4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''106. Trevland'''
Navnet uttales ''tre'vvlænn''. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. ''Þríf '' «lykke, velferd», som henger sammen med verbet ''Þrifast '' «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.
'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.
'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.
Trevland hadde som underbruk ''Gåsnes '' og ''Fossen '' (Saga).
Gården var under Den store nordiske krig utlagt til ''dragonkvarter''.
{| class="wikitable"
|}
'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2. *1888: 7. *1904: 13. *1950: 25.
'''Antall personer.'''
*1711: 2. *1801: 11. *1845: 25. *1865: 25. *1891: 36.
'''Andre opplysninger.'''
__TOC__
==Eiere==
Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.
==Brukere==
''Ingebret Paulssøn'' 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:
i Søndre Trollsås Ljøsterød ....................... 9 skinn
Lofterød i Ljøsterød Sandar (hele) .......... 2 huder
Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».
Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk [[Østre Skorge ]] (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt. Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til ialt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60000 kroner i tiden ca. 1900; idag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mere om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)
''Mikkel Torgerssøn BergeTorsten (Tosten) Ingebretssøn'' 16751669– ca. 169574. F. 16521637, var blitt gd. 1674. G. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter Tornens død. Han faren hadde Torsten også fått rett til å1 bpd. bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret smør i Øvre Holand og Torger9 mk. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, fsmør i Søndre Trollsås. 1678, Barn som vokste opp; hun : 1. Ingebret, ble gbruker på Trevland, se ndfr. 1) m2. Helge Vidkunsen GjerlaKari, dg. cam. 1718; Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap) m. Lars Nilsen Gjerla3. CaTorger, ble bruker på gården, se ndfr. 1695 overtok Mikkel hjem-gården Berge I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (s. d.Tolsrød) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret Peder Knutssøn Torp og Torgeranklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Gården Saken ble nå delt i to brukutsatt, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevlandvi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.
===Bruk 1===
''Ingebret Torstensen'' ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Bergen Berges mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.
Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.
Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.
I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt op opp en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde. Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristofrersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen: Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring. Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes Ikke på gården.
Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring. Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes ikke på gården. Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog. Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.
Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til
''Torger Alfsen'' 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av
''Henrik Tolfsen'' ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g-.a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,
''Ivar Henriksen'' 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).
''Helge Trulsen Haugan'' (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».
Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mere mer om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var
''Anders Hansen'' ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren , Hans Larsen , var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvet Ektvedt i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var
''Ellef Hansen'' 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,
''Tor Tolfsen'' 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til [[Liverød ]] (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).
[[Fil:106.000.001.jpg|mini|Trevland-gårdene.]]
Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen
''Hans Nilsen'' 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger ik1/4. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)
==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (Nedistua)===