4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
[[Fil:317.002.001.jpg|mini|Bjørndal bnr. 2 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
En ''deleoppgangsforretning'' med beskrivelse av delet mellom Øvre og Nedre Bjørndal ble holdt 6. nov. 1786.
__TOC__
==Eiere==
''Jørn Styrvold'' 1987–. F. 1959, foreldre er Randi, f. 1933, og Andreas K. Styrvold, f. 1930; bosted Lardal. G,m. Tone Styrvold, f. Larsen 1966, barne- og ungdomsarbeider ved Kodal skole; foreldre er Gunnhild, f. 1946 i Notodden, og Vidar Larsen, f. 1945 i Drammen, d. 2011. Jørn og Torne har barna: 1. Carine Styrvold, f. 1992 i Drammen, bosted Kodal. 2. Camilla Styrvold, f. 1996 i Tønsberg, bosted Kodal. 3. Kasper Styrvold, f. 1998 i Kodal. Jørns interesser er "Grønne turer", "Gråtassen" og birøkt.
[[Fil:117.001.Nedre Bjørndal.jpg|300px200px|thumb|Nedre Bjørndal]]
Nedre Bjørndal har en matrikkelskyld på mark 9,67. Gården har ca. 150 mål innmark og ca. 500 mål skog. Skogen ligger syd og vest for husene; makeskifte mellom to likeverdige skogsparseller ble foretatt 1918. Hage plantet 1944. Etter senkning av Goksjø og Skorge-elva er innmarken drenert og gamle elve- og bekkeleier slettet ut, så at innmarken nå er sammenhengende helt til sørenden av eiendommen.
Før i tida gikk «den nordre Heia-veien» fra vestre Kodal forbi Bjørndal, og den gamle utveien sydover gikk på vestre side av elva mot Trollsås. Det gikk også vei over «søndre Heia» (kirkevei) forbi Skorge over til Kodal kirke.
[[Fil:317.001.001.jpg|mini|200px|Bjørndal bnr. 1 kart fra Skog og landskap, NIBIO]]Den ene delen av framhusbygningen skriver seg fra 1600-tallet og er halvparten av den bygning som ble skåret i to da gården ble delt ca. 1662; resten av bygningen er fra ca. 1800. Nytt uthus ble satt opp av Karl Gaasholt, fjøset 1932, resten 1938. [[Fil:317.001.001.jpg|mini|Bjørndal bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]Sverre Gaasholt har bygd silo, redskapshus og smie. Tidligere har det vært kjone og stabbur. Der er sag på eiendommen; sirkelsag fra ca. 1890. Elektrisk motor, eget treskeverk. Separator anskaffet ca. 1893, antagelig den første i sitt slag der i distriktet.
Av '''antikviteter''' på gården merkes: En gl. Totenklokke fra 1850 (Ole Bjerke), den er kommet fra Skarsholt; et gl. skap, merket T.H.S.H. 1830, kommet fra Lars Gulliksen Bommerhus; kiste fra 1776; dragkiste, merket K.C.D.S. 1806; en gl. herresadel, en damesadel, merket A.T.A. – D.H. 1819; en gl. plog med treås og trestyre.
''Mikael Antonisen'' 1902–04. Han var fra Fevang og g. m. Olava Haughem. Hans bo selger for kr. 10 000 til
[[Fil:117.002.KristianHvidsten Bredine.jpg|200px150px|thumb|left|Kristian Hvidsten og h. Bredine Olsdatter]] ''Kristian Hvidsten'' 1904–23. F. 1859 på Hvitstein, d. 1943 på Bjørndal, ektet 1887 Bredine Olsdatter Gjein, f. på Sommerstad 1858, d. 1930. Uteksaminert fra Asker seminar 1881, var 1883– 1903 lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser. Eide og drev gården Vike 1890 –1904. Barn: 1. Anders, f. 1888, g. 1919 m. Josefine Kjølner, Råstad i Stokke. 2. Ole, f. 1889, d. 1933, ektet 1916 Thora Kile i Stokke. 3. Berte Helene, f. 1892, d. 1956, ektet 1921 Ludvig Skjeggerud. 4. Ivar, f. 1894, overtok gården, se ndfr. 5. Ragna, f. 1898, kom til Sandefjord, ansatt ved pleiehjemmet der. Kristian Hvidsten solgte 1923 gården for kr. 30 000 og opphold m. v., samt bruksrett til et skogstykke nord for husene, til sønnen [[Fil:117.002.IvarBjørndal NilsMøyland.jpg|200px|thumb|Ivar Bjørndal, Nils Møyland, Sverre Trevland, Knut Tveitan, Johan Liverød. Bildet tatt 1911]][[Fil:117.002.OvreBjorndal.jpg|200px|thumb|left|Øvre Bjørndal. Den nye hovedbygning]]
[[Fil:117.002.IvarBjørndal NilsMøyland.jpg|300px|thumb|Ivar Bjørndal, Nils Møyland, Sverre Trevland, Knut Tveitan, Johan Liverød. Bildet tatt 1911]]''Ivar Bjørndal'' 1923–72. F. 1894, d. 1977, ektet 1927 Ruth Myhre, f. 1903, d. 1944, datter av Søren Pedersen Trevland, som bodde på Ende i Fon, tidligere på Nordre Myre i samme sogn. Ivar deltok meget i bygdas styre og stell og hadde en rekke offentlige tillitsverv. Medlem av kommunestyret i 35 år, derav som viseordfører 1952–55 og 1960–61, ordfører 1962–63. Viseformann i skolestyret i 16 år og formann 1951–55; var formann i veikomiteen og i ligningsutvalget og medlem av en rekke andre utvalg. Sterkt interessert i slekts- og gardshistorie; formann i Andebu fortidslag siden 1962 og medlem av bygdebok-komiteen. Barn: 1. Thordis, f. 1929, g. 1956 m. murer Oddvar Hotvedt, bor på Skjelland. [[Fil:117.002.OvreBjorndal.jpg|300px|thumb|Øvre Bjørndal. Den nye hovedbygning]] 2. Arne, f. 1932, overtok gården, se ndfr. 3. Kirsten Synøve, f. 1941, g. 1963 m. styrmann Thor Bergan, bor på Svartsrød. Ivar overdro 1972 gården for kr. 150 000 til sønnen
''Arne Bjørndal'' 1972–2001. F. 1932, ektet 1954 Astrid Elisabeth Holm fra Brunlanes, f. 1930. De overdrar gården til sønnen,
''Per Ivar Bjørndal'' og ''Inger Grete Rotli'' 2001–. F. 1955, i 2008 g.m. radiograf Inger Grete Rotli, f. 1969 i Ål, foreldre er Birgit og Per Gjermund Rotli, f. h.v. 1928 og 1932. Per Ivar har sammen med Kari Baardseth en sønn, Torger Baardseth Bjørndal, mekaniker, f. 1986 i Fredrikstad; sambo med Line Andersen, maskinfører, f. 1994. Inger Grete har barn med Lars Olav Freim: 1. Maria Rotli Freim, f. 1994 i Fredrikstad, student. 2. Jenny Rotli Freim, f. 1998 i Fredrikstad, student; bosted Bjørndal. Per Ivar og Inger Grete driver "Smiehavna gårdsbarnehage AS" på gården.
Øvre Bjørndal har en skyld på mark 10,27. Gården utgjør ca 150 mål innmark og vel 1000 mål skog. Skogen ligger nord og vest for husene; makeskifte mellom to likeverdige skogsparseller ble foretatt i 1918.
Det gamle hovedbøle må ha ligget på Øvre Bjørndal, antagelig ca. 25 m syd for de nåværende huser. Da Bjørndal ble delt ca. 1662, ble også framhuset delt; den ene halvpart ble stående på Øvre Bjørndal, den andre kom til Nedre Bjørndal. Framhuset, en stor toetasjes bygning, brente i april 1971; den ene halvdelen av det var altså fra 1600-tallet, den andre bygd inntil ca. 1840. Nytt framhus til erstatning for det brente ble ferdig 1972. Det gamle uthuset, som hadde kåpekledning, ble revet 1948, da nytt uthus ble bygd. Nytt bryggerhus 1946. [[Fil:317.002.001.jpg|mini|200px|Bjørndal bnr. 2 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]Gården har hatt smie, stabbur og utekjeller; alle disse husene er nå revet. Gårdens kjone ble revet 1890; stedet hvor den lå, heter den dag i dag Kjonehaugen. Sirkelsag fra 1940.
Av '''antikviteter''' var det adskillig på gården, bl. a. en husklokke fra 1769, merket Ole Amundsen, en kiste fra 1792, skatoll og skap, begge fra 1845; alt dette strøk med ved brannen i 1971.
Av gamle '''marknavn''' kan nevnes: Sagtraet, Bikjeroæ, Smorønningæne, Brånærhusåsen, Karlsdæl, Vardedælen, Kvennerønningen, Dammemyræ. Det er merker etter kullmiler i utmarken.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 3 hester, 9 kuer, endel ungdyr, 8–9 griser. '''Avling''': 4000 kg hvete, 5000 kg havre, 250 t. poteter, 3 mål kålrot.
====Oppdatering 2017====
* '''Bebyggelse:''' Omdisponering av bryggerhus til barnehagedrift i 2003. Tilbygg satt opp i perioden 2003-2008. I dag totalt ca. 450 kvm. I skogen er satt opp redskapshus og lagerbygning. Nybygg/driftbygninger i 2006 på 280 kvm. I 2013 110 kvm. Satt opp fyringsanlegg for flis i 2003.
* '''Drift:''' Makeskifte av ca. 40 da skog med gnr. 117, bnr. 1 i 2008. Nytt veianlegg på ca. 400 m i 2014. Slutt med husdyr i 2000. Har ca. 90 da åker og 20 da grassproduksjon. Drevet barnehage siden 2003. Denne er privat og har 15 ansatte og ca. 50 barn.
==Husmenn==
I 1637 og 1647 står en ''Anders'' oppført som «husmann» på Bjørndal, men han har neppe vært noen egentlig husmann med bruksrett til jord, da han andre år kalles «tjener». Senere finner vi husmannsfolk nevnt et par ganger. I 1819 døde på Bjørndal husmann ''Ole Eriksen'', f. 1749 på Hynne, hadde også vært i Ambjørnrød og på Gjerstad. Hustruen, Kari Kristensdatter, var fra Gjerstad; hun døde på Bjørndal 1813, 74 år gl. I 1875 omtales ''Hans Kristian Hansen'', f. 1842 i Andebu sogn, som husmann med jord under Øvre Bjørndal. Han har 2 kuer, sår ¼ t bygg, 1 t havre og 1 t poteter. G. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846. 3 barn nevnes: Hans Anton, f. 1866, Maren Lovise, f. 1870, og Helle Kristiane, f. 1874.
