9 144
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Bjørn Kristian Kolkinn 1965—. F. 1942, skogagronom, g. 1966 m. Magnhild Berit Aardal, f. 1943 på Bjønnes, Nøtterøy. Barn: 1 Else Merete f. 1967, gartner, g. 1990 m. Eirik Myhre, f. 1959 på Skallevold i [[Sem]], bygningssnekker. Bor i kårboligen på gården. (Barn: 1. Henriette f. 1991, 2. Susanne f. 1993.) 2. Synøve f.1969, bosatt i Sandefjord.
Olaf Kolkinn 1917—65. F. 1878, d. 1970; ug. Overtok i realiteten gården allerede i 1906. Drev ved siden av gårdsbruket sagbruk og trelastforretning og hadde betydelige interesser i hvalfangst og skipsfart. Deltok aktivt i bygdas kommunale liv; var 1923—34 og 1938—40 medl. av formannskapet, derav 1923—25 og 1929—34 som viseordf., 1930—36 form. i styret for Andebu Elverk. Medl. av representantskapet i Tønsberg og Oplands Bank A/S. Kjøpte i 1910 gnr. 58, bnr. 18, i 1912 Kolkinn, bnr. 4, i 1925 bnr. 5 og i 1935 gnr. 58, bnr. 25 (se disse nr.). I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Kolkinn skjenket i 1952 den nye klokken i Andebu kirke; han skjenket også et legat hvis avkastning skal brukes til videre utdannelse for ungdom fra Torp skolekrets. Han solgte gården i 1965 til brorsønns-sønn
Bjørn Kristian Kolkinn 1965—. F. 1942, skogagronom, g. 1966 m. Magnhild Berit Aardal, f. 1943 på Bjønnes, Nøtterøy. Barn: 1 Else Merete f. 1967, gartner, g. 1990 m. Eirik Myhre, f. 1959 på Skallevold i [[Sem]], bygningssnekker. Bor i kårboligen på gården. Barn: 1. Henriette f. 1991, 2. Susanne f. 1993.) 2. Synøve f.1969, bosatt i Sandefjord. Bjørn Kolkinn seilte i mange år i tankfart fra han var 16 år, før han tok utdannelse for å ta over gården etter Olaf. Har alltid vært interessert i gammelt og har totalrenovert sin sjeldne Henry J 1953 model, som nå er kommet på museum i Solør. Har også bevart det gamle preget på bruket både ute og inne og hedret de gamle sliterne på Kolkinnsage fra 1929 med et treff i 1985. Se artikkel i Tbg. Blad 25 juli.
[[Fil:059.001.010.jpg]]
Bnr. 1, 4 og 5 samt gnr. 58, bnr. 18 og 25 og gnr. 60, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,15. Gården har 108 mål jord og 570 mål skog, mest barskog, noe bjørk og bok og enkelte barlind; beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage, det vokste vill humle ved den gamle kjona. Merker etter kullbrenning, og det ble også brent tjære med gryte nede ved saga. Grasfrø brukt fra ca. 1890; det ble da sett på som en raritet. Forrige eier gravde ca. 2000 m grøft og var en av de første som begynte å lukke grøfter med drensrør. Det kostet til å begynne med 7 øre pr. favn å få kastet opp grøft, senere 10 øre. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880, rest., uthus bygd 1896, påbygd, redskapshus bygd 1920, ved- og vognskjul, sirkelsag, to garasjer, ny forpakterbolig; tidligere smie (falt ned ca. 1930) og kjone, revet ca. 1900. Den gamle bebyggelsen lå lenger syd enn nå. Vannledning lagt da husene ble bygd, omlagt og forbedret i 1939, borevann fra 1950. Første slåmaskin i 1886, den var da en sjeldenhet. Hestevandring til 1920, da det ble kjøpt el. motor. Oppr. treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2, fra 1910 alene; eget treskeverk i 1936.
