Gården har hatt del i kvern i fossen ved Moen.
[[Fil:037 001 Vestre Haugan Widerøe.jpg|600px|senter|Haugan ligger høyt og fritt]]
==Eiere==
Vi vet lite om eierforholdet fram til ca. 1650, men gården synes lenge å ha tilhørt fremmede. I 1617 eier således Kjøl Haug i Ramnes «3 bpd. i Haugan»; det må være her og gjelder da hele gården. I 1650 kalles Haugan bondegods; oppsitteren har bygselen. I 1661 eier Truls Olssøn på Bragernes den ene halvdel, med bygsel over det hele; Ivar Ellefsrød (fra Hvitstein) har den annen halvpart.
Truls Olssøns arvinger solgte en tid senere sin part til en annen Bragernesborger, kommissar Laurits Lauritssøn (Lars Larssøn). Dennes arvinger igjen solgte den i 1690-åra til en av oppsitterne. Også Ellefsrød-parten ble omtrent samtidig kjøpt av oppsitterne, slik at omkr. 1700 var V. Haugan blitt selveiergård. Se ellers under Brukere.