4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Anders Andersson ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. Lars Jensen, som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.
==Brukere==
Oppsitterne var leilendinger fram til ca. 1720.
Fra 1612 til ut i 1630-åra står en enke som oppsitter, fram til ca. 1620 dog nevnt avvekslende med en ''Ditmar '' (eller Ditman), som før hadde vært på [[Haugberg]]; muligens enkens svigersønn.
''Kristoffer '' er bruker fra 1635 til ca. 1663. 6 barn, hvorav 2 døde små; en av sønnene het Ditman, hva der kan tyde på slektskap med ovennevnte av samme navn. Kristoffer nevnes flere ganger som «forarmet» og har store skatterestanser; han flytter visstnok vekk og etterfølges av
''Anders Kristenssøn'', sønn av Kristen Fekja i [[Stokke]]; han er oppsitter fram til 1690-åra, d. 1700. 5 barn nevnes, hvorav 2 døde små; en datter, Mari, ble g.m. Augrim Larssøn [[Bjuerød ]] (se d.g.). Anders var lagrettemann ca. 1690. Gravdal ble deretter bygslet av en sønn, ''Anders Andersson'' ca. 1695—1717. f. 1671, d. 1717; hustruen het Randi, visstnok f. 1673 og datter av Ellef Skatvedt. 4 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Abraham, f. 1704. 2. Ellef, f 1707. 3. Anders, f. 1717. Etter Anders' død drev enken Randi bruket et par år; hun giftet seg igjen m. ''Lars Jensen'', som fikk bygselseddel i 1720. Men alt året etter ble Gravdal solgt til to brødre, Gulbrand og Halvor Pederssønner, som delte gården mellom seg og tok bolig her, se videre Bruk 1 og Bruk 2.
==Bruk 1==
''Gulbrand Pedersen 1721—53''. D. 1753, 67 år gl. Kom hit fra Nordre Nordby i Lardal, men var fra Grønbu i [[Flesberg]]. G. 1) 1711 m. Kirstin Rasmusdatter Gåseberg i Flesberg, d. 1742, 57 år gl. («hadde vært sengeliggende i 12 ½ år»). 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Rasmus, f. 1712, se ndfr. 2. Mari, f. 1715, g.m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt. 3. Peder, f. 1718, g. 1741 m. Karen Hansdatter fra Stokke, kom til Nordre Fresti i Ramnes. 4. Halvor, f. 1721, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1722; de kom til [[Østre Hasås]] og deretter til [[Askjem]]. 5. Gunhild, f. 1724, g. 1746 m. Kristen Gulbrandsen [[Østre Hallenstvedt]]; de hadde gård på Hallenstvedt, deretter på [[Tolsrød]] (s.d.). 6. Hans, f. 1728, se ndfr. G. 2) 1743 m. enken Kirsti Andersdatter fra [[Vinnelrød]]; ingen barn i dette ekteskap. Gulbrand Pedersen kjøpte i 1721 også halve Nordre Holt av broren Halvor Pedersen, eieren av Bruk 2 (s.d.). I 1732 kjøpte han resten av Nordre Holt og s.å. dessuten for 200 rdl. Bruk 2 av broren, og ble dermed eier av hele Gravdal (bortsett fra prestebordets lille lodd). I 1747 lånte han 200 rdl. av Hans Strand i Tønsberg. Gulbrand var en av flere søsken som i denne tid kom til Vestfold fra Flesberg. Broren Hans bodde på [[Øvre Gjermundrød]], søsteren Gullaug var g.m. Gunder Åsen, og en bror bodde på Unnelsrud i [[Skoger]]. Ved skiftet etter Gulbrand i 1753 sto boet i brutto 465 rdl., netto 193 rdl. Blant løsøret nevnes følgende bøker: «Guds Skatkammer», 3 salmebøker, 1 «tænkebok», 2 bønnebøker, 1 huspostill. Gravdal og Nordre Holt ble så delt mellom to av sønnene, Rasmus, se ndfr., og Hans (se Bruk 2).
