Endringer

Den første oppsitter vi kjenner navnet på, er ''Harald '' (også skrevet Harrild), som nevnes 1593 og 1604, da han visstnok døde. Deretter følger:

''Gunnar '' (''Gunder'') 1605—26. D. 1626. Barn: 1. Guttorm, f. 1623. 2. Lars (Lauritz), f. 1625.

''Halvor '' (eller ''Harald'') ca. 1629—57. Får 6 barn tiden 1629—45, hvorav bare 2 vokser opp, men vi vet ikke hvilke, da de dødes navn ikke er oppgitt. Blant sønnene finner vi Gunnar, hvilket kan tyde på slektskap med foregående bruker. Halvors hustru døde 1651.

''Anders '' er bruker ca. 1657 ? ca. 62. Hustruen Ingeborg d. 1658.

''Ivar Guttormssøn '' ca. 1662—84. F. ca. 1633, d. 1684. Han var nok innflytter, antagelig fra Rise i Skjee. Det ser ut til at Ivar var gift tre ganger, først med en Anne (d. 1664), så fra 1665 med en Mari (d. 1679); siste hustrus navn vet vi ikke. Barn: 1. Guttorm, f. 1662, kom til Omdal i Skjee. 2. Jon, f. 1666. 3. Amund, f. 1670. 4. Kirsti, f. 1681. 5. Birgitte, f. 1683. 6. Idde, f. 1684. Ivar er lagrettemann i 1673.

''Peder Torssøn '' ca. 1685—ca. 1710. Var nok også innflytter, visst fra Skjee. D. 1715. Hans hustru var visstnok den Margrete som døde på Gallis i 1708. Barn som vokste opp: 1. Anne, f. 1664, g. m. Peder Olssøn Fossane i Hedrum. 2. Berte, f. 1677. 3. Tor (Tore), f. 1680, overtok bruket, se ndfr. Peder Torssøn eide altså ingenting i Vestre Gallis, men står 1699 som eier av 1 bpd. 12 mk. smør i Nedre Horntvedt og av 1 ½ bpd. i Lange-brekke ( ¾ av gården); godset i Langebrekke solgte han i 1706. Tor (Tore) Pedersen ca. 1710—61. F. 1680, d. 1763. G. m. Anne Albretsdatter, f. 1680, d. 1746, datter av Albret Sebjørnssøn Sjue, som kom til Vestre Dal i Ramnes. Som nevnt ovfr. løser Tor etter hvert ut de øvrige lottseiere, slik at han i 1729 står som eier av hele Vestre Gallis. I 1723 er han også oppført som eneste oppsitter, og fra ca. 1720 til ca. 1730 har han nok derfor drevet begge bruk (jfr. Bruk 2). I 1731 makeskifter han med svigersønnen Simen Olsen, idet han til denne avstår 1 ½ bpd. smør i Vestre Gallis og til gjengjeld av Simen får 1 ½ bpd. i Halum (jfr. Bruk 2). Godset i Halum selger Tor igjen senere, «til gjeldsbyrders avbetaling». Tors og Annes barn som vokste opp: 1. Pernille, f. ca. 1707, d. 1761, g. m. Simen Olsen på Bruk 2. 2. Aksel, f. ca. 1710, «av svagelige omstændigheter», d. 1762, ugift. 3. Anders, f. 1713, d. 1765, overtok bruket, se ndfr. Ved skiftet eter hustruen i 1761 lot Tor godset dele mellom alle barna, mot å få fritt opphold for resten av sitt liv samt 20 rdl. kontant. Boet stod såvel brutto som netto i 250 rdl., så Tor har nok vært vel situert. Bruket gikk så over til sønnen Anders, og Tor selv døde to år etter. Anders Torsen 1761—65. F. 1713, d. 1765. G. m. Helvig Larsdatter fra Nedre Løkje i Skjee. 7 barn, hvorav vokste opp bare sønnen Tore, f. 1755; han overtok senere bruket, se ndfr. — Enken Helvig giftet seg igjen 1766 med Henrik Kristensen fra Skoli-eiet. Han solgte 1770 Helvigs arv etter hennes forrige mann, 20 mk. smør, inklusive rett til halvdelen av fram- og uthus, for 190 rdl. til Lars Larsen Ådal (Augdal) fra Borre. Lars solgte igjen samme år for samme pris til brukeren på nabogården, Ole Simensen, som nå i årene 1770—79 tydeligvis driver begge bruk (se Bruk 2). I 1779 selger så Ole sin lodd i Bruk 1, 20 mk. smør, for 20 rdl. til Anders Torsens sønn Tore Andersen 1779—1812. F. 1755, d. 1812. Ektet 1779 Helvig Iversdatter, f. ca. 1723, d. 1783. Av deres to barn vokste opp bare sønnen Ivar, f. 1782 (jfr. ndfr. Part 1 b); han kom til Bettum i Skjee. Tore giftet seg igjen ca, 1785 med Ingeborg Hansdatter, datter av Hans Haraldsen Nordre Bergan (Råstad-Bergan) i Sandar; hun var f. ca. 1751, d. 1811. Tores og Ingeborgs barn: 1. Hans, f. 1786. 2. Anne, f. 1788 (både Hans og Anne sies å være «sykelige»). 3. Helene, f. 1790, d. 1826, g. 1810 m. Ole Olsen Nedre Møkkenes i Skjee. 4. Pernille, f. 1794. Ved skiftet etter faren i 1766 hadde Tore arvet ca. 20 ½ mk. smør; sammen med de 20 mk. han som nevnt ovfr. hadde kjøpt av Ole Simensen, skulle dette gi tils. ca. 1 bpd. 16 ½ mk. smør. Ved skiftet setter Helvig i 1784 «deklarerte» imidlertid Tore seg å eie halve Vestre Gallis, hvilket skifteforsam-lingen godtok. Tore solgte i 1779 fra en part (? av V. Gallis, 13 ½ mk. smør) til Albret Olsen Teigen i Skjee, se ndfr. Part 1 a, og i 1794 nok en ? til Hans Larsen, se ndfr. Part i b. I 1812, kort før sin død, solgte Tore resten av sitt gods i Vestre Gallis, 18 mk. smør (1/6), til Mathias Gundersen (se ndfr. Part 1 c). Etter sin siste hustrus død i 1811 flyttet Tore straks fra Gallis til sin svigersønn Ole Olsen på Nedre Møkkenes, hvor han selv døde året etter.

''Albret Olsen Teigen '' 1779—96. Albret kjøpte parten, 13 ½ mk. smør eller ? ,av Tore Andersen for 130 rdl. og hadde den nok som underbruk. Solgte igjen 1796 for 160 rdl. til

''Anne Elisabet (Lisbet) Brynildsdatter '' 1796—1815. Hun var fra Hotvedt i Sandar, enke etter Hans Nilsen, som hadde bodd en tid på Gallis. I 1801 har hun hos seg to barn, Nils Hansen, 16 år, og Berte Marie Hansdatter, 13 år. Anne Lisbet overdro parten 1815 til sønnen Nils for 300 rbd. n.v. (se bnr. 2).

''Hans Larsen '' 1794—96. Hans, som før hadde vært på Vestre Buer i Sandar og senere kom til Rise i Skjee, solgte parten (13 ½ mk. smør eller ?) alt to år senere til

''Lars Brynildsen '' 1796—1805. F. på Hotvedt i Sandar ca. 1745, bror av ovennevnte Anne Lisbet (Part 1 a); han hadde deretter hatt gård på Torp i Sandar, d. på Gallis 1805. Hadde vært g. m. Mari Jakobsdatter Stavnum, d. 1783. På Gallis bor han alene, som enkemann. Før kjøpet av denne ? hadde Lars kort tid eid en annen part av Vestre Gallis, se Bruk 2. Kort før sin død 1805 solgte han heromhandlede part for 186 rdl. til Anders Iversen Rød på vegne av dennes myndling,

''Ivar Toresen '' 1805—10. F. 1782, sønn av ovennevnte Tore Andersen. Ivar, som senere kom til Bettum, selger 1810 denne ? til Kristoffer Hansen. Sin arv etter faren, en part på 9 mk. smør, selger så Ivar 1812 til Ivar Torgersen Bettum (se Part 1 d).

''Kristoffer Hansen '' 1810—21. F. 1780 på Berg i Høyjord (sønn av Hans Nilsen og Edel Kristoffersdatter), d. 1840 i Lille-Dal. G. m. Tonette Torsdatter fra Bøen, d. 1842 i Lille-Dal. 4 barn her, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1812, kom til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2). 2. Andreas, f. 1815. 3. Tollef, f. 1820. Kristoffer flyttet til Lille-Dal (se d. g., bnr. 2; flere barn der) og solgte 1821 sin part av Gallis videre for 300 spd. til Kristoffer Andersen. Se bnr. 1.

''Mathias Gundersen '' 1803—48. Er nok innflytter. F. ca. 1771, d. 1848. G. m. Else Evensdatter fra Dammen under Vestre Hotvedt, halvsøster til Lars Evensen (se bnr. 3), d. 1874, 94 år gl. Barn som vokste opp: 1. Elen Marie, f. 1803, g. 1826 m. Anders Kristoffersen V. Gallis (se ndfr.). 2. Maren Sofie, f. 1814, g. m. Jørgen Larsen Bettum, f. 1812. Mathias hadde i 1803 av Lars Andersen (Prestbyen) for 590 rdl. kjøpt 1/6 i Vestre Gallis (18 mk. smør), som denne solgte på vegne av sin umyndige sønn Anders Larsen. Og i 1812 kjøper Mathias enda en 1/6 , av Tore Andersen (se ovfr.), men selger igjen året etter en sjettepart til Tore Simensen (se Part 1 d). Sin egen resterende sjettepart selger Mathias i 1845 til Anders Kristoffersen, som ga enken opphold ved kontrakt av 1850. Parten blir således slått sammen med det senere bnr. 4 (s.d.).

''Ivar Torgersen Bettum '' kjøpte i 1812 Ivar Toresens arvepart (1/12 av Vestre Gallis, 9 mk. smør) for 800 rdl. (jfr. Part 1 b), men selger den igjen samme år for 1125 rdl. til ''Søren Kristensen Pisserød'', som 1813 lar den gå videre for 916 rbd. n.v. til

''Tore Simensen '' 1813—18. F. 1785 på Hotvedt (visst i Dammen), d. 1818, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdatter fra Kleppan i Høyjord, f. ca. 1773, d. 1833. De var først i Kleppanmoen. Barn: 1. Jens, f. 1806, se under bnr. 3. 2. Kirsti, f. 1812. Tore kjøpte i 1813 av Mathias Gundersen ytterligere en sjettepart (18 mk. smør), se ovfr. (Part 1 c). Enken Gunhild giftet seg igjen 1819 med Kristoffer Andersen, se bnr. 1.

''Even '' er bruker ca. 1657—64. Vi kjenner ikke hustruens navn. De får 1663 en datter, Signe. På tinget i 1662 nevnes Even som «forarmet» og skylder 4 rdl. skatt fra tre år tilbake. Flytter vekk.

''Ivar Torgerssøn '' ca. 1664—72. F. 1641, d. ca. 1673. Han er sønn av Torger Bjørndal, og flytter hjem etter farens død 1672, men dør snart; nærmere personalia om Ivar, se Bjørndal, Bruk 2.

''Jakob '' er neste bruker vi kjenner, og han bor her lenge, da han nevnes helt fram til ca. 1720. Vi vet ikke hva hustruen het. I 1690 velges han på tinget som «en av de 6 eldste menn». Barn: 1. Anne, f. 1686. 2. Barbro, f. 1689. 3. Stillaug, f. 1690. Han må senere være flyttet vekk.

I 1720-åra finner vi bare én oppsitter på Vestre Gallis, og vi må anta at ''Tor Pedersen '' i denne tid har drevet begge bruk.

''Simen (Simon) Olsen '' 1731—64. F. på Halum i Andebu 1688, d. 1766. G. m. Pernille, datter av Tor Pedersen på nabobruket; hun var f. ca. 1707, d. 1761. Simen makeskiftet i 1731 med svigerfaren, idet han til denne avsto 1 ½ bpd. smør i Halum, mot selv å få 1 ½ bpd. i Vestre Gallis. 8 barn som vokste opp: 1. Albret, f. ca. 1730, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ole, f. 1732, overtok bruket, se ndfr. 3. Else, f. ca. 1738, g. m. Kristoffer Olsen Anholt i Skjee. 4. Abraham, f. 1739, d. 1765. 5. Jakob, f. 1743, g. 1770 m. Kari Larsdatter Rød i Sandar; han hadde først vært i Rismyr en kort tid. 6. Tonette (Antonette), tvilling, f. 1745. 7. Anne, f. 1745, g. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Iver Jonsen fra Asbjørnrød i Hedrum, bodde på Pipenholt under Nordre Trollsås og senere på Rønningen under Tveitan. 8. Anders, f. 1748, kom til Nordre Trollsås (Tronka). Ved skiftet etter Pernille i 1761 var jordegodset (halve Vestre Gallis) taksert til 200 rdl.; boet sto i netto 183 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 kvinnesadel (1 ¼ rdl.), 1 flamsk høgsetesklede (1 rdl.). Skiftet etter Simen 1766 sto i netto 31 rdl.; blant løsøret merkes en «ny-moderne» kakkelovn m/spjeld (14 rdl.), 1 smiebelg (3 rdl.), 1 smiested (1 rdl.). Simen overdro i 1764, to år før sin død, bruket for 190 rdl. til eldste sønn

''Albret Simensen '' 1764—68. F. ca. 1730, d. 1768. G. m. Anne Pedersdatter (i dennes 2. ekteskap), muligens fra Slettingdalen, f. ca. 1729, d. 1794. Ved overtagelsen eide Albret 2 bpd. smør (gl. skyld) i Vestre Gallis; han lånte 160 rdl. av Anders Nilsen Østre Hasås for å løse ut sine søsken. Av de to barna vokste bare sønnen Abraham opp, f. 1767; han overtok senere bruket, se ndfr.

Ved skiftet etter Albret i 1770 står boet netto i 224 rdl., jordegodset ( ¼ av Vestre Gallis) takseres til 260 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 grønnmalt kirkeslede med forgylte jern og et skrin (10 rdl.), 1 «fin» mannsridesal (4 ½ rdl.), 1 kakkelovn i stuen (14 rdl.), 1 smiebelg (2 ¾ rdl.). Albret solgte i 1768, kort før sin død, halve sitt gods (1 bpd. 3 mk. smør, ny skyld) for 320 rdl. til ''Helge Trulsen Sti''; Albrets bror Ole protesterte mot salget, og alt neste år får han kjøpt parten av Helge for samme pris.

''Ole Simensen '' 1769—79. F. 1732, d. på Tjøme 1803. Gift første gang med Mari Larsdatter. Av 4 barn vokste opp bare sønnen Simen, f. ca. 1774. Ole kjøpte i 1770 av Lars Larsen Ådal en part (20 mk. smør) av «Bruk 1» for 190 rdl. (se ovfr.), og i åra 1770—79 driver nå Ole åpenbart begge bruk. Ole ble enkemann i midten av 70-åra; han giftet seg igjen 1778 med Kirsti Evensdatter fra Svelvik på Tjøme, f. 1749, d. 1808. Han flyttet nå til Tjøme, hvor han bodde flere steder, sist i Honerød-rønningen, som på Tjøme senere også ble kalt «Gallis», fordi Ole var derfra. (Om Ole og hans familie på Tjøme, se L. Berg, Tjømø, s. 346.) Sitt jordegods i Vestre Gallis solgte han 1779: hovedparten ( ¼ i V. Gallis, 1 bpd. 3 mk. smør) for 330 rdl. til Gullik Larsen Mo (se ndfr.), de øvrige 20 mk. smør for 206 rdl. til Tore Andersen på Bruk 1.

''Gullik Larsen '' 1779—ca. 85. Han var fra Mo i Sandar og var først g. m. Edel Olsdatter Klavenes. De fikk på Gallis to barn: Anders, f. 1780, og Dorte, f. 1783. De kom senere til Trevland-Saga, så til Skjellandsplassen og sist til Sjue i Sandar og fikk enda 4 barn (se L. Berg, Sdh., s. 506); Gullik døde i 1800. Edels arv etter faren solgte Gullik i 1782 for 10 rdl. Ca. 1785 solgte Gullik sin part i Vestre Gallis til

''Hans Fredriksen '' ca. 1785—95. Han var fra Svines, sønn av Fredrik Hansen. Gift 1783 i Stokke med Pernille Jonsdatter. Av de fire barna som ble født på Gallis, vokste disse opp: 1. Fredrik, f. 1787. 2. Johannes, f. 1789. 3. Jens, f. 1794; de fikk senere to barn til: 4. Lars, d. 1811, 14 år gl. 5. Gunhild Maria, g. 1819 m. Jakob Johannessen Brekke i Kodal. Hans kom senere til Haughem og Torrestad og overtok til sist farsgården Svines; han døde 1824, 78 år, hustruen 1841, over 80 år. Hans solgte 1795 for 516 rdl. sin fjerdedel i Vestre Gallis til ''Lars Brynildsen '' (se Part 1 b), som alt året etter for 550 rdl. solgte videre til Albret Simensens sønn,

''Abraham Albertsen '' 1796—1809. F. 1767, d. 1809. G. 1791 m. Guri Olsdatter (vel den Gurine Olsdatter som døde på Gallis 1856, 92 år gl.) To av barna døde små, de øvrige var: 1. Albret, f. 1792, d. 1807. 2. Berte Sofie, f. 1794, g. 1821 m. Nils Johannessen, som senere overtok en part, se ndfr. og bnr. 5.3. Ole, f. 1800. Etter kjøpet av ¼ fra Lars Brynildsen i 1796 eide Abraham halve Vestre Gallis. Men alt samme år selger han for 999 rdl. en tredjepart (1 bpd. 12 mk. smør) til Halvor Gulbrandsen Gjein (ved faren, Gulbrand Halvorsen), og i 1801 for 450 rdl. en sjettepart (resten) til Anders Larsen Prestbyen, ved faren Lars Andersen (se ovfr. Part 1 c); Abraham blir dog fortsatt boende. Halvor fikk i 1801 bevilling til å drive gjestgiveri ved skysskiftet Veste Gallis. Gulbrand makeskiftet i 1801 (på vegne av sønnen Halvor) med Abraham Jensen Gjein: Gulbrand overtok ¼ av Gjein (verdi 500 rdl.), Abraham fikk til gjengjeld 5/18 (1 bpd. 6 mk. smør) i Vestre Gallis og flyttet dit (se videre Part 2 a). I 1803 solgte Halvor Gulbrandsen til Abraham Albretsen (denne på vegne av sønnen Albret Abrahamsen) 1/18 (6 mk. smør), som da var det han eide ved sin død i 1809. Ved skiftet etter ham ble denne jordparten taksert til 250 rdl.; boet viste såvidt balanse. Enken ''Guri Olsdatter '' fikk utlagt de 6 mk. smør; hun giftet seg igjen 1811 med enkemann

''Kristen Kristoffersen '' 1811—31. F. 1751, d. 1838. Kristen hadde også gård på Mellom-Horntvedt. Guri var den siste av hans tre hustruer, og han hadde i alt ni barn. Han låner 1812 300 rdl. av Berte Åsmundsdatter Gallis mot pant i hustruens part. Med Guri hadde han sønnen Søren, f. 1813, som kom til Hasås-Sætra. Se ellers om Kristen i L. Berg, Stokke, s. 486—87. Kristen solgte parten i 1831 til Nils Johannessen for 50 spd., se videre bnr. 5.

''Abraham Jensen '' 1801—06. F. 1759 på Gjein i Skjee, d. 1806 her. Mora Barbro Nilsdatter d. 1805 på Vestre Gallis. Som vi hørte ovfr. ervervet Abraham i 1801 ved makeskifte 5/18 av Vestre Gallis og flyttet hit. G. 1784 m. Lene Maria Brynildsdatter, f. 1749, d. 1813; hun var fra Hotvet i Sandar, søster av de ovfr. omtalte Anne Lisbet Brynildsdatter og Lars Brynildsen. Barn: 1. Jens, f. 1786 på Gjein, d. 1808 i Larvik som soldat i Nordre larvikske kompani av 2. Akerhusiske regiment. 2. Brynild, f. 1788, d. 1789. Etter at ektemannen og begge sønnene var døde, solgte Lene Maria, som da var uten livsarvinger, i 1808 de 5/18 for 400 rdl. og opphold til søsterdatteren ''Berte Marie Hansdatter'', hvis mann ''Anders Jensen '' (sønn av Jens Fredriksen Berge) året etter solgte videre for 500 rdl. og opphold for Lene Marie til svogeren Nils Hansen. Se videre bnr. 2.

''Kristoffer Andersen '' 1821—50. F. 1777 på Mellom Horntvedt i Skjee, hvor han hadde et bruk før han, som ovfr. nevnt, i 1821 kjøpte ? av Vestre Gallis av Kristoffer Hansen og vel omtrent samtidig bosatte seg der. Kristoffer hadde med sin hustru Helvig Nilsdatter fått 5 barn på Horntvedt. Han var blitt enkemann og giftet seg igjen 1819 med Gunhild Jakobsdatter, enke etter Tore Simensen (se ovfr. Part 1d); de hadde ingen barn sammen. I 1829 solgte Kristoffer halvdelen av sin part (altså 1/16) til sønnen Nils Kristoffersen for 100 spd., Nils solgte imidlertid tilbake til faren for samme pris to år etter og kom senere til Sætra under Vestre Hasås (s.d.). Kristoffer solgte i 1829 også sin annen 1/16 (6 ¾ mk. smør), nemlig til sønnen Anders Kristoffersen, se videre bnr. 4. Kristoffers annen hustru Gunhild Jakobsdatter døde 1833, 60 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet i netto 287 spd.; enkemannen ble utlagt 15 ¾ mk. smør i Vestre Gallis (takst 250 spd.), og Gunhilds sønn i hennes tidligere ekteskap, Jens Toresen, fikk 18 mk. smør (1/6); om denne part, se bnr. 3. Kristoffer Andersen giftet seg 3. gang 1837 med Anne Helene Kristoffersdatter fra Vennerød i Arnadal, f. ca. 1789. Bruket ble i 1850, etter Kristoffers død samme år, av arvingene tilskjøtet hans sønn Kristoffer Kristoffersen 1850—56. F. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. G. 1837 med enken Sibille Andersdatter Trollsås, f. på Ljøsterød 1811, d. på Trollsås 1892. Kristoffer bor på Trollsås, hvor han har gård, og driver Gallisparten som underbruk. Etter hans død i 1856 (se ellers om Kristoffer og hans familie under Nordre Trollsås) går parten på Gallis over til enken Sibille Andersdatter, som blir sittende i uskiftet bo. Hun lar snart sønnen Ole Kristian (f. 1841) og datteren Martine (f. 1846) drive Gallis-parten, og i 1867 gir hun sønnen skjøte. Ole Kristian Kristoffersen 1867—69. Eide parten bare disse to år, kom til Trollsås. Han selger til Arne Eriksen 1869—73. Var fra Hotvedt, hadde parten bare vel fire år og overtok så en gård på Vestre Hasås (se nærmere om ham under denne gård). Arne selger ved skjøte tgl. 1874 parten til Hans Nilsen, som siden 1863 også hadde vært eier av bnr. 2. Senere har bnr. 1 og 2 vært sammenføyd og har utgjort ett bruk med samme eiere. Se videre under bnr. 2.

''Nils Hansen '' 1809—61. F. 1784, d. 1861. Som nevnt ovenfor (se Part 2 a) hadde Anders Jensen i 1808 solgt til Nils Hansen 5/18 av Vestre Gallis (1 bpd. 6 mk. smør); Nils lånte i 1809 500 rdl. av Mikkel Olsen Unneberg. I 1815 kjøpte Nils ytterligere ? (13 ½ mk. smør) av moren Anne Lisbet Brynildsdatter (se Part 1 a); tils. 1 bpd. 19 ½ mk. smør. Nils ektet 1810 Mari Pedersdatter Østre Gallis, f. 1785, d. 1872. Av de 7 barna vokste bare 2 opp: 1. Peder Kristian, f. 1831, senere lærer og kirkesanger, g. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle. f. 1842. 2. Hans, f. 1834, overtok bruket, se ndfr. Ved hjemmelsbrev av 1863 med forbehold om opphold for enken Mari Pedersdatter overdro Nils's arvinger bruket til sønnen

''Hans Nilsen '' 1863—96. F. 1834, d. 1896. G. 1873 m. Helene Hansdatter Vestre Hasås, f. 1852, d. 1887. Av 6 barn vokste 4 opp: 1. Herman, f. 1875, overtok gården, se ndfr. 2. Oskar, f. 1876, overtok gården sammen med Herman, se ndfr. 3. Nils, f. 1882, ble ysteri-eier og kjøpmann på Gallis, se ndfr. bnr. ri. 4. Maren, f. 1884, d. 1900 av tuberkulose. Hans Nilsen kjøpte i 1874 også bnr. 1 av Arne Eriksen, og senere har bnr. 1 og 2 utgjort en enhet og hatt samme eiere; i den følgende behandling av bnr. 2 inngår derfor også bruksnr. 1. Hans Nilsen drev bakeri her ca. 1872—80, og hadde landhandel fra ca. 1880 og utover. Hans var medreder i barkskipet «Mjølner». Han var også virksom i det politiske liv og var viseordfører 1876—79 og 1884—87, medlem av sparebankens styre 1870—71 og av forstanderskapet 1870—77. Ved skiftet etter Hans Nilsen og Helene i 1897 ble bruksnr. 1 og 2 utlagt for kr. 12 000 til sønnene Herman og Oskar i fellesskap.

''Herman H. Gallis '' 1897—1952 og Oskar H. Gallis 1897—1908. De to brødre hadde altså gården sammen til 1908, da Oskar, som i 1905 hadde giftet seg med Berte Hansdatter (f. 1874 i Sandefjord), kjøpte Vike i Andebu og flyttet dit (nærmere om ham og hans familie, se under Vike). Herman, f. 1875, d. 1952, var ugift. Bnr. 7 (se ndfr.) ble utskilt fra bnr. 1 i 1901, og bnr. 11 (Gallis ysteri) fra bnr. 2 i 1918. Parten «Hagan» (bnr. 10, se ndfr.) ble snart nedlagt som eget bruk og sammenføyd med bnr. 1 og 2. Herman Gallis ble i 30-åra rammet av den økonomiske krise og måtte for en tid fravike gården, men ved erklæring av 1945 fikk han påny grunnbokshjemmel som eneeier av b. 1, 2 og ro. Etter Hermans død ble gården ved skifteskjøte tgl. 1953 for kr. 67 000 overdratt Oskar Hansens sønnesønn ''Oskar Wike'', som igjen ved skjøte tgl. 1956 for kr. 51 844 solgte til sin far

''Trygve Wike '' 1956—76. F. 1911, g. 1936 m. Randi Osmundsen Østre Hasås. f. 1918. Barn: Oskar, f. 1937. I 1976 solgte Trygve Wike gården sammen med Vestre Hasås, gnr. 111, bnr. 5 for tils. kr. 500000 til sønnen

''Oskar Wike '' 1976 —. Han driver større entreprenørforretning sammen med sin fetter under navnet Oskar og Tormod Wike.

''Jens Toresen '' 1834—36. F. 1806 i Rønningen under Berg i Andebu. Som ovfr. nevnt (se Part 1 d) hadde Jens, som var sønn av Tore Simensen i hans ekteskap med Gunhild Jakobsdatter, ved skiftet etter henne i 1834 fått seg utlagt denne part, 18 mk. smør, for 500 spd. Han flytter til Hem i Sandar og selger 1836 parten til