Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Vike

1 154 byte lagt til, 24. okt. 2024 kl. 14:01
'''35. Vike'''
 
'''Navnet''' uttales vi`ke og skrives 1314 i Vikum, 1723 Wiige, 1801 Vige, 1838 og senere Vike. Oppr. form iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] antagelig ''Vikar'', flertall av ''vik''. Brukt om en innbuktning i terrenget eller kanskje om en virkelig bukt av det sammenhengende vann som i eldre tid må ha gått forbi gården og helt over til [[Kjærås]] (i dag Vikemyra). Sist på 1800-tallet fant de under graving av ei grøft enden av en pram, med en smidd jernlenke.
'''Oldtidsminner.''' Det har vært en stor gravhaug på gården.
'''Bålag:''' [[Sommerstad]], [[Øde-Hotvedt]], [[Skjelland]]-gårdene.
Vike var en egen gård i middelalderen. Dette fremgår av et diplom, utstedt i Tønsberg i 1314 (DN II, 104). Av det ser vi at Peter lagmanns kone , fru Ragnhild , ved den tid eide et halvt markebol i Vike, som hun brukte til delvis betaling for et parti salt som Asgeir fra Asdal hadde levert hennes mann.
Etter svartedauen er nok gården blitt liggende øde, og har etter hvert smeltet sammen med [[Øde-Hotvedt]], som i sin tur også en tid må ha ligget øde. Fra denne gård er Vike blitt skilt ut ca. 1670. Men Vike var fortsatt lenge ikke særskilt skyldsatt, og Øde-Hotvedts oppsittere, som visstnok fremdeles måtte betale full skatt av det hele, var misfornøyd med dette og forlangte utpå 1700-tallet flere ganger tingsvitner for å få fastslått når og av hvem Vike ble ryddet på ny, samt få en ordning med fordelingen av skylden (og dermed skatten) mellom de; to gårder. For retten erklærte flere eldre vitner at ca. 1670 var de to oppsittere på Øde-Hotvedt, Kristen Åsmundssøn og Hans Olssøn, blitt uenige, og Hans hadde da flyttet husene sine over til Vike, som på den tid bare var åkerjord (også kalt «plass»), brukt under Øde-Hotvedt. En annen gang heter det at Hans ble «drévet» fra Øde-Hotvedt. I 1711 erklærte flere vitner for retten at det på Vike ennå kunne påvises åkerteiger som hadde vært der fra gammelt og ennå ikke var opppløyd.
I 1726 ble Vike skyldsatt, og ''skylden'' ble satt til 6 lispd. tunge (også angitt som 1 bpd. smør), som da gikk til fradrag i Øde-Hotvedts skyld. Vike blir anført å utgjøre ⅓ av Øde-Hotvedt, senest ved erklæring av 1803 fra begge gårders oppsittere. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 64 øre.
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1. *1888: 1. *1904: 1. *1950: 1.
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 7. *1845: 11. *1865: 5. *1891: 6.
'''Andre opplysninger.'''
'''Sag'''
I 1803 fikk Vike for 40 rdl. kjøpt 1/6 av Svartefoss og hadde senere part i sag der sammen med Øde-Hotvedt, Sommerstad og Ø. Skjelland (se også [[Øde-Hotvedt]], Sager).
__TOC__
==Eiere==
I 1670- og 80-åra eides Vike av Johan Richard von Buchwald på Fossnes. Senere kom gården i Jarlsberg-grevens eie, som i 1723 solgte den til Fossnes' daværende eier, Hans Nilssøn Vogn. Denne solgte igjen s.å. til enken Barbro Jensdtr. V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g.), som snart overlot driften til sønn Nils Hansen. Vike ble dermed selveiergods. Se videre under Brukere.
==Brukere==
==='''Bruksnr. 1'''===
''Hans Olssøn'', som altså ca. 1670 flyttet hit fra Øde-Hotvedt og ryddet Vike på ny, var leilending her til sin død. Må ha vært gift to ganger, og fikk i alt 13 barn, hvorav iallfall 5 døde små. En sønn Ole, f. 1667, kom til [[Vinnelrød]] (se d.g.); datteren Berte, se ndfr.
''Ole Larsen'' bygsler Vike fra 1708 til 1723, da han overtok bygslingen av Botn i Sandar, hvor han døde 1754; personalia, se L. Berg, «Sandeherred», s. 308. Ole etterfulgtes som leilending på Vike ca. 1725—30 av ''Hans Gundersen (Gunnulfsen)'', som tidligere hadde vært på Botn og senere ble eier av Vike, se ndfr.
''Nils Hansen'' 1730—40. Hadde tidligere noen år hatt et bruk på Døvle i Arnadal. G. 1) m. Idde Abrahamsdtr., d. 1737. 4 barn som vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1725, kom til [[Sommerstad]] (se d.g.). 2. Abraham, f. ca. 1728, d. 1751. 3. Jakob, f. ca. 1733, etterfulgte faren på V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g.). 4. Barbro, f. 1737, ektet 1784 som enke Lars Andersen Rise. De kom til [[Ellefsrød]] (se d.g., Bruk 2 a). Nils' mor Barbro Jensdtr., som eide Vike, døde 1738, og han og de øvrige arvinger solgte i 1740 Vike for 142 rdl. til flg. bruker. Nils makeskiftet s.å. med sin halvbror Helge Nilsen og overtok dennes gård på V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g., Bruk 1, hvor Nils' og familiens videre personalia finnes).
''Hans Gundersen (Gunnulfsen'') 1740—61. D. 1763, 78 år gl. G.m. Berte, dtr. av ovennevnte Hans Olssøn; hun var f. 1686, d. 1769. 3 barn: 1. Mari, g.m. Peder Larsen, se ndfr. 2. Sibille, d. 1794 på Vike, 75 år gl. 3. Else, d. før 1763, etterlot en sønn utenfor ektesk., Peder Jørgensen, se ndfr. Vike ble overtatt av svigersønnen
''Peder Larsen'' 1761—75. F. på Hasle i Fon, d. 1775 på Vike, 67 år gl. G.m. Mari Hansdtr., d. 1758, 38 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1748. 2. Hans, f. 1750, se ndfr. 3. Helvig, f. 1754, g. 1775 m. Ole Kristensen Ellefsrød; de kom til [[Torp|Nedre Ambjørnrød]] (s. d.). 4. Ingeborg, f. 1755. Boet etter Peder sto i 64 rdl. netto; blant løsøret: 1 stor kiste m. dobbelt lås og tre jernband over, 1 ¼ rdl. Gården ble overtatt av sønnen ''Hans Pedersen'' 1776—82. F. 1750, g. 1776 m. Kari Jørgensdtr. Ø. Hotvedt, f. 1758. Barn: 1. Peder, f. 1777. 2. Jørgen, f. 1779. 3. Lars, f. 1780, g. 1802 m. Idde Andersdtr. fra Lauvås u. Haugberg, f. 1778; de ble husm.folk på S. Holt (se [[Søndre Holt]], Husmenn). 4. Kari, f. 1782, d. 1794. 5. Ole, f. 1787. Hans, som deretter ble husm. på [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Husmenn), solgte straks i 1776 halve Vike til Peder Jørgensen og i 1782 resten til samme.
''Hans PedersenPeder Jørgensen'' 1776—821782—1819. FD. 1819, 67 år gl. 1750, g. 1776 1779 m. Kari JørgensdtrKirsti Kristensdtr. Ø. Hotvedt, f. 17581756 på Østre Hallenstvedt, d. Barn: 11841. Peder6 barn, fhvorav 2 d. 1777. 2små; de øvrige var: 1. Jørgen, f. 17791786, se ndfr. 32. LarsKristen, f. 17801789, g. 1802 m. Idde Andersdtr. fra Lauvås u. kom til [[HaugbergNordre Slettingdalen]], f(se d. 1778; de ble husm.folk på Sg. Holt (se [[Holt]], Husmenn). 43. KariKristoffer, f. 17821793, d. 17941811. 54. OleElse, f. 1787. Hans1796, som deretter ble husmg. på V1820 m. Kristen Abrahamsen [[HallenstvedtKolkinn]] (se d.g., Husmennbnr. 2), . Peder solgte straks i 1776 1812 halve Vike for 1000 rdl. til Peder Jørgensen og i 1782 resten til samme.sønn
''Peder JørgensenJørgen Pedersen'' 1782—18191812—21. Ved skjøte av 1821 kjøpte han også av moren den annen halvdel, men døde senere s. Då. 1819, 67 34 år gl., gG. 1779 1811 m. Kirsti KristensdtrAnne Marie Jensdtr.Berge, f. 1756 på Ø. [[Hallenstvedt]]1789, d. 18411852. 6 7 barn, hvorav 2 4 d. små; de øvrige var: 1. JørgenIdde Kirstine, f. 17861811, se ndfr. 2. KristenKaren Marie, f. 17891813, kom til N. [[Slettingsdalen]] (se d.g.). 31849 m. KristofferLars Larsen Gulli, f. 1793, d1815. 1811. 43. ElseInger Sofie, f. 17961821, g. 1820 1845 m. Kristen Abrahamsen [[Kolkinn]] (se dOle Nilsen, Halum, f.g1823 på Skarsholt; deres datter Andrine kom til Kalleberg i Lardal.Ved skiftet etter Jørgen ble Vike utlagt enken ''Anne Marie Jensdatter'', bnr. 2). Peder solgte som i 1812 halve Vike for 1000 rdl. til sønn1823 giftet seg igjen med
''Jørgen PedersenJesper Sørensen'' 1812—211823—ca. Ved skjøte av 1821 kjøpte han også av moren den annen halvdel, men døde senere s43.åF., 34 år gl1796 på N. GLøkje i Skjee. 1811 m. Anne Marie Jensdtr. [[Berge]], f. 1789. 7 5 barn, hvorav 4 2 d. små; de øvrige var: 1. Idde KirstineJørgen, f. 18111826, se ndfrd. 1852 på Lunde i Vivestad.2. Karen MarieIngebret, f. 1813, g. 1849 m. Lars Larsen [[Gulli]], f. 18151829. 3. Inger SofieSøren, f. 18211831, g. 1845 1872 m. Ole Nilsen, [[Halum]]Anne Sofie Kristoffersdtr. Berg i Andebu, f. 1823 på [[Skarsholt]]1843; deres datter Andrine de kom til Kalleberg Gjelsåsen i Arnadal. Jesper kjøpte i 1845 gård på Lunde i LardalVivestad. Ved skiftet etter Vike gikk nå over til Jørgen ble Vike utlagt enken Anne Marie Jensdatter, som i 1823 giftet seg igjen medPedersens svigersønn
''Jesper SørensenHans Jørgensen'' 1823—caca. 431843—85. F. 1796 1811 på NØ. Løkje i SkjeeSkjelland, d. 1895 på Askjem. G. 1843 m. Idde Kirstine Jørgensdtr. Vike, f. 1811, d. 1885. 5 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige varvokste opp: 1. JørgenAnne Martine, f. 18261845, g. 1871 m. Henrik Kristoffersen [[Askjem]] (se d. 1852 på Lunde i Vivestad. 2g. Ingebret, fbnr. 18294). 32. SørenMaren Andrea, f. 18311852, g. 1872 1876 m. Anne Sofie KristoffersdtrEdvard Hansen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 3). Hans Jørgensen solgte 1885 Vike for kr. 12 000 til ''Kristian Eriksen [[BergØstre Hotvedt]] '' (se d.g., bnr. 3). Denne solgte igjen i Andebu, f1890 for kr. 1843; de kom 14 000 til Gjelsåsen ''Kristian Hvidsten'', som 1883—1903 var lærer i ArnadalSkjelland/Berg og Gulli kretser. Hans og familiens personalia, se [[Bjørndal]], bnr. Jesper 2, som han deretter kjøpte . Hvidsten solgte Vike ved skjøte tgl. 1904 for kr. 14 000 til ''Hans Kristoffersen'' (senere til [[Nedre Skjelland]], bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), som i 1845 gård på Lunde i Vivestad1908 for kr. Vike gikk nå over 14 250 solgte videre til Jørgen Pedersens svigersønn
''Hans JørgensenOskar Hansen Gallis'' ca1908—32. 1843—85F. F1876, d. 1811 på Ø1933. Hadde tidligere sammen med broren Herman hatt [[SkjellandVestre Gallis]], bnr. 2 (s. d. 1895 på Askjem). G. 1843 1905 m. Idde Kirstine JørgensdtrBerte Hansdtr. Vike, f. 18111874 i Sandefjord, d. 18851958. 6 barn, hvorav 2 vokste oppBarn: 1. Anne MartineHans, f. 18451905, gse ndfr. 2. 1871 mHarald, f. Henrik Kristoffersen [[Askjem]] (se 1906, d.1987; reiste 1929 til Australia, kunstmaler, g.m. Billy Sibyl Mearns fra Sumatra, bnrf. 4)1920; bosatt Adelaide, Australia. 23. Maren AndreaAasmund Wike, f. 18521908, d. 1995, entreprenør, g. 1876 m. Edvard Hansen Askjem (se Margith Kleven, f. 1913, d.g1995; fra Nesbyen i Hallingdal; bosatt Sandefjord. 4.Trygve Wike, bnrf. 3). Hans Jørgensen solgte 1885 Vike for kr. 12 000 til Kristian Eriksen Ø1911, trelasth. , se [[HotvedtVestre Gallis]] (se , bnr. 2, hvor personalia finnes. 5. Karsten Wike, f. 1912, d.1993, platearb., g.m. Gunhild Aase fra Flatdal, f. 1911, bnrd. 1999; bosatt Sandefjord. 3)5. Denne solgte igjen i 1890 for krHelene Marie, f. 14 000 til ''Kristian Hvidsten''1914, som 1883—1903 var lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretserd. Hans og familiens personalia1988, se [[Bjørndal]]g.m. agronom Harald Solberg fra Ytre Enebakk, bnrf. 21922, som han deretter kjøpted. Hvidsten solgte Vike ved skjøte tgl1996; bosatt Nesodden. Etter Oskar H. 1904 Gallis' død ble gården for kr. 14 23 000 solgt til ''sønn Hans Kristoffersen'' (senere til NVike. [[Skjelland]]Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), som men fikk i 1908 1937 kjøpt den tilbake for kr. 14 250 solgte videre til18 000.
''Oskar Hansen GallisHans Vike'' 1908—321933—79. F. 18761905, d. 1933. Hadde tidligere sammen med broren Herman hatt V. [[Gallis]]1998, bnrg. 2 (s. d.). G. 1905 1933 m. Berte Hansdtr.Astrid Johanne Hjortesæter, f. 1874 1904 i SandefjordEikefjord, Sunnfjord, d. 19581937. Barn: 1. Hans, f. 1905, se ndfr. 2. HaraldOddbjørg, f. 1906, reiste 1929 til Australia, kunstmaler1934, g.m. Billy Sibyl Mearns fra Sumatrahvalf., fsenere sølvvarearb. 1920; bosatt Adelaide, Australia. 3. Aasmund WikeJakob Naug, f. 19081924 i Stein, entreprenør, g.md. Margit Kleven fra Nesbyen i Hallingdal2020; bosatt Sandefjord. 4. Trygve Wike, f. 1911, relasth., se V. [[Gallis]]bopel Solvik (Vike, bnr. 2, hvor personalia finnes). 52. Karsten WikeTormod, f. 19121936, platearb., g.m. Gunhild Aase fra Flatdal, f. 1911; bosatt Sandefjord. 5. Helene Marie, f. 1914, gse ndfr.m. agronom Harald Solberg fra Ytre Enebakk, f. 1922; bosatt Nesodden. Etter Oskar H. Gallis' død Gården ble gården for kr. 23 000 solgt til i 1979 overtatt av sønn Hans Vike. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk i 1937 kjøpt den tilbake for kr. 18 000.[[Fil:035.001.000.jpg|mini|Vike gnr. 35/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
''Hans Tormod Vike'' 1933—79- 1979—2005. F. 19051936, d. 19982016, drev større entreprenørforretning i Sandefjord (tidligere sammen med fetteren Oskar Wike), g. 1933 1967 m. Astrid Johanne HjortesæterEva Elin Noer-Johannessen fra Sandefjord, f. 1943; bosatt Sandefjord og Andebu. Hun er datter til Thorleif Noer-Johannessen, f. 1904 i Eikefjord1915, Sunnfjordog Martha Hansen Lasken, df. 19371918. Barn: 1. OddbjørgMerete, f. 19341968, g.m. hvalfRune Gabrielsen., senere sølvvarearb2. Jakob NaugHanne Toril, f. 1924 i [[Stein]]; bopel Solvik (Vike)1971. Se under. 23. Hans Tormod, f. 19361972, se ndfrsambo m. Mona Eriksen. Gården ble i 1979 2005 overtatt av sønn ''Tormod Vike'' 1979—- F. 1936, driver større entreprenørforretning i Sandefjord (tidligere sammen med fetteren Oskar Wike), g.m. Eva Elin Noer-Johannessen fra Sandefjord, f. 1943; bosatt Sandefjord.datteren
''Hanne Toril Vike'' 2005-. F. 1971, g. 1999 m. Ståle Opstad, f. 1974. Han er sønn til Jon Opstad, f. 1937, og Ragnhild Teien, f. 1943. Barn: 1. Karoline, f. 2001. 2. Oskar, f. 2004. 3. Lars, f. 2006.
[[Fil:035.001.000.jpg|mini|200px|Vike gnr. 35/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]
Vike har en matrikkelskyld på mark 5,64. Gården har 160 mål jord, ca. 160 mål skog, mest barskog, og 62 mål myr. Fehavn nord for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det står fremdeles humlestenger. Grasfrø avles på gården. Mange merker etter tjærebrenning og kullmiler. Bebyggelse: Våningshus, bygd ca. 1870, uthus glt., ved- og vognskjul med grisehus. Vann til framhuset innlagt ca. 1916, før det vannledning til uthuset. Har hatt hestevandring; el. motor kjøpt 1942. Tidligere treskemaskin m.v.; skurtresker kjøpt 1949.
'''Antikviteter:''' En gl. husklokke, merket «Paul Arboen».
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 3 griser, 15 høns. Avling: Ca. 50 t hvete, ca. 30 t bygg, ca. 40 t havre, ca. 100 t poteter.
'''Avling:''' Ca. 50 t hvete, ca. 30 t bygg, ca. 40 t havre, ca. 100 t poteter.
 
====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Gården har 174 da jord og 213 da skog. 10 da jord leies. Dyrker korn og grass. Har 1 hest og 25 ungdyr. Første traktor kom 1934. De hadde kuer fram til 1969 og ammekuer til 1980.
* '''Bygninger:''' Redskapshus med korntørke ble satt opp 1980. Ca. 1990 ble det bygd gårdssag; i dag er det treningsrom og stue/oppholdsrom. Bolighus med verksted ble satt opp 1990. Stall ble påbygd 1994. 2004 ble det satt opp våningshus. I 2024 ble det bygd en hagestue.
===Bruksnr. 2, Solvik===
Utskilt 1969 fra bnr. 1 til Jakob Naug.
 
==Plasser==
4 714

redigeringer

Navigasjonsmeny