Endringer

Andre opplysninger. 1661: Skog til brenneved og gjerdefang. 1667: Skog til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage. 1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. 1803: Skog til husbehov og havn for kreaturene. 1820: Skog ikke tilstrekkelig til husbehov. Havnen er måtelig og fast utilstrekkelig. Gården i god drift; stundom utsatt for flomvann. 1865: Jorda av litt under middels beskaffenhet. Gården noe tungbrukt, men godt dyrket. Havnegangen ikke tilstrekkelig til nåværende kreaturhold, men godt beliggende, av stenig grunn. Nok skog til husbehov. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 18 spd.

Allerede først på 1600-tallet hører vi om sag på Bjuerød, og lenge utover i århundret var det to sager på gården, vestre og østre. Den vestre saga hadde i 1612 en meget høy skur, 1200 bord, men senere minket skuren her jevnt, til den i 1636 var nede i 180 bord. I 1643 heter det at saga står øde, og i 1645 er den nedlagt. Den østre saga, som mest kaltes Askjem-saga, da den ble brukt av oppsitterne på Askjem, har i 1615 en skur på 780 bord, senere går den noe opp og ned, men saga har ganske jevn drift lenge utover. I 1661 og 62 ble det her skåret tils. 1320 bord. Ved en besiktelse i 1688 heter det om denne saga at «den er et meget ringe bruk. Vannet er lite, og kan ei ha noe fall av rennen på hjulet. Intet tømmer i gårdens skog og utilstrekkelig fra omliggende skoger til husenes vedlikehold». Fra 1696 og utover nevnes Bjuerød-fossen (sag og kvern) blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Og i 1723 heter det at det i noen år ikke har vært noen sag i drift på gården, men at oppsitteren er villig til å få satt saga i stand. I 1741 fikk så brukeren sagbevilling på 720 bord årlig skur, og saga (og kverna) kom snart i gang igjen, for i 1743 inngår Ole Augrimsen kontrakt med to naboer på Gravdal ang. «et nyt sag- og qvernebrugs opbygning i gaarden Biuerøds underhørende sagfos». I 1816 holdes besiktigelse på «Bjuerød's priviligerte sag». Det heter da at saga er i god stand og har ett blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som gir fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider, men ei ellers. Skogen ikke av synderlig vidde, men temmelig god. Gården Askjem leverer stundom noe tømmer, men denne gårds skog er ei av noen betydning og dessuten medtatt i den senere tid. Fra fremmede skoger ellers leveres intet. I betraktning av hva de besiktigede skoger kan tåle å levere, anså lagrettet det årlige skurkvantum for å være 12 tylfter. — Saga nevnes også i 1820 og 1865. Se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Bjuerød er ca. 1750 ¾ [[dragonkvarter]].

==Eiere==

Oppsitterne er leilendinger hele 1600-tallet og til litt etter 1700. I 1613 eier ''Ellef Tufte'' i [[Stokke]] halve gården, 1617 likeså (kalles nå Ellef Årholt, da han er flyttet til denne gård). I 1625 har ''Erik Askjem'' den ene halvpart, Ellef Årholt fortsatt den andre; i 1630 er sistnevntes part overtatt av forpakteren på [[Fossnes]], ''Ole Jenssøn'', mens Erik Askjem fortsatt har sin halvdel. I 1649 har ''Preben von Ahnen'' på Fossnes kjøpt hele Bjuerød. I begynnelsen av 1660-åra selger han gården til sogneprest ''Jens Skabo''; fra ham gikk Bjuerød kort etter til dennes etterfølger, ''Peder Jørgenssøn Christianstad'', og etter dennes død 1703 til en av sønnene, ''Jørgen Pedersen'', eier av Vestre Berg i [[Ramnes]], som like etter solgte Bjuerød til to bønder. Oppsitterne var fra nå av selveiere. Se videre under Brukere.