783
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
[[Fil:27 1 klokke.jpg|mini|Klokke, laget av Lars Kristoffersen Skjelland. Tallskiven av jern og hvitmalt m. gulldekor.
Innskrift: «Lars Chr. Sjælan. N. 11.» Beror hos Elin Halsteinsen, Evjevn.11, Horten. — Foto: Ragnar Berg.]]
[[Fil:27_2_Kristoffer.jpg|mini|200px|Kristoffer Madsen Skjelland<br> ]] [[Fil:27_2_Maren.jpg|mini|200px|h. Maren Skjelland, <br>f. Haugberg]]
[[Fil:27_2_Anton Olsen.jpg|mini|left|200px|Anton Olsen Skjelland]] [[Fil:27_2_Andrine.jpg|mini|left|200px| h. Andrine Skjelland]]
ingen redigeringsforklaring
'''27 Nedre Skjelland'''
'''Navnet''', som uttales ''sjĕ'lænn'', skrives 1440 i Selandæ, 1593 Seeland, 1664 Siæland, 1667 Sielland, 1723 Schielland med Agernrøed, 1801 Siæland, 1820 Schelland, 1838 Skjeland, 1865 Skjeland, 1888 og 1904 Sjeland, 1950 Skjelland. [[Fil:227.001.004.jpg|200px|mini|Underbruket '''Akernrød?''' Tydelige plogfurer med ca. 3-4 m avstand. Trolig tufter etter hus på høyden.Beliggenhet: På nordsiden og inntil veien Skjelland-Vinnelrød, midt i skogen ved ”Sika-bekken”.Foto etter hogst på bnr. 1 i 1996.]]Ordets opprinnelse ikke sikkert forklart. Rygh mener det kunne være et gammelt ''Seljaland'', av trenavnet ''selja'', «silje». Sophus Bugge formoder at navnet kan gå tilbake på et opphavlig ''Serland'' «jordeiendom som ligger for seg selv». Hale (Place-Names) mener ingen av disse forklaringer er overbevisende; tenker seg oppkalling etter den danske øya ''Sjælland'' (i eldre dansk ''Seland'') som en mulighet. — ''Akernrød'' (underbruk, nå forsvunnet) kommer iflg. Rygh av gno. ''akarn'' «eikenøtt».
Skjelland må være blitt ''delt'' (i øvre og nedre) allerede lenge før middelalderens slutning. I et diplom fra 1440 (DN I, s. 558) hører vi at Sigmund Rolfsson til sin bror Vivil Rolfsson har solgt det han eier i «begge gårdene på Skjelland» (i badhom gardhenom Selandæ) for halve Kjerrafisket og 2 lauper land i Helgeland i Lardal.
''Mattis Ingvaldssøn'', sønn av Ingvald Mattissøn over, f. 1646, d. 1719, brukte halve Nedre Skjelland 1669—1719. Lagrettemann. Han og svogeren Tollef Nilssøn eide lenge 1 ½ bpd. smør i Nedre Skjelland. G. 1) m. Ragne, d. 1695, som ser ut til å ha vært enke etter Kristen Jørgenssøn på Bråvoll. G. 2) m. ukjent. Mattis og Ragnes barn: 1. Kristen, f. 1675, d. 1676. Mattis' barn i andre ekteskap: 2. Eli, f. og d. 1697. 3. Eli, f. og d. 1699. 4. Randi, f. 1700. 5. Torsten, f. 1702, g. 1724 m. Mari Andorsdatter fra Rise i Skjee, ble bruker på Holm i Hedrum, men hadde innen 1740 rømt fra gård og kone. 6. Mari, f. 1704.
Denne halvdelen ble i 1723 ''solgt '' av lensmann Paul Pedersen til Nils Svendsen, se nedenfor.
===Halvdel B===
===Nedre Skjelland på én hånd 1723—1806===
''Nils Svendsen'' 1723—37. F. 1689, d. 1737, g.m. Marte Jakobsdatter. Barn: Anne, g.m. Ivar Iversen (se ndfr.). Boet etter ham viste en stor netto, hele 574 rdl., og gården taksertes til 400 rdl. Arvingene etter Nils solgte i 1740 Nedre Skjelland for 430 rdl. til lensmann ''Halvor Paulsen Sjue'' (personalia, se [[Sjue]]), som også bodde her et par år, til han i 1743 for 600 solgte gården igjen til Nils' svigersønn
''Kristoffer Larsen'' 1752—56. Flyttet hit fra Nedre Holand. F. på Gulli 1708, d. på Skjelland 1756. Hustruen Anne Nilsdatter ( dtr. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland) var f. 1719, d. 1785. Øvrige personalia, se [[Nedre Holand]]. I tillegg til de der gitte opplysninger skal nevnes at datteren Marte, f. 1755, i 1777 ble g.m. gbr. Lars Nilsen Eldre i Sem. Enken Anne giftet seg igjen 1757 m.
''Henrik Hansen'' 1757—83. Var fra Nomme. D. 1783, 56 år gl. 3 barn sammen, som alle døde små. Henrik var meget velsituert og lånte i stor stil ut penger til bønder mot pant i gårder, både i Andebu og Skjee. [[Fil:27 1 klokke.jpg|200px|mini|Klokke, laget av Lars Kristoffersen Skjelland. Tallskiven av jern og hvitmalt m. gulldekor. Innskrift: «Lars Chr. Sjælan. N. 11.» Beror hos Elin Halsteinsen, Evjevn.11, Horten. — Foto: Ragnar Berg.]] Og da Andebu-bøndene i 1770 kjøpte hovedkirken av greven, var det han som la ut den del av kjøpesummen som falt på gårdene Vestre Haugan, Ellefsrød, Bråvoll, Stein, Stranda og Vegger, tils. vel 35 rdl. I 1766 ble han stevnet for angivelig krohold og brennevinsbrenning, men ble frikjent. Vitner erklærte at Henrik nok kunne ha gitt presten eller andre besøkende en dram, men ikke slik at folk var blitt beskjenket hos ham. I 1768 kjøpte han ½ i Østre Hotvedt sag- og sagredskap for 20 rdl. Ved tre skjøter, av 1769, 1775 og 1783 solgte Henrik og andre slektninger Nedre Skjelland for tils. 803 rdl. + opphold for seg selv og hustru til stesønnen Lars Kristoffersen. Skiftet etter Henrik viste en uvanlig høy netto, hele ''2235 rdl''. Blant løsøret, som ble taksert til 260 rdl., var av sølvtøy: 1 støp på 3 føtter, med innskrift Karen Iversdtr. og årstallet 1738, vekt 8 lodd og verdt 4 rdl. 1 ort; 6 skjeer, tils. 8 rdl.; videre 1 brunt steinkrus med sølvlokk og et innlagt forgylt pengestykke, 5 rdl.; flere religiøse bøker.
''Lars Kristoffersen'' 1775—99. F. 1749 på Nedre Holand, d. 1824. Lars var en kjent klokkemaker; se hosstående foto av en av klokkene hans. G. 1) 1774 m. Kirsti Halvorsdatter Askjem, f. 1749 på Østre Hasås, d. 1822; 2) 1823 m. Anne Iversdatter Slettingdalen, f. 1797. Ingen barn i disse to ektesk. Anne giftet seg igjen 1824 m. Halvor Hansen Øvre Skjelland, f. 1797, de kom til [[Møyland]] (se d.g.). Lars solgte gården i 1799 for 1999 rdl. til
''Hans Skjelland'' 1995-. Samdrift med faren 1989-1994. F. 1964, g. 1991 m. Marianne Kjærås, f. 1969 på [[Døvle]] (se d. g., bnr. 1), skilt 2012. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1991. 2. Inger-Martha, f. 1993. 3. Silje Regine, f. 1995. Div. verv innen samvirke, leder i Andebu Bondelag 1991, 1992, 2004. Miljøarbeider, deltid på Signo fra 1990. Forpaktet Gallis, gnr. 101, bnr. 2, 2004-08 og Sommerstad, gnr. 129, bnr. 1, 2005-09.
Bnr. 1 har 201 mål jord og 235 mål skog, beliggende øst for husene, mest gran, men også noe bok og annen lauvskog. Skogen brukes til beite. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. I «Kvernhusdalen» er det ennå massevis av humle etter gl. humlehage. Merker etter kullbrenning tre steder. 10-12 mål i skogen har plogfurer i ca. 3 -4 m avstand. Muligens lå underbruket ”Akernrød” her. Grasfrø avles til eget bruk og noe til salg. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy.
Bebyggelse: Glt. framhus, påbygd ca. 1820, restaurert 1947, uthus bygd 1925, bryggerhus 1918, skjulbygning 1915, redskap-/materialhus 1954, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 2, sanert. 1954 boret etter vann og sammen med gnr. 26, bnr. 6 satt opp trykkvannsanlegg til framhus og uthus.
=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 8,31)===
Kalles '''Nedistua'''.[[Fil:27_2_Kristoffer.jpg|mini|125px|Kristoffer Madsen Skjelland<br> ]] [[Fil:27_2_Maren.jpg|mini|125px|h. Maren Skjelland, <br>f. Haugberg]][[Fil:27_2_Anton Olsen.jpg|mini|left|125px|Anton Olsen Skjelland]] [[Fil:27_2_Andrine.jpg|mini|left|125px| h. Andrine Skjelland]]
''Mads Kristoffersen'' 1822—62. F. 1799 på Skarsholt, d. 1877, g. 1822 m. Anne Marie Kristoffersdatter Askjem, f. 1799, d. 1887. Barn: Kristoffer, f. 1833, se ndfr. Mads solgte gården i 1862 til sønnen
''Kristoffer Madsen'' 1862—97. F. 1833, d. 1905, g. 1860 m. Maren Henriksdatter Haugberg, f. 1835, d. 1903. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Andrine Marie, f. 1862, g. 1) 1884 m. Hans Nilsen [[Gulli]] (se d.g.), 2) 1898 m. Anton Olsen Kjærås, se ndfr. 2. Trine Andrea, f. 1868, g. 1891 m. Hans Kristian Olsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Martine, f. 1871, g. 1890 m. Hans Rikard Andersen [[Døvle]] (se d.g., bnr. 3). I 1897 (skjøtet tgl. 1903) overdro Kristoffer gården for kr. 13 000 til svigersønn
''Anton Olsen'' 1897—1906. F. 1860 på Kjærås, d. 1954, g. 1898 m. enke etter Hans Nilsen Gulli, Andrine Marie Kristoffersdatter, f. 1862, d. 1932.
Ingen barn i dette ekteskapet. Anton kjøpte i 1906 Mellom Holt, som han i 1909 overdro til stesønn Kristoffer H. Skjelland. Skjellandgården solgte han i 1906 (skjøtet tgl. 1915) for kr. 17 000 til sin annen stesønn
''Håkon Skjelland'' 1956—2012. Hadde tidligere [[Døvle]] bnr. 3 (s. d.). F. 1917, d. 2012, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Øvre Skjelland, f. 1923, d. 1998. Barn: 1. Jorunn Marie, f. 1949, g.m. sjøm. Anders Orerød fra Sandar, f. 1948; bosatt Andebu. 2. Nils Håvard, f. 1953, d. 2016, eier Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). Håkon Skjelland var medlem av styret i Andebu Sparebank 1966—78, formann i styret 1975—77. Overdratt 2012 til datterdatter
''Hanna Marie Skjelland Orerød'' 2012-. F.1982.
Bnr. 2 har ca. 190 mål jord og 250 mål skog, mest granskog og endel bjørk, og beliggende nordøst for husene. Et par lindetrær midt i skogen. Skogen har vært brukt til hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Våningshuset bygd 1836 av Mads Kristoffersen; byggmester var Nils Nesengen, som hadde 80 øre dagen i betaling. Mads beholdt etter delingen de gamle uthusene. Nytt uthus bygd 1929; bryggerhus, verksted med smie (det gl. fjøset), sag, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 1, sanert ca. 1960. Framhuset restaurert 1955. En gammel smie revet for endel år siden. Tufter etter kjone. Vann innlagt ca. 1900, 1930 ledningen skiftet ut og lagt også til det nye fjøset. I 1948 anskaffet el. pumpe med trykktank og ny ledning til uthus, framhus og bryggerhus. [[Fil:027.002.000.jpg|mini|Skjelland gnr. 27/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]] Har hatt hestevandring. 1913 kjøpt besinmotor og treskeverk sammen med bnr. 1, 1922 el. motor. Nytt treskeverk kjøpt 1950; det gamle treskeverket ble overtatt av bnr. 1, den el. motor av bnr. 2.[[Fil:027.002.000.jpg|mini|Skjelland gnr. 27/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]] Ca. 1950 grøftet ca. 130 mål jord. Ei stor eik står i trakanten, måler 330 cm i omfang i brysthøyde
'''Marknavn:''' Hermandæl, Svenskemyræ, Bjønnerød, Skaugaulæ, Ulebærje, Ulven.
