783
redigeringer
Endringer
'''105 Berge''' '''Navnet''', som uttales ''bæ`rrje'', er en gammel bøyningsform (dativ) av ''berg''. Skrives 1528 Berig og Berigh, 1594 Berije, 1618 Berge, 1667 Berrie, 1723 Berie, 1770 og senere Berge.
'''Bålag''': [[Berge]], [[Brekke]], [[Trevland]], [[Skjeggerød]], [[Tørrestad]] (1 gård), senere [[Vestly]].
'''Skylden'''. Berge var fullgård, med gammel skyld 3 huder 4 skinn (eller 5 bpd. smør), i 1667 satt til 1 skpd. 15 lispd. tunge. Senere kommer hud-skylden tilbake og blir forøket til 3 ½ hud. 1838: 7 daler 1 ort 16 skill. 1888 og 1904: 12 mark 7 øre.
Berge var én gård til ut i 1700-åra, da den ble delt i to. På 1800-tallet kom to nye delinger, så det i alt ble 4 bruk, hvorav dog ett igjen ble nedlagt som egen gård.
I begynnelsen av 1700-tallet sees Berge å være utlagt til ''dragonkvarter''.
Berge hadde ingen sag, og oppsitterne fikk lenge leie sagskur på Brekke og Svartsrød.
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |
|}
'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 4. * 1888: 4. * 1904: 4. * 1950: 4.
'''Antall personer'''.
* 1711: 2. * 1801: 12. * 1845: 23. * 1865: 16. * 1891: 14.
'''Andre opplysninger'''.
* 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Innmarken lider av vann, men skogen er økt i verdi. Av gran og furu kan årligårs selges for 24 ½ spd.
Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 bl. a. at gården har jordskog av gran, bjerk og or, men mest gran, som tildels til dels er fullvoksen til sag- og bygningstømmer, dog bare til husfornødenhet; dessuten finnes atskillig skog egnet til kullved. Gården har også en god del bergskog (gran, tollfuru, osp og bjerk), som kan levere noe bygningstømmer og kullved. Eikeskog eller bokeskog finnes ikke. Skjønnsmennene finner at det årligårs kan utbringes ca. 30 lester kull, som bekvemmest leveres til Hagneshammeren, hvorhen det bare er litt over en fjerdings vei. __TOC__
Berges oppsittere var hele tiden selveiere. De sto seg meget godt økonomisk, ikke minst på 1600-tallet. En gren av slekten ble også eiere av Brekke, og Bergefolket sikret sin posisjon ved inngifte i andre velstandsfamilier. Se ellers under Brukere.
== Brukere ==
''Lars Nilsen'' 1726—31. Var fra Gjerla, g. m. foregående brukers datter Mari, som døde alt 1730; visst ingen barn. Lars flyttet til Herre-Unneberg i Sandar og deretter til Pinsle, hvor han døde 1758, 69 år gl. Han var g. 2. gang m. Kari Nilsdatter; fikk med henne 1 sønn og 5 døtre. Etter Lars ble Berge overtatt av
''Jørgen Jakobsen'' 1732—62. Visst f. 1694, som sønn av Jakob Larssen Larssøn Kjærås, og død 1775. Hadde tidligere vært bruker på Sletholt, Bjørndal og Gjerla. G. 1) m. Kari Andersdatter Sletholt, d. 1725, 2) m. Mari Helgesdatter Gjerla d.e., d. 1764, 62 år gl. Jørgen løste etter hvert inn atskillig av arvingenes lodder og lånte i den anledning 45 rdl. av byfoged Fabricius i Larvik. I 1744 står han som eier av 2 huder 1 skinn i Berge og en mindre lodd i Gjerla. Visst ingen barn i 1. ekteskap, men Jørgen og Mari fikk minst 7 barn, hvorav dog bare to vokste opp: 1. Marte, f. 1726 på Bjørndal, g. m. nedennevnte bruker Anders Iversen. 2. Helge, f. 1746, bruker på gården, se ndfr. I 1752 overdrar Jørgen og endel en del andre loddseiere 6 skinn i Berge for vel 36 rdl. til svigersønnen Anders Iversen. Berge ble dermed delt i to bruk (hadde vel faktisk allerede vært det noen år), som vi nå følger hver for seg.
=== Bruk 1 (Søistua) ===
''Peder Hansen'' 1795—1822. Peder var fra Østre Skorge, f. 1751, d. 1826. Det var visst han som ble kalt «Søistugammeln». Peder ble 1. gang g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti, f. 1756, d. 1809; de hadde datteren Kirstine, f. 1786, d. 1845. Peder giftet seg igjen med Abelones søster, Helvig Andersdatter Sti, f. 1755 (hun hadde tidligere vært g. m. Helge Trulsen Sti), d. 1826, samme år som sin mann. Peders datter Kirstine ble g. 1) 1805 m. Ingebret Kristensen Nordre Slettingdalen, 2) 1809 m. em. Hans Hansen Døvle i Andebu. I 1810 solgte Peder halve gården til svigersønnen Hans Hansen for 400 rdl.; denne blir imidlertid boende på Døvle til Peder i 1822 overdro til ham også resten av gården for 290 spd. Se videre under bnr. 1.
=== Bruk 2 ===
''Anders Iversen'' 1752—79. Anders var fra Åsrum i Hedrum, sønn av Ivar Brynnilsen og Mette Iversdatter Nomme. Som nevnt ovfr., ble han 1747 g. m. brukeren Jørgen Jakobsens datter Marte f. 1726, d. 1759. Barn: 1 . Mette, f. 1750. 2. Mari, f. 1755, g. m. brukeren Jens Fredriksen, se ndfr. Ved skiftet etter Marte i 1760 står boet netto i den nokså beskjedne sum 120 rdl.; blant løsøret nevnes en kakkelovn (9 rdl.) og av bøker: Cathecismi Sang, en bønnebok og 2 gl. psalmebøker. Jordegodset, 6 skinn i Berge, ble delt med 3 skinn på enkemannen og 1 ½ skinn på hver av døtrene. Anders Iversen giftet seg igjen 1760 med Mari Olsdatter fra Søndre Tori i Skjee, d. 1770, 52 år gl. Dette ekteskapet var barnløst. Ved skiftet etter Mari viser boet en netto på 208 rdl. Anders eier nå en betydelig lodd i gården, idet han fra Abraham Nilsen Gjerla (der i mellomtiden, som odelsberettiget, hadde ervervet gods i Berge) har fått kjøpt ytterligere 1 hud; i 1773 innløser han også noen mindre parter fra Mari Olsdatters arvinger. Følgende bruker er svigersønnen
''Jens Fredriksen'' 1779—1824, d. 1837, 86 år gl. Jens var fra Svines i Sandar. G. 1. gang 1779 m. datter av foregående bruker, Mari Andersdatter, f. 1755, d. 1781. De fikk sønnen Fredrik, f. 1779, d. 1796. Jens ble svigerfarens medbruker fra 1779, idet han det året for 180 rdl. fikk kjøpt omtrent halve gården av ham, og ved skjøte av 1784, tgl. 1785, kjøper han for 380 rdl. ytterligere 10 ½ skinn og får også overta svigerinnen Mettes arvepart mot å forsørge henne (Mette var vanfør og kunne ikke greie seg selv); dermed eier Jens hele gården (halve Berge). I forbindelse med kjøpet lånte han 250 rdl. av Anders A. Hundstok og 100 rdl. av Nils O. Tue; betale tilbake noen år senere. Jens giftet seg igjen 1782 med Idde Henriksdatter Trevland, f. 1757, d. 1809. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1787, senere bruker, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1789, g. 1811 m. Jørgen Pedersen Vike i Andebu. 3. Hans, f. 1792, ble bruker på Øvre Torrestad i Sandar, d. der 1861. 4. Gunhild, f. 1795, g. 1824 m. Johannes Nilsen Ljøsterød. 5. Henrik, f. 1798, senere bruker, se ndfr. I 1806 solgte Jens halvparten av bruket (fjerdeparten av Berge) til eldste sønn Anders, som noen år senere overtok driften av den (se part 2 a), mens Jens fortsatt drev den annen halvpart (se videre bnr. 2).
'''PART 2 a'''. ''Anders Jensen'' 1809—46. F. 1787, d. 1853. G. 1808 m. Berte Marie Hansdatter fra Vestre Gallis, d. 1854, 66 år gl. Anders hadde tidligere et års tid hatt et bruk på Gallis. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Hans, f. 1809 (på Gallis), bruker på Berge, se bnr. 3. 2. Inger Andrea, f. 1813, g. 1838 m. Antoni Tolfsen fra Vaggestad-Lia i Sandar; de kom til bnr. 2 på Brekke. 3. Jørgen, f. 1816, bruker på Berge, se bnr. 4. 4. Fredrik, f. 1818, g. 1852 m. Maren Andrea Sørensdatter fra Bergan-Ødegården i Skjee, f. 1825, d. 1890. Fredrik var tømmermann, han hadde først et bruk på Klavenes; i 1865 finner vi ham på Hem i Sandar. 5. Karen Marie, f. 1821, g. 1846 m. smed Johannes Jakobsen Brekke, f. 1820; de flyttet senere til Sandar, i 1865 finner vi dem på Haughem. 6. Lene Marie, f. 1823, g. 1850 m. Lars Pedersen fra Pisserød, som samme år kjøpte en part på Rusletvedt i Stokke og ble boende der. 7. Lars, f. 1826, ble handelsmann i Sandefjord, g. m. Kirsten Andersen, f. ca. 1833 i Bamle. 8. Berte Andrea, f. 1830. I 1846 delte Anders Jensen sin fjerdepart av Berge mellom sine to sønner, Hans og Jørgen, og sluttet med dem kontrakt om opphold for seg og sin hustru. Se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr. 4.
==Bruksnumre==
=== Bruksnr. 1 (Søistua). ===
''Otto Skjeggerud'' 1929—49. F. 1892, d. 1949. G. 1919 m. Agnes Ovesen, Sandefjord, f. 1891, d. 1920. Barn: Otto Bjørn, f. 1920, overtok som eneste arving eiendommen etter farens død.
''Otto Bjørn Skjeggerud'' 1949— 1949—2000. F. 1920, agronom, d. 2001, g. 1947 m. Randi Dorthea, f. 1927, datter av Edvard Berge (se bnr. 3). Barn: 1. Otto Bjørn, f. 1947, g. m. Unni Synnøve Hansen, f. 1947. 2. Dag Henning, f. 1950. 3. Åshild, f. 1957.
02.03.2022 - Solgt til ''Odd-Jonas Nilsen Askjem''. Se bruksnr. 2. Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 6,60. Gården har ca. 120 mål innmark, og ca . 500 mål skog, av forskjellig slag, beliggende nordvest og sydvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Det har vært humlehage ved det gamle tunet. Til gården hører et sandtak, hvorfra det i sin tid ble tatt grus til den nye veien fra Goksjø til Gjein, også senere er det hentet mye grus der. Tidligere gikk det en sti («kjørkestig») over til Svartsrød, som bruktes i flomtider.
Den opprinnelige gården har ligget ca. 250 m lenger mot nordvest. Det finnes enda merker etter murene, og det står fremdeles plommetrær der. Våningshuset er ca. 200 år gammelt. Uthusbygningen, som er ombygd, er også svært gammel. Gården har vedskjul og vognskjul, og det har tidligere vært smie og kjone. Den første vannledningen ble visstnok anlagt i 1860; ny ledning lagt 1948. Gården hadde tidligere hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1931.
'''Marknavn''': Potetlykkæ (ligger i utmarken, Kristoffer Nilsen hadde poteter der ca. 20 år i trekk), Larsrønningen, Moæ, Borroæ, Bjønnehøle, Orelykkæ, Tjuvedæl, Snarfotåsen, Vassvøllen (samlingsplass for ungdommen hver sankthanskveld), Herregården (en ås), Plommetreekeræ, Setoæ, Langteien, Ælveåkern, Rovæ, Våmmæ, Tangen, Rønningen (Dragonrønningen).
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6—8 kuer, ungdyr, 3—4 griser. '''Avling: ''' 2—3000 kg hvete, 4000 kg havre, 160 t poteter.
====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus fra 1750 er restaurert. Redskapshus med korntørke ble satt opp 1977. Stabbur fra 1978. Verksted med garasje og vedskjul satt opp 1990.
* '''Drift:''' Korn. Kuer fram til 1968. Første traktor i 1951.
* '''Areal:''' 192 da jord, 437 da skog og 14 da annet. Leier 93 da.
=== Bruksnr. 2 (Nedistua). ===
Fra 2015 er denne eiendommen benevnt med kun bruksnr. 4. Bruksnr. 2 er utgått.
Jens Fredriksen (se ovfr., bruk 2) fortsatte etter delingen som bruker på sin fjerdepart av Berge. Ved skiftet i 1809 etter Jens' annen hustru, Idde Henriksdatter, sto boet i netto 791 rdl.; jord og bygninger ble tils. taksert til 600 rdl. Jens, som levde helt til 1837 og ved sin død var 86 år gl., solgte i 1824 for 560 spd. bruket til sin yngste sønn,
''Odd Berge'' 1950—1986 . F. 1919, g. m. Randi Bergan, f. 1921. Barn: Frøydis, f. 1947, g. m. Kåre Hotvedt, Sandar, f. 1946.
''Frøydis og Kåre Hotvedt'' 1986- 2017 . Frøydis og Kåre har to barn: 1. Ingvill f. 1971 g.m. Rolf Larsen f. 1967. 2. Odd Erik f. 1975 g.m. Gina Urheim f. 1978 ( Barn3 barn: 1. Jenny f. 2001, 2. Lena f. 2004, 3. og Johan f. 2010.).[[Fil:305.004.001.jpg|mini|Bruksnr. 2 (Nedistua).]] Bnr. 2 og bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,59 (henholdsvis mark 2,18 og mark 1,41). Gården har 86 mål innmark og 150 mål produktiv skog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. ''Truls-Andre Bjanger'' 2017-2019.
I eldre tid gikk utveien over åsen nord for husene («Kjørkebakken» — de reid til kjørka). Veien senere omlagt.
'''Marknavn''': Smietrae, Kjoneåsen, Hågæn. Der er merker etter kullbrennmg.
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 3—4 griser. '''Avling: ''' 2500— 3000 kg hvete, 4000 kg havre, 100 t poteter, 3—4 mål kålrot.
==== Oppdatering 2015 ====
* '''Areal:''' Gården har 93 mål innmark som det dyrkes korn på og 281 mål skog.
* '''Bebyggelse:''' Kårdboligen Kårboligen ble satt oppi opp i 1973. Uthuset ble restaurert i 1978. Hovedhuset ble restaurert i 1980. Fjøset ble omgjort til redskapsrom i 1987.
* '''Drift:''' Sluttet med husdyr i 1987. Nydyrking på Vasvollen (20 da.) i 1982. Ny driftsvei ble opparbeidet til Vassvollen og Gogsjø.
=== Bruksnr. 3 (Hagan). ===
''Kristen Hansen'' 1873—75. Han var fra Haughem i Sandar, var tømmermann, og hadde tidligere losjert hos sin bror Antoni Brekkedammen. Kristen døde 1875, og ved skjøte tgl. s.å. solgte arvingene bruket til
[[Fil:105.003.001.jpg|mini|300px|Helt til venstre Andrine Nilsdatter Berge g.m. Edvard Helgesen , - Edvard Edvardsen Berge og h. Ragna Marie Osmundsen til høyre.]]
''Edvard Helgesen'' 1875— 98. F. 1849 på Gallis, d. 1898. Hadde tidligere noen år hatt et bruk på Rismyr (gnr. 102, bnr. 2). G. 1880 m. Andrine Nilsdatter Hasås-Sætra, f. 1853, d. 1928. 7. barn: 1. Hans Kristian, f. 1880, d. 1963, lærer i Kodal 1904—16, tillike kirkesanger 1906—16; deretter lærer på Haukerød skole, Sandar, også kjent som svømmelærer; g. 1907 m. Karen Rikardsdatter Trevland, f. 1886, d. 1964. 2. Nils Martin, f. 1882, d. 1943 i Amerika. 3. Maren Andrea, ysterske, f. 1884, g. 1913 m. Johan Andersen Bråvoll, f. 1883 på Haugberg, d. 1933. 4. Edvard, f. 1885, bruker på gården, se ndfr. j. Hilda Marie, f. 1887, d. 1953; drev forretning på Søndre Saga (se gnr. 106, bnr. 7). 6. Anne Elise, f. 1892, g. 1916 m. maler Nils Andreas Setre, Oklungen, f. 1886 i Eidanger. 7. Alma Sofie, f. 1896, g. 1923 m. Oskar Håvaldsen Svartsrød, f. 1883. Etter Edvards død gikk gården over til enken, som fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo,
''Andrine Nilsdatter'' 1898—1909. I 1909 ble innkjøpt fra Trevland jordstykket Mivedalen og noe utmark (gnr. 106, bnr. 17 og 18). Andrine overdro ved skjøte tgl. 1909 eiendommen for kr. 2500 til sønnen
[[Fil:105.003.002.jpg|mini|300px|Berge bnr. 3, Tholf Berges gård.]]
''Edvard Berge'' (''Edvard Edvardsen'') 1909—70. F. 1885, d. 1970, g. 1912 m. Ragna Marie Osmundsen Hasås, f. 1887. Barn: 1. Osmund, f. 1913, hvalf., g. m. Else Tørrisen, Mosjøen; bopel Framnes, Sandefjord. 2. Margit, f. 1916, g. 1941 m. landhandler Arne Gaasholt, Prestbyen, f. 1916. 3. Astrid Helene, f. 1919, g. m. misjonær Kåre Bøe fra Lesja; bosatt i Oslo. 4. Ansgar, f. 1923, anleggsformann, g. m. Kirsti Hotvedt, Andebu; bosatt på Langerød i Sem. 5. Tholf, f. 1925, ugift, overtok gården se ndfr. Ansgar og Tholf kjøpte 1954 bnr. 2 på Vestre Skorge. 6. Randi Dorthea, f. 1927, g. 1947 m. Otto Bjørn Skjeggerud (se Berge, bnr. 1). 7. Ragna Elfrida, f. 1933, g. m. Ove Riis, Fossheim (se [[Trevland#Bruksnr._14.2C_Fossheim_.28skyld_45_.C3.B8re.29|gnr. 106, bnr 14]]). Edvard Berge kjøpte inntil følgende mindre eiendommer (alle beliggende i nabobygda Sandar): I 1920 et stykke innmark fra Skjeggerød, samme år et skogstykke fra Torrestad (gnr. 1, bnr. 21 i Sandar, skyld 33 øre), i 1927 «Skogli» fra Skjeggerød. Etter Edvards død ble gården for kr. 75 000 overtatt av yngste sønn,
[[Fil:305.003.001.jpg|mini|300px|Bruksnr. 3 (Hagan).]]
''Tholf Berge'' 1971—80.
''Tom og Astrid Helene Heyerdahl'' 1980-2000.
''Per Edvard Heyerdahl'' Apr. 2000- des.2000.
''Hanne Cecilie Speilberg'' 2000-2012.
''Edvard BergeMirjam Jørs Tørrestad'' (''Edvard Edvardsen'') 1909—70. F. 1885, d. 1970, g. 1912 m. Ragna Marie Osmundsen Hasås, f. 1887. Barn: 1. Osmund, f. 1913, hvalf., g. m. Else Tørrisen, Mosjøen; bopel Framnes, Sandefjord. 2. Margit, f. 1916, g. 1941 m. landhandler Arne Gaasholt, Prestbyen, f. 1916. 3. Astrid Helene, f. 1919, g. m. misjonær Kåre Bøe fra Lesja; bosatt i Oslo. 4. Ansgar, f. 1923, anleggsformann, g. m. Kirsti Hotvedt, Andebu; bosatt på Langerød i Sem. 5. Tholf, f. 1925, ugift, overtok gården se ndfr. Ansgar og Tholf kjøpte 1954 bnr. 2 på Vestre Skorge. 6. Randi Dorthea, f. 1927, g. 1947 m. Otto Bjørn Skjeggerud (se Berge, bnr. 1). 7. Ragna Elfrida, f. 1933, g. m. Ove Riis, Fossheim (se gnr. 106, bnr 14). Edvard Berge kjøpte inntil følgende mindre eiendommer (alle beliggende i nabobygda Sandar): I 1920 et stykke innmark fra Skjeggerød, samme år et skogstykke fra Torrestad (gnr. 1, bnr. 21 i Sandar, skyld 33 øre), i 1927 «Skogli» fra Skjeggerød. Etter Edvards død ble gården for kr2012-2017. 75 000 overtatt av yngste sønn,
''Tholf BergeHåkon Tørrestad'' 1971—2017-.
Bnr. 3 og gnr. 106, bnr. 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark, 2,38. Gården har 70 mål innmark og ca. 80 mål skog (barskog). Det meste av skogen ligger nordvest for husene, resten, ca. 20 mål, ligger adskilt ute ved Goksjø. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.
'''Marknavn''': Roæ, Kilen, Vestre og Østre Rønningen, Dragonbakken, Mivedæl, Vang (kommet fra Skjeggerød).
'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2 griser, 50 høns. '''Avling: ''' 1800 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter, 2 mål kålrot.
=== Bruksnr. 4 (Oppistua). ===
''Anne Kirstine Sørensdatter'' 1854—60. Hun giftet seg igjen 1860 med
''Amund Andersen'' 1860—68. F. 1827 på Prestbyen, d. 1868. Amund hadde tidligere noen år hatt Holt i Hvarnes, men byttet så gårder med Hans Andersen Berge, bror til Jørgen, som Amunds hustru tidligere hadde vært gift med; fra ca. 1860 hadde da Amund både bnr. 3 (s.d.) og bnr. 4. Amund og Anne Kirstine hadde 4 barn sammen: 1. Mathias, f. 1860, var lenge på Hasås; ugift. 2. Lorens, f. 1862, d. 1924 i Oslo, lærer og lokalhistoriker. G. 1886 m. Albertine Johanne Andresen, f. i Asker 1862, d. 1923. (Om Lorens Berg, se også forordet til dette verks kulturbind og under Skolelærere) 3, . Hans, f. 1864, kom til Øvre Holand. 4. Anton, f. 1866, reiste til Amerika; døde der. Etter Amunds død satt Anne Kirstine, som nå var enke for annen gang, med gården et par år, inntil hun i 1870, kort før sin død, overdro den til sin eldste sønn i 1. ekteskap,
''Anders Jørgensen'' 1870—79. Etter noen år flyttet han til Sandefjord, hvor han ble sagbruksarbeider; ble gift der med Elise Olsen, Langeby. Ved skjøte tgl. 1879 solgte han bruket til
''Kristen Eriksen'' 1879—1904. F. ca. 1830, kom fra Skarsholt. G. m. Berte Marie Nilsdatter, f. 1837 i Skjee. Solgte ved skjøte tgl. 1904 for kr. 4500 til
''Hans Kristian Andersen'' 1904—06. Han var fra Øvre [[Hønsvall]], som han senere overtok (se nærmere om ham under denne gård). Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1906 for kr. 3500 til
''Karl Svendsen'' 1906—09. F. 1872 i Sverige, g. m. Anne Marie, f. 1873, datter av Hans Mathias Henriksen Berge (se bnr. 2). 6 barn: Svend, reiste til Amerika, Hans ble håndverker i Tønsberg, de øvrige, Kaare, Astrid, Marta og Trygve, kom alle til Sandar. Karl flyttet ca . 1909 til Øvre [[Rismyr ]] (gnr. 102, bnr. 1, s.d.) og bruket på Berge overtatt av Karl Svendsens svoger,
''Borge Jørgensen Liverød'' 1909—16. F. 1882, g. 1909 m. Otilie Hansdatter Berge, f. 1881. Barn: 1. Aslaug, f. 1910. 2. Reidar, f. 1912. 3. Aagot, f. 1916. 4. Solveig, f. 1920. Ved skjøte tgl. 1916 gikk gården for kr. 6000 over til
Det vil kunne passe her å gjengi i utdrag et dikt [[Lorens Berg]] skrev, 12 år gammel, da han skulle forlate denne gården på Berge som hadde vært hans barndomshjem:
[[Fil:305.004.001.jpg|mini|Bruksnr. 4 (Oppistua). Gårdskart NIBIO]]
:: Forsvundne er nu de glade dage,
:: som jeg i hjemmet oplevet har.
:: Og når vi dør, da lad engle bære
:: vor sjel i Abrahams hulde skjød!
==== Tomt nr.1 - 1,0 mål ====
04.09.1942 - Etablert til ''Oddvar Myhre''. Hyttetomt ved Trevlandbukta er senere utvidet og utgjør 2,3 mål pr. 2016.
[[Kategori:Gårdshistorie]]