633
redigeringer
Endringer
'''98 Hynne'''
'''Navnet''' uttales ''hy'nne''. Den opprinnelige form må ha vært ''Hyrna '' (avledet av horn) i betydningen «hjørne, vinkel», og det er vel riktig som Rygh antyder, at navnet skyldes den skarpe vinkel eller bøyning som elva gjør akkurat her. Skrevet Hynde 1668, 1723, 1801 og 1815. I 1888 og senere Hynne.
'''Oldtidsminner'''. På Hynne er funnet en skjeggøks (langskaftet øks med forlenget bakre hode, til kamp og ved entring) fra middelalderen.
| |
|}
'''Matrikulerte bruk'''
* 1865: Jorda av under middels beskaffenhet. Havna er mere enn tilstrekkelig for nåværende kreaturhold, men tungt beliggende og stenig grunn. Hovedbølet har nok skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 87 spd.
'''Sag og kvern.'''
''Hynne-saga'' kom tidlig godt i gang, for alt i 1612 hører vi at saga det året har skåret 600 bord. I 1615 var nok tallet nede i 120 bord, men i 1617 igjen 600 bord Saga synes så en tid å ha vært ute av drift. I 1681 takseres sag- og kvernefossen særskilt til 3 lispd. tunge (en ganske betydelig skyld), og fra 1684 nevnes uttrykkelig igjen sag på Hynne. Hynne-saga hørte til dem som ble priviligert ved sagbruksforordningen i 1688, med bevilling på 1680 bord årlig skur; eier var da Anders Madsens enke, deretter Madsens arvinger.
''Kverna'' på Hynne nevnes i 1684, og 1723 omtales en «Flomb Quern». I 1820 heter det at vannfallet her driver både sag og kvern. Kverna var visst i drift så sent som i slutten av 1800-tallet.
'''Seter.'''
Hynne-setra lå ca. en halv km fra gården og var i bruk helt til ut i 1930-åra. Den hadde åre midt på gulvet og ljore i taket. Hynne-setra står på Fylkesmuseet i Tønsberg (se illustr. i Kulturbindet, s. 109—10 og også s. 118).
Husmannsplassen ''Halvorseters navn'' tyder på at denne i tidligere tider har vært benvttet som seter.
__TOC__
Smør-parten tilhørte lenge familien Friis i Tønsberg. Allerede i 1617 har Hans Friis bruksrett til Hynne-saga; i 1661 står sønnen Vibolt Hanssøn Friis som eier, 1669—80 Truls Hanssøn Friis. Anders Madsens arvinger kjøpte senere også denne lodd, og fra 1690 er de ene-eiere både av gården og av sag og kvern. I 1725 finner vi Madsens brorsønn Anders Gregersen som eier av Hynne; han solgte 1732 gården til kjøpmann Vincents Stoltenberg i Tønsberg. I 1735 solgte denne videre til sin svigerinne Kirsten Jensdatter, enke etter Anders Gregersen. Hennes arvinger solgte 1758 gården til Mathias Alfsen, som da ble selveier. I slutten av 1700-tallet og først på 1800-tallet var deler av gården i utenbygdsboendes eie (brødrene Meltvedt i Solum, Niels Bull i Tønsberg). Fra ca. 1840 av har selve gården Hynne stort sett vært i oppsitternes eie, men størstedelen av skogen kom først på 1900-tallet på familien Traschows hender. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
''Anders'' ca. 1700-ca. 1730. To barn nevnes: Erik, f. 1700, se ndfr., og Anne, f. 1702. Fra 1704 og utover forpaktet han 2/3 av Store-Dal sammen med Tollef Bøen, Åsmund Nes og Jens Einarsrød. Neste bruker er sønnen
''Erik Andersen'' ca. 1730-58. F. 1700, d. 1765. Gift to ganger. Første hustru, som vi ikke kjenner navnet på, døde 1738. Hans annen hustru var Åse Pedersdatter fra Ådne. Av barn nevnes: ÅseAnders, f. 1733og d. 1734, Gunhild, f. 1735, Anders, f. 1738, g. 1766 m. Marte OlsdatsterOlsdatter, Peder, f. 1743 og d. 1750, Ole, f. 1749; 2 andre sønner døde små. Med hustruen Åse var Erik blitt eier av en part i Ådne, som han solgte 1749 for 120 rdl. til svogeren Ole Pedersen Ådne.
I 1758 solgte Kirsten Gregersens arvinger Hynne for 356 rdl. til
Ved skjøte av 1786 solgte Peder gården for 995 rdl. til brødrene ''Peder, Nils'' og ''Ole Pederssønner Meltvedt'' i Solum pr.gj. (om disse, se også [[Store-Dal]] og [[Einarsrød]]). Meltvedt-karene har nok ikke flyttet hit. Ved skiftet etter Peder Mathiassens 2. hustru i 1790 bor Peder fremdeles på Hynne; det heter at han ikke eier noe i gården, men «alene er bosiddende i husene»; muligens har han en tid vært en slags bestyrer for Meltvedt-brødrene. Peder ble ved resolusjon av 1802 erklært umyndig, men resolusjonen ble opphevet igjen i 1806. Fra 1828 forpaktet han Torjus Sørensen Rolighets part i Lakskjønn.
''Odelssaker.''
Peder Mathiassens yngre bror Hans Mathiassen reiste i 1793 odelssak mot Meltvedt-brødrene for å kunne ta igjen halve gården på odel. Saken ble imidlertid forlikt; de innstevnte skulle betale Hans 145 rdl. nestkommende kyndelsmesse, samt utrede saksomkostningene, mot å få odelsskjøte.
''Ole Kristoffersen'' 1803—10. Kom hit fra plassen Rønningen u. Søndre Bårnes i Hvarnes, d. 1819 på Hallenstvedt, 69 år gl. G. m. Kirsti Torgersdatter, d. 1817, 67 år gl. Barn: 1. Arne, f. 1778, g. 1810 m. enke Idde Åsmundsdatter Hallenstvedt, f. 1779; de hadde gård på [[Østre Hallenstvedt]] (s. d.). 2. Kirsti, f. ca. 1780, g. 1805 m. Ole Mathiassen Hynne, f. 1777 (yngste sønn av ovennevnte Mathias Alfsen); de fikk på Hynne barna Mari og Mathias. Ole Mathiassen solgte i 1811 odelsretten til Ole Nilsens del av Hynne for 500 rdl. og er vel så flyttet vekk. 3. Tor, f. ca. 1794, forpakter på Hynne, se ndfr.
=== Bruk 1 ===
''Kristen Hansen'' overtok 1854 denne halvdel da faren kjøpte gård på Klavenes. Ved kontrakt s.å. ga Kristen geheimeråd M. Treschow rett til uthugst i en nærmere bestemt skogstrekning i 14 år; samtidig fikk Treschow overdratt ½ i Trollsvannsdammen med full eiendomsrett. I 1873 kjøpte Kristen ved auksjon jordstykket «Engen» (Bruk 2 a.a.a, s. d.), ca. 20 mål. Begge disse parter inngikk likeledes i bnr. 1 (s. d., hvor Kristens og familiens personalia finnes angitt).
===Bruk 2===
====BRUK ''2 a''====
''Torger Jakobsen'' 1815-31. F. 1790 i Lakskjønn, d. 1868 i Dalen (Trolldalen), g. 1813 m. Inger (Ingrid) Torgersdatter, f. 1790 i Rolighet (Lien); ekteskapet oppløst 1837. 6 7 barn, hvorav 5 6 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1813, d. 1891 1871 i TønsbergValberg u. Fossnes, g. G 1) 1836 m. Hans Kristian Kristiansen fra Fossnes, f. ca1810, fra Korsebrekke u. 1811; 2) m. Laurentius Falkenberg, TønsbergFossnes. 2. Jakob, f. 1817, g. m. Anne Serine Jensdatter fra Hedrum, f. ca. 1824; de kom til Dalen ([[Trolldalen]]), s. d. 3. Jakob, f. 1820, d. 1822. 4. Tale Marie, f. 1823, g. 1849 m. Nils Amundsen, f. 1824 i Jonstang-Rønningen i Ramnes, de kom til Søndre Langved (personalia, se d.g. i Ramnes Bygdebok) og deretter til Nøklegård i Andebu. 45. Ole, f. 1828, g. 1852 m. Hedvig Jørgensdatter fra Skoklemo i Hvarnes, f. ca. 1825; de kom til Dalen ([[Trolldalen]]), s. d. 56. Gunhild Andrea, f. 1826, d. 1904, g. 1856 m. Hans Engebretsen, f. 1828 på Åsrum i Hedrum, d. 1881; de kom til Løken u. Stavnum i Stokke. 7. Anne Kirstine, f. 1831, g, . 1858 m. Ole Eliassen Sjue-plassen, f. ca. 1832; de kom til Bjerkelund (Lunde) i Vivestad, flyttet ca. 1870 til Korsebrekke u. Fossnes og døde hhv. 1915 og 1908 hos sine barn på Tem i Sem. - Torger delte i 1831, bruket i to like parter, idet han for 350 spd. og halvt opphold solgte halvdelen til Paul Helgesen (se videre Bruk 2 a.a) og beholdt den annen halvdel selv (se videre Bruk 2 a.b).
=====BRUK ''2 a.a.''=====
Dette var den 1/3 som ''Ole Jakobsen Store-Dal'' beholdt selv etter delingen av Bruk 2 (s. d.) i 1815 og som utgjorde «Østre Hynne skog». I 1842 delte han denne part og solgte en halvdel til hver av sønnene ''Jakob Olsen'' og ''Johan Olsen''. Denne skogen gikk dermed for godt over til Store-Dal.
==Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1 ===
Denne eiendom, som omfattet en stor del av Hynne, var blitt samlet av Hans Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 1). Den var altså blitt delt i 1854 (se ovfr.), men etter Hans' død i 1863 gikk også den halvpart denne hadde beholdt ved delingen, over til sønnen
[[Fil:999_Kristen_Hansen_Hynne_Elen_Nilsd298.jpg001.Kristen Hansen Elen Nilsd.jpg|mini|Kristen Hansen Hynne og h. Elen Nilsdatter]]
''Kristen Hansen'' 1863—1906. F. 1832, d. 1919, g. m. Elen Nilsdatter, f. 1830 på Sjulstad i Lardal, d. 1878. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1856, sypike. 2. Hans Kristian, f. 1858, overtok halve gården, se ndfr. 3. Nils, f. 1861, overtok den annen halvdel, se ndfr., bnr. 7. 4. Anne Sofie, f. 1866. G. 1) 1888 m. Anton Hansen Nordre Haugan, f. 1865 i Lien (Rolighet), d. 1890, sønn av Hans Hansen. G. 2) 1895 m. Lars Olsen Aulesjord, f. 1869 i Einarsrød (sønn av Ole Ellefsen); personalia, se under [[Aulesjord]]. — I 1872 kjøpte Kristen også Bruk 2 a.a.a (s.d.). Hans eiendom omfattet nå nesten hele Hynne og hadde en matrikkelskyld på mark 10,88; særlig hadde gården en svær skogvidde.
''Kristian'' og ''Hilmar Hynne'' (disses personalia, se ndfr. og bnr. 15). Samtidig kjøpte de av F. M. Treschow gnr. 97, bnr. 11 («Søndre Hynne-åsen»). Disse kjøp omfattet innmarken med husene og ca. 800 mål av skogen. Bnr. 1, 7 og 14 (s. d.) samt gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble 1932 ved tv.auksj. for tils. kr. 23 300 solgt til ''Hilmar Hynne''. Etter begjæring av denne ble i 1937 bnr. 1, 7 og 14 sammenføyd, og ved skylddeling i 1938 delt i to, bnr. 1 (nytt nr.) og bnr. 15, slik at det nye bnr. 1 ble overtatt av Hilmar Hynne, bnr. 15 av broren Kristian Hynne (hjemmel til hustruen Magnhild Sverdstad Hynne) og bnr. 14 (seter- og havneretten) skulle være felles for begge bruk (se disse bnr.). Gnr. 97, bnr. 10 og 11 ble fordelt på bnr. 1 og 15.
==='''Bruksnr. 1,''' nytt nr., Søndre Hynne (skyld mark 1,81 - 600 dekar)===
''Hilmar Hynne'' 1938—59. F. 1890, d. 1959. G. m. Magnhild Gulliksen fra Søndre Sem i Sandar, f. 1889, d. 1963. Barn: 1. Bergljot, f. 1911, g. 1931 m. lærer Asbjørn Lie, f. 1896; bopel Hasle, Tolsrød. 2. Marie, f. 1912, g. 1936 m. hvalf. Helge Dahl, f. 1911, d. 1941 i England (personalia ellers, se [[Kleppan]] gnr. 91, bnr. 6). 3. Henry, f. 1917, se ndfr. I 1959 ble gården for kr. 22 000 overtatt av sønnen
''Henry Hynne'' 1959 — 19791959—1979. F. 1917, g. m. Ruth Myhre, f. 1924 på Myre i Høyjord, dtr. av Ingvald Jørgensen Myhre og hustru Inga. Henry solgte tilnevøen
[[Fil:098.001.Søndre Hynne.JPG|mini|kart fra skogoglandskap.no]]
''Einar Lie'' og ''Gunn Hjertenes'' 1979 - 20041979—2004. Einar, sønn av Bergljot Hynne og Asbjørn Lie, født 1948 (se [[TolvsrødTolsrød]], bnr.17, Hasle), gift med Gunn fra Måløy, født 1951. Sammen har de barna Barn: 1. Halvor (tvilling) f. 1979 og 2. Thomas, født f. 1979. Ekteskapet oppløst. De solgte gården til sønnen ''Halvor Hjertenes Lie'' 2004–2018. Halvor er elektroinstallatør, gift 2007 med Elisabeth Johannesen, født 1979, arbeider i butikk og er datter av Stein og Bente Johannesen, Drammen. Barn: 1. Eva Amanda Lie, f. 2006. 2. Adrian Valter Lie, f. 2009. Han solgte i 2018 gården til
''Halvor Hjertenes LieKarl Nefton Hynne'' 2004 -2018–. Halvor er elektroinstallatør, gift 2007 med Elisabeth Johannesen, født 1979, arbeider i butikk og er datter av Stein og Bente Johannesen, DrammenSe [[Trolldalen]] bnr. Halvor og Elisabeth har barna: 1. Eva Amanda Lie, født 2006. 2. Adrian Valter Lie, født 20097 om personalia.
Det nåværende bnr. 1 (Søndre Hynne) har 70 mål innmark og 500 mål skog. Våningshuset (foto, se Kulturbindet, s. 412) er glt., skal være påbygd ca. 1790, uthuset bygd 1908, ellers has bryggerhus og grise- og hønsehus. Den gamle Hynnestua (om denne, se Kulturbindet, s. 398—400) som er flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg, sto også på denne gården, syd for drengestuebygningen på Nordre Hynne. Besetningen var ca. 1950: 2 hester, 6 kuer, 5 ungdyr, 20—40 griser, 20 høns. I dag er driften konsentrert om griseavlen, og eieren har 10 grisepurker, 1 råne og 200 slaktegriser. Det avles bygg og havre, og alt fôres opp. Vann er innlagt fra et oppkomme på eiendommen.
Bnr. 14 ble i 1922 ved skjøte fra samtlige Hynne-selskaper solgt til ''Kristian og Hilmar Hynne''; parsellen skal alltid følge bnr. 1 og 7 (se disse nr.).
==='''Bruksnr. 15''', Nordre Hynne (skyld mark 1,46)===
''Kristian Hynne'' (hjemmel til Magnhild Sverdstad Hynne) 1938—59. F. 1888, d. 1960, g. m. Magnhild Sverdstad, f. 1890 i Sandar, d. 1967. Barn: 1. Knut, f. 1918, se ndfr. 2. Olava Kathrine, f. 1921, g. m. kjøpmann Paul Eriksen, [[Østre Høyjord]] (se gnr. 80, bnr. 33 og 44). Kristian Hynne hadde forstmannsutdannelse. Han var med på å stifte Andebu skogeierlag i 1937 og var siden lagets formann i alle år til sin død i 1960; han var også formann i styret for Vestfold Skogeierforening i mange år. Han hadde flere offentlige tillitsverv, var således i mange år medlem av herredstyret og 1923—25 og 1932—34 formannskapsmedlem. Medlem av bygdeboknemnda. I 1954 kjøpte Kristian Hynne gården Stranden, gnr. 53, bnr. 1 i Andebu (s. d.). Han overdro i 1959 Nordre Hynne til sønnen
''Knut Hynne'' 1959 — 19791959—1979. F 1918, d. 1986, g. 1947 m. Ester Miranda Borg, f. 1919 i Jondal, d. 1983. Barn: 1. Per Kristian, f. 1949, g. m. Kjellaug Madland, f. 1948personalia se ndfr. 2. Eli Mathilde, f. 1956. Knut Hynne, som har utdannelse som forstmann, overtok i 1959 også «Nordre Hynne-åsen», bnr. 10 av [[Store-Dal]] (gnr. 97). I 1967 overtok han dessuten etter sin mor Magnhild Sverdstad Hynne tre skogstykker på [[Valmestadrød]], «Sæterstykket», «Brånås» og «Brånåsstykket» (gnr. 75, bnr. 10, 11 og 12), tils. ca. 420 mål, samt et skogstykke på [[Engen]], «Ågotstykket» (gnr. 76, bnr. 2), ca. 30 mål. I 1979 overdrar han denne eiendommen samt gnr. 97, bnr. 10 til sønnen ''Per Kristian Hynne'' 1979—1993. F. 1949, g. m. Kjellaug Madland, f. 1948. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Siv Marit, f. 1975. 2. Ellen Kristina, f. 1978. Han selger i 1993 til ''Andebu Sparebank'' 1993—1994. Overdragelsen omfatter også gnr. 75, bnr. 11 og 12, gnr. 76, bnr. 2 og gnr. 97, bnr. 10. Banken selger til [[Fil:098.015.Nordre Hynne.JPG|mini|kart fra skogoglandskap.no ]] datter av forrige eier ''Siv Marit Hynne Lea'' 1994—1998. F. 1975. Hun selger til den yngre søsteren
''Per Kristian Ellen Kristine Hynne'' 1979 - 19931998—2006. Personalia se overF. Han 1978. Overdragelsen omfatter gnr. 75, bnr. 10, andel av gnr. 98, bnr. 16 og andel av gnr. 98, bnr. 17. Hun selger i 1993 2006 eiendommen til
''Andebu SparebankCasper Peder Sage Pfaff'' 1993 - 1994. Overdragelsen omfatter også gnr. 75, bnr. 11 og 12, gnr. 76, bnr. 2 og gnr. 97, bnr. 10''Ellen Valsø'' 2006—2012. Banken selger til
''Siv Marit Hynne LeaTor Johan Tufte'' 1994 - 19982012— . Hun selger til[[Fil:098F.0151975 i Tønsberg og har flyttet hit fra Vivestad.Nordre HynneForeldre er Anne og Harald Tufte, f.JPG|mini|kart fra skogoglandskaphenholdsvis 1956 og 1953.no ]]''Ellen Kristine Hynne'' 1998 - 2006Tor Johan er anleggsleder og er samboer med Mona Pedersen, f. Overdragelsen omfatter gnr1980 i Mandal. 75Hennes foreldre er Gitte og Svein Pedersen, bnrf. henholdsvis 1956 og 1949. 10Mona har 2 barn med Johan Johnsen: 1. Alvine Pedersen, andel av gnrf. 982005 i Mandal og 2. Emrik Johansen, bnrf. 16 2007 i Mandal. Tor Johan og andel av gnr. 98Mona har sønnen Adrian Tufte, bnrf. 172012 i Tønsberg. Hun selger eiendommen til
02.03.2021 - Solgt til ''Casper Peder Sage PfaffTheresa Hammer'' og ''Ellen ValsøDag Ivar Løkkemyhr'' 2006 - 2012.
19.10.2022 - solgt til Dag Ivar Løkkemyhr og ''Tor Johan TufteKjersti Engen'' 2012 - . F. 1975 i Tønsberg og har flyttet hit fra Vivestad. Foreldre er Anne og Harald Tufte, f. henholdsvis 1956 og 1953. Tor Johan er anleggsleder og er samboer med Mona Pedersen, f. 1980 i Mandal. Hennes foreldre er Gitte og Svein Pedersen, f. henholdsvis 1956 og 1949. Mona har 2 barn med Johan Johnsen: 1. Alvine Pedersen, f. 2005 i Mandal og 2. Emrik Johansen, f. 2007 i Mandal. Tor Johan og Mona har sønnen Adrian Tufte, f. 2012 i Tønsberg.
Bnr. 15 har 80 mål innmark og 350 mål skog. Våningshuset bygd 1907, uthus og bryggerhus 1903. Knut Hynne, som faktisk hadde overtatt gården allerede i 1950, bygde nytt uthus i 1958. Vann innlagt fra eget verk. Besetningen var ca. 1950: 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3 griser, 3 sauer, 20 høns; ca. 1970: 19 melkekuer og 17 ungdyr.
* Bygninger: Våningshus restaurert 1998. Ny driftsbygning i 2009.
* Drift: Opphold i husdyrhold en periode. Startet opp igjen 2009.
==Husmenn==
I 1801-folketellingen nevnes ingen husmann på Hynne. I manntallet av 1845, som ikke oppgir navn, heter det at Hynne da har 2 husmenn med jord og 1 uten jord; de to første er sannsynligvis husmennene i Halvorseter og Hynne-Enga.
'''Halvorseter.'''
Navnet tyder på at stedet i tidligere tider har vært benyttet til seter.
Her levde i mange år, ca. 1838—ca. 75, som husmann ''Isak Jakobsen'', som tidligere hadde bodd i Lille-Dal. F. ca1807 i Rønningen u. Berg i Andebu, d. 18021890 i Lien, g. 1830 m. Berte Kristoffersdatter, f. 1809 i Solli i Sandar, d. 1874, 66 år gl. 11 barn nevnes: 1. Kristoffer, f. ca1831 i Lille-Dal, d. 18311922 i Larvik, snekker, g. 1861 m. Karen Andrine Olsdatter, f. 1837 på Nordre Sønset. 2. Johan, f. 1833 i Lille-Dal, g. 1858 m. Gunhild Marie Andersdatter, f. 1825 i Bergs-Rønnimgen Rønningen i Høyjord; bodde i Lakskjønn. 3. Ingeborg Andrea, f. 1834 i Lille-dalDal, g. 1874 m. em. Magnus Kristiansen (svensk), Hynne, f. 1833 i Sverige; bosatte seg i Larvik. 4. Abraham, f. 1836, i Lille-Dal, kjøpmann i Larvik, g. m. Alvilde Jakobsdatter f. 1852. 5. Mathias, f. 1840, d. 1860, ugift. 6. Samuel, f. 1842, g. 1872 i Larvik m. Anne Karoline Olsen, f. 1850 i Brunlanes; familien bodde i Larvik, Eidanger og Oslo. 7. Gunhild Marie, f. 1844, d. 1928, g. 1865 i Stokke m. gbr. Hans Gulliksen, gbr. på Gjelstad i Skjee, f. 1829, d. 1918. 8. Berte Johanne, f. 1846, g. 1870 i Sandar m. Guttorm Jensen; bodde i Sandefjord. 9. Hans, f. 1849, smed, g. 1876 i Sandar m. Kristiane Marie Kristiansen, f. 1853 på Aabol i Sandar; bodde i Sandefjord. 10. Karen Helene, f. 1852, gift 1882 i Larvik m. Lars Peter Jørgensen, f. 1860 i Danmark; bosatt i Larvik. 11. Nils, f. 1854, dampskipsfører, g. 1877 i Sandefjord m. Thomasine Andersdatter, f. 1855; bodde på Huvik i Sandar. I 1875 sitter Isak alene igjen her, han har da 2 sauer, sår 1/16 t bygg og ¼ t havre og setter 2 t poteter. Han er visst senere flyttet vekk. Husene i Halvorseter ble revet ca. 1890; murrester står enda igjen.
'''Hynne-Enga.'''
''Tideman (Timan) Helgesen'' var husmann i Hynne-Enga ca. 1860—ca. 74. F. 1828 i Lille-Dal, d. 1905 på Store-Dal, g. 1850 m. Anne Martine (Marte) Iversdatter, f. ca. 1829 på Anholt Årholt-eie i Arnadal, Stokke, d. 1883 i Lille-Dal. De hadde tidligere bodd i Stein, i Vegger og på Hallenstvedt. Barn: 1. Helge, f. 1850 i Stein. 2. Ivar, f. 1851 i Vegger. 3. Karen Sofie, f. 1854 på Hallenstvedt, d. 1921 i Plassen u. Vierød, Hvarnes, Hedrum, g. 1) 1879 i Styrvold m. Jakob Fredriksen, f. 1841, d. 1893 i Kotoa u. Naug, Styrvold, g. 2) 1899 i Styrvold, Lardal, m. Hans Oluf Olsen f. 1872. 4. Ole, f. 1856 i Gusland. 5. Jakob, f. 1857 på Hallenstvedt, d. 1927 i Stokke, g. 1883 m. Maren Olava Abrahamsdatter Vegger, f. 1854; de kom til bnr. 3 på [[Myre]] (s. d., hvor personalia finnes). 6. Elen Olava, f. 1859 på Hallenstvedt, d. 1914, g. 1892 m. snekker Anton Hansen, f. 1861 på Vestre Kile i Ramnes; kom til [[Ilestad]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). 7. Maren Mathilde, f. 1862, d. 1940, g. 1886 i Styrvold m. Edvard Thorsen, f. 1865 i Lardal; de kom til Dimle u. [[Myre]], se bnr. 9. 8. Johan, f. 1864, død etter 1927, g. m. Anne Mathea Aulie, f. 1867; flyttet til Christiania hvor han var smedmester. 9. Nils, f. 1865, d. etter 1926, elektr. montør, g. 1902 i Sokndal, Vest-Agder m. Ingeborg Eia, f. 1878; de bodde i Oslo. 10. Olaf, f. 1867, skipstømmermann, g. 1888 m. Else Sofie Andersdatter Lerskall, f. 1865; Olaf omkom på sjøen i 1893, og enken kjøpte så bnr. 3 på [[Nordre Sønset]] (s. d., hvor flere personalia finnes). 11. Thorvald, f. 1869, d. 1912 på Gran, g. 1903 m. Marie Anette Jørgensdatter, f. 1873 i Honerød; de kom til [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes). 12. Kirsten Andrine, f. 1874, d. 1938, g. 1894 i Hof m. gbr. Martin Olaussen, f. 1871; kom til Vike i Hof. Tideman kjøpte senere Norendal (se [[Lille-Dal]], bnr. 6). Hans etterfølger som husmann i Hynne-Enga var
''Jørgen Torkildsen'', f. 1839 i Lardal, g. m. Berte Andrine Olsdatter, f. 1845 i Lardal. De kom senere til Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3, hvor personalia er inntatt). Jørgen har i 1875 1 ku, 1 kalv og 1 sau, sår 1/8 t rug og 1 t havre og setter 1 ½ t poteter. — I 1891 finner vi i Hynne-Enga
''Johannes Johansen'', f. 1857 i Hedrum, han var «dagarbeider i skogs- og jordbruksarbeide». G. m. Anne Bredine Evensdatter, f. 1847 i Hedrum. — Husene i Hynne-Enga ble revet ca. 1890.
'''Vassenga.'''
Har muligens også engang vært husmannsplass.
I 1891 finner vi her ''Johan Halvorsen'', f. 1821, «snekker for egen regning og eier av rydningsplass». G. m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. De har da sønnen Halvor Anton, f. 1885. — Husene i Vassenga sto til ca. 1900.