Endringer

  '''Navnet''' uttales ''sji'llbræi '' (eller ''sji'llbre''). Den opprinnelige form må i gno. ha vært ''Skjaldbreiðr''. Betydningen er «bred som et skjold», noe som jo passer godt på de brede, flate jordene her oppe. Navnet forekommer over store deler av landet og finnes i Vestfold også i Stokke og Sandar. Det skrives 1323 Skjælldbræid, 1637 Skielbred, 1668 Herre-Skielbredt, 1723 Herreschielbred, 1801 Schilbred, 1838 Herre-Skjældbred, 1865 Skilbred, 1888 og senere Herre-Skjelbred. Forleddet Herre- er satt til, fordi gården i eldre tid var en adelig setegård.

'''Matrikulerte brukAntall personer.''' *1711: 6*18381801: 14. 42 *18881845: 21. 70 *19041865: 24. 52 *19501891: 39.60

'''Antall personer.''' *1711: 6. *1801: 42. *1845: 70. *1865: 52. *1891: 60. '''Andre opplysninger.'''

Herre-Skjelbred var ''dragonkvarter '' på 1700-tallet.

==Sag Herre-Skjelbred hadde skattefrihet så lenge det hadde adelige eiere, og kvern==siden det altså ikke sto i skattelistene, er det først nokså sent vi hører Skjelbred-saga omtalt første gang, nemlig i 1647. Det året var det blitt innbetalt 8 rdl. i sagskatt, 4 rdl. for 1646 og det samme for 1647. Men i 1648 klager eieren Preben von Ahnen over dette og mener han må befries for denne skatt, likesåvel som de tidligere eiere, «de Rosenkrantzer». Klagen ble tatt til følge, von Ahnen slapp å betale. I 1661 ble det skåret 600 bord på Skjelbred-saga, i 1662 1800 bord, og det heter da at «bøndene (Halvor og Paul) skjærer selv». Men året etter er det den nye eier, Anders Madsen, som forestår skuren, og senere lenge hans etterkommere. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Skjelbred-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1680 bord årlig skur. Ved takseringen i 1681 ble sagfossen satt til 2 ½ lispd. tunge. Saga kalles hele tiden «flomsag». I 1723 heter det at vassdraget var temmelig godt, men slapt fall; det var halv damstokk med Sjue, dvs. de brukte samme foss. I 1718 ble det skåret 1400 bord, i 1720 vel 1700, i 1722 1400, i 1724 1400 bord, og kvantummet holdt seg nok omtrent på det nivå utover i 1700-tallet. Ved en sagbevilling 1780 ble det årlige kvantum igjen satt til 1680 bord. I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad, vassdraget var tilstrekkelig bare høst og vår. Det ble ikke levert tømmer fra andre skoger, for «her lå den ene saga etter den andre». Da skogen dessuten var meget uthugget, fant lagrettet at det ikke kunne skjæres mere enn 8 tylfter årlig. Skjelbred-saga ble revet ca. 1940.

Herre-Skjelbred hadde skattefrihet så lenge det hadde adelige eiere, og siden det altså ikke sto i skattelistene, er det først nokså sent vi hører Skjelbred-saga omtalt første gang, nemlig i 1647. Det året I 1837 var det blitt innbetalt 8 rdl. i sagskatt, 4 rdl. for 1646 og det samme for 1647. Men i 1648 klager eieren Preben von Ahnen over dette og mener han må befries for denne skatt, likesåvel som de tidligere eiere, «de Rosenkrantzer». Klagen ble tatt til følge, von Ahnen slapp å betale. I 1661 ble det skåret 600 bord besiktelse på Skjelbred''Fiskebekk-saga, i 1662 1800 bord, og det heter da at «bøndene (Halvor og Paul) skjærer selv». Men året etter er det den nye eier, Anders Madsen, '' som forestår skuren, og senere lenge hans etterkommere. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Skjelbred-saga «priviligert» og fikk bevilling oppsitteren Syvert Akselsen høsten før hadde oppført på 1680 bord årlig skur. Ved takseringen sin eiendom i 1681 ble sagfossen satt til 2 ½ lispdHerre-Skjelbreds seterskog. tunge. Saga kalles hele tiden «flomsag». I 1723 heter det at vassdraget Den var temmelig godt, men slapt fall; det var halv damstokk med Sjue, dvstømret og hadde ett sagblad. de brukte samme foss. I 1718 ble det skåret 1400 bord, Fallet i 1720 vel 1700, i 1722 1400, i 1724 1400 bord, og kvantummet holdt seg nok omtrent på det nivå utover i 1700-talletbekkedraget var ca. Ved en sagbevilling 1780 ble det årlige kvantum igjen satt til 1680 bord. I 1816 ble det holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad8 fot, vassdraget var tilstrekkelig men bare en kort tid høst og vårvar det nok vann. Det ble ikke levert tømmer fra andre skogerskåret for fremmede; dog hadde Valmestadsrøds eiere rett til 2 jevndøgns skur, for «her da saga delvis lå den ene saga etter den andre»på denne gårds grunn. Da skogen dessuten var meget uthugget, fant lagrettet Lagrettet skjønnet at det ikke her årlig kunne skjæres mere enn 8 4 tylfter årlig. Skjelbred-saga ble revet ca. 1940tømmer.

I 1837 var det besiktelse på FiskebekkHerre-saga som oppsitteren Syvert Akselsen høsten før Skjelbred hadde oppført på sin eiendom i Herre-Skjelbreds seterskogogså ''kvern''. Den var tømret og hadde ett sagblad. Fallet nevnes flere ganger i bekkedraget var ca. 8 fot1660-åra, men bare en kort i den følgende tid høst og vår var er det nok vann. Det ble ikke skåret sikkert det har vært kvernebruk sammenhengende, for fremmedei 1723 heter det bare at det i fossen er «Leilighed at lade opsette en Flom Qvern». Men iallfall i 1770 er det full drift; dog hadde Valmestadsrøds eiere rett til 2 jevndøgns skurda heter det at kverna har ett par steiner, da saga delvis lå på denne gårds grunnog maler både for gårdens beboere og for andre. Lagrettet skjønnet Det viser at den har vært for en liten bygdemølle å regne, og det her betales 64 skill, i årlig kunne skjæres 4 tylfter tømmerskatt, like mye som for Sukke-kverna.

Herre-Skjelbred hadde også kvern. Den nevnes flere ganger i 1660-åra, men i den følgende tid er det ikke sikkert det har vært kvernebruk sammenhengende, for i 1723 heter det bare at det i fossen er «Leilighed at lade opsette en Flom Qvern». Men iallfall i 1770 er det full drift; da heter det at kverna har ett par steiner, og maler både for gårdens beboere og for andre. Det viser at den har vært for en liten bygdemølle å regne, og det betales 64 skill, i årlig skatt, like mye som for Sukke-kverna'''Setrer.'''

''Hans Sørensen'' 1876-90. F. 1820 på Skjelbred, d. 1896. G. m. Olava Andrine Olsdatter, f. 1857 i Ramnes, d. 1931. Til Hans' gjøremål hørte også å sette kopper på syke folk. Olava virket som kokke og tok også annet arbeide på gårdene. Barn: 1. Jørgen, f. 1884. 2. Olaf, f. 1889. I 1890 skjøtet Hans parten til sønnene Jørgen og Olaf Hanssønner for kr. 300 og bruksrett av årlig verdi kr. 25. Jørgen reiste til Amerika ca. 1905 og ble der g. m. Aagot Engh fra Oslo. De bodde i Seattle til sin død for endel år siden; datteren Elisabeth bor der fremdeles, Olaf, som var snekker, ble 1920 g. m. Kirsten Andrine Larsdatter Aulesjord, f. 1901. De flyttet snart til Tønsberg, deretter til Brevik og så igjen til Tønsberg; begge disse steder drev Olaf forretning. Moren Olava hadde bodd i Sagholmen til sin død i 1931. I 1934 ble bruket ved tv.auksjon solgt for kr. 1 500 til Ole Skjelbred. Ved auksjonsskjøte året etter ble det for samme pris solgt til Olaf Skjelbred, som hadde det som feriested til sin død i 1946. Enken Kirsten giftet seg igjen med snekker Olai Vivestad; de bor i Tønsberg. Sagholmen eies nå av Olafs og Kirstens sønn ''Hans Skjelbred. '' .