Mona Madeleine Gran Nilsen har han barna: 1. Aleksander Gran Nilsen, f. 1989 i Andebu; han er fjellsprenger og bor i Horten. 2. Christer Gran Nilsen, f. 1993 i Andebu, er entrepenør og samboer med Stine Såstad; bor i Ramnes. Frode Nilsen giftet seg med Mona Madeleine Gran i 1981; de ble skilt i 2014. Mona er f. 1960 i Ramnes og kom til Andebu 1961 med foreldre Gerda, f. Flåtten, og Kåre Gran. Hun arbeider som postfunksjonær.
''Anni Auglend'' 1985 - 1988 som overdrar til sønnen
''Odd Albert Auglend'' 1988 - . F. 1960. i Time. Foreldre er Petter Auglend, (1912 - 1985) og Anni Auglend (f. Tonheim 1926). Albert er bilmekaniker og har eget firma, BruktBilKompaniet DA. Utdannelse: 1 år med maskin og mekanikk og 1 år med bilfag. Kjerneinteresser er jakt og fiske. Albert bor sammen med sin mor og sin søster, Eli Auglend, f. 1959. Hun er utdannet agronom. - Det gamle huset ble revet 2007 og satt opp nytt 2008. Skjulet ble revet 1989 og satt opp nytt.
===Bruksnr. 15, Montebello (skyld 2 øre)===
[[Fil:099.015.001.jpg|400px|høyre|Montebello]]
Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til ''Aksel Storm Pedersen'', som ved skjøte av 1958 for kr. 79 225 (hvorav for løsøre kr. 6225) solgte videre til
[[Fil:299.015.fru Dahl.jpg|150px|thumb|fru Dahl]]''Johan Grønvold'' 1958 - 2000. F. 1908, d. 2002. Grønvold var utdannet ved Statens håndverks- kunstindustriskole og Vinterlandbruksskolen i Oslo. Etter en alvorlig ryggskade under krigen, på gården han eide på Hellesjø i Høland, kjøpte han Montebello slik at hans søster, Edel Elisabeth Dahl, kunne drive barnehjem her. Fru Dahl, f. 1907, d. 1989, var utdannet sykepleier/barnepleier med 15 års praksis fra annet barnehjem i Oslo. Hun var barnløs og ble tidlig enke. De hadde også med seg sin mor opp dit (Richarda Grønvold, som døde etter 2 - 3 år. Montebello var barnehjem for Oslo kommune i perioden 1958 – 1977. Her kunne det bo opp til 8 barn på det meste. Søskenparet kom fra en kunstnerisk familie, som malerier, musikk og bøker vitner om. Høytlesning, tegning og musikk hadde en sentral plass i dette hjemmet. Fru Dahl var opptatt av barnas ve og vel. I sommerhalvåret var hun ofte underveis med dem for å bade; og det var viktig at de lærte å svømme tidlig. På Montebello ble naboer og deres barn alltid ønsket velkommen; og barna på Montebello var også hjemme hos nabobarna. [[Fil:099.015.002.jpg|mini|Grønvold og fru Dahl]]
Grønvold ville kun bruke sitt etternavn når han kom til Andebu, siden navnet "Johan" fikk en annen klang her med trykk på første stavelse, noe han mislikte. Søskenparet kom fra Oslo vestkant, Uranienborg, og var i familie med den kjente kunsteren Marcus Grønvold (1945-1929). Grønvold overdro eiendommen til
''Wenche Janni Rognlien'' 2000 - . F. Wenche Janni Semb 1957 i Oslo. Foreldre Johnny Semb, f. 1926, og Edith Marie, f. Aarø 1924. Wenche Janni bodde på Montebello barnehjem 1962 - 1975. I barneårene og inn i ungdomsalder var hun aktiv i friidrett. Hun arbeider som assistent i på Andebu skole, både på skolen og i skolefritidsordningen, og er tilsynsfører i Barnevernet. Wenche Janni arbeider gjerne med mennesker og er miljøarbeider og kokk hos Frelsesarmeen i Tønsberg. Hennes samboer er med Knut Steinar Myrvollen, f. 1959 i Stokke, er lastebileier og -sjåfør. Hans foreldre er Alf Myrvollen og Synnøve Myrvollen, f. Røysgård. Wenche Janni har sammen med Sverre Rognlien fra Fon i Re følgende barn: 1. Linda Katrine Rognlien, g.m. Sager Alsager, bor i Oslo 2. Trude Marita Rognlien, g.m. Pål Johannesen, bor i Larvik. Wenche Janni og Knut Steinar De bor på [[Nordre Sønset]], (se der, bnr. 3).
===Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre). ===
Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til ''Einar Rolstad''. Senere eiere:
''Olaf J. Langebrekke'' 1956 - –1964.
''Anton Pedersen'' 1964 -–
''Edith Pedersen''
''Tove Hovland'' 1991 - –2003
''Steinar Edh'' 2003
''Astri Gran'' 2003 –2008. ''Michael Jensen'' eller ''Paul Michael Christensen'' 2008–2020. F. 1977 i Grenaa i Danmark. Foreldre er Torben Jensen, f. 1952, og Bitten Christensen, f. 1953. Arbeider som sivilingeniør og er utdannet smed. Han er et jakt-og friluftsmenneske og kommer fra gård.
''Michael JensenMona Petrine Liverød'' eller ''Paul Michael Christensen'' 2008 - . F. 1977 i Grenaa i Danmark. Foreldre er Torben Jensen, f. 1952, og Bitten Chtristensen, f. 1953. Arbeider som sivilingeniør og er utdannet smed. Han er et jakt- og friluftsmenneske og kommer fra gård.2020–
===Bruksnr. 17, Brattlia (skyld 0,02)===
===Bruksnr. 18, Fjellbu (skyld 0,01 øre)===
Fradelt av Kristian Lakskjønn 1957 og solgt til ''Peder Olsen''. I 1977 solgt til ''Olav R. Jensen'', solgt videre til ''Inger Bergan Nicolaysen'' 1987. Fra 1993 eies den av ''Karl Herman Larsson''. Denne eiendommen sammenføyes med bnr. 23 i 1997. I 2018 overdras denne til ''Aksel Paul Johan Larsson'' og ''Jörn-Olav Axel F. Larsson''.
===Bruksnr. 20, Dalsroav. 163===
