Da krigen brøt ut ble sjømannskirken innlemmet i Kirke og Undervisnings-departementet. Både åndelig og praktisk hjelp var i stort behov blandt de norske sjøfolkene, og dette er en liste over hva de drev med i Brooklyn under krigen:
[[Fil:042.003.172173.jpg|200px|mini|Arthur og Sigrid Evensen på Torød, Nøtterøy i 1962.]]
Andakt på norsk hver søndag klokken 11. Hovedprest var Leif Toftner Gulbrandsen, som hadde vært der siden 1935. Assistentprest var Arthur Torbjørnsen, som hadde begynt i februar 1941.
Olav likte seg på Yachtklubben. Han arbeidet lange dager og gjorde alt han kunne for å hjelpe klubb-medlemmene på og av båtene sine med alt utstyret de hadde med seg. De faste lønningene fra klubben var ikke mye, men han fikk mye drikkepenger av de han ferget. Olav ble fort godt likt, og snart fikk han mye mer dusør enn Charlie. Dette likte Charlie dårlig, og misunnelsen hans ble godt kjent av klubbstyret. Ett av problemene var at Charlie begynte å dra opp i årene, og var ikke istand til å hjelpe medlemmene så mye som det Olav kunne.
[[Fil:042.003.174.jpg|200px|mini|Dorothy sendte en Røde Kors pakke til Olav, sammen med et takkebrev.]]
Yachtklubbens Kommandør, Mr Fred W Voges, hadde planer om å pensjonere av Charlie, og var derfor på utkikk etter en ny barkassekaptein. Olav passet akkurat, og Kommandør Voges foreslo til Olav at han skulle ta over. Mr Voges var grunnlegger og sjef for Voges Manufacturing Company som produserte deler til flyindustrien, og han hadde de rette kontaktene. Han ville stå som garantør slik at Olav kunne bli amerikansk statsborger, og derved bli i stand til å arbeide i USA etter krigen. Det var et meget fristende tilbud, og Olav tenkte alvorlig på det.