===Bruksnr. 2, Søistua===
''Gullik Jørgensen'' 1843–81. F. 1819, d. 1886, sønn av Jørgen Helgesen Vestre Hasås. Ektet 1844 Helle Randine Larsdatter Bjørndal, f. 1823, d. 1888. Kjøpesummen for Søistua (halve Lefsrød) var 1200 spd.; Gullik lånte 1847 400 spd. av Hans Jørgensen Vestre Hasås mot pant i gården. Var medlem av formannskapet 1868–71. 11 barn, hvorav følgende 7 vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1845, d. 1918 i Tveitan-Heia; ugift. 2. Ragne Dorthea, f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia; ugift. 3. Lars Mathias, f. 1852, sjømann, hadde skippereksamen, d. 1930; ugift. 4. Anton, f. 1854, d. 1943. Sersjant, var lenge i Canada (i indianertraktene ved Slave Lake), kom til [[Liverød ]] (s, . d.). G. 1888 m. Otilde Andersdatter Vestre Skorge. 5. Hans Johan, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 6. Johan Martin, f. 1863, d. 1942. Utvandret til Dakota, USA i 1889. G. m. Karen Fevang. 7. Maren Susanne, f. 1866. Utvandret til Dakota, USA i 1889. Gullik overdro 1881 gården til sønnen
''Hans Johan Gulliksen'' 1881–1941. F. 1860, d. 1942; ugift. I 1888 ble utskilt bnr. 3 og lagt til Bommerhus (under Øvre Holand). Solgte 1941 for kr. 20 000 til
''Johan Evensen'' 1941–46. Fra Sandefjord (sønn av Oskar og Amanda Evensen), f. 1894, g. 1919 m. Mally Siverhagen. Evensen selger 1946 for kr. 26 000 til
''Sigurd Vestly'' 1946 –. Fra Sandar, f. 1916. g. m. Borgny Johanne Berntsen fra Mangelrød i Kvelde, f. 1922. Eierens foreldre: Oskar Larsen Vestly, f. 1876, g. m. Klara Annette Torrestad, f. 1879. Barn: 1. Bjørn Steinar, f. 1941, drifts-ass. ved Andebu Elverk, g. m. Torunn Møyland, f. 1942. 2. Thor Arne, f. 1944, g. m. Margot Graneng, Sandefjord, f. 1950. 3. Øystein, f. 1945, g. m. May- Eva Henriksen, Tjøme, f. 1947. 4. Helge, f. 1949, g. m. Venche Store, Eidsvoll, f. 1953. 5. Sigurd, f. 1951, g. m. Reidun Folkgjerdet Andersen, Sandefjord, f. 1952. 6. Erling, f. 1953, g. m. Ann-Helen Mikkelsen, Mo i Rana, f. 1957. 7. Håkon, f. 1959. 8. Ingar, f. 1963.
Søistua (bnr. 2) har en skyld på mark 3,15. Gården omfatter ca. 75 mål innmark og ca. 200 mål skog (mest barskog), som ligger syd-øst for husene. En del av innmarken og skogen er gått til Bommerhus, og et lite stykke havn i det øvre traet er kommet til Øvre Holand. Hage med frukttrær og bærbusker.
Det var tidligere løypestreng til melketransport over elva til veien som gikk på Bjørndalsida; nedlagt ca. 1902, da Lefsrødveien kom. De to Lefsrødgårdene hadde tidligere visstnok treskemaskin sammen. Elektrisk motor til gårdsbruk ble anskaffet 1941. Ny vannledning lagt 1942.
Av '''antikviteter''' merkes overdel til et skap fra 1792.
'''Marknavn:''' Hesterønningen, Øvre tråetrae, Kvennhusbakken.
I Kvennhusbakken ligger en stein som viser hvor høyt vannet gikk under storflommen i 1799. Det var Ole Jørgensen Lefsrud som la ned steinen og og hogg årstallet inn i den. I 1799 kunne de ro fra Bø i Sandar helt opp til Kodal kirke.
Det fins merker etter kullmiler på gården.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer og noen ungdyr, 4–5 griser. [[Avling: ]] 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 150 t poteter, 3 mål kålrot.
Like opp for husene i Søistua har det stått ei stue, kalt ''Steinstua'', satt opp av Jakob Paulsen Tveitan, f. 1821, d. 1894, g. m. Berte Marie Gulliksdatter Prestbyen, f. 1833. Han hadde tidligere hatt gård på Tveitan, men det var gått ut med ham. Steinstua var bare lita og sto inntil en fjellvegg, de andre tre veggene var satt opp av gråstein. I den vestre veggen var det et lite vindu og ei lita låg dør. Det var murt opp en peis av gråstein, med et lite hull oppmed berget som røyken gikk opp gjennom. Jakob fikk 5 kroner av kommunen til å bygge for. Det var visstnok ikke lenge han var der, han døde vinteren eller året etter nede på Lefsrød. Men stua ble stående lenge og ble delvis brukt som smie.