Endringer

'''Navnet,''' som også finnes flere andre steder på Østlandet, betyr iflg. Rygh «forsenkning, fordypning» (jfr. Andebu-dialektens «''sokk''» med same betydning og verbet ''sekke'' «synke»). Det skrives 1593 Sucke, 1668 og 1723 Suche, 1801 Sucche, 1838 og senere Sukke. — Gårdsnavnet Sukke finnes i Vestfold dessuten i Andebu-sogn, i Botne og i Fon. På 1600- og først på 1700-tallet nevnes to underbruk, ''Holan'' (et engestykke) og ''Hundsåsen'' (et skogstykke); disses betydning er usikker, da skrivemåten er svært varierende. Det første har vi enda en levning av 1 i ''Holan bru.''  '''Bålag''': [[Sjue]]-gårdene, [[Nedre Prestegården]], [[Østre Høyjord]] (Høyjordsenga), de tre nordre [[Sønset}}-gårdene, samt de andre Sukke-gårdene (med Heimdal).

*1838: 3. *1888: 3.*1904: 5.*1950: 16.

*1711: 2. *1801: 9. *1845: 11. *1865: 10. *1891: 16.

=='''Sag og kvern==.''' Sukke-fossen var regnet for den verdifulleste i sognet og ble tidlig ansett som en egen eiendom som omsider også fikk særskilt skyld. Her var både sag og kvern. 

Sukke-fossen må i gammel tid ha hørt under Herre-Skjelbred. Den oppføres nemlig 1625 i Rosenkrantz'enes jordebok over Skjelbred gods og settes for en avgiftsverdi av 6 daler. Det tilføyes: Sukke sag «tilholder Gunde Lange sig og lader bruge». Dette betyr muligens at det var tvist om eierretten mellom Rosenkrantz'ene og Gunde Lange, som dengang den gang eide begge Høyjordsgårdene. Fossen oppføres dog ikke senere under Skjelbred, heller ikke blant Langes gods. Fossen og saga fulgte etter hvert gården og kom dermed på oppsitternes hender, men i 1754 ble halvparten i den kjøpt av oberstløytnant Hagemann, som s.å. selger videre til 6 Holmestrands-folk for 300 rdl. En av disse, Ole Heegaard, får kort etter skjøte på saga for 346 rdl.; han selger den 1767 til eieren av Sukke, Nils Madsen. S.å. kjøpte Mikkel Evensen Myre ¼ i Sukke-saga; denne part forble lenge hos oppsitterne på Myre. I 1780 fikk Sukke-saga ny sagbruksbevilling, også nå på 840 bord årlig kvantum, til utførsel ved Tønsberg tollsted.

I 1590-åra bor ''Reiar'' her; deretter skifter oppsitterne raskt: ca. 1605 ''Peder'', i 1612 ''Jon'', 1613 og 17 ''Nils'' (samtidig også en ''Anders''). Fra 1620-åra til sin død i 1640 er ''Ole'' bruker. 5 barn nevnes: Peder, f. 1627; Nils, f. 1629; Ragne, f. 1634; Gunhild, f. 1637, d. ca. 1678, g. m. Simen Sebjørnssøn Vestre Dal i Ramnes, som senere kom til [[Valmestadrød ]] (s.d.); Anders, f. 1640. Oles enke Ingeborg giftet seg igjen med ''Nils Mortenssøn'' 1642-90. Han eide 2/3 av Ilestad, men fra først av ingenting i Sukke. I 1649 har han ervervet ca. 1/5 ; i 1650-åra selger han parten i Ilestad og blir eier av vel halvparten i Sukke. Etter hvert løste han inn mer, slik at han i 1668 eier ¾ av hovedbølet, begge underbrukene og halve fossen; resten eides fortsatt av Ommundrød-folket. Nils var lagrettemann i 1660- og 70-åra. Ut i 1670-åra skiftet Nils med barn og stebarn. Sukke fikk derfor i 70- og 80-åra svært mange lottseiere. En stedatter var blitt gift med Anders Knutssøn Døvle; han døde ung og etterlot seg en flokk døtre, som hadde arveparter her. En annen stedatter var gift til Valmestadrød. Selv hadde Nils med Ingeborg to sønner, Ole, f. 1642, og Morten, f. 1645. Morten kom til Hynne. Ca. 1675 delte Nils gården med ''Ole'', som hadde gjort et godt parti, idet han var blitt gift med en av Even Torps døtre, Else, og med henne fikk arvelodder i Torpegodset. Ole nevnes 1679 som «skyss-skaffer». Nils Mortenssøn levde helt til 1690 og ble 87 år gl. Samtidig døde sønnen Ole; det var likferd etter far og sønn på samme dag, og «de kom i samme kiste», sier kirkeboken. Ole og Else fikk 6 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Even, f. 1676, bruker på Sukke, se ndfr.; 2. Jakob, f. 1679, se ndfr.; 3. Ingeborg, f. 1681, g. 1) m. Halvor Hansen Sjue, 2) m. lensmann Paul Pedersen Sjue. 4. Mari, f. 1684, g. m. Tor Kristensen Kolkinn.

Ole Nilssøns enke, ''Nils MortenssønElse Evensdatter'' 1642-90. Han eide ? av Ilestad, men fra først av ingenting i satt nå med hele Sukkenoen år. I 1649 har han ervervet Hun ble ca. 1/5 ; i 165o1694 gift igjen med ''Anders Larssøn'' av den rike Hundsrød-åra selger han parten i Ilestad familien, og blir eier av vel halvparten i det Ble nå virkelig velstand på Sukke. Etter hvert løste han inn mere, slik at han i 1668 eier ¾ av hovedbøletDe eide også Nordre Myre, begge underbrukene og halve fossen; resten eides fortsatt av Ommundrød-folket. Nils var lagrettemann i 1660- Østre Nøklegård og 70-åra. Ut parter i 1670-åra skiftet Nils med barn Vestre Nøklegård, Skaug og stebarn. Sukke fikk derfor Berg i 70- og 80-åra svært mange lottseiereAndebu. En stedatter var blitt gift med Anders Knutssøn Døvle; han døde ung og etterlot seg en flokk døtrealt 1698, som hadde arveparter herbare 38 år gl. En , og Else måtte for annen stedatter var gift til Valmestadrødgang overta gården og nå også de øvrige eiendommer. Selv hadde Nils med Ingeborg to sønner, Ole, f. 1642, Partene i Nøklegård og Morten, f. 1645. Morten kom Berg solgte hun i 1704 til Hynne. Ca. 1675 delte Nils gården med ''Ole''broren, som hadde gjort et godt parti, idet han var blitt gift med en av Even Torps døtre, Else, og med henne fikk arvelodder i Torpegodset. Ole nevnes 1679 som «skyss-skaffer». den kjente Nils Mortenssøn levde helt til 1690 og ble 87 år glEvensen Bråvoll. Samtidig døde sønnen Ole; det var likferd Året etter far og overga hun Sukke til eldste sønn på samme dag, og «de kom i samme kiste», sier kirkeboken. Ole og Else fikk 6 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Even, f. 1676, bruker på Sukke, se ndfr.; 2. mens Jakob, f. 1679, se ndfr.; 3. Ingeborg, f. 1681, (g. 1) m. Halvor Hansen SjueEli Hansdatter, 2søster av broren Even Olsens hustru) mfikk Nordre [[Myre]] (s. lensmann Paul Pedersen Sjued. 4). MariElse døde 1709, f63 år gl. 1684— som «en smuc kvinde», g. m. Tor Kristensen Kolkinnheter det i kirkeboken.

Ole Nilssøns enke, ''Else EvensdatterEven Olsen''1705—26. F. 1676, d. 1726. G. 1) m. Sibille Hansdatter fra Fuske i Arnadal, d. 1713. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Else, f. 1709, g. 1) m. Erik Hansen Nordre [[Myre]] (s.d.), 2) m. Morten Larsen Myre. Ved skiftet etter Sibille i 1713 sto boet netto i den betydelige sum 316 rdl. G. 2) m. Anne Ellefsdatter fra Årholt i Skjee. Even og Anne fikk 5 barn: 2. Sibille, f. 1715, d. 1742. 3. Ole, f. 1717, d. 1739. 4. Mari, f. 1720, d. 1739. 5. Eline (Helene), satt nå med hele f. 1723, g. m. Ole Hansen Sukke noen år(se ndfr.). 6. Anne, f. 1725. Even innløste i 1710 for 120 rdl. Hun ble cade arvelodder i Sukke og Myre som tilhørte hans bror Jakob (denne hadde 1707 flyttet til Vik i Sem og kjøpte senere også Aker og flyttet dit) og hans to søstre, Ingeborg og Mari. 1694 gift igjen Even eide dermed helt ut både Sukke (med ''Anders Larssøn'' av den rike Hundsrød-familien, fossen) og det Ble nå Nordre Myre. Hustruens arvepart i Fuske hadde han tidligere solgt til Hans Vogn på Fossnes. Det var virkelig velstand på Sukkenå. Midler var kommet fra to gode gårder, Torp og Hundsrød. Sukke med underbruk og foss taksertes i 1713 til 150 rdl. De eide også , Nordre Myretil 66 rdl. Og Even Olsen hadde en sølvkanne i huset til en verdi av 12 rdl., halve Østre Nøklegård dvs. 1 ½ gang prisen på den beste hest og parter i Vestre Nøklegård4 ganger prisen på ei ku. Even døde 1726, Skaug og Berg enken giftet seg igjen ca. 1728 med ''Asgaut Torstensen'' ca. 1728—49. F. 1705 på Prestegården i AndebuHøyjord, d. 1783 på Bøen. G. 1) m. Anders døde alt 1698Anne Ellefsdatter (se ovfr.), d. 1739, bare 38 43 år gl.3 barn sammen: 1. Edel, f. 1729, g. m. Abraham Kristensen Herre-Skjelbred. 2. Even, f. 1733,se under Bøen. 3. Ingeborg, f. 1738, g. m. Ellef Abrahamsen Skatvedt. G. 2) 1740 m. Marte Andersdatter Bøen, f. 1703, og Else måtte for annen gang overta gården og nå også de øvrige eiendommerd. på Bøen 1766. 2 barn, som begge døde små. Partene Asgaut solgte i Nøklegård og Berg solgte hun 1731 sin første hustru Anne Ellefsdatters arv i 1704 Myre (18 mk. smør) etter hennes første mann Even Olsen, til broren, den kjente Nils Evensen BråvollErik Hansen Myre for 60 rdl. I 1732 kjøper han for 66 rdl. Året Jakob Olsen Viks arvepart i Sukke etter overga hun Sukke til eldste sønn broren Even, mens Olsen (11 lispd. tunge) og låner samtidig 84 rdl. av Jakob mot pant i de 2/3 han nå eier i gården (g1 skpd. mtunge, nemlig de 9 lispd. Eli Hansdattertunge Anne Ellefsdatter arvet etter sin første mann Even Olsen, søster pluss de 11 lispd. han nå har kjøpt av broren Even Olsens hustruJakob Vik) fikk Nordre Myre . I 1749 kjøper Asgaut gård på [[Bøen]] (s.d.)og selger s.å. Else døde 1709, 63 år gl. — som «en smuc kvinde», heter det sitt gods i kirkebokenSukke ved odelsskjøte for 247 rdl.til

''Even OlsenOle Hansen'' 1705—261749-52. F. 1676, d. 1726. G. 1) m. Sibille Hansdatter fra Fuske i Arnadal, d. 1713. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Else, f. 1709, g. 1) m. Erik Hansen Nordre Myre (s.d.), 2) m. Morten Larsen Myre. Ved skiftet etter Sibille i 1713 sto boet netto i den betydelige sum 316 rdl. G. 2) m. Anne Ellefsdatter fra Årholt i Skjee. Even og Anne fikk 5 barn: 2. Sibille, f. 1715, d. 1742. 3. Ole, f. 1717, d. 1739. 4. Mari, f. 1720, d. 1739. 51725 på Gran. Hadde tatt gården ved odel på vegne av sin hustru Eline (Helene), f. 1723, g. m. Ole Hansen som var datter av Even Olsen Sukke (se ndfrovfr.). 6. Anne, f. 1725og som Ole hadde ektet 1748. Even innløste i 1710 for 120 Lånte 170 rdl. de arvelodder av kommandørkaptein Mohrsen i Sukke og Myre som tilhørte hans bror Jakob (denne hadde 1707 flyttet til Vik Tønsberg mot pant i Sem og kjøpte senere også Aker og flyttet dit) og hans to søstre, Ingeborg og Marigården. Even eide dermed helt ut både I 1750 selger Ole halve Sukke (med fossen) og Nordre Myrefor 170 rdl. Hustruens arvepart i Fuske hadde han tidligere solgt til Hans Vogn på Fossnes. Det var virkelig velstand på Sukke nå. Midler var kommet fra to gode gårder, Torp Mads Eriksen og Hundsrød. Sukke med underbruk i 1752 den annen halvdel samt andel i sag og foss taksertes i 1713 til kvern for 150 rdl., Nordre Myre til 66 rdl. Og Even Olsen hadde en sølvkanne i huset til en verdi av 12 rdloberstløytnant Hagemann., dvsS. 1 ½ gang prisen på den beste hest og 4 ganger prisen på ei kuå. Even døde 1726, og enken giftet seg igjen ca. 1728 med ''Asgaut Torstensen'' ca. 1728—49. F. 1705 på Prestegården i Høyjord, d. 1783 på Bøen. G. 1) m. Anne Ellefsdatter (se ovfr.), d. 1739, 43 år gl. 3 barn sammen: 1. Edel, f. 1729, g. m. Abraham Kristensen Herre-Skjelbred. 2. Even, f. 1733,se under Bøen. 3. Ingeborg, f. 1738, g. m. Ellef Abrahamsen Skatvedt. G. 2) 1740 m. Marte Andersdatter Bøen, f. 1703, d. på Bøen 1766. 2 barn, som begge døde små. Asgaut solgte i 1731 sin første hustru Anne Ellefsdatters arv i Myre (18 mk. smør) etter hennes første mann Even Olsen, flyttet Ole til Erik Hansen Nordre Myre for 60 rdl. I 1732 kjøper han for 66 rdl. Jakob Olsen Viks arvepart i Sukke etter broren Even Olsen (11 lispd. tunge) og låner samtidig 84 rdl. av Jakob mot pant i de ? han nå eier i gården (1 skpd. tunge, nemlig de 9 lispd. tunge Anne Ellefsdatter arvet etter sin første mann Even Olsen, pluss de 11 lispd. som han nå har hadde kjøpt av Jakob Vik). I 1749 kjøper Asgaut gård på Bøen i 1750; kom senere til [[Gran]] (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt) og selger s.å.. sitt gods i Sukke ved odelsskjøte for 247 rdl. til

''Ole Hansen'' 1749-52. F. 1725 på Gran. Hadde tatt gården ved odel på vegne av sin hustru Eline (Helene), som var datter av Even Olsen Sukke (se ovfr.), og som Ole hadde ektet 1748. Lånte 170 rdl. av kommandørkaptein Mohrsen i Tønsberg mot pant i gården. I 1750 selger Ole halve Sukke for 170 rdl. til Mads Eriksen og i 1752 den annen halvdel samt andel i sag og kvern for 150 rdl. til oberstløytnant Hagemann. S.å. flyttet Ole til Nordre Myre, som han hadde kjøpt i 1750; kom senere til Gran (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt).Sukke er da nå noen få år delt i to. Den ene ''halvdel'' eies fra 1750 av ''Mads Eriksen'' fra Huflåtten i Arnadal. Men han er gammel (d.1765 78 år gl.) og selger 1757 sin part for 150 rdl. og opphold, til sønnen Nils Madsen (se ndfr.); om sagas og kvernas skjebne i disse år, se ovfr. under Sag og kvern. — Den annen ''halvdel'' (med kverna) eies av oberstløytnant ''Caspar Fredrik Hagemann'' fra 1752 til 54, da han for 120 rdl. selger til ''Nils Madsen'' (se ndfr.), som så driver denne halvdel til 1757, da han blir eier av hele Sukke.

''Nils Madsen'' 1757—71. Sønn av ovennevnte Mads Eriksen; d. 1771, 45 år gl.; bror av Erik Madsen Huflåtten i Arnadal. Nils var korporal, senere sersjant. G. m. Mari Gulliksdatter, f. 1733 på Ilestad, d. 1780. Barn: 1. Jakob, f. 1753, bruker på Sukke, se ndfr. 2. Else, f. 1757, g. 1781 m. Aksel Ellefsen Bøen. 3. Mads, f. 1759, g. 1781 m. Edel Rasmusdatter Hotvedt, f. 1757; de kom til Mellom Sønset. 4. Mari, f. 1761, d. 1790, g. 1781 m. salmaker Anund Anundsen, Sukke-eie. 5. Anne, f. 1765. Nils lånte 1757 i forbindelse med kjøpet av gården 298 rdl. av Ole Heegaard; betalte tilbake i 1768. Han betalte i 1761 Erik Mortensen (da på Bjørndal i Kodal, senere på Bjune i Ramnes) 60 rdl. for hans odelsrett til Sukke (Eriks mor Else var datter av Even Olsen Sukke). I åra 1763—66 eide han også en part av Herre-Skjelbred. I 1767 kjøper Nils av Holmestrands-mannen Holmestrandsmannen Ole Heegaard sagbruket på Sukke samt «en oppbygd husmannsplass» for 346 rdl., men solgte s.å. ¼ i saga for 60 rdl. til Mikkel Evensen Myre (jfr. ovfr. under Sag og kvern). Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 172 rdl. Etter hans død satt enken ''Mari Gulliksdatter'' i uskiftet bo fra 1771 til 1779, da hun for 450 rdl. og opphold solgte gården til eldste sønn

''Rolf Larsen'' 1786-1811. Faren Lars Jonsen var kommet fra Komnes i Sandsvær og bodde på Nedre Lønn i Vivestad. Rolf var f. i Komnes 1734, d. på Sukke 1814. Han kom hit fra [[Nordre_Sønset|Øde (Nordre) Sønset ]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Rolf hadde for halve Sukke med sag- og kvernerettigheter betalt 455 rdl. kontant (og betalte nok også samme beløp kontant for den annen halvdel, som ble tilskjøtet sønnen Abraham Rolfsen, se Bruk 2). Rolf solgte ved skjøte av 1811 sin halvdel for 500 rdl. + opphold (verdsatt til 140 rdl. pr. år) til sønnen

''Anders Abrahamsen'' 1817—69. F. 1798, d. 1869. G. 1820 m. Gunhild Marie Larsdatter fra Mellom Firing i Ramnes, f. 1798, d. 1870. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Lars Johan, f. 1823, d. 1878. Var i sin ungdom i Sverige og ble en dyktig smed, men førte et noe urolig liv og fikk ikke overta gården. G. 1874 m. Andrine Kristensdatter Sjuestua, d. 1935. 2. Inger Sofie, f. 1826, d. 1887 på Sukke, g. 1854 m. Kristian Guttormsen Gran; de kom senere til Sukke (se ndfr., bnr. 2). 3. Andrine Lovise, f. 1830, d. 1870, g. 1852 m. Kristoffer Larsen Bråvoll, f. 1828. 4. Karen Olea, f. 1835, d. 1903 i Botne, g. 1855 m. Ole Larsen Prestegården, f. 1830; de kom til [[Bråvoll ]] (s.d.). 5. Abraham, f. 1840, overtok etter faren, se ndfr. Anders ervervet i 1820-åra også parter i sag- og kvernefossen under Østre Høyjord. Ved forretninger avholdt 1832 og 1841 foretok Anders og broren Lars den formelle deling av Sukkes innmark og utmark mellom seg. I 1845 kjøpte Anders også Lars' part (se Bruk 2). Anders satt nå med hele Sukke og rettighetene i Høyjordfossen. I 1851 kjøpte han også Myregårdenes rettigheter i Sukkesaga og fossen. Anders Abrahamsen var medlem av formannskapet 1840-43 og 1852—55, derav som viseordfører 1840—43 og 54—55. Ved skjøte av 1870 solgte enken og barna gården med rettigheter for 3500 spd. og opphold for enken (verdsatt til 150 spd. pr. år) til yngste sønn

''Abraham Rolfsen'' 1786-1829. F. på Øde Sønset 1767, d. på Sukke 1837. Eneste gjenlevende barn av Rolf Larsen (se Bruk 1). Prisen på denne halvdel var 455 rdl., som for Bruk 1. G. 1795 m. Ingeborg Åsmundsdatter fra Nes i Høyjord, f. 1774, d. 1836. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anders, f. 1798, se Bruk 1. 2. Lars, f. 1800, se ndfr. I 1794 kjøpte Abraham for 260 rdl. til uthugst «all den skog som måtte finnes» på Botn i Fon. I 1807 lånte han 600 rdl. av Andebu-presten Andebupresten F. C. O. Faye. Han kjøpte i 1811 av sin far også den annen halvdel av Sukke, og hadde nå hele gården til 1817, da han solgte sistnevnte del for 1000 spd. til eldste sønn Anders (se Bruk 1). Abraham var en velholden mann, holdt et gjestfritt hus og var en meget ansett mann i bygda. Sammen med Jørgen Larsen Skarsholt ble han i 1814 valgt til å representere Andebu menighet på det møte hvor distriktets Eidsvollsmenn skulle utpekes. I 1822 kjøpte Abraham gården Botn i Fon for 500 spd. og i 1836 for 370 spd. et bruk på [[Herre-Skjelbred ]] (s.d.). Sønnene Anders og Lars delte Botn mellom seg i 1841, men begge solgte sine Botn-parter igjen etter få år. I 1829 solgte Abraham sin gjenværende halvdel av Sukke for 1000 spd. kontant til sin yngste sønn

''Lars Abrahamsen'' 1829-41. F. 1800, d. 1861, g. 1) 1835 m. Johanne Marie Jakobsdatter fra Nordre Hillestad i Botne, f. 1811, d. 1842 (av tuberkulose). 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Abraham, f. 1840, som senere overtok Nordre Hillestad etter faren. G. 2) 1843 m. sin kusine Anne Kirstine Nilsdatter fra Nes i Høyjord, f. 1821, d. 1898; de fikk 3 barn sammen. Ved et deledokument av 14/9 1832 fastslo Lars og broren Anders delingen av bruken av jorder og husbygningene, og ved en formell delekontrakt av 18/9 1841 ble delene mellom deres to halvparter av gården oppmerket. I 1841 kjøpte Lars for 3000 spd. Nordre Hillestad av svogeren Jørgen Skjørdal og flyttet dit. (Om Lars Abrahamsens og slektens videre skjebne, se Aksel og Olav Hillestads bok «En Vestfoldslekt: Familien Hillestad og tilknyttede slektsgrener», Holmestrand 1963, særlig s. 127 og flggflg.) Lars solgte i 1841 sin halvdel av Sukke med anpart i Høyjord-fossen for 2000 spd. til

Denne foss- og sag-partensagparten, som fra gammelt hadde hørt til på Myre, hadde gl. skyld 12 mk. tunge og blir i 1838-matrikkelen satt i 10 skill. I to omganger, i 1842 og 1844, selger ''Nirild Torstensen Myre'' rettigheten (sammen med parter av Myre) til ''Nils Nilsen Myre,'' som i 1851 selger den videre til ''Anders Abrahamsen'', eieren av hele Sukke (se ovfr.); dermed inngår parten i hovedbølet og utgår som eget bruk.

==BruksnummereBruksnumre==