Endringer

''Diplom dat. 25. okt. 1388 (DN VIII, 264) vedrørende rettigheter bøndene på Høyjord hadde i Kjerra-fisket i Lågen''. (i væstre stofuonne aa Haughagiaurdi). Og det ser ut til at Høyjord har vært delt i 3: Østre Høyjord, Vestre Høyjord og Prestegården. Det bruk som i 1575 i Pouel Huitfeldts stiftsbok ennå kalles Høyjord (Hougierdt), må nemlig p.g.a. den oppgitte smørskyld (3 bpd.) være den gård som fra slutten av 1500-tallet kalles Prestegården (s.d.) og som da tidligere har vært en del av Høyjord.Kildene gir oss noen få opplysninger om bønder på Høyjord i middelalderen, og dokumentene handler om rettigheter i Kjerrafisket i Lågen. Et diplom av 25/10 1388 (D N VIII, s. 264) meddeler at Gunleik Alfsson har solgt til Halvard Ormsson Høyjord så mye av Kjerra-fisket som han hadde arvet etter sin brorsønn Gunleik; Halvard betalte Gunleik 10 mark i penger for fisket. Og i 1398 solgte Vigleik Dyresson til Halvard Ormsson den del av Kjerra-fisket som Lardalsbøndene Alf på Ingjaldstad (Engelstad) og Sølver på Tanum hadde eid. Et diplom dat. Høyjord 3/11 1449 (D N VIII, s. 364) behandler skiftet av arven etter ''Eilif Jonsson'' mellom hans barn, sønnen ''Anund Eilifsson'', g. m. Lifa Ellingsdatter, og dennes barn samt Eilifs datter Sigrid, g.m. ''Peder Neridsson''. Anund og Peter fikk hver 3 øresbol i Kjerra-fisket.Før 1667 ble både Østre og Vestre Høyjord regnet for fullgårder. Men de var ikke like store; Østre Høyjord var størst og i gammel tid ble den derfor undertiden kalt Store Høyjord. I 1667-matrikkelen står Østre Høyjord fortsatt som fullgård, mens Vestre Høyjord ble satt ned til tredingsgård. Som før nevnt må Vestre Høyjord ha vært en gård for seg iallfall så tidlig som på 1300-tallet; se innledningsavsnittet om Høyjord, hvor også noen bønder på Høyjord i senmiddelalderen omtales.

«1—2. Omtrent 150 m nord for husene ligger to gravhauger ved siden av hverandre. De er 8—10 m i tverrmål. Begge er utgravd i toppen, og på nordsiden er de gjeonomskåret gjenomskåret av veien, slik at omtrent halvdelen av haugene er borte.

'''Matrikulerte brukAntall personer.''' *18381711: 4. 3 *1801: 9 *18881845: 6. 19 *19041865: 8. 16 *19501891: 19.

'''Antall personer.''' *1711: 3. *1801: 9. *1845: 19. *1865: 16. *1891: 19. '''Andre opplysninger.'''

 =='''Sag og kvern==.'''

I 1768 fikk Nils Kristoffersen d.y. sammen med Asgaut Bøen sagbevilling på ''Sameie-saga (eller Åletjønnsaga)'', beliggende på Bøens og Einarsrøds grunn; den årlige skur skulle være 600 bord. I den følgende tid hadde eierne av Vestre Høyjord parter i denne saga og leverte tømmer dit. Jfr. [[Bøen ]] og [[Einarsrød]].

 =='''Seter==.'''

Vestre Høyjord var fra ca . 1750 ''dragonkvarter''.

Vi vet intet om eiendomsforholdet før på 1600-tallet, da gården først var adelsgods og deretter en tid var i presters eie. I 1625 tilhørte Vestre Høyjord -liksom nabogården Østre Høyjord - lensherren i Tønsberg len, Gunde Lange. I 1639 sees gården å være pantsatt til Tønsberg-borgeren Anbjørn Larssøn, men ble innløst, og tilhører 1650 Gundes datter Ida Lange til Falkensten. Ble ca . 1660 kjøpt av Andebu-presten Jens Skabo og eides siden av hans arvinger. Fra 1680-åra finner vi som eier Nøtterøy-presten Erik Larssøn Thue, som var g.tnm. en datter av Jens Skabo, Maren Malene; hun skaffet ham bl.a. Vestre Høyjord som medgift. Hr. Erik skjenket i 1683 til Høyjord kirke et døpefat av messing, som ennå er i bruk der.1(Døpefatet har to innskrifter: a) L.C.T.A.E.d. 1655. De tre første bokstavene betyr: Lars Christophersen Thue (hr. Eriks far, sogneprest til Nøtterøy), og A. E. er antagelig forbokstavene til dennes hustru, Anniken Eriksdatter. b) Erich L. Thue. 1683). Hr. Erik og hans hustru døde begge i 1699, og Vestre Høyjord gikk over til arvingene. En av døtrene, Martha Maria, fikk utlagt 60 rdl. i denne gård, som ved hennes giftermål 1715 med Nils Colstrup, visepastor til Stokke, gikk over i dennes eie. Presten Colstrup solgte s.å. V. Høyjord til oppsitteren. ---------- * Døpefatet har to innskrifter: a) L.C.T.A.E.d. 1655. De tre første bokstavene betyr: Lars Christophersen Thue (hr. Eriks far, sogneprest til Nøtterøy), og A. E. er antagelig forbokstavene til dennes hustru, Anniken Eriksdatter. b) Erich L. Thue. 1683.   Siden har brukerne stort sett vært selveiere, men parter av skogen har til tider vært frasolgt og er til dels fortsatt i utenbygds eieres hender. En betydelig del av denne tilhører således idag Treschow-Fritzøe i Larvik. Se ellers under Brukere. 

Første bruker vi hører om, er ''Peder'', som nevnes 1593 og 1595. I 1604 og fram til ca . 1615 ''Alf''. Så følger ''Even '' fra ca . 1615 til 1631, da han døde i pesten sammen med 4 barn. Enken har så gården til til 1635, da en innflytter, ''Anders '' overtar som leilending; i koppskattlisten 1645 oppføres han med «kvinne og 1 datter». Anders står alene som oppsitter til ca . 1650. Fra omkr. midten av 1650-åra og fram til 1705 er det to brukere på Vestre Høyjord. På den ene halvpart fortsetter Anders til ca 1660. Han eier en liten lodd i Løverød og er visst skyldt til Skjeau. Han døde 1668. Kristen Evenssøn, sikkert sønn av ovennevnte Even, hadde tidligere overtatt Anders' part. Ser ut til å ha vært gift to ganger og fikk 7 barn, hvorav 2 sønner døde tidlig. Sønnen Hans hadde først et bruk på Bångunnerød, kom så til Nordre Holtung i Fon. Datteren Ingeborg ble g.m. Sølver Hansen Vestre Bakke i Ramnes og datteren Anne g.m. Anders Halvorsen Bleika i samme bygd. Kristen kjøpte ra 1680 Bångunnerød og flyttet dit noen år senere; d. der 1690. Etterfulgtes ca 1687—96 av sønnen Even Kristenssøn, f. 1645; 4 barn nevnes, hvorav 1 døde tidlig. Den andre halvparten bygsledes ca 1655 av Peder Olssøn; 4 barn på Høyjord, hvorav 2 døde små. Peder var lagrettesmann i 1670-åra. D. ca. 1690, over 80 år gl. Etter ham overtok Anders Pederssøn, muligens sønn av foregående bruker; hadde tidligere bodd på Aulesjord. I 1691 var han og Hans Gran for retten, fordi de var kommet i klammeri da de red fra byen. 4 barn, hvorav 2 døde små. Henved slutten av 1690-åra ble Vestre Høyjord bygslet av to brødre, Erik og Nils Kristofferssønner fra Store-Dal. Erik, som var f. 1663, var g.m. Anne Hansdatter fra Døvle i Andebu (f. 1669), arvet med henne 6 mk. smør i denne gård. 5 barn, hvorav flere døde små. Erik døde i 1705; boets netto var 41 rdl. Enken Anne bodde i 1710 på Kongsberg. Bygslingen av hele Vestre Høyjord ble nå overtatt av broren

Nils Kristoffersen 1706-48På den ene halvpart fortsetter ''Anders'' til ca. F1660. 1667 på Store-Dal, dHan eier en liten lodd i Løverød og er visst skyldt til Skjeau. 1748Han døde 1668. G.m. Idde Akselsdatter Bøen''Kristen Evenssøn'', f. 1668sikkert sønn av ovennevnte Even, dhadde tidligere overtatt Anders' part. 1743. Barn: KristofferSer ut til å ha vært gift to ganger og fikk 7 barn, f. 1701, overtok etter faren, se ndfr. Nils kjøpte i 1714 vel ¼ bpd. smør i Nordre Skaug av Kristoffer Ellefsen Årholt for 50 rdlhvorav 2 sønner døde tidlig. I 1715 blir han selveier Sønnen Hans hadde først et bruk på Vestre HøyjordBångunnerød, idet han av visepastor Nils Colstrup kom så til Stokke fikk kjøpt gården for 250 rdl.; Nordre Holtung i den forbindelse lånte han 180 rdlFon. av prost Thomas Gerner i TønsbergDatteren Ingeborg ble g. I 1734 betalte Nils 100 rdlm. til Colstrups enke Martha Maria Thue for hennes sønn Eriks odelsrett til Sølver Hansen Vestre HøyjordBakke i Ramnes og datteren Anne g. Året etter låner han igjen penger av prost Gerner, nå 100 rdlm., mot pant Anders Halvorsen Bleika i gården, og samtidig 80 rdlsamme bygd. av Martha Maria Thue, mot 2Kristen kjøpte ca. prioritet + sikkerhet i løsøre 1680 Bångunnerød og annen eiendomflyttet dit noen år senere; d. - I 1720 bor Anders Larsen skomaker hos Nilsder 1690. Etterfulgtes ca. Etter Nils1687—96 av sønnen ''Even Kristenssøn'' død 1748 gikk gården over til eneste arving, sønnenf. 1645; 4 barn nevnes, hvorav 1 døde tidlig.

Kristoffer Nilsen 1748—62Den andre halvparten bygsledes ca. F. 1701, d. 1771. G.m. Idde Villumsdatter, d. 1761, 59 år gl. 9 1655 av ''Peder Olssøn''; 4 barnpå Høyjord, hvorav 8 vokste opp: 1. Erik, f. 1726, d. 1756. 2døde små. Live, f. 1728, g. 1756 mPeder var lagrettesmann i 1670-åra. Kristen Andersen GranD. 3ca. Villum1690, f. 1731, d. 1757. 4. Idde, f. 1733, g. 1755 m. Abraham Mattisen Myre. 5. Nils, fover 80 år gl. 1736, Etter ham overtok etter faren, se ndfr. 6. Ellev, f. 1739, d. 1756. 7. Jørgen, f. 1744, «svakelig». 8. Edel, f. 1748, g. 1775 m. Hans Nilsen Berg i Høyjord. - Kristoffer skjøt 1741 en voksen bjørn. Han lånte i 1748 100 rdl. av prost Gerners enke og betalte tilbake i 1757''Anders Pederssøn'', hvoretter han lånte 98 rdl. muligens sønn av Even Eriksen Skaugforegående bruker; hadde tidligere bodd på Aulesjord. I 1758 solgte Kristoffer halve gården 1691 var han og Hans Gran for 150 rdl. til sønnen Nilsretten, som i 1760 lånte 98 rdl. av sin far. Ved skiftet etter Kristoffer» hustru Idde i 1762 sto boet fordi de var kommet i 241 rdlklammeri da de red fra byen. netto; blant løsøret nevnes 1 sølvstøp 4 rdl.barn, hvorav 2 sølvskjeer 3 rdl., 1 kobberkjele 5 ¾ rdl., 1 rød kirkeslede 4 rdl. og sagredskap for 6 rdl. S.å. selger Kristoffer på grunn av «svage legemskræfter» også den annen halvpart for 200 rdldøde små. samt opphold for seg og sine to umyndige barn til sønnen

Henved slutten av 1690-åra ble Vestre Høyjord bygslet av to brødre, ''Erik og Nils Kristoffersen 1762—73Kristofferssønner'' fra Store-Dal. FErik, som var f. 17361663, dvar g. 1773m. GAnne Hansdatter fra Døvle i Andebu (f. 1762 m. Olene Rasmusdatter1669), farvet med henne 6 mk. 1742 på Bettum smør i Våledenne gård. 4 5 barn, hvorav 2 vokste opp: 1flere døde små. Berte, f. 1765. 2. Kristoffer, f. 1768. Nils lånte Erik døde i 1762 320 1705; boets netto var 41 rdl. av kjøpmann Frederik Christensen Holst Enken Anne bodde i Holmestrand1710 på Kongsberg. Han var dragon i major PostBygslingen av ''hele''s kompani. Nils solgte i 1771 jordstykket «Solum» for 100 rdl. til Jakob Olsen, som døde 1782 og var g. 1) m. Astrid Tollefsdatter. 2) m. Marte Levorsdatter; Jakob hadde 5 barn (2 og 3). Ved skiftet etter Nils Kristoffersen sto aktiva og passiva likt. Gården gikk til kreditoren Frederik Holst, som i 1775 for 586 rdl. solgte videre tilVestre Høyjord ble nå overtatt av broren

Tore Hansen Bettum 1775''Nils Kristoffersen'' 1706-7848. F. 1667 på Store-Dal, d. 1748. G.m. ToreIdde Akselsdatter Bøen, som var fra Vålef. 1668, hadde i 1773 ektet enken d. 1743. Barn: Kristoffer, f. 1701, overtok etter faren, se ndfr. Nils Kristoffersenkjøpte i 1714 vel ¼ bpd. smør i Nordre Skaug av Kristoffer Ellefsen Årholt for 50 rdl. I 1715 blir han ''selveier'' på Vestre Høyjord, Olene Rasmusdatteridet han av visepastor Nils Colstrup til Stokke fikk kjøpt gården for 250 rdl. De fikk ; i 1776 datteren Heleneden forbindelse lånte han 180 rdl. Tore solgte igjen av prost Thomas Gerner i 1778 for 860 Tønsberg. I 1734 betalte Nils 100 rdl. til Hans Hansen SandumColstrups enke Martha Maria Thue for hennes sønn Eriks odelsrett til Vestre Høyjord. Året etter låner han igjen penger av prost Gerner, som snå 100 rdl.å, mot pant i gården, og samtidig 80 rdl. makeskiftet med Peder Olsen Sjueav Martha Maria Thue, slik at den første fikk Peders gård på Sjue (se Sjue, Bruk mot 2) . prioritet + sikkerhet i løsøre og den andre fikk Vestre Høyjordannen eiendom. - I 1720 bor Anders Larsen skomaker hos Nils.Etter Nils' død 1748 gikk gården over til eneste arving, sønnen

Peder Olsen 1778''Kristoffer Nilsen'' 1748—62. F. 1701, d. 1771. G.m. Idde Villumsdatter, d. 1761, 59 år gl. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Erik, f. 1726, d. 1756. 2. Live, f. 1728, g. 1756 m. Kristen Andersen Gran. 3. Villum, f. 1731, d. 1757. 4. Idde, f. 1733, g. 1755 m. Abraham Mattisen Myre. 5. Nils, f. 1736, overtok etter faren, se ndfr. 6. Ellev, f. 1739, d. 1756. 7. Jørgen, f. 1744, «svakelig». 8. Edel, f. 1748, g. 1775 m. Hans Nilsen Berg i Høyjord. -94Kristoffer skjøt 1741 en voksen bjørn. Kom altså hit fra Sjue (sHan lånte i 1748 100 rdl.dav prost Gerners enke og betalte tilbake i 1757, hvoretter han lånte 98 rdl. av Even Eriksen Skaug. I 1758 solgte Kristoffer halve gården for 150 rdl. til sønnen ''Nils'', som i 1760 lånte 98 rdl. av sin far. Ved skiftet etter Kristoffers hustru Idde i 1762 sto boet i 241 rdl. netto; blant løsøret nevnes 1 sølvstøp 4 rdl., Bruk 2sølvskjeer 3 rdl., 1 kobberkjele 5 ¾ rdl., hvor hans 1 rød kirkeslede 4 rdl. og familiens personalia finnes)sagredskap for 6 rdl.S.å. selger Kristoffer på grunn av «svage legemskræfter» også den annen halvpart for 200 rdl. samt opphold for seg og sine to umyndige barn til sønnen

Deletvist''Tore Hansen Bettum'' 1775-78. Tore, som var fra Våle, hadde i 1773 ektet enken etter Nils Kristoffersen, Olene Rasmusdatter. De fikk i 1776 datteren Helene. Tore solgte igjen i 1778 for 860 rdl. til ''Hans Hansen Sandum'', som s.å. makeskiftet med Peder Olsen Sjue, slik at den første fikk Peders gård på Sjue (se [[Sjue]], Bruk 2) og den andre fikk Vestre Høyjord.

I 1779 stevnet ''Peder Olsen oppsitterne på Gavelstad i Lardal for retten fordi de etter hans mening hadde hugget skog inne på Vestre Høyjords eiendom'' 1778-94. Retten ble satt på åstedet Kom altså hit fra [[Sjue]] (traktene ved Barlindtjernet og Svarte vann), situasjonskart fremlagt og en rekke vitner avhørt, forat det kunne bli fastslått hvor det riktige delet gikk mellom Vestre Høyjord og Gavelstads. Peder Olsen, ved prokurator Stranger, påsto at delet gikk fra Svartevannsfossen i nordlig retning fram til vestre side av Barlindtjernet og til jordbruene som støtte mot Herre-Skjelbreds eiendom; dette så meget mere som Gavelstadbøndene tidligere hadde betalt havneleie til Høyjord for stykket østenfor denne linjed. Gavelstad-bøndene på sin side, ved prokurator HammerBruk 2, hevdet derimot at delet måtte følge bekken fra Barlindtjernet ned til det østre Svartevannsoset. Ved dom av 4. des. 1780 fikk Peder medhold hvor hans og tilkjentes erstatning med 12 ½ rdl.; saksomkostningene ble opphevd. Gavelstad-bøndene tok imidlertid saken opp igjen året etter. Den verserte i flere år, men i 1784 ser det ut til at det kom til et slags forlik. Iallfall ble saken da opphevd for denne rettfamiliens personalia finnes).

 ''Klaus (Klas) Mathiassen '' 1794-1836. D. 1836, 64 år gl., g. 1802 m. Mari Andersdatter Bøen, f. 1780, d. 1825. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Mathias, f. 1803, g. 1831 m. Anne Sofie Hansdatter fra Holt i Fon, f. 1808. De kom til [[Bøen ]] (s.d., hvor nærmere personalia finnes), deretter til Holt i Fon, hvor Mathias døde 1864, Anne Sofie 1877. 2. Karen Anne, f. 1805, g. 1827 m. Syvert Akselsen Nordre Ektvedt, f. 1801 på [[Herre-Skjelbred ]] (s.d., bnr. 8, hvor nærmere personalia finnes). 3. Karen Olea, f. 1808, d. 1825. 4. Andreas, f. 1812, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 1. 5. Elen Marie, f. 1814, d. 1826, 6. Hans, f. 1815, bruker på Høyjord, se ndfr., bnr. 2. 7. Jakob, f. 1817. 8. Tale Kristine, f. 1822, g. 1845 m. Andreas Kristoffersen Aulesjord, f. 1823; de kom til Honerød. Klaus inngikk i 1820 kausjon for Erik Helliksen Berg for de oppebørsler denne måtte betroes som lensmann. I 1828 lånte han 282 spd. av Anders Ellefsen Ådne og året etter 350 spd. av Norges Bank. Ved auksjonsskjøte av 1833 fikk Klaus kjøpt en del av Seterskogen og av det «søndre traet», eiendommer som tidligere broren Hans Mathiassen og deretter kjøpmann Niels Bull hadde hatt. Ved skiftet etter Klaus i 1836 sto boet 1515 1 515 spd. netto. Eiendommen med part i Åletjønnsaga ble nå delt mellom sønnene Andreas og Hans. Skogen ble dog foreløbig felles. Andreas fikk uthusene i Lislebø-enga og nordre del av framhusene, Hans søndre del av disse, uthusene ved Seterjordet og bryggerhusbygningen, mot 60 spd. i mellomlag. Andreas skulle flytte sin del av framhusbygningen. Se videre bnr. 1 og bnr. 2. 

Hans Mathiassen 1794-1802. D. 1810 i Trolldalen, 43 år gl., g.m. Karen Hansdatter Trolldalen. Hans solgte 1802 gården for 1195 rdl. til følgende bruker, men beholdt sin halvpart av Vestre Høyjords seterskog, halvdelen av det «søndre traet» og skogstykket «Bingen», av skyld tils. 1 ¾ lispd. tunge. Selv flyttet han til Trolldalen (s.d., hvor nærmere personalia finnes). ''Anders Villumsen '' 1802—04. F. 1766 på Aulesjord. Flyttet 1804 til [[Mellom Sønset ]] (s.d., hvor personalia finnes) og solgte Høyjord-bruket for 1440 1 440 rdl. til

''Mathias Larsen '' 1804—37. D. 1849, 82 år gl. Var fra Østre Hoie i Ramnes, bodde også en tid på Bjune. G. 1795 m. Anne Ambrosiusdatter, f. 1763 på Søndre Teigen (faren kom senere til Østre Høyjord), d. 1836, enke etter Hans Nilsen Gulsrød. Barn: 1. Hans, f. 1796 på Gulsrød, bruker på Vestre Høyjord, se ndfr. 2. Lars, f. 1799, kom til [[Østre Høyjord ]] (se gnr. 80, bnr. 2). Mathias solgte i 1612 ¼ av bruket for 600 rdl. til stesønnen Nils Hansen, som imidlertid i 1826 for [[Fil:081.001.Anders og Karen Lovise.jpg|200px|thumb|Anders Andersen Vestre Høyjord, h. Karen Lovise Andreasdatter og de fem eldste barna]]200 spd. solgte parten tilbake igjen til Mathias; Nils kjøpte omtrent samtidig gård på [[Østre Høyjord ]] (se gnr. 80, bnr. 24, hvor personalia finnes) og flyttet dit. I 1824 solgte Mathias halve bruket samt ¼ av V. Høyjords seterskog og ? 1/8 i Åletjønnsaga for tils. 450 spd. til sønnen Hans og i 1837 resten til samme for 200 spd. og opphold. Se videre bnr. 4. Den andre ¼ av Seterskogen med ? 1/8 i Åletjønnsaga solgte han samtidig for 50 spd. til Nils Hansen, se bnr. 6.

Andreas Klausen 1836—71''Thorvald P. Berg'' 1909-52. F. 1812på Berg i Høyjord 1872, d. ca 18721952, g. 1836 1909 m. Kristine EriksdatterTeodora (Dora) Pauline Dyrsø, Arnadal, f. 1800 på Nes1891, d. 18691971. Barn11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1. Bredine MartineIngrid Sofie, f. 18401909, g. 1864 1933 m. skolelærer Anton Andersensjømann Johan Nilsen Orerød, f. 1839 1906; de kom til bnr. 4 på Hassum Skaug. 2. Agnes Torine, f. 1914, g. 1937 m. lastebileier Anders Kristiansen Høyjord, f. 1913. 3. Pauline Karense, f. 1916, g. 1937 m. Kristian Halum, f. 1915. 4. Ragna Paulette, f. 1917, g. 1946 m. skogsarb. Einar Torgersbråten, f. 1922 i SlagenNorderhov. 5. Paul, f. 1919, styrmann, g.m. Hjørdis Rohve, f. 1930 i Høyjord; de bodde først på Mellom Vivestadbopel Sem. 6. Arne, f. 1921, bygningssnekker, g.m. Margit Eriksen, senere f. 1915 i KristiansandStokke; bopel Gravdal, under navnet WivestadAndebu. 27. Karen Maren Lovise, f. 18431922, g.1944 m. bygningssnekker Anders AndersenJohan Mørken, f. 1916; bopel Høyjord. 8. Torbjørn, f. 1924, maskinfører, g.m. Laura Pauline Akerholt, f. 1925 i Vassås. Bopel Høyjord. 9. Sverre, f. 1927, d. 2011, autogenbrenner, g.m. Aslaug Møyland, f. 1929; bopel Høyjord. 10. Johan, f. 1929, overtok gården, se ndfr. Andreas Klausen var medlem av formannskapet 1868-71 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1863—69 Thorvald P. Berg drev også som slakter. I 1860 1916 ble fra utskilt skogstykket «Hestedal» (bnr. 1 9, s.d.) og 2 utskilt i 1931 «Kirkebakken» (bnr. 3 (17, s.d.). I 1867 holdtes mindelig utskiftning Etter Thv. P. Bergs død satt enken i uskiftet bo til 1961, da gården ble overtatt av sønn [[Fil:281.001.001.jpg|mini|250px|Vestr Høyjord, bnr. 1 , kart etter Skog og landskap NIBIO.]][[Fil:081.001.Johan Bergs gård.jpg|200px|thumb|left|Vestre Høyjord, Johan Bergs gård]]''Johan Berg'' 1961—2009. F. 1928, d. 2009. Gårdbruker og grunnarbeider, g. 1970 m. ekspeditør Astrid Marie Forum, f. 1940 i Ramnes. Datter av Hella og Olav Forum, Ramnes. De har 2 barn: 1. Elisabeth Berg Grønvold, f. 1971 i Høyjord, intensivsykepleier, g. m. seniorrådgiver i Helfo, Stig Grønvold; bosted Gressvik, Fredrikstad. 2 og tilliggende skogstykker. Andreas solgte Thomas Berg, f. 1987 i 1871 gården Høyjord, har ansvar for gårdsdriften fra 2005. Gården overdras til svigersønnen

Anders Andersen 1871-1909. F. 1844 på ''Astrid Marie Berg i Høyjord, d. 1928. G. 1870 m. Karen Lovise, f. 1843, d. 1906, datter av foregående bruker. Barn: 1. Kristiane Andrine, f. 1870, d. 1963 på Rom i Slagen; g.m. Hans Kristoffersen Vestre Valmestad, f. 1860 på Lunde, d. 1934 på Rom. 2. Johanne Marie, f. 1873, d. 1962; g. 1898 m. Nils Olsen Sukke, f. 1874. 3. Andreas, f. 1876, hvalf., bodde flere steder, sist på Sjue (s.d., hvor personalia finnes), se også ndfr. 4. Anders, f. 1879, hvalf., g. 1908 m. Anna Karoline Antonsdatter Tuften, f. i Lardal 1887. 5. Lars, f. 1884, g. 1908 m. Eien Olea Larsdatter Sønset, f. 1888; de kom til Aulesjord (s.d.). 6. Kristian, f. 1887, d. 1931, sjømann, småbruker, g. 1912 m. overysterske Lena Marie Lorentsdatter, Østre Høyjord, f. 1890 (se gnr. 80, bnr. n). Anders Andersen kjøpte i 1877 også en part av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 3). I 1909 solgte han begge sine eiendommer for tils. kr. 6700 til eldste sønn, Andreas Andersen (f. 1876, mere om ham under Sjue, bnr. 7). Salget gikk imidlertid om igjen s.å., og faren solgte Vestre Høyjord-gården for kr. 7500 til følgende bruker og Østre Høyjord'' 2009-parten året etter for kr. 2000 til Mathias Martinsen.

Thorvald P. Berg 1909-52. F. på Berg i Høyjord 1872, d. 1952, g. 1909 m. Teodora (Dora) Pauline Dyrsø, Arnadal, f. 1891, d. 1971Bnr. 11 barn, hvorav 10 vokste opp: 1har ca. Ingrid Sofie, f80 mål innmark og ca. 1909150 mål skog, g. 1933 m. sjømann Johan Nilsen Orerødvesentlig gran og furu samt noe lauvskog, fog beliggende vestover mot Vrangdal og Storås. 1906; de kom Skogen brukes også til bnr. 4 på Skaug. 2. Agnes Torine, f. 1914, g. 1937 m. lastebileier Anders Kristiansen Høyjord, f. 1913. 3. Pauline Karense, f. 1916, g. 1937 m. Kristian Halum, f. 1915. 4. Ragna Paulette, f. 1917, g. 1946 m. skogsarb. Einar Torgersbråten, f. 1922 i Norderhov. 5. Paul, fhavn. 1919, styrmann, g.m. Hjørdis Rohve, f. 1930 i Høyjord; bopel Sem. 6. Arne, f. 1921, bygningssnekker, g.m. [[Fil:281.001.001.jpg|mini|300px|Vestr Høyjord, bnr. 1, kart etter Skog Inngjerdet hage med epletrær og landskap NIBIObærbusker.]] Margit Eriksen, fGrønnsaker avles til eget bruk. 1915 Gården var med i Stokke; bopel Gravdal, Andebu. 7. Maren Lovise, f. 1922, g. 1944 m. bygningssnekker Anders Johan Mørken, f. 1916; bopel Høyjord. 8. Torbjørn, f. 1924, maskinfører, g.m. Laura Pauline Akerholt, f. 1925 i Vassås. Bopel Høyjord. 9. Sverre, f. 1927, autogenbrenner, g.m. Aslaug Møyland, f. 1929; bopel Høyjord. 10. Johan, f. 1929, overtok gården, se ndfrden store utskiftningen som fant sted 1937—42. Thorvald P. Berg drev også som slakternydyrket ca. I 1916 ble utskilt skogstykket «Hestedal» (bnr20 mål og drenerte størsteparten av gården. 9Bygningene består av våningshus, suthus og bryggerhus.d.) Vann var innlagt i våningshus og uthus før 1909; nå er gården med i 1931 «Kirkebakken» (bnr. 17, s.d.). Etter Thv. Pfellesvannverket på Høyjord. Bergs død satt enken i uskiftet bo til 1961, da gården ble overtatt av sønn

Johan Berg 1961— '''Besetning''' (ca. F1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 30 høns (mot i 1909: 1 hest, 2 kuer og noen ungdyr). 1929'''Avling:''' 3 500 kg hvete, g.m. Astrid Marie Forum2 000 kg havre, 90 t poteter, f. 1940 i Ramnes1 500 kg kålrot.

* '''Besetning (ca 1950)Areal:''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 30 høns (mot i 190975 da innmark og 125 da skog* '''Drift: 1 hest''' I tillegg drives jorden på 274/7, 286/2 og 286/4. Driften blir på totalt 370 da. Gården hadde kuer fram til 1952 og noen ungdyr)til 1955. Avling: 3500 kg hvete, 2000 kg havre, 90 t poteter, 1500 kg kålrotFørste traktor i 1960.

Hans Klausen 1836''Klaus Hansen'' 1878-7895 og 1907—13. F. 18151848, d. 18961922 i Lunderønningen. G. 1843 1873 m. Karen Olea Kristoffersdatter fra Heierstad i FonOlava Andrine Samuelsdatter Sjue, f. 1810 1851 på Robakk i VåleStore-Dal, d. 18811924. 8 barn, hvorav 6 vokste oppBarn: 1. Elen OleaHans, f. 18461873, gsmed, bodde i Steinshagen (se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._4. 1874 m2C_Stensrud_. Torger Ellefsen Einarsrød; [[Fil:08128skyld_73_.001C3.Johan Bergs gårdB8re.jpg29|200px|thumb|left|Vestre Høyjordgnr. 80, Johan Bergs gårdbnr. 4]] de kom til Honerød, hvor personalia finnes), senere i Lunderønningen. 2. KlausSamuel, f. 18481875, overtok etter farensjømann, se ndfrg. 1900 m. Nelly Amalie Nilsdatter, f. 1874 på Undrum i Sem. 3. Kristoffer (tvilling)Klara Elise, f. 18511882, sagmester, d. i Tønsberg 1886ysterske, g. 1884 1911 m. Hanna Martine Larsdatter Bøtun, RamnesJakob Larsen Sønset, f. 18511886. 4. MathiasKaren Andrea, f. 18511894, dg. 18761922 m. 5sagarb. AndreasKristian Antonsen Høyjord, f. 18541891. 6Klaus Hansen eide også bnr. Olava4, f. 1855. I 1860 ble fra bnr. 1 5 og 2 utskilt bnr. 3 6 på [[Østre Høyjord]] (sSteinshagen), se gnr.d80, bnr.). Hans Klausen eide 1864—72 Østre Skrikestad i Fon og bodde visstnok der de åra4. I 1878 solgte han Høyjord-gården til eldste sønn

Klaus Hansen 1878Ved auksjonsskjøte av 1895 ble Vestre Høyjord-95 og 1907—13. F. 1848, d. 1922 i Lunderønningen. G. 1873 m. Olava Andrine Samuelsdatter Sjue, f. 1851 på Store-Dal, d. 1924. Barn: 1. Hans, f. 1873, smed, bodde i Steinshagen (se gnr. 80, bnrgården for kr. 4, hvor personalia finnes), senere i Lunderønningen. 2. Samuel, f. 1875, sjømann, g. 1900 m. Nelly Amalie Nilsdatter, f. 1874 på Undrum i Sem. 3. Klara Elise, f. 1882, ysterske, g. 1911 m. Jakob Larsen Sønset, f. 1886. 4. Karen Andrea, f. 1894, g. 1922 m. sagarb. Kristian Antonsen Høyjord, f. 1891. Klaus Hansen eide også bnr. 4, 5 og 6 på Østre Høyjord (Steinshagen), se gnr. 80, bnr. 4.510 solgt til

Ved auksjonsskjøte av 1895 ble Vestre Høyjord-gården for kr. 4510 solgt til ''Jørgen Olsen '' 1895-1907. F. i Dalen (Trolldalen) 1853, g. 1884 m. Andrine Johansdatter Stålerød (Logne), f. 1841. Jørgen flyttet i 1907 til Vold (Myre), se [[Myre#Bruksnr._12.2C_Vold_.28skyld_10_.C3.B8|gnr. 69, bnr. 12]]. Høyjord-gården ble s.å. ved auksjonsskjøte for kr. 6436 6 436 solgt tilbake til Klaus Hansen, som i 1913 for kr. 8250 8 250 solgte videre til Ingvald Hallenstvedt og Anund Aas. Disse solgte igjen året etter for kr. 12000 12 000 til

''Albert Honerød '' 1914-31. F. 1881 på Kleppan, skomaker og gbr. Hadde 1907 -14 hatt gård i Honerød. D. 1956 på Nøtterøy, hvortil han flyttet [[Fil:081.002.Albert Honerød.jpg|200px|thumb|left|Albert Honerød og h. Elen Sofie Andreasdatter]] i 1951. G. 1904 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød (enke etter sjømann Hans Kristian Andreassen Næss), f. 1873, d. 1946. Barn: 1. Andreas, f. 1905, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ingeborg Talette, f. 1907, g. 1930 m. hvalf. og gbr. Hans Aulesjord, f. 1898; bopel Skaug, Vivestad. 3. Marta Lovise, f. 1911, g. 1934 m. hvalf. Hans Johan Dalen, f. 1904. 4. Anna Sofie, f. 1917, g. 1945 m. fisker Ivar Myklebust, f. 1916 i Vartdal. Albert Honerød hadde også datteren Otilie, f. 1913, g.m. maskinist Håkon Kjærås, Haugen, f. 1908; bosatt Nøtterøy. Fra bnr. 2 ble i 1916 utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 12, og i 1929 bnr. 15 (se disse nr.). I 1931 solgte Albert Honerød bnr. 2 og 16 (s.d.) for kr. 19 000 til sønnen

''Andreas Honerød '' 1931—65. F. 1905, d. 1965. G. 1931 m. Gudrun Rød fra Tjølling, f. 1908. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Aud, f. 1932, d. 2023. 2. Gunnar, f. 1934, overtok etter faren, se ndfr. 3. Bjørn, f. 1937, d. 2014, programsekretær i Norsk Rikskringkasting, 1977 distriktsjef for NRK i Telemark; g.m. Anne Marie Farnes Hansen, f. 1932 i Sem, d. 2013. 4. Jorunn, f. 1941, g.m. Odd Hotvedt, f. 1938, gbr. i Sem. Honerød kjøpte i 1935 av sin far «Kaldeng» (gnr. 80, bnr. 32) og i 1946, også av sin far, «Steinshagen» (gnr. 80, bnr. 21 og 37). 1938—46 eide han dessuten bnr. 1 i [[Engen ]] (gnr. 76), s.d. Honerød deltok meget aktivt i det kommunale liv og i politisk virksomhet, både i kommunen og på fylkes- og landsplan. Han var således medlem av formannskapet 1948—59, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap, kirkeverge i i Høyjord 1945—65. En tid formann i Vestfold fylkes arbeiderparti og første varamann til Stortinget; som sådan møtte han på tinget ved flere anledninger i tiden 1960—65.

''Gunnar Honerød 1965— '' 1965—1988. F. 1934, d. 1988; g.m. Irene Rohve, f. 1934 i Høyjord, d. 2023. Barn: 1. Ivar, g.m. Sidsel f. 1957, d. 2013. 2. Anne, g.m. Børre Antonsen. 3. Inger, g.m. Trond Andreas Bøhler f. 1956, d. 2022. Irene Honerød solgte i 2006 til nevøen ''Kristian Hotvedt'' 2006–2016. F. 1971 og sønn av Jorunn Honerød og Odd Hotvedt, se over. G. 1999 m. Anette Gadland, f. 1971 i Ramnes. Barn: 1. Marius Kristian, f. 1990, se ndfr. 2. Andrea, f. 1996. 3. Julie, f. 2002. ''Marius Kristian Gadland Hotvedt'' 2016—. F. 1990, samboer m. Rebecca Brenna Tobiassen, f. 1996, sykepleier på Re Helsehus. Marius er selvstendig næringsdrivende. Barn: 1. Elinor f. 2021.Brenna Hotvedt, f. 2021. [[Fil:281.002.001.jpg|mini|300px200px|Vestre Høyjord, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]Bnr. 2 og 16 samt gnr. 80, bnr. 21, 32 og 37 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,29. Gården har ca . 120 mål innmark og 150 mål skog, beliggende i et belte fra Nordigården og over Nautås. Til havn brukes bare kulturbeiter. Til eiendommen lå fiskerett i Åletjønn, den ble frasolgt i 1917 (se bnr. 11). Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937—42. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Det har vært dyrket endel en del gulrøtter til salg. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg.

Gårdens utvei var tidligere på Aules jordveien Aulesjordveien fram til kirken; da den nye veien kom ca . 1930, ble utveien satt ned på denne. Våningshuset ble restaurert i 1937) bryggerhus med potetkjeller og redskapsrom bygd nytt 1942. Nytt fjøs med lannkum bygd 1932; uthuset ellers bygd 1943. I 1950 bygd melkebu og melkemaskinanlegg. Andreas Honerød nydyrket 12 mål og gravde 8-9000 8—9000 m grøft; han intensiverte driften i retning av poteter og grønnsaker. På Steinshagen er det våningshus, bryggerhus og uthus.

'''Besetning ''' (ca . 1950):''' 1 hest, 7 kuer, 11 ungdyr, 14 sauer, 1 avlspurke, 10 slaktegriser, 70 høns. '''Avling: 3000 ''' 3 000 kg hvete, 2000 2 000 kg havre, 500 t poteter, 10 mål kålrot. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Jord er 120 mål og skog 170 mål i følge norske gårdskart. Første traktor kom 1950. Her var det melkekuer til 1973. Nå er det ammekuer.* '''Bygninger:''' De ble totalrenovert i 2021.

Denne part, bestående av skog og andel i Åletjønns fossefall, ble utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1860 og solgt til kammerherre ''M. Treschow'', som i 1864 solgte videre til en konsortium bestående av ''Mathias Olsen Einar srødEinarsrød'', ''Ellef Olsen Einarsrød'', ''Mathias Hansen Vestre Høyjord '' samt ''Hans, Lars og Erik Nilssønner Østre Høyjord. '' Ellef Olsen og Mathias Hansen solgte henholdsvis i 1876 og 1878 hver sin fjerdepart til Mathias Olsen. Denne avhendet i 1881 sine ¾ til firmaet ''Bugge & Co''. I 1886 ble utskilt bnr. 7 (s.d.). Bugge & Co. solgte i 1889 for kr. 800 videre (damretten i Åletjønn unntatt) til ''Anders Andersen '' Vestre Høyjord (om ham, se ovfr., bnr. 1). Denne solgte så i 1903 de ¾ for kr. 1700 1 700 til brukseier ''L.M. Christensen'', Tønsberg. Den fjerdepart som tilhørte Hans, Lars og Erik Nilssønner, gikk videre til deres arvinger, som i 1905 solgte denne part og bnr. 7 (s.d., utskilt fra bnr. 3 i 1886) for tils. kr. 5200 5 200 til ''L.M. Christensen''; i dette skjøte medfulgte også damretten i Åletjønn. Ved skylddeling av 1909 ble en del av denne damrett utskilt og overført til gnr. 96 ([[Einarsrød]]), bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1910 solgte så L.M. Christensen det samlede bnr. 3 (sammen med bnr. 5, 7 og 8, se disse) til godseier ''F.M. Treschow'', som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier ''G.A. Treschow''.

Tinglyst 24.08.2020 - Solgt til ''Fritzøe Skoger AS''. Areal: 437228 m², fritidshus, 2 stk. garasje/uthus, seter, kulturminne.Salget omfatter også gnr. 328/5 og gnr. 296/8, se disse.

''Hans Mathiassen '' 1837-54. Hadde hatt halve bruket allerede fra 1824 (jfr. Bruk 2). F. 1796 på Gulsrød i Ramnes, d. 1879. G. 1) 1823 m. Elisabet Marie Kristiansdatter Ruelsrød, f. 1803, d. 1834. Barn: 1. Mathias, f. 1825, overtok etter faren, se ndfr. 2. Kristian, f. 1827. 3. Karen Marie, f. 1831, d. 1914, g. 1851 m. Halvor Nilsen, f. 1826 på Skjelland, d. 1904; de bodde en tid på Holt i Ramnes. Ekteskapet oppløst. I 1891 omtales han som «handlende med blikktøy og skinn for egen regning» og bor da hos sønnen Nils Kristian Halvorsen (se ndfr.). 4. Andrine Lovise, f. 1833, g.m. skomaker Elias Kristoffersen, f. 1830 på Lille-Dal; de kom til Nordre Ås i Fon. G. 2) 1838 m. Marie Halvorsdatter fra Rømminga i Skjee, f. 1797, d. 1875. En datter, f. 1839, d. som spebarn. Hans lånte i 1843 200 spd. i Norges Bank. I 1854 overdro han gården til eldste sønn Mathias Hansen 1854-81. F. 1825, d. 1888. G. 1853 m. Ingeborg Marie Andersdatter Aulesjord, f. 1829, d. 1876. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1854, g. 1879 m. Elen Marie Johansdatter fra Valleplassen i Ramnes, f. 1854; han var først på Risås (V. Berg) i Ramnes, deretter på Rove i Fon. 2. Anders, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, sjømann, d. 1880. 4. Mathias, f. 1869. 5. Elise Marie, f. 1872. I 1858 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1881 ble gården solgt til

Nils Kristian Halvorsen 1881''Mathias Hansen'' 1854-191681. F. 18511825, d. på Langved 1932, sønn av ovennevnte Halvor Nilsen, svigersønn til Hans Mathiassen1888. G.1853 m. Petrine Nilsine MatiasdatterIngeborg Marie Andersdatter Aulesjord, f. 1855 i Ramnes1829, d. 1876. 3 9 barn, hvorav 1 5 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 18861854, g.1879 m. Martine Johanne MartiniusdatterElen Marie Johansdatter fra Valleplassen i Ramnes, f. 1892 1854; han var først på Nes-Bergan; de kom til Søndre LangvedRisås (V. Berg) i Ramnes, deretter på Rove i Fon. 2. Anders, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, sjømann, d. 1880. 4. Mathias, f. 1869. 5. Elise Marie, f. 1872. I 1903 1858 ble utskilt bnr. 8 5 (s.d.). I 1916 solgte Halvorsen bnr. 4 for kr. 28500 samt husvær Ved auksjonsskjøte av 1881 ble gården solgt til

Johan Anton Kristoffersen Reva ''Nils Kristian Halvorsen'' 1881-1916-22. Hadde tidligere hatt gård F. 1851, d. på Reva Langved 1932, sønn av ovennevnte Halvor Nilsen, svigersønn til Hans Mathiassen. G.m. Petrine Nilsine Matiasdatter, f. 1855 i FonRamnes. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans Kristian, f. 1886, g.m. Martine Johanne Martiniusdatter, f. 1892 på Nes-Bergan; de kom til Søndre Langved. I 1920 1903 ble utskilt bnr. 13 og i 1922 bnr8 (s. 14 (se disse nrd.). Reva I 1916 solgte igjen 1922 Halvorsen bnr. 4 for kr. 26000 til Aksel Prestegården; han kom senere 28 500 samt husvær til Mellom Sønset, hvor han døde i 1934.

Aksel Prestegården 1922-40. F. på Sønset 1889, d. 1961. Arbeidet 1906-09 som støperiarb. i Wisconsin, U.S.A. G. 1914 m. Karoline Lovise Lorensdatter Næss, f. 1889, d. 1974. De bodde først en tid på Sjue (s.d., bnr. 7). Barn: 1. ''Johan, f. 1918; personalia, se gnr. 80, bnr. 38. 2. Anton Sønseth, f. 1920, snekker, bopel Tolvsrød i Sem; g.m. Tordis Hegg, f. 1926 i Fon. 3. Lovise, f. 1921, fabr.arb., Sandefjord. Var g.m. maskinist Tore Solmund Nordby, f. i Stokke, d. 1976. 4. Hella, f. 1923, g.m. bussKristoffersen Revå'' 1916-sjåfør Nils Anton Sæterlid, f22. 1922 Hadde tidligere hatt gård på Ilestad; bopel Askeli, Høyjord. 5. Anne, f. 1924, g. 1947 m. maler Erling Hermansen, f. 1927 Revå i Fon; bopel Solhaug (gnr. 80, bnr. 52). 6. Lorents Kristian, f. 1926, d. 1955 på feltet under hvalfangst. 7. Aslaug, f. 1928, g.m. skiftleder Anders Skytøen, f. 1926 i Ramnes; bopel Ringshaug, Sem. I 1929 1920 ble utskilt «Damstykket» (bnr. 16, s.d.), som Aksel Prestegården i 1931 makeskiftet til Albert Honerød mot bnr. 15 («Vestlien», s.d.). Aksel ble rammet av den økonomiske krise, 13 og gården ble i 1934 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 12000, men ved auksjonsskjøte av 1936 fikk han kjøpt den tilbake for kr. 14000. I 1936 kjøpte han ennvidere 1922 bnr. 9, 10 og 14 (se disse nr.) og i 1940 bnr. 13 (sRevå solgte igjen 1922 for kr.d.). I 1937 skilte 26 000 til Aksel Prestegården; han ut «Haugan» (bnr. 18, s.d.)kom senere til Mellom Sønset, hvor han senere var bosatt. I 1940 solgte han Nordigården og bnr. 15 for tils. krdøde i 1934. 23000 til

Thor Bjønnes 1940''Aksel Prestegården'' 1922- 40. F. Bor på HerreSønset 1889, d. 1961. Arbeidet 1906-Skjelbred 09 som støperiarb. i Wisconsin, U.S.A. G. 1914 m. Karoline Lovise Lorensdatter Næss, f. 1889, d. 1974. De bodde først en tid på [[Sjue]] (s.d., bnr. 7). Barn: 1. Johan, f. 1918; personalia, se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._38.2C_.C3.98stli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|gnr. 7880, bnr. 38]]. 2. Anton Sønseth, f. 1920, snekker, bopel Tolvsrød i Sem; g.m. Tordis Hegg, f. 1926 i Fon. 3. Lovise, f. 1921, fabr.arb., Sandefjord. Var g.m. maskinist Tore Solmund Nordby, f. i Stokke, d. 1976. 4. Hella, f. 1923, g.m. buss-sjåfør Nils Anton Sæterlid, f. 1922 på Ilestad; bopel Askeli, Høyjord. 5. Anne, f. 1924, g. 1947 m. maler Erling Hermansen, f. 1927 i Fon; bopel Solhaug (gnr. 80, bnr. 52). 6. Lorents Kristian, f. 1926, d. 1955 på feltet under hvalfangst. 7. Aslaug, f. 1928, g.m. skiftleder Anders Skytøen, f. 1926 i Ramnes; bopel Ringshaug, Sem. I 1929 ble utskilt «Damstykket» (bnr. 16, s.d.), som Aksel Prestegården i 1931 makeskiftet til Albert Honerød mot bnr. 15 («Vestlien», s.d.). Aksel ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1934 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 12 000, men ved auksjonsskjøte av 1936 fikk han kjøpt den tilbake for kr. 14 000. I 1936 kjøpte han ennvidere bnr. 9, 10 og 14 (se disse nr.) og i 1940 bnr. 13 (s.d.). I 1937 skilte han ut «Haugan» (bnr. 18, s.d.), hvor personalia finnes)han senere var bosatt. I 1940 solgte han Nordigården og bnr. 15 for tils. kr.23 000 til

Bnr''Thor Bjønnes'' 1940- . 4 og 15 har en samlet matrikkelskyld Bor på mark 2,65Herre-Skjelbred (se [[Herre-Skjelbred#Bruksnr._4_.28skyld_mark_4. Gården har ca 100 mål innmark og ca2C42. 150 mål skog29|gnr. Bebyggelsen besto av våningshus (gammlet), uthus bygd ca 1870, og bryggerhus med leilighet og vedskjul78, restaurert ca 1945bnr. Bygningene er nå revet4]], unntagen bryggerhuset. Hestevandring ble brukt tidligere. Det var ? i treskeverk sammen med to bruk på Østre Høyjord. Besetning (ca 1950hvor personalia finnes): 8 ungdyr, 20 sauer.

   Bnr. 4 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 150 mål skog. Bebyggelsen besto av våningshus (gammlet), uthus bygd ca. 1870, og bryggerhus med leilighet og vedskjul, restaurert ca. 1945. Bygningene er nå revet, unntagen bryggerhuset. Hestevandring ble brukt tidligere. Det var 1/3 i treskeverk sammen med to bruk på Østre Høyjord. '''Besetning''' (ca. 1950): 8 ungdyr, 20 sauer.

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1858 og av ''Mathias Hansen '' solgt til ''Sølver Arnesen Kalleberg '' i Lardal (han var g.m. Marta Regine Eriksdatter fra Gjerstad i Kodal). Sølver solgte det igjen 1871 til Elle f ''Ellef Olsen Einarsrød'', som avhendet det videre i 1875 til broren ''Mathias Olsen Einarsrød''. Fra ham gikk parten 1881 til firma ''Bugge & Co''.; fra dette firmas konkursbo ble den 1892 solgt til ''Jørgen Torgersen Einarsrød'', som i 1906 solgte igjen til brukseier ''L.M. Christensen'', Tønsberg. Denne avhendet så i 1910 bnr. 5 (sammen med bnr. 3, 7 og 8) til godseier ''F.M. Treschow'', som i 1952 overdro parten til sønnen, brukseier ''G.A. Treschow''. 

Denne eiendom, som utgjorde ¼ av Vestre Høyjords seterskog og ? 1/8 i Åletjønnsaga, ble i 1837 av ''Mathias Larsen '' for 50 spd. solgt til stesønnen ''Nils Hansen '' Østre Høyjord; (om ham, se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._24_.28skyld_mark_2.2C06.29|gnr. 80, bnr. 24]]); formelt utskilt fra bnr. 4 ble den først i 1858. Nils' arvinger solgte den i 1877 til hans sønn, ''Erik Nilsen '' Østre Høyjord (om ham, se [[Østre_Høyjord#Bruksnr._2_.28skyld_58_.C3.B8re.29|gnr. 80, bnr. 2]]). Erik d. 1898, og de av ham innsatte universalarvinger solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 6 for kr. 10500 10 500 til ''A/S Laurvigs Dampsag og Høvleri''. 

Eiendommen, som består av skog, ble utskilt fra bnr. 3 i 1886 og solgt til ''Erik Nilsen '' Østre Høyjord. I 1905 solgte arvingene bnr. 7 samt sin fjerdepart i bnr. 3 for kr. 5200 5 200 til brukseier ''L.M. Christensen'', Tønsberg, som i 1910 solgte bnr. 7 (sammen med bnr. 3, 5 og 8, se disse) til godseier ''F.M. Treschow'', som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier ''G.A. Treschow''. 

Eiendommen, som består av «Åletjønn- eller Seterskogen med 1/16 i dam og demningsrett i Åletjønnvannet», ble utskilt fra bnr. 4 i 1903 og av ''Nils Kristian Halvorsen '' for kr. 1900 solgt til brukseier ''L.M. Christensen'', Tønsberg. Denne solgte i 1910 bnr. 8 (sammen med bnr. 3, 5 og 7) til godseier ''F.M. TreschowTrescho''w, som i 1952 overdro det til sønnen, brukseier ''G.A. Treschow''. 

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1916 og av ''Thorvald P. Berg '' for kr. 2000 2 000 solgt til ''Jens O. Aas'', som året etter solgte bnr. 9 og 10 (s.d.) for tils. kr. 4100 4 100 til ''Anton Kristoffersen Siljan'', Skatvedt. I 1917 ble bnr. 11 (s.d.) utskilt fra bnr. 9 og 10. Siljan avhendet igjen bnr. 9 og 10 i 1918 for tils. kr. 6000 6 000 til bankdirektør ''Aug. Christiansen'', Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 9, 10 og 14 (s.d.) for tils. kr. 12000 12 000 til ''Aksel Prestegården '' (hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 4). Bnr. 9 går senere sammen med bnr. 18 («Haugan»), s.d. 

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 2 i 1916 og av ''Albert Honerød '' for kr. 2100 2 100 solgt til ''Jens O. Aas'', som året etter solgte bnr. 10 og 9 (s.d.) for tils. kr. 4100 4 100 til ''Anton Kristoffersen Siljan'', Skatvedt. Videre som for bnr. 9. 

Eiendommen, som består av seterrett, fiskerett og andre rettigheter i Treschows eiendommer ved Åletjønn, ble utskilt fra bnr. 9 og 10 i 1917 (med 2 øres skyld fra hvert). Første eier var ''Jens O. Aas''. Ved auksjonsskjøte av 1926 for kr. 10 solgt til Kr. ''Kristian Gallis''.

Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og av Albert Honerød ved skjøte av 1922 for kr. 1000 1 000 solgt til

''Kristian Moe '' 1922-70. F. 1891, d. 1970, veiarb., g. 1922 m. Karen Andrea Klausdatter Høyjord, f. 1894. Barn: 1. Andrine Olava, f. 1924, g. 1944 m. veiarb. Hans Trygve Myhre, f. 1918, bopel Furulund, Høyjord. 2. Knut Anton, se ndfr. «Hasle» ble 1972 overtatt av

''Knut Moe '' 1972— . F. 1930, lagerarb. (Statens Vegvesen), g.m. Marit Halvorsen, f. 1935 på Gravdal i Andebu. 

Dette jordstykke på ca 2,5 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1920 og solgt til ''Hans Olsen '' Østre Høyjord, som i 1940 solgte igjen for kr. 750 til ''Aksel Prestegården''. Bnr. 13 går siden sammen med bnr. 18, s.d. 

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1922 og solgt til bankdirektør ''Aug. Christiansen'', Tønsberg, som i 1936 solgte bnr. 14, 9 og 10 for tils. kr. 12000 12 000 til ''Aksel Prestegården''. Bnr. 14 går siden sammen med bnr. 18 (s.d.). 

Utskilt 1929 fra bnr. 2. Albert Honerød makeskiftet i 1931 dette bruk til ''Aksel Prestegården '' mot bnr. 16 (s.d.); verdi for begge kr. 500. Aksel solgte i 1940 bnr. 15 (og bnr. 4) til ''Thor Bjønnes'', Herre-Skjelbred. 

Utskilt 1929 fra bnr. 4. Aksel Prestegården makeskiftet i 1931 dette bruk til ''Albert Honerød '' mot bnr. 15 (s.d.). Bnr. 16 går siden sammen med bnr. 2 (s.d.). 

Utskilt 1931 fra bnr. 1 og av Thorvald P. Berg i 1932 for kr. 900 solgt til ''Høyjord kirke''. 

Dette jordstykket på ca 33 mål skilte ''Aksel Prestegården '' ut fra bnr. 4 i 1937 og beholdt det, sammen med bnr. 9, 10, 13 og 14, etterat han i 1940 hadde solgt bnr. 4 og 15 til Thor Bjønnes. Utskiftningen førte dog til en del forskyvninger av jordstykkene. Aksel Prestegårdens og familiens personalia, se bnr. 4. Etter Aksels død i 1961 satt enken ''Karoline Lovise Prestegården '' i uskiftet bo til sin død i 1974. Bnr. 9, 10, 13, 14 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,61. Gården har ca 20 mål innmark og ca 250 mål skog, gran, furu og løvskog og beliggende vest for eiendommen. Gården var med i utskiftningen på Høyjord-gårdene 1937 -42. Aksel Prestegården ryddet halvparten av gården og gravde ca 3000 m drensgrøft. Han anla i 1939 vei i skogen nesten opp hele Storåslia. 5 mål utlagt til kulturbeite. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk.

Aksel Prestegården satte opp den nåværende bebyggelseBnr. 9, 10, bestående av våningshus13, uthus 14 og hønsehus18 har en samlet matrikkelskyld på mark 1, på grunn som han ved utskiftningen fikk fra Andreas Honerøds eiendom61. Gården har ca. 20 mål innmark og ca. Vann ble innlagt i våningshus 250 mål skog, gran, furu og løvskog og uthusbeliggende vest for eiendommen. Det skal ha vært «planketølje» Gården var med i Hestedalutskiftningen på Høyjord-gårdene 1937-42. Aksel Prestegården drev sagbruk med dobbelt sirkelsag m. påtrekk ryddet halvparten av gården og sagflisvifte samt 30 hkgravde ca. elektrisk motor3 000 m drensgrøft. Uthusene brant ned Han anla i 1972; nytt uthus oppført 1939 vei i 1977skogen nesten opp hele Storåslia. Besetning (ca5 mål utlagt til kulturbeite. 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 4 griser, 40 hønsUinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Avling: 1200 kg hvete, 1000 kg havre, 70 t poteter, 1 mål kålrotGrønnsaker avles til eget bruk.

På Revehaugen bodde i 1880—90-åra Andrine OlsdatterAksel Prestegården satte opp den nåværende bebyggelse, bestående av våningshus, uthus og hønsehus, på leid grunn; hun var fsom han ved utskiftningen fikk fra Andreas Honerøds eiendom. 1856 Vann ble innlagt i Dalen våningshus og søster til Jørgen Vold (om ham, se ovfruthus. Det skal ha vært «planketølje» i Hestedal. Prestegården drev sagbruk med dobbelt sirkelsag m. påtrekk og sagflisvifte samt 30 hk., bnrelektrisk motor. 2)Uthusene brant ned i 1972; nytt uthus oppført i 1977. Husene ble '''Besetning''' (ca 1895 på dugnad flyttet til Hanedalen (Mellom Jerpekjønn. 1950) i Ramnes: 1 hest, 3 kuer, 1 ungdyr, 4 griser, hvor Andrine ble g40 høns.m. sjømann Lars Andersen'''Avling:''' 1 200 kg hvete, 1 000 kg havre, 70 t poteter, 1 mål kålrot.

Utskilt 1949 fra bnr. 2 og solgt til ''Maren Eriksen''; videre som gnr. 80280, bnr. 44 (Kolstad).

Skilt ut fra bruksnummer 8 den 17.06.2015. Hytte ved Åletjønn. ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2015–

I den eldre tid gir kildene som regel ikke opplysninger om husmennene var underlagt enten Østre eller Vestre Høyjord; det står bare Høyjords-''eie'', Høyjords-''plassen ell'' e.l. Vi behandler derfor husmennene på Høyjord under ett i dette avsnittet. Først utpå 1800-tallet finner vi iallfall delvis beskjed om husmennene hører til Østre eller Vestre Høyjord. Men det er rimelig å anta at det er Østre Høyjord som gjennomgående har hatt flest husmenn, og selve husmannsholdet på Høyjord synes å ha nådd høydepunktet midt i 1800-åra. I 1845 oppgis således Østre Høyjord å ha 4 husmenn, Vestre Høyjord ingen, i 1854 henholdsvis 6 og 1.

I 1723 oppgis Østre og Vestre Høyjord å ha 1 husmann hver. 1749 bor ''Rasmus Nilsen '' på Høyjords-eie, han har hustruen Ingeborg og de får det året datteren Randi. Rasmus var skyldt til Kjønnerød i Ramnes. ''Ole Olsen '' (sønn til Ole Asgautsen Kleppan) bor 1766 på ''Høyjords-haugen''. På plassen ''Solum '' under Vestre Høyjord bodde ca . 1770-80 husmann ''Jakob Olsen'', som d. 1782; han var g.m. Marte Levorsdatter og hadde tidligere vært g.m. Astrid Tollefsdatter. 5 barn (2 og 3): 1. Ingeborg. 2. Ragnhild. 3. Guri, g.m. ''Simen Toresen'', som etterfulgte Jakob som husmann. 4. Goro. 5. Ragnhild d.y. — Simen og Guri fikk 1781 datteren Gunhild og 1783 datteren Ingeborg. ''Endre Madsen '' dør på Høyjords-eie i 1789, 72 år gl.; samme år dør her den 1 år gamle Johanne Nilsdatter. I 1790 nevnes ''Hans '' Høyjordseie, g.m. Edel; de får dette året datteren Gunhild. 4 år senere får ''Johannes Jakobsen '' Høyjords-plassen og hustru Berte Katrine Andersdatter en datter, Ingeborg Marie. Folketellingen av 1801 nevner bare 1 husmann: ''Jakob Nilsen '' på Vestre Høyjord, 47 år, g.m. den 51 år gamle Edel Ellefsdatter; de hadde da en datter på 12 år, Mari. Bodde tidligere på Sukke og Skaug. I 1810 døde på Vestre Høyjord-eie husmann ''Aksel Ellefsen'', f. 1753 på [[Bøen ]] (s.d., sønn av Ellef Andersen). Hustruen Else Nilsdatter, f. 1757 på Sukke, døde s.å. Boet var fallitt. Barn som levde opp: 1. Anders, f. 1789, g. 1816 m. Kristine Kjeldsdatter Løvås i Lardal, 2. Ellef, f. 1795. 3. Mari, f. ca . 1801. I 1819 nevnes som husmann ''Mikkel Kristensen'', g.m. Mari Mattisdatter; de fikk det året sønnen Kristen.

Som husmann på Høyjord finner vi først på 1820-tallet ''Erik Torstensen'', senere lærer og kirkesanger og eier av et bruk på Steinshagen (bnr. 4, «Stensrud», s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Deretter nevnes ''Jakob Jakobsen'', g.m. Elen Marie Larsdatter, de får 1824 datteren Karen Olea, i 1825 sønnen Lars Johan, som kom til Ulebakken (Bøen). Husmann ''Gullik Jakobsen '' og hustru Berte Sofie Eriksdatter fikk 1842 på Høyjord datteren Helene Marie, 1845 sønnen Erik; Gullik hadde senere gård på [[Sjue ]] (s.d., Bruk 2 b og bnr. 2, hvor nærmere personalia finnes).

I 1865 oppføres på ''Østre Høyjord '' 6 husmannsfamilier. Derav 3 «med jord»: 1) Skomaker ''Rasmus Andersen'', f. 1828 i Skjee, d. 1891, g. 1855 m. Maren Fredrikke Olsdatter, f. 1829 i Klosteret u. Prestegården, d. 1882. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olaus, f. 1857, d. 1880. 2. Andrine Olava, f. 1860. 3. Tale Kristine, f. 1863. 4. Mathias, f. 1866. 5. Trine Karine, f. 1869. 6. Johan, f. 1873, sjømann. I 1875 og 1891 finner vi ''Rasmus '' som «huseier» på Høyjords-haugen; opprinnelig hadde han bodd oppe i skogen i Vrangdal, hvor det enda er merker etter tomta («Rasmustomta»); senere ble så huset flyttet ned til Høyjord. 2) ''Sidsel Halvorsdatter'', husmannsenke, enke etter Erik Torstensen (se ovfr.). 3) I «Høyjordsenga» skomaker ''Anders Andersen''; kjøpte i 1874 bnr. 10 på [[Østre Høyjord ]] (s.d., hvor personalia finnes). Videre var det i 1865 3 husmannsfamilier «uten jord»: 1) ''Anne Dorthea Halvorsdatter'', enke etter Abraham Tollefsen [[Herre-Skjelbred ]] (se denne gård, bnr. 13). 2) Maler ''Ole Olsen '' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 14, Sprenebakken, som han kjøpte i 1874). 3) ''Andreas Halvorsen'', som tidligere hadde eid bnr. 2 på [[Østre Høyjord ]] (s.d., hvor personalia er inntatt). Han døde 1867. I 1875 finner vi sønnen, skogsarb. Andreas Andreassen som «inderst» i «Kvernestua» på Østre Høyjord. Han er g.m. Marte Nikolaisdatter, f. 1840, og de har barna Abraham, f. 1866 (d. 76) og Andrine, f. 1872; i 1879 fikk de sønnen Thorvald og i 1882 sønnen Oskar. -På ''Vestre Høyjord '' oppgis i 1865 1 husmann; han er «uten jord»: den svensk-fødte maler ''Svend Larsen'', som senere ble eier av to bruk i «Enga», bnr. 12 og 13 på [[Østre Høyjord ]] (s.d.). Senere finner vi ikke nevnt husmenn på Høyjord.