Åpne hovedmenyen

Endringer

Del 1 : Hvalfangst

180 byte lagt til, 15. jan. 2019 kl. 11:45
ingen redigeringsforklaring
Seieren over Polen vakte visstnok liten begeistring blant folk flest i Tyskland, men nazistene jublet.
[[Fil:Myhre005.jpg|200px|mini|Papir fra D/S Vestfold]]
Endelig åpnet “slappen” som hadde diverse nødvendighetsartikler til salgs. Det var først og fremst røykesaker, arbeidsklær, undertøy, toalettartikler, sjokolade etc. Det var mest rift etter hårvann da det besto av en høy andel sprit som i nød kunne brukes på en tørstig strupe. Dette ble som regel utsolgt i løpet av de første kveldene til dem som trengte det mest.
Alt var skattefritt og kunne bare føres opp og betales ved avmønstring etter hjemkomst. Det var jo greit da de færreste hadde med penger ombord. “Slappen” ble drevet av Hvoslev fra Tønsberg ved siden av jobben som sekretær.
Den 18. november kom vi til den britiske øya Syd-Georgia og fikk se 2.- 3.000 m høye, hvite fjelltopper som reiste seg brått fra det blåsvarte havet. Mektige isbreer som veltet seg nedover fjellsidene var litt av et syn da vi seilte inn Cumberland Bay. Kokeriet la til i det velkjente Grytvika, et navn jeg hadde hørt mange ganger før i forbindelse med hvalfangsthistorier. “Øya” , eller Øya ved verdens ende som noen kalte den ligger på omtrent samme breddegrad syd som Skottland i nord og ca. 1.500 km øst for Falklandsøyene. Siden vi nå var kommet langt ut i november på den sydlige halvkule, var det vårlig og lange lyse dager, men temmelig kjølig.
[[Fil:Myhre009.jpg|200px|mini|Hvalross på land på Sør-Georgia]]
[[Fil:Myhre008.jpg|200px|mini|Hvalross på Sør-Georgia]]
Det var riktig et goldt landskap vi møtte, uten vegetasjon bortsett fra noen planter og tussocgras, men det fantes et rikt dyreliv der. Det vrimlet av sel, sjøløver, sjøelefanter og store flokker pingviner, skuamåker og kappduer.
Dyrene lå i sanden og dovnet seg mellom hver gang de var ute i sjøen og fylte seg med mat. Iblant var det slagsmål mellom hannene hvis noen følte sitt harem truet av en konkurrent. De fleste hannene var av eldre årgang og hadde mange sår etter drabelige kamper. Under parring holdt hannen hunnen kjærlig inntil seg med en av luffene og så ut til å kose seg både vel og lenge. Selungene var de artigste og de skrattet så livlig når vi klappet dem på den bløte, fine pelsen.
525

redigeringer