4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''111. Vestre Hasås'''
'''Navnet ''' uttales hå''ha'sås '' eller ''ha'ses '' og skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Haddinghsas, Hadhansaas eller Hadesas, 1593 Haffsaas, 1604 Hassaas, 1723 Hafsaass, 1801 Hafsaas. Må sannsynligvis forklares av et gammelt mannsnavn ''Haddingr '' og ''ås '' ([[Norske Gaardnavne|Rygh NG]]).
'''Oldtidsminner.''' Funnet 1 bronsenøkkel, antagelig fra vikingetiden; illustr., se Kulturbindet, s. 12.
Som underbruk uten særskilt skyld finner vi fra 1600-åra av skogødegården Haren og plassen Teigen (ved Gallis-vannet), 1661 kalt «Lagmanns-Teien». Navnet Haren (1601 skrevet Haaer, 1701 og 1723 Horn) er uoppklart; L. Berg antar dette navnet er bevart i våre dagers Harabakken. Teigen ble på 1800-tallet solgt til Rismyr (s.d.).
{| class="wikitable"
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3. *1888: 8. *1904: 10. *1950: 12.
'''Antall personer.'''
*1711: 4. *1801: 16. *1865: 40. *1891: 44.
'''Andre opplysninger:
__TOC__
==Eiere==
Vestre Hasås var fra gammelt offentlig gods og tilhørte Tunsberg lagstol til 1675. Ved kongeskjøte fra Kristian 5, av 1. mars dette år ble en samling gårder i Tønsberg amt, deriblant Vestre Hasås, skjenket Griffenfeld for å «forbedre» hans grevskap (opprettet 1673). Etter Griffenfelds fall 1676 fulgte Vestre Hasås Jarlsberg grevskap, som Gyldenløve i 1683 solgte til friherre von Wedel. Wedel-familien solgte 1738 Vestre Hasås til bonden Isak Andersen. Siden var gården selveiergods. Se ellers under Brukere.
==Brukere==
''Halvor'' står som bruker fra ca. 1610 til sin død i 1657. Han må være sønn av Søren Østre Hasås. I 1624 eier han 9 mk. smør i Borge i Skjee. På Hasås var han riktignok leilending, men at han etter hvert ble meget velstående, ser vi derav at han i 1640-åra eide 4 bpd. smør i Østre Hasås og 1 hud i Øde-Ådne (dvs. Nordre Slettingdalen). Han må ha vært en ivrig trelasthandler, for i 1630 må han bøte 4 daler fordi han en søndag under prekenen solgte bjelker til en hollender i Sandefjord. Halvors datter Anne, f. 1626, d. 1661 i barselseng. En sønn d. 1654.
''Daniel Pederssøn 1657–76''. Må være sønn til Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. F. ca. 1614, d. 1676. G. m. Tora Guttormsdatter Østre Skorge. Han kom til Vestre Hasås fra Skorge (se mere om ham under [[Østre Skorge]]). Budskapen må han ha flyttet med seg, for den svære besetning som «enken og Daniel» på Hasås oppføres med i kvegskattlisten for 1657, kunne gården normalt ikke fø. Barn: 1. Jens, f. 1650, overtok gården, se ndfr. 2. Peder, f. 1654, ble bruker etter broren Jens, se ndfr. 3. Anne, f. 1672, d. 1744, g. m. Anders Mikkelssøn Hvitstein. Etter Daniels død giftet enken Tora seg med em. Mikkel Olssøn Hvitstein.
''Jens Danielssøn 1676–97''. F. 1650, d. 1697. G. m. Malene Jensdatter Bjørndal, f. 1658. Barn: 1. Daniel, f. 1690. 2. Anne, f. 1691. 3. Peder, f. 1696. Jens ble på tinget på Tem i 1690 valgt til en av «de 6 eldste menn». Da hun var blitt enke, giftet Malene seg med em. Kristoffer Larssøn Hundsrød i Høyjord og flyttet dit.
''Peder Danielssøn, 1697–1727.'' F. 1654 d. 1727. Peder hadde ca. 1680 giftet seg med Anne Olsdatter, enke etter Peder Hanssøn Gaasholt i Hedrum. Hun hadde fra før 6 barn, men ved skiftet ble det ingen arv. Da så Peders bror Jens døde, flyttet de til Vestre Hasås. I 1699 nevnes en medbruker, ''Jakob''. Fra 1703 har Peder som medbruker sin sønn med Anne, Daniel. Anne Olsdatter døde 1705, 70 år gl. Ved skiftet etter henne året etter sto boet netto i 40 rdl. Peder giftet seg på ny med Else, f. 1674, datter av Albret Sebjørnssøn, Vestre Dal i Ramnes (opprinnelig fra Sjue i Høyjord) og søster av Sibille Albretsdatter, som var g. m. Anders Larssøn Østre Hasås. Peders og Elses barn: 1. Jens, f. 1708. 2. Kari, f. 1711. 3. Anne, f. 1716. Peder døde i 1727. Samme år døde sønnen Daniels kone; Daniel og hun hadde visst ingen barn sammen. Daniel giftet seg igjen året etter med Kjersti Kristensdatter Hogsrød i Stokke og flyttet vekk. Etter Peder Danielsens død har vel først enken brukt gården alene et par år, men i begynnelsen av 1730-åra finner vi på Vestre Hasås ''Abraham Andersen'', som i 1732 tinglyser bygselseddel fra Jarlsberg-greven på halvparten i gården. Abraham var født 1688 som sønn av Anders Kristenssøn Askjem (senere [[Vestre Hotvedt]]). Han døde i midten av 30-åra. Noe senere finner vi et par år på Vestre Hasås ''Peder Kristensen'', g. 1738 m. Barbro Jakobsdatter Østre Skorge; de kjøpte i 1740 et bruk på Buer på Nøtterøy og flyttet dit.
''Isak Andersen 1738–60.'' F. på Askjem i Andebu 1692, d. 1762, yngre bror av ovennevnte Abraham Andersen. Han kjøpte i 1738 Vestre Hasås av grev Wedel på Jarlsberg for 700 rdl. og ble dermed gårdens første selveier. Isak var g. m. Anne Andersdatter Sletholt, f. 1693, d. 1760, og hadde eid Sletholt 1726– 38; fra 1733 hadde han også hatt en part i Torp og bodd der. I 1739 låner han 95 rdl. av Tollef Helliksen Berg; 1747 låner han selv Kristen Gjerla 40 rdl., og 1752 ytterligere 140 rdl. I 1741 får han sagbevilling på 360 bords årlig skur på Vestre Hasås' sag. I 1750 selger han 4 ½ mk. smør i Rismyr til Torsten Mikkelsen for 58 rdl. Isak ble en meget velsituert mann. Barn: 1. Kari, f. 1726, d. 1796, g. 1754 m. Jens Abrahamsen Opprann i Ramnes. 2. Mari, f. 1732, d. 1770, g. 1759 m. Jakob Nilsen Tveitan. 3. Anne, f. 1733, d. 1802, g. m. 1) Paul Iversen Åsrum, 2) m. Mikkel Iversen Nedre Bjørndal. Isaks hustru Anne Andersdatter døde 1760; ved skiftet etter henne står boet netto i hele 986 rdl., blant løsøret nevnes 3 sølvskjeer for ca. 3 rdl. og 1 stor kiste med billedhuggerarbeid for 2 ½ rdl. Enkemannen erklærte at han overga sin helvningslodd til like deling mellom sine tre døtre og bare forbeholdt seg utbetalt av boets midler 196 rdl. til sitt underhold.
I forbindelse med skiftet reiste grev Frederik Anton Wedel odelssak og krevde å få innløse godset. Isak fremla på tinget (7/6 1760) skjøtet fra greven av 1738, hvorved han beviste å ha kjøpt gården av denne for 700 rdl. Men da hans hustru er død og da han selv er 69 år, kan han ikke «vedbli» noe jordbruk. Han har heller ikke tenkt å innlate seg i prosess og avstår med sine svigersønners samtykke gården til herskapet, når det blir ham forundt å bruke og innhøste dette år, og løsningssummen, 700 rdl., blir betalt innen 1/1 1761. Ved akkordering med fullmektig Godsche vedtok han å ikke hugge eller la hugge noe åvirke i skogen, samt å ryddiggjøre tomten til neste faredag anstundende år. 31/3 1761 utstedte svigersønnene skjøte til Jarlsberg-greven på Vestre Hasås for 700 rdl., men samme dag solgte denne gården videre til to bønder for tils. 962 rdl. – odelssaken ble altså god forretning for greven! Isak døde 1762 på Tveitan hos svigersønnen Jakob Nilsen.
Kjøperne var ''Nils Iversen '' og ''Torger Iversen'', hver med en halvpart. Torger solgte alt året etter, 1762, sin halvdel for 512 rdl. til sin bror Helge Iversen og overtok gård på Åsrum, senere på Bettum. Torger og Helge var sønner av Ivar Iversen Øvre Bjørndal (se under [[Bjørndal]]); Nils Iversen, f. 1740 i Ramnes, var sønn av Ivar Iversen (se [[Nedre Skjelland]] og [[Nedre Holand]]). Nils ektet 1766 Anne Nilsdatter Søndre Råstad i Stokke; barn født på Hasås: 1. Anne, f. 1768. 2. Hans, f. 1769. 1771 selger Nils for 500 rdl. Sin halvpart i Hasås til Helge Iversen og flytter til Råstad; Nils kom senere til Søndre Slettingdalen og døde der 1809, 68 år gl. Helge Iversen ble altså nå eier av hele Vestre Hasås.
''Helge Iversen 1771–89 (93).'' F. 1732, d. 1793. Ektet 1764 Marte Iversdatter Nedre Holand, f. ca. 1742, d. 1823. Barn som vokste opp: 1. Ivar, f. 1766, overtok halve gården, se ndfr. 2. Nils, f. 1768, d. 1809, ugift, kom til Rise i Skjee. 3. Jørgen, f. 1772, overtok den annen halvpart av gården, se ndfr. 4. Hans, f. 1776, d. 1796, ugift. 5. Mari, f. 1779, g. 1809 m. em. Ola Larsen Vestre Hotvedt. Helge overdro ved skjøte av 1789 halve gården til sønnen Ivar for 500 rdl. Den annen halvpart beholdt Helge selv til sin død i 1793 (ved skiftet takseres hans halvdel til 600 rdl.), hvoretter den går over til sønnen [[Nils]], som i 1795 selger den videre til sin bror [[Jørgen ]] for 1250 rdl. og flytter til Rise. Vestre Hasås er dermed .delt i to bruk (se videre bnr, 1 og bnr. 5).
==Bruksnumre====='''Bruksnr. 1'''=== (kalt «Nedre Hasås»).===
''Ivar Helgesen 1789–1831.'' F. 1766, d. 1840 i Slettingdalen. Ektet 1796 Else Mikkelsdatter Nedre Holand, f. 1772, d. 1808. Ivar og Else hadde 4 barn sammen: 1. Helene, f. 1797, g. 1815 m. Helge Olsen Rise i Skjee. 2. Berte Marie, f. 1799, g. 1820 m. Anders Pedersen Østre Gallis. 3. Helge, f. 1801, d. 1829, druknet i Goksjø, sammen med Mikkel Jørgensen Prestbyen. De gikk på skøyter og kom ut i en råk. Det fortelles at likferda, som var på Hasås for begge, var så stor at da de siste gikk ut fra Hasås, var de første på kirkegården. 4. Mikkel, f. 1804, overtok gården, se ndfr. Ivar giftet seg på ny 1811 med Berte Marie Gulliksdatter fra Trevland-plassen, f. 1787, d. 1839 i Slettingdalen. 4 barn: 5. Gullik, f. 1811, g. 1839 m. Berte Marie Iversdatter Nedre Holand, f. 1815; de kom bl. a. til Slettingdalen (se under Nedre Holand). 6. Nils, f. 1813, g. 1840 m. Margrete Hansdatter Skoli, f. 1816; de kom til Skarsholt. 7. Else, f. 1816, g. 1846 m. Lars Iversen Øvre Holand, f. 1820. 8. Edel Marie, f. 1826, d. 1903, g. 1862 m. Ivar Nilsen fra Holt i Stokke, f. 1829, d. 1895; de kom til Skallevoll i Slagen. Ivar låner 1828 500 spd. av lensmann Tore Klavenes. I 1831 selger Ivar bruket for 500 spd. til sønnen