Endringer

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og av ''Edvard Gravdal '' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Ellef Gravdal 1921—37''. f. 1892, d. 1976 i USA. G.m. Petra Fredheim fra Mosjøen, f. 1889. Sammen med broren Hans (om ham, se bnr. 9) drev Ellef fra 1916 en smie på Gravdal, deretter, også sammen med Hans, i noen år Gravdal Skifabrikk. Ellef bygde hus på Fosshaug i 1921. I 1925 reiste han til Amerika. Kom senere hjem, men dro etter noen år tilbake til USA, hvor han bodde på Long Island. Ca. 1930 bodde Ingar Skjeggerød på bnr. 10 (se også gnr. 1, bnr. 12, Lerstad). Bnr. 10 ble i 1937 for kr. 10 000 solgt til

''Olav Ruggesæter 1937— '' . Er fra Sogndal i Sogn; f. 1900, reverøkter. G.m. Helga Øystese fra Kvam i Hardanger, f. 1907. Barn: Arvid, f. 1934 på Skatvedt, pelsdyrfarmer, g.m. Grete Kjærås fra Struten, f. 1936; bor på Søndre Holt. Ruggesæter flyttet hit i 1944; bygde nytt framhus og nytt uthus. Har drevet stor pelsdyr- farm, først med sølvrev, senere også blårev og mink; farmen ble i 1944 flyttet til «Løkka» (Kullerød, se gnr. 16, bnr. 34).

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Edvard Gravdal '' for kr. 1 000 solgt til sønn

''Søren Gravdal 1921—79''. f. 1895, d. 1979, g. 1917 m. Maren Rikardsdatter Døvle, f. 1901. Barn: 1. Edvard, f. 1918, se ndfr., bnr. 32. 2. Synnøve, f. 1921, g.m. murm. Odd Hansen, f. 1918 i Sandar; bopel Sandar. Søren Gravdal var som ung to ganger i USA, først 1912—15 som laksefisker på Vestkysten, så 1920—26, da han arbeidet i bygningsfaget i New York. Han bygde framhuset på Aasheim i 1919. Etter hjemkomsten fra USA startet han skomakerverkstedet «Gravdal Lær & Sko». En utlært skomaker fra Våle, Lian, ble ansatt, som Gravdal lærte skomakeryrket av. Verkstedet fikk etter hvert en stor kundekrets, med mottagelsessentraler på flere steder; i senere år har det kunnet reparere 50—60 par sko om dagen. Arbeidstiden var tidligere ofte svært lang, de begynte kl. 6 om morgenen og holdt på så lenge de orket om kvelden. I 1941 begynte Bjarne Klausen i lære hos Søren Gravdal; han ble senere medeier i bedriften (om ham, se ovfr., bnr. 8). Verkstedet, som først hadde holdt til i 1. etasje hos Søren Gravdal, ble i 1967 flyttet til underetasjen i Klausens hus.

Utskilt 1921 fra bnr. 1 og året etter av ''Jakob Gravdal '' for kr. 1 500 solgt til rutebileier ''Ludvig Holt '' (personalia, se [[Nordre Holt]], gnr. 5, bnr. 1). I 1955 ble bnr. 12, 22, 28 og gnr. 5, bnr. 2 for tils. kr. 55 000 solgt til bygningssnekker ''Kristoffer Siljan '' (personalia, se bnr. 21, «Sole»). I 1977 ble de samme eiendommer kjøpt av datter og svigersønn ''Hella og Finn Olsen''.

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''kjøpmann Kristian Flaatten 1921—68''. f. 1893 på [[Østre Flåtten]], d. 1973, ug. Begynte forretning her i 1922; etter hvert ble lokalene betydelig utvidet med større lagerplass og fryse- og kjølerom. 2. etasje ble innredet til privatbolig. Bensinstasjon drevet fra starten, senere utvidet. Flaatten kjøpte i 1928 også «Brattli» (bnr. 19, s.d.). Bnr. 13 ble i 1968 solgt til ''A/S Frisk Vareforsyning '' og i 1972 videre til ''Hjalmar Andersen A/S'', innehaver Hjalmar Andersen, f. 1916 på [[Nøtterøy]], g. 1948 m. Rannveig Hotvedt, Åsgård, f. 1927.

Utskilt 1921 fra bnr. 2 og solgt til ''Julius Dalen '' (personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 46), som begynte å bygge her, men solgte før byggingen var ferdig, til ''Ole Larsen Kullerød '' (personalia, se [[Andebu prestegård|gnr. 16]], bnr. 12). Han solgte igjen i 1937 til

''Kristian Wegger 1937—72''. f. 1907 i Vegger, d. 1972, g. 1930 m. Hella Alvilde Skatvedt, f. 1901, d. 1976. Barn: Egil, f. 1934, se ndfr. Kristian Wegger var sjømann og hvalf. i nesten 40 år, fra 1923 til 1962; deretter arbeidet han på Rutebilverkstedet Farmand. — Bebyggelsen på Solli består av framhus, skjul og garasje. Wegger anla og plantet hage. I 1954 boret han etter vann, og vanntilførselen ble så rikelig at ti naboer senere er koblet til dette anlegget. Eiendommen ble i 1975 overtatt av sønnen

''Egil Wegger 1975— f''. F. 1934, ingeniør ved Forsvarets forskningsinstitutt, Horten, g.m. Ingrid Johanne Askjem, f. 1941; bopel [[Horten]].

Utskilt 1925 fra bnr. 2 og solgt til ''rutebileier Kristian Gravdal 1925—63''. F. 1887, d. 1963, g. 1924 m. Hella Annette Gallis, f. 1890 på [[Gallis]], d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1925, etter eks. artium og handelsskole sekretær i firmaer i Oslo, London og Paris, deretter 1949 —52 sekretær i USAs ambassade i Oslo; siden 1972 reiselivskonsulent ved reisebyråer i New Jersey og Washington, D.C., USA. G. 1953 m. George B. Wright, f. 1926 i Dallas i Texas; han tok eks. i ingeniørfag ved Texas University, fikk 1960 doktorgrad i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MTI), Cambridge, Mass., var i 1972—78 professor i fysikk og ingeniørfag ved Stevens Institute of Technology, New Jersey, f.t. vitenskapelig rådgiver for den amerikanske marines forskningsavdeling i Washington, D.C. Bopel McLean, Virginia. 2. Hjørunn, f. 1928, utdannet i barsel- og barnepleie, vært barnepleierske i Norge, Sverige, Danmark og Chile. G. 1953 m. Gunnar Markman, f. 1926 i London, ingeniør, arb. ca. 10 år ved Svenska Fläktfabriken, deretter montasjesjef på Norsk Viftefabrikk, Bryn. 3. Leif Ole, f. 1931, ingeniør ved Volvofabrikkene i Gøteborg, g.m. Eivor Lundberg, f. 1930 i Värnamo, Sverige. — Sammen med Ludvig Holt og Ludvig Skatvedt var Kristian Gravdal i 1919 med og startet rutebilforbindelsen Andebu—Tønsberg, en av de første bussrutene i Vestfold. Ludvig Skatvedt gikk ut som kompanjong etter et par år, og rutebilselskapet ble så drevet videre under navnet Holt & Gravdal. De bygde i 1938 bilverksted på Gravdal, se ndfr., bnr. 24. I 1939 gikk de inn i den nyopprettede sammenslutning «[[Rutebilene Farmand A/S]]». — Etter Kristian Gravdals død hadde enken ''Annette Gravdal '' «Furuheim» til hun døde i 1977. Året etter solgte barna eiendommen for kr. 120 000 til medarving ''Hjørunn Markman og hennes mann Gunnar Markman''.