4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).
[[Fil:241.003.001.jpg|mini|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]
Berg
,'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.
==='''Bruksnr. 3'''===(skyld mark 2,05)===
''Andreas Helliksen 1820—75''1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i [[Ramnes]], g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården|Prestegården ]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 cac.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til[[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]''Paul (Pål) Larsen 1875—1910''1875—1910. F. 1824 på [[Hynne]], d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra [[Nes-Bergan]] i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er også og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. [[Lille-Dal]], f. 1845, d. 185,51895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i Tbg. Bl. 24/12-74. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn[[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]''Lars P. Berg 1910—69''1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i [[N. Slettingdalen]], d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i [[Tjølling]]; bopel [[Gjerpen]]. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.
Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:
«Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til: Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»
I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønn
''Paul Kristian Berg 1969—2004''1969—2004. F. 1925, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke; hun var lærer ved [[Andebu ungdomsskole]]. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bruksnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved [[Andebu barne- og framhaldsskole]]. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1 200 000 til sønnen
''Lars Anders Berg, 2004—''2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på [[Nøtterøy]] . (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er fra xxxx banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.[[Fil:241.003.001.jpg|mini|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).
De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.
'''Marknavn. ''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.'''Antikviteter: ''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.
'''Besetning (ca. 1950): ''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns.ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.
===Bruksnr. 4===
