==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen 1721—53''. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i [[Flesberg]]. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til [[Østre Hasås]] og deretter til [[Askjem]]. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]]; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra [[Vinnelrød]]; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på [[Øvre Gjermundrød]], søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i [[Skoger]]. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).
''Rasmus Gulbrandsen 1753—72''. f. 1712, d. 1798, 86 år gl., g. 1739 m. Jøran Olsdatter Stålerød, d. 1787, 71 år gl. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1743, se ndfr., bnr. 2. 2. Kirsti, f. 1745, g. 1) 1768 m. Jakob Olsen Kleppan i Høyjord, 2) 1786 m. Kristoffer Tjøstolfsen Kleppan. 3. Sønnau, f. 1747, g. 1769 m. Jens Kristoffersen Døvle i Andebu. 4. Halvor, f. 1748, se ndfr., bnr. r. 5. Ingeborg, f. 1753, d. 1823 på Gravdal, ug. 6. Gulbrand, f. 1760, kom til Larvik. Rasmus lånte i 1753 154 rdl. av Mad. Anne Seeberg, enke etter Hans Strand i Tønsberg, og innløste sin mors og sine søskens lodder i gården. I 1758 kjøpte han av sin bror Hans for 220 rdl. også Bruk 2 (s.d.) og var i åra 1758—72 eier av hele Gravdal; i den forbindelse lånte han 290 rdl., også nå av Mad. Seeberg. Han solgte i 1758 sin halvpart i Nordre Holt (s.d.) til broren Hans, som så flyttet til Holt. Bruk 1 på Gravdal solgte han i 1772 for 230 rdl. til sønn Halvor Rasmussen; se videre bnr. 1. I 1777 fikk Rasmus en bibel av sogneprest Crøger (en av de bibler som da ble utdelt i henhold til dansken Laurits Stistrups testamente).
==Bruk 2==
''Halvor Pedersen 1721—32''. Var fra Grønbu i Flesberg, d. 1755, 72 år gl. Kom til Gravdal fra Nordre Holt (s.d.); i 1721 hadde han solgt halvparten av Holt til broren Gulbrand og flyttet til Gravdal; de drev fortsatt Holt-gården som underbruk. G. 1713 m. Siri Halvorsdatter fra Nordre Nordby i Lardal, d. 1761, 70 år gl.; ekteskapet var barnløst. Halvor lånte 1723 60 rdl. av Lars Jakobsen. Han solgte i 1732 sin halvpart i Gravdal og i Nordre Holt for tils. 210 rdl. til broren Gulbrand på Bruk 1 (s.d.), men bodde fortsatt på Gravdal.
Fra 1732 var så Gulbrand Pedersen eier også av dette bruk til sin død i 1753. Hans enke og øvrige arvinger solgte da Gravdal og Nordre Holt til sønnene Rasmus og Hans Gulbrandssønner, med en halvdel til hver. I 1758 solgte Hans sin Gravdalpart til broren Rasmus, kjøpte dennes halvpart i Holt (den andre halvparten eide han jo før) og flyttet dit; Hans' og familiens personalia, se [[Nordre Holt]].
==Bruksnr. 1, kalt Nordistua (skyld mark 1,97)==
''Halvor Rasmussen 1772—1806 og 1809—21''. f. 1748, d. 1821, g.m. Katrine Olsdatter, d. 1836, 80 år gl. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1781, se ndfr. 2. Hans, f. 1783, se ndfr. 3. Lisbet, f. 1785. 4. Johan, f. 1788. 5. Jøran, f. ca. 1790 (sinnsyk), d. 1855. 6. Live, f. 1796. I 1806 solgte Halvor gården for 600 rdl. og opphold til sønnen Ole Halvorsen; denne døde imidlertid allerede 1809, 28 år gl., faren Halvor arvet ham og overtok på ny gården. Ved Halvors død sto boet i netto 344 spd.; jordegodset ble taksert til 250 spd. Gården gikk så over til sønnen
''Hans Halvorsen Mellom Holt 1821—33''. Han bodde på [[Mellom Holt]] (personalia, se d.g.) og hadde Gravdal-gården som underbruk. I 1833 solgte han denne for 600 spd. og opphold til svigersønn
''Lars Sandersen 1833—60. F''. 1804 på Prestegården i Høyjord, d. 1868 (ved kjøreulykke), g. 1832 m. Karen Marie Hansdatter Mellom Holt, f. 1815, d. 1871. Ingen barn. Lars kjøpte i 1836 også en part av Gran (gnr. 9, bnr. 2) av Nils Eriksen Stange i Ramnes. I 1860 solgte han Gravdal-gården og Gran-parten til
Hans Kristian Iversen 1860—70Butikken til Kolkinn på Gravdal. f. 1834 på [[Nedre Skjelland]], g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i [[Honerød]]. De fikk 1861 sønnen Ingvald. Ved auksjonsskjøte av 1870 ble bnr. 1 og Gran-parten solgt til
''Kristian Hansen 1870—82''. f. 1819 på Mellom Holt (sønn av Hans Halvorsen), d. 1882, g. 1847 m. Karen Andrea Akselsdatter Stulen, f. 1823. Eide også Mellom Holt og bodde tidligere der (personalia, se [[Mellom Holt]]). Var medlem av formannskapet 1880—81. Etter Kristians død satt enken Karen Andrea i uskiftet bo. I 1886 solgte hun for kr. 8 900 bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 til
''Edvard Hansen 1886—1922''. Kom hit fra Lauvås ([[Haugberg]]). f. 1858 på [[Gjerstad]] (Fuglemyr), d. 1932, g. 1885 m. Anne Sofie Kristoffersdatter, f. 1856 i [[Vegger]], d. 1936. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1887, se ndfr., bnr. 9. 2. Susanne Marie, f. 1888, g. 1926 m. Syvert Kvale, f. 1894, se ndfr. 3. Jakob, f. 1890, se ndfr. 4. Ellef, f. 1892, se ndfr., bnr. 10. 5. Søren, f. 1895, se ndfr., bnr. 11. 6. Martine, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Ravndal, f. 1900 i Gjesdal; de hadde gård på [[Ruelsrød]], flyttet så til Tønsberg. Edvard kjøpte i 1893 for kr. 2300 også en part. av Kullerød (gnr. 16 ([[Andebu prestegård]]), bnr. 2, s.d.) og solgte den igjen 1918 for kr. 14 500 til Olaf Skatvedt, [[Langebrekke]]. I 1898 ble utskilt bnr. 3 (s.d.), i 1921 bnr. 9, 10, 11 og 12 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1922 solgte Edvard bnr. 1 og gnr. 9, bnr. 2 for tils. kr. 25 000 inklusive fritt hus samt plass til 3 dyr i fjøset og 1 hest i stallen, til sønn
''Jakob Gravdal 1922—33. f. 1890'', d. 1936 på [[Bjuerød]], g.m. Inga Kvale, f. 1897. Barn: 1. Samuel, f. 1920, se ndfr. 2. Henry, f. 1922, postfunksjonær, Oslo, ug. 3. Erling, f. 1924, gartner, se [[Bjuerød]], bnr. 10 (Kverneland), hvor personalia finnes. 4. Willy, f. 1927, kontorsjef, Oslo, g.m. Edle Fosshaugen. 5. Ingebjørg, f. 1930, sykepleier og jordmor, g.m. Johan Garnes, Oslo. 6. Ruth, f. 1932, g.m. Jostein Lund, Holmestrand. 7. Esther, f. 1935, g. 1) m. Finn Marthinsen (død), 2) m. Hans Heiland, Sandefjord. 8. Inger Johanne, f. 1937, g.m. Terje Wilhelmsen, Nøtterøy. I 1932 ble utskilt bnr. 21 (s.d.). Jakob Gravdal flyttet til Bjuerød (se gnr. 1, bnr. 10) og solgte i 1933 bnr. 1 for kr. 20 000 til''Syvert Kvale 1933—45''. f. 1894 i [[Valdres]], d. 1976 i Oslo. G. 1926 m. Susanne Gravdal, f. 1888, d. 1945. Barn: Harry, f. 1929, kontorsjef, Jessheim; gift der. Bnr. 1 ble i 1945 ved skifteskjøte fra Susanne Kvales og gjenlevende manns bo for kr. 24 000 (heri løsøre for kr. 5 000) solgt til en brorsønn av Susanne,
''Samuel Gravdal 1945— ''. f. 1920, g. 1962 m. Marit Rygh, f. 1925 i [[Sem]]. Samuel Gravdal kjøpte i 1953 av sin mor Inga Gravdal også gnr. 9, bnr. 2 (s.d.). I 1971 kjøpte han dessuten jordveien på Gravdal, bnr. 2 (s.d.) og en part av Bjuerød (gnr. 1, bnr. 4), s.d.
Bnr. 1 har ca. 70 mål innmark. Skogen, ca. 80 mål, mest gran, ligger øst for Gran, mot Ramnes-delet (se gnr. 9, bnr. 2). Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø har vært avlet på gården.