'''Oldtidsminner.''' Vest for Sti, dels i Holandskogen, dels i Stiskogen. ligger ''bygdeborgen Kjempeås''. Om den skriver Arne Gallis (Vestfoldminne, bd. 2, 1927/32):
«Kjempeås hever seg bratt opp fra den flate mark nedenunder. Lengden nord–syd er nokså meget større enn bredden øst–vest. Mot øst og syd faller borgen ned i bratte styrtninger; mot nord derimot og delvis mot vest heller det svakere nedover. På nordsiden har vi hovedmuren, den går i retning nordøst–sydvest. Muren er vel en 20–30 m lang, steinen er rast nokså meget ned. Noen ytre mur var ikke å se. Bortimot det syd-vestre hjørne er det også små rester av mur. På østsiden er det et sted en smal renne i fjellet, midt nedi den ligger en stor stein og fyller åpningen, så det er med nød og neppe at en mann kan bane seg vei. Det er vil ikke utrolig at denne steinen med vilje er veltet ned i renna for at oppgangen lettere kunne forsvares. Borgen ligger omtrent midt i bygda, mellom to dalfører.»
På Øvre Holand (gnr. 114, bnr. 1) finnes en rekke ''gravhauger''. De ble besiktiget av Oddveig Bodahl i 1932 og er beskrevet således i Grieg, Vestf. oldt.:
«Omtrent 150 m vest for husene ligger mange gravhauger i retningen syd–nord. Fra syd mot nord ligger gravhaugene etter hverandre slik: 1. Gravhaug ca. 10 m i tverrmål og ganske lav. I haugens topp er det gravd. 2. Gravhaug ca. 8 meter i tverrmål. Den ligger like nord for foregående. Urørt. 3–4. To gravhauger som begge er ca. 8 m i tverrmål og urørt. De ligger like ved siden av hverandre, 5. Gravhaug ca. 15 m i tverrmål og ca. 2 m høy. Urørt. 6. Avlang gravhaug 10 x 15 m i størrelse. Urørt. 7. Avlang gravhaug, som ligger like nord for nr. 6. Dens størrelse er 10 x 15 m, og den er ganske høy. 8. Tvilsom gravhaug, som ligger litt lenger nord enn foregående, på toppen av en fjellknatt. Den er utgravd. – Samtlige foregående hauger ligger på et høydedrag som er bevokst med løv- og furuskog. 9. Vest for nr. 8 ligger en stor gravhaug. Den er ca. 15 m i tverrmål og utgravd. 10. Litt vest for foregående ligger en tvilsom haug. Den består visstnok av fast fjell, 11–13. Omtrent 50 m nord for gårdens hus ligger tre gravhauger like etter hverandre. De er omtrent like store, og deres tverrmål er ca. 10 m. På den ene haugen er det satt opp en lysmast. De to andre, som er ganske lave, er urørt. 14–15. Omtrent 20 m nord for våningshuset ligger en bergknatt og på denne én sikker og én tvilsom gravhaug. Det er gravd så meget at haugenes størrelse ikke kan oppgis. – På denne gården skal det ha vært flere gravhauger som er blitt sløyfet ved pløyning. På den andre Øvre Holandsgården (gnr. 114, bnr. 2): 1. Omtrent 60 m sydvest for husene ligger en gravhaug som er 7 m i tverrmål. Den er nesten gravd tvers igjennom og er fullstendig ødelagt. 2. Ca. 4; m vest for husene ligger en lav gravhaug av omtrent samme størrelse som foregående. Også den er gjennomgravd.»
Første gang vi finner Holand nevnt er i et diplom fra 1512: ''Mattis Solvesson'' bytter da bort 6 øresbol som han eier i Vestre Reppeskål, til Sandarpresten Truls Sveinsson mot å få igjen hva Sandar kirke og prestebord eide i Holand. Det tales i diplomet bare om Holand, ikke om øvre eller nedre, og det er rimelig å anta at Holand i eldgammel tid har vært én gård. Lorens Berg satte delingen av gården til ca. 1620, og han begrunner dette med at vi i årene 1593 til ca. 1620 bare finner én bruker om gangen, først ''Gunder'', som nevnes 1593, deretter ''Anund'', som omtales 1600 og senere.