Endringer

'''Navnet''' uttales ta'rrænre (noen mener også å ha hørt utt. Tø'rrænre). Den oppr. form må iflg. Rygh NG være Þorunnarruð, en sammensetning av kvinnenavnet Þòrunn og ruð «rydning». Skrives 1577 Thorunnerud, 1604 Tharrenrød, 1667 Taranrøed, 1723 Tarandrøed, 1801 Taranrød, 1838 Tharandrød, 1865 Tarranrød, 1888 og senere Taranrød. Navnet finnes også i Sem. Om navnet på underbruket ''Struten'', se gnr. 46.

''Struten '' behandles for seg, se gnr. 46.

*1838: 2. *1888: 2. *1904: 2. *1950: 3.

*1711: 9. *1801: 12. *1845: 9. *1865: 12. *1891: 7.

*1667: Skog til brenne og gjerder ang gjerdefang og noe ringe bokeskog, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.

==Sag ''Taranrød-saga'' nevnes alt først på 1600-tallet, og kvern==det var da i noen år betydelig skur her; i 1612 385 bord og i 1617 360 bord. Men så ble saga «avdømt», med den begrunnelse at oppsitteren var leilending. Men den kommer senere i gang, og skuren øker jamnt, til 600 bord i 1643. Ca. 1660 er det ingen skur, vel fordi skogen nå var sterkt beskattet. I 1688 kom Taranrød-saga blant de «reduserte» sager. Sagfossen ble s. å. taksert til 1 ½ lispd. tunge. I 1720-åra har saga en skur på ca. 320 bord årlig, og i 1741 får Ole Taranrød en sagbevilling på 960 bord.

Taranrød-I 1816 er det ''besiktelse'' på saga nevnes alt først på 1600-tallet. Den hadde ett blad. Vassdraget, og det var da i noen år betydelig skur her; i 1612en ubetydelig bekk, 385 bord og ga nok vann bare i 1617, 360 bordde aller største flomtider. Men så ble saga «avdømt», med den begrunnelse at oppsitteren Skogen var leilendinguthugget. Men den kommer senere i gangFremmed tømmer ble ikke levert, og skuren øker jamnt, til 600 bord i 1643p. Cag. 1660 er det ingen skur, vel fordi skogen nå var sterkt beskatteta. I 1688 kom Taranrød-saga blant de «reduserte» mange sageri nærheten. Sagfossen ble s. Skogen tålte ikke å. taksert til 1 ½ lispd. tunge. I 1720-åra har saga en skur på ca. 320 bord levere mer enn 3 tylfter tømmer årlig, og i 1741 får Ole Taranrød en sagbevilling på 960 bord.

I 1816 er det besiktelse på senere tid var Taranrød-gårdene og Struten felles om saga. Den Våle hadde ett bladsagrett p.g.a. oppdemning. VassdragetVannsaga var i bruk til 1927, en ubetydelig bekkda den ble revet, ga nok vann bare i de aller største flomtiderog damfestet bortfalt. Skogen var uthuggetEieren bygde da ny sag alene og for motordrift. Fremmed tømmer Den ble ikke leverti 1938 flyttet til [[Døvle]], pbnr. 16 (s.gd.a). Det ble siden montert ny saginnretning på de mange sager gamle tuftene og saga ble på nytt tatt i nærhetenbruk, og er fremdeles intakt og blir brukt som gårdssag til egne materialer. Skogen tålte ikke å levere mer enn 3 tylfter tømmer årligRestene av den gamle sagdammen og tuftene etter saga ved bekken synes enda, og er registrert som et kulturminne.

I senere tid var Taranrød-gårdene og Struten felles om saga. Våle hadde sagrett pfra gammelt ''bekkekvern''.gDen kalles 1723 en «flomkvern til gårdens behov».a. oppdemning. Vannsaga var i bruk til 1927I 1770 oppgis den å ha 1 par steiner, da og den ble revetskal svare 24 skill, og damfestet bortfalti årlig avgift. Eieren bygde da ny sag alene og for motordriftNevnes også i 1803. Den ble sto i 1938 flyttet til Døvle, bekken bak bryggerhuset på bnr. 16 (s. d.). Det ble siden montert ny saginretning på de gamle tuftene og saga ble på nytt tatt i bruk, og er frendeles intakt og blir bruks som gårdssag til egne materialer. Restene av den gamle sagdammen og tuftene etter saga ved bekken synes enda, og er registrert som et kulturminne2.

Taranrød hadde fra gammelt bekkekvern. Den kalles 1723 en «flomkvern til gårdens behov»var ''dragonkvarter'' (ryttergård) i 1700-åra. I 1770 oppgis den å ha 1 par steiner, 1764 heter det at dragonhesten var «full av utøy» og den skal svare 24 skillsåledes ubrukelig, i årlig avgiftmen ansåes å være verd 14 rdl. Nevnes også i 1803Hellik Berg bød likevel 20 rdl. Den sto i bekken bak bryggerhuset på bnr. 2for hesten og fikk tilslaget.  __TOC__

Iflg. et utrykt diplom i Riksarkivet eies Taranrød i 1577 av'' Peder Iverssøn Jernskjegg'' på Fritsø (om ham, se L. Berg, «Andebu», s. 305—06); det året makeskifter han Taranrød og en part i Nes i Sandar til Torkell Jonssøn og stebarn mot Rimstad i Kvelde.

I 1617 eier ''Ingeborg Såtvedt'' i Sandsvær en hovedpart, 2 bpd. smør og 1 hud, med bygselretten. I 1624 eies fortsatt betydelige lodder av utenbygds bønder, ''Jon Såtvedt og Helge Teigen'' i Sandsvær, ''Peder Borge og Jon Knive'' i Sande (Skoger). Antagelig har også oppsitteren eid en part en tid utover. I 1661 eies hele Taranrød av ''Peder Teigen'' i Sandsvær og forblir i denne families eie til ca. 1720, da oppsitterne kjøper begge gårdene og blir selveiere. Struten er 1661 blitt ervervet av ''Anders Madsen'' og eides lenge av hans arvinger, men ble også utpå 1700-tallet selveiergods (se under [[Struten]], gnr. 46). Se videre under Brukere. 

''Kristen'', som var barnløs, hadde en part i Taranrød, og ca. 1662 bytter de gård. Ole kom til Struten (om [[Struten ]] videre, se gnr. 46) og ''Kristen'' overtok halve Taranrød, hvor han d. i 1691, 77 år gl. Erik hadde den annen halvpart til ca. 1660; han d. 1661 i Vivestad og etterfølges på Taranrød av ''Arne Olssøn'' (f. 1640), sønn av Ole Struten og g.m. Mari Olsdtr. M. Jerpekjønn i Ramnes. Han får 3 barn her: Ole, Hans og Birgitte. Eide 20 mk. smør i Hesby i Sem; flyttet 1680 til Lakjeld i Botne, deretter til M. Jerpekjønn.

«Østre Taranrød». ''Ole Kristenssøn'' 1692—ca. 1726. D. 1739, 87 år gl., g«Østre Taranrød».m. Asle Andersdtr., d. 1726; ingen barn. Bygslet også halve Struten (s. d.). Ca. 1726 må Ole Hansen, brorsønn av Ole Kristenssøn, ha kjøpt denne part av Teigen-folket i Sandsvær, og s. å. solgte Ole videre til ''Anders Emundsen Døvle''' (personalia, se Døvle), som også ser ut til å ha bodd på Taranrød noen år. Anders solgte i 1736 gården tilbake til

''Ole Hansen 1736—52Kristenssøn''1692—ca. 1726. D. 1739, 87 år gl., g.m. FAsle Andersdtr. 1702, d. 17531726; dragoningen barn. Eide Bygslet også det meste av halve [[Struten ]] (s. d.) og bodde visst også en del av tiden der. G.m. Live NilsdtrCa.1726 må Ole Hansen, d. 1750. 5 barn nevnesbrorsønn av Ole Kristenssøn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hansha kjøpt denne part av Teigen-folket i Sandsvær, fog s. 1734, overtok Struten. 2å. solgte Ole, f. 1743. Ole Hansen solgte Taranrød-gården i 1752 for 180 rdl. videre til bror ''Nils Hansen BångunnerødAnders Emundsen Døvle''' (personalia, se d.g., hvor personalia finnes[[Døvle]]), som døde s. også ser ut til åha bodd på Taranrød noen år. Enken giftet seg igjen 1753 m.Anders solgte i 1736 gården tilbake til

''Jens Kristensen 1753—82Ole Hansen''1736—52. F. 1733 på Bleika i Ramnes1702, d. 1753; dragon. Eide også det meste av [[Struten]] (s. d.) og bodde visst også en del av tiden der. G. 1) m. Ingeborg TorstensdtrLive Nilsdtr., f. 1711 på Prestegården i Høyjord, d. 17781750. 2 5 barnnevnes, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1 vokste opp: Inger. Hans, f. 17561734, govertok Struten. 1785 m2. Torsten Nirildsen Trolldalen (se dOle, f.g1743. og Bångunnerød). G. 2) 1782 m. Mari HalvorsdtrOle Hansen solgte Taranrød-gården i 1752 for 180 rdl. til bror ''Nils Hansen [[Bångunnerød og flyttet dit; ]]'' (se Bångunnerød, hvor Jens d. 1808. Jens lånte i 1756 185 rdlg. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg, betalte tilbake i 1760hvor personalia finnes), og lånte som døde s. å. 210 rdl. av Anders Pedersen HeiaEnken giftet seg igjen 1753 m. Ved skjøter av 1776 og 1782 solgte han gården for tils. 510 rdl. til stesønn

''Jakob Nilsen 1776—1801Jens Kristensen''1753—82. F. 1745, d. 1836 1733 på Skjeggerød Bleika i Ramnes. G. 1) 1783 m. Elisabet JohannesdtrIngeborg Torstensdtr., f. fra Stokke1711 på Prestegården i Høyjord, d. 17911778. 2 barn, 36 ½ år gl. Barnhvorav 1 vokste opp: 1. NilsInger, f. 17851756, hadde gård på Skjeggerød i Ramnesg. 21785 m. Johannes, fTorsten Nirildsen [[Trolldalen]] (se d. 1790, kom til Øvre Borge i Våleg. Ved skiftet etter Elisabet sto boet i 1248 rdl. nettoog [[Bångunnerød]]). G. 2) 1795 1782 m. Mari EriksdtrHalvorsdtr. Bångunnerød og flyttet dit; se Bångunnerød, hvor Jens d. 1808. fra VJens lånte i 1756 185 rdl. Jerpekjønn av Hans Larsen Seeberg i RamnesTønsberg, f. 1776betalte tilbake i 1760, dog lånte s. 1823å. De fikk sønnen 3210 rdl. Elias, fav Anders Pedersen Heia. 1798, hadde gård på Øvre Skjeggerød i Ramnes. Jakob flyttet til Skjeggerød Ved skjøter av 1776 og 1782 solgte Taranrød-han gården i 1801 for 1400 tils. 510 rdl. tilstesønn

''Kristen Hansen 1801—48Jakob Nilsen''1776—1801. Visst f. 1771 på VF. Nøklegård («Andebu-Heia»)1745, d. 18481836 på Skjeggerød i Ramnes. G. 1) 1801 1783 m. Mari HansdtrElisabet Johannesdtr. Kjæråsfra Stokke, fd. 17811791, d. 181236 ½ år gl. 3 barnBarn: 1. HansNils, f. 18031785, se ndfrhadde gård på Skjeggerød i Ramnes. 2. HenrikJohannes, f. 18061790, gkom til Øvre Borge i Våle. 1840 m. Anne Marie JakobsdtrVed skiftet etter Elisabet sto boet i 1248 rdl. Stein, f. 1819. 3. Karen Anne, f. 1810, d. 1838; ugnetto. G. 2) 1814 1795 m. Randi Hansdtr. Stranda, f. 1790, d. 1858. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 4. Helene Marie, fMari Eriksdtr. 1816, g. 1849 m. Johan Eriksen fra Askjem-pl. 5. Inger Andrea, f. 1818, ug., dV. 1895 Jerpekjønn i Tønsberg; hadde egen gård der. 6. Elen MarieRamnes, f. 18211776, d. 1897, g1823. 1842 mDe fikk sønnen 3. Abraham Pedersen GåserødElias, f. 1808 på Bergs-pl. (Ødegården) i Andebu, d. 1895 i Tønsberg1798, hvor de hadde egen gård på Øvre Skjeggerød i KammegtRamnes. 7. Johan, f. 1823, se ndfr. 8. Gunhild Marie, f. 1827. 9. Maren Olea, f. 1829, g. 1855 m. Hans Arvesen Mellom Hesby Jakob flyttet til Skjeggerød og solgte Taranrød-gården i Sem, f. 1823. I 1839 ble halvdelen av Bruk 1 1801 for 500 spd1400 rdl. solgt til sønn Hans Kristensen, se Bruk 1 a. Den annen halvdel videre, se bnr. 1.

BRUK 1 a. ''Hans Kristensen 1839—47''1839—47. F. 1803, d. 1847, g. 1840 m. Maren Andrea Andersdtr. fra Lunde i Vivestad, f. 1815. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Lars, f. 1846, d. 1905 på Gran. Enken giftet seg igjen 1848 m. ''Johan Guttormsen Gran '' (personalia, se [[Gran]], bnr. 1), som 1850 solgte videre til ''Johan Kristensen Taranrød'' (se ndfr., bnr. 1) og ''Johan Larsen Taranrød '' (se bnr. 2), hver med en halvdel. Johan Larsens part ble i 1852 skilt ut og lagt til hans eiendom bnr. 2. 

'''«Nordre Taranrød».'''

''Hans Kristenssøn 1680—1726''1680—1726. Fra 1680 til 1692 bygslet han også Bruk 1 (s. d.). Bygslet dessuten halve [[Struten ]] (s. d.). G.m. Mari Hansdtr. Kjærås, f. 1663, d. 1731. 12 barn: 1. Marte, f. 1682. 2. Barbro, f. 1688, d. 1756 i Bångunnerød; ug. 3. Jakob, f. 1689, d. 1721. 3. Ingeborg, f. 1691, d. 1741, g.m. Anders Olsen Gjekstad i Sandar (fra Aulesjord) og bodde der. 5. Kristen, f. 1692, d. 1711. 6. Nils, f. 1694, d. 1709. 7. Siri, f. 1696, g.m. Kristoffer Pedersen Svinsholt i Ramnes. 8. Anne, f. 1697, se ndfr. 9. Ole, f. 1702, se Bruk 1 og Struten. 10. Fredrik (tvilling), f. 1704, se ndfr. 11. Nils, f. 1704, se ndfr. 12. Hans, f. 1707, kom til [[Lerskall ]] (se d.g.). — Etterfulgtes av svigersønn ''Ivar Pedersen [[Lefsrød ]]'' i Kodal (se d.g.), g.m. Anne Hansdtr. (d. 1750 på Lerskall). Han må ved denne tid ha kjøpt bruket av Teigenfolket i Sandsvær. Ivar (d. 1770 i Trolldalen, 87 år gl.) solgte igjen 1727 for 90 rdl. til sine svogre, tvillingbrødrene

''Fredrik Hansen 1727—63'' 1727—63 og ''Nils Hansen 1727—40''1727—40. De drev gården sammen mens de ennå begge var ugifte, til 1740. Nils giftet seg så, flyttet til [[Bångunnerød ]] (se d.g., hvor personalia finnes, og ovfr., Bruk 1) og solgte sin halvpart for 60 rdl. til bror Fredrik Hansen, som var f. 1704, d. 1763, g. 1749 m. Guri Pedersdtr., d. 1758, 54 år gl. Barn: Hans, f. 1750, se ndfr. Om en rettssak i åra 1754—56 mellom Fredrik og brorsønnen Hans Olsen, se [[Struten]], som Fredrik eide part i. Fredrik skjøt i 1744 en voksen bjørn. Ved skiftet etter ham sto boet i 230 rdl. netto; blant løsøret var 1 sølvstøp, 5 ¼ rdl., 1 brun kledeskjole m. vest, 4 ¼ rdl. Etter Fredriks død gikk gården over til eneste barn, den ennå umyndige ''Hans Fredriksen'' (kom til Døvle, Bruk 3, hvor alle personalia finnes), som i 1767 for 650 rdl. solgte til kapellan ''Peder Crøger jr''., som i 1769 for 745 rdl. solgte videre til

''Mathias Svendsen 1769—87''1769—87. Hadde tidligere hatt gård i [[Trolldalen ]] (se d.g.). F. 1731 i Trolldalen, d. 1787 på Taranrød, g. 1752 m. Helvig Iversdtr. (dtr. Av av ovennevnte Ivar Pedersen), f. 1729 på Lefsrød i Kodal, d. 1796 på Ruelsrød. De hadde ingen barn og opprettet 1767 gjensidig testamente. Enken giftet seg igjen i 1787 m. ''Kristian Guttormsen [[Ruelsrød]]'' (se d.g.), som i 1789 solgte videre til enken ''Idde Kristensdtr''. fra Haugberg (f. 1745, d. 1819). Denne giftet seg igjen s. å. m.

''Lars Henriksen 1789—1806''1789—1806. Kom hit fra Ø. [[Øvre Gjermundrød ]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Solgte gården i 1806 for 800 rdl. og opphold til stesønn

''Lars Henriksen [d.y.] 1806—47''1806—47. F. 1785 på Haugberg, d. 1873 på Kolkinn. Kjøpte i 1822 også svigerfarens gård på [[Torp ]] (se d.g.) og flyttet dit, kom deretter til [[Kolkinn ]] (se d.g.). G. 1) 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp, f. 1788, d. 1831 på Torp. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Henrik, f. 1814, overtok farens gård på [[Torp ]] (s. d.). 2. Johan, f. 1816, se ndfr. 3. Karen Sofie, f. 1822 på Torp, g.m. Andris Halvorsen [[Bøen ]] (se d.g.). 4. Kristen, f. 1825 på Torp, hadde bnr. 1 på Taranrød (se ndfr.). G. 2) 1834 m. enke Maren Sofie Olsdtr., f. 1806 i Gusland, d. 1876 på Kolkinn; hun hadde vært g.m. Kristoffer Abrahamsen Kolkinn. 4 barn m. Maren Sofie, hvorav 3 vokste opp: 5. Karen Andrea, f. 1835 på Torp, g. 1867 m. Johan Abrahamsen [[Haugberg ]] (se d.g.). 6. Anne Sofie, f. 1841 på Kolkinn, g. 1870 m. Mathias Abrahamsen [[Hanedalen ]] (se d.g.). 7. Olaus, f. 1845 på Kolkinn, se [[Kolkinn]], bnr. 1. Ved skjøte av 1847 (tgl. 52) solgte Lars Henriksen Bruk 2 til sønn Johan Larsen; til Bruk 2 ble i 1852 lagt Johans halvpart av Bruk 1 a (se ovfr.); de to deler ble formelt sammenføyd i 1862. Det forenede bruk videre, se bnr. 2, som kom til å omfatte ca. ? 5/8 av Taranrød.

===Bruksnr. 1 (skyld mark 4,20)=== Kalt '''«Østigården».'''

''Johan Kristensen 1849—63''1849—63. Kjøpte i 1850 også halvparten av Bruk 1 a (se ovfr.). Bnr. 1 kom derved til å omfatte ca. 3/8 av Taranrød. F. 1823, g. 1859 m. Karen Olea Mikkelsdtr. Nordre Hesby i Sem, f. 1832. De fikk på Taranrød sønnen Karl Kristian, f. 1860, d. 1897 i Tønsberg, hvor han hadde egen gård i Møllegt. Johan flyttet til Tønsberg og solgte 1863 gården til[[Fil:245.001.Laurits Taranrød.jpg|200px|thumb|left|Laurits Taranrød]] [[Fil:245.001.Mathilde Taranrød.jpg|200px|thumb|Mathilde (Tilla) Taranrød, f. Skjeggerød i Ramnes]]''Kristen Larsen 1863—78''1863—78. Kom hit fra Kolkinn; bror av Johan Larsen på bnr. 2. F. 1825, gbr. og snekker, d. 1878. G. 1870 m. Anne Martine Abrahamsdtr. Hanedalen, f. 1842, d. 1933. 2 barn: 1. Laurits Anton, f. 1871, se ndfr. 2. Bredine Elise, f. 1872, g. 1896 m. Edvard Olsen [[Askjem ]] (se d.g., bnr. 1). Etter Kristens død satt enken Anne Martine Abrahamsdatter i uskifte til 1897, da hun for kr. 6000 solgte gården til sønn[[Fil:245.001.001.jpg|mini|200px|Gårdskart for bnr.1 fra NIBIO]]''Laurits Taranrød 1897—1938''1897—1938. F. 1871, d. 1938, g. 1907 m. Karoline Mathilde (Tilla) Johannesdtr., f. 1884 på Skjeggerød i Ramnes, d. 1968. Barn: 1. Kristian, f. 1908, se [[Døvle]], bnr. 15 (Voll). 2. Johan, f. 1909, se ndfr. 3. Anton, f. 1911, se bnr. 3. 4. Erling, f. 1915, sjøm., g.m. Ruth Tangen fra Solør, f. 1921; bosatt Vermundsjøen. 5. Arne, f. 1922, el. sveiser, ug.; bosatt Bjerke (Sti) i Kodal. 6. Magnhild, f. 1924, g.m. lastebileier Åge Slettingdalen, f. 1925; bosatt Åsvang     Laurits Taranrød og h. Mathilde (TillaPrestbyen) i Kodal. Enken Karoline Mathilde Taranrødsatt i uskifte 1938—56, fda hun for kr. Skjeggerød i Ramnes55 000 (heri for løsøre kr.  6000) solgte til sønn

''Johan Taranrød'' 1956—72. Hadde tidligere bodd på Solstad (PrestbyenV. Hotvedt, bnr. 37) i Kodal. Enken Karoline Mathilde Taranrød satt i uskifte 1938—56F. 1909, bygn.snekker, d. 1972, g. 1938 m. Aslaug Skjelland, f. 1912. Barn: 1. Marit, f. 1939, g.m. verkstedeier Svein Hassum, Slagen, da hun for krf. 1933. 2. 55 000 (heri for løsøre krLeif, se ndfr. 6000) solgte til Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Johan Leif Taranrød 1956—72''. Hadde tidligere bodd på Solstad (V. Hotvedt, bnr. 37)1974—2008. F. 1909, bygn.snekker1945, d. 19722019, g. 1938 mgbr. Aslaug Skjelland, f. 1912. Barn: 1. Marit, f. 1939og maskinfører, g.m. verkstedeier Svein Hassum, SlagenTorill Knutsen fra Borre, f. 1933. 2. Leif, se ndfr1951. Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Leif Johan Taranrød 1974—. F. 1945'', gbr. og maskinfører, g.m. Torill Knutsen fra Borre, f. 19512008-.

'''Besetning (ca. 1950): ''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. '''Tilsådd areal: ''' 30 à 40 mål, derav 3 mål poteter, 1,5 mål kålrot og resten korn. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' 363 da skog ble kjøpt fra [[Struten]] i 1989.

==='''Bruksnr. 2 ''' (skyld mark 8,19)===

Kalt '''«Vestigården».'''

''Olaf Trolldalen'' 1911—38. F. 1881 i Trolldalen, gbr. og trelasth., d. 1966, g. 1908 m. Johanne Othilie Kolkinn, f. 1886, d. 1972. Forpaktet ca. 1908—10 Stokke pgd. Barn: 1. Else, f. 1909, g. 1942 m. Knut Upsahl, se [[Trolldalen]], bnr. 1. 2. Aslaug, f. 1911, g. 1946 m. Nils Aadne, se [[Ådne]], bnr. 2. 3. Odd, f. 1918, se [[Døvle]], bnr. 24. 4. Gerd, f. 1927, g.m. Ole Flaatnes, [[Døvle ]] (se d.g., bnr. 4). Den gamle vannsaga ble revet i 1927, og Trolldalen bygde ny sag for motordrift, som han i 1938 flyttet til [[Døvle]], bnr. 16 (s. d.). Trolldalen var i 1919 form. i Andebu Landboforening og i åra 1937—50 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.  

Han flyttet til [[Døvle]], bnr. 18 (s. d.) og solgte Taranrød-gården for kr. 44 000 til

''Ole Hem'' 1938—64. F. 1911, d. 2005. Fra Helgeland i Lardal, g. 1938 m. Ingeborg Bredesen fra Ski, f. 1916, d. 2006, ektesk. oppl. Barn: 1. Sigrun, f. 1938, d. 2020, g.m. gbr. Ragnar Andreas Gjerstad, Tjølling. (Barn; Rolf Kristian, f. 1963). 2. Thorleif, f. 1939, se ndfr. 3. Karl Ivar, f. 1942, platearb., g.m. Grete Eriksen, f. 1949, ekteskap oppløst, bosatt Sem. (Barn: 1. Erik , f. 1970. 2. Stig , f. 1975. ) 4. Odd Gunnar, f. 1944, platearb., bosatt Åsgårdstrand, vært g., men ektesk. oppl. Samboer med Bodil .... fra Marnadal. 5. Jon Olav, f. 1952, platearb.; bosatt Åsgårdstrand, samboer med Liv Kristiansen fra Horten. Gården ble i 1964 overtatt av sønn

3. Tom Andrè Flatland , f. 1981, g. 2006 med Elisabet Bergene , f. 1982, fra Kvelde, de ; har barna Josefine Amalie Flatland f. 2008 og Eivind Augustin f. 2010. 4. Torbjørn f. 1985, se nedenf. ''Torbjørn Elsness Hem'' 2013- F. 1985. Jobber som landbruksmekaniker, g. 2013 med Ailen Ortzis Hem f. 1985 på Filippinene. Barn: Thea Daniella Hem f. 2014.

[[Fil:045.002 Gårdskart.jpg|mini|Gårdskart fra skogoglandskap.no]]'''Besetning (ca. 1950): ''' 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. — '''Tilsådd areal: ''' 40—50 mål bygg og havre, 4—5 mål poteter, 2 mål kålrot.

Forrige eier (Thorleif) bygde på uthuset med en ny fløy i 1981 som ble innredet til grisehus. (se artikkel i Østlandsposten 13/3-1981). Han sluttet med gris ved oppnådd pensjonsalder. I de første årene som gårdbruker drev Hem med transport men egen lastebil ved siden av gårdsbruket. Veien til Boroa og Struten gikk tidligere gjennom tunet, den ble lagt utenom i 1977. Bekken som tidligere delte eiendommen i to ble lukket i 1981. Framhuset er restaurert over flere år. Bryggerhuset ble innredet til leielighet i 1989 og "gamlefolket" flyttet inn der i 2015. I 1979 ble en del av Struten kjøpt inntill inntil gården som tilleggsjord, 68 da. dyrket mark og ca. 460 da.skog. Det ble for en del år siden oppdaget et oldtidsgravfelt, bestående av 6 hauger, på gården. Gården har andeler i to større skogsbilveier, Logneveien og "militærveien" på Håsken. Den felles gårdsvei fra Døvle til Boroa, som fikk navnet Boroaveien i det nye veinummersystemet, ble kraftig opprustet til tømmerbilveistandard i år 2000. Det har vært drevet korndyrking på gården i mange år, men i 2013 ble det lagt om til grasdyrking. Det ble i 2002 skilt ut ei tomt til datteren Camilla, se bnr. 4.

''Anton Taranrød 1943—Tarandrød''1943—92. F. 1911, d. 2000, bygningssnekker, g. 1941 m. Solveig Hotvedt, f. 1917, d. 2015. Barn: 1. Oddbjørg Merete, f. 1943, g.1969 m. skipselektriker Svein Hansen fra Nøtterøy, f. 1945; bosatt Prestegårdsfeltet. 2. Anne Synnøve, f. 1946, g.1967 m. el. sveiser Svein Berg fra Høyjord, f. 1945. Taranrød Tarandrød bygde framhus her i 1944 og uthus i 1950. Han selger i 1992 til dattersønn ''Frode Berg'' 1992—. F. 1969 i Andebu. Samboer med Sigrun Orerød fra Andebu. Barn: 1. Håkon f. 2011 2. Synne f.

''Camilla Hem '' og ''Helge Holdhus'' f2002-. F. 1976 og 1975. De bygde en enebolig her som stod ferdig 2004. Barn : 1. Henrik f. 2003 2. Hanna f. 2005

Der er i dag ingen tradisjon om noen husmannsplass under Taranrød. Den eneste vi hører navnet på i kildene som kan ha vært husmann her, er den ''Jan (Jon) Olsen '' som bor på Taranrød-''eie '' i 1760-åra og siden kom til Snappen (se [[Gjerstad]], Husmenn, hvor personalia finnes).