525
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Gunnar Gallis 1982—'''Bygninger:''' De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. F1828. 1948De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, maskinholderpåbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, gble i 1961 flyttet til Borre, hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å. 1970 m, nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Astrid TangenDet har vært smie, fkjone og sommerfjøs på gården. 1951 Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[Stokkehestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. Barn 1under bnr. Kristan Andre3; se også foto i Kulturbindet, fs. g91). 2010 m Anja Treskeverk fra 1913 sammen med V. 2Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. Helenenf. 1977. 3På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. Sigmund f80 år gl. 1980Gåsedam nær veien.
Bnr'''Antikviteter:''' 1 stueur mrk. 8Baltzar Lindem (Sandsvær), 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca1 do. 80 mål innmark og camrk. 300 mål skogPeder Bierke af Toten, hvorav ca1 krus m. 50 mål ligger ved Boroasølvlokk mrk. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiendI. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seterA. Hage med frukttrærM. De opprI. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner caO. 1828D. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning1756, påbygd mot syd ca1 budstikke mrk. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre, hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann LarsenC. Dette brant 1944; skurbygning med provXIV J. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen(Carl Johan). Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn Ved uthusbrannen i hagen, og 1944 strøk det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindetble funnet igjen etter brannen, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med Ver mrk. Flåtten, Haugberg, Døvle og HallenstvedtK. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, caC. 80 år glD. Gåsedam nær veien1675.
===Antikviteter'''Marknavn:=== 1 stueur mrk''' Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. Baltzar Lindem (Sandsværi bygningens nordre ende), 1 do. mrk. Peder Bierke af TotenSpon, Bannærsdælen, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756Stælltrae, 1 budstikke mrk. C.XIV J. Kålgars-siken (Carl Johanen bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Ved uthusbrannen Navn i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannenutmarken: Skauåsen, er mrk. K.C.D. 1675Kjærringrønningæne.
===Marknavn:=== Ru'lykkjæ, Kontorvennæ ''Besetning''' (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå opprca. i bygningens nordre ende1950): 2 hester, Spon6 kuer, Bannærsdælen4 ungdyr, Stælltrae2 griser, Kålgars-siken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen20 høns, Kjærringrønningæne6 ender.
===Besetning=== (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.
==='''Bruksnr. 3==='''
ingen redigeringsforklaring
''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i [[Borre]]. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i [[Tønsberg]], d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,
[[Fil:B041-008_Lensmann_Henrik_Weyer_Larsen_Kurs_9.jpg|mini|Henrik Weyer Larsen]]
''Henrik Weyer Larsen'' 1842—89. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, [[Tønsberg]]. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i [[Andebu Sparebank]]s styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til [[Jarlsberg Fogderi]].
Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se «[[Trollhaug]]» (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen
''Odd Gallis '' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, [[Kongsberg]], f. 1914, d. 2005. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i [[Vivestad]]; bopel [[Askjemfeltet]]. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «[[Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu]]» (1564). Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 54, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 68, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn ''Gunnar Gallis'' 1982—. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, f. 1951 i [[Stokke]]. Astrid er en svørt dyktig quilter. Hun har levert mange store quiltearbeider til institusjoner i bygda. Barn 1. Kristan Andre, f. g. 2010 m Anja . 2. Helenenf. 1977. 3. Sigmund f. 1980. Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær.
Skilt ut i 1975 fra bruksnr. 8. S
