805
redigeringer
Endringer
→Bruksnr. 1: opprydding
Angående Stulens del i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog», se detaljert under Skatvedt. Her skal bare nevnes at Aksel Larsen i 1818 kjøpte Peder Halvorsen Skatvedts 1/8 i denne skog, hvorved Aksel, som tidligere hadde eid 3/8, ble eier av ½ av hele sameiet. Sameiet ble s.å. formelt oppdelt mellom de tre gårders oppsittere, og Stulens part skulle utgjøre den nordre del. Se ellers bnr. 2. Aksel kjøpte i 1821 av Peder Halvorsen også størsteparten av «Åsen» (vel 6 mk. smør) for 200 spd. Han lånte i 1826 100 spd. i Norges Bank og 1843 200 spd. av Hans Kristoffersen Skatvedt. Han lånte også selv ut penger, var kurator for umyndiges midler og sto som kausjonist for lensmann Fougner som forvalter ved Andebu Bygdemagasin. Ved skjøte tgl. 1854 solgte Aksel Stulen (med Åsen) til sønnen
''Andreas Akselsen'' 1854—77. F. 1834, d. 1904 i Åsgårdstrand, g. 1) 1856 m. Karen Martine Gulliksdatter Herre-Skjelbred, f. 1838, d. 1871. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Mathilde, f. 1859, d. 1952, g. 1. gang m. urmaker Anton Johannessen Sørum, f. 1845 på Sørum i Våle, d. 1880 i Kristiania, 2. gang m. Jakob Aas, bodde i Oslo. 2. Aksel Gerhard, f. 1863, se ndfr. 3. Lauritz Kristian, f. 1865, se ndfr. 4. Othilde Sofie, f. 1869, g. 1. gang m. Nils Kristoffersen Huseklepp i Sem (d. 1906 i Kristiania), 2. gang m. skreddermester Thorvald Stii (fra Odense i Danmark), bodde i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1871, d. 1938, g.m. malermester Lars Hansen, d. 1937, bodde i Oslo. Andreas Akselsen var g. 2) 1873 m. Ingeborg Sofie Pedersdatter Lur i Våle, f. 1851, d. 1896 på Jareteigen i Sem. 6 barn sammen: 6. Karen Martine, f. 1874, d. 1910, g. 1905 m. skomakermester Mathias Lian, Kristiania, d. 1907. 7. Andrine Olette, f. 1876, d. 1884. 8. Petrine, f. 1880 på Fossan, d. 1938, g.m. Robert Lund, bodde i Amerika. 9. Johannes, f. 1882, var gift og bosatt i Amerika. 10. Olette Andrine, f. 1889, g.m. lokomotivfører Fredrik Martinsen, bopel Hamar. 11. Helga Marie, f. 1891, d. 1899. — Det fortelles om Andreas Akselsen at da han hadde kjøpt Stulen, innredet han 2. etasje til møtesaler for Den lutherske frimenighet. Andreas Akselsen flyttet 1877 til Søndre Fossan i Våle (videre personalia, se Våle Bygdebok, s. 737), som han det året kjøpte for kr. 50 000 og solgte Stulen for kr. 28 500 (skjøtet tgl. 1884) til sønnene ''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til ''O. Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til
''Aksel og Lauritz Andreassen''. De dro snart begge til Amerika; Aksel har der etterlatt seg 3 barn. Andreas Akselsen kjøpte Stulen tilbake og solgte den igjen ca. 1887 til ''O. Holt,'' Tønsberg. Ved auksjonsskjøte (tgl. 1891) ble gården og saga solgt til ''Hans Olsen Gjein'' ca. 1890—1900. F. 1863 på Sommerstad (sønn av Ole Iversen); kom hit fra Vike. G. 1889 m. Martine Andrine Olsdatter Østre Hotvedt, f. 1868. Barn: 1. Ragna Otilde, f. 1889 på Vike. (De følgende er f. på Stulen): 2. Ole, f. 1892. 3. Olgar, f. 1895. 4. Halvdan Marinius, f. 1897. I 1890 ble utskilt Seterskogen (eller «Sameien», se videre bnr. 2), i 1894 bnr. 3 (Stulstuen). Hans Olsen kom senere til Sem, hvor han var forpakter flere steder, sist på Søndre Ås 1917—32 (se d.g. i Sem Bygdebok; ytterligere 5 barn er født etterat Hans flyttet fra Stulen). I åra 1900—06 eides Stulen av ''Johan Helgesen Skjelland'' (personalia, se [[Nedre Skjelland]], gnr. 27, bnr. 1), 1906—09 av ''Kristian Fossum'' (senere eier av Galleberg Bruk i Sande). Ved auksjonsskjøte av 1909 ble gården for kr. 31000 solgt til ''Thorvald Kalleberg'', og året etter, likeså ved auksjonsskjøte, for kr. 26 960 solgt videre til ''Aadne Aasland'' 1910—21. F. 1878, d. 1945. Kom hit fra Rakkestad. G.m. Johanne Mathilde Andersen, f. 1882 i Rakkestad, d. 1967. Barn: 1. Aadne, f. 1902, kjøpmann på Fresti i Ramnes, g. 1926 m. Anna Stålerød, Andebu, f. 1900. 2. Ragnar, f. 1906, lektor i Oslo, g. 1935 m. lektor Gunvor Sand, f. 1901 i Nord-Odal. 3. Sverre, f. 1908, distriktsjef, Oslo, g.m. Inger Johanne Morberg Johannesen. 4. Ivar, f. 1912, en tid lensmannsfullmektig i Sandar, g.m. Liv Christiansen, Sandefjord. 5. Bertha Marie, f. 1913, g.m. gbr. Ivar Filtvedt. Aasland var formann i Andebu Landboforening 1913 og 1916. I 1918 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Aasland flyttet til Søndre Fevang i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1921 Stulen for kr. 120 000 til
''Anders Torgeirson Ravndal'' 1921—24. F. 1875 i Gjesdal, d. 1925 på Ruelsrød, g.m. Anna Elisabet Gjesdal, f. 1880 i Gjesdal, d. 1922. Barn: 1. Trygve, f. 1898, d. 1970, g. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898. 2) 1947 m. Agnes Skarsholt, f. 1904; videre personalia, se Stulen, bnr. 5 (Fossheim) og [[Skarsholt]], bnr. 1. 2. Aadne, f. 1900, se [[Ruelsrød]], bnr. 4, hvor personalia finnes. 3. Bertha, f. 1901, ug., pensjonist, bopel Tønsberg. 4. Randulv, f. 1904, g.m. Elisabeth Engh; bopel Lierbyen. 5. Margretha, f. 1905, g.m. gbr. Wilhelm Kjeldsen, bopel Lofts-Eik i Slagen. 6. Camilla, f. 1907, g.m. gbr. og hvalf. Ingvald Skjauff; personalia, se [[Skjeau]], bnr. 8. 7. Anfinn, f. 1909, verkstedarb., g.m. Marie Engh; bopel Tønsberg. 8. Emma, f. 1912, g.m. disponent Rolf Eldre; bopel Tønsberg. 9. Helga, f. 1915, g.m. Sigurd Johansen, arb. ved Rafnesanleggene; bopel Lofts-Eik. 10. Tora, f. 1919, g.m. forr. mann Bjørn Thorkildsen; bopel Horten. Alle Anders og Anna Ravndals barn er f. i Gjesdal, unntagen Tora, som er f. i Andebu. Anders Ravndal, som flyttet til bnr. 4 på [[Ruelsrød]] (s.d.), solgte Stulen igjen i 1924 for kr. 80 000 til
[[Fil:008.001.001Stulen.jpg|200px|mini|Stulen Foto Widerøe]]
''Kristian Rød'' 1971—1999. F. 1936, g.m. Grete Sunde fra Østre Gallis i Kodal, f. 1941. Barn: 1. Harald Øyvind, f.1968, se ndfr. 2. Solveig, f. 1970, sb.m. Dag Snildal, bor på Skoppum, 3. Per Ivar, f.1976, se Holt bnr. 30. Han overdro gården til eldste sønn
''Harald Øyvind Rød'' 1999-1999—. F. 1968, g.m. Linda Berg, datter av Kari Linge og Christian Berg i Sandefjord.[[Fil:008.001.003.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 14,07. Gården har 280 mål innmark og 1200 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for innmarken. Heimehavna ligger vest for husene mot riksveien. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. En del av høyet selges. Det fins merker etter tjærebrenning og kullmiler. Utveien gikk tidligere fra uthuset nordover mot Gran og fra uthuset østover opp til Skatvedt. I 1953 ble det bygd 2200 m bilvei innover skogen, sammen med Det norske Skogselskap (se [[Skatvedt]], bnr. 12 og 13); vedlikeholdet av veien skal være felles. Ny adkomstvei bygd i 1970.
Framhuset glt., restaurert 1952. Uthuset brant i 1932 etter lynnedslag; nytt uthus bygd 1932—33. Videre has bryggerhus med vedskjul, rep. 1948, en gl. tømret smie, sirkelsag bygd 1933, forbedret 1946. Vann innlagt 1938 i 300 m lang ledning; nytt anlegg 1951 etter boring til 40 m's dyp. Gården har rett til vann til husbruk på Fossheim (bnr. 5) i en brønn like ved riksveien. Har hatt hestevandring. Tidligere ble treskemaskinen og rensemaskinen i noen år drevet med vannkraft fra bekken; i 1924 anskaffet elektrisk motor, i 1923 treskeverk. Foregående eier drenerte hele gården.
'''Marknavn:''' Rognehaugen, Bjønnerompæ, Flatæ, Monsestykket, Gamlefoss (ved Merkedamselva, her er det bolter i fjellet, antagelig etter ei tømmerrenne), Sa'hauen (der var det sag i Merkedamselva), Sommærsfjøsekræ, (i utmarken:) Kronæ (stor gran, felt i 1944, under den var det rasteplass for jegere og skogsfolk), Santihansdælen, Liermyr og Mællomåsen. [[Fil:008.001.003.jpg|mini|Stulen gnr. 8, bnr. 1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]]
'''Besetning''' (ca. 1950): 3—4 hester, 15 kuer, 12 ungdyr, 4 griser, 30 høns. '''Avling''': 12 tonn havre, 100 t poteter.
==== Oppdatering 2013 ====
Bnr.1. har ifølge gårdskart 280 mål jord og 1260 mål skog.Se gårdskart under.
* '''Drift:''' Kristian Rød dreiv først med griseproduksjon men gikk senere over til kylling og produksjon av hvitt kjøtt. Han startet i det gamle fjøset ca.1975 og utvidet med et tilbygg i 1978, senere bygde han nytt kyllinghus i 1996. Når Harald Rød overtok i 1999 ble det nye kyllinghuset fordoblet i areal, samtidig som den gamle driftsbygningen ble utvidet. Denne bygning brant ned i 2001, og ny bygning ble satt opp og var ferdig et år etter.* '''Bebyggelse:''' I 2007 skilte han ut en tomt på 20 mål og bygde ny driftsbygning for andeproduksjon. Dette er registret som eget firma og heter ''Stulen Fjørfe AS''. Driftsbygningene har nå samlet et areal på ca. 5000 m2. I 2010 kjøpte han et skogstykke av Tove og Halvor Gravdal. Harald Rød har også kjøpt en gård på Gallis i Kodal gnr.101, bnr.2 som hans mor kommer fra.
=== Bruksnr. 2, Sameien (skyld mark 1,92). ===
Utgjør ca. 970 mål skog samt 2 mål tomt. Går sammen med gnr. 7 (Skatvedt), bnr. 20, 21 og 22 (se disse nr.). Jfr. ovfr. under brukeren Aksel Larsen samt under [[Skatvedt]], avsnittet «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog».
Dette skogstykket ble utskilt i 1890 fra bnr. 1 og av Hans Olsen Gjein ved skjøte tgl. 1891 for kr. 3000 solgt til ''O. Holt'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1902 solgt videre for kr. 4000 til ''Anton Nilsen Skjelland'', som i 1916 for kr. 6700 avhendet skogstykket til ''Thv. Berg.'' Ved skjøte av 1957 fra Thv. Bergs bo iflg. testamente for kr. 96 400 overdratt til dattersønn skipsreder ''Thorvald Matheson''. Skogstykket ble solgt i 1991 til ''Ingeborg E. Løvenskiold''. I 2020 selger hun til ''Svein Arne Flåtten''.
På eiendommen er hovedbygning, bryggerhus og vedskjul. Hage med frukttrær og bærbusker. Boret etter vann i 1960. I skogen en uvanlig stor gran (ca. 3 ½ m3).
=== Bruksnr. 5, Fossheim (skyld 21 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 1 og av Harald Rød for kr. 3500 solgt til ''Trygve Ravndal'' fra Stulen, f. 1898 i Gjesdal, d. 1970. Han brøt opp dette bruket, som er på ca. 16 mål. Eiend. ble i 1934 ved tv.auksj. for kr. 9700 solgt til Andebu kommune, men året etter ved auksjonsskjøte solgt tilbake til Trygve Ravndal for kr. 6000. G. 1) m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981. De hadde 7 barn: 1. Bertha, f. 1918, g.m. bygn.snekker Johannes Trollsås, Horntvedt i Skjee, f. 1919. 2. Ingeborg, f. 1920, d. 1955, g.m. Aksel Skaug, f. 1918 (se bd. III, s. 250). De hadde gård på S. Langved i Vivestad; Skaug bor nå i Tønsberg og arb. på Saba. 3. Alma, f. 1921, g.m. industriarb. Leif Johansen fra Holmestrand, f. 1909, d. 1966, bosatt i Botne; Alma bor nå i Stokke. 4. Torbjørn, f. 1923, bygn.snekker, g.m. Else Lund fra Jessheim, f. 1928; bosatt Stokke. 5. Einar, f.1925, verkstedarb., g.m. Astrid Lund fra Jessheim; bosatt Stokke. 6. Tordis, f. 19261927, g.m. revisor Olav Ormestad fra Ramnes, f. 1909, d. 1978; bosatt Stokke. 7. Inger Johanne, f. 1928, g.m. bygn.snekker Oskar Granerød fra Stokke, f. 1916, d. 1977; bosatt Stokke. Ravndals 1. ektesk. ble oppl. Han giftet seg 2. gang m. Agnes Skarsholt; se [[Skarsholt]], bnr. 1, hvor videre personalia finnes. Fossheim ble i 1938 ved tv.auksjonsskjøte for kr. 10 500 solgt til ''Abraham Eriksen'' (personalia, se Hogsrød, gnr. 15, bnr. 4), som i 1943 for kr. 13 500 solgte videre til ''Elise Flaatten'', lærerinne ved Gran og Bøen skoler. Hun avhendet i 1947 bnr. 5 for kr. 15 000 til ''Anton T. Gran'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3), som i 1953 for kr. 18 000 solgte videre til ''Georg Johansen'', f. 1905, d. 1979, ug. Var fra Stange i Hedmark; hadde tidligere vært gårdsbestyrer på Mellom Sønset. På Fossheim drev han som salmaker. Margit Sønset var husholderske hos ham i mange år.
Bnr. 5 er på ca. 16 mål. Hovedbygning og uthus, begge restaurert av nåv. eier. Tidligere hadde man ku, gris og høns. Vann innlagt 1926.
I 1664 nevnes, uten oppgitt navn, at der er en husmann på Stulen (vel snarest en «stuesitter», sier L. Berg). I 1689 får ''Arve'' Stulen-eie datteren Ingeborg. Deretter omtales ''Jon'' Stulen-eie, som i 1692 får sønnen Hans, i 1696 datteren Kristense. I 1711 er det 2 «huskvinner» (vel husmannsenker) her.
''Kristen Svendsen'' finner vi i ''Stulstua'' ca. 1745—73. D. 1773, 62 år gl. Med sin 1. hustru Anne fikk han 1745 sønnen Søren (se ndfr.), 1747 datteren Gunhild (g. 1772 m. Jakob Olsen Stigen), 1749 sønnen Bertel; med sin 2. hustru Kari , og 1753 datteren Sibille. Anne dør 1777, f. 175365 år gl. — 1746 døde Barbro Stulstua, 69 år, og i 1755 ''Svend Sivertsen'' Stulstua, 60 år. I 1764 har Hans Larsen Mellom Holt gitt ''Kristian Olsen'' Stulen-eie «et hugg» og kommer for retten for det.
''Søren Kristensen'' Stulstua (sønn av Kristen Svendsen) omtales 1769—1809, da han døde, 63 år gl. G. 1) m. Idde Jakobsdatter, d. 1786, 58 år gl. Av barn nevnes Jakob, f. 1769; en datter døde 2 år gl. G. 2) 1787 m. enke Mari Mortensdatter fra [[Ødegården]], se bruk 2. Vi hører om flg. barn: Kristian, f. 1788, Mathias, f. 1792, Jørgen, f. 1794, Tonette, f. 1798, Idde, f. 1804, g. 1845 m. em. Søren Reiersen, Buar, Arnadal, f. 1783 i Kvelde, d. 1850. — Husmann ''Lars Hansen'' Stulen-pl., g.m. Anne Andersdatter, får i 1818 datteren Anne Marie. — Husmann ''Halvor Pedersen'' Stulen-pl., f. 1799 i Hogsrød, g.m. Olea Jansdatter, fikk 1821 sønnen Johan, d. 1896 i Vassenga u. Hynne, g. 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter, f. 1853. Halvor var senere i Elta og i Hogsrød. — Husmann ''Jørgen Hansen'' Stulen-pl., g.m. Mari Hansdatter, fikk 1822 sønnen Abraham og 1825 sønnen Hans.