Endringer

I 1940 hadde President Roosevelt innført en lov som het “Selective Training and Service Act”. Denne loven etablerte et register av vernepliktige menn i USA. Alle amerikanske menn og utlendinger som var i landet mer enn 90 dager måtte registreres. Olav registrerte seg derfor i Katonah 1. mars 1943, og dokumentet han måtte ha med seg over alt, så slikt ut:

Den 3. mars måtte Olav til kontroll i Det Norske Helsekontoret i Moore Street, New York,. Etter kontrollen ga doktoren Olav attest på at han “kan bare arbeide på land”.

Ikke lenge etter fikk Olav sitt amerikanske Social Security nummer, slik at han nå kunne arbeide i USA.

Ut på våren bestemte Olav, og en annen kar som arbeidet på Eidsvold, at de ville kjøpe seg bil. De fikk tak en gammel Studebaker, som de kjøpte isammen.

Før de kunne begynne å kjøre bilen sin, måtte de få seg et amerikansk sertifikat (Vehicle Operator’s Licence). Det nærmeste stedet de kunne ta en kjøreprøve var nede i Katonah, og dit dro de. Olav, med litt hjelp, fikk forklart at han allerede hadde sertifikat i Norge, men at han nå ville ha et som var gyldig i USA. Mr Clifford J Fletcher sto for prøven, og han ba Olav om å kjøre alene rundt blokka, og så parkere bilen. Det gjorde Olav, og slik fikk han amerikansk sertifikat! Olavs “Operator’s Licence” ble utstedt 29. april 1943.

Olav, og kameratene hans på Eidsvold, hadde mange fine turer i området med bilen. Medeieren elsket å kjøre bil, så det var som regel han som kjørte når de var ute sammen. Olav kjørte selv også mange steder, og til og med hele veien inn til New York. Han sa senere at “å kjøre i trafikken der var litt av en opplevelse: når trafikken stoppet for trafikklyset, så sto bilene ved siden av hverandre ferdig til å jage framover så snart lyset skiftet til grønt. Det var som å være på en reserbane!”

Olav hadde flere kollegar og venner på Eidsvold. En av dem hadde et fotografiapparat og her er et par bilder:

Feriestedet hadde også flere damer ansatte i administrasjonsavdelingen, og Olav ble godt kjent med en sekretær som het Ellen Broch. Ellen var der med den 6-år gamle datteren Siri, og de hadde rømt fra Norge i april 1941. Hun var gift med rådmannen i Narvik. Theodor Broch, som hadde klart å rømme fra tyskerne rett etter occupasjonen. Etter at Ellen og Siri hadde kommet seg over til USA, hadde hele familien reist rundt i midt-vesten , hvor Theodor hadde holdt foredrag til norsk-amerikanerene om forholdene i Norge under tysk okkupasjon. Etter Pearl Harbour, forsto amerikanerene bedre hva som var på spill, og formålet med foredragene falt bort. Etter at Theodor hadde skrevet en bok om sine opplevelser (“The Mountains Wait”), bestemte han seg for å gå inn i den Norske Hæren. Han seilte over til Storbritannia, mens hustruen Ellen og datteren Siri forble i USA. Ellen var utdannet sekretær, og med de rette forbindelsene fikk hun stilling og losji på Eidsvold.

En liten biografi om Theodor og Ellen Broch kan finnes i Vedlegg 7.

Olav brukte som regel Studebakeren sin ned til Katonah, Det var en god bil, men motoren hadde en fillevane at den stoppet uten varsel. Etter et par forsøk startet den igjen, og alt gikk fint ei stund. I Katonah går veien til Eidsvold over jernbanelinja, og der stoppet studebakeren med Olav bak rattet. Plutselig rang klokkene som varslet om at et tog var i farta. Olav prøvde og prøvde å få bilen til å starte, men midt på overgangen satt den. Jernbanebetjenten kom farenes ut av hytten sin, of fektet med armene for å få Olav til å komme seg ut av bilen. Toget kom nærmere og nærmere og blåste luren som varsel. Plutselig startet Studebakeren, og den skøyt framover uten å bli truffet av toget.

De norske styresmaktene likte å vite hvor borgerne deres oppholdt seg i utlandet, og særlig de som arbeidet for en offentlige instutisjon. Alle etatene i utlandet hadde et register som besto av blå kartotekkort med persolig informasjoner. Disse informasjonene ble selvfølgelig meddelt Trekk-Kontoret i 115 Broad Street, slik at skattefuten kunne ta sin del av lønninger! For Olav så kortet slikt ut:

Etter at Olav hadde vært på Eidsvold litt over et år, ble det slutt på jobben hans der. Han var nå mye bedre og kunne ta på seg tyngre arbeide. Attesten han fikk for arbeidet på Eidsvold gir lønningen han hadde blitt betalt for arbeidet der:

2. februar 1943 til 31. desember 1943: $ 600.00