''Lars Knutsen'' ca. 1755—63, ble selveier, idet han 1759 for 220 rdl. kjøpte Lien av prost Henrik Gerner (se under Eiere). Han lånte samtidig et tilsvarende beløp av skipper og reder Elias Føyen i Tønsberg. Lars' hustru het Guri; de fikk 1755 datteren Idde. I 1762 lot han Jakob Jensen Furulund feste jordstykket (plassen) Rolighet (s. u. Husmenn). I 1763 solgte Lars gården for 355 rdl. til
''Tore (Tor?) Gundersen'' 1763—65. D. 1765, 45 år gl., g. m. Gunhild Nilsdatter. 5 barn: sønnene Jens (kom til [[Nes]]; se d.g., Bruk 1 a.b), Anders, Gullik (se ndfr.) og Simon (Mons) og datteren Gjertrud.
Skipper Anders Jensen Samsing i Tønsberg, en etterkommer av Mads Gregersen, solgte i 1763 sin odelsrett i Lien til Tor for 50 rdl. Tor lånte samtidig 400 rdl. av den kjente Mikkel Paulsen Nordre Gjone i Kvelde. Enken Gunhild giftet seg igjen 1766 m.
''Jon Olsen '' 1766—70. Var fra Bø i Telemark. Han klarte ikke de økonomiske forpliktelser og måtte i 1770 selge Lien med plassen Rolighet for 490 rdl. til panthaveren Mikkel Gjone, som i 1774 solgte til to, hvorved gården ble delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2.
===Bruk 1===
''Anders Halvorsen'' 1774-85. D. 1789, 47 år gl. Solgte 1785 til ''Gullik Toresen'' 1785-ca. 97, d. 1801 på Gjelstad i Kodal, 47 år gl.; sønn av ovennevnte Tore Gundersen. G. 1) m. Else Hansdatter, d. 1792, 40 år gl. 2) 1792 m. Live Kristensdatter fra Ruelsrød i Andebu. 6 barn i alt (2 og 4). Gullik flyttet 1797 til [[Gjelstad ]] i Kodal (se d.g., Bruk 2, hvor fullstendige personalia for familien er inntatt) og solgte Lienparten ca. 1797 til ''Ole Halvorsen'', som straks solgte videre til to. Se videre Bruk 1 a og Bruk 1 b.
==== BRUK 1 a ====
''Jakob Åsmundsen Nes'' 1798—1801; personalia, se Nes (gnr. 93, Bruk 2). Jakob, som senere kom til Firing i Ramnes, solgte parten igjen 1801 for 375 rdl. til
''Jakob Åsmundsen Nes'' 1798—1801; personalia, se [[Nes]] (gnr. 93, Bruk 2). Jakob, som senere kom til Firing i Ramnes, solgte parten igjen 1801 for 375 rdl. til ''Ivar Iversen'' 1801—08. Kom hit fra Vrangedal u. [[Aulesjord ]] (s. d.). D. 1808, g.1803 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Bøen, d. 1823, 38 år gl. 3 barn, hvorav 1 døde tidlig; de øvrige: 1. Nils, f. 1805, se ndfr., bnr. 1. 2. Inger Gurine, f. 1808, g. 1827 m. Isak Hansen Ødegården, f. 1803; de kom til [[Nordre Sønset ]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes). Ivar kjøpte i 1807 også Bruk 1 b (se ndfr.). I 1806 lånte han 250 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes. Skiftet etter ham i 1809 måtte innstilles, da passiva oversteg aktiva med ca. 190 rdl.
''Abraham Rolfsen Sukke'' kjøpte denne part som han 1799 for 333 rdl. solgte videre til
''Ole Jakobsen'' 1799—1807. F. 1769 på Kleppan, g. 1) 1800 m. Mari Olsdatter fra Berg i Høyjord, f. 1768, d. ca. 1808. De fikk 5 barn: 1. Jakob, f. 1800. 2. Ole, f. 1802. 3. Anne, f. 1804. 4. Hans, f. 1806. 5. Siri, f. 1808. Ole Jakobsen lånte i 1800 200 rdl. av sogneprest Jacobi i Ramnes og i 1806 300 rdl. av Nils Åsmundsen Nes; i 1807 pantsatte han til sistnevnte også sitt løsøre. Ole Jakobsen solgte i 1897 bruket til Ivar Iversen, eieren av Bruk 1 a (se ovfr.). Dermed eide Ivar det som hadde utgjort det opprinnelige Bruk 1. Se videre bnr. 1. Ole Jakobsen giftet seg igjen 1810 m. Ivar Iversens enke Gunhild Marie Nilsdatter og overtok farsgården på [[Kleppan ]] (s. d., hvor familiens videre personalia finnes).
Denne Liens ene halvpart (som etter hvert blir kalt «Rolighet» etter navnet på plassen som lå på denne eiendom, jfr. ndfr. under Husmenn) ble i 1774 for 490 rdl. solgt til ''Jakob Olsen Lakskjønn'', som fortsatt bodde i Lakskjønn og hadde Lien-gården som underbruk. Jakob solgte gården i 1790 for 240 rdl. til en halvbrorsønn,
''Torjus (Torjust) Sørensen'' 1790—1831. D. 1831, 71 år gl. Torjus var fra Hjartdal i Telemark; ugift. Sammen med to brødre, Torger og Halvor, hadde Torjus allerede en tid før kjøpet bodd i Rolighet. Halvor fikk senere gård på [[Ellefsrød ]] (s. d.). Torjus skal ha vært uvanlig sterk. En gang var det vedadunning på Skjeau, og Torjus kom med ei svært dårlig øks.«Du kommer med dårlig øks, Torjus,» sa de andre karene. «Ja, men jeg har godt skaft på ho,» sa Torjus. Han visste jo at han hadde gode never til å holde om skaftet, og han hugg like mye med si filleøks som de andre med sine gode. Når det var noe i veien med helsa hans, spikket han tyristikker, kokte dem i kjele og drakk avtrekket. Det var hans medisin. Han pleide ikke å skrelle potetene, for da gikk det meste av maten vekk, mente han. Skogsfolk dengang den gang hadde gjerne sild med seg. De bet stykker av den og åt uskrelte poteter ved siden av.
Etter Torjus' død ble gården i 1832 solgt til to av Jakob Olsen Lakskjønns sønner og delt mellom dem, se Bruk 2 a og Bruk 2 b.
====BRUK 2 a.====
''Torger Jakobsen Hynne'' (f. 1790 i Lakskjønn, personalia, se under Hynne) kjøpte denne parten i 1832 for 150 spd. og solgte igjen året etter for 200 spd. til
''Torger Jakobsen Hynne'' (f. 1790 i Lakskjønn, personalia, se under [[Hynne]]) kjøpte denne parten i 1832 for 150 spd. og solgte igjen året etter for 200 spd. til ''Nils Kristensen'' 1833—54. F. 1803 på Kolkinn-plassen, d. 1854. G. 1834 m. Anne Marie Kristensdatter, f. ca. 1807 på Gjersø i Arnadal. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1836, d. 1919 på Gran. 2. Kristian, f. 1840. 3. Mathias, f. 1843, hadde gård på [[Gran ]] (se d.g., bnr. 4), d. der 1893. Ved skjøte av 1854 kjøpte Nils også Bruk 2 b (s. d. og bnr. 4) og lånte i den anledning 100 spd. av Oplysningsvesenets Fond.
====BRUK 2 b.====
''Helge Jakobsen Lakskjønn'' 1832-36. F. 1788 i [[Lakskjønn]], hvor han tidligere hadde hatt gård (se d.g., hvor personalia finnes). Han lånte 1832 200 spd. av onkelen Halvor Sørensen Ellefsrød. Helge solgte igjen 1836 for 400 spd. til
''Anders Larsen'' 1836—43. F. 1803 på Gran. G 1) 1834 m. Else Olsdatter, f. 1804 i Slettingdalen, d. 1839; 2) 1840 m. Anne Kirstine Johannesdatter, f. 1814 på Sjue. Anders flyttet 1843 til Berg i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor fullstendige personalia finnes inntatt) og solgte s.å. Lien-parten for 300 spd. til ''Inger (Ingrid) Torgersdatter'' (var 1837 blitt skilt fra Torger Jakobsen Hynne, jfr. ovfr., Bruk 2 a). Hun lånte 1843 100 spd. i Norges Bank. I 1847 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Inger solgte 1854 videre for 300 spd. til Nils Kristensen, som fra før eide Bruk 2 a (se ovfr.).
Dermed var det som tidligere hadde utgjort Bruk 2 («Rolighet») igjen blitt forenet under samme eier. Se videre bnr. 4.
=== Bruksnr. 1, Søndre Lien ===
Som vi hørte ovfr., var Ivar Iversen i 1807 blitt eier av både Bruk 1 a og Bruk 1 b og eide dermed det som tidligere hadde utgjort Bruk 1 (personalia, se Bruk 1 a) og som nå videre kom til å utgjøre bnr. 1. Ivar døde i 1808, og gården gikk over til enken
''Gunhild Marie Nilsdatter'', som giftet seg igjen 2) 1810 m. ''Ole Jakobsen Kleppan''. Denne, som tidligere hadde eid Bruk 1 b i Lien (se ovfr.), overtok nå 1810 farsgården på Kleppan og bodde der. Ole og Gunhild fikk 5 barn på Kleppan, hvorav 3 vokste opp (nærmere personalia, se under [[Kleppan]]). Gunhild Marie døde 1823; ved skiftet etter henne ble Lien, bnr. 1 utlagt barna, og gården ble overtatt av sønnen av 1. ekteskap,
''Nils Iversen'' 1823—34. F. 1805, d. 1834, g. 1827 m. Marte Kristine Hansdatter fra Søndre Sønset, f. 1803, d. 1853. 2 barn: 1. Ivar, f. 1828, se ndfr. 2. Hans, f. 1831, se bnr. 2. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 136 spd. Enken giftet seg igjen 1835 m. Hans Larsen Fjerklepp (se ndfr.). Gården gikk over til den lille sønnen Ivar.
''Ivar Nilsen'' 1834—60. F. 1828. Han hadde i den første tiden Isak Hansen Ødegården som verge. Denne lånte 1839 på Ivars vegne 113 spd. av Søndre Jarlsbergs Overformynderi. I 1859 skilte Ivar ut bnr. 2 (s. d.), som han solgte til broren Hans. Ivar solgte gården i 1860 til stefaren
''Hans Larsen'' 1860—73. Kom hit fra Fjerklepp i Ramnes, men var f. 1803 på Jonstang; d. 1875. G. 1) 1835 m. Nils Iversens enke, Marte Kristine Hansdatter. 3 barn sammen: 1. Nils, f. 1836, overtok etter faren, se ndfr. 2. Lise Andrine, f. 1839. g. 1859 m. Jakob Jørgensen Østre Hallenstvedt, f. 1826 på Nes. 3. Inger Martine, f. 1843, g. 1873 m. gbr. Kristen Nilsen Lille-Dal, f. 1833. Hans og Marte bodde tydeligvis sammen med de unge stesønnene. Den yngste av disse, Hans Nilsen, tilsa ved kontrakt av 1848 Hans Larsen og h. Marte for livstid bruken av den halve gård. Marte døde 1853 og Hans giftet seg igjen året etter m. 2) enken etter Nils Kristensen (se Bruk 2 a), Anne Marie Kristensdatter, som nå var 47 år gl.; hun døde i 1874, 67 år. Med henne fikk Hans da også bnr. 4 (Rolighet, s. d.), som han solgte igjen i 1862 til Hans Hansen. I 1871 ble fra bnr. 1 utskilt en part, som ble overført til [[Kleppan ]] som gnr. 91, bnr. 2 (s. d.) og solgt til Lars Gundersen. Hans Larsen solgte i 1873 bnr. 1 til sønnen
''Nils Hansen'' 1873—88. F. 1836, d. 1893 på Skjeau, g. 1874 m. Johanne Andrine Prebensdatter, f. 1849 på Moland, d. 1926 på Haslestad i Arnadal. 6 barn: 1. Hans Kristian, f. 1875, d. 1937, bodde på Haslestad. 2. Hella Mathilde, f. 1878. 3. Mathias, f. 1881, se bnr. 2. 4. Preben, f. 1884, d. 1900. 5. Nikoline (Lina) Andrine, f. 1887, g. 1) 1908 m. Anders Andreassen Askjem, f. 1867, 2) 1932 m. Johan Otmar Karlsen Hasås, Askjem, f. 1899. 6. Josefine Marie, f. 1891, g. 1914 m. snekker Ludvig Bøen (se ''Bøen'', bnr. 8, hvor personalia finnes). Nils Hansen flyttet til Skjeau-Enga og solgte i 1888 bnr. 1 for kr. 2800 til
''Ingvald Olsen'' 1888—1918. F. 1856 på Berg i Høyjord (sønn av Ole Abrahamsen, som senere fikk Lien, bnr. 2) d. 1947, g. 1884 m. Karen Elise Jakobsdatter, f. 1862 på Myre, d. 1922. Barn: 1. Karen Otilde, f. 1884. 2. Jakob, f. 1887, g. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884; de kom til Hogsrød. Ingvald kjøpte også bnr. 3 (s. d.) og eide dessuten en tid en part på Bøen (bnr. 7) og en part på Kleppan (bnr. 5). Disse tre partene solgte han i 1918 for tils. kr. 16 000 til Ole Kristiansen Norendal, som imidlertid straks etter solgte dem tilbake igjen til Ingvald for kr. 14 500. Ingvald Olsen var medlem av formannskapet 1914—16 og medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1908—15. Ved skjøte av 1923 solgte han bnr. 1 og 3 for tils. kr. 14 000 til
''Ivar Hansen Næss'' 1923—44. F. 1862 i Lien. Hadde tidligere i mange år hatt Nordistua på [[Nes ]] (se gnr. 93, bnr. 12, hvor hans og familiens personalia finnes inntatt). Ivar solgte 1923 bnr. 3 for kr. 2000 til Mathias Lien. Kjøpte i 1924 også bnr. 8 (s. d.). Ivar H. Næss døde 1944, og enken Johanne Marie Næss fikk uskiftebevilling. Hun solgte 1946 bnr. 1 og 8 (s. d.) til sønn
''Sigurd Næss'' 1946—70. F. 1903, g. 1) 1934 m. Hanna Lovise Kristiansdatter, f. 1905 på Østre Høyjord, d. 1937. 1 barn, som døde liten. 2) m. Karen Lien, f. 1917, dtr. av Magda og Mathias Lien; ingen barn. Sigurd Næss, som flyttet til Kleppan, solgte i 1970 bnr. 1 og 8 til
Utskilt 1859 fra bnr. 1 og ved skjøte s.å. av Ivar Nilsen solgt til broren
''Hans Nilsen'' 1859—68. F. 1831, d. 1878 på Skjeau (Stigen), g. 1854 m. Elen Sofie Amundsdatter, f. 1821 i Kleppanmoen i Andebu, d. 1913 på Kleppan. 4 barn: 1. Mina Martine, f. 1855, g. 1890 m. Olaus Olsen Lien, se ndfr., bnr. 5. 2. Nils, f. 1856, kom til [[Kleppan ]] (se gnr. 91, bnr. 4). 3. Andreas, f. 1860, kom til Kleppan (se gnr. 91, bnr. 4). 4. Ivar, f. 1862, g. 1882 m. Johanne Marie Olsdatter, f. 1860 på Berg i Høyjord. De kom til Nordre Nes (se gnr. 93, bnr. 12, hvor personalia er inntatt) og deretter til Lien, bnr. 1 (s. d.). — I 1864 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Hans Nilsen flyttet til Stigen u. Skjeau (s. d.) og solgte 1868 Lien-bruket til
''Ole Abrahamsen'' 1868—92. F. 1825, d. 1899, g. m. Karen Olea Jakobsdatter, f. 1824, d. 1889. De hadde tidligere hatt en part på Berg i Høyjord (gnr. 85, bnr. 7, «Hagen», s. d., hvor personalia finnes inntatt). Ole solgte i 1892 bnr. 2 for kr. 3400 + husvær m. v. til sønn
''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr. ''Avling'': Det drives nå kornavl på 20 mål og høyavl på resten. Oppgitt avling for 1972: 6250 kg bygg.
Utgjør de tidligere Bruk 2 a + 2 b (se disse).
''Nils Kristensen'' var 1854 blitt eier av dette forenede bruk; hans og familiens personalia, se ovfr., Bruk 2 a. S.å. ble utskilt bnr. 6, «Gjeitedal» (s. d.) og en liten part som inngikk i [[Nes]], gnr. 93, bnr. 17 (Vasbånn). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble bnr. 4 utlagt enken ''Anne Marie Kristensdatter'', som året før var blitt g. m. ''Hans Larsen'', eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Denne var dermed eier av både bnr. 4 og bnr. 1, inntil han i 1862 solgte bnr. 4 til
''Hans Hansen'' 1862—73. Hadde tidligere hatt bnr. 9 på [[Herre-Skjelbred ]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Hans flyttet herfra til Nordre Haugan og solgte 1873 bnr. 4 til ''Andris Halvorsen'' 1873—79, eieren av bnr. 2 på [[Bøen ]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ved auksjonsskjøte av 1879 ble bnr. 4 solgt til
''Karl Johan Johansen'' 1879—92. F. 1848 i Kristiania, d. 1903 på Mellom Rørås i Slagen, g. m. Martine Andrine Andersdatter, f. 1841 på Hotvedt i Andebu, d. 1910. 2 barn: 1. Anton, f. 1876, sjømann. 2. Ingvald, f. 1879, bodde på Oseberg i Slagen; ugift. Karl flyttet 1892 til Rørås og solgte bnr. 4 til
''Anton Hansen'' 1892—1920. Var fra Klavenes i Sandar, f. 1856, d. 1948 i Sandar, g. 1887 m. Elen Sofie Olausdatter, f. 1860 i Skjeau-Enga, d. 1913. Anton, som flyttet til Klavenes i Sandar, solgte i 1920 bnr. 4 for kr. 21 500 til Kristian O. Berg, Andebu. Denne solgte s.å. halve eiendommen for kr. 11 000 til ''Johan A. Nøklegård'', Andebu. Året etter solgte de to eiere videre til Ivar Hansen Næss (personalia, se Nes, gnr. 93, bnr. 12). Denne skilte 1924 ut bnr. 8, «Sand» (s. d.) og la det til bnr. i (Søndre Lien), som han nå kjøpte. Ved skjøte av 1924 solgte Ivar H. Næss bnr. 4 for kr. 15 000 til
Rolighet.
[[Fil:094.004.Rolighet.jpg]]
Rolighet
[[Fil:094.004.kart.jpg|200px|thumb|Lien bnr. 4, Rolighet]]
Utskilt 1945 fra bnr. 6 og kjøpt av ''Mathias N. Lien'', eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 9 danner senere en enhet med bnr. 2 og 3.
==Husmenn==