En kveld i slutten av november var jeg i Evesham på kino, og fikk tilfeldigvis se på nyhetsfilmen at Norge hadde åpnet en treningsleir for Flyvåpnet i Canada. Dette var noe for meg og samme kveld skrev jeg søknad til Militærmisjonen i London om opptak i Flyvåpnet. Det ble lang ventetid på svar så jeg purret og ventet igjen, men pga. usikker postgang under all blitzbombingen, fant jeg det best å reise ned til London og da ordnet alt seg i flygende fart. Dagen etter ankomst, den 6. juni,1941, ble jeg innrullert i Flyvåpnet med tjeneste nummer 5103.
Etter en kort rekruttskole i London, ble jeg postet til Den 1. norske jagerving, registrert som 331(N) Squadron i Royal Air Force, og forlagt på RAF Station Catterick, Yorkshire. Skvadronen ble etter kort tid overført til Castletown i N-Skottland og derfra til RAF Station Skeabrae, Orknøyene, hvor vi ankon ankom den 21. september samme år.
Det var der jeg begynte å skrive litt om dagliglivet på den forblåste øya og ser at dagboken ble åpnet den 20. november, med et resymé av det som hadde hendt siden jeg reiste hjemmefra to år tidligere.
Det ble noe glissent mellom notatene første tiden, men etterhvert som krigen skred frem og ble mer offensiv, ble det faktisk skrevet litt hver dag. For å sette det hele i et visst perspektiv, har jeg gjort mange sidesprang og nevnt noe av det som hendte på fronter langt utenfor de operasjoner som direkte angikk oss.
Det er kanskje naturlig at meget av dagboken beskjeftiger seg med tiden fra invasjonen i Normandie og felttoget videre gjennom resten av Frankrike, Belgia,Holland og Tyskland til den endelige seier over Nazi-Tyskland den 8. mai, 1945.
Da denne beretning ble påbegynt vel 55 år etter at det hele fant sted, har jeg i tillegg til egne notater, støttet meg på diverse litteratur om den annen verdenskrig hvilket førte til at det ble mange hopp frem og tilbake i tid og sted.
Billingstad, våren 1998.
(Verket består av ca. 300 boksider og det har vært nødvendig å dele det i de følgende deler for teknisk å kunne få det inkludert i den nye bygdeboka/v. Odd H. Kolkinn)