4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Vestre Skorge Østre Skorge Navnet uttales skø'rrje. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. Skorga, som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. skor «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva, Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mere om det. ''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.
1) I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere'''Bålag:''' De andre Skorge-gårdene, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for BrunlaVestre Hasås, Holand, Bjørndal, Lefsrød, Sletholt.
== '''115, Østre Skorge''' == Bålag: De andre Skorge-gårdene, Vestre Hasås, Holand, Bjørndal, Lefsrød, Sletholt. Skylden. Østre Skorge var i 1600-åra lenge fullgård med 4 huder i skyld. I 1620 hadde gården sammen med Vestre Skorge 4 underbruk: Sletholt, Kleiven, Markehagen2) og Burvall. Sletholt ble dog snart utskilt. Kleiven hadde i særskilt skyld 1 tylft huggenbord3), og denne bordskylden går senere igjen på de enkelte bruk på Østre og Vestre Skorge, men vi har unnlatt å nevne den hver gang. Den nye matrikkel av 1667 satte Østre Skorge til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge; Kleiven fikk 2 lispd. tunge. Men de gamle skyldbetegnelser dukket snart opp igjen. — 1838: 9 daler 1 ort 18 skilling. — 1888 og 1904: 17 mark 26 øre. 2) Må være Skuggen; dette navnet kom først i bruk henimot år 1700. 3) Kleiven synes fra eldgammel tid å ha vært egen gård med skyld 1/2 markebol. Østre Skorge var i slutten av 1600-tallet og utover i 1700-tallet ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som har denne gård utlagt som «frigård», finner vi følgende: 1690—91 løytnant Ole Knudsen; 1701—10 løytnant Rappe; 1710 premierløytnantene Christian Harboe og Peter Hoff; 1711—15 Peter Hoff; 1716 —21 premierløytnant Andreas Noord; 1722—28 sekondløytnant Lars Stabel.
Matrikulerte bruk'''Antall personer. 1838''' *1711: 2; 188811*1762 (over 12 år): 3; 190411*1801: 3; 195012*1845: 3.10*1865: 27*1891: 26
Antall personer'''Andre opplysninger. 1711'''*1667: 11; 1762 (over 12 år)Granskog til noe ringe sagtømmer og smålast. Sag og kvern. Ingen rydningsjord. Humlehage. *1723: 11; 1801Skog til husbehov og kull. Kvern til husbehov. *1803: 12; 1845Jordsmonn mest leire med stein, til dels noe myr. Måtelig havn, men fornøden skog. Priviligert sag.*1820: 10; En ubetydelig bekkekvern til husfornødenhet.*1865: 27; 1891: 26Til dels noe tungbrukt. Brukene har andeler i et vannfall, hvori dog ikke er årgangsvann. Skog til husbruk;dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges til sammen for 103 spd.
Andre opplysninger. 1667: Granskog til noe ringe sagtømmer og smålast. Sag Østre Skorge hadde både ''sag'' og ''kvern'' i den øvre fossen. Ingen rydningsjordSaga hadde betydelig skur hele 1600-tallet. Humlehage. — 1723: Skog til husbehov og kull. Kvern til husbehov. — 1803: Jordsmonn mest leire med stein, til dels noe myr. Måtelig havn, men fornøden skog. Priviligert sag. — 1820: En ubetydelig bekkekvern til husfornødenhet. — 1865: Til dels noe tungbrukt. Brukene har andeler Den var en av de få Kodal-sagene som ble priviligert i et vannfall, hvori dog ikke er årgangsvann. Skog 1688 («kvantum-sag»); den fikk da rett til husbruk; dessuten kan av gran, furu å skjære 1680 bord årlig og bok årlig selges tilsammen for 103 spdbeholdt stort sett sine rettigheter også 1700-åra utigjennom.
Østre Skorge hadde både sag og kvern Ved en skjønnsforretning 4. okt. 1816 for å fastslå hvor stort kvantum som kan skjæres på saga, heter det i den øvre fossenbeskrivelsen bl. Saga hadde betydelig skur hele 1600-talleta. Den var : «Sagen er opført av tømmer, til dels brøstfeldig, med ett blad og øvrige fornødne maskiner, en av de få Kodal-sagene dam som ble priviligert er meget forfallen, og trærende. . .Sagen har et godt vandfall med tilstrækkelig vand høst og vaar . . . Gaardens skog er ubetydelig og utilstrækkelig til sagens drift i 1688 («kvantum-sag»); den fikk da rett forhold til å skjære 1680 bord årlig og beholdt stort sett sine rettigheter også 1700-åra utigjennomvandfallet. Lagrettet skjønnet enstemmig at paa denne sag ikke kan skjæres aar om andet mere end 8 tylfter 12 fots tømmer.»
Ved ''Kverna'' var en skjønnsforretning 4stor bygdekvern med sikte og tørke. okt. 1816 for å fastslå hvor stort kvantum som kan skjæres på sagaI senere tid hadde Nordistua 2 parter i kverna, heter det de to andre Østre Skorge-gårdene i beskrivelsen bl1 part hver. a.: «Sagen er opført av tømmer, til dels brøstfeldig, med ett blad og øvrige fornødne maskiner, en dam som er meget forfallenNår Nordistua hadde malt 1 uke, og trærende. . .Sagen har et godt vandfall med tilstrækkelig vand høst og vaar . . . Gaardens skog er ubetydelig og utilstrækkelig til sagens drift i forhold til vandfallet. Lagrettet skjønnet enstemmig at paa denne sag ikke kan skjæres aar om andet mere end . 8 tylfter 12 fots tømmermalte de to andre gårdene 1 uke sammen.»
Kverna var en stor bygdekvern med sikte og tørke. I senere tid hadde Nordistua 2 parter i kverna, de to andre Østre Skorge-gårdene i 1 part hver. Når Nordistua hadde malt 1 uke, malte de to andre gårdene 1 uke sammen. Om ''skogen heter '' heter det i den besiktelse Larviksgreven lot holde i 1747, at den mest er «Bierge Schoug», og består vesentlig av gran, osp, or og litt bjerk, samt noe tollfuru på åsene. En god del er brukbar til sagtømmer og husebygningstømmer, men det er tvilsomt om det er nok til å dekke det kvantum på 1200 bord årlig som gårdens sag har tillatelse til å skjære. Skogen menes også å kunne yte ved til 30 lester kull. Det finnes videre en god del boketrær, tykke nok til skipsplanker, men de er i korteste laget. Eikesskog has ikke.
== ''Ivar Hanssøn'Bruk ' ca. 1691—1726. G. m. Else Helgesdatter fra Vestre Hotvedt, f. 1668, d. 1706. Ved skiftet etter henne ser vi at familien står seg godt. Boet er netto på ca. 242 rdl., derav jordegods til 166 rdl. (de 2 huder i Ø. Skorge og ½ i saga, 1bpd. smør i Øvre Holand, 3 ¼ mk. smør i V. Hotvedt). Derav får enkemannen halvparten, Nordistuaresten fordeles på de 4 barna.''' =='''Senere Bruksnrselger Ivar og barna godset i V. Hotvedt, men han kjøper ytterligere 1 bpd. smør i Ø. Holand for 48 rdl.; driver i senere år halvparten av denne gård som underbruk (benevnes en tid «ødestående»). Barn: 1.'''Kari, f. 1692 (på Holand), g. m. Hans Iversen Nomme. 2. Helge, f. 1693, overtok etter faren, se ndfr. 3. Hans, f. 1700, kom til Øvre Holand. 4. Nils, f. 1702, d. 1716. Ca. 1726 må Ivar ha latt eldste sønn Helge overta, da denne fra da av opptrer som oppsitter sammen med sin far og som eier av 1 hud i gården. Ivar selv døde i 1737, 72 år gl.
* '''Bebyggelse:''' *'''Drift''' ;== '''Bruk 2''' ==
ingen redigeringsforklaring
=== '''SKORGE''' 115. Østre Skorge===
'''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.
Skorge før delingen. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.
''Gården deles. '' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders1Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.
Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»
'''Skylden.''' Østre Skorge var i 1600-åra lenge fullgård med 4 huder i skyld. I 1620 hadde gården sammen med Vestre Skorge 4 underbruk: Sletholt, Kleiven, Markehagen, (må være Skuggen; dette navnet kom først i bruk henimot år 1700), og Burvall. Sletholt ble dog snart utskilt. Kleiven hadde i særskilt skyld 1 tylft huggenbord. (Kleiven synes fra eldgammel tid å ha vært egen gård med skyld 1/2 markebol). Denne bordskylden går senere igjen på de enkelte bruk på Østre og Vestre Skorge, men vi har unnlatt å nevne den hver gang. Den nye matrikkel av 1667 satte Østre Skorge til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge; Kleiven fikk 2 lispd. tunge. Men de gamle skyldbetegnelser dukket snart opp igjen. — 1838: 9 daler 1 ort 18 skilling. — 1888 og 1904: 17 mark 26 øre.
{| class="wikitable"
|
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 3
*1904: 3
*1950: 3
__TOC__
== '''Eiere''' ==
Skorge var, som vi hørte, fra eldgammel tid selveiergård, og etter delingen var Østre Skorge det fortsatt et stykke ut i 1600-åra. Da ble oppsitterne som følge av en arvetvist først gjort til leilendinger under adelsfamilien Lange, og til slutt ble de etter en fortvilt prosess helt drevet vekk fra fedregården. I siste halvdel av 1600-tallet kom det dog en selveierslekt av bygdefolk inn (fra Trevland), og Østre Skorges oppsittere var senere stort sett selveiere. Se nærmere under Brukere.
Underbrukene var delvis kirkegods. Således tilhørte Kleiven lenge Andebu prestebord, som også eide 4 skill, . i Burvall. == '''Brukere''' ==
==Brukere==
Som vi så fikk ''Lars Olssøn'' Østre Skorge ved delingen ca. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak, se L. Berg, Andebu, s. 250—52).
Guttorm døde i 1646. Hans sønn Anders var da bare 10 år, og enken satt en tid med gården. 3 voksne døtre giftet seg, av dem Anne med Hans Tjostulvssøn Holand, Helge med Kristen Knutssøn og Anders Svenssøn på Gjerstad, og Tora med prestesønnen
''Daniel Pederssøn '' ca. 1650—57.'' Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, se L. Berg, Andebu, s. 253—54). Kort etter flytter Daniel til [[Vestre Hasås ]] (s.d.).
''Ingebret Trevland'' kjøper nå opp alle loddene i Østre Skorge, og overdrar gården til sin sønn
''Hans Lo '' 1658—69. (Lo er et tilnavn. L. Berg mener han må ha fått det etter Hans Jakobssøn Lo, som var lagmann i Tønsberg før 1580. Ingebret hadde nemlig to Hans''er, så det var nødvendig med et tilnavn). Han var gift med Kari, datter av Ole Iverssøn Hvitstein. Barn: 1. Jakob, f. 1662. 2. Ivar, f. 1665. 3. Hans, f. 1666. 4. Paul. , f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669, samme år som foreldrene på Trevland, bare 26 år gl. Ved skiftet etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsås.
Ved et interessant treff fikk nå Østre Skorge igjen en oppsitter av den gamle slekten. Enken Kari giftet seg nemlig nesten med det samme med
''Anders Guttormssøn 1669—91''1669—91, yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.
=== Bruk 1) Lo er et tilnavn, Nordistua. LSenere '''Bruksnr. Berg mener han må ha fått det etter Hans Jakobssøn Lo, som var lagmann i Tønsberg før 15801. Ingebret hadde nemlig to Hans'er, så det var nødvendig med et tilnavn.''===
''Ivar Hanssøn ca. 1691—1726.Helge Iversen'' 1726—41. G. m. Else Helgesdatter Anne Iversdatter fra Vestre HotvedtÅsrum, fd. 16681785, dvel 70 år gl. 1706. Ved Helge døde 1741; ved skiftet etter henne ser vi at familien står seg godt. Boet er ham takseres boet netto på ca. 242 til 312 rdl.Blant løsøret nevnes et sølvbeger, derav jordegods til 166 rdl. (de 2 huder i Ø. Skorge et sølvkjede og ½ i saga, 1 bpd. smør i Øvre Holand, 3 ¼ mk. smør i V. Hotvedt). Derav får enkemannen halvpartensølvskjeer, resten fordeles på de 4 barna. Senere selger Ivar videre huspostill og barna godset i Vbibel samt 5 andre bøker. Hotvedt, men han kjøper ytterligere Ved sin død eide Helge 1 bpd. smør hud og 7 skinn i Ø. Holand for 48 Skorge, taksert til 144 rdl.; driver i senere år halvparten av denne gård som underbruk (benevnes en tid «ødestående»). Barn: 1. KariHelges og Annes eneste barn, f. 1692 (på Holand), g. m. Hans Iversen Nomme. 2. sønnen Helge, f. 1693ble født 1741, overtok etter samme år som farendøde. Denne Helge ble senere bruker, se ndfr. 3. Hans, f. 1700, kom til Øvre Holand. 4. Nils, f. 1702, d. 1716. Ca. 1726 må Ivar ha latt eldste sønn Helge overta, da denne fra da av opptrer som oppsitter sammen Enken Anne giftet seg igjen året etter med sin far og som eier av 1 hud i gården. Ivar selv døde i 1737, 72 år gl.
''Helge Iversen 1726—41.Jørgen Eriksen'' G1734—59. Jørgen er f. mca. Anne Iversdatter 1712 i Gåserød som sønn av klokker Erik Jørgensen (fra ÅsrumPrestbyen). Han er vel situert, da vi ser han gjentatte ganger låner ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene. Av Jørgens og Annes 7 barn vokste bare de to sønnene Erik, df. 17851745, vel 70 år glog Ivar, f. 1751, opp; om disse, se ndfr. Helge Jørgen døde 1741; ved alt 1759. Ved skiftet etter ham takseres boet løsøret til 215 rdl., jordegodset (9 3/5 skinn i Ø. Skorge, samt 1 hud i Vestre Skorge, som Jørgen hadde kjøpt av Ole Olsen i 1758) til 292 rdl.; boets netto til 312 blir 372 rdl. Blant løsøret nevnes et sølvbeger: 3 sølvbegre (tils. 9 ½ rdl.), et sølvkjede 2 sølvskjeer med bokstaver på bladet H.I.S. og A.I.D. (2 rdl.), 3 sølvskjeer, videre huspostill med bokstaver I.E.S. og bibel samt 5 andre bøkerårstall 1738 (2 rdl. Ved sin død eide Helge 2 ort 1 hud og 7 skinn i ؽ skilling), en kobber bryggekjele (12 rdl. Skorge), taksert til 144 en kakkelovn (9 rdl. Helges og Annes eneste barn). Av bøker oppgis: en gl. stor bibel, Müllers huspostill, en «fullkommen» salmebok, sønnen Helge«Paradisets urtegaard», ble født 1741en kirkebok, samme år som faren dødeTorns «Kamp og Seier» og «En verdig Gjest ved Herrens Bord». Denne Gården går nå over til enken Annes sønn med Helge ble senere brukerIversen, se ndfr. Enken Anne giftet seg igjen året etter med
''Jørgen Eriksen 1734—59Helge Helgesen''1761—69. Jørgen er fHelge ble 1769 g. cam. 1712 i Gåserød som sønn Oline Olsdatter, muligens datter av klokker Erik Jørgensen (fra Prestbyen). Han er vel situertOle Olsen Lefsrød, da vi ser men han gjentatte ganger låner ut penger til bygdefolk mot pant i gårdene. Av Jørgens og Annes 7 barn vokste døde samme år, bare de to sønnene Erik, f29 år gl. 1745, og Ivar, f. 1751, opp; om disse, se ndfruten å etterlate barn. Jørgen døde alt 1759. Ved skiftet Boet etter ham takseres løsøret ble vurdert til 215 netto 359 rdl.Helges mor, jordegodset (9 3/5 skinn i Ø. Skorge, samt 1 hud i Vestre SkorgeAnne Iversdatter, som Jørgen hadde kjøpt av Ole Olsen i 1758) til 292 rdl.; boets netto blir 372 rdl. Blant løsøret nevnes: giftet seg 1769 3 sølvbegre (tils. 9 ½ rdl.), 2 sølvskjeer gang med bokstaver på bladet H.I.S. og A.I.D. (2 rdl.)enkemannen Peder Pedersen Øvre Holand, 3 sølvskjeer med bokstaver I.E.S. og årstall 1738 (2 rdlHelges enke ektet året etter enkemannen Ole Kristensen Hanedalen. 2 ort 1 ½ skilling), en kobber bryggekjele (12 rdl.), en kakkelovn (9 rdl.). Av bøker oppgis: en gl. stor bibel, Mullers huspostill, en «fullkommen» salmebok, «Paradisets urtegaard», en kirkebok, Torns «Kamp og Seier» og «En verdig Gjest ved Herrens Bord». Gården går nå Dermed gikk gården over til enken Annes sønn med Helge Iversen,Helges halvbrødre
''Helge Helgesen 1761—69.Ivar og Erik Jørgensen'' Helge ble 1769 g1769—1817. mBegge forble ugifte. Oline OlsdatterForuten Østre Skorge hadde de etter sin far også en betydelig lodd i Vestre Skorge. Brødrene har etter hvert tydeligvis ordnet seg slik at Ivar drev bruket på Østre Skorge, muligens datter mens Erik tok seg av Ole Olsen LefsrødVestre Skorge-parten. Det heter da også i taksasjonsprotokollen fra 1803 at «Erik bruker sin part [i Vestre Skorge] til underbruk og mest til høyavling under Østre Skorge», og videre «(han) holder ingen besetning der, men han døde samme årpå Østre Skorge». De bodde imidlertid begge på Østre Skorge og med hver sin husholdning. De la seg opp betydelige midler, bare 29 og lånte som sin far penger ut til bygdefolk. I 1817 dør Ivar 66 år gl., uten å etterlate barnog alt jordegods og løsøre går over til broren Erik. Boet etter ham ble vurdert Denne selger samme år all sin eiendom både i Østre og Vestre Skorge til netto 359 rdlJakob Iversen for tils. 2000 spd. Helges morog opphold; om Jakob, Anne Iversdatterse ndfr. Erik Jørgensen døde i 1821, giftet seg 1769 375 år gl. gang med enkemannen Peder Pedersen Øvre Holand, og Helges enke ektet året Arvesummen etter enkemannen Ole Kristensen Hanedalenham ble oppgjort til 2382 spd. Dermed gikk gården over ; til Helges halvbrødrede langvarige skifteforhandlinger i 1821 og 1822 meldte det seg i alt 50 utarvinger!
''Jakob Iversen'' 1817—60. Han var sønn av Ivar og Erik Jørgensen 1769—1817Larsen Øvre Bjørndal; f. 1789, d. Begge forble ugifte1860. Foruten Østre Skorge hadde de etter sin far også en betydelig lodd i Vestre SkorgeEktet 1826 Gunhild Marie Larsdatter (fra Skjee), f. 1798, d. Brødrene har etter hvert tydeligvis ordnet seg slik at Ivar drev bruket 1885 på Østre Skorge, mens Erik tok seg av Vestre Skorge-parten. Det heter da også i taksasjonsprotokollen fra 1803 at «Erik bruker Allerede 1819 selger Jakob sin part [i Vestre Skorge] til underbruk sine brødre Hans og mest til høyavling under Østre Skorge»Anders Iversen for 700 spd., og videre «(han) holder ingen besetning der, men på Østre Skorge». De bodde imidlertid begge på Østre Skorge og med en halvdel til hver sin husholdning. De la seg opp betydelige midler, og lånte som sin far penger ut til bygdefolkJakob var 1840—43 medlem av formannskapet. I 1817 dør Ivar 66 år gl.åra 1850—54 eier Jakob igjen denne parten i Vestre Skorge, og alt jordegods og løsøre går over men selger så til broren ErikHans Larsen. Denne selger samme år all sin eiendom både i Østre og Se ellers under [[Vestre Skorge til Jakob Iversen for tils]] (bnr. 2000 spd9). Jakob og opphold; om Gunhild Marie hadde ingen barn, og da Jakobvar død i 1860, se ndfr. Erik Jørgensen døde gikk bruket i 1821, 75 år gl. Arvesummen etter ham ble oppgjort henhold til 2382 spd.; gjensidig testamente av 1848 over til de langvarige skifteforhandlinger i 1821 og 1822 meldte det seg i alt 50 utarvinger!enken
''Jakob Iversen 1817—60.Gunhild Marie Larsdatter'' Han var sønn av Ivar Larsen Øvre Bjørndal; f1860—70. 1789, d. 1860. Ektet 1826 Gunhild Marie Larsdatter (Til hjelp ved gårdsdriften hadde hun Anders Eriksen fra Skjee)Gjerstad og hans hustru, fforuten to tjenestepiker. 1798, d. 1885 på Skorge. Allerede 1819 selger Jakob sin part i Vestre Skorge til sine brødre Hans og I 1870 tilskjøter hun Anders Iversen for 700 spd., med en halvdel til hvergården. Jakob var 1840—43 medlem av formannskapetD. I åra 1850—54 eier Jakob igjen denne parten i Vestre Skorge1885, men selger så til Hans Larsen. Se ellers under Vestre Skorge (bnr. 9)87 år gl. Jakob og Gunhild Marie hadde ingen barn, og da Jakob var død i 1860, gikk bruket i henhold til gjensidig testamente av 1848 over til enken
''Gunhild Marie Larsdatter 1860—70''. Til hjelp ved gårdsdriften hadde hun Anders Eriksen fra Gjerstad og hans hustru, foruten to tjenestepiker. I 1870 tilskjøter hun Anders gården. D. 1885, 87 år gl. ''Anders Eriksen 1870—97.'' F. 1841, d. 1912, sønn av Erik Larsen Gjerstad. G. m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842, d. 1886. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1863, d. 1881. 2. Karl Gustav, f. 1867, overtok gården, se ndfr. 3. Martin Ludvig, f. 1871, d. på Skorge 1893. 4. Inga Marie, f. 1876, d. 1939, g. 1901 med lensmannsbetjent, senere lensmann i Lardal Fredrik Myhre, f. 1870 i Botne. 5. Johan Edvard, f. 1884, kom til Oslo og ble gift der. Anders var medlem av sparebankens styre 1880—1910 og av forstanderskapet 1878—1912. Han selger 1897 (skjøtet tgl. 1898) gården til sønnen Karl Gustav for kr. 12 000 og forbeholder seg for sin livstid uthugsretten i den nordre ende av utmarken, fritt husvær, brensel m. v.
[[Fil:115.001.002.jpg|mini|115 Østre Skorge, Karin og Alf Rismyhrs gård.]]
''Karl Gustav Andersen'' 1897—1935. Ektet 1896 Hanna Elise Iversdatter fra Vestre Hasås, f. 1869, d. 1949. Den part av Vestre Skorge (gnr. 116, bnr. 9), som ovennevnte Jakob Iversen og Anders Iversen hadde eid og som senere hadde flere andre eiere, samt gnr. 116, bnr. 3, kjøpte Gustav Skorge i 1901 (skjøtet tgl. 1902) av Ivar Larsen Bjørndals dødsbo for kr. 2800, og disse parter gikk videre til Gustavs enke og datter; se også under [[Vestre Skorge]]. Barn: Ida Karin Skorge, f. 1905, ektet 1933 matros Alf Pedersen Rismyhr, f. 1908. Gustav overlot gårdsdriften til sin svigersønn og datter i 1935. Etter Gustavs død 1942 satt enken Hanna i uskiftet bo. Hun døde i 1949, og datteren Karin var enearving til eiendommen, som ble taksert til kr. 60 000.
''Karin og Alf Rismyhr'' 1949 —. (Karin har hjemmelen til gården.) Alf Rismyhr er sønn av Peder og Anna Rismyhr. Barn: 1. Kjell Gustav, f. 1934, g. m. Thora Skotte, f. 1932. 2. Åshild, f. 1936, d. 1951 (ved bilulykke). 3. Odmund (tvilling), f. 1939, d. 1945. 4. Marit, f. 1939, g. m. Knut Klavenes, Sandar; bopel Sandefjord.
Bnr. 1, samt gnr. 116, bnr. 3 og 9, har en samlet matrikkelskyld på mark 11,12. Gården har ca. 135 mål innmark og ca. 900 mål skog. På den gamle kirkeveien fra Vestre Kodal var det en klopp over Ivjua som kalles Munkekloppen, fordi munkene skal ha gått der i den katolske tiden. Den gamle veien til Vestre Andebu gikk nordvestover gjennom Kleiveskogen, over elva ved Skuggen og videre på vestre siden av elva.
[[Fil:115.001.001.jpg|mini|250px|Østre Skorge, Bnr. 1]]
Gårdens husbygninger er framhus, uthus, bryggerhus, redskapsskur, garasje; sommerfjøs og utlade i Rønningene. Der var en 560 m lang løypestreng til transport av melk fra sommerfjøset. Det har tidligere vært fellessmie for Østre Skorgegårdene. Utenfor framhuset står en stor gammel lønn. Ny vannledning lagt 1936, treskeverk kjøpt 1941.
Av antikviteter finnes to skap fra 1837 og 1846, to kister fra 1817 og 1883, et glt. tinnfat ca. 40 cm i diameter, flere gl. trefat og trekrus, en gl. ølbolle m. tut («trøyse»). Videre en bismal av boketre fra 1740, merket H.I.S., et glt. årelatingsjern og en Totenklokke fra 1839, av merke Ole Bjerke.
'''Marknavn. ''' I innmarka: Rønningæne, Bjønndælstykket, Haugåkern, Surkæ. I utmarka: Barlindglovæ, Barlindåsæne, Varddælen, Siljubrekkæ, Sa'åsen, Kleiveskauen. Det fins merker etter kullmiler.
'''Besetning ''' (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, endel en del ungdyr, 3—4 griser. '''Avling: ''' Ca. 3000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 150 t poteter, kålrot ca. 4 mål. Inngjerdet hage.
==== Oppdatering 2017 ====
Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 1107 mål hvorav 127 mål dyrket mark, 964 mål skog og 16 mål annet areal.
''Jakob Hanssøn ca. 1691—1737.'' F. 1662, d. 1737. G. m. Randi Knutsdatter fra Vestre Skorge, f. 1668, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1 bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, slik at han til slutt eide over halvparten i denne gård. Barn: 1. Kari, f. 1691, g. m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. Else, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl.; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården.
