Endringer

'''Matrikulerte bruk:'''

*1838: 1.

Bråvoll var på 1700-tallet dragonkvarter (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

==Eiere==

==Brukere==

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er Jon bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av Kristen Jørgenssøn, som d. 1673, ca. 60 år gl. En Hans og en Ole bor så her inntil Nils Evenssøn Skarsholt, stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under Skarsholt. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen Amund Eriksen (personalia, se Stålerød). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole Stålerød (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Kjell Tangen'' 1978—. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987. 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 2,42)===

Kalles Søistua.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri;

"En dag på Bråvoll ysteri i 1913"

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, Tolsrød, bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen.

Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Anja Hofsøy Tolsrød og Frode Jelstad Aune.''

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (Areal ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim og Kenneth Verngård'' 1999—2011. De solgte videre til

''Hanne Garmel og Joar Christoffersen'' 2011—. Joar har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverer brent kaffe bl.a. til kaffebarer i Oslo.

===Bruksnr. 11 Knatten, Areal 3,6 mål===

''Egil Bråvold'' 1991—, f. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Han bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Egil har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personal se bnr. 5. Barn: 1 Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958.daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.