4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
== '''Sag og kvern. =='''
ingen redigeringsforklaring
'''60 Ellefsrød'''
'''Navnet''', som uttales ''ele'ffsere '' (altså med trykk på 2. stavelse), kommer av mannsnavnet ''Eilifr'', Ellef. Skrives 1320 Eliffsrud, 1667 Elluftsrød, 1801 og 1865 Ellefsrød, 1904 Ellevsrød, 1950 Ellefsrød.
'''Bålag:''' Ådne, Bakke, Torp, Tolsrød, Bråvoll, Kolkinn og Nøklegård.
'''Antall personer.'''
* 1711: 3. * 1801: 8. * 1845: 11. * 1865: 15. * 1891: 6.
'''Andre opplysninger.'''
En ringe ''bekkesag '' nevnes 1661 (på den skåret 360 bord tils. i 1661—62), likeså en liten ''bekkekvern '' til husbehov. Det har visstnok vært sag (oppgangssag) her til ut på 1800-tallet. __TOC__
Iflg. et diplom av 1320 (DN II, 120) eide da St. Stephans Hospital i Tønsberg 6 øresbol i Ellefsrød. Oslo Hospital eide senere en lodd på 3 skinn (etter 1667 3 ½ lispd. tunge). I 1617 tilhørte resten Ole Kolkinn. Fra uti 1630-åra blir Ellefsrød selveiergods og har vært det alltid siden, bortsett fra en kortere tid omkr. 1700 og en periode i 1800-åra, da en oppsitter på Hallenstvedt eide en av gårdene her. Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød ble i 1736 kjøpt av oppsitteren. Se ellers under Brukere.
Ellefsrød oppføres ikke i de eldste skattelistene, og det nevnes ikke oppsittere her før godt ut i 1630-åra. Dette må skyldes at gården i denne tid har vært underbruk under Kolkinn, hvis bruker eide hovedlodden.
''Kristen Hansen'' 1741—44. F. 1714, d. 1752, g.m. Mari Olsdtr. fra Svindalen. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Halvor, f. 1740, se ndfr. 2. Mathias, f. 1743. 3. Ole, f. 1750, g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike; de kom til N. Ambjørnrød (se under Torp). Kristen hadde allerede i 1736 ved auksjon for 7 rdl. kjøpt Oslo Hospitals lodd i Ellefsrød. I 1744 solgte han gården for 150 rdl. til Kristen Torsen Tolsrød. Denne solgte i 1746 det halve til Nils Jonsen (se Bruk 1) og i 1749 den annen halvdel tilbake til Kristen Hansen (se Bruk 2).
=== Bruk 1. ===
''Kristen Nilsen 1776—1821.'' F. 1756, d. 1837, g. 1778 m. Dorte (Dordi) Olsdtr. Ådne, f. 1751, d. 1821. Ingen barn. Kristen eide 1778—93 også en part (4 mk. smør) i N. Ambjørnrød (se under Torp). I 1790 og 1793 kjøpte han også Bruk 2 a og b (se disse) og ble derved eier av hele Ellefsrød (se ndfr.).
=== Bruk 2 ===
''Amund Kristensen 1771—90.'' F. 1748 i Vegger, d. 1829 i Ambjørnrød, g. 1) 1770 m. Pernille Sørensdtr., d. 1799. 3 barn: 1. Kristine, f. 1771, g.m. husm. Anders Jansen, se Ø. Nøklegård (Husmenn), hvor personalia finnes. 2. Jakob, f. 1774, se Bruk 2 b. 3. Kristen, f. 1777, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). G. 2) 1801 m. Anne Eriksdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten), f. 1761; ektesk. barnløst. Amund flyttet 1793 til Ambjørnrød, se Torp (N. Ambjørnrød, Part 3). Ved skiftet etter ham i 1830 sto boet i 24 spd. netto; boets inntekt besto i «løsøre og et hus, som alt ble solgt». Amund hadde i 1787 solgt halvdelen av sitt bruk med andel i husebygningene til Lars Andersen (se Bruk 2 a) og i 1790 den annen halvdel til sønn Jakob (se Bruk 2 b).
==== BRUK 2 a. ====
''Lars Andersen 1787—90.'' Var visst fra Rise i Skjee, g. 1784 m. enke Barbro Nilsdtr., f. 1737 på Vike; ingen barn. Lars d. 1790 (druknet i Tveitan-elva). Ved auksjon s.å. ble parten for 151 rdl. solgt til lensmann Stangeby, som straks for 170 rdl. solgte videre til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.
==== BRUK 2 b. ====
''Jakob Amundsen 1790—93.'' F. 1774, d. 1800. Flyttet 1793 til Ambjørnrød (se Torp, N. Ambjørnrød, Part 2) og solgte Ellefsrød-parten til Kristen Nilsen, eieren av Bruk 1.
'''''Ellefsrød på én hånd, 1793—1843.'''''
== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,51). ===
''Geir Mailund'' 1996—. Geir er tankbilsjåfør. Han har i mange år kjørt langtransport.
Bnr. 1 har 48 mål jord og ca. 150 mål skog, mest barskog, men også endel lauvskog av forskjellig art, og beliggende syd for gården. Har vært brent tjære under gryte borti skogen, og et par steder er det merker etter kullbrenning. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt., rest. ca. 1880, uthus bygd 1875, bryggerhus, stabbur, garasje. Har også hatt smie, kjone og sommerfjøs (av svært tømmer). Vann innlagt i fjøset ca. 1900, noe senere også til kjøkkenet (pumper). Har hatt hestevandring, senere leid el. motor. Egen treskemaskin og rensemaskin.
Bnr. 1 og 2 er slått sammen og har nå ca. 90 mål jord, 355 da skog og 20 mål annet areal. Se gårdskart.
*'''Bebyggelse'''. Våningshus restaurert i 2003. Ved/vognskjul revet og ny garasje satt opp på samme sted i 2006.
*'''Drift'''. Jorda er forpaktet bort til Vidaråsen Landsby.
=== Bruksnr. 10 og 11 (parkeringsplass) ===
Solgt til Vestre Andebu Menighetshus 1982.
=== Bruksnr. 12, gårdstunet til bnr. 1 ===
Huset er pusset opp og i 2006 ble det satt opp ny dobbelt garasje.
== Husmenn ==
Ellefsrød hadde to husmannsplasser, Bergan og Rønningen.
'''Bergan ''' lå sydøst for husene på bnr. 1. Halve jorda der (den part som da lå under bnr. 2) ble 1857 solgt til Kolkinn, bnr. 1, resten er senere utlagt til skog. Husene ble revet i slutten av 1800-åra.
'''Rønningen ''' lå 7—800 m syd for husene på bnr. 1. Var plass under bnr. 2 til ca. 1880. Det meste er nå grodd til med skog.
Det er ikke alltid mulig å stedfeste husmennene til en bestemt av disse plassene, men hvor det er mulig, vil i det følgende plassens navn bli anført.
I 1801-folketell. står som «husm. m. jord» (antagelig på Bergan) ''Anders Abrahamsen'', f. 1752 i Stein, d. 1804, g. 1775 m. enke Anne Kristoffersdtr. fra Stranda, f. ca. 1742. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Halvor, f. 1779. 2. Abraham, f. 1782. Sønnen Halvor, som 1801 er her hos foreldrene, giftet seg i 1807 og kjøpte i 1809 bnr. 3 på [[Stålerød ]] (se d.g., hvor personalia finnes); noen år eide han også hele Ellefsrød (se ovfr.).
Husm. ''Hans Larsen '' og h. Helene Kristensdtr, fikk i 1816 datteren Anne Marie.
I 1826 sluttet Halvor Sørensen husmannskontrakt med ''Kristoffer Olsen'', hans h. og barn på pl. ''Bergan '' på livstid, mot «ukentlig at præstere 1 arbeidsdag; de skal have havn i udmarken og gjerdefang, vedbrænde og husreparationer i gaardens skov». Da plassen i 1843 ble delt mellom bnr. 1 og 2, ble det bestemt at retten til arbeidsdagene skulle deles mellom de to bruk. Kristoffer d. 1842, 62 år gl.; var g.m. Kari Helgesdtr. De fikk 1813 datteren Anne Helene, se ndfr. I 1830-åra gjør lensm. Fougner flere ganger pågang på Kristoffer for gjeld, og i 1841 tas det utlegg i hans løsøre. — Samtidig med Kristoffer Olsen bodde på Bergan som «inderst» (dvs. leide hus) hans svigersønn Kristoffer Tollefsen, g.m. Anne Helene Kristoffersdtr. De fikk 1834 datteren Anne Thorine, i 1835 sønnen Kristian, d. 1844. Anne Helene giftet seg igjen m. husm. ''Anders Andersen''; de fikk her 2 barn, hvorav 1 d. straks; den andre var Karen Andrine, f. 1849. I 1848 og 49 ble han stevnet for misligholdt husmannskontrakt, og s.å. av sin prokurator stevnet for skyldig sakførerhonorar på i alt 36 spd. De hadde senere en liten rydningsplass i Svindalen (se d.g., bnr. 6).
Den siste som bodde her het ''Halvor''. Kona ble kalt «Bergan-kulta». Det fortelles at da Halvor var død på Fossnes-mølla, kjørte kona og hentet liket og satt skrevs over det mens hun kjørte hjemover. En gang kasta ho takka i brønnen da lensmannen kom og skulle pante for gjeld. Etterpå sa ho: «Di fant ikkje takkæ, di snushanæne». «Kulta» bodde senere i ei stue ved veien fra Ådne til Svindalen.
''Hans Andersen '' var husm. omkr. 1860 (uvisst på hvilken plass). Han kjøpte i 1864 en part av Sætra u. V. Hasås (se bd. III, s. 561, hvor alle personalia finnes).
''Rønningen '' var ca. 1850—ca. 1880 plass under bnr. 2, som da eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt. Husm. her i 1850-åra var ''Johan Isaksen'', g.m. Marte Kristine Kristensdtr. De fikk 1854 sønnen Jakob Kristian, i 1855 datteren Johanne Karoline. De var senere husm.folk på [[Bakke ]] (se d.g., Husmenn, hvor Ådne, Husmenn, hvor alle personalia finnes).
Siste husm. i Rønningen, omkr. 1880, var den svenskfødte ''Olaus (Olaves) Andreassen'', g.m. Marie Hansdtr., f. 1853. Ble senere husm. i Ådnerønningen (se [[Ådne]], Husmenn, hvor alle personalia finnes).
Folketell. av 1875 oppgir som husm. på Ellefsrød (uvisst hvilken plass) ''Elias Eriksen'', f. 1837, g.m. Anne Elisabet Kittilsdtr., f. 1827; de hadde ku og kalv og 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og 1 t havre og satte ¾ t poteter.
