Sukke
14 Sukke
Navnet, som betyr «senkning, fordypning», finnes bl.a. også i Høyjord, se bd. III, s. 40.
Bålag: Begge Moland-gårdene, Hogsrød, Skjeggerød og Møyland, bnr. 2.
Skylden. Sukke var ødegård med skyld 16 mk. smør, som forble uforandret i 1667-matrikkelen. 1838: 3 ort 11 skill. 1888 og 1904: 2 mark 64 øre.
| Antall bruk | Hester | Storfe | Ungfe | Sauer | Høylass | Utsæd | Fold | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1667 | 2 | 8 | 4 t | |||||
| 1723 | 2 | 4 | 2 | 6 | 4 t | |||
| 1820 | 3 | 2 | 1 t | |||||
| 1835 | 3 | 3 | 4 | ⅛ t rug, 2 ½ t havre, 2 t poteter |
||||
| 1865 | 2 | 1 | 7 | 5 | 34 skpd. |
¼ t hvete, ¼ t rug, ⅜ t bygg, 5 ½ t havre, 4 ½ t poteter |
4 6 4 à 6 3 à 3 ½ 3 à 5 | |
| 1875 | 2 | 1 | 5 | 3 | 3 | ⅛ t hvete, 1 ¼ t bygg, 9 ½ t havre, ⅛ t vikker, 7 ½ t poteter |
Matrikulerte bruk.
- 1838: 2.
- 1888: 2.
- 1904: 2.
- 1950: 3.
Antall personer. 1801: 13. 1845;: 7. 1865: 8. 1891:7.
Andre opplysninger. 1661: Skog av bok til brennefang. 1723: Skog kun til gjerdefang og brenne. Mager jordart. 1820: Slett jord. Skog og havn til behov. 1865: Jorda på det ene bruk av noe over middels beskaffenhet, på det andre dårlig. Havn noenlunde tilstrekkelig. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 5 spd.
Innhold
Eiere
Sukke tilhørte ca. 1640—50 Kjærås-folket. Erik Ruelsrød ble gift med en datter av lensmann Jakob Kjærås, og i 1661 eies Sukke av Erik og hans svigermor, enken Else Kjærås, med en halvdel på hver. Etter deres død eide arvingene på begge sider fortsatt sine lodder til langt ut i 1700-tallet, og Sukke oppgis like lenge å være underbruk under Ruelsrød. Arvingene fra Ruelsrød-siden solgte sin del til oppsitteren i 1741, de fra Kjærås-siden i 1771. Senere eies Sukke-brukene av oppsitterne til fram på 1900-tallet, da de blir solgt til byborgere og til slutt overtatt av Hjemmet for Døve.
Brukere
Sukke må ha vært todelt så langt tilbake som kildene går. Brukerne var leilendinger til et godt stykke ut på 1700-tallet.
Bruk 1
Halvor er bruker ca. 1640—70, da han døde. 5 barn nevnes: 1. Mari, f. 1644. 2. Åse, f. 1646, d. 1673. 3. Anne, f. 1648. 4. Kari, f. 1651. 5. Anders, f. 1654. Deretter følger visstnok Lars Jenssøn, d. 1740, 81 år gl.; får sin siste bygselseddel i 1731, på 10 mk. smør. I 1741 ble dette bruket for 60 rdl. solgt til oppsitteren
Villum Villumsen Elbak (Ellebak) 1741—43, d. 1743, 85 år gl., g.m. Barbro Jakobsdatter Skjeau, f. 1687, d. 1743 (før sin mann). Elbak var sersjant og hadde tidligere bodd på Døvle og Søndre Sønset (se disse gårder). Arvingene solgte i 1744 for 60 rdl. til
Isak Mikkelsen 1744—54. Visstnok fra Rørkoll i Stokke. G. 1) m. Siri Johannesdatter, d. ca. 1747. 2) 1749 m. Marte Olsdatter fra Gravdal. Flyttet til Haslestad i Stokke, hvor han døde 1794, 78 år gl. Solgte Bruk 1 i 1754 til
Jakob Olsen 1754—82. F. 1726 på Vinnelrød, d. 1782, g. 1767 m. Mari Torsdatter fra Haslestad. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Tonette (Antonette), f. 1782, g. 1) 1803 m. Anders Halvorsen Vestre Nøklegård, 2) 1810 m. Ole Andreassen, f. 1788 på Smukkestad i Lardal; bodde først på Nøklegård, deretter på Glenne i Lardal og så på Askjem i samme bygd, hvor Ole d. 1851, Tonette d. 1869. Ved skjøte av 1786 ble Bruk 1 for 190 rdl. solgt til
Jens Knutsen 1786—1815. D. 1815, 54 år gl. G. 1) m. Idde Kristensdatter (også kalt Pedersdatter), visstnok fra Taranrød, d. 1805, 56 år gl.; ingen barn som vokste opp, gjensidig testamente. 2) 1805 m. Gunhild Eriksdatter, f. 1772 på Ilestad-eie, d. 1811; barn: Idde, f. 1806. Jens betalte i 1793 ovennevnte Tonette Jakobsdatter 80 rdl. i odelsløsning for denne part. Ved skiftet etter ham ble parten utlagt den umyndige datter Idde; gården ble bortforpaktet til Anders Olsen Huflåtten i Arnadal. Idde ble 1826 g.m. Abraham Kristoffersen Skatvedt (personalia, se d.g., bnr. 1), som i 1828 makeskiftet til broren Hans Kristoffersen Skatvedt: Denne solgte s.å. for 400 spd. videre til
Hans Gulbrandsen Nordre Holt (personalia, se d.g.), som bodde her 1828—34 og som ca. 1832 også kjøpte Bruk 2 b (skyld 2 mk. smør). Hans solgte igjen det hele 1834 for 600 spd. til Kristen Madsen. Se videre bnr. 2.
Bruk 2
Tollef (Tolli) står 1661 som den annen bruker på Sukke. D. 1692, skal da ha vært 96 år gl. Av barn nevnes døtrene Siri og Gunhild. Neste leilending er fra ca. 1680 Lars Torssøn, f. 1652 på Vestre Haugan; sønn Tore f. 1688.
Hans Olsen fikk bygselseddel her 1714. D. 1763, 71 år gl.; g.m. Asle. Datteren Anne f. 1750.
Kristen Jakobsen, av eierslekten på Kjærås, bodde visst her ca. 1730—55. G.m. Kari Torstensdtr., d. 1743; 3 døtre.
Ole Larsen ca. 1765—76. D. 1776, 42 år gl. Han fikk i 1771 av Hans Jakobsen Kjærås for 98 rdl. kjøpt sin part av Sukke og ble selveier. G.m. Mari Hansdatter, d. 1802, 60 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Hans, f. 1767, d. 1784 («kvalt i et lass skogsved»). Enken Mari giftet seg igjen i 1778 m.
Kristen Larsen 1778—1827. D. 1827, 80 år gl.; kom visstnok hit fra Gulli. 2 barn som begge døde små. Kristen g. 2) 1802 m. Ragne Knutsdatter fra Halum, d. 1829, 78 år gl. I 1793 solgte Kristen fra en part på 2 mk. smør (se Bruk 2 b) og beholdt resten (4 mk. smør) selv (se Bruk 2 a).
BRUK 2 a. Kristen Larsen fortsatte på sin restpart til sin død i 1827. Han og Ragne opprettet i 1824 testamente hvori de innsatte til arvinger Ole Larsen fra Gran og h. Ingeborg Marie Nilsdatter. Etter Ragnes død i 1829 solgte Ole straks parten for 300 spd. til Hans Jakobsen fra Møyland. Han d. 1831, 67 år gl., og bruket gikk så over til enken Johanne Marie Kristoffersdatter, som døde 1837, 64 år gl. Parten ble så i 1838 for 370 spd. solgt til Bernt Jakobsen Torp. Se videre bnr. 1.
BRUK 2 b. (kalt «Sukkerønningen».) Kristen Simonsen 1793—1811. Kom hit fra Bergs-eie i Høyjord, g. 1789 m. Berte Jakobsdatter fra pl. Bakken u. Hallenstvedt, f. 1760. 4 barn: 1. Sibille, f. 1790, g. 1819 m. husmann i Elta Erik Jensen (se Ruelsrød, husmenn). 2. Margrete, f. 1793. 3. Else, f. 1796, g. 1821 m. husmann Gullik Knutsen Kullerød. 4. Johan, f. 1799. Kristen flyttet til Nedre Moland u. Østre Flåtten (s. d.) og solgte i 1811 bruket for 890 rdl. til Mathias Villumsen, som to år senere solgte videre til Johan Mikkelsen Møyland. I 1814 ble parten kjøpt av
Jakob Simensen 1814—25. F. 1789, d. 1859 i Furuholmen, var fra pl. Dammen u. V. Hotvedt, men kom hit fra pl. Skåtan u. Skatvedt. G. 1810 m. Helvig Mortensdatter (Martinusdatter), d. 1869 i Furuholmen, 86 år gl. Visst ingen barn. Jakob kjøpte 1825 Furuholmen (s. d.) og flyttet dit. Sukke-parten ble kjøpt av Kristen Madsen på Bruk 1 (s. d.) og lagt til dette.
Bruksnr. 1 (skyld 84 øre). Kalt «Nordre Sukke».
Bernt Jakobsen 1838—88. Kom hit fra Torp, men var f. 1812 på Grini i Lardal, d. 1891 på Sukke. G. 1837 m. Dorte Olea Kristoffersdatter Stålerød, f. 1816, d. 1879. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Inger Karine, f. 1837, d. 1885, ug. 2. Kristoffer, f. 1842, se ndfr,. 3. Elen Sofie, f. 1846, se ndfr. 4. Jakob, f. 1849, gikk i skomaker lære, bodde i Hogsrød u. Østre Flåtten (s. d.). 5. Hans, f. 1853, kom til Kleppan (se bd. III, s. 294, hvor personalia finnes); d. 1905 i Tønsberg. Bernt solgte i 1888 bnr. 1 for kr. 2000 + føderåd til sønn, em.
Kristoffer Berntsen 1888—93. F. 1842, d. 1917. Solgte i 1893 for kr. 1700 + husvær til flg. bruker og kjøpte deretter bnr. 2 på Gåserød og bnr. 6 på Nordre Haugan (se disse nr.).
Anders Magnus Johannessen 1893—1900. F. 1846 i Sverige, sjømann og veiarb., g. 1870 m. Elen Sofie Sukke (dtr. av Bernt Jakobsen), f. 1846, d. 1896. De hadde tidligere bodd på Gulli, Gjermundrød og Moland. 8 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Johan Kristian, f. 1870 på Sukke, g. 1898 m. Lena Kristiansdatter Tveitan, f. 1868. 2. Bernhard Anton, f. 1874 på Gulli, overtok bruket, se ndfr. 3. Elise Sofie, f. 1877 på Gjermundrød. (De følgende 4 ble født på Moland:) 4. Dina Otilde, f. 1880. 5. Olava Josefine, f. 1883. 6. Hans Edvard, f. 1886. 7. Elen Mathilde, f. 1888. Johannessen solgte ved skjøte tgl. 1900 bruket for kr. 1500 til svigersønn
Anton Andersen 1900—16. F. 1874, sjømann, hvalf., g. 1900 m. Alma Johannesdatter, f. 1877 i Gøteborg. Barn: 1. Elen Sofie, f. 1900. 2. Astrid Margrete, f. 1902. 3. Anders, f. 1907. Andersen eide 1914—17 også bnr. 2 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 solgte han bnr. 1 for kr. 4000 til
Kristian Henriksen Døvle og Olaf Trolldalen. De solgte året etter for kr. 7500 videre til
Tønsberg Papirindustri A/S, som i 1927 avhendet bnr. 1, 2 og 3 samt gnr. 17, bnr. 5 og 6 for tils. kr. 68 000 til konsul
H. J. Ørsted-Falck. Denne solgte i 1931 for kr. 60 000 alle de nevnte bruk til
Hjemmet for døve
Hjemmet for Døve - Stiftelsen Signo
Virksomheten begynte snart etter overtagelsen i 1931 med noen få døve og med den bebyggelse man da hadde, som var satt opp i åra 1917—20. Den besto av følgende bygninger: Våningshus, sidebygning, internat, driftsbygning, stabbur, verksted, sagbruk, materialskjul og smie. I 1939 ble det oppført et større internatbygg. I åra 1955—72 ble virksomheten betydelig utvidet, bl.a. ved oppførelsen av «Vestfold-bygget» (skole), «Odd Fellowbygget» (elevhjem), begge i 1956—58, 5 mindre barneavdelinger i 1961—70 og «Aktivitetsbygget» i 1972. Den gamle driftsbygningen brant ned i 1973, og ny, moderne driftsbygning ble oppført året etter. En ny barneavdeling med 9 elever ble satt i gang i 1949, i 1952 nok en ny barneavdeling med omtrent samme elevtall.
I dag (1980) har Hjemmet 35 elever og 30 voksne døve. Antall ansatte er ca. 15 ved skoleavdelingen, ca. 25 ved barneavdelingene og ca. 15 ved Hjemmet ellers, i alt ca. 55.
Bestyrere ved Hjemmet har vært:
Eystein Bonnevie-Svendsen 1931—47. F. 1902 i Nordstrand, d. 1980. Hadde farmasøytutdannelse fra Bergen. G.m. Elsa Keyser, f. 1909. Barn: 1. Kjell, f. 1933, bosatt i Sarpsborg. 2. Unny, f. 1936, g. Hall. Bonnevie-Svendsen var meget aktiv i motstandsbevegelsen under krigen. Fra Andebu kom han til Fresti i Sem, hvor han fortsatte sitt arbeid med døve, bl.a. med «Trollsløyd».
Gisle Espolin Johnson 1947—62. F. 1904 på Madagaskar, døvelærer og agronom, d. 1980. Hadde tidligere vært døveskolelærer i Trondheim og Holmestrand. G.m. Gudrun (Lille) Johnsen, f. 1902 i Eidanger. Barn: Ida Espolin, f. 1930. Tok avskjed i 1962 og bosatte seg som pensjonist på Sandløkka på Nøtterøy.
Odd Lillehaug 1962—1984. F. 1920 i Veldre, Ringsaker, cand. theol. 1951. G.m. Ester Nyborg, f. 1923 i Furnes. Form. i skolestyret.
Tor Sunde 1984-1986
Synnøve Dale Seljeseth 1986-1988
Ken Davidsen 1988-1997
Pablo Spertoli 1998-2000
Astrid Sund 2000-2006
Hilde Kari Maugesten 2006-2014
Morten Borge 2014-.
Gårdsbestyrere:
Lars Åsenden var gårdsbestyrer hos Ørsted-Falck 1923—31, ved Hjemmet for Døve 1931—63. F. 1891 i Våle, d. 1978, g. 1915 m. Dordi Sælid fra Li i Botne, f. 1891 i Seljord, d. 1972. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Asbjørn, f. 1915 i Våle, var 1941—53 forpakter hos Kaare Reitan (Askjem, bnr. 10, s. d.), kjøpte senere bnr. 1 på Ø. Flåtten (s. d., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1917 i Våle, se N. Haugan, bnr. 13, med personalia. 3. Arne, f. 1921, sveiser, d. 1979, g.m. Vivi Berntsen fra Tønsberg, f. 1922, ektesk. oppløst. 4. Anna Margrethe, f. 1929, g.m. pølsemaker Hans Skjeggerød, f. 1923; bopel Ramnes. 5. Jens, f. 1932, maskinsjef, g.m. Bjørg Sondresen fra Sandefjord, f. 1932; bopel Sandefjord.
Hjemmet for Døve. Foto Widerøe's Flyveselskap.
Jakob Stein var gårdsbestyrer 1963—77. F. 1926, snekker, g.m. Signe Gerd Juvland, f. 1926 i Kviteseid; bopel nå Juvland ved Sukke. — Senere har flere vært midlertidig ansatt som bestyrere.
Odd Tobiassen 1977-1979
Trygve Ragnar Skjauff 1981-1988
Arne Bjørndahl 1989-1997
Thorbjørn Haldorsen 1997-.
Gnr. 14, bnr. 1, 2 og 3 samt gnr. 13, bnr. 4, 5, 9 og 10 og gnr. 17, bnr. 5 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,09. Eiendommen har i dag ca. 130 mål innmark, ca. 500 mål skog og ca. 30 mål annet areal.
Besetning (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, ungdyr, en del griser og høns. Avling: 10 t hvete, 40 t havre, 18 t poteter, 40 t kålrot, samt 140 lass høy.
Oppdatering 2015
Hjemmet for Døve heter fra 2002 Stiftelsen Signo. Se hjemmeside Signo. Signo består i dag av 5 virksomheter i Andebu:
1. Signo Vivo med ca. 270 ansatte, før 2010 Nøkkelbo, før 1987 Voksenavdelingen med gårdsdrift. I 1987 etableres Voksenopplæringen under Nøkkelbo, og musikkgruppen Maximus ser snart dagens lys med Jon Rosslund som leder. Til Stiftelsens 100-årsjubileum skriver Erik Bye teksten til «Vår beste dag» som Jon Rosslund setter melodi til. I 1990 står Veggerbygget i Andebu sentrum ferdig med hele 2. etasje for Nøkkelbos administrasjon og noen beboere. I årene derpå bygges flere bofellesskap ute i bygda. Nøkkelbo oppretter 2007 botilbud i Sandefjord. Gårdsdriften ble lagt ned 1988 og jorda forpaktet bort. I 1990 opprettes gården som fritidsgård og ridesenter med Nina Nielsen som leder. Samme år opprettes Grantoppen verksted under Nøkkelbo.
2. Signo grunn- og videregående skole med 72 ansatte, før 2010 Andebu kompetanse- & skolesenter (AKS), før 1993 Spesialskolen og Barneavdelingen. Skolens oppgave var å gi allmenn- og yrkesopplæring. De små elevhjemmene bygd 1962 -70, vakte oppsikt også i utlandet. «Mor i huset» sørget for at barna hadde det bra og holdt kontakt med foreldrehjemmet. Solveig Østenby var en pioner i arbeidet med døvblindfødte og var med i internasjonale fora. Skolebygget rehabiliteres og bygges ut 1995-96. Skolen er en privatskole for døve/hørselshemmede og døvblinde med ulike funksjonsnedsettelser. Elever kommer fra hele landet, og de som bor langt unna har internatplass. Skolen har nå ca. 20 elever. Flere elever kommer og får undervisning noen uker i skoleåret for å delta i et tegnspråkmiljø.
3. Signo kompetansesenter med 52 ansatte, før 2010 Andebu Kompetanse- & Skolesenter. Spesialskolen får i 1993 oppgave av Undervisningsdepartementet å være et landsdekkende kompetansesenter for døve med ulike funksjonshemninger og får da navnet AKS (Andebu Kompetanse- & Skolesenter). Ansatte herfra drar ut i hele landet og gir kurs, rådgivning og utredning for fagmiljø rundt barn. 1991 står det gamle internatet for voksne ferdig som administrasjonsbygning med kantine. Korttidstilbud for voksne fra hele landet etableres i 1994. De kommer for å delta i et tegnspråkmiljø. AKS starter tegnspråkopplæring for foreldre i 1996.
4. Signo døvblindesenter med ca. 95 ansatte, før 2010 Andebu Døvblindesenter, før 1998 Solveigs Hus. Etableres under Voksenavdelingen i 1986 som landets første varige hjem for døvblindfødte voksne med 5 plasser. Blir egen virksomhet i 1987. I 1992 opprettes også et regionalt kompetansesenter for døvblinde i denne virksomheten. Rådgivning gis til fagpersonell ute i deler av Østlandsregionen. I 1995 står et nybygd regionsenter i sammenheng med 2 beboerhjem ferdig. Fra 2015 slås det sammen med Signo kompetansenter.
Bestyrer er Knut Johannesen 1987 - 2015.
5. Signo Grantoppen AS, før Grantoppen med 59 ansatte – Gårdsdriften gjenopptas i 1993 under Grantoppen. 1994 gir Arbeidsdirektoratet Hjemmet for Døve i oppgave å starte vernet arbeidsvirksomhet for døve og døvblinde. Nytt snekkerverksted i 1995. Gårdsdriften ligger under Grantoppen og er en pedagogisk ressurs for skolen. De driver også stor vedproduksjon, mest av innkjøpt virke.
Ledere:
Rolf Hamarsnes 1994 - 2012
Jon Arve Knippen 1997-1999
Bjørn Einar Islann 2012 - .
Bygninger:
1991 - Lillehaugen (elevinternat for skolen), Klokkergården og Flåtten (hjem for døve funksjonshemmede)
1992 - Hauganrønningen, Skoglund og Svebrekke (hjem for døve funksjonshemmede)
1993 - Bjørketun (hjem for døvblinde), Askjemveien (hjem for døve funksjonshemmede)
1994 - Eplehagen (hjem for døvblinde)
1995 - Regionsenter for døvblinde, Grantoppen snekkerverksted, Askjemveien (Voksenopplæring, Grantoppens administrasjon, Vevkroken)
1999 - Seljerønningen (hjem for døve funksjonshemmede)
2010 - leiligheter står ferdig i Molandveien på Sukkes område (hjem for døve funksjonshemmede)
2012 - Thomaskirken, verdens første sansekirke. Den er satt opp av Stiftelsen Signo med hjelp av gaver og innsamlede midler. Wenche Hillestad er arkitekten, og bygget er inspirert av Høyjord stavkirke.
2014 - Molandveien 33 (elevinternat for skolen)
Tyske frivillige ungdommer fra «Aktion Sühnezeichen» har arbeidet i Signo Vivo og Signo grunn- og videregående skole fra 1959. De arbeider for en soningstjeneste styrt fra Berlin, som har flere frivillige ulike steder her i landet og i andre land Tyskland okkuperte under siste verdenskrig.
Barnehage på Sukke gård
Andebu kommune hadde barnehage på Sukke gård fra 1.august 2001. De leide et bygg med tilhørende uteareal. Barnehagen ble etterhvert utviklet til en naturbarnehage, der barnehagen disponerte et uteområde i skogen med muligheter for mange utendørs aktiviteter. Videre benyttet barnehagen deler av gården, blant annet ved besøk og aktiviteter knyttet til dyreholdet i driftsbygningen. Signos gårdsdrift defineres som en miljøgård, der man har flere ulike dyreslag (sau, hest, gris, høne, ammeku m.fl), og driften av gården ble benyttet til pedagogisk virksomhet både for Andebu kommunes barnehage og Signos egen skoledrift. Andebu kommune hadde barnehagedrift på Sukke gård frem til 1.august 2010.
Vannverket
Sukke gård har alltid hatt godt med vann via egne oppkommer/vannkilder, og har levert vann i mange år til Signos drift og en del naboeiendommer. I 2004 ble Sukke vannverk godkjent av Andebu kommune. Vannverket var nå blitt vesentlig oppgradert, og tilpasset kravene i Drikkevannsforskriften. Det ble inngått en beredskapsavtale med Andebu kommune, dersom det ved ekstraordinære forhold skulle være lite vann i Signos brønner. Sukke vannverk leverer i dag vannet til alle Signos bygninger på Sukke gård, samt Signos bygg på eiendommen Hauanrønningen. Videre leverer vannverket vann til 3 gårdsbruk, 1 smie og 11 eneboliger.
Utbygging av voksentilbudet i Andebu kommune
Signos første etablering i Andebu kommune utenfor Sukke gård, var etableringen av butikken «Vevkroken» i desember 1987 i underetasjen av Andebu Varesenter (nå Meny Andebu). «Vevkroken» var både en butikk med garn og sy tilbehør, og et arbeidstilbud med hovedfokus på veving for Signos voksne beboere. Botilbudet for de voksne beboerne var meget kritikkverdig på 1980-tallet, og man kjøpte i 1989 tre boliger i Andebu sentrum (Olleveien, Askjemveien og Briskeveien) som en kriseplan, under påvente av at nye erstatningsbygg skulle realiseres. Denne utflyttingen skapte en massiv kritikk blant innbyggerne i Andebu kommune, og ble en krevende periode i Signos utvikling. Etter en tid ble samspillet bedret, og Signo bygde både boliger og arbeidstilbud i ulike deler av Andebu sentrum. Under åpningen av Nøkkelbos (tidl. Voksenavdelingen) nye boliger i Andebu sentrum i 1990, sa sosialminister Grethe Knudsen (AP) at Andebu var blitt den ledende kommunen i Norge når det gjelder omsorg for døve. Forholdet mellom Andebu kommune og Signo fungerer nå meget godt, og Signos brukere er blitt integrert som en naturlig del av Andebus befolkning.
Bruksnr. 2 (skyld mark 1,00). Kalt «Søndre Sukke».
Kristen Madsen 1834—41. F. 1774 i pl. Logne u. Stålerød, d. 1841, g.m. Anne Rolfsdatter, d. 1844, 75 år gl. De hadde tidligere vært husmannsfolk på Vestre Haugan. Barn: Maren Elisabet, f. 1801, d. 1876, g. 1818 m.
Jakob Olsen Stein 1841—61. Personalia, se under Stein, som han drev i mange år, men bodde sine siste år i Sukke, hvor han d. 1861, 67 år gl. Ved skjøte tgl. 1861 solgte han Sukke samt Orerønningen u. Møyland og part av Ambjørnrød, Torp, bnr. 10, til sønn
Kristen Jakobsen 1861—80. F. 1843, d. 1924 på Sjue, g. 1865 m. Olava Andrine Iversdatter fra Nøklegård, f. 1846, d. 1908. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elen Lovise, f. 1868, g. 1892 m. Lars Hansen Sjue, f. 1859, som hadde gård på Ilestad (s. d.), deretter på Sjue. 2. Jakob, f. 1871, g. 1899 m. Anna Othilie Hanssen, Nedre Grette i Sem, f. 1871; overtok svigerfarens gård på Grette (personalia, se Sem og Slagen Bygdebok, s. 163). 3. Elise Mathilde, f. 1874, g. 1899 m. styrmann Søren Nilsen, f. 1872 på Nøtterøy. 4. Ingvald, f. 1877, se Myre, bnr. 2, hvor personalia finnes. 5. Edvard Gustav, f. 1880 på Myre, eiendomsmegler i Skien, d. der 1931, g.m. Kristine Hansen. 6. Olaf, f. 1883 på Myre, d. 1963, skipstømmermann, arbeidet i mange år i Leith Harbour på Syd- Georgia; bodde en tid på Bjørnum i Sandar. Hustruen Elida, som var fra Sandar, d. ca. 1905. Kristen Jakobsen solgte Ambjørnrødparten (gnr. 58, bnr. 10) i 1862. Han flyttet til Myre, og solgte i 1880 bnr. 2 og Orerønningen til
Ivar Iversen 1880—ca. 93, gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på Østre Nøklegård (s. d., hvor personalia er inntatt). Ivar overlot ca. 1893 gårdsdriften til svigersønn
Thorvald Marthinsen ca. 1893—1912. F. 1871 på Langeli i Fon, d. 1956 på Furulund i Ramnes, skipstømmermann og gbr. Kom hit fra Herre-Skjelbred. G. 1893 m. Johanne Mathilde Iversdatter, f. 1862 på Nøklegård, d. 1947. 5 barn: 1. Ingvald Markus, f. 1894, d. 1978; personalia, se Myre, bnr. 19 (Åsly). 2. Margit Otilde, f. 1896, g.m. maskinsjef til sjøs Einar Næss; bopel Øvre Gokstad, Sandefjord. 3. Ingar, f. 1898, d. 1974, sjåfør, g.m. Gunvor Nilsen, f. 1903; bopel Oslo. 4. Hans Julius, f. 1902, kjøpmann; personalia, se Myre, bnr. 16 (Bjerke). 5. Morten Thorleif, f. 1905, d. 1979, kjøpmann, personalia, se Myre, bnr. 16 (Bjerke); var medlem av formannskapet 1946—47 og 1956—59, medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1956—59, 1967—70 formann i Elverkets styre. Thv. Marthinsen flyttet til Solvang (se Myre, bnr. 8) og solgte ved skjøte tgl. 1912 bnr. 2 og Orerønningen (gnr. 17, bnr. 5) for kr. 11 250 til K. K. Bøe, Olaf Bøe og Martin Bjore, som året etter for kr. 8800 solgte videre til Erik Hansen. I 1913 ble utskilt bnr. 3 (Sukkeskogen), s. d. Hansen solgte igjen bnr. 2 og Orerønningen ved skjøte tgl. 1914 for kr. 6700 til Anton A. Sukke, eieren av bnr. r, som i 1917 for kr. 11 500 solgte til A/S Tønsberg Papirindustri. Videre som for bnr. 1 (se ovfr.).
Bruksnr. 3, Sukkeskogen (skyld 80 øre).
Dette skogstykke på ca. 270 mål ble utskilt fra bnr. 2 i 1913 og solgt til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg, som i 1917 for kr. 20 000 solgte videre til A/S Tønsberg Papirindustri. I 1927 ble bnr. 3 kjøpt av konsul H. J. Ørsted-Falck, som i 1931 solgte videre til Hjemmet for Døve (se ovfr., bnr. 1).
Bnr. 2 og 3 ble i 1958 sammenføyd med bnr. 1 til «bnr. 1 (nytt nr.)».
