Endringer

'''Navnet ''' uttales ''jæ'sjsjta''; vel et opprinnelig ''Geirastaðir'', av mannsnavnet ''Geiri'' og ''staðir'' «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – ''Snappen'' henger kanskje sammen med adjektivet ''snapp'' «trang, smal».

*1838: 3. *1888: 6. *1904: 8. *1950: 12.

*1711: 2. *1801: 19. *1845: 22. *1865: 33. *1891: 22.

 =='''Sager.=='''

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet enbladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

__TOC__  

''Hans Hansen'' 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

''Anders Andersen d.e.'' 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, ''Anders Pedersen Hellenes-Setra'', som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 ''hele Gjerstad''. Dessuten eide han en tid det meste av [[Liverød ]] (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

''Lars Eriksen'' 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til [[Liverød ]] (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen [[Vestre Hasås ]] (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av ''hele Gjerstad''; han ble også eier av hele [[Liverød ]] (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

''Erik Larsen'' 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til [[Østre Skorge ]] (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på [[Liverød ]] (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

''Ole Arnesen'' 1871–78. F. 1819 på [[Østre Hallenstvedt ]] i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

Kristen ble som bruker etterfulgt av en ''Helge'' i 1661; ham kjenner vi ikke mere mer til.

''Nils Kittelsen'' 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg: 

''Ole Eriksen'' 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under [[Hvitstein ]] (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

''Jakob Sørensen Åsildrød'' 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til ''Ole Justsen Liverød'' (om ham, se Livelød[[Liverød]]), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til ''Anders Andersen d. e''.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av ''hele Gjerstad''. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

Ol''e Ole Kristensen'' 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til ''Jakob Sørensen Åsildrød'', daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til ''Anders Andersen d. e''., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

''Abraham Larsen'' 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på [[Tveitan ]] som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se [[Vestre Skorge]], bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

''Samuel Olsen'' 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og [[Nordre Slettingdalen ]] (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier ''F. M. Treschow'', fra ham gikk det 1952 til sønnen ''G. A. Treschow''. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom ''Karl Johansen Skatvedt'' 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til [[Liverød ]] (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte

''Hans Kristian Hansen'' 1889–1912. Hans var fra Burvall u. ''Vestre Skorge '' (om ham og hans familie, se gnr. 116, Husmenn). Hans Kristian døde 1897, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket i 1912 for kr. 1300 til yngste sønn

''Abraham Johansen'' 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, ''Gullik Gundersen'' (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen ''Gunnar Gulliksen'' (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

''Ingvald Anton Olsen'' 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere Mer om ham og familien, se under Nedre [[Bjørndal]], hvorhen han flyttet i 1884, og under [[Berg ]] i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel en del hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til[[Fil:127.004.Gullik HeleneMarie.jpg|200px|thumb|left|Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter. Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925]]''Gullik Gundersen'' 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen [[Tveitan]], f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se [[Hvitstein#Bruksnr._18_.28Framp.C3.A5traet.29|gnr. 125, bnr. 18]]). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten [[Nedre Holand]] (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til ''snekkerverksted''. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei ''kjone'' til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det ''sag'' og ''mølle'' som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper ''Kodal Trævarefabrik'' dannet av ''Gullik Gjerstad'', ''Anton O. Bjørndal'' og ''Anton A. Hvidsten''. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjerstadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere mer og mere mer ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

''Gunnar Gulliksen'' 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. [[Fil:127.004.Gunnar.jpg|200px|thumb|Gunnar Gjerstad]]Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer løvtømmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918. Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

''Andreas Holand'' 1919–27. Om ham og hans familie, se [[Nedre Holand]]. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34000 34 000 til ''Andebu Sparebank'', som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn