9 144
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Konfirmasjonen i Andebu fant sted om høsten, etter høstarbeidet stort sett var avsluttet og begynte med overhøring i kirken i forbindelse med gudstjeneste. Andebu, Høyjord og Kodal hadde hver sin søndag for konfirmasjon. De som skulle konfirmeres ble plassert i midtgangen i kirken, kledd i fine nye klær, guttene i dress med skjorte med slips og lange bukser for første gang og jentene i lang hvit kjole. I tidligere tider ble de plassert etter rang, men det var det heldigvis slutt med i vår tid. Før i tiden lå man veldig tynt an hvis man ikke var konfirmert, og de var ofte utestengt fra mange aktiviteter og yrker.
Knut hadde siden han gikk ut fra folkeskolen våren 1928 gått for presten som det het, dvs. bibellesning, morallære etc. inntil høsten, og skulle nå stå til konfirmasjon. Dette var en selvfølge og helt vanlig den gang for alle som ikke tilhørte en eller annen religiøs sekt som ikke la noen vekt på denslags.
I løpet av gudstjenesten ble konfirmanten avhørt av presten som stilte en rekke spørsmål ut fra bibelen, mens nervøse foreldre hørte på og håpet at deres “håpefulle” kunne svare riktig.
Jeg husker det var riskrem med rød saus til dessert ved middagen i Knuts konfirmasjon. Men før den ble servert, måtte jeg på do eller dass som det het i dagligspråket. Navnet kommer fra det tyske “Das Hauschen, Det lille hus. Da jeg omsider kom inn igjen, var middagen over og kjøkkenhjelpen i ferd med å rydde av bordene, men jeg kom meg ikke til å be om riskrem som jeg likte så godt. Barn var ikke så fremmelige den tid, og jeg var kanskje for blyg til å be om dessert fordi jeg hadde vært ute. Jeg fattet litt håp da en av hjelperne sa at de måtte ta av riskrem til Ingvald. Jeg gikk den gang under navnet Ingi da Ragnvald var for tungvint å uttale, og håpet at det var meg det angikk, men det var det nok ikke.
Ingvald Blåsopp var en av våre nærmeste naboer og hadde vært syk så lenge jeg kunne huske. Han satt i trange kår, hadde 11 barn og jeg var glad han fikk nyte den deilige riskremen, selv om jeg følte meg noe snytt.
===VINTEREN 1928-29 ===
