9 144
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Kalles Østigården.
''Halvor Andersen 1809—39. '' (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake ? av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til Askjem (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn
''Anders Halvorsen 1839—55. '' F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen Ø. Høyjord (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal (Sukke i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av N. Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 11855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|150px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen 1855—79. '' F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på Askjem (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen Haugberg (se d.g., bnr. 3), kom senere til Bråvoll (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1526 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til Bråvoll (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til Døvle, bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleri-underoffiser, stjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.).
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|venstre|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene Hans Johansen (personalia, se ovfr.) og Halvor Johansen i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til Kristoffer Hansen. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
''Abraham J. Stålerød 1887—1931. '' F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, se Ådne, bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se Berg i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, g. 1522 m. Asbjørn Hallenstvedt, se V. Hotvedt, bnr. 33.9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn
''Arnt Stålerød 1931—80. '' F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn
''Trygve Pettersen 1980—. '' F. 1923 på Berg; ug. Jfr. Berg, bnr. 14, som han også eier.
Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931. Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.
