117
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Enken Ivar må ha vært gift med den Kari (Karen) oppføres som bruker fra betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1600 til . Hun nevnes også i jordeboka 1615 og siden i diverse skattelister mellom 1618 og 1637, da hun døde. Som L. Berg sierDen Frans som betalte bygningsskatt for Hvitstein for 1604, «hun må ha vært en dyktig kvinnevar trolig hennes andre ektemann, som foretrakk å styre sitt betydelige gårdsbruk fremfor nytt giftermål eller rolige føderådsdager hos sønnen Ole. Denne måtte vente til han ble 50 år før han fikk full rådighet over gården». I 1624 eide hun foruten Hvitstein også Nomme og hadde 1 bpdikke hennes sønn, slik Lorens Berg mente. smør Han nevnes ikke i Kverne i Arendalsogn som pantegodsandre kilder og må være død før 1615. Hun drev Det ble åpenbart drevet et betydelig skogbrukpå Hvitstein, for hun leier Kari står i 1620-åra som leier av halv skurrett i Skoli-saga, enda hun har Hvitstein hadde egen sag. Fra 1630 har hun var det to sager på Hvitstein, men leier da bort den enevar bortleid.
→Brukere: Utdypende om Kari Hvitstein, d. 1637.
Det er uvisst om noen av de brukerne vi hører om i 1438 og 1516 selv bodde på Hvitstein.
Guttorm var bruker på Hvitstein i 1528, da han sammen i fellesskap med flere gikk sammen om å betale en del andre bønder betalte 1 stykke klede i gjengjerdsskatt.
Ivar Finnssøn nevnes 1591-1594. Han var lagrettemann i 1591 og betalte bygningsskatt for 1593 og 1594. Da hans eldste datter må være født omkring 1580, har han nok vært bruker fra om lag samme tid. Selv kan han være født omkring 1550.
Lorens Berg skriver at Kari «må ha vært en dyktig kvinne, som foretrakk å styre sitt betydelige gårdsbruk fremfor nytt giftermål eller rolige føderådsdager hos sønnen Ole. Denne måtte vente til han ble 50 år før han fikk full rådighet over gården.» Berg kan ha hatt rett da han vurderte Kari som en dyktig kvinne, men forutsetningene er ikke helt riktige. Som nevnt over, giftet hun seg trolig igjen, og gjennomgangen av jordegodset nedenfor viser at hun må ha skiftet det meste av jordegodset med barna noen år før hun døde 1637. I 1631 skjenket hun Kari to lysestaker av messing til Kodal kirke 2 messing. Disse er ennå (på 1970-tallet) i bruk. Hvitstein-lysestaker, folket kan dokumenteres som ennå brukesjordeiere første gang i jordeboka 1615. Av Karis Kari Hvitstein nevnes her som eier av 4 huder i Hvitstein, 1 hud i «Hommeldall» (uidentifisert gård) og Ivars barn kjenner 1 hud i Kverne. Nærmere opplysninger får vi Fransi jordeboka 1624, der Kari er registrert som må være død tidlig eier av 3 huder i Hvitstein og 1 hud i Nomme «derunder Liggendis» (nevnes 1604begge deler odelsgods); Ole, samt 1 bpd smør pantegods i Kverne i Arnadal. Siden Hvitsteins fulle skyld var 3 huder, er det grunn til å tro at de 4 hudene i 1615 inkluderer huden i Nomme. At disse partene kalles odelsgods, antyder et slektskap mellom Ivar - eller eventuelt Kari - og den Ivar Ivarsson som fikk gården i 1516 kjøpte jord i Hvitstein og Nomme. Yngre kilder viser at parten i Kverne kan bestemmes til 1 bpd smør i Søndre Kverne. Når den i 1615 er satt til 1 hud (se ndfr= 1 ½ bpd smør), er det trolig en feil. Det er all grunn til å tro parten var pantegods også i 1615.); FinnOgså parten i det ukjente «Hommeldall», som ikke nevnes siden, kan ha vært pantegods. Ei jordebok fra 1626 gir samme opplysninger som bodde på Hovland i Hedrum1624. Vi hører Siden får vi først opplysninger om Hvitstein-folkets jordegods i båtsmannsskatten, som ble innkrevd hvert år mellom 1636 og 1643. Skattelistene for årene 1636-1638 gir ikke entydige opplysninger, men trolig er opplysningene i 1637 mest korrekte: Kari Hvitstein eide 1 bpd smør i Kverne sammen med sine barn, mens Ole Hvitstein eide 4 døtrehuder i Hvitstein (1 hud i Nomme må igjen være inkludert) og 8 mrk smør i Megården sammen med sine søsken. Kari må altså ha skiftet med barna mellom 1626 og 1637 og bare beholdt en part i pantegodset i Søndre Kverne. Når det gjelder parten i Megården, nærmere bestemt Megården i Utbygda på Tjøme, hadde Ole Hvitstein trolig fått den med sin første kone (se nedenfor), så selv om han skattet i fellesskap med sine søsken, eide han antakelig denne parten alene. I båtsmannsskatten 1639 finner vi Karis tidligere jordegods fordelt på seks eiere, hvilket gir oss grunnlag for å sette opp følgende barn av Ivar og Kari (usikker rekkefølge): 1. Anne, g. m. Ole Bjørndal; . 2. Ole, se nedenfor. 3. Astrid, g. m. Ellef Eskedal; Mattei Hedrum. 4. Finn, bodde på Hovland i Hedrum. 5. Mette, g. m. Svend Anderssøn på Rimstad, og i Kvelde. 6. Live, g. m. Tor Åsrum, farbror til Ingebret TrevlandAslakssøn på Åserum i Hedrum. Etter Karis død gikk Hvitstein over til sønnen
Ole Iverssøn 1637–66. Var gift to ganger og fikk minst 14 barn, hvorav 10 vokste opp. Hans første hustru Synnøv Brynnilsdatter døde 1626. Barn: 1. Ivar, ble g. m. en enke på Ellefsrød og bodde der noen år, men flyttet hjem ca. 1660 og fikk en part av farsgården; d. 1665, et år før faren. 2. Astrid, g. m. Peder Kristenssøn, Søndre Hovland i Tjølling. 3. Gunhild, g. m. Frans Åsrum. 4. Nils, f. 1623, hadde Liverød. Oles annen hustru var Mari Mikkelsdatter Berge. Av deres barn vokste opp: 5. Mikkel, f. 1628, fikk halve Hvitstein etter faren (se ndfr.). 6. Frans, f. 1631, gift på Årholt i Skjee og bodde der. 7. Barbro, f. 1634, g. m. Jens Helgessøn Brønnum i Sandar. 8. Kari, f. 1637, g. m. Hans Lo på Østre Skorge. 9. Hans, f. 1644, fikk senere en part av gården (se indfr.). 10. Rønnaug, f. 1651.
