Endringer

'''NavnetBålag:''' uttales stå'lere og kommer av det gamle mannsnavn Stáli og ruðFor bnr. Skrives 1398 Stalærud1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 1528 Stælerud3 Torpegårder, 1604 StaalrødtLøkka, 1723 StollerøedVeggergårdene, 1801 og senere StaalerødHallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — Logne betyr vel «et lognt sted»For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — ÅmotFor bnr. 5: Stålerød, et sted hvor to elver møtesBerg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Bålag:Skylden.''' For bnr. 1: Stålerødvar fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt(?og Torp). — For bnr. 2Den gamle skyld var: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnrmed Logne 6 bpd. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Bergsmør, for ½ Åmot 2 Haugbergskinn. I 1667-gårdermatrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), Vegger½ Åmot til 1 lispd. — For bnrtunge. 41838: Som bnr10 daler 2 ort 5 skill. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 51888 og 1904: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll19 mark.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, Logne og halve Åmot (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrik-kelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før){| class="wikitable"|+Husdyr, ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 høyavling og 1904: 19 mark.utsæd  

*1838: 6. *1888: 7. *1904: 7. *1950: 16.

*1711: 3. *1801: 32. *1845: 32. *1865: 36. *1891: 29.

==Sag Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og kvern==«Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, I 1816 var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En ''besiktelse'' av dem kalles til dels Holkesaga : Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sagvår, visst Holkesagadog med noen innskrenkning, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur da eieren ikke kunne demme noe videre opp på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre grunn av naboenes enger og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bordåkrer. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på Åmot-eie Skogen var som alle de andre i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723sognet uthugget, lå vel på Torpe-parten men var av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag «temmelig vidløftighet» (se under Torpdvs. vidde). På Holkesaga synes det lenge Fremmed tømmer levertes ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen Holkesaga. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse da nesten hver gård hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga)egen sag. Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810Dersom skogen ikke skulle forhugges, var også ? i Holkesaga med i salgetkunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1816 var 1820 heter det besiktelse av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vårat Stålerød har et vannfall, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» hvori sag (dvs. viddemå være Holkesaga)og kvern. Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver gård hadde egen sag1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1820 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12 Holkesaga ble nedlagt caen flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. 1930 og dammen revet Kverna er nevnt også i 1931 eller 321820.

__TOC__ 

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

==Brukere== ''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624. Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården. Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702. Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling. ''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2. ===Bruk 1===''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m. ''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen ''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2). ''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror ''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

Erland er bruker på Stålerød Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i 1502 anledning salget til Otto Føyn (DN XVIIIom dette, nrse ndfr. 185)skyldsatt 30/10 1810. I 1593 Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og 1604 er Søren oppsitterStruten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. Helge Sjurssøn 1611 og mot syd til 1621. Både han Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og hustruen Live Åsulvsdtrdenne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (fra Nordby med 1/3 i HedrumHolkesaga) døde fikk i 1624skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Fra 1621 til han døde Langevannskogen ble i 1655 brukes gården 1810 av sønnen Kristen HelgessønStålerøds oppsittere for 8000 rdl. Foruten mesteparten solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av Stålerød eide han betydelige parter kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i Skjelland1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, Kolkinn og Stein og en liten lodd i Vg.m. Nøklegårdkommerceråd Johs. Kristen var en ansett mann Arboe Wiel, Fredrikshald, som i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til kong Fredrik III's hyldning Hans Jakobsen Stålerød, ? i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; samme skog samt ? i farsottåret 1651 mistet de Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1 sønn og 3 døtre/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. Hustruen Anne levde til 1666å. Sønnen Ingebret kom sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kolkinn Kristoffer Rasmussen Våle (sse videre ndfr.d, bnr.7). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann— Jfr. Vegger, så snart mistet farsgårdenBruk 2.

Etter 1660 bygslet sønnene Jens Kristenssøn og Helge Kristenssøn gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med Hans Ingebretssøn fra Kolkinn (d. ung 1676). Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, Kristen Ingebretssøn (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok Kolkinn (se d.g.). Etterfølges av Anders (d. 1688), antagelig sønn Vi går nå tilbake til delingen av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: Rasmus Hansen (flyttet 1699 til Bakkei 1709, se d.g., hvor personalia finnes), broren Torger Hansen (hadde tidligere vært på Tolsrød (s. d.), kom senere til Haugberg (s. d.); fikk i alt 6 barn) og Jakob, som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702tar for oss den annen halvdel.

Amund Eriksen 1703—09''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. Han var fra Gåsum i Svene anneks1751, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal63 år gl. G.1) m. Guri OlsdtrDorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f.1689, d. 1736. 7 barn, 72 år glhvorav 5 vokste opp: 1. Amund kjøpte også Bråvoll , f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1706 av Nils Skarsholt1751 på Holtan på Tjøme, og eide et skogstykke på kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke . 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i VivestadHvarnes. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn. Ole, f. 1721, som alle kom til [[Skatvedt]] (se d. småg., Bruk 2). Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. OleBerte, f. 1725, se ndfrg. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. 2Kristen, f. Jakob1732, se ndfr. 3G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. JøranSkarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. ca1713. 1693De fikk også 7 barn sammen, ghvorav 2 d. små; de øvrige var: 6.mAnders, f. Ivar Jensen Stein 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). Amund 7. Dorte, f. 1739, d. ca1750. 8. 1709Sibille, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdlf. netto1742, g. Enken Guri giftet seg igjen straks etter 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Kristen Jensen Bråvoll (se dPeder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f.1744, g.)1768 m. Ole Jørgensen S. I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods Skjeggestad i Bråvoll (16 mkRamnes. smør) til sin mor Guri Olsdtr10. og hennes mann Kristen JensenAnne, mot å få igjen Guris arvelodd f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød , Åmot og Holkesaga (2 i alt 1 bpd. 6 11 mk. smør); da Ståle-rødparten ver mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 lånte i den anledning 124 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite av madame Anne Strand i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på BråvollTønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og De fikk i 1754 sønnen Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 . Kristoffer flyttet til Torp i Våle og Bruk 2deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl.til stesønn

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b). ====BRUK 2 a.=Bruk 1===''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

Ole Amundsen 1709—20. Ole var soldat og vel ute i krigen, i 1709 dessuten visst ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m=====BRUK 2 a. Sønnau Helliksdtra. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 =====''Nils Åsmundsen Nes'' (tvilling)personalia, g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen Møyland (se d.g.[[Nes]], Bruk 2)solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr. 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4'' og ''Halvor Andersen''. Jøran, favhendet året etter sin andel til Halvor. caSe videre bnr. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen Gravdal (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m3.

Peder Asgautsen 1712—41=====BRUK 2 a. D. 1746, nær 80 år glb.=====''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; Sønnau d. 1744personalia, 62 år gl. De fikk sammen datteren Marise [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, f. ca. 1722. Peder da han solgte både den og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran AmundsdtrBruk 2 b til Kristoffer Kristensen.s lodder i StålerødSe videre Bruk 3. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

Amund Olsen 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, ====BRUK 2 og 8), hvorav 13 døde småb. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen Torp ====Kristoffer Olsen (se d.govfr.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom hadde 1806 solgt denne part til Vegger sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til Berg i Andebu (se d.g., bnr. 9[[Vegger]]). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste som snart har avhendet den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen sin far ''Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen Olsen''; parten inngikk i 1794 mBruk 3 (s. Kristen Halvorsen Kleppanmoen (se d.g., Bruk 2).

Ole Amundsen 1782—1802. F. 1744, d===Bruk 3 (Bruk 2 a. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerødb + Bruk 2 b), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror===

Jakob Amundsen 1808—21. Hadde tidligere hatt gård Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Øvre Vegger (se d.g.Holkesaga, hvor alle personalia finnes)ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. Jakob tok + opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Kristen Jakobsen. Se videre bnr. 5., solgt til

Dette betydelige skogstykke==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]Kalles '''Nordigården.'''[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameied. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., ble i anledning salget til Otto Føyn f. 1837 på V. Hallenstvedt (om detteØdegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr.2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes) skyldsatt 30/10 1810. Det heter 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg Sem. Oles enke og Strutenarvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, mot nord f. Tveiten, og barna: helt til Skjeauvenstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, mot vest til Nes og Veggerhøyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte HegrebekkEllen Sofie (d. Skogstykket (med ? i Holkesagaliten) fikk .]] ''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i skyld Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1 bpd. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12 mk. smør 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og 8 bmkJohan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. tunge eller tilsvarende ¼ Virksomheten ble fortsatt av hele Stålerøds skyldsønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr.8000) + opphold solgte til sønn

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. solgt til skipsreder Otto Føyn1898, sønn av kjøpmd. og reder Mathias Føyn 1984 på TeieStålerød; om familieng. 1924 m. Borghild Ljungberg, se Nøtterøy Bygdebokf. Mailund 1896 i Kjettlisveen, sFåberg (jfr. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m[[Ellefsrød]]), d.v1986. for 1000 spd3 barn: 1. til farens dødsboJenny, f. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn1924, g.1948 m. kommerceråd Johsmurerarb. Arboe WielArne Gulli, Fredrikshaldf, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. Sistnevnte solgte s2. åHåkon, f. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (1927, se videre ndfr.3. Magnar, bnrf. 7)1928, lastebileier, g. — Jfrm. VeggerRandi Larsen fra Sandar, Bruk 2f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød).Gården ble i 1974 overtatt av sønn

Vi går nå tilbake til delingen ''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdelf. 1953.Gården overdras til sønn

===Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2===, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

Jakob Amundsen 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg '''Marknavn''' (i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste oppinnmarken: 1. Amund) Kjoneroæ, f. 1716Setoæ, g.m. Kari Andersdtr.Roæ, bodde i 1751 på Holtan på TjømeØvre og Nedre Åmot, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. BarbroBannærsdælen, f. 1718Åsen, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. OleÅsebakken, fHølmen. 1721, kom til Skatvedt (se d.g., Bruk 2I utmarken:). 4. BerteFurumoæ, f. 1725Bjønnemyr, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. KristenLangerønningen, f. 1732Hamnedælen, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein)Storemyrvae, f. 1713. De fikk også 7 barn sammenLortemyr, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. AndersGrustake, f. 1737Brånæskaste, kom til Skatvedt (se d.g.Vinkjellærn, Bruk 1). 7. DorteBustingen, fLogne. 1739, d[[Fil:247. 1750001. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken Berte Andersdatter innløste i 1753 for 149 rdlStålerød. de arvelodder Jakobs søsken hadde i jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. Kristoffer Jakobsen. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn- Nordigården]]

Kristen Jakobsen 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp'''Antikviteter: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f''' Gl. kiste fra 1766, ggl. 1785 m. Ole Olsen Bråvoll lysestake (se d.g.hos Jenny Gulli). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

Ole Arvesen 1779—92'''Besetning (ca. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var1950): ''' 1. Dortehest, f. 1782. 2. Arve4 kuer, f. 1785. 3. Kristen4 ungdyr, f. 1796 i Struten2 griser, ble skoleholder og gbr20 høns. i Vegger (se d.g.). Ole'''Avling:''' 1000 kg hvete, som flyttet til Stein og derfra til Struten3500 kg havre, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården5000 kg poteter.

====BRUK 2 a*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986.====Peder Halvorsen 1803—08Dobbel garasje ble bygd 1982. FDet ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. 1765 Den er på Ådne300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, dlager og låve. 1840 sammesteds, g. 1798 *'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 mi 1986. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige Det var: 1husdyr med bl. Johan, fa. 1798, kom melkeproduksjon fram til Ektvedt i Vivestad1965. 2Etter dette har det vært kornproduksjon. Maren Sofie, fPoteter til eget bruk t. 1800o. 3. Ole, fm. 18022013. 4Første traktor ble innkjøpt ca. Idde1959 - Fordson, fantatt 1935 mod. 1804. 5. Halvor- fra Ole Bjure, fBjure gbnr. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke 1/1 i Vivestad; ugAndebu. 7I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. Anderskjøpt brukt fra Bruserød, fNykirke. 1814I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. (De tre siste fkjøpt brukt av Eik & Hausken. på Bråvoll.) Peder flyttet til Bråvoll (se d.gI 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod.), som han hadde kjøpt i 1804av Bøhle Maskinomsetning, og deretter til Skatvedt (se d.g., Bruk 1 b)Ramnes. I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl2007 kom Hanomag R12 1954 mod. (inflasjonstid!) til Nils Åsmundsen Nes og Ole Olsen Vegger; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.bsom arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

=====BRUK '''Bruksnr. 2 a.a.==''' (skyld mark 1,61)===Nils Åsmundsen Nes (personalia, se Nes, Bruk 2) solgte i 1809 denne part til Jøran Kristoffersdtr. og Halvor Andersen. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK ''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 abarn: 1.bKaren Sofie, f.=====Ole Olsen Vegger 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (tidligere på Bråvoll; personaliase d.g., se Bråvollbnr. 8) hadde denne part 1808—10. Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, da han solgte både den og Bruk 2 b med forbehold om opphold, gården til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.svigersønn

====BRUK 2 b''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på.====Kristoffer Olsen [[Østre Høyjord]] (se ovfrd.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A.Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken») , se disse nr. Han hadde 1806 solgt denne part tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til sin umyndige halvbror Kristen Olsen Aasheim (personalia[[Berg]], se Veggerbnr. 14), som snart har avhendet den til sin far Ole Olsen; parten inngikk s. d. Fra bnr. 2 ble i Bruk 3 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s.d.).Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

===Bruk 3 ''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Bruk 2 aØ.b + Bruk 2 bHallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1.===Han selger til søster Karen Almas dattersønn

Dette bruk''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted [[Berg]] bnr. 19. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn, som utgjorde ? forelder er Frost Tveitan.[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]Bnr. 2 og 9 og part gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i Holkesagastrøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i 1810 det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Ole Olsen for 8000 rdlGullik Jensen. + opphold Vanninnlegget er glt.; til Kristen Jakobsenuthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, solgt tilel. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

Stålerød'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, bnr10 høns. 1'''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

Ellen Sofie Stålerød==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5, f. Hallenstvedt.87)===

Kristoffer Kristensen 1810—41''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1778 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Møyland Ellefsrød (s. d.antagelig Bergan), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G1856 på Askjem, g. 1802 m. Fransine HansdtrSidsel Gundersdtr. Døvle, f. 17821786 på Skaug i Høyjord, d. 18611848. 9 7 barn, hvorav 7 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til Ø. Gjermundrød (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 18101806, g. 1) 1832 1833 m. Osmund Olsen Gusland (Hans Jakobsen Stålerød, se dbnr.g.), 5; 2) 1844 1835 m. Johan Halvorsen Hogsrød (Halvor Taraldsen Bøen, se Ø. Flåtten, bnr. 3)5. 52. Dorte OleaAnders, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp1810, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til Sukke i Andebu (se dndfr.g., bnr. 1). 63. Abraham, f. 18221812, d. 1872 på Stålerød, ug1836. 74. Karen SofieJohan, f. 18261815, g. 1859 m. Søren Larsen Ø. Gjermundrød (se dndfr.g., bnr. 1). Kristoffer Halvor kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake ? 1/8 av Langevannskogen (om dennepart videre, se ovfrbnr.7) samt ? i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten Han eide også en tid en av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen Askjemgårdene, Øvre Vegger (se videre bnr. 2en part) og ved skiftet etter ham i 1841Ellefsrød, som sto samt parter i 607 spdAmbjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole ). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se videre bnrd.g. , Bruk 1b.a)og solgte bnr. 3 m.v.i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]] ''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

===Bruksnr''Arnt Stålerød'' 1931—80. 1 F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (skyld mark s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3,22for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000)===til søstersønn

Kalles Nordigården''Trygve Pettersen'' 1980—1986.F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

Ole Kristoffersen 1841— 91''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 18101954, darbeidsformann i Sandefjord kommune. 1891Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, g(44/05). G. 1865 m. Elen Sofie EriksdtrIrene Gjelstad (fra gnr. 119 bnr. 16 i Stokke), f.1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1837 på V1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. Hallenstvedt (Ødegården)1934, d. 1913 på Askjem (Borone)1979. 3 barnBarn: 1. Hans KristianMarianne, f. 18661979, se ndfrbnr. 27. 2. EdvardJohn Martin, f. 1869, kom til Askjem1984, bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes)ndfr. og 3. JohanHalvor, f. 18731991, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 se Åsheim ([[Berg]] bnr. 1 for kr14). 4200 + opphold til eldste sønn

Kristian Olsen 1894—1928''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 18661984, d. 1928elektriker, g. 1893 samboer m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, Grethe Moe f. 1869 i Lardal, d1986 på gnr. 1952. 8 barn, hvorav 59 bnr 6 vokste opp: 1. Olei Sannidal i Telemark, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olavfysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan1949 og Kari Waasjø, f. 1898, se ndfr1954). 4Barn: 1. AnnaKarin Moe Pettersen, f. 1900, g2021. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 52. IngaRagna Moe Pettersen, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f2022. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug Se også Åsheim (Ø. Hallenstvedt, [[Berg]] bnr. 1714), s.d. 6.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

Gruppebilde fra Stålerød'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, bnr. 1Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, tatt (i 1902. Viser Kristian O. Stålerødutmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, hans h. JacobineLangevannsåsen, f. TveitenLangevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og barna:Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

helt til venstre Olav'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, i midten bak Olekalt «Krona», men den ble i midten foran Johansin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, til høyre for ham, Anna (senere goppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Aasland) og Ellen Sofie (dGl. liten)dokumenter.

Einar, f. 1904, se Lerskall, bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian ODet het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageriSå møttes de på isen på Stålerødvannet, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for krder sloss de så de mistet alt høyet. 8000) + opphold solgte til sønn

Johan K. Stålerød 1951—74. F. 1898, g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund, f. 1896 i Fåberg '''Besetning (jfrca. Ellefsrød1950). 3 barn: 1. Jenny''' 2 hester, f. 19247 kuer, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli4 ungdyr, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkongriser, f30 høns. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928'''Avling:''' 2000 kg hvete, lastebileier2500 kg bygg, g.m. Randi Larsen fra Sandar3500 kg havre, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød)15 000 kg poteter. Gården ble i 1974 overtatt av sønn

Bnr* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 har cada). 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles2001 utskilt bnr. Grustak i utmarken 26 (steinmel900 m²). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husenetilleggstomt til bnr. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, 20 som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen sammenføyes med bnr. 2, el20. motor fra ca2006 utskilt bnr. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 194527 (1500 m²).

Marknavn (* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. (I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne1986.

Antikviteter: Gl==='''Bruksnr. kiste fra 1766, gl. lysestake 4''' (hos Jenny Gulliskyld 3 øre).===

Besetning Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (cadvs. 1950Synnøveslykkja): 1 hest, 4 kuerkanskje etter Sønnau Helliksdtr., 4 ungdyrg. 1) m. Ole Amundsen, 2 griser, 20 høns) m. Avling: 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteterPeder Asgautsen (se Bruk 1).

===Bruksnr''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2 . Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (skyld mark 1gnr. 58,61bnr. 34)===.

Kalles Vestigården''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter [[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

Kristen Kristoffersen 1838—72''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

Abraham Andersen 1872—1911''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1846 på V1968. Hotvedt (jfr. d.g., Se også bnr. 18), d16. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til Jakob Ligård og Erling Ligård. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til Abraham Andersen, som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer Hjalmar Pettersen (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder Gullik Jensen, Tønsberg, som s. å. for kr2002. 3 5 000 solgte videre til

Johan ABnr. Nøklegård 1919—254 og 6 og gnr. F. 1880 på Nøklegård58, gbrbnr. 17 og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 34 har en samlet matrikkelskyld på46 øre. Ø. Høyjord (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatterBruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, Alfhild Nøklegårdmest barskog, f. 1907 beliggende i Sem, gnordkanten av eiend. 1931 mHage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. hvalfDet avles grasfrø. Henrik SkaugI følge jordregisteret har eiendommen 27, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»)mål dyrket mark, se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård 41 mål skog og eide deretter (ca. 1918) et års tid Bjuerød (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim (Berg, bnr. 14)8, s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for krmål annet areal. 22 000 til

Ole Tuften 1925—47. Kom hit fra Store-Dal (se d.g.Bebyggelse: Framhus, bnruthus og bryggerhus. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte Vann innlagt i 1947 bnrfjøs 1910. 2 mHar hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el.flmotor anskaffet 1949. for kr. 30 000 til sønn

Hjalmar Tuften 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913. Barn'''Marknavn: 1. Bjørg Irene, f. 1934''' Hølmen, se ndfr. 2. LailaPålæhølmen, f. 1937Hølmeåsen, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppi. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48Åmotåsen, bnrÅmotdælen. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

Ivar Mathisen 1974—. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt)'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, gbr. og murertine fra 1837, g2 gl.mkister fra ca. Bjørg Irene Tuften, f. 1934; bosatt Borås 1800 og 1858 (Ø. Hallenstvedtovermalt).

Bnr'''Besetning (ca. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1950):''' 1hest,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1kuer, 3 og 52 ungdyr, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr2 griser. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse'''Avling: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene)''' 1000 kg hvete, påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen1500 kg havre, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk5000 kg poteter.

Marknavn (i innmarken====Oppdatering 2015====* '''Areal:) Andersenhølen (i elva)''' Dyrket mark 24, Framengæ4 mål, Nordengæ, Brå-vællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen)skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

Besetning (ca==='''Bruksnr. 1950): 1 hest5, 3 kuer''' (skyld mark 5, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. Avling: 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.43)===

===Bruksnr''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (skyld mark personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5sammen med bnr. 3,87som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3)===, da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

Kalles Østigården''Halvor J.Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

Halvor Andersen 1809—39''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (Jfrjfr. ovfrd.g., Bruk 2 abnr.a3), hvalf.) Fog gbr. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem1967, g.1936 m. Sidsel Gundersdtr.Aslaug Aranka Stålerød, f. 1786 på Skaug i Høyjord1916, d. 18481971. 7 barn, hvorav 4 vokste oppBarn: 1. Gunhild MarieAnne Merete, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød1937, se bnrndfr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen BøenVenke, se bnrf. 51943, g. 2m. Andersrørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1810, se ndfr1945; bosatt Føynland. 3. AbrahamMay Lisbeth, f. 18121945, d. 18362016; g. 4m. Johanautogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake ? av Langevannskogen 1946; bosatt Skogly (om denne part videre, se bnr. 7Stålerød). Han eide også en tid en Gården ble i 1971 overtatt av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrødbarna Anne Merete Jonassen, samt parter i Ambjørnrød Wenche Brænna og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til Askjem (se d.gMay L.Hansen, Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn1973 overtatt fra de andre arvingene av

Anders Halvorsen 1839—55''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. FArvid var fra Stavanger, f. 18101936, d. 1882 på S2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Ektvedt Jakobsen 1915 i VivestadStavanger, d. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f.1901 i Fauske, fd. 1817 på Bøen (dtr1985 i Sandnes. av Halvor Taraldsen Bøen), Anne Merethe d. 1898 på Heimdal2009. BarnDeres barn: 1. OleMay Britt, f. 1838 på Ellefsrød1967 i Tønsberg, g.samboer m. Anne Marie KristensdtrFrode Gran Karlsen.De har barna Torgrim, f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad1998, Ylva, f. 2. Hans2000, Fartein, f. 18402002, dSigrød, f. 1891 på Ektvedt2004; ugalle f. i Tønsberg. 32. Anne SofieLise Anett, f. 18431968 i Stavanger, g. 4m. HalvorErik Øie, f. 18461965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, overtok farens gård på S. Ektvedtf. 51995. Karen AndreaMed Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 18491993. 3. Marita, df. 1929 1971 i OsloStavanger, 1999 g.m. Anders Kristian Andersen STorbjørn Müller, f. Langved i Vivestad1969. 64. Maren AndrineCeline, f. 1853Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, gf.m1972. De har sønnen Kevin MathiasNeo, f. 2007.

Jakobsen Ø''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Høyjord (se dGunn Hege, f.gHansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f.1945, bnrog Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. 1)Kjell Gunnar, f. 71963, er rørlegger. AbrahamHans foreldre er Gunnar Fevang, f. 18571939, d. 1884 på S1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. Ektvedt1943. 8Barn: 1. SamuelMarthe Fevang, f. 18611991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, se Heimdal (Sukke i Høyjordf. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, bnrf. 4)1998. Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av NDeres barn er Ine Aske Fevang, f. Ambjørnrød (s2022. dBosted Borgen, Stokke.)3. Han flyttet til SMaren Fevang, f. Ektvedt 2000 og solgte 11855 bnrsykepleierstudent. Bosted Kristiansand. 3 til bror

Johan Halvorsen 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på Askjem (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnrBnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av og gnr. 5 («Frami-gården»)59, og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. har en samlet matrikkelskyld på mark 5, som ble forenet til ett bruk86. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble fGården har ca. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 190 mål innmark og ca. Berte Sofie800 mål skog, f. 1849mest gran, gendel furu og bok. 1870 mDer er 4 skogstykker. Anders Abrahamsen Haugberg (se d.g., bnr. 3), kom senere Grasfrø avles til Bråvoll (se deget bruk.gHage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset., bnrBebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 2)1890; fjøs bygd 1903. 2Innlagt vann i framhuset for ca. Hans, f. 185270 år siden, d. 1526 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3uthuset noe senere. HalvorUthusbygningen er nå revet, fog et større grisehus er oppført på samme sted. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, fHar hatt hestevandring. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfrEget treskeverk.

Johan Halvorsen Stålerød'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, fotografert på sin 100-årsdag4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

6. Anders, f. 1863, kom til Bråvoll (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til Døvle, bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var* '''Bebyggelse: 7. Mathias, f. 1881, artilleri-underoffiser, stjøm''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977., Våningshus ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken restaurert i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.)2013.

Johanne Marie Stålerød===Bruksnr. 6, f. Bøen.Holmen (skyld 20 øre)===

Da Johan giftet seg 2''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. gang De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i 1879Bottenviken, og Ulrikka ble det skiftemed til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855,og bnrd. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3 og . Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene Hans Johansen Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet (personalia[[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, se ovfrs. d.) og Halvor Johansen i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen7. Andreas, f. Hans fikk bnr1872. 3 Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (Østigårdens. d.) , og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og Halvor h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5 (Framigården). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., sf. 1801, d. Hans Johansen solgte bnr1887. Barn: 3 . Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i 1883 Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for krei ekstra historie om Ulrikka. 8800 til Kristoffer HansenVed auksjonsskjøte tgl. I 1887 1885 ble bnr. 3 Holmen for kr. 8400 1100 solgt til Hans' og Halvors bror

''Abraham J. Stålerød 1887—1931. F. 1860, Kristensen [[Vegger]]'' (se d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen), fsom i 1889 for kr. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret 1200 solgte videre til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders''Kristian Andreassen'', f. 1890, se Ådne, bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 18911855, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se Berg i Andebu, bnr. 14Paulette Andrine Prebensdtr. 4fra Ø. JakobHøyjord, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. 1864; de hadde sønnen HansAnton, f. 1897, hvalf1887. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, fVed auksjonsskjøte tgl. 1901, se ndfrble bruket for kr. 8. Karen Sofie, f. 1903, g. 1522 m. Asbjørn Hallenstvedt1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se V. Hotvedt[[Lakskjønn]], bnr. 33.9. Ingar Anton4), fsom i 1907 for kr. 1906, se Våle1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 4 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 , som bnr. 3 for kr6 senere følger. 35 000 + opphold til sønn

Arnt Stålerød 1931—80Bnr. F. 19016 var i 1865 på 11 mål jord, g. 1939 mnoe skog og havn til 1 ku. Ragna MøylandDe holdt 1 ungfe, fsådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget Det er synlig murrester etter hus i det offentlige livHolmen, har bl.a. vært form. likeså i jordstyretÅsen, formsom ligger rett vest for Holmen. Selve husene i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 Holmen ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for krrevet ca. 450 000 (hvori for borett kr1910. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

Trygve Pettersen 1980—===Bruksnr. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. Berg, bnr. 147, som han også eier.Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931. Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934Også kalt '''«Vålestykket».'''

Marknavn Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i innmarken:) Taterdulpen1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, Rørødden for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (ved Stålerødvannetse d.g.), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyrsom i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', (Aulerød i utmarken:) Susåsen Sem (opp for smiabror til Rikard Døvle), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell)100 mål skog.

Antikviteter: Gl===Bruksnr. beslått kiste 8, Ligårdskogen (fra Bøenskyld 45 øre). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.===

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det Dette skogstykke, som opprinnelig var bare hus hun på 157 mål og haddei skyld mark 1,20, etter hva Arnt Stålerød kan huskeble utskilt fra bnr. (I 1865- 2 i 1911 og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok holdt tilbake av ''Jakob Amundsens 2Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. hustru13 000 av ''Anders Flaatten'', fsom i 1919 skilte ut bnr. 17909, di 1925 bnr. 11 (se disse nr. 1876). — Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i skogen der1990.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre===Bruksnr. Så møttes de på isen på Stålerødvannet9, og der sloss de så de mistet alt høyet.Langrydningen (skyld 20 øre)===

Besetning Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (capersonalia, se bnr. 19502): 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyrsom i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2 griser), 30 hønshvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter2 i 1997.

===Bruksnr''Ole Stålerød'' 1926—76. 4 F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (skyld 3 øref. 1879)===, som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

Kalt Lykkja''Solveig Stålerød'' 1976–2001. Var muligens engang husmannsplassF. Het fra gammelt Sønnøislykkja (dvs. Synnøveslykkja)1921, kanskje etter Sønnau Helliksdtrd.2006 i Bjørkeveien, g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1)Andebu.

Utskilt fra bnr''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. 3 Mette er miljøarbeider og 5 i 1875 har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og av Johan Halvorsen for 180 spdbutikkonsulent, har 2 barn: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu. solgt Far tilVeronica er Jan Hvitstein, som Janne var gift med.

''Torger Jakobsen'' 1875—1904Bnr. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og husm. et skogstykke i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 Logne på Gulli-pl., d. 1908ca. 7 barn, hvorav 2 dmål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). tidlig; de øvrige var: 1Hage med frukttrær. Mina KarineDen gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, f. 1854i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Bokemoa Sukke (Vjfr. Hotvedt, bnr. 21Kulturbindet, s. d.59). 3. Gina LoviseBebyggelse: Framhus, f. 1865uthus (verksted), d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4skurbygning m. Inga Elisegrisehus, falt bygd 1924 av Joh. 1867, dA. 1899 på Torp; ugNøklegård. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller , båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

====Oppdatering 2018====*''Kristian Nilsen'Areal:''' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: I 1997 ble det solgt fra 1. Karoline Johanne, f7 da skog. 1898, gDette fikk bnr. 1926 m. gbr. Hans Prebensen Lakskjønn (se d.g., 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 I år2000 ble det solgt 11, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter5 da skog. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se Lille-Dal, Dett fikk bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil 25 og ble sammenføyd med bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr2. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifteDobbel garasje oppført 2008. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnrRestaurering av skjul 2017. 58, bnr. 34)* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatteren ''Ingeborg Stålerød'', f. 1920, g===Bruksnr. 1940 m. Hartvig Hogstad11, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord Fjellvangskogen (se bd. III, s. 193skyld 55 øre). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922; de bor her. Ingeborg Krøger har fortsatt hjemmelen.===

BnrUtskilt fra bnr. 4 8 i 1925 og 6 av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og gnr''Edv. 58Nøklegård'', bnrsom året etter for kr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten I 1974 overtatt av eiendsvigersønn ''Ivar Mathisen''. Hage Dette skogstykket ble sammenføyd med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehagebnr. Det avles grasfrø.I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areali 1997.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910===Bruksnr. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga12, el. motor anskaffet 1949.Solli (skyld 3 øre)===

Marknavn: Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, ÅmotdælenUtskilt fra bnr.3 i 1927 og solgt til

Antikviteter: Vevsprøyte fra 1813''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, tine fra 1837d. 1974, 2 glg. kister fra ca1933 m. 1800 og 1858 (overmalt)Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr.12 ble i 1960 overtatt av

Besetning (ca''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. 1950)Barn: 1 hest. Knut, 4 kuerf. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2 ungdyr. Ove, 2 griserf. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Avling: 1000 kg hveteOlav Stålerød har, mange og åtti år gammel, 1500 kg havrestadig vært i full virksomhet i smia, 5000 kg potetersom er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift.(Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

===Bruksnr''Knut Stålerød'' 1986–2005. 5F. 1934, (skyld mark 5,43)===d. 2005.

Kalles Framigården''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

Hans Jakobsen 1821—34===Bruksnr. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn Johan Hansen (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. Halvor Taraldsen Bøen (personalia, se Bøen, bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. Johan Halvorsen løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 313, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 Solstad (se videre bnr. 3skyld 30 øre), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, N. Haugan '' (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathildepersonalia, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen N. Haugan (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se Ø. Nøklegård, bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad (Torp, bnr. 21). 7. Aslaug, fsom bodde her til han døde i 1946. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås (Torp, bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra Kolkinn gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 1948 for kr. 24 300 + opphold 18 000 til sønnsvigersønn

Lars H''Kristian Evensen'' 1948—74. Stålerød 1931—53F. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se Torp1903 i Lille-Dal, bnrd. 7). F. 18881974, dhvalf. 1964og bygningssnekker, g. 1916 1929 m. Maren Olea Olsdtr. ÅdneKaroline Othilde Stålerød, f. 1893, d1904. 1974. Barn: 1. Aslaug ArankaHadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], fbnr. 191626), se ndfrs. 2d. Henny OlavaBarn: Synnøve, f. 19181932, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, fgbr. 1918; Henny Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 mg. Solveig Aadne, fbnr. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll3). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord1926. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, 1977 bnr. 3 13 til svigersønndattersønn

Jørgen Dahl 1953—67''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1906 på Store-Dal (jfr. d.g.1953, bnr. 3)lærer, hvalf. foreldre Anders og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anne MereteAnders Emil Osmundsen, f. 1937, se ndfr. 2. Wenche1977, mor Liv Vårheim f. 1943Eriksen; bosted Hasåsgrenda, gKodal.m2. rørlegger Ingolf Brænna fra TrysilCharlotte Grette Osmundsen, f. 19451984, mor Anne Toril Grette; bosatt Føynlandbosted Prestbøen, Kodal. 3. May LisbethKjersti Grette Osmundsen, f. 19451989, g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946mor Anne Toril Grette; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av Anne Merete Jonassen og hennes mann Arvid Einar Jonassen, fra Stavanger, f. 1936bosted Tønsberg.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. Gården har caF. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog1962, mest granungdomsleder, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles flyttet til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbuskerDanmark; har vært humle i lia bak uthusetg. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd cam. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for caOle Arvid Jonassen, f. 70 år siden, 1960 i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverkBodø.

Marknavn (i innmarken:) Vassbrekkæ''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, StællåkernNøtterøy, Sauehauenf. 1948, Nordengæd. 2015, Framengæog Bente Skjelland, KølkinnhølmenNøtterøy, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra Vf. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. Flåtten der1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; jfrforeldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. Kleppan 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i Andebu2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, Part 1)og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. I utmarken: Lan-gevannsåsen400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, AskedælsåsenGunnar Skjelland, Tørkoppvokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, Rønningæne[[Øvre Skjelland]], Engeliæneog var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. Avling: 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

===Bruksnr. 614, Holmen Aspedal (skyld 20 øre16 øve)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplassUtskilt i 1940 fra bnr. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- 5 og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. solgt til Anders Kristoffersen ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (ggnr.m41, bnr. 7 og 11), s. Helvig Larsdtrd., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spdbnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''. solgte videre til

Erik Olsen 1838—81===Bruksnr. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 187015, kom til Kastet Stålvang (S. Slettingdalen, bnr. skyld 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved Stein (s. d.øre), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se Ø. Hallenstvedt, bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se Torp, bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til===

Abraham Kristensen Vegger (se dUtskilt 1940 fra bnr.g.)5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1889 1955 for kr. 1200 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte videre eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig tilhelårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

Kristian Andreassen, f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f===Bruksnr. 1864; de hadde sønnen Hans Anton16, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til Ingvald Lorentsen Lakskjønn Venås (personalia, se Lakskjønn, bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til Kristian Nilsen, eieren av bnr. 4 (s. d.skyld 1 øre)areal 2, som bnr1 mål===Oppr. 6 senere følgerkalt '''Hålkesaga'''.

BrnUtskilt 1943 fra bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog 3 og 5 og havn solgt til 1 kuen ''Aas'', som bygde hytte her. De holdt 1 ungfe, sådde ? t bygg og ½ t havre Arvet av ''Odd og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i ÅsenLeif Sundene'', som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.1952 solgte til

===Bruksnr''Håkon Bråvold'' 1952—69. 7F. 1920, d.2004, Langevannskogen (skyld 69 øre)===grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

Også kalt «Vålestykket»''Egil Kristensen'' 1969—2025.Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende ? av hele Langevannskogen, for 78 spd. til Kristoffer Rasmussen Våle (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn Hans Kristoffersen Våle. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til Anton Døvle, Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 De selger etter bare åtte måneder til sønn Hans Døvle. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===BruksnrEtablert for ''Johan K. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

Dette skogstykke''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, som opprinnelig var lastebilsjåfør og senere reparatør på 157 mål og hadde i skyld mark 1Håsken sementstøperi,20, ble utskilt fra bnrgårdbruker; g. 2 i 1911 og holdt tilbake av Jakob Ligård og Erling Ligårdm. Kjøpt caMarit Stålerød, f. 1918 for kr1924, d. 13 000 av Anders Flaatten2015, som i 1919 skilte ut bnrhusmor og rengjører. 9, i 1925 Ytterligere persondata under bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke Hella Flaatten solgte i 1950 resten for kr. 4200 til Anders Døvle. I 1968 overtatt av dennes datter Reidun Myhre1.

===Bruksnr''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

Utskilt fra bnr''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 8 i 1919 1980, selger og av Anders Flaatten for krmaskiningeniør; samboer m. 2150 solgt til Johan AElisabeth Næss, f. Nøklegård (personalia1982. Hennes foreldre er Thore Næss, se bnrf. 2)1954, og Inger Marie Næss, som i 1925 solgte stykket videre til f. 1959. Ole Tuften. Denne solgte det i 1947 til sønn Hjalmar Tuften (personalia-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, se bnrf. 2), hvis svigersønn Ivar Mathisen er eier fra 19742010.

===BruksnrOlav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr===Bruksnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

Ole Stålerød 1926—7611. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m04. 1961 etablert for ''Johan Iversen Skarsholt (fK. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen (V. Skorge, Stålerød'' fra bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G1. 1934 m19. Ruth Jakobsen, f05. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap 1961 ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordi-gårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren Solveig Stålerød.overført til

Bnr''Magnar Stålerød'' 1961–1994. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til Nordigårdens eier) og et skogstykke i Logne på caF. 1928, d. 1994, lastebileier. 7 mål (leies som beite Sønn av eierne av Nordigården Johan Kristiansen Stålerød og Vestigården)Borghild, f. Hage med frukttrærMailund, se bnr. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i delet mellom Ole Stålerøds Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Hjalmar Tuftens skogstykkerRandi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfrg. m. KulturbindetSvein Helge Tanum, sforsikringsagent, f. 59)1950. Bebyggelse: Framhus2. Stein Ole Stålerød, uthus (verksted)f. 1966, skurbygning md. grisehus1995, alt bygd 1924 av Johbosted Hotvedt. A29. Nøklegård11.1994 overdras eiendommen til

===Bruksnr''Jørn Skjelbred'' 1996–. 11F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

Utskilt fra bnr. 8 På eiendommen ble det satt opp garasje i 1925 og av Anders Flaatten solgt til Johan A1983. Nøklegård. I 1947 kjøpt av Jacobine Stålerød og EdvBilverksted fra 2001. Nøklegård, Nytt bilverksted som året etter for kr. 3500 solgte videre tilbygg til Hjalmar Tuften"garasje" i 2008. I 1974 overtatt av svigersønn Ivar Mathisen2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===BruksnrEtablert 12.10.1963 bnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

Utskilt fra bnr''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. 3 i 1927 F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og solgt tilMaren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

Jakob Stålerød 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', d''Åge Ottersen'', 1974''Kåre Skjelland'', g. 1933 m. Ester Helene Grytnes''Marianne Kristensen'', f. 1909 i Stokke''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994– ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr1995. 12 ble i 1960 overtatt av

Olav Stålerød 1960—. F. 1894, smed, g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap Andel overdratt til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer''Martin Haaseth'' 17. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler01. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, 1995 og folk kom ofte langveisfra solgt til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.)

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

===Bruksnr''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. 13Gunnar, Solstad (skyld 30 øre)===f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Utskilt Garasje ble satt opp i 1930 fra bnr1997. 5 Bolig ble restaurert og overtatt av Halvor Jpåbygd i 2003. Stålerød (personalia, se 18.04.2001 ble det fra bnr. 5)3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som bodde her til han døde i 1946fikk bnr. Enken Andrine Stålerød solgte 26 og ble sammenføyd med bnr. 13 i 1948 for kr20. 18 000 til svigersønn

Kristian Evensen 1948—74===Bruksnr. F. 1903 i Lille-Dal21, d. 1974Skogly, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad Vestre Andebu vei 465 - (Torp3, bnr. 260 mål), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen Ø. Hasås (se d.g., ===Ble utskilt fra bnr. 3), f. 1926. Enken Karoline Evensen solgte 5 i 1977 bnr. 13 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til dattersønn Osmund Osmundsen.

===BruksnrTil denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 145 og Anne Merete Jonassen, Aspedal (skyld 16 øve)===som fikk bnr. 23.

Utskilt i 1940 ===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===3.12.1974 utskilt fra bnr. 5 og solgt 1 som tilleggstomt til Olaf Horntvedt, eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 19 og 11), ssolgt til ''Magnar Stålerød''. d., som Se bnr. 14 senere følger19.

===Bruksnr. 1524, Stålvang Utgått - (skyld 4 øre1,7 mål)===Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

Utskilt 1940 fra ===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===Fradelt bnr. 5 10 i 2000 og solgt til Sigurd Wang, som i 1955 for kr. 18 000 tilleggsskog (herav for løsøre kr. 3000Lognestykket) solgte igjen til Gunvor Lund-Hansen, Nøtterøyog sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 1626, Venås Utgått - (skyld 1 øre) areal 20,1 9 mål)===

OpprUtskilt fra bnr. kalt Hålkesaga3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

Utskilt 1943 fra bnr===Bruksnr. 3 og 5 og solgt til en Aas27, som bygde hytte herLognev. Arvet av Odd og Leif Sundene4 - (1, som i 1952 solgte til5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Håkon BråvoldArve Pettersen'' 1952—69. F. 1920, d.2004 grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d.2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 Solgt tildatter

''Egil KristensenMarianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 1969—. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m2006–. Marianne Tangen, Bråvoll, f. 1948. Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll 1979 og fra 1984 til 1987Are Jardar Leegaard f. Da ble butikken nedlagt 1973 (foreldre: Roger Leegaard og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, Laila f. 1968Skarsholt, rørlegger bosatt i Myrkollveien i Andebu Sentrumse gnr. (Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 200216 bnr.25) 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød i DaleneveienBarn: 1. (Egon har med Unn Elisabeth Lindfoss datteren Katinka, Maren Emilie f. 1994.) Huset har blitt utvidet flere ganger2003.

'''Logne ''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen ''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen '' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne '' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn '' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen '' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne '' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot ''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen '' på Stålerød-''eie '' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder '' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne '' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne '' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne '' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken ''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen ''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn '' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen '' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen '' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen '' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde ? 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm '' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.