Endringer

'''Matrikulerte bruk.''' *1838: 1. *1888: 1. *1904: 1. *1950: 1.

'''Antall personer'''.*1711: 6.*1801: 5.*1845: 7.*1865: 11.*1891: 10.

'''Andre opplysninger.''' *1667: Skog kun til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage. *1723: Ingen skog; fehavn hjemme. Temmelig god jordart. *1820: Tilstrekkelig havn. Ikke nok skog til husbehov. I særdeles god drift. *1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lett brukt. Nok havn til besetningen. Skog nok til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og tildels bok kan årlig selges for 12 ½ spd.

Fra ca. 1660 hører vi om 2 sager på Øde-Hotvedt. Den ene, som hadde halv dam-stokk damstokk med Hanedalen, brukte oppsitterne sammen med denne gård, og det er nok den som senere kalles «Hanedals-saga»; se videre under Hanedalen.

Den andre var ''Svartefoss-saga''. I den hadde fra gammelt kronen en part, som i særskilt skyld hadde 3 høns (fra 1667, 1 lispd. tunge); i 1673 avhendet til Griffenfeld, senere til Jarlsberg grevskap; kjøpt av oppsitteren ved auksjon i 1731. I 1660-åra brukte en oppsitter på N. Skjelland ⅔ i saga og betalte i grunnleie 1 ½ rdl. i året til Jørgen Coldevins arvinger; Sommerstad brukte den øvrige ⅓ . I 1688 fikk Svartefoss 3 lispd. tunge i skyld, men den kom blant de «reduserte» sager; også nå brukes den av «adskillige gårders oppsittere». Rundt 1700 lå sagdrifta nede, men ut i 1720-åra var det igjen betydelig skur: i 1720 750 bord, i 1722 360 og i 1724 270 bord. I 1810 ble gitt bevilling til å skjære utskipningsbord i 10 år på Øde-Hotvedts sag. Besiktelse av saga holdtes i 1816. Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga tilstrekkelig vann høst og vår, men vannet måtte deles med Hanedalens bruk. Skogen var nesten uthugget. Fra en av Skjellandsgårdene ble levert litt sagtømmer. Det årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. I 1820 har, foruten Øde-Hotvedt, Sommerstad, Ø. Skjelland og Vike part i saga. — Etterat den gamle oppgangssaga var revet, bygde Johan Andersen Øde-Hotvedt ca. 1890 ny sirkelsag (vannsag) sammen med Johan Sommerstad, K. Hvidsten, Vike, og Ole Hansen Ø. Skjelland. Den ble revet i 1933.

Fra midten av 1600-tallet nevnes ''bekkekvern '' på Øde-Hotvedt; likesom den ene saga ble den brukt til halves med Hanedalen. Ved en besiktelse i 1688 heter det at «dam og bruk er nedråtnet, har ligget øde i 3 år. Eieren vil ikke bygge opp igjen, men der ansees å være leilighet for et kvernehus. Det pålegges derfor eieren å bygge opp igjen og gjøre seg fossen til nytte med sine granner, så Hans Majestet ikke skal ha noen avgang». I 1723 heter det at Øde-Hotvedt har «en flomkvern til gårdens fornødenhet». Den hadde i 1770 1 par steiner og ble satt til 24 skill, i årlig avgift.

'''Teglverk'''Ca. 1820 satte Kristen Olsen Halum og Hans Andersen Øde-Hotvedt i gang teglverksdrift. Selve teglverket lå på Øde-Hotvedts grunn, men leiren ble mest tatt på Halum og trillet på ei bru over til verket. Oppsitterne på Halum og Øde-Hotvedt fortsatte driften til ca. 1890. Det ble brent både murstein og takstein.

''Åsmund er bruker fra først på 1600-tallet til 1639Kristenssøn'' ca. 1690—1719. F. 1642, da han døded. ca. 1722. G. Lars (dm. 1648) må ha vært Åsmunds medbruker; han måtte bøte i 1608 fordi han «slo Åsmund en staur slag»; 3 barn nevnesKari Torsdtr. Kristen (antagelig sønn av Åsmund) må ha fått del i driften caBarn: 1. 1640Elen, f. Var visst gift to ganger; 5 barn1673, hvorav et par d. små1693. Som medbruker hadde han først Nils Sørensen (d2. Kristen, f. 1663)1678, deretter se ndfr. 3. Hans Olssøn, f. I denne tid (ca. 1670) ble Vike skilt ut fra Øde-Hotvedt1685, og Hans Olssøn flyttet kom til Vike [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g.). Kristen 4. Kari, f. 1687, d. 1722. 1 barn d. 1671, caliten. 85 år glÅsmund var lagrettemann. Han eide jo ingenting i gården, men hadde små lodder I 1703 fikk han ''kjøpt'' bruket til selveie av Isak Coldevey i Gran, NTønsberg. Haugan, N. Holt I 1719 inngikk Åsmund og Haugen. hustruen kontrakt om opphold med sønnen Kristen ble etterfulgt av Helge (muligens sønn, dsom nå overtok. 1685), deretter kom Kristens sønn

Åsmund Kristenssøn ca. 1690—1719''Kristen Åsmundsen'' 1719—34. F. 16421678, d. ca. 17221734. G.1) m. Kari TorsdtrSiri Hansdtr. Barn: 1. Elen, f. 1673fra Fadum i Sem, d. 16931717. 26 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. KristenEli, f. 16781704, se ndfr. 32. HansMari, f. 16851711, kom til Sg.m. Slettingdalen Jakob Åsmundsen [[Nes]] i Høyjord (se d.g.). 43. Kari, f. 16871713, g.m. Ole Bentsen N. Klåstad i Tjølling, f. 1707. G. 2) m. Anne Hansdtr. fra V. Haugan, d. 17221728. 1 6 barn sammen, hvorav 4 d. liten. Åsmund små eller tidlig; de øvrige var lagrettemann: 4. I 1703 fikk han kjøpt bruket til selveie av Isak Coldevey i TønsbergElse, f. I 1719 inngikk Åsmund og hustruen kontrakt om opphold med sønnen Kristen, som nå overtokg. 1747 m. Kristoffer Halvorsen M. Horntvedt. 5. Anders, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Mari Torgersdtr. fra Haugberg, d. 1778, 78 år gl. Ingen barn i dette ektesk.

Kristen Åsmundsen 1719—34Etter Kristens død hadde enken ''Mari Torgersdatter'' gården til 1749. FHennes eldste stedatter, Eli Kristensdtr. 1678, d. 1734. Gvar g. 1) m. Siri Hansdtr. Maris bror ''Kristen Torgersen'' fra Fadum Haugberg; han bodde på Hotvedt og drev nok gården i Sem, ddenne tiden. 1717. 6 2 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. EliTorger, f. 1704, se ndfr. 2. Mari1732 på Haugberg, f. 1711sersjant, g.m. Jakob Åsmundsen Nes Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Høyjord Botne, f. 1741; de bodde på [[Torp]] (se d.g.). 32. KariKristen, f. 1713, g1735. Eli Kristensdtr.md. Ole Bentsen Nalt ca. Klåstad i Tjølling1736, f. 1707. G. 2) og Kristen giftet seg igjen 1737 m. Anne Eli Hansdtr. fra V. Haugan, d. 1728. 6 5 barn sammen, hvorav 4 2 d. små eller tidlig; de øvrige var: 43. ElseHans, f. 1719, g1741. 1747 m2. Kristoffer Halvorsen MOle, f. Horntvedt1744. 53. AndersMads, f. 1722, se ndfr. G. 3) m1746. I 1749 tok Mari Torgersdtr. fra Haugberg, d. 1778, 78 år gl. Ingen barn i dette ektesk.opphold og overdro gården til stesønnen

Etter Kristens død hadde enken Mari Torgersdatter gården til 1749''Anders Kristensen'' 1749—76. F. Hennes eldste stedatter1722, Eli Kristensdtrd.1776, var g.1748 m. Maris bror Kristen Torgersen fra Haugberg; han bodde på Hotvedt og drev nok gården i denne tidenLive Kristensdtr. 2 barnBarn: 1. TorgerAnne, f. 1732 på Haugberg, sersjant1750, g.1) m. Berte NilsdtrKristen Korneliussen, N. Gullhaug (av Store Guåker) Åmot i BotneSkjee, fd. 17411778; de bodde på Torp (se d.g.2). 2. Kristen, f. 1735. Eli Kristensdtr. d. alt ca. 1736, og Kristen giftet seg igjen 1737 m. Eli Hansdtr. 5 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 3. HansArnesen fra Låne i Sem, fsom overtok gården på Åmot. 1741Anders ble meget velsituert og lånte ut penger både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene deres. 2Ved skiftet etter ham i 1778 sto boet i 1169 rdl. Ole, fnetto. 1744. 3. Mads, fVed skjøte av 1780 solgte enken Live gården for 1290 rdl. 1746. I 1749 tok Mari Torgersdtr. opphold og overdro gården til stesønnen

''Anders Kristensen 1749—76Hansen'' 1780—1800. F. 17221744 på Døvle, d. 17761814, g. 1748 1780 m. Live KristensdtrAnne Halvorsdtr. N. Barn: AnneLøkje i Skjee, f. 17501755, gd. 1828. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1) m. Kristen KorneliussenHans, Nf. Åmot i Skjee1782, dse ndfr. 1778; 2) . Randi, f. 1784, g. 1802 m. Hans Arnesen fra Låne Jakobsen Ramsum i SemSkjee, som overtok gården på Åmotf. 1766. Anders ble meget velsituert og lånte ut penger både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene deres. Ved skiftet etter ham solgte i 1778 sto boet i 1169 rdl. netto. Ved skjøte av 1780 solgte enken Live 1800 gården for 1290 950 rdl. tilsønnen

Anders Hansen 1780—1800''Hans Andersen'' 1800—27. F. 1744 på DøvleI782, d. 18141827, g. 1780 1812 m. Anne HalvorsdtrSibille Kristoffersdtr. N. Løkje i SkjeeSkjelland, f. 17551793 på Skarsholt, d. 18281853 på Brekke i Arnadal. 3 5 barn: 1. Andrea, hvorav f. 1814, g. 1835 m. Ingebret Hansen [[Døvle]] (se d.g.). 2 vokste opp: 1. HansAnders, f. 17821816, se ndfr. 23. Kristoffer, f. 1819, d. 1878, g. 1846 m. Idde Iversdtr. Rød, f. 1826; bodde på Bratte-Kverne i Arnadal. 4. Hans Kristian, f. 1822, d. 1873, g. 1850 m. Helene Marie Iversdtr. N. Skjelland, f. 1827, d. 1851; bodde på Brekke i Arnadal. 5. RandiHelene Marie, f. 17841825, g. 1802 1848 m. Johan Larsen [[Taranrød]] (se d.g.). Hans Jakobsen Ramsum eide 1822—27 en part av [[Gulli]] (se d.g., Bruk 1 a). Sammen med Kristen Halum satte han i Skjeegang teglverk ca. 1820. Det var fortsatt velstand på Øde-Hotvedt: skiftet etter Hans viste en netto på 3680 spd. Enken Sibille giftet seg igjen 1836 m. Hans Kristensen Halum, f. 17661811. Sibille kjøpte s. Anders solgte å. Brekke i 1800 gården for 950 rdlArnadal. til sønnenØde-Hotvedt ble utlagt eldste sønn

Hans Andersen 1800—27''Anders Hansen'' 1827—53. F- I782. 1816, d. 18271853, g. 1812 1844 m. Sibille KristoffersdtrElen Andrea Jørgensdtr. NØ. Skjelland, f. 1793 på Skarsholt1820, d. 1875 på Brekke i ArnadalØ. Flåtten. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. AndreaAnne Sofie, f. 18141845, g. 1835 1878 m. Ingebret Hansen Døvle em. Abraham Rasmussen [[Vestre Flåtten]] (se d.g.). 2. Anders, f. 1816, se ndfr. 3. KristofferAndrine Martine, f. 18191849, g. 1846 1876 m. Idde Iversdtr. RødLars Pedersen, f. 18261848 i Sandar; bodde på Bratte-Kverne i Arnadal. 4. Hans Kristian, fde kom til [[Kjærås]] (se d. 1822, g. 1850 m. Helene Marie Iversdtr. N. Skjelland, fbnr. 1827; bodde på Brekke i Arnadal5). 53. Helene MarieHans Johan, f. 18251852, g. 1848 m. Johan Larsen Taranrød (se dndfr.gAnders' enke ''Elen Andrea Jørgensdatter'' overtok gården.)Hun giftet seg igjen 1858 m. Hans eide 1822—27 en part av Gulli ''Kristen Nilsen [[Østre Flåtten]]'' (se d.g., Bruk bnr. 1 a). Sammen med Kristen Halum satte han , som i gang teglverk ca. 1820. Det var fortsatt velstand på Øde-Hotvedt: skiftet etter Hans viste en netto på 3680 1870 for 3000 spd. Enken Sibille giftet seg igjen 1836 m. Hans Kristensen Halum, f. 1811. Sibille kjøpte s.å. Brekke i Arnadal. solgte Øde-Hotvedt ble utlagt eldste sønntil stesønnen

Anders Hansen 1827—53''Hans Johan Andersen'' 1870—1909. F- 1816. 1852, d. 18531909, g. 1844 1879 m. Elen Andrea JørgensdtrElise Andrine Kristensdtr. Haugberg, f. 1859, d. 1941. Ø10 barn: 1. SkjellandAnders, f. 18201880, d. 1875 på Ø1953 i British Columbia; utvandret til Canada i 1911. 2. FlåttenKristian, f. 1882, d. 5 barn1930, hvorav ug. 3 vokste opp: 1. Anne Elen Sofie, f. 18451884, g. 1878 1912 m. em. Abraham Rasmussen V. Flåtten Nils Hansen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 24. Andrine MartineElise Andrea, f. 18491887, g. 1876 1910 m. Lars Pedersen, f. 1848 i Sandar; de kom til Kjærås Hans Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 5. Hella Amalie, f. 1889, g. 1913 m. Johan A. Skjelland (personalia, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 58, nytt nr.). 36. Hans Johan, f. 18521891, se ndfr. Anders' enke Elen Andrea Jørgensdatter overtok gården7. Jørgen, f. 1894, d. 1910. 8. Agnes, f. 1896, g. Hun giftet seg igjen 1858 1934 m. Kristen Nilsen ØOlav K. Flåtten [[Solberg]] (se d.g.). 9. Karen Andrine, f. 1898, g. 1919 m. Ole Hotvedt (se [[Østre Hotvedt]], bnr. 12). 10. Anton, f. 1903, se [[Vestre Flåtten]]. Johan Andersen var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1878—1909, styremedl. der 1882—1901, derav de siste seks år som formann. Styremedl. i 1870 for 3000 spdAndebu Landboforening. solgte Øde-Etter hans død satt enken ''Elise Andrine Hotvedt '' med gården til 1921, da hun overlot driften til stesønnensønn

Hans Johan Andersen 1870—1909. F. 1852, d. 1909, g. 1879 m. Elise Andrine Kristensdtr. Haugberg, f. 1859, d. 1941. 10 barn: 1. Anders, f. 1880, utvandret til Canada i 1911. 2. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 3. Elen Sofie, f. 1884, g. 1912 m. Nils Hansen N. Skjelland (se d.g.). 4. Elise Andrea, f. 1887, g. 1910 m. Hans Kristoffersen N. Skjelland (se d.g.). 5. Hella Amalie, f. 1889, g. 1913 m. Johan A. Skjelland (personalia, se V. Hotvedt, bnr. 8, nytt nr.). 6. Hans, f. 1891, se ndfr. 7. Jørgen, f. 1894, d. 1910. 8. Agnes, f. 1896, g. 1934 m. Olav K. Solberg (se d.g.). 9. Karen Andrine, f. 1898, g. 1919 m. Ole Hotvedt (se Ø. Hotvedt, bnr. 2). 10. Anton, f. 1903, se V. Flåtten. Johan Andersen var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1878—1909, styremedl. der 1882—1901, derav de siste seks år som formann. Styremedl. i Andebu Landboforening. Etter hans død satt enken Elise Andrine Hotvedt med gården til 1921, da hun overlot driften til sønn ''Hans Hotvedt '' 1921—56. Skjøte på gården fra arvingene tgl. 1941; kjøpesum kr. 41 500. F. 1891, d. 1960, g. 1917 m. Margit Hansdtr. N. Skjelland, f. 1890 på Gulli, d. 1980, 90 år gl. Barn: 1. Johan, f. 1920, se ndfr. 2. Aslaug, f. 1924 , d. 1985, g.m. murer John Hansen fra Larvik, f. 1919, d. 2007; bopel Tønsberg. 3. Asbjørn, f. 1926 , d. 2002, sveiser; bopel Øvre Råel, Sem. Ved skjøte tgl. 1956 solgte Hans Hotvedt gården for kr. 53 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) + føderåd for seg og h. på livstid (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

''Johan Hotvedt'' 1956—1991. F. 1920, d. 2015, g.1954 m. Ruth Kirsti Haugan, f. 1932 , fra [[Nordre Haugan i Andebu]] (s. d.) Barn: 1. Else Bjørg , f.1955, . 2. Hans Christian , f.1957, se ndfr. 3. Dag Øivind , f. 1966.

'''Hans Christian Hotvedt'' 1991—1991—2021. gG.1979 m. Jørunn Solheim , f. 1959 ; fra Sjue (Furumo) i Høyjord. Barn: 1. Christine f. 1984, 2. Elin f. 1986. Overdratt til datteren, ''Christine Solheim Hotvedt'' 2022-.

'''Marknavn'''. : I innmarken: Nordtrae, Mellomtrae, Østre og Vestre Hølmen, Babels Tårn og Smieknatten; i skogen: Tørkopp (også kalt Øde Hotvedt).

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 15 høns. Avling: 20—30 t hvete, 60—70 t havre, 80—120 t poteter, 100—150 t kålrot.

I 2011 ble det fradelt 1,4 mål areal i Smieknatten, hvor Hans Christian og Jørunn bygger bygde bolighus 2011/12.