Endringer

== Brukere ==

Gåserød var ''klokkergård'' helt fram til ca. 1860, og klokkerne bodde der og brukte gården i hele denne tiden. Helt til etter 1800 var det bare én klokker (eller degn) i prestegjeldet, og han fulgte med presten også til anneksene. Klokkeren skulle gå presten til hånde under gudstjenesten og han ledet kirkesangen inntil det kom orgler i kirkene i slutten av forrige århundre; derav betegnelsen «kirkesanger». Ifølge kirkeordinansen skulle han også delta i undervisningen av ungdommen, og han skulle derfor ha litt boklig lærdom. Særlig i den første tiden var det nok så som så med dette, klokkerne hadde nok ikke stort annen lærdom enn den de kunne ha fått av presten eller eldre klokkere. På landet var det lenge vanligvis en av bøndene som fungerte som klokker, en som kunne lese litt og hadde noe rutine i salmesang og rituelle handlinger. Da skolevesenet ble mere utviklet fra 1700-åra og utover, fikk klokkerne stadig mere å gjøre med undervisningen av ungdommen. Og på 1800-tallet ble det ordnet slik at klokkerstillingen skulle være kombinert med en bestemt lærerpost.