4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
'''Navnet''' uttales au'lesjol ell. au'lsjol og skrives 1593 Olinsgiord, 1649 Wllensgierd, 1723, 1801 og 1865 Ullensjord, 1888 og senere Aulesjord. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært Aulisgerði, av det gno. mannsnavn Aulir og gerði «jord». '''Oldtidsminner.''' På Aulesjord er funnet en skafthulløks av stein fra steinalderen eller bronsealderen, en flintespiss (på bnr. 7, «Sagenga», som nå tilhører Nordre Skaug), samt en spydspiss av jern fra vikingetiden; gjenstandene oppbevares på Univ. Oldsaksamling. På bnr. 2 finnes gravhauger. De beskrives slik av O. Brodahl i 1932 (i «Vestfolds oldtidsminner»): «Omtrent 200 m nord for husene ligger en gravhaug, som er 17 x 15 m i størrelse og ca . 4 m høy. Det er en stor, pen haug, men både i dens topp og i den ene side er det tatt grus til veien. Haugen ligger i utkanten av oppdyrket mark. — På samme sted, men sydøst for førstnevnte haug har det tidligere ligget flere gravhauger, etter grunneierens sigende minst 3 stykker. De var alle mer eller mindre utgravd og er nå ganske utjevnet ved pløying, da de ligger i åker.» Se også under [[Vestre Høyjord]].
=='''Sag==.'''
'''Seter.''' I tidligere tider hadde alle Aulesjord-gårdene rett til Aulesjord-setra, men retten gikk senere helt over til bnr. 1. Den brant ned i 1880-åra, og ble bygd opp igjen under siste krig, i 1941, av Ole L. Aulesjord. Det ble da satt opp størhus og fjøs, og setra var i drift de følgende somre. I 1944 satte Gestapo under en rassia fyr på seterstua, da de hadde fått nyss om at den ble brukt av Milorg-guttene, hvilket også var tilfellet. Etter frigjøringa fikk eieren erstatning for det brente huset, og han satte da opp ny stue. Men seterdriften ble ikke gjenopptatt, p.g.a. at Skogeierforeningen ikke ville ha beiting i skogen. Det er ca. 1 times gange til setra; brukbar kjørevei.
==Seter==
I tidligere tider hadde alle Aulesjord-gårdene rett til Aulesjord-setra, men retten gikk senere helt over til bnr. 1. Den brant ned i 1880-åra, og ble bygd opp igjen under siste krig, i 1941, av Ole L. Aulesjord. Det ble da satt opp størhus og fjøs, og setra var i drift de følgende somre. I 1944 satte Gestapo under en rassia fyr på seterstua, da de hadde fått nyss om at den ble brukt av Milorg-guttene, hvilket også var tilfellet. Etter frigjøringa fikk eieren erstatning for det brente huset, og han satte da opp ny stue. Men seterdriften ble ikke gjenopptatt, p.g.a. at Skogeierforeningen ikke ville ha beiting i skogen. Det er ca. 1 times gange til setra; brukbar kjørevei.__TOC__
ingen redigeringsforklaring
'''86 Aulesjord'''
'''Navnet''' uttales ''au'lesjol'' ell. ''au'lsjol'' og skrives 1593 Olinsgiord, 1649 Wllensgierd, 1723, 1801 og 1865 Ullensjord, 1888 og senere Aulesjord. Ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] må den opprinnelige form ha vært ''Aulisgerði'', av det gno. mannsnavn ''Aulir'' og ''gerði'' «jord».
'''Bålag.''' Aulesjord-gårdene, Høyjord, Skaug, Honerød, ved visse anledninger også Berg.
'''Skylden.''' Aulesjord var fullgård og den gamle skyld var 5 ½ bpd. smør og 3 kalvskinn. I 1667-matrikkelen ble skylden satt til 6 bpd. smør. 1838: 9 daler 9 skill. 1888 og 1904: 17 mark 61 øre.
{| class="wikitable"
|}
'''Matrikulerte bruk.''' *1838: 6. *1888: 4. *1904: 5. *1950: 9.
'''Antall personer.'''
*1711:12. *1801: 29. *1845: 30. *1865: 29. *1891: 30.
'''Andre opplysninger.'''
*1865: Jorda stort sett av middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Av gran og furu og tildels av løvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 69 spd.
Aulesjord var ''dragonkvarter '' fra ca. 1750.
Aulesjord-saga nevnes første gang 1612, da det ble skåret 360 bord. I 1615 var skuren bare det halve. I 1635 og 36 var det betydelig økning, da ble det skåret henholdsvis 600 og 480 bord, men i 1643 igjen bare 60 bord. I 1661 var skuren 480 bord, i 1662 720 bord. I 1681 ble sagfossen taksert til 1 ½ lispd. tunge. Ved sagbrukspåbudet av 1688 kom Aulesjord-saga blant de «privilegerte» sager og fikk bevilget et årlig kvantum på 600 bord. Den faktiske skur utover i 1700-tallet var noe varierende; i åra 1720—24 svinget den således mellom 430 og 960 bord. Bevillingen på 600 bord ble fornyet i 1780. Brukerne på Aulesjord brukte saga i fellesskap. I 1816 ble det holdt besiktelse på «Aulesjord utskipningssag». Den hadde ett blad. Vannfallet var måtelig, bare en bekk. «Moradsig» grunn gjorde at vann gikk tapt. Gårdens skog var medtatt, f. t. uten større betydning, dog av adskillig vidde, men den vokser sent. Saga lå avsides, og det ble derfor ikke levert tømmer fra fremmede skoger. Lagrettet fant at bare 5 tylfter tømmer kunne skjæres årlig.
I «Sagenga» på bnr. 3 (jfr. bnr. 7) sto det engang en gårdssag ved en liten bekk der.
==Eiere==
