Endringer

'''Bålag:''' [[Sommerstad]], [[Øde-Hotvedt]], [[Skjelland]]-gårdene.

Vike var en egen gård i middelalderen. Dette fremgår av et diplom, utstedt i Tønsberg i 1314 (DN II, 104). Av det ser vi at Peter lagmanns kone , fru Ragnhild , ved den tid eide et halvt markebol i Vike, som hun brukte til delvis betaling for et parti salt som Asgeir fra Asdal hadde levert hennes mann.

Etter svartedauen er nok gården blitt liggende øde, og har etter hvert smeltet sammen med [[Øde-Hotvedt]], som i sin tur også en tid må ha ligget øde. Fra denne gård er Vike blitt skilt ut ca. 1670. Men Vike var fortsatt lenge ikke særskilt skyldsatt, og Øde-Hotvedts oppsittere, som visstnok fremdeles måtte betale full skatt av det hele, var misfornøyd med dette og forlangte utpå 1700-tallet flere ganger tingsvitner for å få fastslått når og av hvem Vike ble ryddet på ny, samt få en ordning med fordelingen av skylden (og dermed skatten) mellom de; to gårder. For retten erklærte flere eldre vitner at ca. 1670 var de to oppsittere på Øde-Hotvedt, Kristen Åsmundssøn og Hans Olssøn, blitt uenige, og Hans hadde da flyttet husene sine over til Vike, som på den tid bare var åkerjord (også kalt «plass»), brukt under Øde-Hotvedt. En annen gang heter det at Hans ble «drévet» fra Øde-Hotvedt. I 1711 erklærte flere vitner for retten at det på Vike ennå kunne påvises åkerteiger som hadde vært der fra gammelt og ennå ikke var opppløyd.

*1838: 1. *1888: 1. *1904: 1. *1950: 1.

*1711: 4. *1801: 7. *1845: 11. *1865: 5. *1891: 6.

I 1803 fikk Vike for 40 rdl. kjøpt 1/6 av Svartefoss og hadde senere part i sag der sammen med Øde-Hotvedt, Sommerstad og Ø. Skjelland (se også [[Øde-Hotvedt]], Sager).

I 1670- og 80-åra eides Vike av Johan Richard von Buchwald på Fossnes. Senere kom gården i Jarlsberg-grevens eie, som i 1723 solgte den til Fossnes' daværende eier, Hans Nilssøn Vogn. Denne solgte igjen s.å. til enken Barbro Jensdtr. V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g.), som snart overlot driften til sønn Nils Hansen. Vike ble dermed selveiergods. Se videre under Brukere.

''Nils Hansen'' 1730—40. Hadde tidligere noen år hatt et bruk på Døvle i Arnadal. G. 1) m. Idde Abrahamsdtr., d. 1737. 4 barn som vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1725, kom til [[Sommerstad]] (se d.g.). 2. Abraham, f. ca. 1728, d. 1751. 3. Jakob, f. ca. 1733, etterfulgte faren på V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g.). 4. Barbro, f. 1737, ektet 1784 som enke Lars Andersen Rise. De kom til [[Ellefsrød]] (se d.g., Bruk 2 a). Nils' mor Barbro Jensdtr., som eide Vike, døde 1738, og han og de øvrige arvinger solgte i 1740 Vike for 142 rdl. til flg. bruker. Nils makeskiftet s.å. med sin halvbror Helge Nilsen og overtok dennes gård på V. [[Vestre Hotvedt ]] (se d.g., Bruk 1, hvor Nils' og familiens videre personalia finnes).

''Peder Larsen'' 1761—75. F. på Hasle i Fon, d. 1775 på Vike, 67 år gl. G.m. Mari Hansdtr., d. 1758, 38 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1748. 2. Hans, f. 1750, se ndfr. 3. Helvig, f. 1754, g. 1775 m. Ole Kristensen Ellefsrød; de kom til [[Torp|Nedre Ambjørnrød]] (s. d.). 4. Ingeborg, f. 1755. Boet etter Peder sto i 64 rdl. netto; blant løsøret: 1 stor kiste m. dobbelt lås og tre jernband over, 1 ¼ rdl. Gården ble overtatt av sønnen

''Hans Pedersen'' 1776—82. F. 1750, g. 1776 m. Kari Jørgensdtr. Ø. Hotvedt, f. 1758. Barn: 1. Peder, f. 1777. 2. Jørgen, f. 1779. 3. Lars, f. 1780, g. 1802 m. Idde Andersdtr. fra Lauvås u. [[Haugberg]], f. 1778; de ble husm.folk på S. Holt (se [[Søndre Holt]], Husmenn). 4. Kari, f. 1782, d. 1794. 5. Ole, f. 1787. Hans, som deretter ble husm. på V. [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Husmenn), solgte straks i 1776 halve Vike til Peder Jørgensen og i 1782 resten til samme.

''Peder Jørgensen'' 1782—1819. D. 1819, 67 år gl., g. 1779 m. Kirsti Kristensdtr., f. 1756 på Ø. [[Østre Hallenstvedt]], d. 1841. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jørgen, f. 1786, se ndfr. 2. Kristen, f. 1789, kom til N. [[SlettingsdalenNordre Slettingdalen]] (se d.g.). 3. Kristoffer, f. 1793, d. 1811. 4. Else, f. 1796, g. 1820 m. Kristen Abrahamsen [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). Peder solgte i 1812 halve Vike for 1000 rdl. til sønn

''Jørgen Pedersen'' 1812—21. Ved skjøte av 1821 kjøpte han også av moren den annen halvdel, men døde senere s.å., 34 år gl. G. 1811 m. Anne Marie Jensdtr. [[Berge]], f. 1789, d. 1852. 7 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Idde Kirstine, f. 1811, se ndfr.2. Karen Marie, f. 1813, g. 1849 m. Lars Larsen [[Gulli]], f. 1815. 3. Inger Sofie, f. 1821, g. 1845 m. Ole Nilsen, [[Halum]], f. 1823 på [[Skarsholt]]; deres datter Andrine kom til Kalleberg i Lardal. Ved skiftet etter Jørgen ble Vike utlagt enken ''Anne Marie Jensdatter'', som i 1823 giftet seg igjen med

''Jesper Sørensen'' 1823—ca. 43. F. 1796 på N. Løkje i Skjee. 5 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jørgen, f. 1826, d. 1852 på Lunde i Vivestad. 2. Ingebret, f. 1829. 3. Søren, f. 1831, g. 1872 m. Anne Sofie Kristoffersdtr. [[Berg]] i Andebu, f. 1843; de kom til Gjelsåsen i Arnadal. Jesper kjøpte i 1845 gård på Lunde i Vivestad. Vike gikk nå over til Jørgen Pedersens svigersønn

''Hans Jørgensen'' ca. 1843—85. F. 1811 på Ø. [[Skjelland]], d. 1895 på Askjem. G. 1843 m. Idde Kirstine Jørgensdtr. Vike, f. 1811, d. 1885. 6 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Martine, f. 1845, g. 1871 m. Henrik Kristoffersen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 4). 2. Maren Andrea, f. 1852, g. 1876 m. Edvard Hansen [[Askjem ]] (se d.g., bnr. 3). Hans Jørgensen solgte 1885 Vike for kr. 12 000 til ''Kristian Eriksen Ø. [[Østre Hotvedt]] '' (se d.g., bnr. 3). Denne solgte igjen i 1890 for kr. 14 000 til ''Kristian Hvidsten'', som 1883—1903 var lærer i Skjelland/Berg og Gulli kretser. Hans og familiens personalia, se [[Bjørndal]], bnr. 2, som han deretter kjøpte. Hvidsten solgte Vike ved skjøte tgl. 1904 for kr. 14 000 til ''Hans Kristoffersen'' (senere til N. [[Nedre Skjelland]], bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), som i 1908 for kr. 14 250 solgte videre til

''Oskar Hansen Gallis'' 1908—32. F. 1876, d. 1933. Hadde tidligere sammen med broren Herman hatt V. [[Vestre Gallis]], bnr. 2 (s. d.). G. 1905 m. Berte Hansdtr., f. 1874 i Sandefjord, d. 1958. Barn: 1. Hans, f. 1905, se ndfr. 2. Harald, f. 1906, d. 1987; reiste 1929 til Australia, kunstmaler, g.m. Billy Sibyl Mearns fra Sumatra, f. 1920; bosatt Adelaide, Australia. 3. Aasmund Wike, f. 1908, d. 1995, entreprenør, g.m. Margit Margith Kleven , f. 1913, d. 1995; fra Nesbyen i Hallingdal; bosatt Sandefjord. 4. Trygve Wike, f. 1911, relasthtrelasth., se V. [[Vestre Gallis]], bnr. 2, hvor personalia finnes. 5. Karsten Wike, f. 1912, d. 1993, platearb., g.m. Gunhild Aase fra Flatdal, f. 1911, d. 1999; bosatt Sandefjord. 5. Helene Marie, f. 1914, d. 1988, g.m. agronom Harald Solberg fra Ytre Enebakk, f. 1922, d. 1996; bosatt Nesodden. Etter Oskar H. Gallis' død ble gården for kr. 23 000 solgt til sønn Hans Vike. Han ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk i 1937 kjøpt den tilbake for kr. 18 000.

''Hans Vike'' 1933—79- . F. 1905, d. 1998, g. 1933 m. Astrid Johanne Hjortesæter, f. 1904 i Eikefjord, Sunnfjord, d. 1937. Barn: 1. Oddbjørg, f. 1934, g.m. hvalf., senere sølvvarearb. Jakob Naug, f. 1924 i [[Stein]]; bopel Solvik (Vike). 2. Tormod, f. 1936, se ndfr. Gården ble i 1979 overtatt av sønn

''Tormod Vike'' 1979—2005. F. 1936, driver d. 2016, drev større entreprenørforretning i Sandefjord (tidligere sammen med fetteren Oskar Wike), g.1967 m. Eva Elin Noer-Johannessen fra Sandefjord, f. 1943; bosatt Sandefjordog Andebu. Gården ble i 2005 overtatt av datteren

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 2 ungdyr, 3 griser, 15 høns. Avling: Ca. 50 t hvete, ca. 30 t bygg, ca. 40 t havre, ca. 100 t poteter.